Kent Gudmundsen (H) []: Jeg vil starte med å hilse
fra saksordføreren, som i dag dessverre måtte holde sengen. På vegne
av saksordføreren og komitélederen vil jeg takke så hjertelig mye
for det gode samarbeidet vi har hatt i denne saken.
Det har jo i lang tid vært bred
politisk enighet om behovet for et studentombud, og politiske signaler
har derfor også lenge vært sendt til sektoren, som av mange prinsipielle
grunner er en autonom sektor. I så måte er det betryggende å se
at over tid har universiteter og høyskoler i stor grad lagt til
rette for studentstemmen, for rettsvernet og for studentenes velferd.
Samtidig har vi i den senere tid blitt oppmerksom på at ikke alle
har kommet like langt i dette arbeidet, og at ikke alle institusjoner
har løst oppgaven like godt som vi ønsker. Når vi i dag går enstemmig
sammen om å lovfeste et studentombud, er det et uttrykk, for at
vi tar dette på aller største alvor, og at vi vil sikre alle studenter
like rettigheter. Tilfeldighetene skal ikke få råde på et så sentralt
område som dette. Samtidig skal vi legge til rette for at en organisering
tar høyde for de ulike forutsetningene som finnes der ute i sektoren.
Jeg vil i dag også få lov til å
berømme Norsk studentorganisasjon, NSO, for en tydelig og konstruktiv
studentstemme, og ikke minst få takke for et godt samarbeid i arbeidet
med å løfte det vi litt bredt kan si er kvalitet i høyere utdanning.
Jeg vil anta at jeg har hele komiteen
med meg når jeg peker på at regjeringen, nå når de starter sitt
arbeid med å lovfeste studentombud, nettopp bør inkludere alle studenter,
med andre ord at man følger opp også overfor fagskolestudenter.
Så langt har regjeringen foretatt et solid løft for denne sektoren,
og i dag har vi altså mulighet til å sende signaler om at vi tar
tak og vil fortsette dette arbeidet ved å sikre at også fagskolestudentene
inkluderes i det lovarbeidet som nå skal startes opp. I den sammenheng
vil jeg også trekke fram at fagskolestudentene har arbeidet godt
og konstruktivt overfor oss i komiteen. Jeg takker for det arbeidet
og de innspillene de har gitt, og jeg ser fram til å høre hvordan
statsråden ser på og følger opp dette arbeidet fra sin side. Jeg
vet det er mange studenter som gleder seg over det som vi slår fast her
i dag. Inkluderer vi også nå fagskolestudentene, er det liten tvil
om at vi i sum bidrar til at alle skal føle seg ivaretatt innen
høyere utdanning i Norge, uavhengig av studiested, studielengde
eller størrelse på institusjonen.
Jeg vil igjen takke for samarbeidet
i komiteen og ser fram til å behandle lovproposisjonene så snart
de er klare. Gratulerer med dagen, alle studenter!
Nina Sandberg (A) []: Ja, dette er en gledens dag
for alle studentene i Norge. Stortinget vedtar etter forslag fra
Arbeiderpartiet å lovfeste tilgangen til studentombud, uansett hvor
man studerer, og uansett eierskap og størrelse på lærestedet. I
dag finnes denne typen ombud ved ti større statlige utdanningsinstitusjoner.
Ingen private institusjoner har ombud så langt. Studentenes rettsvern
er ikke like godt i hele landet. Denne skjevheten retter Stortinget
opp i dag.
Hva gjør et studentombud? For dem
som ikke vet så mye om det ennå: Dette er uavhengige aktører med
juridisk kompetanse som tilbyr rådgivning og bistand i studiehverdagen
og sikrer at studentenes rettigheter ivaretas. Norsk studentorganisasjon
fortjener virkelig honnør for utrettelig og aktiv jobbing for studentombud
over flere år. Jeg er glad for at de i dag kan feire en politisk
seier.
For oss i Arbeiderpartiet er det
viktig at utdanningspolitikken setter studentene i sentrum, og at
vi ivaretar hele mennesket i utdanningsløpet. Som framtidsrettede politikere
lytter vi selvsagt til framtiden, til studentene.
I august gikk Venstre-representanten
Trine Skei Grande ut i Khrono og argumenterte mot lovfesting av studentombud
med at dette var å la det gå inflasjon i ombud – på godt norsk unødvendig
og overdreven bruk av ordningen. Studentombud var noe kun politikere som
ikke tok ansvar, ville ha. I fullt alvor argumenterte representanten
Skei Grande med at hun skulle være studentenes ombud. Men så kom
metoo-kampanjen, som viste at grove maktovergrep i form av seksuell
trakassering kan ramme norske studenter. Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet,
som også hadde vært imot lovfesting av studentombud, snudde, alle
sammen. Etterpå skrev de til og med et felles leserinnlegg i Khrono
med den glade tittelen «Alle studenter skal få tilgang på studentombud».
De kunne jo ha framhevet at dette var en sak som studentene selv
hadde æren for, og at det var andre partier som hadde foreslått
og samlet flertall for lovfesting. Studentombud hadde sannsynligvis
blitt vedtatt i dag, uansett hva regjeringspartiene måtte mene om
det. Men la nå det ligge.
Det skulle vært klart for de fleste
at enkeltpolitikere i ombudsrollen verken har kapasitet eller kompetanse
til å løse de konkrete utfordringene studentene har. De mange hundre
sakene som studentombudene behandler hvert år, viser at det er et
stort behov for dem. Universitetet i Oslo var pioner i Norge, og
de har meldt om en 150 pst. økning i henvendelser siden ombudet
startet opp. Dette handler selvsagt ikke først og fremst om seksuell
trakassering, hvor viktig det problemet enn er. Det er bare litt
synd at høyrepartiene trengte så kraftige varsko som metoo for omsider
å reagere.
Norsk studentorganisasjon er verdt
å lytte til. Studentombudet er et lavterskeltilbud på ulike felt
– fra de mer ordinære sakene der noen mener seg urettferdig behandlet,
f.eks. i tilknytning til eksamenssensur, til alvorlige saker som
trakassering. Studentombudene kan også veilede studentene til rett
instans i en kompleks og veldig uoversiktlig organisasjon.
Selv om studentombudene i hovedsak
har samme mandat, skal institusjonene selv fortsatt avgjøre organiseringen.
Sektoren er og skal være mangfoldig, og utdanningsinstitusjoner
skal kunne samarbeide om å tilby ombud.
Etter at et forslag ble nedstemt
i forrige periode, fremmet Arbeiderpartiet forslaget på nytt i oktober
fordi vi vil at alle studenter bør ha tilgang til et studentombud. Lovfesting
er avgjørende for at alle skal ha like rettigheter og nødvendig
rettssikkerhet uansett hvor de studerer, og uansett om de studerer
offentlig, privat, i en stor eller liten institusjon.
Selv om vi hadde hatt flertall uten
regjeringspartiene, er vi glade for at de kommer etter, og at det
ligger an til enstemmighet, for dette er en så viktig sak for så
mange unge mennesker. Nå forventer jeg og ser fram til en rask lovendring,
slik at studentene får tilgang til et ombud snarest mulig.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Dette er en seier
for studentene. Det viser at vi tar innspill fra studentene på alvor,
og at vi kan gjøre enkelte positive opplevelser til hovedregelen,
nemlig at rettssikkerheten for studentene skal på plass: Vi skal
lovfeste studentombud.
I 2013 ble det første studentombudet
ansatt ved Universitetet i Oslo. I årene som har fulgt deretter,
har stadig flere utdanningsinstitusjoner fulgt på. I en sammensatt studiesituasjon
og -hverdag er verdien av en uavhengig person som kan gi råd og
bistand, stor.
Ti studiesteder har i dag studentombud,
og vi har en vei å gå. Jeg håper de resterende studiestedene tar
denne utfordringen imot med åpne armer og også sier tydelig fra
om hva som må til for å få dette på plass. Organiseringen er det
viktig at utdanningsinstitusjonene selv velger hvordan skal være.
Her bør høyere utdanning samle seg og dele erfaringer for organisering
og praksis av studentombud som tar tak i problemstillingene studentene kommer
med. Alt fra diskriminering og trakassering til rent faglige problemstillinger
må bli fanget opp og tatt tak i. Dette vil styrke nettopp rettssikkerheten
til studentene og slik sett også styrke det faglige fellesskapet.
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
har vært kritiske til studentombud tidligere. Heldigvis er det et
nytt år med nye muligheter, og vi har høstet nye erfaringer. Opposisjonen
tar nok engang grep for bedring, og heldigvis følger regjeringspartiene
etter.
Vi hørte studentenes ønske sist
forslaget var oppe, og vi hører studentenes ønske fortsatt. NSO
og flere har sagt tydelig fra. Studentinstitusjonene selv har sagt
at de er positive. Dette er nå, med et samlet storting i ryggen, ene
og alene en gladsak. Det viser at det nytter å engasjere seg, og
at store ord kan bli til politisk konkret handling. Dette er en
seier for studentene.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Studentenes læringsmiljø
er en viktig del av den opplevde kvaliteten ved gjennomføring av
et studium på høyskole- og universitetsnivå. Fra studenthold har
det blitt meldt om nokså store ulikheter med hensyn til hvordan
institusjonene i dag følger opp studentenes læringsmiljø og en sterk
bekymring for at ikke alle tar sitt ansvar alvorlig nok.
For Kristelig Folkeparti handler
lovpålegg om etablering av studentombud, enten alene eller i samarbeid med
andre institusjoner, om et viktig tiltak for å bedre kvaliteten
på læringsmiljøet. Jeg vil derfor benytte anledningen til å rette
en takk til forslagsstillerne for å fremme forslag om opprettelse
av studentombud, et tiltak som også Kristelig Folkeparti støttet
ved behandlingen i forrige periode.
Akademia er bygd opp med sterke
hierarkiske strukturer. I Kristelig Folkeparti tror vi et studentombud
vil gjøre det lettere å melde fra om kritikkverdige forhold, som
f.eks. urettferdig behandling eller seksuell trakassering. Forutsetningen
er da at studentombudet er uavhengig og kan opptre på en måte som
følger opp studentenes rettigheter og våger å peke på urettferdighet.
Det krever også mot, ikke bare faglig kompetanse. Studentombudene
bør derfor ha en god juridisk kompetanse og ellers en kompetanse
på de områdene som det er behov for, sånn at studentenes rettigheter
følges opp på en god måte.
Studentombudene vil fylle en viktig
funksjon hos utdanningsinstitusjonene og gi viktig bistand til studentene
gjennom å ha kompetansen, de rettighetene og systemene som preger
studiehverdagen. Det er også grunn til å tro at bare gjennom etablering
av studentombudsordningen vil den enkelte institusjon som i dag ikke
har ordningen, få en helt annen og økt bevissthet rundt alle de
spørsmål som ligger i mandatet til ombudet.
Utdanningsinstitusjonene som i dag
har ombud, er i all hovedsak store offentlige utdanningsinstitusjoner, og
per 2017 er det ingen private institusjoner som tilbyr studentombud
for sine studenter. Gjennom dagens vedtak sier Stortinget at alle
studenter i norsk høyere utdanning skal ha tilgang til et studentombud,
inkludert studentene ved de private høyskolene. Organiseringen av studentombudene
vil institusjonene kunne avgjøre selv. Det varierte institusjonslandskapet
gjør at ombudspersonene må kunne ha ulik organisering og f.eks.
dekke flere campuser med større geografisk spredning. Lærestedene
bør bestemme selv hvordan dette skal gjøres, og gjerne også i samarbeid
med andre institusjoner om en opplever det formålstjenlig.
Jeg viser ellers til fungerende
saksordførers gode gjennomgang.
Statsråd Iselin Nybø []: Studentenes kamp for å få
studentombud er i dag kronet med seier. Det er et enstemmig storting
som stiller seg bak kravet fra Norsk studentorganisasjon – og som
studentorganisasjonen har kjempet for lenge – om å få på plass studentombud.
Jeg har lyst til å begynne med å
nyansere litt påstandene som kommer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, for
det er ikke slik at regjeringen tidligere har vært imot studentombud.
Det er faktisk studentombud ved ti institusjoner allerede i dag,
og det er det ingen som har vært imot. Det som har vært tema tidligere,
er hvorvidt det bør lovfestes – at en dermed instruerer de ulike
institusjonene til å opprette et studentombud. Det har regjeringen
tidligere vært litt skeptisk til, men vi mener det har vært en prosess,
ikke minst i lys av metoo-kampanjen, som viser at det er et behov
for at dette finnes på alle institusjoner.
Som sagt er det allerede i dag ti
institusjoner som har studentombud, og Universitetet i Oslo var
allerede i 2013 ute med et slikt ombud. De fleste ombudene vi har i
dag, er knyttet til de store statlige utdanningsinstitusjonene.
De gjør i dag en viktig jobb for å ivareta studentenes rettigheter.
Studentombudet er i dag, og skal fortsatt være, et uavhengig ombud
som kan hjelpe studenter med utfordringer i hverdagen, som f.eks.
ved svikt i faglig kvalitet. Studentene skal kjenne seg trygge og
ivaretatt ved varsling om seksuell trakassering til studentombudet.
Akademia består av noen av Norges
aller beste hoder, men er hierarkisk organisert og undervisere og
veiledere er autoritetspersoner for studentene. Dette gir oss utgangspunkt
som kan være litt vanskelig, og studentombudene kan være med på
å bidra til å redusere noe av ubalansen.
I vår har det blitt rapportert til
media om mange varslingssaker om seksuell trakassering ved norske
utdanningsinstitusjoner, og varslingssakene gjelder veldig mange
av lærestedene. Det er noe regjeringen ser svært alvorlig på, og
et tiltak for å motvirke en slik ukultur kan være å lovfeste studentombud
ved alle universiteter og høyskoler i Norge. Det er likevel viktig
å understreke at hovedansvaret for å forebygge og stoppe seksuell
trakassering ikke ligger hos studentombudet, det ligger fortsatt
hos utdanningsinstitusjonen. Selv om metoo-kampanjen har gitt debatten
om studentombud en ny dimensjon, er det viktig å understreke at
studentombudene ikke bare skal jobbe med saker som gjelder seksuell trakassering,
de må ha et bredere mandat.
Studentombudet er en uavhengig aktør
som skal tilby studentene uavhengige og upartiske råd og bistand
i saker som angår forholdet til utdanningsinstitusjonen. De kan
hjelpe med å løse saker på et lavest mulig nivå og svare på spørsmål
om studenters rettigheter og plikter. De kan også f.eks. lese gjennom
utkast til klager.
Selv om regjeringen vil komme med
forslag om å lovfeste studentombud, er det viktig at det ikke oppstår konflikt
mellom studentombudet, studentdemokratiet og studentenes tillitsvalgte.
Dette er organer som må jobbe sammen og ikke mot hverandre. Det
er videre viktig at universiteter og høyskoler fortsatt skal ha
stor faglig og organisatorisk frihet. Hvordan studentombudet skal
organiseres i den enkelte organisasjon, eller om det skal organiseres
som et samarbeid mellom institusjoner, bør avgjøres ute i sektoren.
Da mener regjeringen det er viktig at institusjonen og styret for
institusjonen lytter til tillitsvalgte blant studentene om hvordan
studentombudet best bør organiseres.
Mandatet for studentombudene bør
være likt i hele landet. Det er viktig at alle studenter får tilgang
til studentombud gjennom denne lovendringen, enten de er studenter
ved statlige eller ved private institusjoner. Regjeringen vil nå
komme tilbake til Stortinget etter en ordinær lovprosess med forslag
om å lovfeste studentombud ved alle universiteter og høyskoler,
som Stortinget ber om. Det vil skje våren 2019, men jeg vil allerede
nå oppfordre alle universiteter og høyskoler som i dag ikke har
studentombud, om å starte opp arbeidet med å forberede den ordningen
som de vet at nå kommer, helt uavhengig av når vi får på plass lovendringen.
Til slutt vil jeg bare knytte noen
ord til det som representanten Kent Gudmundsen utfordret regjeringen
på: hvorvidt studentombud bare skal gjelde studenter ved universiteter
og høyskoler, eller om det også skal gjelde for studenter ved fagskoler.
Nå er det slik at fagskolene er det statsråd Sanner som har det
konstitusjonelle ansvaret for. Jeg har likevel snakket med statsråd
Sanner om dette i dag, og vi er enige om at et studentombud også
må gjelde for dem som er studenter ved fagskolene, for det er de
samme problemstillingene fagskolestudentene står overfor som begrunner
lovendringen for å få på plass studentombud for universitets- og
høyskolesektoren.
Martin Henriksen (A) []: Dette er en stor dag, og
det er ikke fordi jeg for første gang etter fire og et halvt år
på Stortinget har fått 15 minutters taletid. Det er en gledens dag
for alle studenter som nå får tilgang til studentombud. Jeg vil
gjerne si tusen takk til studentene og Norsk studentorganisasjon
for at de har tatt opp saken og stått på, slik at vi i dag får det
resultatet vi får. Jeg har også lyst til å takke Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre og bare påpeke overfor dem at av og til er det lurt å
snu, det bør man gjøre om saken er god.
Jeg har lyst til å kommentere et
par av de tingene som har kommet opp. Det første er at Høyres representant Gudmundsen
tok opp om også fagskolestudentene bør omfattes av ordningen med
studentombud. Det er Arbeiderpartiet helt enige i, nettopp som statsråd
Nybø påpekte, fordi de som studenter er omfattet av de samme utfordringene.
Det var årsaken til at Arbeiderpartiet foreslo at fagskolestudentene
også skulle være med i studentsamskipnadene, nettopp fordi de møter
de samme utfordringene. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre bør også
ta en ny titt på akkurat den saken – om fagskolestudentene også
bør få tilgang til å være med i samskipnadene.
Men nå er det slik, jeg synes dette
er gledelige signal, og dersom regjeringa ønsker at studentene skal
få tilgang til studentombud, står vi, og jeg regner med resten av
Stortinget, klar til å støtte saken – dersom regjeringa fremmer
en sak.
Det andre jeg har lyst til å påpeke,
er at vi i Arbeiderpartiet mener at dette er en relativt enkel lovendring,
og at det derfor ikke bør gå vinter og vår før man sørger for at
dette kommer på plass. Det bør skje raskt, og da under de klare
forutsetninger – som også komiteen påpekte – at det skal være uavhengig
ombud med juridisk kompetanse, et lavterskeltilbud som kan følge
opp sakene som er viktige for studentene i studiehverdagen.
Til slutt har jeg lyst til å påpeke
at selv om dette er en gledens dag for studentene, skal vi ikke
tro at studentenes studiehverdag, utfordringene de har, deres rettssikkerhet
eller læringsmiljø er løst ved at vi innfører et studentombud. Studentombud
er viktig, men vi trenger fremdeles mer kunnskap f.eks. om levekår
gjennom levekårsundersøkelser. Vi trenger bedre oversikt over studentenes
læringsmiljø og bedre lovverk. Og vi trenger en større innsats for
å sikre studentenes psykiske helse.
Jobben for å bedre studentenes hverdag
er ikke over, men dagens vedtak om å sikre alle rett til studentombud er
et viktig skritt på veien. Og for meg er dette historisk, jeg har
aldri gått ned fra talerstolen med 12 minutter igjen på klokka (munterhet
i salen).
Presidenten: Presidenten
gjør oppmerksom på at enhver taletid er inntil et visst antall minutter.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 7.