Stortinget - Møte onsdag den 21. mars 2018

Dato: 21.03.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Sak nr. 1 [10:04:16]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Vi har en dramatisk uke i norsk politikk bak oss. En statsråd spredde på Facebook et innlegg som var usant og grovt, nørte opp under farlige holdninger og ble møtt med mistillit fra et flertall her i stortingssalen. En regjeringskrise som var nær ved å oppstå, ble avverget i siste øyeblikk – ikke fordi statsministeren ryddet opp, men fordi statsråden trakk seg. I debatten her i går oppsummerte statsministeren debatten og uka med å be opposisjonens talere gå tilbake og gjennomgå sine manuskripter for å se om de var innenfor det anstendige. Det var den leksen vi fikk fra den overlæreren.

Anstendighet er viktig i politikken, og jeg tror vi alle kan si at når det er friske debatter, kan vi alle ettergå om vi har vært innenfor eller utenfor, om vi har vært drøye i påstandene. Men det er ikke det denne saken handler om. Kjernen her er spørsmålet om retorikken fra landets daværende justisminister nører opp under farlige strømninger, konspirasjonsteorier og hat. Statsministeren sa først at dette var en sak om Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets retorikk, som de fikk finne ut av seg imellom. Så beklaget hun. Men i går kveld hørte vi igjen en statsminister som var tilbake til å si at dette handlet i grunnen om debatten rundt anstendighet.

Spørsmålet er: Har hun egentlig forstått? Jeg vil stille spørsmål og være veldig konkret: Det innlegget som landets justisminister la ut den 9. mars, med bilde og tekst, om at Arbeiderpartiet er mer opptatt av terroristers rettssikkerhet enn nasjonens sikkerhet, mener hun at det innlegget, det bildet og den teksten nører opp under farlige holdninger og konspirasjonsteorier og kan være farlig i et samfunn som også skal beskytte borgerne mot handlinger?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg ga allerede på søndag ganske tydelig beskjed om at jeg mente det innlegget var over grensen for hva jeg mener er anstendig og akseptabel omtale av andre. Det tillegger andre, direkte eller indirekte, en intensjon om å ta mer vare på terrorister enn å ta vare på rikets sikkerhet. Jeg synes ikke det er en måte vi skal drive politikk på, å tillegge hverandre synspunkter og hensikter man ikke har.

Det er mange som tenner på den typen debatter. Debatter om terror, debatter knyttet til innvandringsspørsmål, debatter knyttet til politiske partier og uenighet kan alle være med på å fyre opp under ulike typer debatter og diskusjoner. Men jeg mener at hvis påstanden fra Arbeiderpartiets leder er at det var bevisst å nøre opp under denne debatten, er det feil å tillegge Sylvi Listhaug den typen tanker bak dette. Debatter dukker opp i alle disse temaene. Det finnes ikke på min Facebook-side ett bilde der jeg er sammen med en ung nordmann med hijab, som ikke nører opp under denne typen debatter, for det er lett antennelige spørsmål. Jeg har likevel tenkt å fortsette å la meg avbilde med unge nordmenn med hijab, fordi jeg mener det er viktig å vise variansen og valgene vi har i vårt samfunn. Å tillegge dette en bevisst nøring, er jeg uenig i.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg tilla ingen mening her. Jeg stilte spørsmål om denne type utspill og billedbruk er farlig, om det nører opp under farlige holdninger. Til Dagsrevyen sa statsministeren at det er lurt å ha en saklig debatt, at billedbruken og angrepet på Arbeiderpartiet var i overkant, og at statsråder skal passe på ordbruken. Hun har tatt tilbake igjen anstendighetssporet, og det mener jeg vi skal gå i oss selv i fra tid til annen. Jeg mener dette var uanstendig.

Spørsmålet til statsministeren er nå: Var det farlig? Er det farlig at landets justis- og beredskapsminister, som skal passe på lov og orden og rettsoppfatning og også hegne om sårbare mennesker, legger ut slike meldinger? Det farlige er jo da å gå inn i diskusjonen om sammenhengen mellom holdning og handling. Det er en slik sammenheng. Jeg tillegger egentlig ikke justisministeren noen hensikt utover å si at det å ikke forstå at dette er farlig – at det kan nøre opp under farlige holdninger, at det gjør folk redde – er det som uroer meg. Ser statsministeren på det innlegget som potensielt farlig?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg ser på det innlegget som at det ikke burde vært lagt ut. Derfor er det også tatt vekk. Jeg mener det er viktig at vi i disse spørsmålene trår varsomt. Men underliggende i det Jonas Gahr Støre nå sier, er at man har hatt en bevisst spekulasjon i dette. Jeg mener man i alle disse debattene må passe på å vise bredden. Men det er altså ingen bevisst spekulasjon, og det synes jeg ikke vi skal tillegge heller. Det er også grunnen til at jeg reagerte på Jonas Gahr Støres tale til sitt landsstyre, hvor jeg opplevde at han tilla Sylvi Listhaug et ønske om bevisst å nøre opp under dette. Det mener jeg ikke er riktig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Her er vi igjen: Det burde vært tatt ut. Det er jeg helt enig i. Men statsministeren nølte, eller fikk ikke til at det ble tatt ut. Mitt poeng er at hvis ikke landets justisminister, og heller ikke statsministeren, forstår at den typen utspill er farlig, er det veldig alvorlig. Jeg vil anta at en så erfaren og dyktig kommunikator bør forstå at den billedbruken og den teksten og måten det ligger ute på dag etter dag, er farlig. Det betyr ikke at man tillegger henne holdninger som skal være voldelige på noen måte, men at man ikke har forståelse for at det nører opp under farlige holdninger.

Jeg registrerer at statsministeren på andre forsøk sier at bildet ikke burde vært der, og at man ikke må tillegge hverandre holdninger. Men legg holdningene til side. Spørsmålet er: Er denne type billedbruk og tekst, lagt ut av en justisminister, egnet til å nøre opp under farlige holdninger?

Statsminister Erna Solberg (H) []: Jeg mener vi må være varsomme med bruken av bilder og retorikk i disse debattene, for det er krevende debatter å stå i. Men jeg mener fortsatt at det Jonas Gahr Støre nå forsøker å gjøre, er å tillegge Sylvi Listhaug meninger hun ikke har – eller innhold – og det var også det jeg reagerte på i summen av de innleggene som var i Stortinget i går. Jeg mener at vi må tenke igjennom hvordan vi gjør det. Jeg sier at det er veldig lett og vi kan legge veldig sterke begrensninger på den politiske debatten hvis vi skal ta utgangspunkt i at vi ikke skal ha noen innlegg som bidrar til at denne debatten øker eller er til stede, for debatten om innvandring, om terrorisme, om jihadisme, er ekstremt lettantennelig uansett. Min opplevelse, som sagt, er at jeg kan legge ut innlegg som går helt den andre veien, og det setter full fyr på den debatten.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg tror ikke jeg skal fortsette, for jeg skjønner at statsministeren ikke er ved kjernen. Alt det hun sier nå, kan vi være enige om: Vi skal opptre anstendig, vi skal beklage når vi går for langt, vi skal ha en ærlig og redelig debatt. Men jeg tror at hvis vi ikke lærer av erfaringen til å kunne si at dette er farlig – myndighetspersoner og en justisminister må være særlig aktsomme – er det ting vi ikke har lært. Det er ikke å tillegge hverandre holdninger, men det er å forstå betydningen av hva som nører oppunder høyrepopulisme, konspirasjonsteorier og farlige holdninger. Jeg hadde håpet at landets statsminister kunne si at ja, dette er potensielt farlig, og det er grunnen til at det burde ha vært tatt vekk – at det er uanstendig, kan vi være enige om. Men vi får altså ikke det svaret. Det synes jeg er nedslående. Og spørsmålet er da: Hva har man lært av forrige uke? Jeg har lyst til å spørre statsministeren – for det var jo en dramatisk uke også for henne: Hva sitter igjen for henne som hovedlærdommen politisk etter forrige ukes hendelser?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er enig i – og det har vært mitt budskap fra lørdagen av – at retorikk ikke bør overgå politikk, at substansen i politiske saker bør diskuteres innenfor en ramme som ikke nører opp om en usaklig debatt, som ikke bidrar til å spre hat, som ikke bidrar til at man gir unnskyldninger for dem som allerede har forutinntatte meninger på den ene eller andre siden av den politiske skalaen. Det mener jeg er en viktig lærdom av denne debatten. At dette er et veldig følsomt område å gå inn i, at dette er et krevende område å diskutere, det har jeg stått i i 20 år. Jeg vet at dette er et krevende område å gå inn i i de ulike sakene. Og det er viktig å huske på, ikke minst, at det er mange som har opplevd terror i vårt samfunn, og jeg har dyp respekt for at enhver påminnelse og enhver debatt om dette gjør vondt for folk som har opplevd å bli jaget av en terrorist på Utøya. Den innlevelsen av at det er vondt, tror jeg vi alle kan ha. Det gjør at vi skal være ekstra varsomme i disse sakene.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Det vi står igjen med nå, er en advarsel fra statsministeren mot en usaklig debatt. Vi tilhører samme generasjon. Jeg tror vi alle kan holde besvergelsene om at vi liker kjedelige debatter som er saklige, og så må vi fyre dem opp med litt sterke utsagn, de blir kanskje uanstendige innimellom. Men dette handler altså om noe annet.

Statsministeren er på slutten inne på sårbare mennesker. Grunnen til at jeg sier at det er farlig, er at jeg har erfart det den siste uken. Jeg kjenner veldig mange av de menneskene som har gått og gjemt seg, familiene som har lukket dørene, fordi slike utsagn fyrer opp om dette. Da hadde jeg håpet at statsministeren kunne si: Ja, det er farlig, vi skal være særlig aktsomme mot det. Det er konspirasjonsteorier der ute mot mitt parti, mot min bevegelse. Vi har betalt en pris for det. Vi står sammen om det som nasjon – det er bra. Men vi må erkjenne at denne type utsagn er spesielt farlige, og jeg håpet at landets statsminister kunne si: Ja, det er det. Det er ikke bare at det er usaklig – det er egentlig et ganske saklig innlegg, det er det deprimerende. Men det er farlig, det er grovt feilaktig, og det bør tas avstand fra veldig bestemt.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg har tatt avstand fra den Facebook-posteringen for lenge siden. Jeg har også vært veldig tydelig på det vi har lært, og sett i lys av nettopp hvordan debatten ble rundt det, må vi lære av det. Det var også det jeg sa tidlig i denne diskusjonen, som er bakgrunnen for at vi også unnskyldte og ga beskjed om at det var på vegne av regjeringen den retorikken som hadde vært ført i saken. Og det er nettopp det Jonas Gahr Støre sier nå, at å forstå at det finnes mennesker i vårt samfunn som har vært så tett på terror, og så tett på høyreekstrem terror, at hele den typen debatt, det å røre opp igjen, må vi ha større varsomhet med. I den formen er vi helt, helt enige om at den debatten vi hadde i forrige uke, rørte i noe som var vondt, og som vi ikke burde hatt.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg må bruke de ordene jeg brukte her i salen torsdag, da justisministeren sto her: Det holder ikke!

Og så vil jeg si en annen fellesnevner, i en debatt hvor statsministeren oppsummerer med at opposisjonen må gå tilbake og revurdere innleggene sine, om de var innenfor det anstendige. Det var en annen fellesnevner fra opposisjonen i de innleggene – som ikke var avtalt, men alle var inne på det: at dobbeltkommunikasjonen fra regjeringen må ta slutt. Vi kan ikke ha én kommunikasjon fra en regjering og én fra et parti frittstående på utsiden. Det har vi hatt nå i over fire år, og jeg synes det også er et budskap som framkom ganske klart i den debatten.

Jeg har lyst til å stille statsministeren spørsmålet: Hvilke konsekvenser trekker hun av det hun opplevde gjennom den uken, hvor hun hadde en statsråd som kommuniserte på utsiden og brukte seks dager på å justere det. Får det konsekvenser? Statsråd Listhaug trakk seg selv, etter hva vi forstår, hun ble ikke bedt om å slutte. Så hvilke konklusjoner trekker statsministeren av at hennes statsråder kommuniserer på den måten?

Statsminister Erna Solberg []: For meg er det helt grunnleggende at en stortingsrepresentant som velges inn på sitt stortingsprogram, i Stortinget kan forsvare og mene det som står i det stortingsprogrammet. Det er det som er velgernes mandat, det er det mandatet velgerne har gitt til den representanten.

Et regjeringsmedlem som har en plattform utgått av tre partier, skal forholde seg til det som er summen og det som er enigheten mellom de tre partiene. Da er man statsråd for tre partier, ikke bare for sitt eget parti, og det er den grunnleggende biten som jeg mener alle mine statsråder skal forholde seg til. Da må man ta hensyn til alle tre partier i regjeringen når man kommuniserer, og ta hensyn til det som er regulert i plattformen.

At partier viser hva de opprinnelig mente, mener jeg ikke er dobbeltkommunikasjon. Jeg mener at det er ærlighet overfor velgerne. Det blir rart når man sitter i en regjering og foreslår noe, står bak det i regjering, og går ut av regjeringen, som f.eks. SV har gjort i Goliat-saken, og bruker mesteparten av tiden til å argumentere mot at det vedtaket ble fattet en gang, som de selv faktisk var med på å foreslå for Stortinget.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: I går hadde statsministeren muligheten til å avslutte debatten på en samlende måte. Det valgte hun å ikke gjøre. Og i dag demonstrerer hun at hun fortsatt har problemer med å erkjenne hovedproblemet. Ingen av oss har snakket om Sylvi Listhaugs intensjon, vi har snakket om ordenes funksjon. Statsministeren klarer altså fortsatt ikke å si tydelig at det kan være farlig å bruke ekstremisters språk. Det er det viktige – ikke hvor mange som ble såret, ikke hva statsråden ville, men ordenes funksjon. Det må statsministeren klare å si noe om.

Så var statsministeren i går veldig belærende, på et tidspunkt hun burde ha nokså lav autoritet på akkurat det med språkbruk. Jeg har gjennomgått mitt manuskript. Jeg står inne for hvert ord. Og jeg etterlyser fortsatt det som var hovedpoenget i går, nemlig at statsministeren sier tydelig at det kan være farlig å bruke ekstremisters språk.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er helt enig i at det er farlig å bruke ekstremisters språk. Og jeg har lyst til å gi SV honnør for noe flere SV-representanter har gjort i det siste. I forbindelse med ACER-debatten er det flere fra SV som har trukket seg fra en del av den debatten og en del av de oppropene som har vært, fordi det har vært over grensen. Det har jeg lyst til å gi SV honnør for, det er bra, for jeg mener at i den debatten er man langt inne i konspirasjonsteorier, man er langt inne i diskusjoner som også er helt utenfor det. Og det synes jeg faktisk at vi som politikere skal passe på at vi ikke bidrar til.

Der er mange konspirasjonsteorier som løftes opp på begge sider av den politiske skalaen. Av og til treffer de hverandre, særlig i hatet mot alt som dreier seg om EØS, EU, ekstremisme og innvandring f.eks., som det er viktig at vi setter foten ned for.

Jeg har ikke noe problem med å si at det er viktig at vi passer på at språket vårt ikke nører opp under konspirasjonsteorier. Det er en del av det jeg mener er den ansvarlige debatten i denne sammenhengen.

Så mener jeg at deler av beskrivelsen som Audun Lysbakken i går ga av lefling med høyrekrefter, var å tillegge oss synspunkter som verken Høyre eller Fremskrittspartiet har.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg takker for komplimentet, men jeg må også påpeke at det er en veldig stor forskjell på konspirasjonsteorier om ACER og konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet. Konspirasjonsteorier om ACER har aldri bidratt til eller inspirert til vold i Norge.

I går tror jeg statsministeren var særlig kritisk til at jeg sa noe om høyrepopulisme i mitt innlegg, og jeg skjønner at det fornærmer statsministeren. Jeg tror egentlig ikke det fornærmer Fremskrittspartiet, men det fornærmer statsministeren, fordi det sier noe ubehagelig om hennes regjeringsprosjekt.

Vi har lenge diskutert om det er høyrepopulister i regjeringen eller ikke. Jeg kan jo minne om at statsministeren, som gjentatte ganger de siste dagene har sagt at hun aldri bruker karakteristikker, kalte min partikollega Heikki Holmås for «en liten friskus» fordi han slo fast at det var kommet høyrepopulister i regjering i 2013.

Kan jeg bare få spørre statsministeren om følgende: Mener hun at noe jeg eller andre i opposisjonen sa i debatten i går, kan sammenlignes med det Sylvi Listhaug la ut på Facebook, og som var starten på denne debatten?

Statsminister Erna Solberg []: Ingenting av det som ble sagt i debatten i går, var direkte på samme måte som den Facebook-statusen var, som ble satt opp om en sak, som inneholdt basis om en politisk sak som var diskutert i Stortinget. Det var ingen som var direkte slik. Men det er klart at summen av det som ble sagt i går – hvis man lyttet til det som ble sagt – var å forsøke å slå regjeringen i hartkorn med høyreekstreme krefter i Norge, høyrepopulister, og måter å argumentere på som jeg mener ikke er en bit av den debatten.

Så skal jeg gjerne si at det av og til er vanskelig når man sier noe med et smil om munnen, når det kommer skriftlig etterpå. Jeg sa med et smil om munnen at Heikki Holmås var «en liten friskus». Jeg beklager dypt at jeg noen gang har påtalt folks høyde. At han er en friskus, tror jeg Heikki Holmås tåler. Det bør han tåle, for da jeg var kommunalminister, sa han f.eks. – over fem spalter – at jeg hadde blod på hendene, på grunn av en asylsøker som tok sitt eget liv. SVs ledelse ville ikke noen gang beklage det.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Når statsministeren ber meg gå heim og sjå over innlegget mitt, gjer eg sjølvsagt det. Eg synest faktisk det var overraskande godt til meg å vere. (Munterhet i salen.)

Det alvorlege i denne saka er at Arbeidarpartiets motiv blei stilt i tvil, det partiet som har opplevd nettopp terrorisme på norsk jord. Men kan me no snu denne debatten til å bli eit positivt vegskil? Tilliten mellom politikarer er utruleg viktig, at me heile tida tenkjer at sjølv om me er ueinige, vil den andre det beste. Me er ueinige om lærarnorm – eg har sagt at eg hadde ønskt ei større begeistring frå statsministeren i den saka – men eg veit at statsministeren vil det beste for norske skular. Mitt spørsmål er: Kan me no snu denne debatten til eit vegskil for norsk politikk?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener at vi har rom for å snu denne debatten til et veiskille for norsk politikk. Jeg har heller ingenting å si til innlegget fra Knut Arild Hareide i går. Jeg tror at det vi skal lære, er hvordan politiske ord og politikeres ord kan tenne debatter som vi ikke ønsker å ha. Og til bryningen mellom partier: Som jeg sa ganske tidlig i denne diskusjonen, jeg tror jeg sa det lørdag og skrev det på min egen Facebook-side, siden det nå er blitt en kilde til sannhet om hva vi mener: Noen ganger blir retorikken sånn at politikken forsvinner, og da blir det egentlig en debatt om noe helt annet enn det vi som politikere hadde ønsket at det skulle være: om saken og innholdet. Jeg håper vi kan klare å komme tilbake igjen til at det er om saken og innholdet, og ikke minst om utviklingen av det norske samfunnet. Noe av det som bekymrer meg mest i det norske samfunnet, er hvis folk opplever at de ikke føler seg inkludert, hvis de ikke føler at de kan delta. Det er en av grunnene til at når vi snakker om bærekraftig velferd, snakker vi også om sosial bærekraft, som dreier seg om politikk, men det dreier seg også om retorikk og ord vi bruker i debatten.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: ACER-motstand handler om folkestyre, om at beslutninger som angår norsk elforsyning, skal tas av det norske storting, av det norske folk. For hvordan vi bruker vårt lands fossefall, vårt nasjonale eierskap til kraften og nasjonal energipolitikk, har vært helt avgjørende for utviklingen av det Norge vi har. Vi har brukt kraften til å bygge industri, bygge en stabil elforsyning med lav strømpris, og det har vært et gode for de mange. Ikke minst har det vært avgjørende for tusenvis av arbeidsplasser og den enorme verdiskapingen vi har hatt i vår kraftkrevende industri. Norge er en energistormakt, og det er ingen grunn til at vi skal gi fra oss makt på dette området, fra det norske storting, fra norske folkevalgte, til EU – et EU det norske folk har sagt nei til to ganger.

Høyres leder, Erna Solberg, ønsket i sin tid å innføre euro i Norge og skrev gode innlegg – synes hun – om det i 2005. Gjennom den siste krisen har vi sett hvor klokt det var at vi ikke gjorde som Erna Solberg ønsket, og at vi fortsatt hadde krona, har vært helt avgjørende for vår industri. Nå ønsker statsminister Erna Solberg og Fremskrittspartiets Terje Søviknes å gi makten over deler av norsk energipolitikk til EU og EU-byråkratiet. Det er like uklokt som det i 2005 var å argumentere for at vi skulle innføre euro i Norge.

Jeg håper at Arbeiderpartiet snur på gruppemøtet senere i dag. Men hvis Arbeiderpartiet ikke gjør det, er håpet på Island. Der har søsterpartiet til Høyre og søsterpartiet til Senterpartiet i fellesskap sagt nei til ACER, ja til nasjonal selvråderett. Så mitt spørsmål til statsministeren er: Hva er statsministeren og regjeringens plan hvis det er Island som redder vår nasjonale selvråderett?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener at ACER-saken ikke dreier seg om nasjonal selvråderett. Jeg mener den dreier seg om hvorvidt vi skal være en del av det indre markedet, altså energiunionen, som den delen av Europa som i dag har de best fungerende mellomlandsforbindelser, systemer, og som allerede fra 1991 har hatt et deregulert energimarked som vi har tjent bra på, og som har bidratt til at hele regionen Norden har et samordnet marked. Den dreier seg ikke om å avgi suverenitet, den dreier seg om at vi også bidrar til at klimaspørsmålene i Europa får en felles og god løsning. Hele poenget med den tredje energipakken i EU er å sørge for å gjennomføre Parisavtalen. Det er å sørge for at energimarkedet med hensyn til fornybar energi kan flyttes rundt i Europa på en måte som bidrar til at vi løfter muligheten for å ta ut mer kull av basisen i energiforsyningen i Europa, for vi har innelåste områder nå på grunn av regelverk i ulike land og på grunn av at det ikke er god nok felles nettutbygging for å få frem den fornybare energien.

For Norges vedkommende har vi vært medlem av de to første energipakkene. Spørsmålet nå dreier seg altså om den tredje. Den tredje pakken bidrar til å løfte enda flere flaskehalser, og den begrensede myndighetsoppføringen som går til ESA gjennom den ACER-løsningen, har man altså sagt ganske tydelig at er en begrenset overføring av myndighet.

Jeg må si at jeg synes det er imponerende at man klarer å gjøre dette til et spørsmål om eierskap til kraften, når det ikke har vært spørsmål om eierskap til kraften. Det er ikke spørsmål om noe av dette i det hele tatt. Spørsmålet her dreier seg om hvorvidt vi skal være med på den utviklingen i Europa som bidrar til at vi faktisk kan nå målene våre fra Parisavtalen, og sørge for at klimautslippene blir mindre i verden. Litt solidaritet synes jeg hadde vært fint. Vi kan ikke bare snakke om Parisavtalen i et lukket rom i Norge, vi må være med på de regionale løsningene for dette.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Dette dreier seg om at regjeringen ønsker å overføre makt fra det norske storting og fra norsk forvaltning til ACER, et byrå som vi ikke er medlem i, og som vi ikke har stemmerett i.

En viktig del av debatten har vært antallet utenlandskabler og kabelen NorthConnect, som vil føre til økte strømpriser i Norge, og som vil svekke norsk industris konkurransekraft. I media i dag kan vi lese at Arbeiderpartiet hevder at NorthConnect har fått en helt annen behandling etter det som nå skjer. Men i avtalen i komiteen står det at flertallet legger til grunn at departementet ferdigbehandler søknadene fra NorthConnect før det fremmes sak for Stortinget der man skal endre regelverket. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Vil konsesjonsbehandlingen og godkjenning av NorthConnect gå som planlagt, eller vil det bli stoppet, slik som Arbeiderpartiet gir inntrykk av?

Statsminister Erna Solberg []: Vi er blitt enige med Arbeiderpartiet i Stortinget om at vi skal sørge for en god regulering fremover av den nasjonale myndigheten når det gjelder transmisjonen av det. Og vi er enige om at det ikke skal komme nye private eierskap knyttet til dette. Det står seg i forhold til enighetene vi har. Men det er fortsatt ikke sånn at eierskapet forsvinner. Det er heller ikke sånn at prisene nødvendigvis blir høyere i Norge. Det er mye energi i Europa, som til tider gir oss lavere priser enn det vi i gjennomsnitt har i Norge, og som bidrar til at vi på enkelte tidspunkter kan få lavere priser på energien vi importerer, og vi kan vinne på å eksportere på de tidspunktene det er mangel i Europa. Det gir også mer stabilitet, også i den norske forsyningen. Det var grunnen til at vi laget det nordiske kraftmarkedet. Grunnen til at vi har bygget kabler mellom landene i Norden, var også å skape mer stabilitet. Jeg har vært med på at priser har gått opp og ned i energimarkedet, som er utfordrende for kraftkrevende industri, f.eks. på Vestlandet.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trygve Slagsvold Vedum.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Statsministeren fikk et veldig klart spørsmål. Det handlet om NorthConnect. Det var om konsesjonsbehandlingen vil gå som planlagt, eller om den vil bli stoppet. Det klarte ikke statsministeren å svare på, og da gjentar jeg spørsmålet, for det er svært viktig hvilket svar som blir gitt på dette. Statsministeren vet veldig godt at den kabelen er veldig omstridt. Det skal være både norske og utenlandske aktører på eiersiden, og den vil påvirke norsk kraftpris. Spørsmålet er veldig enkelt: Vil konsesjonsbehandlingen og godkjenningen av NorthConnect gå som planlagt eller ikke?

Statsminister Erna Solberg []: Konsesjonsbehandlingen av NorthConnect vil gå videre som planlagt, i henhold til de prinsipper og forutsetninger som avtalen med Arbeiderpartiet innebærer. Det kommer til å ligge til grunn for konsesjonsbehandlingen.

Presidenten: Ole André Myhrvold – til oppfølgingsspørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Representanten Slagsvold Vedum startet med å spørre om problemstillingen knyttet til Island. Statsministerens søsterparti, Selvstendighetspartiet, har et landsmøtevedtak som sier at Selvstendighetspartiet nekter å gå med på videre overføring av makt over Islands energimarked til EUs byråer. Det er ikke et «bør»-vedtak – det er et «skal»-vedtak. Det samme har Senterpartiets islandske søsterparti sagt. Så spørsmålet blir igjen, for jeg hørte ikke at statsministeren svarte på det i sted:

Hva gjør Norge dersom Island sier nei til ACER?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er litt forbauset over at Senterpartiet bruker Island som kjernesak i denne sammenhengen – Island, som ikke er særlig integrert i det europeiske energimarkedet, som har helt andre forutsetninger enn resten av oss. For det første har de enormt mye mer energi enn de fleste andre land har, med en mye større avstand. Derfor har de ikke den typen utveksling som vi har, i det hele tatt. Vi er en integrert del av det nordiske energimarkedet. Vår energipolitikk er mye tettere knyttet til Europa allerede.

Jeg har stor respekt for mitt søsterparti, men jeg er dypt uenig i deres tilnærming til spørsmålet om EU. De har alltid vært imot EU-medlemskap, for de har hatt andre økonomiske interesser – særlig knyttet til fiskeriene på Island – som hovedbegrunnelse for sin motstand mot et eventuelt EU-medlemskap.

Hvis vi ikke får til dette gjennom EØS-avtalen – som det er tre land som skal være med på – vil det selvfølgelig være en utfordring som vi da skal håndtere, men det er mange saker vi har håndtert opp igjennom årene hvor Island eller Liechtenstein har hatt litt andre synspunkter, men hvor vi har funnet løsninger på veien, nettopp fordi tre land må finne felles løsninger.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Vi prøver å bruke spørretimen til å få noen klare svar fra statsministeren. Hun svarer ikke på de spørsmålene som blir stilt. Så la meg få lov å stille de to spørsmålene en gang til.

Vil konsesjonsbehandling og godkjenning av NorthConnect fortsette? Hva betyr det når statsministeren sier at konsesjonsbehandlingen skal fortsette under de forutsetninger som ligger i avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet? Hva betyr det?

Og spørsmål nr. 2: Jeg skjønner at statsministeren ikke er enig med sin islandske kollega, men hva betyr det for Norge dersom Island sier nei? Får det betydning for Norge, eller kommer Norge rett og slett til å overse at Island sier nei?

Statsminister Erna Solberg []: Deler av ACER-saken dreier seg også om saker som er innenfor EØS-avtalen. Hvis et eller annet blokkerer at et direktiv blir en del av EØS-avtalen, blir det ikke en del av EØS-avtalen. Sånn er den juridiske logikken i dette. Da må vi se på andre løsninger. Men som jeg sier, det er veldig tidlig å konkludere med det, for det er jo sånn at vi ofte har en gjensidig dialog og diskusjon om hva som er viktig for ulike land. Og for Island er dette en sak som ikke er viktig – rett og slett fordi de ikke er integrert i det energimarkedet sånn som vi har det i dag. Det betyr at de ikke har vitale interesser for å få dette til å fortsette. Vi er mye mer integrert, det er viktigere for oss. Da pleier vi å ha respekt for hverandres land, der klarer vi å finne frem til gode dialoger. Derfor kan vi ikke gi et klarere svar på dette, for dette er selvfølgelig en sak i prosess. Først skal det norske storting ta stilling og bestemme seg for hva den norske posisjonen er.

Når det gjelder det andre, så betyr det at vi kommer til å fortsette konsesjonsbehandlingen under de forutsetningene som avtalen sier. Så går vi igjennom hva det betyr i praksis når vi faktisk har fått et vedtak i Stortinget.

Presidenten: Else May-Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) []: Norge har en lang og stolt historie knyttet til forvaltning av naturressursene. Langsiktig forvaltning, bred politisk enighet og folkelig oppslutning er viktig for oss. Så det er jo ingen tvil om at eierskapet til både vannkraften og olje- og gassressursene skal ligge hos det norske folk. Det er da interessant at Senterpartiets tidligere statsråd var med og bygde opp under både det nordiske samarbeidet og tredje energimarkedspakke i sin tid.

Vannkraften har gitt konkurransefortrinn for industrinasjonen Norge. Men det er også blitt bygd noen utenlandsforbindelser som har gjort det mulig å importere billig kraft, og også kunne selge dyrt, om vi måtte ønske det.

Vi er opptatt av industriutvikling og av at norske ressurser skal eies og styres av fellesskapet. Det vil si at vi skal ha rett til å bestemme om det skal bygges nye kabler nasjonalt, forutsatt at de er økonomisk lønnsomme, de skal være offentlig bygd, driftet og eid gjennom Statnett i framtiden. Kan statsministeren si seg enig i dette?

Statsminister Erna Solberg []: La meg få lov å si at det er flere elementer i diskusjonen om utenlandskabler. Det ene er forsyningssikkerhet også til det norske markedet. Jeg har vært med på et tidspunkt hvor folks økonomi har fått ganske harde innslag av høyere energipriser, senest vinteren 2003–2004, som var en tøff vinter. Det kan føles rart å si det i år med så mye nedbør som vi har hatt nå, som på ett eller annet tidspunkt skal smelte, og sannsynligvis vil kunne gi oss lavere priser.

Det andre er at disse overføringskablene gir grunnlag for mer fornybar kraft i Norge, altså ny fornybar kraft som kan bygges ut. For øyeblikket har vi et overskudd av kraft internt, og det vil ikke være økonomisk lønnsomt, og det vil være vanskelig å få folk til å satse på utbygging av mer fornybar i Norge, hvis vi ikke også vet at det er avtaler utenfor Norges grenser for å få dette. Så vi er enig i at det skal være nasjonale beslutninger knyttet til enhver ny kontrakt, altså enhver ny overføringskabel til utlandet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Under Erna Solberg øker ulikhetene i makt og rikdom i Norge. I deler av arbeidslivet vårt er utviklingen dramatisk, og det kan bli en av de viktigste årsakene til økt ulikhet i framtiden. Mens de på toppen av samfunnet får stadig mer, har noen av de dårligst betalte arbeiderne i landet hatt mange år nesten uten reallønnsvekst. Løsarbeid og utrygghet er hverdagen for altfor mange. En av grunnene er at bemanningsbyråene har fått så mye makt og så stor plass i norsk arbeidsliv. Resultatet er at fast og trygg jobb, forutsigbarhet og økonomisk sikkerhet blir en illusjon for arbeidsfolk. Der folk i gamle dager sto med lua i hånda, sitter nå altfor mange med telefonen i hånden og lurer på om det blir noe jobb. Det skjer i kommuner og innenfor velferden, det skjer i deler av industrien, og det skjer i bygg- og anleggsbransjen.

På Storo i Oslo har Thon, en av høyresidens valgkampsponsorer, en byggeplass der det bygges hotell, boliger og kino, og i januar avslørte Elektromontørenes forening det de mener er ulovlig innleie. 90 pst. av elektrikerne på byggeplassen på Storo var innleid – 90 pst.! FriFagbevegelse.no har gjort en undersøkelse der de fant at 80 pst. av de ledige elektrikerjobbene i Oslo var via et bemanningsbyrå – 80 pst.! Da blir det ikke mye igjen av frasene om et trygt arbeidsliv.

Nå trenger vi en arbeidslivspolitikk for de mange, ikke for de få på toppen. Forrige uke behandlet Stortinget en rekke forslag som kunne gitt oss det, knyttet til begrensninger for bemanningsbransjen, ikke minst på byggeplassene i Oslofjord-området. Regjeringspartiene stemte mot alle sammen. Hvorfor er regjeringen så glad i bemanningsbyråer, som sørger for løsarbeid og utrygghet for folk som bygger landet?

Statsminister Erna Solberg []: Vi er ikke så glad i bemanningsbyråer som skaper utrygghet eller annet. Vi er opptatt av trygghet i arbeidslivet, vi er opptatt av at vi skal sørge for å ha et godt arbeidsliv, hvor det er mulig å ha en inntekt av den jobben man gjør, og vi er derfor også opptatt av å se på de utvekstene som kommer i arbeidslivet. Der hvor vi ønsker mer fleksibilitet, er det et ansvar for oss å sørge for at vi også begrenser, sånn at ikke folk blir utnyttet. Derfor har vi en kraftfull innsats på arbeidslivskriminalitet, som går ut over landegrensene, og vi har tatt nye initiativ til det. Derfor har vi også fokusert på spørsmålet om hvordan vi regulerer innleie, nettopp fordi vi ser, særlig i bygg- og anleggsbransjen i Oslo, at det er for mye innleie, og at det er stor bruk av bemanningsselskaper.

Det er også en av grunnene til at vi i 2017 sendte ut på høring tre forslag om problemstillinger innenfor bemanningsbransjen. Faste ansettelser skulle defineres nærmere i loven, det skulle være ny hjemmel for midlertidig ansettelse i bemanningsbyråer med hensyn til når arbeidstakere leies ut for å fylle reelle vikariater, og så foreslo vi en skisse til en kvote for innleiing i bygg og anlegg. Det kvoteforslaget fikk hard medfart både fra dem som ønsket mer fleksibilitet, og fra dem som ønsket mindre fleksibilitet. Derfor er det blant de spørsmålene vi ikke går videre med. Det ville jo gjort at man ikke kunne hatt 90 eller 80 pst. De utvekstene som representanten Lysbakken nå nevner, ville altså da ikke vært mulig.

Så ble det vedtatt en henstilling fra Stortinget om å finne en måte å regulere dette på, som vi kommer tilbake til når vi kommer med et endelig forslag. Men vi er enig i at det er for høyt. I Oslo og Akershus utfører de innleide i dag i snitt 14–18 pst. av årsverkene til håndverkere i bygg- og anleggsbransjen, men det er også en veldig høy aktivitet i Oslo og Akershus for øyeblikket, med mange store bygg som bygges.

Audun Lysbakken (SV) []: Tiltakene regjeringen varslet i fjor sommer, har vist seg å være mer et valgkamputspill enn en realitet. Det er helt åpenbart at vi i dag trenger langt sterkere lut. Det som vi fikk avslørt i Stortinget forrige uke, var at regjeringspartiene ikke har noe av betydning å komme med. Et forbud mot bemanningsbransjene på byggeplassene i Oslofjord-området ville kunnet løse dette problemet. Vi har regler. For eksempel skal man, for å kunne ha en så stor andel av innleie, ha tariffavtale og samtykke fra tillitsvalgte, men reglene omgås hele tiden. Én nøkkel til å gjøre noe med det, hvis man ikke vil gå inn for et forbud, som SV vil, er å styrke fagbevegelsen. Men hva gjør regjeringen? Jo, regjeringen har opphevet den kollektive søksmålsretten. Den eneste skatteletten denne regjeringen ikke er opptatt av å styrke, er fradraget for å fagorganisere seg. Er statsministeren villig til å erkjenne at i den situasjonen vi er i i dag, er økt grad av fagorganisering svært viktig?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg kan love representanten Lysbakken at jeg sier nei til betydelige mengder med kreative, gode forslag til skattelettelser. Det er ikke bare denne vi faktisk holder fast på at skal være på samme nivå. Det er ganske mange forslag fra alle regjeringspartiene og fra alle organisasjoner utenfor om å få en ny skattelettelse akkurat til sitt prosjekt. Det er noe regjeringen nå systematisk sier nei til fordi vi trenger å verne om et skattegrunnlag og sørge for at skattesystemet motiverer til mer arbeid, motiverer til mer investeringer i norsk næringsliv og også motiverer til nasjonalt eierskap – som er de hovedformene for skattelettelser vi har vært opptatt av å få til.

Jeg har lyst til å understreke at nettopp det forslaget som fikk hard medfart, ville på de største utvekstene – som representanten Lysbakken nevnte i sitt hovedinnlegg – vært fungerende og ville gjort at man ikke kunne hatt 90 pst. innleie av elektrikere hos Thon eller 80 pst. i andre yrkesgrupper. Da ville det ha vært betydelig lavere. Vi har jobbet lenge med disse spørsmålene rett og slett fordi de er vanskelige å regulere. Det er et behov for å ha bemanningsbyråer og muligheten til innleie, hvis ikke vil rett og slett alle oppdragene bare gå til utlendinger og utenlandske selskaper.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg skal umiddelbart korrigere meg selv, for jeg kom på at det er én skatt Erna Solberg har økt, og det er den på sluttvederlag for folk som mister jobben, så det finnes også en del verftsarbeidere som har fått økt skatt under denne regjeringen.

Selv om 100 000 er ansatt gjennom bemanningsbyråer, og over 10 000 ungdommer venter på læreplass, tar bemanningsbyråene knapt inn en eneste lærling. Det er byråer som prøver å bli godkjent som opplæringsbedrifter, men bemanningsbedriftene som søker, får altså som regel avslag fordi de ikke kan dokumentere at lærlingene får en god nok opplæring. Regjeringen har lagt mye vekt på å øke andelen yrkesfagelever som kommer ut i lære. Når vi ser at bemanningsbransjen, som da i mitt eksempel sto for 80 pst. av stillingsutlysningene i Oslo, ikke tar inn lærlinger, hvordan i all verden har regjeringen da tenkt å sikre yrkesfagelevene læreplass i f.eks. bygg- og anleggsfag – hvis man ikke er villig til å ha en hardere politikk overfor bemanningsbyråene?

Statsminister Erna Solberg []: En av de viktigste tingene denne regjeringen har gjort for lærlingplasser, er at vi åpnet for det i innkjøp til staten. På anbud til staten må man altså ha forpliktet seg til å ha lærlingplasser. Den åpningen gjorde vi i loven i fjor. Det kommer til å være et betydelig løft, for det betyr at alle som skal levere anbud innenfor gitte sektorer hvor vi mangler lærlingplasser, vil måtte ha lærlingplasser. Det blir en rammebetingelse som er en generell og god måte å regulere dette på. Derfor ser vi at vi har flere lærlinger nå enn vi har hatt tidligere. Vi ser at antallet lærlinger går opp.

Heldigvis har vi nå også sett på søknaden til yrkesfagene at antallet som søker yrkesfag, øker igjen, selv om vi har gjort endringer med hensyn til at noen studieretninger ikke lenger er definert som yrkesfag, men studiespesialiserende fag. Det betyr at den strategien vi har på dette, bidrar til flere lærlingplasser. Det andre vi gjør, er å sørge for at offentlig sektor også i større grad skal ta inn lærlinger og forplikte seg til det, noe vi ikke har sett at man har fått til under tidligere regjeringer, men som nå øker betydelig.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Kravet om offentlige anbud er veldig bra. Utfordringen er bare, som jeg var inne på, at det viser seg at bemanningsbyråer som sier at de ønsker å ta inn lærlinger, ikke får anledning til det likevel, fordi de får avslag på grunn av manglende faglig grunnlag. Det sier noe om utviklingen i arbeidslivet vårt. Derfor klarer ikke Erna Solberg å løse denne utfordringen på den måten.

Jeg konstaterer at statsministeren ikke er villig til å ta i bruk hardere lut mot bemanningsbransjen. La meg derfor spørre om en veldig beslektet ting, nemlig den lovendringen som åpnet for mer bruk av midlertidige ansettelser, og som ifølge regjeringen skulle gi flere folk jobb i Norge. Tallene tyder altså på at det har gått akkurat som opposisjonen sa: En sånn lovendring – i tråd med det som er erfaringen fra hele resten av Europa – gir ikke flere jobber, men gir flere midlertidige jobber. Er statsministeren enig i at vi har en illevarslende utvikling i retning mer midlertidighet og løsarbeid i Norge, og er hun villig til å revurdere sin egen lovendring for å gjøre noe med det?

Statsminister Erna Solberg []: For det første sa representanten feil da han sa at vi ikke har tenkt å gjøre noe med utfordringene med bemanningsbyråer. Vi har varslet en proposisjon til Stortinget knyttet til innleie av arbeidskraft, den er altså varslet til Stortinget og vil komme. Det har tatt tid å finne frem til de beste tiltakene. Jeg tror også Stortingets behandling av disse sakene viser at det ikke er helt enkelt uansett hvordan man skal forsøke å regulere dette, for vi må passe på at vi ikke regulerer sånn at det i anbud som legges ut i Norge, bare vil være utenlandske selskaper som vinner anbudene, fordi man ikke kan leie inn nok til å ha kapasitet. Jeg er uenig med dem som har gitt uttrykk for at hvis man ikke kan ha alle fast ansatt, må man la være å by på disse oppdragene. Problemet er at da mister norske selskaper sin konkurransekraft, og utenlandske selskaper kommer inn og vinner den samme type anbud.

På spørsmålet knyttet til midlertidig ansatte mener jeg det er altfor tidlig å konkludere. Den foreløpige rapporten er laget på et tidspunkt da arbeidsmarkedet i Norge var preget av mye høyere arbeidsledighet. Vi trenger litt mer tid for å se konsekvensen av midlertidig ansatte.

Presidenten: Arild Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Arild Grande (A) []: På grunn av regjeringens unnfallenhet i disse spørsmålene ser seriøse norske bedrifter ingen annen utvei enn at de også må basere seg på økende bruk av innleie for i det hele tatt å ha mulighet til å konkurrere om oppdrag. Det er med på å svekke produktiviteten og innovasjonen i bransjen, og det svekker det organiserte arbeidslivet. Derfor var det bra at stortingsflertallet tok ansvar i forrige uke og gjør den jobben som regjeringen burde ha gjort for å styrke det organiserte arbeidslivet. Det som bekymrer oss, er at det bildet og inntrykket som skapes av utfordringer i næringen, svekker rekrutteringen til næringen blant dagens unge. Vi ser også, bl.a. i en nylig rapport, at østeuropeere har tre ganger høyere risiko for å dø på jobb i Norge.

Er regjeringen bekymret for at økt innleie, utrygghet og korte kontrakter med lavere sikkerhet på jobb skal spre seg til nye sektorer i Norge?

Statsminister Erna Solberg []: Vi er opptatt av at vi skal stille akkurat de samme HMS-kravene til alle som er i Norge, at vi skal ha den samme sikkerheten på alle arbeidsplasser i Norge. Derfor jobber Arbeidstilsynet særlig med å se på der det er innleie av mye arbeidskraft, for å sørge for at de følger HMS-reglene i Norge. Det er selvfølgelig en bekymring når vi ser at det er flere som kommer hit med en annen type sikkerhetskultur – det er litt av utfordringen også – hvor man tar større sjanser og ikke vet like godt om rettighetene og lovverket i Norge, og at det er en betydelig høyere grad av ulykker knyttet til det. Vi er imot ulykker uansett om det er nordmenn, polakker eller andre som opplever det på arbeidsplassen. Vi ønsker å ha færrest mulig ulykker på våre arbeidsplasser. Det har i mange år vært gjort et godt arbeid i næringslivet for å få ned antall arbeidsulykker, og vi må passe på å holde det der fremover. Derfor jobber vi mye med å få til akkurat det.

Presidenten: Steinar Reiten – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Reiten (KrF) []: I april 2015 vedtok Stortinget en endring i arbeidsmiljøloven § 14-9, som ga en generell adgang til midlertidig ansettelse for en periode på inntil tolv måneder under visse forutsetninger. Da lovforslaget ble fremmet, argumenterte regjeringen bl.a. med at lovendringen ville senke terskelen for å ansette personer som av ulike årsaker sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og at en midlertidig ansettelse kunne bli veien inn i fast arbeid for mange. Kristelig Folkeparti vurderte den argumentasjonen som holdbar, og vi bidro derfor til å sikre flertall for lovendringen. Vi satte imidlertid som forutsetning at en innføring av generell adgang til midlertidige ansettelser skulle evalueres opp mot hensikten med innføringen. Det sluttet flertallet seg til. Vi er kjent med at Fafo på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet arbeider med et større prosjekt på dette området. Sluttrapporten fra prosjektet skal legges fram høsten 2018.

Kan statsministeren bekrefte at Stortinget innen utgangen av 2018 vil få seg forelagt en sak med evaluering av lovendringen i 2015, som ga en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv måneder?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg kan bekrefte at vi vil komme tilbake til Stortinget. Om vi klarer å gjøre det før julen 2018, kan jeg ikke si her og nå fra Stortingets talerstol, for så detaljert kjennskap har jeg ikke til Fafos kontrakt og når levering på resultatene skal være at jeg kan si om det blir lagt frem da. Men jeg har lyst til å understreke én ting. Vi har fått noen foreløpige rapporter. De er fra et tidspunkt da arbeidsmarkedet vårt var veldig anstrengt, med regioner der vi hadde høy ledighet. Det også at man må ha et lengre tidsperspektiv for å se hvordan det er. Så vet vi fra en rekke vikarbyråer og andre at det å være midlertidig ansatt ganske ofte bidrar til at man får fast ansettelse der hvor man prøver. Det er en ganske stor rekrutteringsvei inn, ikke minst for arbeidsgivere i små og mellomstore bedrifter, som ikke har den samme muligheten til å gå gjennom en stor søknadsbunke, og som derfor ofte velger å prøve ut gjennom en slik type midlertidig ansettelse, bl.a. for personer som kanskje har noen utfordringer med sin cv på forhånd.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Kristeleg Folkeparti vil ha eit inkluderande samfunn der alle opplever likeverd i praksis, der min verdi ikkje blir bestemt ut frå evner eller posisjon, men der kvart enkelt menneske har ein ukrenkeleg verdi nettopp i det å vere eit menneske.

Kristelig Folkeparti kjemper derfor for at foreldre skal ha reelle og praktiske moglegheiter til å bere fram barnet sitt, sjølv om dei får beskjed på ultralyden om at barnet har eit ekstra kromosom, eller at barnet vil ha ekstra behov for oppfølging på eit eller anna vis. Me meiner det er eit felles ansvar – i venneflokkar, skule, arbeidsliv – at me inkluderer og gir rom for menneske i all sin ulikskap.

Eg er glad for statsministerens engasjement for eit inkluderande samfunn og arbeidsliv. I dag er det Downs-dagen. Eg har på meg to forskjellige sokkar. Initiativtakar er Nathea, og ho seier at denne Rockesokk-kampanjen handlar om at annleis er bra, annleis er gøy. Og eg har lyst til å leggje til: Annleisheit er viktig. Det er viktig fordi me da verdset at menneskeverdet er unikt, og at nettopp det at me er forskjellige og annleis på kvar vår måte, er med på å gjere det rikare. Mangfald er jo òg med på å gi ein ekstra kompetansebase, og me veit at arbeidsplassar der me har kreativitet, innovasjon og mangfald, gir i seg sjølv noko veldig positivt. Hausten 2016 kom det ei utgreiing som viste at utviklingshemma i liten grad har tilgang til arbeidslivet, berre 25 pst., og at dei aller fleste av dei er på arbeidsmarknadstiltak. Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Kva kan me gjere for å inkludere fleire i vårt arbeidsliv?

Statsminister Erna Solberg []: For det første er jeg enig i at det er viktig at vi understreker at annerledeshet er bra, og at det ikke skal være sånn at vårt samfunn bare skal være for dem som er hundre prosent effektive, for dem som kan fungere på akkurat samme måten som oss. Og jeg var på et fantastisk besøk på mandag for å se på hvordan man er inkludert i skolehverdagen i Bærum, nettopp som en opptakt til dagens Downs-dag.

Varig tilrettelagte arbeidsplasser er den formen for tiltak som brukes mest. Denne regjeringen har økt antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser for å bidra til at det blir flere tiltak også for psykisk utviklingshemmede. Det er ikke bare psykisk utviklingshemmede som bruker varig tilrettelagte arbeidsplasser, men det er et behov for det. Det er et behov for ulike typer arbeidsplasser: et behov for dem som er lavt fungerende, å ha aktivitet og kunne gjøre noe og føle noe, og et behov for de veldig mange høyt fungerende som er i jobb. Da mener jeg at vi også bør jobbe mer med å bygge samarbeid mellom normalt arbeidsliv og varig tilrettelagte arbeidsplasser, slik at folk kan være i jobb på et vanlig arbeidssted, med tilrettelegging. Det er det flere bedrifter som gjør, hvor man får oppfølging fra en arbeidsmarkedsbedrift, men er ute i vanlig arbeid og i en vanlig type aktivitet og ikke i en særskilt jobb. Det tror jeg beriker dem som har en kollega med psykisk utviklingshemning, og at det kan være sånn, er også bra for dem som erpsykisk utviklingshemmet. Da er det lønnstilskudd, arbeidsmarkedstiltak og disse VTA-plassene som det i en større sammenheng må samarbeides om. Jeg tror at flere bedrifter kunne gjort det. Det er mange eksempler på at dette går bra, inklusiv et eksempel fra min sommerjobb på 1970- og 1980-tallet, hvor vaktmesterassistenten på Havforskningsinstituttet, som også hadde ansvaret for Akvariet i Bergen, bodde på Vestlandsheimen og var aktivt med på å rydde og ordne – med stor autoritet – rundt omkring i turistsesongen på Akvariet.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg takkar for svaret. Eg trur nettopp kjernen i det statsministeren beskriv, er riktig, at ein arbeidsplass som har eit mangfald over seg, får ein rikdom – ikkje nødvendigvis i effektivitet, men i eit mangfald som eg trur vil prege alle som jobbar der.

Utfordringa er at 25 pst. er i arbeidslivet, og det er eit veldig lågt tal med tanke på det potensialet vi har til å ta ut. No legg statsministeren vekt på nettopp VTA, varig tilrettelagt arbeid. Eg har ei enkel oppfølging: Er statsministeren einig i, når vi ser det er det verkemiddelet som fungerer, at det må til ei betydeleg opptrapping av det framover?

Statsminister Erna Solberg []: Vi valgte å trappe opp VTA-plassene i statsbudsjettet i høst. Vi har også klart å få langt flere arbeidsplasser ut av de pengene som har vært disponert tidligere. Det var en myte at vi hadde kuttet i antall arbeidsplasser. Det hadde vi ikke. Tidligere har vi, på grunn av nye samarbeidsformer og andre måter å organisere det på, faktisk fått flere arbeidsplasser for pengene. Jeg mener også at dette er et viktig område å fortsette med. Jeg mener det er en del av det å sørge for bedre inkludering og bedre deltakelse.

Vi må være klar over at det er en varians i gruppen psykisk utviklingshemmede. Om man tror at 100 pst. kan være ute i arbeid, så vil det ikke være slik. Men det er ganske mange som både kan ha et meningsfylt arbeid, bidra på en arbeidsplass og gjøre en god jobb på helt normale arbeidsplasser i funksjoner som en arbeidsgiver kanskje ikke hadde betalt 100 pst. for selv. Men med en viss støtte fra det offentlige vil det være en merberikelse. Derfor mener jeg vi skal fortsette. Jeg kan ikke forskuttere de fremtidige statsbudsjettene, men vi har altså gjort det i årets statsbudsjett.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Olaug V. Bollestad.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: I dag har Kristelig Folkeparti levert et Dokument 8-forslag om at vi ønsker at alle skal ha de samme mulighetene. Downs syndrom er ikke en sykdom, men at man har ett kromosom mer enn andre. Prognosene for denne gruppen er mye bedre i dag enn de var for mange år siden. Jeg lurer på om det er sånn at forsikringsselskapene lever på gamle dogmer omkring dette – at personer med Downs syndrom ikke lever så lenge, at de er sykere enn folk flest, og at de ikke har den samme livskvaliteten – når de faktisk svarer nei til at foreldre til barn med Downs syndrom får forsikret barnet sitt.

Mitt spørsmål er: Mener regjeringen det er greit at forsikringsselskap avslår søknader om barneforsikring med bakgrunn i at barnet har Downs syndrom, og ingen ting mer?

Statsminister Erna Solberg []: For det første er jeg enig i at det er viktig å se på mange av de sakene som rettighetsutvalget kom med. Vi nedsatte et offentlig utvalg til å gå igjennom mange av spørsmålene om mangler og sammenheng i tjenester til psykisk utviklingshemmede. Vi jobber med oppfølgingsarbeidet etter den NOU-en for å finne frem til gode løsninger knyttet til det.

Når det gjelder spørsmålet om barneforsikring, synes jeg det er rart at forsikringsselskap avslår å forsikre, men jeg tror vi også må være klare på at slike forsikringer ofte vil bli relativt dyre, nettopp fordi man må prise inn en form for usikkerhet i det. Det er ikke bare personer med Downs syndrom som får avslag på forsikringer. Det er ganske mange andre som også får avslag på forsikringer eller tilbud om en forsikring som er relativt høyt priset.

Jeg mener det er viktig at vi har en god dialog om hva som faktisk er livsutsiktene til en person med Downs syndrom, og at det legges til grunn i stedet for et skjematisk avslag.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er den internasjonale dagen for Downs syndrom, der vi skal lyfta mangfaldet og få fram at alle menneske har same verdi uavhengig av eigenskapar og diagnose.

Regjeringa har fremja ei evaluering av bioteknologimeldinga. Der har dei late viktige verdispørsmål stå opne og late Stortinget få ansvar for å konkludera. Eit tilbod som kan verta vedtatt, er å innføra tidleg ultralyd for friske gravide kvinner. Eit slikt rutinetilbod vil, ifylgje rapporten frå Kunnskapssenteret, ikkje føra til helsegevinst for mor eller barn. Det undersøkinga er god til, er å påvisa Downs syndrom før 12-vekersfristen for fri abort. I andre land som har innført dette tilbodet, har det ført til at det omtrent ikkje blir født barn med Downs syndrom lenger.

Spørsmålet er: Kva meiner statsministeren, som leiar av Høgre, i denne saka, for her vil Høgres landsmøte vera avgjerande for kva standpunkt fleirtalet landar på?

Statsminister Erna Solberg []: Nå er det statsministeren som står og svarer på talerstolen her, og det er spørsmål til regjeringen vi egentlig skal svare på. Det er ikke Høyres leder som stiller til spørretimen. Vi lar heller ikke opposisjonens ledere stille opp i spørretimen for at det skal kunne stilles spørsmål direkte til dem.

Dette er et tema som skal behandles på Høyres landsmøte, og jeg er litt opptatt av at en leder ikke alltid skal forhåndskonkludere alle diskusjoner som skal foregå på et landsmøte. Det har noe med at da legger man et press på partiets åpne diskusjon. Vi valgte i fjor å si at vi skulle ha en god og lang diskusjon, og det har vi faktisk brukt seks måneder på i partiet – diskusjoner i veldig mange deler av vårt parti med ulike synspunkter knyttet til dette. Jeg har ikke tenkt å bruke Stortingets talerstol til å forhåndskonkludere landsmøtedebatter om dette. De som har lyst til å vite hva jeg mener, kan sjekke opp hva jeg har sagt før, i stedet for at jeg skal gjenta alt. Ting utvikler seg også. Jeg har vært skeptisk til tidlig ultralyd tidligere, men jeg har også sagt at jeg er åpen for å se på mange av disse spørsmålene på nytt.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Først vil jeg gi statsministeren en takk for en rask beklagelse på Twitter, etter den feilaktige påstanden i går i en fullsatt stortingssal om at en MDG-politiker i helgen hadde tatt til orde for heksebrenning, med henvisning til Listhaug. Beklagelsen var anstendig og viktig for oss, for usannheten var i ferd med å spre seg i en del sirkler.

Den mistilliten til regjeringen som har vært uttrykt i offentligheten de siste ukene, ble parlamentarisk og teknisk sett ryddet opp i i går. Statsråden har trukket seg – det er vi glade for. Men det henger igjen noen viktige poenger og aspekter ved den mistilliten som har vært uttrykt, og som ledet til statsrådens avgang. Saken handlet etter hvert om mye mer enn et tilfeldig, krenkende, usant Facebook-innlegg fra en justisminister, noe jeg forsøkte å løfte fram i Miljøpartiet De Grønnes innlegg i går. Mange mennesker i samfunnet vårt er nå bekymret for at vi får en økning av fremmedfiendtlige og farlige holdninger. Jeg har selv nettopp, etter mitt innlegg i går, fått melding om at jeg er satt på en liste over mennesker som overvåkes for venstreekstreme holdninger. Dette er litt ironisk, ettersom vi også samarbeider med Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet, slik som i avtalen om energisamarbeidet med EU, også fra i går. Kristelig Folkepartis Hareide har også fått mange trusler etter debatten i går.

Vi i Miljøpartiet De Grønne lurer nå på: Etter den mistillitskrisen vi nettopp har hatt, vurderer statsministeren det som skjedde disse ukene, som et isolert arbeidsuhell fra sin justisminister, eller er dette et ledd i en dypere trend i samfunnet?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg fikk nesten behov for å si velkommen på listen. Disse listene og disse truslene får man til stadighet når man står i debatten om integrering og innvandring. Det er en veldig opphetet debatt, det er krevende diskusjoner å stå i, og de er hatefulle. For mitt vedkommende kommer de ofte fra begge sider – fra dem som mener at jeg elsker muslimer, og fra dem som mener at jeg hater muslimer. Jeg føler av og til at det er utfordrende, men jeg har lært meg å venne meg til at den typen uttrykk er uttrykk for en liten minoritet.

Det er viktig å huske at holdningen til innvandrere i Norge har vært oppadgående positiv, med en «dip» under flyktningkrisen i 2015–2016. Hvis vi går inn og ser på holdningen til at samfunnet vårt er blitt mer flerkulturelt, holdningen til innvandring, er den faktisk positiv. Så man må aldri la seg overdøve i tankegodset av den typen retorikk som foregår i sosiale medier, hvor noen personer – nok samme person med mange identiteter noen ganger – forsøker seg på å ramme, hetse, sjikanere og trakassere.

Som politikere mener jeg at vi kan stå i dette og må være klar over at vi ofte blir tatt tøft når vi mener noe. Vi har mye hjelp og mye rom rundt det. Det som for meg alltid har vært den største utfordringen, er at unge mennesker som for første gang stikker hodet sitt opp og mener noe, møter akkurat det samme. Derfor har jeg vært opptatt av at vi må ta avstand fra hatske uttrykk. Vi må jobbe med de hatefulle uttrykkene. Derfor har vi en egen handlingsplan knyttet til dette, og derfor jobbes det også mye med å lære opp barn og unge til at dette ikke skal skje. Det er mange enkelttiltak, bl.a. #ikkegreit, som er knyttet til kjønnsbaserte, hatefulle ytringer.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne mener at vi nå må iverksette tiltak for å bekjempe disse trendene som statsministeren beskriver, og radikalisering, inklusiv høyrepopulisme, sammen. Derfor mener Miljøpartiet De Grønne at vi trenger en varig endring og en ny retning i måten også regjeringsmedlemmene snakker om disse vanskelige temaene på.

Nå har imidlertid justisminister Listhaug blitt midlertidig erstattet av Per Sandberg, som tidligere er kjent for en lignende, hardtslående og lite kompromissøkende stil, noe som også er blitt lagt merke til internasjonalt. Synes statsministeren at dette er en god måte å løse det mistillitsproblemet som har oppstått rundt justisministerrollen, på? Hvilke kriterier eller grunnholdninger mener hun at hennes neste justisminister bør ha og formidle?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener, som jeg har sagt tidligere i denne debatten, at om en er minister for en regjering utgått av tre partier, representerer en alle de tre partiene. Det betyr at ens retorikk må avspeile det de tre partiene mener og synes, en kan ikke bare være for sitt eget parti. Det er en forskjell, og det mener jeg er viktig å understreke. Det betyr at når man uttrykker politikk i debatten, skal det også være et uttrykk for hva Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener, uansett om man er Venstre-, Høyre- eller Fremskrittsparti-representant i regjeringen.

Jeg mener at Per Sandberg er en god statsråd i vår regjering. Per Sandberg fungerte som innvandrings- og integreringsminister i tre måneder i fjor, uten at det var noen som helst diskusjon om hva han måtte mene på disse områdene, for han stilte solidarisk opp for det som var regjeringens felles prosjekt. Jeg mener uansett at det er viktig å si at det ikke bare er å peke på medlemmer av regjeringen eller medlemmer av Fremskrittspartiets stortingsgruppe i denne salen i diskusjonen om hatske ytringer og hvordan man oppfører seg. Jeg tror vi alle må se på hvilken retorikk vi bruker. Jeg står overfor kraftfulle angrep fra begge sider i denne debatten.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Per Espen Stoknes.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne mener at vi trenger en oversikt over hvordan farlige, ekstreme holdninger, inklusiv høyreekstreme holdninger, har utviklet seg i denne perioden, siden 2011 spesielt. Mitt siste spørsmål er: Hva vil statsministeren og regjeringen gjøre framover for å unngå at vi får en ytterligere omdreining, slik vi allerede har sett i mange andre land vi har handel med, de siste årene?

Statsminister Erna Solberg []: For det første er det viktig å huske at åpen og ærlig debatt bidrar, og at også folk som f.eks. er kritiske til innvandring, føler at de har en stemme i debatten. Mye forskning sier at det kan bidra til at det blir mindre av den typen hatefulle ytringer og mindre isolering i samfunnet, rett og slett fordi man føler at man faktisk blir hørt, og at man har et utløp et sted. Det må vi ikke glemme i denne typen diskusjon om det. Det betyr at jeg er opptatt av at ytringsfriheten også skal holdes.

Men regjeringen gjør mye på dette området. Som en del av den strategien vi har lagt mot hatefulle ytringer, er det i år utlyst tre forskningsoppdrag. Det er kunnskapsoppsummering og kartlegging av hatefulle ytringer, som HL-senteret jobber med, og som nettopp vil svare på hvor stort dette er, hvor mye det er, det er en holdningsundersøkelse om likestilling, diskriminering og hatefulle ytringer, som er tildelt Fafo, og det er omfanget av hatefulle ytringer, som er tildelt Institutt for samfunnsforskning. Så vi vil fra ulike sider få dekket opp ganske mye av det jeg tror spørsmålet dreier seg om.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg skal hilse fra Sunndal. Da jeg besøkte aluminiumsverket mandag, møtte jeg ansatte og tillitsvalgte som frykter for jobbene sine hvis Stortinget avgir suverenitet over kraften – som er helt avgjørende for norsk prosessindustri landet rundt – hvis EU får råderett over deler av dette.

I saken om ACER er landet splittet. En samlet fagbevegelse og et stort flertall i befolkningen er imot at Norge skal bli med i ACER. Miljøbevegelsen er stort sett imot flere kraftkabler til utlandet, det samme er fagbevegelsen. Men så har Arbeiderpartiet inngått en avtale med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om innlemmelse i tredje energimarkedspakke. Denne avtalen er lite verdt så lenge det ikke foreligger en rettslig bindende avtale med EU om hvordan EØS-regelverket vil bli praktisert. I avtalen mellom partene står det, jf. Innst. 175 L for 2017–2018:

«Det er derfor nødvendig å høste erfaringer og gjøre grundige analyser før utvekslingskapasiteten økes ytterligere.»

Men fra merknadene vet vi også at den planlagte kraftkabelen NorthConnect skal behandles ferdig før energiloven endres til at det bare er Statnett som kan eie og drive utenlandskabler. Dette henger ikke på greip. I sitt svar til representanten Slagsvold Vedum sa Solberg at konsesjonsbehandlingen av NorthConnect går som planlagt, men Industri Energi sier at først utpå 2020-tallet vil vi ha nok informasjon og erfaringer fra de to kablene som nå bygges. Kan Erna Solberg garantere at hun vil vente på erfaringene fra de to kablene før NorthConnect ferdigbehandles?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har tenkt å ferdigbehandle NorthConnect – som jeg sa – i tråd med det vi har gjort en avtale med Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne om i disse sakene. Jeg mener at det er viktig også for utviklingen av ny fornybar energi og for stabiliteten i prisen på kraft i Norge at vi har god utveksling av energi til andre land. Det er forsyningssikkerhet. Det er et spørsmål om å nå klimamålene gjennom EUs energipakke. Det er også slik at vi har nasjonal kontroll over alle ressursene.

Jeg ser at det er en opphetet debatt om disse sakene. Jeg mener at mange av disse spørsmålene også er ganske feilaktige, f.eks. knyttet til hva vi mister av såkalt eierskap, og hvilken suverenitetsoverføring vi foretar.

Det er slik at vi har den mest integrerte delen av Europas energimarkeder i Norden. Vi er en del av det europeiske energimarkedet, i den forstand at vi er helintegrert med tre EU-land, Danmark, Finland og Sverige. I tillegg er det allerede stor utveksling til de baltiske landene, med kabler der. Det betyr at det sannsynligvis er det området resten av Europa ser på – med tanke på hvilke andre steder de skal sørge for å bygge ned flaskehalser for at nyutbygget, fornybar kraft kan få en markedspris som gjør at vi bygger ut enda mer. Dette dreier seg om at fornybar kraft må komme frem dit i Europa hvor kraften forbrukes, at den ikke stoppes av flaskehalser på veien, eller at det er en nasjonal regulering som forhindrer det.

Den eneste måten vi kan få ned bruken av kullkraft på, er rett og slett å få nok bruk av fornybar energi og gjøre markedet stort nok til å nå målene våre i Parisavtalen. Jeg mener at klimautfordringene er slik at vi må tenke større enn bare på det nasjonale markedet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg må nok invitere med Erna Solberg til Sunndal, Høyanger eller Karmøy en tur for å lære av industrien, for en økning av strømprisen med bare noen få øre vil slå dramatisk ut for prosessindustrien, og de er naturligvis bekymret for at flere kabler til utlandet vil føre til større eksport av strøm, og også til utjevning av prisene, som er hele formålet med ACER og med å få et integrert strømmarked i hele Europa.

EU har jo som mål en maksimal prisforskjell på 2 øre per kWh. Skal det bli mulig, når man ser på prisene i Skottland versus Norge, må prisene opp i Norge og ned i Skottland. Det er derfor fagbevegelsen er veldig bekymret for flere kabler og for å underlegge seg ACER. Jeg vil gjenta spørsmålet, som ikke ble besvart: Kan Erna Solberg garantere at hun vil vente på erfaringene med de to andre kablene, som det står i avtalen, før man gir et svar til NorthConnect?

Statsminister Erna Solberg []: Denne regjeringen er opptatt av forutsigbarhet i politikken overfor kommersielle aktører og overfor norsk næringsliv. Vi kommer til å følge den planen som er lagt, og vi kommer til å følge den i tråd med det som er avtalen på Stortinget, med et bredt flertall knyttet til dette. Det har jeg svart på, og dette er et svar på saken. Vi kommer ikke til å vente til vi ser effekten av nye – vi kommer til å fatte vedtakene knyttet til den søknaden som foreligger.

Nye kabler utover det vil vi måtte vurdere etter hvert, etter hvordan utviklingen er. Men det er også viktig å huske: Mange snakker om hvordan Norge skal bygge ut andre energikilder fremover. De vil ikke bli bygd ut hvis vi ikke har avsetning på den kraften. I dag har vi, iallfall på mellomlang sikt, et overskudd av kraft i Norge. Den energieffektiviseringen vi gjør i vårt marked, vil ikke ha effekt hvis vi ikke faktisk deltar i markedet, og da blir det ikke bygd ut havvindmøller, nye vindmølleparker eller mer solenergi i Norge.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Her kom det et svar. Takk for det, det er oppsiktsvekkende. For det svaret nuller ut det som står i avtalen, som Arbeiderpartiet framhever nå i enhver debatt, nemlig at man skal høste erfaringer og gjøre grundige analyser før utvekslingskapasiteten økes ytterligere. Det er nå altså bekreftet av Solberg at det stemmer ikke. Man behandler NorthConnect før man får erfaringer med de to andre kablene. Det bør alle der ute merke seg.

Videre står det i avtalen at norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge. Men hvordan kan norske myndigheter garantere dette? Når fikk Erna Solberg rettslig kompetanse til å vurdere EU-retten? Når kunne Erna Solberg gi garantier på vegne av en union hun ikke engang er med i, som er dynamisk, og som kan endre sin politikk framover? Hvordan kan vi ha full kontroll når vi faktisk ikke har full kontroll over EU, som vi da gir kontroll til? Det er spørsmålet.

Statsminister Erna Solberg []: Konklusjonen som representanten Moxnes nå trakk av hva jeg svarte, var feil. Som han hørte, sa jeg at vi skal gjøre konsesjonsbehandlingen i tråd med det som står i avtalen med Arbeiderpartiet. Forsøk på å tillegge det svaret jeg har gitt, et annet innhold, blir feil, feil, feil. Så håper jeg at vi har avklart det ganske tydelig og greit.

Jeg mener at vi kan stå inne for alle delene av den avtalen med hensyn til hva som er ACERs myndighet, hva som er utviklingen av den, og selvfølgelig kan vi sette foten ned og si at utviklingen går for langt, på et senere tidspunkt hvis vi ikke synes at det er riktig, det som skjer innenfor dette. Slik fungerer det.

I tillegg er denne troen på at det nå sitter noen og mener at de skal overta norske, nasjonale ressurser knyttet til dette, helt feil. Det man ønsker å få til, er et internt marked som fungerer slik som vårt marked fungerer, i de nordiske landene, i andre deler, slik at vi løser klimamålene våre. Og mitt spørsmål burde egentlig vært: Vil de som er imot dette, egentlig løse klimamålene og sørge for at vi når Parisavtalen?

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg tror vi er nødt til å be om å få et presist svar fra statsministeren, for vi spør ikke om framtidige kraftkabler. Vi spør ikke om nye kraftkabler. Vi spør om NorthConnect.

I innstillingen står det at konsesjonsbehandlingen av NorthConnect skal fortsette, og det betyr jo at NorthConnect kan bli godkjent. Vårt spørsmål er om det ligger noen forutsetninger i avtalen mellom Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet omkring NorthConnect. Da sier statsministeren at konsesjonsbehandlingen skal fortsette under de forutsetningene som ligger i den avtalen, og da spør jeg: Hvilke forutsetninger er det?

Statsminister Erna Solberg []: Det er en forutsetning at vi skal kunne konsesjonsbehandle denne, men vi skal sørge for at det er klare og tydelige krav, i tråd med det som ligger i avtalen med Arbeiderpartiet.

Presidenten: Siste hovedspørsmål blir da fra Hadia Tajik.

Hadia Tajik (A) []: Eg har tenkt å spørja om trepartssamarbeidet.

Det er jo sentralt i den norske samfunnsmodellen, og det har vore veldig viktig når me har møtt store utfordringar, anten det var arbeidsløysa på 1990-talet, eller då ein skulle gjennomføra pensjonsreforma på 2000-talet. Det hadde ikkje vore mogleg å forankra desse utfordringane og løysingane på dei på ein skikkeleg måte utan den tilliten som ein har klart å etablera mellom arbeidstakarsida, arbeidsgjevarsida og styresmaktene gjennom ganske mange år.

No er det slik at me møter nye utfordringar. Me veit at kompetansebehovet aukar, både hos den enkelte arbeidstakaren og hos bedriftene, og også på ulike arbeidsplassar. Me kan òg bruka trepartssamarbeidet for å møta denne nye, store utfordringa. I alle fall er det viktig for Arbeidarpartiet å gjera det. Det står i programmet vårt, me har 30 forslag om det. Det er ei prioritert samfunnsreform for oss, men det er ikkje mogleg å gjennomføra eller utvikla det på ein god måte utan at det er godt forankra hos partane i arbeidslivet.

Eg opplever at statsministeren ofte framhevar partssamarbeidet som viktig, difor vert eg litt forundra når eg ser avstanden mellom ord og handling i ein del samanhengar. Lat meg ta nokre eksempel:

Regjeringa endra arbeidsmiljølova. Dei har det omstridde arbeidstidsutvalet, utan støtte frå partane. Dei sette ned eit såkalla ekspertutval for ei seriøs byggjenæring nyleg, utan at arbeidstakarane eller arbeidsgjevarane i byggjenæringa er representerte. Og aller ferskast: Regjeringa sette ned eit utval som skal undersøkja behovet for etter- og vidareutdanning i arbeidslivet, utan at arbeidstakarsida er med på laget. Det forundrar meg at når statsministeren set ned dette utvalet og 14 ekspertar skal sitja i det, er ikkje ein einaste av dei frå arbeidstakarsida. Då må eg nesten spørja: Er det slik at statsministeren ikkje ser på arbeidstakarorganisasjonane som ekspertar på sin eigen situasjon?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg anser arbeidstakerorganisasjonene og partene i arbeidslivet for å være eksperter på veldig mye, men det hender ofte at det kan være lurt å samle deres ekspertise i ressursgrupper til offentlige utvalg, som bidrar og kommer med innspill og saker, nettopp fordi det kan være mange arbeidstakerorganisasjoner. I regjeringens kontaktutvalg har vi fire arbeidstakerorganisasjoner, og vi har fire arbeidsgiverorganisasjoner. Hvis ethvert utvalg vi setter ned, skal være representativt for alle arbeidstakerorganisasjonenes ulike synspunkter og grupper de organiserer, vil vi få veldig store utvalg og grupper. Derfor er det ofte slik at for å få bredden i synspunkter i trepartssamarbeidet er det lurt å ha den typen ressursgrupper som er knyttet til offentlige utvalg, og som kommer med innspill til de offentlige utvalgene.

Så ber vi ofte organisasjonene foreslå eksperter som de mener dekker de sidene, de temaene, som de er opptatt av, selv om de ikke representerer organisasjonene som sådanne. Det mener vi er en god måte å løse noen av de utfordringene på. Da kan jeg f.eks. ta spørsmålet knyttet til bygg- og anleggsbransjen. Det er enkelt å si at vi burde ha med én representant for ansattesiden og én representant for byggebransjen. Problemet er at de ikke er enige om hvem som skal representere dem. Problemet er at byggebransjen har utrolig mange forskjellige deler, og mange vil føle at man representerer én del og ikke alle. Derfor er det bedre å ha et bredt utvalg som representerer kompetansen og ekspertisen på de områdene de har, hvor de får frem flere synspunkter fra de ulike bransjene innen bygg og anlegg og fra de ulike arbeidstakerorganisasjonene i bygg og anlegg, nettopp for å få et bredt nok grunnlag. Derfor vil det være en ressursgruppe, en referansegruppe, for det arbeidet.

Hadia Tajik (A) []: Dette synest eg var ei litt pussig grunngjeving. Ein snakkar altså om å setja arbeidstakarorganisasjonane på utsida av eit utval fordi det er så mange av dei, og så vil ein ha ekspertgrupper som er breie og breitt samansette. Med andre ord meiner ein at tillitsvalde, som er reelt valde av nokon, og som representerer ei stor breidde av arbeidstakarane, likevel representerer færre, etter statsministeren sitt syn, enn desse handplukka, utpeikte ekspertane. Det såkalla ekspertutvalet for ei seriøs byggjenæring er eit veldig tydeleg eksempel. Der har f.eks. Fellesforbundet og BNL samla seg og sendt samla tilbakemeldingar til utvalet og til regjeringa sitt arbeid, og dei har òg bedt om å få vera ein del av dette. Dei er ein del av sjølve politikkutviklinga, for dette er folk som har skoa på. Eg oppfattar statsministeren slik at dei må gjerne verta involverte, men dei må verta det på eit seinare tidspunkt. Det synest eg er eit litt spesielt syn på trepartssamarbeidet.

Statsminister Erna Solberg []: Det er en feil og en misoppfatning at et referanseutvalg eller en ressursgruppe for et offentlig utvalg kommer inn på et senere tidspunkt. Det gjør de ikke. De er en integrert del av arbeidet som ekspertgrupper bruker som referanse til å diskutere temaene og få innspill fra. Det er derfor det er fint å ha en bredde i den typen utvalg. Derfor har vi ofte den typen referansegrupper. Det er ikke slik at disse offentlige utvalgene representerer folk. Det er eksperter som representerer sin fagkompetanse på akkurat det området for å bidra til noe annet. De som representerer noen, sitter i denne sammenhengen i en referansegruppe som skal være med og sørge for at det ekspertutvalget stiller de riktige spørsmålene. Vi får en bredere representasjon fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ved å sette sammen referanseutvalg, ressursgrupper, til ulike utvalg som bidrar med innspill til hvordan og hva.

Så vil selvfølgelig rapportene fra alle utvalg etterpå bli sendt ut på høring med mulighet for organisasjonene til å komme med innspill. Det er det som kommer i ettertid.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.