Oddvar Igland (Sp) [11:34:36]: Jeg takker for svaret.

Det er jo, som statsråden er inne på, sånn at vi har nærmere 50 pst. private barnehager. Selv er jeg aktiv lokalpolitiker i oppvekstrådet i Asker kommune, hvor det er situasjonen. Vi har nå jobbet fram slike standarder, og sånn jeg oppfatter det og også registrerer av høringssvaret som KS har sendt inn i den saken statsråden nevner, vil det ikke som følge av dette forslaget innebære en forpliktelse for de private barnehagene og skolene å følge dette.

Kan statsråden bekrefte at det allikevel stiller seg slik, eller vil det bli foretatt endringer i forslaget som er lagt fram, som sikrer dette? KS har jo etterlyst en lovhjemmel som forplikter de private barnehageeierne og skoleeierne til å delta i dette.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:35:39]: Nå er representanten vel kjent med at det er Kongen i statsråd som skal bli forelagt innholdet i meldinger og proposisjoner før de legges frem for Stortinget, så også i denne saken. Men som jeg sa i mitt innlegg: Private skoler og friskoler kan bygge på en annen pedagogisk retning og ha en annen organisering enn de offentlige skolene, slik at de dermed kan ha behov for egne overgangsordninger som skiller seg fra kommunens.

Vi har varslet at det vil komme en plikt til å sikre overgangen fra barnehage til skole. Det vil gjelde for både private barnehager, kommunale barnehager, kommunale skoler og private skoler, men jeg antar at representanten også er enig med meg i at private skoler, friskoler, som har en annen pedagogisk retning, f.eks. steinerskoler, må kunne ha en mulighet til å organisere det litt annerledes enn det man gjør i kommunen.

Oddvar Igland (Sp) [11:36:42]: Jeg er absolutt ikke uenig i det, men samtidig er det viktig at en tar inn over seg nettopp det at barnehagen kanskje skal forholde seg til ulike skoler i overgangen, og det samme gjelder motsatt vei. Da er det en fordel at man har et felles rammeverk som alle skal forholde seg til, uansett om det er private eller kommunale barnehager.

Som også departementet tar opp i dette høringsforslaget, pekes det nettopp på at det som knytter seg til å sikre en best mulig overgang, ikke går inn på det pedagogiske området – jeg registrerer at statsråden løfter fram det med hensyn til friskolene – men det går på andre forhold, først og fremst, som nettopp skal sikre en tryggere og bedre overgang fra barnehage til skole enn mange barn kanskje i dag opplever.

Jeg vil bare avslutte med å spørre statsråden: Når kan vi vente saken til Stortinget?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:37:42]: Jeg antar at representanten også er kjent med at regjeringen aldri varsler hvilken dag en sak kommer opp, men jeg sa i mitt innlegg «i løpet av våren».

Så tror ikke jeg det er noen reell uenighet i denne saken. Den blå-grønne regjeringen fremmer som første regjering en plikt til å sikre denne overgangen. Det er viktig, og det er riktig, fordi vi vet at tidlig innsats er nødvendig, og det å sikre den trygge overgangen fra barnehage til skole må vi få til. Så må vi også – i hvert fall vi som befinner oss på den blå-grønne siden av den politiske skalaen – ha respekt for at friskoler må kunne ha en litt annen tilnærming enn det den kommunale skolen har, men det vil være en plikt til å sikre en trygg overgang.

Jon Gunnes (V) [11:42:39]: Jeg takker for svaret. Det er klart at enkelte områder er bra i Norge. Men dette gjelder mest pris, for jeg er bekymret for at digitaliseringen av samfunnet kan bremses opp ved at vi bruker data for lite. Man er i en sterk overgang til å bruke 5G innenfor mobilnettet. Nå vet ikke jeg om Norge er teknologisk frampå og best i verden, men det bør vi egentlig være. Da er mitt spørsmål: Priser vi oss nå ut, fra å være et verdensledende land innen mobilbruk til faktisk å komme langt ned på listen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:43:27]: Mitt svar til det er nei, jeg tror ikke vi priser oss ut. At vi har en høyere pris per enhet, det viser tallene. Når det gjelder dekning, er vi blant de beste, om ikke det beste, i verden. Når det gjelder farten på dataoverføring, er vi også blant de aller beste i verden. Slik sett kan en si at det gjerne er en sammenheng mellom forventningene vi har til mobilbruk i hverdagen, og krav til nettopp både datamengde og -fart, som gjør at prisen blir litt høyere, slik at en kan forsvare det opp mot de investeringene som skal gjøres.

Det er en sammenheng mellom det en betaler, og det en får. Jeg tror at de fleste vil betale litt mer hvis de får en vesentlig bedre tjeneste. Det som likevel er vesentlig her, og som var utgangspunktet for spørsmålet, er om en kan sikre at konkurransen er god nok, slik at en ikke betaler mer enn en må. Der nevnte jeg noen tiltak, og vi har mer, både 700 MHz bånd og at vi jobber med en lov om kostnadsreduserende tiltak for utbygging av høyhastighetsnett, som vil bidra til å styrke konkurransen ytterligere. Jeg mener at den jobben må vi gjøre.

Jon Gunnes (V) [11:44:33]: Jeg ser at det er lyspunkter, og ikke minst at man følger godt med. Men jeg er oppriktig bekymret for det med 5G, som nå er på full fart inn, f.eks. har USA kommet veldig langt. Vi har land i Europa som har kommet veldig langt. Er statsråden bekymret når det gjelder den farten vi innfører 5G på i Norge?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:45:03]: Når det gjelder mobilnettets kvaliteter med tanke på dekning, med tanke på fart og med tanke på investeringsnivå, har Norge liten grunn til å være bekymret. For som jeg nevnte, er erfaringene mine fra Barcelona den at våre naboland, våre europeiske venner og ikke minst andre land utenfor Europa opplever en reduksjon i investeringer mange steder. Vi har opplevd en kraftig økning. Da vi overtok i 2013, var investeringene i telekombransjen 7 mrd. kr. Nå er de over 10 mrd. kr. Det viser at rammebetingelsene for å kunne tjene penger ved å ville investere er bra. Vi ser også at Norge har verdensrekord når det gjelder hastighet innenfor 4G-nettet, og vi ligger langt framme når det gjelder 5G.

Det jeg er opptatt av, er at det skal være en balanse mellom hvor godt nettet er, og det vi som forbrukere betaler for, og der er konkurransen vesentlig. Der har vi flere grep, både som vi praktiserer, og som vi skal innføre den kommende tiden, og vi skal klare å ivareta det jeg oppfatter at representanten Gunnes er veldig opptatt av.

Ivar Odnes (Sp) [11:50:05]: Eg takkar for svaret.

Eg har registrert at det har kome positive signal etter dei incitamenta som har vorte gjorde når det gjeld kjøl. Men signalet er meir urovekkjande når det gjeld bane. Er det kanskje på tide å vurdera eit liknande incitament for gods på bane som det ein no har fått for gods på sjø, for å sørgja for at ein har betre konkurransevilkår for bane kontra for veg?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:50:42]: Det er noe av det jeg har på blokken min, for å se på hvordan vi på ulike måter kan stimulere til bruk av jernbane. Jeg tenker – ut fra de erfaringene jeg har etter å ha snakket med godstransportbransjen – at noe av det aller viktigste for dem er at det er forutsigbarhet for leveranser. Når vi har vært og besøkt CargoNet, når vi har snakket med ulike aktører på jernbaneterminaler, når vi har snakket med transport- eller vareeierne, har alle pekt på at det ikke hjelper at jernbanen lover veldig mye hvis hver femte avgang er kansellert, slik det har vært i perioder. Da er det ikke nok forutsigbarhet til at godskunden tør bruke jernbanen, for det står ofte en lastebil i motsatt ende og venter på å få varene helt fram til butikk eller fabrikk.

Derfor har vi nå lagt inn i Nasjonal transportplan en godspakke på 18 mrd. kr. Jernbaneverket sa – da det eksisterte – at for første gang kom det penger sammen med løftene om gods på jernbane. Det er en godsmilliard som ligger inne. Det å (presidenten klubber) oppgradere infrastrukturen er det første virkemiddelet for å levere mer. (Presidenten avbryter.) Støtteordningen kan …

Ivar Odnes (Sp) [11:51:50]: For å gå meir inn på det området: Skognæringa har no vore ute med klare varselsignal om tømmertransporten, særleg knytte til Bane NORs innspel til Handlingsprogram for jernbanesektoren 2018–2029. Dei registrerer med stor forundring at fleire tiltak i Godspakke Innlandet er føreslått skifta ut. Det gjeld særleg situasjonen på Norsenga tømmerterminal på Kongsvinger. Det er den verkelege flaskehalsen for den samla virkestransporten på bane no. Norsenga skil seg ut frå andre terminalar fordi ein i tillegg har ein omlastingsplass frå veg til bane, og har òg ein viktig funksjon for å kopla to mindre vognsett saman til eitt. Her er det i dag ein kapasitet på rundt 700 000 m3, men behovet på sikt er på rundt 1 000 000 m3. Konsekvensen er at overskytande gods hamnar på veg. Står målet og framdrifta i Godspakke Innlandet framleis ved lag?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:53:01]: Dette er også en viktig del av det med gods. Ofte snakker vi om gods i form av konteinere, men nettopp tømmernæringen har hatt en eventyrlig vekst når det gjelder volum på jernbane. Det ønsker jeg skal kunne videreføres. Det å slippe å få dette over på lange transporter på vei er viktig. Samtidig har vi tatt mange grep nettopp for tømmernæringen, som gjør at tømmernæringen så sent som i forrige uke var og feiret med kake hos Vegdirektoratet fordi en gjennom oppgradering av veinettet har kuttet transportkostnadene deres for å komme til terminalene, med 50 mill. kr. Men da er det også viktig at terminalene oppgraderes, at det går flere godstog, at en har økt kapasitet.

Jeg har vært og besøkt den terminalen – og andre terminaler i området – som representanten nevner. Det var stor glede da vi la fram godspakken vår, for endelig kom det en helhetlig tilnærming. Det som også er kjekt, er at når vi er i Mo i Rana, peker de på investeringer som må gjøres i innlandet for å få gods til å fungere bedre. Det er min ambisjon at vi fortsatt, selvsagt, skal gjennomføre dette. Jernbanedirektoratet (presidenten klubber) kommer med sin handlingsplan 9. april, og det vil være neste (presidenten avbryter) skritt …

Kjersti Toppe (Sp) [11:56:28]: Takk for svaret. Eg lurar på kva som er tidsaspektet for det som regjeringa no held på å vurdera, kva tid Stortinget vil få informasjon om kva slags alternative miljøtiltak som regjeringa vil anbefala. Eg ser at transportkomiteen har fått eit brev ifrå representantar for ubåtaksjonen i Fedje og Bergen, der dei ber om at ein vurderer ny teknologi. Vedtaket om å gå vidare med to alternativ er jo allereie seks år gamalt, og dei fryktar at Stortinget og regjeringa tar standpunkt på ei gamal utgreiing. Teknologien kan ha utvikla seg. Det er eit klart ønske lokalt å få heva lasta, slik at ein ikkje berre får ei tildekking av kvikksølvet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:57:28]: Jeg er opptatt av at vi håndterer dette på en best mulig miljømessig måte. Det betyr at vi må håndtere det slik at en unngår spredning i et langsiktig perspektiv. Noe av den risikovurderingen som Kystverket gjør for oss, dreier seg om hvilken risiko det er for at man virvler opp ting som spres videre gjennom å begynne å grave i bunnsedimentene. Da vi diskuterte dette innledningsvis, var det veldig mange av oss som ønsket å heve dette fordi en regnet med at en kunne plukke opp beholdere og håndtere dem trygt. Da en så på de åtte beholderne som er blitt hevet opp, så en at syv av dem var rustet sund, og de var tomme for innhold. Det gjør at vurderingene gjerne endres i forhold til dem man opprinnelig hadde. Det er der jeg vil være trygg – før vi tar en endelig beslutning – på hva risikoen er for at man egentlig bare sprer kvikksølvet ytterligere, i stedet for at man faktisk håndterer det. Der er det ikke tatt en endelig beslutning.

Jeg er opptatt av at Kystverket følger med på den teknologiutviklingen som skjer. Jeg beroliger meg med at de følger nøye med på dette, og så må vi sørge for at vi finner en løsning som praktisk lar seg gjennomføre.

Kjersti Toppe (Sp) [11:58:34]: Eg vil gjerne spørja om når statsråden ser for seg at ein kan ta ei avgjerd i saka. Eg er veldig klar over dei forskjellige vurderingane rundt dette med sikkerheita ved det eine eller andre alternativet. Det er no fleire fagmiljø som tar kontakt og er bekymra for at ein undervurderer skadeverknaden ved å la det liggja, at det på sikt vil kunna siva ut og verta omdanna til meir skadelege sambindingar og gå inn i kretsløpet slik. Men det ein er opptatt av, er å få fortgang eller å få ei avgjerd. Kystbefolkninga og spesielt dei som bur på Fedje, har jo jobba med dette i veldig mange år.

Kan eg forstå det slik at statsråden går meir i retning av tildekking – ut frå slik han vurderer dei faglege argumenta som ligg føre no?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:59:39]: Jeg har ikke trukket noen konklusjon, men det er ingen tvil om at de faglige argumentene for tildekking – som må veies opp og ned, for og imot, med hensyn til teknologi, kostnader, risiko og muligheter – er det som er den mest forsvarlige miljøhåndteringen på lang sikt. Men vi har som sagt ikke konkludert på det. Det har vært et kjent standpunkt fra Kystverket, også da de la fram sin siste rapport.

Jeg er opptatt av at vi skal kunne løse dette på en best mulig måte. Vi har arbeidet kontinuerlig med det for å kunne få et beslutningsgrunnlag som er godt nok. Jeg mener også at når befolkningen på Fedje ser i bakspeilet på hva som har skjedd, ser en at det har skjedd fysiske ting de siste årene. Etter mange år med utredninger har vi tatt beslutninger, vi har brukt penger, vi har fysisk tatt grep, og nå er vi i neste fase. Jeg forstår godt iveren eller utålmodigheten etter å få løst dette, men det er grunn til å tro at ting nå vil skje raskere enn det som har vært tilfellet tidligere.

Jan Bøhler (A) [12:04:30]: Jeg takker for svaret, som jeg synes var ordentlig klart. Det er en viktig beskjed statsråden gir, om at det skal opprettes et samlet slagmottak i Oslo senest innen høsten 2018, noe jeg oppfatter som en god nyhet for dem som kan være i fare for å rammes av det, og det er noe som har vært svært etterlengtet. Det er – synes jeg – en nesten oppsiktsvekkende situasjon at vi i så mange år har diskutert dette i Oslo-området. I 2015 kom det en dramatisk rapport fra Statens helsetilsyn om pasienter som ble fraktet mellom forskjellige sykehus i Oslo. Med de korte avstandene vi har her, burde dette ha vært løst mye tidligere.

Vil det som statsråden kalte fisking etter blodpropper, altså med katetre, ligge i det felles slagmottaket, slik at alle får tilgang til det i akuttfasen?

Statsråd Bent Høie [12:05:35]: For det første er jeg enig i representantens beskrivelse av at dette har tatt lang tid. Jeg tror bl.a. det henger sammen med at en har hatt en pågående diskusjon om sykehusstrukturen i Oslo-området, og dermed har også dette spørsmålet blitt sett i sammenheng med det. Men det er nå behov for å få et bedre tilbud.

I dette er det som en folkelig kan kalle proppfisking, også et spørsmål, og det vil nå avklares i prosessen hvordan også dette kan utføres på Ullevål i tilknytning til slagmottaket for Oslo sykehusområde. Det er en del av det arbeidet som foregår nå. Jeg kommer jo fra et område der dette gjøres på et universitetssykehus, i Stavanger, med gode resultater.

Jan Bøhler (A) [12:06:38]: Jeg takker igjen for et opplysende tilleggssvar.

Det er forskjellige tall i forskjellige land på hvor ofte pasientene kan få hjelp ved bruk av katetre som fisker ut blodpropper i hjernen. For den pasientgruppen som har så alvorlige former for hjerneslag, er det et avgjørende redskap å bruke. Så vidt jeg har sett, er gjennomsnittstallene i Norge for dem som får hjelp av den metoden, på 1,8 pst., mens det i Bern i Sveits ligger på 18 pst. Det er anbefalt faglig – tror jeg – at mellom 5 pst. og 15 pst. av pasientene vil kunne ha nytte av det. Jeg mener det er veldig viktig å følge opp at det blir innført i større grad i hjerneslagbehandlingen i Norge, at flere pasienter kan få mindre alvorlige skader etterpå, og at flere liv kan reddes.

Et tilleggsspørsmål gjelder trombolyse i ambulansene, altså muligheten til å få diagnostisering og hjelp under transport – hvordan står den saken?

Statsråd Bent Høie [12:07:49]: Ja, det er noe Norge nå prøver ut på Sykehuset Østfold, og det blir veldig spennende å se resultatene av det. Det er noe en gjør i samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Så har noe av utfordringen i Norge knyttet til dette med blodproppfisking vært at vi er et langstrakt land, og tradisjonelt sett er dette bare blitt gjort på regionsykehusene. Det er utviklet en modell ved Universitetssykehuset i Stavanger som har dokumentert gode resultater, og det er også bakgrunnen for at Beslutningsforum har sagt at en nå i alle helseregionene skal vurdere om det er flere sykehus som kan gjøre dette. Det arbeidet er i gang, og det jeg refererte til i Helse Sør-Øst, er også en del av det arbeidet. Det vil sannsynligvis kunne føre til at Norge får bedre resultater på det området, på samme måte som vi har veldig gode resultater på slagbehandling generelt.

Det er også viktig å huske at den største forsinkelsen skjer hos pasienten og pårørende. Derfor har regjeringen også satt i gang en kampanje for å informere om symptomene på slag.

Anniken Huitfeldt (A) [12:12:39]: Jeg takker for et veldig godt svar.

Nå sier utenriksministeren at dette har spesielt vært avdekket når det gjelder utdeling av mat. Er det noe med innretningen på nødhjelpen som gjør dette, at det forekommer mer hyppig enn ved andre typer nødhjelpsutdeling? Er det noe en kan lære av måten nødhjelp gis på, hva slags type nødhjelp som gis? Det er det ene spørsmålet.

Det andre er: Vet vi noe om i hvilke områder hvor dette forekommer i større omfang enn i andre områder?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:13:11]: Det er selvsagt sånn at vi også vurderer om måten nødhjelp gis på, er en faktor som kan bidra til å redusere omfanget. Vi vet ikke helt omfanget, men vi baserer oss på de rapportene og de avsløringene som har kommet. Jeg vil understreke at de aller, aller fleste hjelpearbeidere gjør et utrolig solid og godt stykke arbeid og er ikke skyldig i disse overgrepene.

Det vi har sett, er at det mange steder kan være veldig vanskelig å komme til med humanitær hjelp. Tilgangen er vanskelig, særlig av politiske årsaker, og det er ofte veldig vanskelig å få fram andre former for nødhjelp enn f.eks. laster med vann og mat. I noen områder forsøker vi prosjekter med å gå over til kontantutbetalinger, som har vært veldig vellykkede, nettopp for å unngå noe av det og samtidig få i gang en lokal økonomi. Men hvordan den reelle tilgangen er, vil være veldig avhengig av hvor og hvilken konfliktsituasjon vi snakker om. Det påvirker fleksibiliteten.

Anniken Huitfeldt (A) [12:14:16]: For å avdekke at disse uhyrlige handlingene finner sted, må vi ha både gode ordninger i hjelpeorganisasjonene og god kontroll fra myndighetenes side, men vi er også avhengig av at kvinner og også de mennene som utenriksministeren snakker om her, tør å melde fra om det. Hva slags type initiativ kan vi ta for å sikre at det blir lett for kvinner og menn som utsettes for den type overgrep, å si fra om det?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:14:47]: Generelt opplever mange av hjelpeorganisasjonene som jobber på bakken, uansett om det skulle være tilfeller der det er ansatte i hjelpeorganisasjoner som står bak, eller det er krigførende parter som står bak, at terskelen for å fortelle om det ofte er høy. Dette snakket jeg med Pramila Patten om senest på fredag i forrige uke. Det hun fortalte, var at i veldig mange sammenhenger finnes det heller ikke et fungerende rettssystem, og det betyr at de som har gjort det, sannsynligvis ikke blir straffet. Stigmaet ved å fortelle at man har vært utsatt for seksuelle overgrep, er så mye større, særlig når noen ikke kan straffes, at det for mange er vanskelig å si fra. Det mener jeg er en trend vi må snu. Vi må både jobbe med beskyttelsestiltak, vi må jobbe med psykososiale tiltak, fordi mange er sterkt traumatiserte etter det de har opplevd, og vi må jobbe med kapasitetsbygging, særlig når det gjelder rettsstat og rettssystem, sånn at det er mulig å stille dem som har begått overgrepene, til ansvar.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:19:32]: Dette er jeg enig i. Når det gjelder å sikre tilgang til og transport gjennom rørledningene i Europa, har antakelig gasskonkurrentene Norge og Russland mer sammenfallende interesser enn Norge har med EU. Det er ikke bare noe jeg mener, men det mener også professor Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI. Ifølge ham har Norge og Russland sammen et solid grunnlag for å dekke gassforsyninger til både Frankrike, Storbritannia og Tyskland, og til å anspore EU til sterkere satsing på naturgass.

Hvordan mener statsråden vi i framtiden kan ivareta norske interesser som et gasseksporterende land, all den tid vi nå bindes til EUs energiunion, som først og fremst ivaretar kjøpers interesser?

Statsråd Terje Søviknes [12:20:15]: Jeg vil understreke at vi allerede er knyttet til EUs energiunion gjennom første og andre energimarkedspakke. Det vi snakker om nå, er tredje energimarkedspakke og etableringen av byrået for samarbeid mellom de nasjonale regulatorene på energifeltet, ACER.

Vår viktigste jobb når det gjelder å promotere gass, er delt. For det første må vi sørge for at vi produserer tilstrekkelig gass og opprettholder det nivået vi har på gassproduksjonen per i dag. Vi har nå produsert ca. en tredjedel av de forventede ressursene vi har på norsk sokkel. To tredjedeler gjenstår å produsere og eksportere.

Dernest er vi avhengig av at det er et velfungerende marked for gass i Europa, det vil si at man har gode distribusjonsnett som bidrar til at gassen kommer fram til forbrukeren, og vi har en dialog med EU i disse spørsmålene.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:21:20]: Norsk gass har vært viktig for omstillingen av energimiksen i Storbritannia. En stor del av vår andel går dit. Britene er nå på vei ut av EU. Statsminister Theresa May har gitt uttrykk for at de ønsker en tilknytning til EUs energimarked i framtiden, men at man samtidig ønsker full nasjonal råderett til å bestemme reglene på energiområdet.

Vil britene i framtiden kunne bli definert som et tredjeland, og vil Norge kunne bli pålagt å eksportere til EU i stedet for til Storbritannia i en gitt situasjon, eller kan statsråden garantere at det ikke vil kunne skje?

Statsråd Terje Søviknes [12:21:54]: Det er ingenting i tredje energimarkedspakke eller ACER og de forordningene jeg har referert til her, knyttet til oppstrøms gassnettverk, som tilsier at vi skal bli pålagt å selge til EU framfor til andre kunder. Gassen går dit markedet ønsker, gjennom prismekanismene.

Jeg vil understreke det representanten sier om at Storbritannias grep med prising av CO2 har bidratt til dramatiske kutt i CO2-utslipp fra deres elektrisitetsproduksjon. Bare de to siste årene har de redusert den kullfyrte elektrisitetsproduksjonen med 60 pst., noe som har redusert CO2-utslippene med 24 pst. på to år i Storbritannia. Det tilsvarer 25 millioner tonn CO2, som tilsvarer ca. halvparten av de samlede utslippene fra hele det norske samfunnet.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:26:25]: Nå har Afrin blitt invadert, og det er anslått at omkring 100 000 mennesker er igjen av de ca. 320 000 menneskene som bodde der før Tyrkias aggresjon. Tusenvis er på flukt, og situasjonen er langt fra avklart enda. Tyrkias president Erdogan sa mandag at militæroffensiven nå skal utvides til andre kurdiskkontrollerte områder mot grensen til Irak. Så er spørsmålet ikke minst hva som kommer til å skje i Afrin videre. Det strømmer nå inn tyrkiske soldater og tyrkiskstøttede krigere i Afrin. Det meldes om plyndring, og Den internasjonale Røde Kors-komiteen skriver:

«Titusener av mennesker lider i Afrin. Desperate og livredde, tusenvis flykter hver dag uten å ha noe sted å være, lite mat, vann og helsehjelp».

Hva er utenriksministerens kommentar til at Tyrkia nå har varslet å utvide militæroffensiven lenger inn i syrisk territorium?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:27:21]: Det er selvsagt vanskelig, gitt at situasjonen er såpass uoversiktlig, å vite hva Tyrkias neste skritt vil være. Vi har registrert de uttalelsene som Tyrkia har kommet med, og vår tilbakemelding er akkurat den samme som den har vært til nå, nemlig en klar beskjed om å vise tilbakeholdenhet, forholdsmessighetsprinsippene, respektere internasjonal rett og ikke minst sikre tilgang på humanitær hjelp. Det som har vært noe av den store utfordringen både i Øst-Ghouta, i Idlib generelt og i Afrin, har vært at det har vært vanskelig å få humanitær hjelp inn. Det har vært vanskelig å få mennesker ut. Den våpenhvilen som skulle gjelde spesielt for Øst-Ghouta, har ikke vært respektert. Det har gjort at veldig mange mennesker har blitt stående fast ved det som skulle være humanitære korridorer, og situasjonen har om mulig blitt enda verre for mange. Det er helt riktig som representanten sier, at det er prekær mangel på rent drikkevann, på medisiner og på mat. Det er selvfølgelig også en helt utrolig prekær situasjon å klare å gi beskyttelse til mennesker på flukt i. Derfor øker også internflukten i området.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:28:32]: Takk for svaret.

Jeg vil avslutte med et siste spørsmål. Regjeringen og utenriksminister Eriksen Søreide har flere ganger kalt NATO for et verdifellesskap. Mener utenriksministeren at det Tyrkia nå gjør i Syria mot kurderne, er i tråd med de verdiene Norge holder høyt i utenrikspolitikken – folkerett, fred og menneskerettighetene?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:28:53]: Jeg tror det er viktig å understreke at NATO er et verdifellesskap og for Norge et viktig verdifellesskap. Det har det alltid vært, selv om vi kan ha vært uenig i handlinger fra enkeltland. Det er nettopp derfor vi er veldig tydelige i vår offentlige kommunikasjon og i kommunikasjonen med tyrkiske myndigheter på hva vi mener må være de grunnleggende prinsippene og måten å handle på i situasjoner som denne. Det er ikke unikt for det vi gjør knyttet til tyrkiske myndigheter. Det gjør vi også i andre, tilsvarende situasjoner, hvor vi ser at de som alltid lider mest, er sivilbefolkningen. Situasjonen for dem i Syria er generelt ekstremt vanskelig. Det har særlig og først og fremst å gjøre med at deres egen leder så tydelig har gått til angrep på sin egen befolkning. Krigen i Syria går nå inn i sitt åttende år. Vi har en veldig vanskelig situasjon politisk. Det å få til politiske løsninger, som må være løsningen i Syria, viser seg stadig vanskeligere. På toppen av det internasjonaliseres konflikten. Flere aktører kommer inn og bruker Syria som en slags stedfortrederkrig for kampen om posisjoner regionalt.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:33:28]: Jeg tror kanskje ikke statsråden hørte spørsmålet mitt, for nå fikk vi høre veldig mye spennende om kompenserende tiltak. Det er vel og bra når vi skal ha skyting og sjokkgranater rett ved barnehagene og skolene i min kommune, men det var ikke spørsmålet. Spørsmålet var: Hvordan skal vedtakene følges opp?

Vedtakene sier at man skal samarbeide med både lokalmiljøet og naboer. Jeg har skjønt på statsråden at «lokalmiljøet» får telle som kommunene, men naboene er organisert i Stopp støyen!. De har vært det hele tiden. Det er der vi som bor i området – som jeg selv gjør – er organisert. De sendte brev til den forrige justisministeren, Listhaug, og nå vet jeg at det kommer et nytt brev til justisminister Sandberg, der de inviterer til et felles møte for samtaler om veien videre. De er klare til å følge opp de vedtakene Stortinget har fattet om at disse skal involveres.

Da lurer jeg på hva justisministeren har tenkt å svare på den invitasjonen fra oss som bor i området.

Statsråd Per Sandberg [12:34:27]: Da venter jeg i spenning til jeg får brevet, og så skal jeg svare på det, selvfølgelig. Jeg er veldig godt kjent med at gruppen har ønsket seg et møte med statsråden. Det ligger vel også en video ute på internett hvor nettopp stortingsrepresentant Wilkinson sier at han skal gjøre sitt for å få i stand et slikt møte. Det er en oppgave som er viktig for en stortingsrepresentant – å ta naboene sine og lokalmiljøet sitt på alvor. Men dersom det skulle bli aktuelt med et slikt møte, og om et slikt møte skulle finne sted, vil jeg finne det mye mer naturlig at det viktigste, også for naboene, akkurat nå må være å møte ordførerne i henholdsvis Ski og Oppegård samt byråd for byutvikling i Oslo kommune, for det er der gjennomføringskraften vil ligge framover.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:35:23]: Jeg kan nesten ikke tro hva jeg hører nå: Om det skal være et møte, er det naturlig å møte ordføreren. Så nå er det ikke engang sikkert at ordførerne skal møtes i denne saken. Dette stortinget har vedtatt – og jeg gjentar: Regjeringen skal involvere og samarbeide med lokalmiljøet og naboer. Stortingsflertallet har vedtatt det, og det står i Jeløya-erklæringen. Vi har et ganske enkelt krav fra SVs side. Det er at denne regjeringen følger opp de vedtakene som dette stortinget har fattet.

Jeg forstår at statsråden har tenkt å besvare brevet, men det var ikke spørsmålet mitt. Spørsmålet var hva statsråden skal svare. Vi som bor i området, har vært organisert i Stopp støyen! hele veien. Det er de som snakker på vegne av oss som bor i området, de har blitt lovet møter – av Venstre spesielt, som nå er en del av regjeringen, og som hadde det som en kampsak. De avfeide SVs forslag ved å si at vi fikk gjennomslag for at de nå skulle involveres. Det er et klart løfte, Stortinget har vedtatt det. Vil justisminister Sandberg følge opp vedtakene fra denne salen?

Statsråd Per Sandberg [12:36:39]: Jeg tror at jeg gjentatte ganger nå har svart på at Stortinget har gjort noen vedtak og lagt noen føringer. Dette følger regjeringen nå opp. Venstre er i regjering, og jeg sitter nå som justisminister og svarer at jeg i hvert fall må få brevet før jeg i det hele tatt kan vurdere innholdet i det. Jeg kan ikke stå her og svare på møteinvitasjoner. Det må behandles på vanlig måte.

Jeg forholder meg til de tre kommunene. Departementet og kommunene er enige om at det er kommunene som representerer sine innbyggere. Når da gjennomføringen av tiltakene skal skje ved at bevilgningene, bl.a. til særskilte tiltak, er gitt til disse kommunene, synes jeg det er naturlig at man har møte med ordførerne i disse kommunene for å presentere sine ønsker.

Steinar Ness (Sp) [12:39:26]: Eg synest det er viktig at statsråden ikkje vert for mykje oppteken av millionane, men ser menneska i denne saka. Det er eit aldersskilje ute i folket når det gjeld bruk av digitale tenester. Det er eit skilje mellom barn og unge som veks opp i dag, og deira besteforeldre og oldeforeldre. 44 pst. i aldersgruppa mellom 75 år og 79 år melde i 2017 at dei ikkje har brukt internett, og 400 000 menneske føler seg utanfor i den raske teknologiutviklinga.

Eg synest vi alle har eit felles ansvar for å behandle menneske med respekt og verdigheit i alderdomen deira og sørgje for at dei får ivareteke interessene sine på ein god måte. Eg ventar då at statsråden legg til rette for at vi får dette på eigna måte, slik at fleirtalet som er i denne salen, får fastsett dei nødvendige løyvingane, og at denne ordninga kjem på plass frå 1. juli.

Statsråd Anniken Hauglie [12:40:29]: Jeg er for så vidt enig i at det er viktig at man ser mennesker og ikke bare millioner. Samtidig plikter også regjeringen å følge de budsjettvedtakene som Stortinget faktisk har fattet. Dette er et av flere vedtak som Stortinget har fattet, som det ikke følger penger med. Da er det min oppgave i budsjettarbeidet å sørge for å legge fram eventuelt penger til det eller at Stortinget selv finner midler til de vedtakene som er fattet.

Flere og flere blir heldigvis digitale. Jeg tror, om jeg ikke husker feil, at 75 pst. av dem som søker om pensjon, faktisk gjør det digitalt. Det betyr at også den eldre generasjon blir mer og mer logget på – om man kan bruke det ordet – og det er bra. Samtidig har vi også sagt til Nav i denne sammenheng at det er viktig at de er smidige, at de bistår pensjonistene som trenger hjelp, til å få hjelp, slik at pensjonistene får den informasjonen de trenger.

Steinar Ness (Sp) [12:41:31]: Vi snakkar ikkje om dei store pengesummane her i forhold til det samla budsjettet som ministeren har. Eg har sett statsrådar som på andre område skal gjennomføre reformer, finne plass til både utgreiingar, ekspertutval, konsulentrapportar, møte, kurs, konferansar osv. Det har liksom aldri stått på pengar innanfor det store budsjettet til kommunalministeren, sjølv om det ikkje har vore øyremerkt løyvingar til dette frå Stortingets side. Mi forventing er at statsråden på ein klok og god måte, innanfor rammene av sitt budsjett, finn dei nødvendige pengane til dette slik at dei forventingane som er skapt der ute, vert innfridde, så dette kjem på plass frå 1. juli 2018. Med god vilje og godt samarbeid med Stortinget ventar eg at vi får dette på plass på ein god måte for folk der ute.

Statsråd Anniken Hauglie [12:42:22]: Dette vedtaket koster 30 mill. kr. Man kan alltids spørre om 30 mill. kr er mye eller lite. Det som har vært viktig fra regjeringens side, har bl.a. vært å prioritere ungdomsinnsats, aktivitetsplikt for unge under 30 år, tiltak rettet mot langtidsledige og andre tiltak for å bidra i arbeidet mot den økte arbeidsledigheten som vi så. Nå ser vi også at resultatene er gode ved at ledigheten går ned og flere kommer i jobb.

Ja, det er mitt ansvar å følge opp de vedtak Stortinget har fattet, men jeg må igjen minne om at det fulgte ikke penger med dette vedtaket, og det er i budsjettbehandlingen Stortinget fatter budsjettvedtak. Og derfor, som jeg sa i mitt hovedsvar, vil vi komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med hvordan dette vedtaket skal følges opp. Bevilges det da penger til dette, ja så vil også pensjonistene få beskjed om det på egnet måte.

Willfred Nordlund (Sp) [12:45:57]: Jeg takker for svaret.

Jeg må meddele at jeg ikke blir spesielt beroliget når utenriksministeren her sier at man har kommet fram til det som betegnes som en nøktern løsning. Det har jo vært en del av diskusjonen, nemlig om en såkalt nøktern løsning vil gi et godt grunnlag for å drive maritim overvåkning med patruljefly, uavhengig av lokalisering, og det er framhevet ulike fordeler ved de ulike løsningene, herunder bl.a. både luftvern og diskusjonen om gjenbruk av de basene som man allerede har.

Når man sier at man har kommet fram til en nøktern løsning, og ministeren så viser til at man har fått god kompetanse om oppbygging i Forsvaret, blir spørsmålet: Er regjeringen trygg på at man klarer å holde seg innenfor det som Stortinget har fått forelagt som kostnadsramme for en utbygging, og at man da får en god forsvarsfaglig løsning på plassering av MPA?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:47:02]: Det er, som Stortinget også har vært orientert om tidligere i flere runder, ikke noe i tallmaterialet som tyder på at man ikke skal holde seg innenfor de kostnadsrammene som ligger. Når jeg sier nøktern løsning, er det det prinsippet vi alltid arbeider etter. Vi skal finne gode løsninger innenfor økonomiske rammer og det som er operativt nødvendig for å kunne drive basen på en god måte, ha gode flyoperative flater og kunne gjennomføre operasjoner.

Som representanten kjenner godt til, var bakgrunnen for valget av Evenes som base for de maritime patruljeflyene nettopp en tydelig fagmilitær anbefaling om behovet for å samle basestrukturen, sånn at vi kan gi god beskyttelse av både QRA-en – altså F-35 – som skal være på Evenes, og også de maritime patruljeflyene. Forsvarsministeren har vedlagt i papirene han ga meg, at det ikke er noe som tilsier at det skulle være en annen kostnadsramme enn det som ligger til grunn for Stortingets vedtak.

Willfred Nordlund (Sp) [12:48:07]: Utenriksministeren er vel kjent med den problemstillingen hun også, som tidligere forsvarsminister. Når man her sier at man legger til grunn at man skal få en god beskyttelsesløsning av plasseringen av MPA-flyene og QRA-ene på Evenes, er det vel og bra. Men spørsmålet blir egentlig: Hvordan følger man opp det som har kommet fram i ulike medier, nemlig at Forsvaret i oppdateringen av alliert mottakskapasitet og basestruktur, som det vel het i et tidligere svar jeg fikk, skal ta imot alliert kapasitet på andre baser i andre situasjoner enn nødvendigvis en fredssituasjon – hvordan mener man sikkerheten skal kunne ivaretas på en god måte?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:48:59]: Jeg skal ikke gå altfor langt inn i detaljene. Det syns jeg forsvarsministeren skal gjøre, basert på den KVU-en som nå foreligger og kvalitetssikres. Det er selvsagt sånn at alle de ulike innvendingene som har kommet på ulike stadier i prosessen, enten det har dreid seg om flyoperative flater, det har dreid seg om værforhold, eller det har dreid seg om miljøspørsmål, er selvfølgelig håndtert gjennom den KVU-en. Og det er en helt vanlig prosess som også har skjedd denne gangen. Forsvaret og Forsvarsdepartementet har hatt en prosjektorganisasjon som har jobbet med dette lenge. Uansett hvilken base man skulle velge i Norge, vil man nok oppleve at det vil være noen utfordringer som man må søke løst eller kompensert på ulike måter. Det gjelder selvsagt også for Evenes. Noe av det som har vært påpekt som utfordringer, er nettopp at man skal ha både sivil og militær trafikk samtidig og dermed må finne gode, praktiske løsninger inne på flyarealet for å kunne håndtere begge deler, og samtidig gi god beskyttelse og gode flyoperative flater. Det ligger det i denne KVU-en at man klarer å finne innenfor de rammene som er lagt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:53:18]: Takk for svaret – et konkret svar, og det er alltid en fordel.

Slik som jeg forstår statsråden, vil denne konsesjonsbehandlingen nå bli behandlet etter det samme regelverket som det som var for et halvt år siden. Så det er ingen endringer i regelverket nå i forhold til det som var for et halvt år – eller tre måneder – siden, før man begynte diskusjonen om ACER på Stortinget.

Statsråd Terje Søviknes [12:53:44]: Det er korrekt. Det er ingen endringer foretatt i regelverket knyttet til mulighet for aktører til å søke om utbygging og drift av utenlandskabler. Det komiteen har innstilt på til Stortinget når det gjelder tredje energimarkedspakke, som skal behandles i morgen, er at regjeringen skal komme tilbake igjen med et lovendringsforslag som innebærer at det for framtiden kun vil være systemoperatøren, dvs. Statnett, som kan eie og drifte utenlandskabler.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:54:20]: Også jeg har lest innstillingen på den samme måten som statsråden – at når det gjelder NorthConnect, skal det gå etter det regelverket som har vært, men at man skal komme tilbake med et lovforslag for andre kabler i etterkant, og at den behandlingen som vi har i morgen, ikke vil ha noe å si for NorthConnect, men for andre, framtidige kabler. Er det rett forstått?

Statsråd Terje Søviknes [12:54:42]: Nå får vi avvente Stortingets behandling av tredje energimarkedspakke i morgen, men det er slik statsråden har lest innstillingen som foreligger fra energi- og miljøkomiteen.

Lars Haltbrekken (SV) [12:57:39]: Da har jeg ikke videre spørsmål, men ønsker bare statsråden lykke til i behandlingen av klagen og håper han kommer med en fornuftig løsning som bidrar til ytterligere konfliktdempende tiltak i rovdyrdebatten.

Statsråd Ola Elvestuen [12:57:59]: Takk.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [13:02:29]: Tapsprosenten i Rendalen var høyere enn på Hadeland. De bøndene som ble rammet, ble rammet enda hardere. Når det påstås at skadeomfanget var større og lengre på Hadeland, oppleves det provoserende av dem som ble rammet, og av alle dem som vil lytte til opplevelsene og klokskapen til dem som ble rammet.

Jeg merker meg at statsråden viste til at statsministeren og landbruks- og matministeren valgte å gå tidlig ut da. Men kan statsråden gi en konkret begrunnelse for hvorfor situasjonen på Hadeland var så diametralt annerledes enn i Rendalen?

Statsråd Ola Elvestuen [13:03:12]: Det er omfanget, og det mener jeg at jeg har redegjort for, av hvor mange som ble berørt – nå må jeg bare finne tallene her. Det var 204 beitebrukere i Oppland, mot 18 beitebrukere i Rendalen. Og så er det det jeg også påpekte, som er en sentral forskjell og et sentralt poeng, at statsministeren og landbruks- og matministeren tidlig gikk ut og lovte beitebrukerne på Hadeland, Toten og Hurdal full kompensasjon for alle utgifter. Noen slike løfter var det ikke i Rendalen.

Vi har etablert en ordning som ivaretar saueeiere dersom lignende situasjoner skulle oppstå igjen, men det forutsetter at man har tiltak på forhånd, og at disse avklares med Fylkesmannen. Jeg mener at det ikke er forsvarlig å innføre en permanent ordning der staten skal finansiere alle tiltak saueeiere finner nødvendig, uten at disse på forhånd er vurdert og innvilget av Fylkesmannen.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [13:04:21]: I Rendalen brukte som sagt 55 personer over 4 000 timer på kadaversøk. At de som ikke har vært påført direkte tap av dyr, skal sitte igjen med kostnaden i form av arbeidsinnsatsen som ble lagt ned, har selvsagt gitt sterke reaksjoner i næringen. Nå som det er mer ulv enn på lang, lang tid, kommer det naturligvis også til å bli mer ulv i de prioriterte beiteområdene. Vil statsråden få på plass en ny forskrift for å sikre en anstendig kompensasjon til bøndene i områdene? Og hvis ikke: Hva slags alternativer ser statsråden til en ny forskrift?

Statsråd Ola Elvestuen [13:05:01]: Først er det viktig å understreke at beitebrukerne i Rendalen har fått full erstatning for alle beitedyr som ble krevd erstattet utover normaltap, samt full dekning for økt arbeidsomfang og andre følgekostnader etter erstatningsordningen. Alle situasjoner er ulike, men vi har nå fastsatt nasjonale satser for kompensasjon ved tidlig nedsanking av sau og med hjemmebeite hele beitesesongen.

Når det gjelder utvidet tilsyn og ekstraordinært tilsyn, vil det fortsatt være tiltak som forutsetter avtale med Fylkesmannen på forhånd. Så vi har et godt regelverk, og jeg mener at det fortsatt må være sånn at en må ha en avtale med Fylkesmannen, og at det ikke bare er en utdeling som er generell, uten å ha en slik gjennomgang.