Stortinget - Møte torsdag den 15. mars 2018

Dato: 15.03.2018
President: Magne Rommetveit
Dokument: (Innst. 172 L (2017–2018), jf. Prop. 156 L (2016–2017))

Søk

Innhald

Sak nr. 5 [13:38:00]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (politiets tilgang til opplysninger om beboere i asylmottak mv.) (Innst. 172 L (2017–2018), jf. Prop. 156 L (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Torhild Bransdal (KrF) [] (ordfører for saken): Det er viktig at politiet har gode verktøy for å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet. Men de virkemidlene som gis politiet, må veies opp mot hva som er nødvendig og forholdsmessig. Regjeringen har i dette forslaget bedt om at politiet skal kunne få opplysninger om dem som oppholder seg eller har oppholdt seg i asylmottak, uten at det skal gis noen begrunnelse for hvorfor de trenger å få de opplysningene.

Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at politiet klart kan trenge disse opplysningene, men at politiet må begrunne hvorfor de trenger dem. På den måten sikrer vi at politiets vurdering kan etterprøves og kontrolleres, og at vilkårene er oppfylt. Et slikt syn støttes også av Advokatforeningen. Derfor fremmer Kristelig Folkeparti, sammen med SV, forslag om at politiet må begrunne hvorfor de ønsker disse opplysningene. Vi er altså ikke imot at politiet skal få disse opplysningene når det er nødvendig, men for å styrke den enkeltes rettssikkerhet mener vi at dette må begrunnes.

Jeg tar opp forslagene fra Kristelig Folkeparti og SV.

Presidenten: Representanten Torhild Bransdal har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Masud Gharahkhani (A) []: Det vil nok ikke være nødvendig med 5 minutter fra oss om dette.

Det er en selvfølgelighet for Arbeiderpartiet at politiet har oversikt over hvem som bor i de enkelte politidistriktene. Slik er det i Norge, og det må også gjelde utlendinger som bor på asylmottak. Politiets begrunnelse er følgende: De skal kunne utføre sine oppgaver som kontrollorgan på utlendingsfeltet, fremme arbeid med sikkerhet og beredskap samt lette arbeidet med å forebygge og etterforske kriminelle handlinger. De skal få de nødvendige verktøyene de trenger.

Vi støtter dette fordi det handler om følgende: å gi politiet opplysninger som er nødvendige for politiets oppgaver etter utlendingsloven eller for politimessige formål. Dette dreier seg ikke om å mistenkeliggjøre noen. Det handler om at man må ha oversikt over hvem som bor i de ulike politidistriktene.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Formålet med dette forslaget er i all hovedsak å bidra til at politiet får oversikt over utlendinger som oppholder seg i det enkelte politidistrikt. Det er fordi politiet lettere skal kunne utføre oppgavene som kontrollorgan på utlendingsfeltet, fremme arbeidet med sikkerhet og beredskap samt lette arbeidet med å forebygge og etterforske kriminelle handlinger.

Justis- og beredskapsdepartementet kom i juli 2016 med en instruks om at politiet skulle få utlevert opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet til beboere i mottak til visse formål. Denne instruksen kom på bakgrunn av det høye antallet asylsøkere høsten 2015. Den var tidsbegrenset til 31. desember 2017. Det er derfor vi behandler dette i dag, for politiet har meddelt at de har behov for å få opplysninger om beboere i mottak uavhengig av situasjoner med høyere asylankomster.

Lovforslaget innebærer at politiet etter skriftlig anmodning og uten hinder av taushetsplikt skal få utlevert opplysninger. Politiet skal også få slike opplysninger om beboere som har permisjon fra mottaket eller fra omsorgssenteret. Opplysninger kan kreves utlevert når det er nødvendig for politiets oppgaver etter utlendingsloven eller oppgaver knyttet til politimessige formål. Opplysningene kan bl.a. innhentes når det er nødvendig i forbindelse med politiets arbeid med utlendingskontroll.

Kjennskap til hvilke personer som er bosatt i ulike mottak og omsorgssentre, vil stille politidistriktene i en vesentlig bedre posisjon for å forebygge og forhindre forekomst av f.eks. kriminelle handlinger og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet. Kripos framhever at dagens rettstilstand skaper usikkerhet og begrenser politiets mulighet til effektiv utførelse av sine oppgaver når slike opplysninger er av betydning.

Det vises i proposisjonen til at Justis- og beredskapsdepartementet for tiden arbeider med en ny personvernlovgivning basert på Europaparlamentets og Rådets forordning i 2016. Denne nye lovgivningen planlegges å tre i kraft i mai 2018. Det som er viktig her, er at dette forslaget som kommer her, er i tråd og i overensstemmelse med ny personvernforordning, og departementet legger til grunn at det også vil være i overensstemmelse med den forordningen som EU har kommet med.

Jeg synes det er viktig å vise til at de opplysninger som politiet skal ha, skal gis ved skriftlig forespørsel. Det gjør at denne anmodningen skal være tilgjengelig, og ikke minst vil den sikre det som beskrives i proposisjonen som en notoritet. Det betyr at man vil kunne etterprøve politiets skriftlige anmodninger. Det er Datatilsynet som er tillagt å føre kontroll med dette. Derfor vil jeg si at de bekymringene som har vært framført her i dag fra noen representanter og saksordføreren, er godt sikret i denne loven.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Lovforslaget vi behandler, handler om at politiet, etter skriftlig anmodning, skal få utlevert opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet til nåværende og tidligere beboere i asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Formålet med forslaget er å bidra til at politiet får oversikt over utlendinger som oppholder seg i det enkelte politidistrikt, slik at politiet lettere kan utføre sine oppgaver som kontrollorgan på utlendingsfeltet, fremme arbeidet med sikkerhet og beredskap samt lette arbeidet med å forebygge og etterforske kriminelle handlinger.

Det er viktig at politiet gis effektiv tilgang til opplysninger om hvem som bor eller har bodd i asylmottak og omsorgssentre. Opplysningene kan være med på å bidra til effektiv forebygging av kriminalitet, kriminalitetsbekjempelse, etterforskning av lovbrudd og etablering av beredskapsplaner.

Kripos fremhever at dagens rettstilstand skaper usikkerhet og begrenser politiets mulighet til effektiv utførelse av sine oppgaver når slike opplysninger er av betydning.

Informasjon om beboere i mottak vil også gjøre politiet bedre forberedt i deres jevnlige kontakt med mottak og kan være av gjensidig nytte for både mottakene, beboerne og politiet. I likhet med flere av høringsinstansene mener regjeringen at de samme hensyn som begrunner politiets behov for informasjon om beboere i mottak, gjør seg gjeldende for beboere i omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Dette er en svært sårbar gruppe, og opplysningene vil kunne være sentrale i arbeidet med å forebygge at mindreårige utsettes for alvorlig kriminalitet eller blir påvirket til å delta i straffbare handlinger.

Noen høringsinstanser har påpekt at det ikke er klart at formålet med endringen ikke kan oppnås gjennom dagens lovverk. Etter folkeregisterforskriftens § 9-3 nr. 1 femte ledd skal politiet få de opplysninger fra folkeregistermyndighetene som politiet finner nødvendig. Asylsøkere som er bosatt i mottak og omsorgssentre, er imidlertid ikke bostedsregistrert i folkeregisteret.

Redd Barna påpeker at politiet ikke har anledning til å hente inn tilsvarende opplysninger om barn fra andre barnevernsinstitusjoner for å forebygge eller avdekke kriminelle handlinger. Dette er ikke helt korrekt, da barn i barnevernsinstitusjon har en bostedsadresse, som vi igjen finner i folkeregisteret.

I tillegg til at politiet skal få tilgang til navn, fødselsdato og nasjonalitet, fremgår det av proposisjonen at politiet kan gis tilgang til opplysninger om når vedkommende kom til mottaket, og når vedkommende flyttet videre. I den grad mottaket eller UDI har opplysninger om det, bør politiet også få informasjon om nytt bosted. Utlendinger som har en søknad til behandling, plikter uansett å orientere politiet om skifte av bopel.

Av proposisjonen går det frem at det må foreligge en begrunnelse for anmodningen, selv om denne begrunnelsen ikke skal forelegges mottakene eller omsorgssentrene. En begrunnelse må inneholde opplysninger om hvilket formål opplysningen skal benyttes til, og hva slags sak det er tale om. Jeg er likevel enig i at utlevering av opplysninger om barn krever at det tas høyde for barns særlige sårbarhet. Politiet må derfor se hen til barnets beste når de foretar nødvendighetsvurderinger. Det følger av Grunnloven og barnekonvensjonen at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn.

Regjeringen mener at det ikke er formålstjenlig at mottakene skal gis en overprøvingsmyndighet, da mottakene ikke har den tilstrekkelige politifaglige eller juridiske kompetanse til å vurdere hvorvidt en opplysning er nødvendig for politiet. Kontrolloppgaven er tillagt Datatilsynet.

Det må antas at de fleste beboerne er innforstått med at norske myndigheter har tilgang til opplysninger om deres navn, fødselsdato, statsborgerskap og hvor de bor, på samme måte som politiet har tilgang til disse opplysningene om andre norske borgere og utlendinger som er bostedsregistrert i folkeregisteret.

Som Oslo politidistrikt påpeker, vil for øvrig god begrunnelse og informasjon til den gruppen det utleveres opplysninger om, kunne bidra til å begrense følelsen av krenkelse og ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Barn er særlig sårbare for menneskehandel, overgrep og utnyttelse, og det påhviler samfunnet et særlig ansvar for barn som oppholder seg i Norge. Vi har et særskilt ansvar knyttet til at barns liv, helse og utvikling ivaretas.

Fremskrittspartiet støtter derfor proposisjonen.

Willfred Nordlund (Sp) []: Senterpartiet mener at formålet med lovforslaget som er fremmet i proposisjonen, er godt begrunnet. Det er behov for at politiet får en oversikt over utlendinger som oppholder seg i de enkelte politidistrikt, og det er derfor også ønskelig at politiet kan få opplysninger om beboere i mottak. Dette er for øvrig opplysninger politiet kunne ha innhentet om øvrige statsborgere som er bostedsregistrert i Norge, gjennom folkeregisteret og postregisteret, men som ikke gjelder for dem som er i mottak.

Forslaget gjelder altså utlevering av opplysninger om nåværende og tidligere beboere i mottak og omsorgssentre, og det gjelder også personer med permisjon fra mottak og omsorgssentre. Det er understreket at mottakenes, omsorgssentrenes eller UDIs plikt til å utlevere opplysninger begrenser seg til å informere om opplysninger de har. Ansatte i flyktningtjenesten skal ikke brukes til å samle inn opplysninger som ikke allerede foreligger hos dem.

Selv om forslaget om politiets adgang til å innhente opplysninger er godt begrunnet i behovet for å utføre sine oppgaver som kontrollorgan for utlendingsfeltet og for å fremme arbeidet med sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse, kan det også reises legitime innvendinger.

Departementet sier at politiets bruk av myndigheten til å innhente opplysninger om nåværende og tidligere beboere i mottak må balanseres mellom hensynet til individets behov for beskyttelse og samfunnsbehovene som begrunner opplysningsinnhentingen. Det er de færreste som bor i mottak eller omsorgssentre, som utgjør noen sikkerhetsrisiko. Mange av beboerne frykter myndighetene i eget hjemland og har generelt sett liten tillit til myndighetene. Det krever at det utvises godt skjønn når informasjonen hentes ut.

Vi merker oss at det i høringen er reagert på at det også åpnes for å innhente opplysninger om barn som bor i asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige. Departementet peker på at barnets beste og barns sårbarhet på den ene siden tilsier at opplysninger om barnet ikke skal utleveres fra mottak eller omsorgssentre. På den andre siden tilsier også barnets beste et særlig vern mot kriminelle handlinger og at politiet må kunne forebygge at barnet selv tar del i kriminelle handlinger.

Senterpartiet viser i en merknad til Advokatforeningens høringsuttalelse, hvor det understrekes at menneskerettighetene setter krav til hjemmel, legitimt formål og begrunnelse i tilfeller hvor det skjer inngrep i retten til beskyttelse av privatlivet. Advokatforeningen mener forslaget om at politiet kan kreve opplysninger uten begrunnelse ikke er tilstrekkelig begrunnet i departementets forslag. Vi har derfor stilt spørsmål ved om det bør kreves en begrunnelse for utlevering av opplysninger, og at denne nedtegnes og utgjør en del av saksdokumentene i den enkelte sak.

Komiteens flertall viser til at politiet må rette en skriftlig anmodning til mottaket for å få utlevert opplysninger. Det heter seg også at utlevering av opplysninger skal være nødvendig for å gjennomføre politiets oppgaver. Flertallet mener at skriftlig anmodning sikrer tilstrekkelig etterprøvbarhet om hvilke opplysninger politiet har bedt om å få utlevert.

Det er den totale, sammensatte delen av opplysningene, altså hvordan disse sammenstilles, som vil være avgjørende for om man er i strid med regelverket eller ikke. Det er derfor etter Senterpartiets syn bra at vi får en etterprøvbarhet. Et mindretall mener anmodningen om innsyn skal begrunnes skriftlig og registreres i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker. Senterpartiet vil likevel stemme for innstillingen slik den foreligger fra flertallets side. Hensynet til etterprøvbarhet ivaretas etter vårt syn av kravet om skriftlig anmodning om innsyn, men vi mener det er viktig at det vises varsomhet fra politiets side når det bes om innsyn i personopplysninger om beboere på mottakene.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Politiets behov for opplysninger om hvem som bor på mottak, eller som har forlatt det, er et legitimt behov. Det står i proposisjonen at det skal nedtegnes en begrunnelse for hvorfor man trenger innsyn i enkeltsaker. Jeg oppfatter det slik at ikke regjeringen og heller ikke flertallet mener at man bare skal innhente disse opplysningene på en generell måte, like lite som politiet henter generelle opplysninger om oss alle i folkeregisteret. Det er viktig at utgangspunktet her er at å søke asyl er ingen kriminell handling. Det er i hovedsak helt vanlige mennesker, som oss, og det er ikke noe grunnlag for generelt å mistenkeliggjøre alle som bor på mottak.

Når Kristelig Folkeparti og SV mener at denne begrunnelsen bør nedtegnes, er det rett og slett for å sikre den etterprøvbarheten som også representanten Nordlund var oppe og understreket var viktig. Vi mener at de kravene som er oppsatt i proposisjonen, ikke ivaretar godt nok at det er mulig å etterprøve det i ettertid, når det ikke er nedtegnet, men rett og slett bare er en henvendelse om innsyn.

Så til det siste punktet som Kristelig Folkeparti og SV har fremmet forslag om, som handler om barn og barnets beste. Jeg har vært kjent med at det i mange tilfeller absolutt er grunn til for politiet å holde et ganske skarpt oppsyn med hva som har skjedd rundt disse mottakene, for det er riktig at noen av disse barna har vært utsatt for kriminelle handlinger, for menneskehandel og for rekruttering inn i veldig negative miljøer. Så det er det grunn til.

Men det er også grunn til å understreke at det må en særlig begrunnelse til for at politiet skal be om opplysninger i disse sakene. Det oppfatter jeg at det egentlig også er enighet om. Spørsmålet er om det skal skrives ned og begrunnes. Det mener SV og Kristelig Folkeparti det bør, fordi det må være klart og etterprøvbart også i disse tilfellene at dette handler om barnets beste og ikke om generelle innvandringsregulerende hensyn, som jo har så stor vekt i mange av sakene at barnets beste blir underordnet. Det er SV og Kristelig Folkeparti skeptisk til og ønsker å ramme inn bestemmelsen på en måte som sikrer etterprøvbarheten av dette.

Til slutt: En av de tingene som virkelig kunne sikre at vi hadde bedre oversikt over hvem som er her, eller i hvert fall ha en type identifikasjon av dem, ville være at man fikk på plass biometrisk identifikasjon og teknologien rundt de nasjonale ID-kortene. Det venter vi på, for det er en av de tingene som kan gjøre at man ikke kan operere med forskjellige identiteter, f.eks., noe som har vist seg å være et mønster blant noen av dem som ikke har hatt gode hensikter, men dårlige hensikter. Det er vel ikke registrert her i landet, men det er registrert andre steder at man opererer med flere identiteter. Det er et stort problem. Det har vært en av sakene SV har tatt opp i svært mange sammenhenger. En slik biometrisk identifikasjon når man registrerer seg som asylsøker, ville være en identifikasjon til hjelp i de situasjonene som disse lovendringene vi nå skal behandle, omhandler. Så jeg vil benytte anledningen til å etterlyse dette nok en gang, for det ville være et virkemiddel som man kan ha veldig stor nytte av i veldig mange sammenhenger. At regjeringen prioriterer å få det på plass, er svært viktig.

Jeg oppfatter det slik at de forslagene som står i innstillingen, er tatt opp.

Presidenten: Dei er tekne opp.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Jeg er glad for at det nå ligger an til flertall for regjeringens forslag. Det er svært viktig at politiet har tilgang til opplysninger om hvem som bor i det enkelte politidistrikt, herunder hvem som bor i mottak og omsorgssentre. Dette vil lette deres arbeid knyttet til å være kontrollorgan på utlendingsfeltet, fremme arbeid med sikkerhet og beredskap og være til hjelp i arbeidet med å forebygge og etterforske kriminelle handlinger. Gjennom politiloven har politiet allerede lovhjemlet tilgang til opplysninger om alle andre norske og utenlandske borgere som er bostedsregistrert i folkeregisteret. Jeg ser ingen grunn til at politiet ikke også skal ha anledning til å få informasjon om hvem som bor i mottak.

Når SV og Kristelig Folkeparti foreslår at begrunnelsen for utlevering av opplysninger må nedtegnes skriftlig og utgjøre en del av saksdokumentene i den enkelte sak, er det først grunn til å kommentere de praktiske og ressursmessige konsekvensene av et slikt forslag. Det bor gjerne rundt 150 asylsøkere i et asylmottak. Dersom det er nødvendig for politiet å få en liste over hvem som bor i mottaket, vil dette forslaget innebære at begrunnelsen for innsyn skal skrives ned og lagres på 150 ulike saker hos utlendingsmyndighetene. Dette er etter min mening lite hensiktsmessig bruk av ressurser. Dernest er det grunn til å bemerke at også hensynet til konfidensialitet i politiets arbeid og hensynet til politiets taushetsplikt kan komme i konflikt med forslaget om at begrunnelsen skal nedtegnes og legges på asylsøkernes saker. Det er viktig at taushetsbelagte opplysninger og konfidensiell informasjon knyttet til politiets arbeid ikke spres i større utstrekning enn nødvendig.

Vi er opptatt av rettssikkerheten til den enkelte asylsøker. I regjeringens lovforslag er det derfor et krav at utlevering av opplysninger skal skje etter skriftlig anmodning, og at opplysningene må være nødvendige for politiets oppgave etter utlendingsloven eller for politimessige formål. Politiet må altså ha et begrunnet behov for opplysningene, selv om begrunnelsen ikke nedtegnes og lagres på den enkelte asylsøkers sak. Opplysningene er også avgrenset til hovedsakelig å gjelde informasjon om navn, fødselsdato og nasjonalitet samt når og hvor vedkommende flyttet til og fra mottaket. Det er altså ikke tale om mer inngående informasjon om hvordan asylsøkerne lever i mottaket, hvorfor vedkommende har søkt beskyttelse, eller lignende.

Hva gjelder mindretallets forslag om en egen bestemmelse i loven om beboere på omsorgssentre, hvor hensynet til barnets beste gjengis som en forutsetning for utlevering av opplysninger, er det etter min mening overflødig. Det framgår allerede av Grunnloven og barnekonvensjonen at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. I særmerknadene til bestemmelsen her er det dessuten særskilt uttalt at politiet må vurdere hensynet til barnets beste dersom anmodningen også gjelder utlevering av opplysninger som omfatter barn.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Det som det er litt uenighet om i denne saken, er hvordan man skal kunne etterprøve de begrunnelsene som blir gitt, altså politiets begrunnelser for å be om denne typen innsyn. Jeg hører statsråden si at dette har med ressursmessige forhold å gjøre, at opplysninger ikke skal spres unødvendig, osv. Det vi har gjort, er at vi har bedt departementet om lovteknisk bistand for denne saken, slik at man kan få gjort dette på en hensiktsmessig måte. Er det da slik å forstå at statsråden mener at denne begrunnelsen nedtegnes et sted, slik at det er mulig å etterprøve den på andre måter enn det som forslaget som Kristelig Folkeparti og SV fremmer i dag, legger opp til?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Slik jeg oppfatter det, vil det forslaget som SV og Kristelig Folkeparti foreslår, bety at man må gå inn i den enkelte sak og foreta opp mot 150 nedtegnelser. I saker som handler om etterforskning av straffbare handlinger, vil politiet ofte ha behov for å holde opplysningene hemmelig. Derfor vil det være en utfordring dersom man skal gjøre det. Det vil også komme i konflikt med politiets behov for konfidensialitet i sitt arbeid og enkeltindividers behov for taushetsplikt rundt personlige forhold.

Karin Andersen (SV) []: Da må jeg forsøke å gjenta spørsmålet: På hvilken måte skal det da være mulig å etterprøve at dette faktisk har vært nødvendig? Det statsråden nå sier, er at hvis det bor 150 der, er det alle de 150 som skal undersøkes. Det er vel neppe grunn til, vil jeg anta, at politiet skal være ute etter alle generelt. Det har flere i salen her sagt at det neppe er grunn til, og at dette må skje i situasjoner hvor det er grunn til mistanke, og der dette er nødvendig for politiets arbeid i spesielle saker – ikke som et rutinemessig tiltak.

Skal dette gjøres rutinemessig, og nedtegnes disse begrunnelsene noe sted, slik at det er mulig å etterprøve dem?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Politiet må ha et begrunnet behov for informasjon, men det er i lovteksten ikke stilt krav til en nedtegnet begrunnelse. Kontrolloppgaven er lagt til Datatilsynet. De skal føre en uavhengig kontroll.

Karin Andersen (SV) []: Det er veldig vanskelig å forstå hvordan et tilsyn skal kunne kontrollere en begrunnelse som ikke finnes, og det er hele hensikten med vårt forslag. Som sagt: Vi har bedt Justis- og beredskapsdepartementet om lovteknisk bistand for å formulere dette behovet, så det hadde i så fall vært fullt mulig for ministeren å komme med andre typer forslag, der dette hadde blitt gitt en annen form. Jeg må gjenta: Hvordan mener statsråden at man skal kunne kontrollere en begrunnelse som ikke er nedtegnet?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det legges til grunn at det skal være en skriftlig anmodning, og det mener man vil sikre tilstrekkelig notoritet til at Datatilsynet kan utføre sin kontrolloppgave. Så jeg mener dette er et bra regelverk som vil håndheves på en god måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Førre kapittel
Neste kapittel