Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Torstein Tvedt Solberg (A) [] (ordfører for saken):
Som sakens ordfører vil jeg starte med å takke komiteen for et godt
samarbeid. Vi har behandlet denne saken på rekordtid, og en samlet
komité står bak en offensiv innstilling med en tydelig bestilling
til regjeringa. Jeg vil spesielt takke Kristelig Folkeparti og Hans Fredrik
Grøvan, som har løftet denne viktige saken for Stortinget.
Da jeg gikk på barneskolen, hadde
vi én datamaskin, som sto bakerst i klasserommet. Det var en Tiki
100. Den hadde mattespill på diskett, kalkulator, og man kunne spille
«Snake» på den. Den var ikke koblet på internett.
Da jeg kom på ungdomsskolen, var
det kommet datarom. Vi hadde 30 datamaskiner samlet i ett rom, der
vi hadde egne timer for å lære oss å søke på internett. Det var
ikke googling, men Kvasir-søk fra startsiden.no.
Den utviklingen jeg opplevde som
barn, har akselerert nå. Barn som vokser opp i dag, møter datamaskiner, internett
og avanserte digitale verktøy fra tidlig alder. Og vi ser at stadig
flere barn får tilgang til nettbrett, pc eller lignende digitale
enheter i barnehagen og i småskolen.
Økt tilgang og bruk av IKT og digitale
verktøy er først og fremst bra. Det kan bidra til økt læring og
mulighet for større samfunnsdeltakelse. Men på samme tid forplikter
de nye digitale verktøyene oss til å arbeide aktivt for å skape
trygge rammer og beskytte små barn mot skadelig innhold. For å bruke
et nordnorsk uttrykk: Det er mye snuskomtusk der ute.
Barns rett til trygghet og sikkerhet
skal alltid prioriteres. Gjennom Barnekonvensjonen artikkel 17 bokstav
e er Norge forpliktet til å fremme utvikling av egnede retningslinjer
for å beskytte barn mot informasjon og stoff som er skadelig for
barns velferd.
Opp gjennom den teknologiske utviklingen
har vi som samfunn håndtert dette ved f.eks. å utarbeide tydelige
regelverk for medier som tv, kino og dataspill. Sånn sett er nasjonale
retningslinjer for IKT og læringsbrett på skolen det naturlige neste
skrittet.
Komiteen peker i sin innstilling
på at det er kommunene – som skole- og barnehageeiere – som har
det overordnede ansvaret for tilfredsstillende sikkerhet på sine nett
og på digitale enheter som deles ut til barna. At barn beskyttes
mot skadelig innhold på de enheter de får utdelt av barnehagen eller
skolen, er avgjørende for tillitsforholdet mellom skole og hjem.
Foreldre skal kunne være trygge på at skolen verner elevene mot
uønskede inntrykk. Det er uholdbart at barns første møte med alvorlig
skadelig innhold kommer gjennom materiale de har fått på skolen.
Jeg vil også presisere at mange
kommuner er gode, har ulike former for filtre og verktøy allerede
i dag, og komiteen har vært opptatt av å sikre at alle kommuner vier
denne problemstillingen den samme oppmerksomheten. Derfor er det
en samlet komité som støtter forslagsstillerne i at det bør iverksettes
tiltak som sikrer at barn i barnehagen eller småskolen beskyttes
mot skadelig innhold på nett.
Derfor er det også gledelig at det
med bakgrunn i denne saken vil bli igangsatt en del konkrete tiltak.
Statsråden har i sitt brev varslet at man vil sende ut oppfordring
til skole- og barnehageeiere slik at de gir filtrering mot skadelig
innhold på internett tilstrekkelig oppmerksomhet. I tillegg har
han sagt at Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag å gjennomføre
særskilte informasjonstiltak. I tillegg får regjeringa en tydelig
bestilling om å utarbeide nasjonale retningslinjer fra Stortinget
i dag. Samlet sett tror jeg dette vil bidra til å bedre situasjonen
på dette området betraktelig.
Samtidig synes jeg det er viktig
å understreke at retningslinjer eller filtre ikke vil kunne forhindre
at barn får tilgang til alvorlig skadelig innhold. Barn vil fortsatt ha
egne mobiltelefoner og tilgang på nett andre steder. Derfor er det
like viktig at barnehagen og skolen lærer barna nettvett. God digital
dømmekraft vil være en viktig ferdighet for barn og unge for å mestre
den digitale hverdagen i både barnehagen og skolen og på fritida.
På samme måte må foreldre gis de
nødvendige verktøyene. Foreldre har et grunnleggende ansvar for
å beskytte sine barn, og fellesskapet har en viktig rolle med å informere
foreldre om nettvett og hvordan internettrelaterte overgrep kan
avverges.
Helt til slutt vil jeg igjen takke
komiteen for et godt, effektivt samarbeid og en god konklusjon i
en viktig sak.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg vil starte med
å takke komiteen og saksordføreren for et meget konstruktivt samarbeid,
hvor vi har kommet fram til enighet om et vedtak hvor vi ber regjeringen
utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere, slik
at det blir tatt i bruk løsninger som skjuler skadelig innhold på
nettbrett og pc som gjøres tilgjengelig for barna.
Saksordføreren har på en god måte
gjort greie for komiteens vurdering, og jeg vil derfor bare fokusere
på et par forhold. Vi er alle glade for at ny teknologi blir tatt
i bruk for å kunne skape nye muligheter for økt læring og større
deltakelse i samfunnet. Det er imidlertid en stor tillitsutfordring
hvis foreldre ikke kan oppleve seg trygge for at barna ikke skal
bli utsatt for alvorlig skadelig innhold på skolen og i barnehagen,
innhold som de blir beskyttet mot hjemme.
Når foreldre kommer til oss politikere
og forteller historier om at deres barn – helt ned i de første skoleår
– har blitt konfrontert med innhold på nettet av aller groveste
sort mens de er på skolen, da har vi et tillitsproblem. Det må være
en klar forutsetning at foreldrene, når de sender sine barn til
skolen eller barnehagen, må kunne kjenne seg trygge på at deres
barn blir beskyttet mot innhold på nettet av den type skadelig karakter. Dette
handler om den kontakten foreldrene har med skolen, om sammen å
bidra til dannelse og en god og trygg oppvekst. Det er derfor ikke
holdbart at barns første møte med alvorlig skadelig innhold kommer
gjennom materiale de har fått på skolen – spesielt når vi i dag vet
at det finnes enkle løsninger gjennom bruk av f.eks. filter, eller
andre måter som vi vet er med og hindrer barn i å møte den type
innhold på pc eller nettbrett som de får utlevert i barnehagen eller
på skolen.
Trygg nettbruk bør være en klart
prioritert oppgave som skole og hjem står sammen om. Det er grunn
til å tro at det kanskje har hersket en viss grad av naivitet hos ivrige
skoleeiere for å ta i bruk ny teknologi, uten at en har hatt tilstrekkelig
fokus på å sikre barn mot skadelig innhold.
Så er vi godt kjent med at filter
eller andre teknologiske løsninger ikke alene er det som skal til
for å trene barnet til gode nettvaner. Det handler om opplæring
i god digital dømmekraft og om å tilegne seg holdninger som gjør
at en selv kan velge vekk innhold av klart skadelig karakter. Det
er ingen tvil om at dette er en sentral oppgave skole og hjem jobber
sammen om – og kan jobbe sammen om. Jeg er godt kjent med at dette
gjøres i mange barnehager og skoler i dag, gjerne med innspill og
råd fra frivillige organisasjoner som har kompetanse på området.
Felles holdninger og en føre var-holdning på dette området kan bidra
til å bygge gode felles arenaer mellom hjem og skole som sikrer
økt kompetanse, som gjør foreldrene tryggere som oppdragere på et
krevende felt, og som skaper opplevelsen av at vi her står sammen
– som samfunn, skole og hjem – for å gi barna gode vaner.
Det er positivt at statsråden, som
han opplyser om i brevet til komiteen, i tillegg til å sende ut
oppfordring til skole- og barnehageeiere om å gi filtrering av skadelig innhold
på internett oppmerksomhet, også har bedt direktoratet om å gjennomføre
særskilte informasjonstiltak.
Men for å få en mest mulig lik praksis
er jeg veldig glad for at en samlet komité har gått for innføring
av nasjonale retningslinjer. Det vil gi den grad av forpliktelse som
gjør at alle barnehage- og skoleeiere er nødt til å følge opp, og
vil dessuten skape en bevissthet rundt beskyttelse mot skadelig
innhold på nettet, som vi i Kristelig Folkeparti mener blir det
beste utgangspunktet for å drive et godt holdningsskapende arbeid
på dette området framover som samfunn.
Så er det viktig at de nasjonale
retningslinjene får en utforming som gjør dem forståelige for barnehage-
og skoleeiere. Selv om en kan ta i bruk ulike tekniske løsninger
for å beskytte barna, må resultatet av den type retningslinjer være
at praksis blir mest mulig lik. Det er bare på den måten en kan
bygge opp et tillitsfullt samarbeid mellom skole, barnehage og hjem
på et av de viktige områdene som handler om å gi våre barn en trygg
og god oppvekst.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil først få takke
representanten Grøvan og Kristelig Folkeparti for å ha reist en
viktig debatt og komiteen for en rask og god behandling.
Dagens skolebarn er digitalt innfødte.
Der vi i denne sal har lært å bruke stadig nye digitale virkemidler
underveis, vokser dagens barn opp med digitale verktøy som en naturlig
del av skolehverdagen – like naturlig som at vi hadde blyanter og
kladdebok.
Digitalisering av skolen er viktig
fordi det ruster elevene til å møte et digitalt arbeidsliv, og fordi
digitale verktøy kan hjelpe dem med å innhente kunnskap. Men som denne
saken dreier seg om, er digitale verktøy ikke i seg selv trygge.
Enten det er en lærebok eller et nettbrett er det vår oppgave å
sørge for at det er tilpasset barna som bruker det, både hva innholdet
skal være, og hva det ikke skal være.
Skole- og barnehageeierne har ansvar
for barns sikkerhet og trygghet når de er i barnehagen og på skolen og
for at innholdet barna møter, er i tråd med barnehageloven og opplæringsloven.
Dette innebærer at de har ansvar for tilfredsstillende sikkerhet
i sine nett, slik at de kan ivareta sine brukere og oppgaver på
en best mulig måte.
Jeg mener det er grunn til å fastholde
at kunnskap, kompetanse og ferdigheter er avgjørende virkemidler for
å unngå at barn får tilgang til skadelig innhold på nett. God informasjon
og holdningsskapende tiltak er en riktigere vei å gå enn flere lovreguleringer.
Jeg er glad for at komiteen deler denne holdningen og støtter forslaget
om nasjonale retningslinjer.
Ulike typer filter er viktige hjelpemidler,
selv om det aldri vil kunne sikre oss helt mot at barn blir utsatt
for alvorlig skadelig innhold. Det er teknisk mulig for skoler og
barnehager å installere ulike filtre på sine trådløse nett og direkte
på de digitale enhetene for å sperre tilgang til definerte typer
innhold og sider. Samtidig må vi erkjenne at ikke alle skoler og
barnehager kjenner til eller benytter seg av denne muligheten. Slike
filtre vil likevel ikke kunne forhindre at barn får tilgang til
alvorlig skadelig innhold. Blant annet vil de kunne ha tilgang til andre
nett og enheter, f.eks. egne mobiltelefoner. Særlig eldre barn vil
kunne finne måter å unngå slike filtre på. Derfor har barnehagen
og skolen en klar oppgave i å støtte barna, slik at de utvikler
god digital dømmekraft, noe jeg mener tydelig presiseres i ny rammeplan
for barnehagen og i ny overordnet del i læreplanen for de grunnleggende
ferdighetene i læreplanverket.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet
fornyes nå. Både digital dømmekraft og bruk av teknologi og spørsmål knyttet
til seksualundervisning skal ivaretas i fagfornyelsen. Et viktig
moment i fagfornyelsen er innføringen av livsmestring og folkehelse
som et av tre tverrgående temaer.
Regjeringen vil nå utnevne et tverrfaglig
utvalg som skal vurdere nye tiltak som i større grad beskytter barn mot
pornografi og økt seksualisering. Jeg vil videre be Utdanningsdirektoratet
gjennomføre informasjonstiltak, slik jeg varslet i brevet til komiteen,
og også sørge for at det går et brev fra meg til skole- og barnehageeiere, slik
at de får informasjon både om filtrering og om hvordan de kan forebygge
at barn får tilgang til skadelig innhold.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Dette har vært en
sak som har engasjert. Det er mange bekymrede foreldre som har tatt
kontakt, og som Kristelig Folkeparti også trakk fram i sitt innlegg,
er dette først og fremst et spørsmål om tillit – tilliten mellom
skole og hjem. Fra komiteens side hadde det slik sett vært en fordel
om en kunne ha kommet et stykke på vei med utarbeidingen av retningslinjene,
f.eks. til skolestart nå ved høsten. Det tror vi ville ha bedret
nettopp dette tillitsforholdet.
Så jeg vil egentlig bare spørre
statsråden om det spesielt: Hva tenker man om framdriften omkring
dette vedtaket som Stortinget gjør nå i dag, om å utarbeide nasjonale
retningslinjer for dette?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette vil selvsagt være
et prioritert arbeid, både for departementet og for Utdanningsdirektoratet.
Men jeg vil si at det er viktigere at vi får gode retningslinjer
enn at vi skal forhaste oss, slik at det første jeg vil gjøre, er
å sørge for at det går et brev til både barnehage- og skoleeiere,
hvor vi er tydelige både på deres ansvar og på hva de faktisk kan
gjøre. Så vil vi gi beskjed til Utdanningsdirektoratet om at dette
arbeidet skal prioriteres, men om det er klart akkurat til skolestart,
tør jeg ikke garantere fra denne talerstolen nå.
Men jeg er enig med representanten
i at det er viktig at vi nå gjør flere ting samtidig. Jeg tror kanskje
noe av det aller viktigste er det arbeidet som nå også gjøres med de
nye læreplanene, med folkehelse og livsmestring. Det blir en tverrfaglig
del i skolen, noe som gjør at det ikke blir ett spesifikt tema som
tas opp i ett fag, men noe som jobbes med på tvers av alle fag i
skolen.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg vil også starte
med å gi honnør til Kristelig Folkeparti for å ta opp saken og løfte
problemstillingen. Dette er et tema det er viktig å diskutere når
det gjelder digitaliseringen av samfunnet og den rollen digitaliseringen
har i skolen.
Jeg er glad for at vi har en samlet
komité som vil ha på plass retningslinjer for nettopp dette. Jeg
registrerer at statsråden mener at informasjon og holdningsskapende tiltak
er en mer riktig vei å gå enn nødvendigvis lovregler, og at ulike
typer filtre er viktige hjelpemidler, men at vi aldri helt vil kunne
sikre oss mot at barn blir utsatt for alvorlig skadelig innhold.
Intensjonen i representantforslaget
var at skolene skal bruke filter. Da lurer jeg på hva statsrådens
tanker er om hva som hindrer skolene i å bruke filter i dag, og hvordan
eventuelt nasjonale retningslinjer kan hjelpe for å bedre situasjonen?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener at denne type
filtre kan være nyttige verktøy. Mitt poeng er imidlertid at man
må ikke tro at det løser problemet, nettopp fordi man kan omgå filteret,
man kan bruke andre verktøy. Derfor må vi ha en kombinasjon av ulike
virkemidler, hvor filter er et av dem. Men vi kommer ikke bort fra
at den gode læreren og kompetansen og samtalen og refleksjonen i
klassen kanskje er det aller viktigste for å øke bevisstheten.
Så tror nok jeg at litt av årsaken
til at dette ikke brukes i tilstrekkelig grad, er mangel på kunnskap,
og at man ikke er kjent med de mulighetene som faktisk er der. Derfor
tror jeg både mitt brev til skoleeierne og også de retningslinjene
som komiteen nå ber om, vil bidra til økt bevissthet og også at
vi vil få virkemidlene på plass.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for
svaret.
Jeg er definitivt enig i at lærerne
er viktige, men også rammeverket. Jeg merker meg at begrep som «datadyr» får
en ny mening i nyere tid, og at den digitale verdenen barn beveger
seg i, definitivt er i stor endring. Da må vi forsøke å bygge forsvarlige
rammer rundt denne skolehverdagen. Datatilsynet er viktig her –
og Dataporten og Feide – og da lurer jeg på: Hvordan kan statsråden
sørge for å samordne og koordinere arbeidet for at vi på en klok
og nyttig måte kan bruke digitale læringsmidler i skolen og gjøre
lærerne gode?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er, som representanten
peker på, ulike verktøy og virkemidler. Nå bidro også budsjettforliket
i Stortinget til at det kom noen ekstra midler også til utvikling
av dataverktøy, hvor Feide vil være et prioritert virkemiddel å
få på plass og få videreutviklet. Så er det selvfølgelig den kompetansehevingen
som vi nå bidrar med, både gjennom etter- og videreutdanning og
også gjennom hele lærerutdanningen. Og – som representanten og jeg
tidligere har diskutert – fornyelsen av læreplanene og ikke minst
prosessen som skal lede frem til det, vil bidra til økt oppmerksomhet
om hva som møter elevene i dag. Vi trenger ikke en skole som lærer
elevene å google, men vi trenger en skole som lærer elevene å kunne håndtere
den store mengde data som er bare et tastetrykk unna.
Mona Fagerås (SV) []: SV støtter dette forslaget.
Men unger i en digitalisert verden kan ikke, som flere har vært
inne på, skånes for å komme over innhold som ikke er egnet for dem.
Et filter må aldri kunne bli en sovepute når det gjelder å gjøre
det som er viktigst, nemlig at voksne følger med på ungenes nettbruk og
har samtaler med dem om hva de ser, og hva de blir utsatt for. Foreldre
bør sette grenser for nettbruk hjemme, og skolene skal bidra til
at ungene utvikler god digital kompetanse.
Jeg har merket meg at Høyre ofte
snakker om digitalisering. Men i regjeringens egen digitaliseringsstrategi bærer
mange av tiltakene preg av at regjeringen skal vurdere. Når tenker
statsråden at han er ferdig med å vurdere og klar for å sette i
gang konkrete tiltak, og hva kan disse tiltakene konkret være?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi er ferdig med å vurdere
en rekke tiltak, de iverksettes, og så vurderer vi nye. Jeg tror
det er fornuftig at vi som politikere vurderer før vi iverksetter,
og det gjør vi også på det digitale området.
Jeg har vært inne på flere verktøy,
ikke minst den fagfornyelsen som vi nå holder på med. Vi kan gjøre
mange enkelttiltak, men jeg tror at med den helheten og den helhetlige
tilnærmingen vi nå har når det gjelder både fagfornyelsen, kompetanseheving
på etter- og videreutdanning og ny lærerutdanning, har vi et helhetlig
grep på en fornyelse. Men man kommer heller ikke unna det ansvaret
som skoleeier har. Skoleeier, enten det er kommune eller fylke,
har et spesielt ansvar for både å tilpasse undervisning og også
sørge for at skolene har de virkemidlene og verktøyene de trenger.
Så er jeg helt enig med representanten
i at vi ikke skal flytte alt over på skolen. Vi som foreldre har
også et ansvar for våre barn og hvordan de bruker de digitale verktøyene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 7.