Tellef Inge Mørland (A) [10:03:31]: (ordfører for saken): Det er en historisk sak om rusreform vi nå behandler, for i innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen ligger et flertall som vil endre norsk ruspolitikk. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, SV og Venstre, ønsker en ny politikk på rusfeltet og understreker at målsettingen med en rusreform er å forebygge, redde flere liv og sikre verdighet gjennom at samfunnets reaksjon flyttes fra justissektoren til helsesektoren. En skal få hjelp, ikke straff, for egen rusavhengighet. Samtidig er det samme flertallet tydelig på at dette ikke medfører noen form for legalisering. Målet er skadebegrensning og god hjelp til å komme ut av sitt rusmisbruk.

Det kan imidlertid være greit å merke seg for regjeringen og statsråd Høie at flertallet i denne saken ikke ser ut til å ligge sammen med samarbeidspartneren deres, Kristelig Folkeparti. Flertallet ser ut til å skapes ved at dette er en reform som også Arbeiderpartiet og SV har tatt til orde for.

Som en samlet komité viser til, la allerede i 2010 Stoltenberg-utvalget i sin «Rapport om narkotika» fram 22 forslag til hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp. Forslagene knyttet seg til forebygging, behandling og oppfølging, og understreket behovet for en helhetlig tankegang i rusomsorgen. Rapporten har gitt grunnlag for Arbeiderpartiets linje innenfor dette feltet de siste årene. Det er bra at regjeringen nå kommer etter, for det gir muligheter for å skape endringer som kan bety et bedre liv for dem som sliter med rusavhengighet.

Arbeiderpartiet støtter at det nedsettes et offentlig utvalg som skal se på hvordan vi i praksis kan gjennomføre en politikk der mennesker med rusavhengighet får hjelp framfor straff. Vi mener også at vi ikke har tid til å vente flere år før vi tar grep på dette feltet. Nærmere 300 mennesker dør hvert år i Norge av narkotikautløste dødsfall. Derfor trenger vi handling i dag. Det skuffer meg at regjeringen ikke støtter flere av de forslagene Arbeiderpartiet i dag fremmer, eller støtter Senterpartiet og SV i.

Heldigvis får vi ved hjelp av Kristelig Folkeparti flertall, ser det ut til, for forslaget om tettere oppfølging av foreldre med rusavhengighet som nylig har fått barn. Det kan bidra til at disse ungene får en litt mindre krevende start på livet. Det fortjener de, for de har ikke noe ansvar for sine foreldres avhengighet. De fortjener at samfunnet gir dem det best mulige utgangspunktet for å lykkes i livet.

Jeg er også glad for at opposisjonen står samlet og ber regjeringen utvide det oppsøkende tilbudet til tyngre rusmisbrukere, f.eks. gjennom en styrket satsing på feltsykepleiere. Det handler om å bry seg om dem som sliter aller mest, om å gi de personene en best mulig livskvalitet og verdighet. Når livet virkelig er som tyngst, er det ikke alltid like lett å oppsøke hjelp selv. Gjennom at noen kommer til en og ser en, har vi tro på at slike tilbud utgjør en viktig forskjell.

Vi vet at for mange som ønsker å komme seg ut av rusavhengigheten sin, er gjeld som tynger, en av utfordringene. Derfor ber vi i Arbeiderpartiet og flere som støtter forslaget, om at bøtelegging og bøtesoning for egen bruk av narkotika reduseres til et minimum i påvente av den offentlige utredningen. For dem som ønsker å starte et liv uten rus, ville det bidratt til å gjøre veien dit kortere. Dessverre støtter ikke regjeringspartiene forslaget vårt.

Vi fremmer også forslag om å endre sprøyteromsloven. Arbeiderpartiet ønsker at disse brukerrommene skal utvikles i retning av hjelpesentre. Spørsmålet om sprøyterom er et vanskelig spørsmål, men vi tror at vi gjennom å endre loven slik vi har foreslått i dag, kan redde liv og gi mange en bedre livskvalitet. Dersom vi kan redusere risikoen for de rusavhengige gjennom at heroin ikke injiseres som i dag, mener Arbeiderpartiet dette vil være et klokt tiltak. Dessverre stemmer regjeringspartiene også imot dette tiltaket.

Vi ber også regjeringen sørge for at en får en større bredde i behandlingsmulighetene som i dag kan gis i LAR, og at denne behandlingen blir gjort tilgjengelig i hele landet.

Syke mennesker blir ikke friskere av å bli straffet. I dag tar Arbeiderpartiet og stortingsflertallet et viktig skritt i retning av å slutte å straffe folk for egen rusavhengighet. Samtidig gjenstår mye arbeid på dette feltet. Noe av det som er avgjørende for om rusreformen skal lykkes, er f.eks. spørsmålet om ettervern. I en undersøkelse for et par år siden svarte 88 pst. at oppfølgingen i etterkant av behandlingen for rusavhengighet ikke hadde vært tilfredsstillende. Tall fra 2015 viser at 69 pst. av dem som var til behandling for sin rusavhengighet, også tidligere hadde vært innlagt til lignende behandling. Arbeiderpartiet har derfor sammen med resten av opposisjonen fremmet et eget representantforslag om ettervern. Jeg håper regjeringspartiene vil ha en konstruktiv tilnærming til det forslaget når det skal behandles.

I dag har vi i denne sal en mulighet til å bidra til at mange som sliter med rusavhengighet, kan få et bedre liv. Skal vi lykkes med det, må statsråd Høie og regjeringen ta innover seg at i flere av de store spørsmålene i denne saken må de se til Arbeiderpartiet og SV om en skal sikre flertall for en nødvendig kursendring i norsk politikk.

Jeg tar opp forslagene Arbeiderpartiet står sammen med Senterpartiet og SV om.

Torill Eidsheim (H) [10:08:48]: Først vil eg få seie takk til saksordføraren og komiteen for eit godt samarbeid i ei krevjande sak. Målsetjinga med ei rusreform må vere å førebyggje, redde fleire liv, fjerne stigma og å sikre verdigheit. Representantforslaget i Dokument 8:29 er svært omfattande, med åtte konkrete forslag, der fleire er dekte gjennom gjeldande rett. Som det kjem fram av den politiske plattforma, viser regjeringa til at det er ønskjeleg å endre styresmaktenes reaksjon mot personar som blir tekne for bruk og innehav av narkotika – frå straff til hjelp, behandling og oppfølging.

Ved at samfunnets reaksjon blir flytta frå justissektoren til helsesektoren vil ein sikre at ein gjev hjelp og ikkje straff. Innsatsen for å få koordinert og individorientert behandling og oppfølging av rusavhengige med hovudfokus på helsehjelp medfører ikkje nokon form for legalisering, og andre lovbrot enn bruk og innehav av narkotika skal framleis bli straffeforfølgt. Målet er skadeavgrensing og god hjelp til å klare å komme seg ut av rusmisbruket.

I representantforslaget i Dokument 8:99 held ein fram behovet for ein gjennomgang av behandlings- og oppfølgingstilbodet så vel som reaksjonane frå samfunnet på narkotikalovbrot med tanke på å leggje til rette for hjelp framfor fengselsopphald. I tillegg inneheld forslaget prinsipielle problemstillingar, som f.eks. fritak frå eigendelar for menneske med alvorleg avhengigheit eller lidingar. Skildringa av problemet i saka samsvarer i stor utstrekning med utgangspunktet for regjeringa si store satsing på rusområdet gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet. Gjennom høyringa om representantforslaget merka vi oss i komiteen at det er stor oppslutning om eit offentleg utval på rusfeltet. Regjeringa har allereie oppnemnt eit utval som skal komme med si utsegn innan 31. desember 2019.

Regjeringa har vist stor innsats for å betre ruspolitikken i Noreg, og ein stor del av midlane til opptrappingsplanen er allereie tilførte kommunane, noko som har lagt til rette for auka innsats på rusfeltet i alle landets kommunar.

Eg må til slutt få seie at vi ser fram til vidare arbeid, ikkje minst godt samarbeid, for å betre forholda for rusavhengige.

Bård Hoksrud (FrP) [10:12:23]: Rus til glede og til sorg – alle kjenner vi eller vet om personer som har rusutfordringer. Alle har vi hørt om eller kjenner til barn som vokser opp med rusavhengige foreldre. Kanskje er det flere her som har vært ett av de barna. Mange av oss kjenner også mennesket bak rusavhengigheten og har sett fortvilelsen og skammen mange bærer på.

Det vi også vet, er at rusavhengighet er en økende utfordring, men vi mangler oppdaterte og presise tall på den faktiske forekomsten av ruslidelser i Norge. Det er likevel grunn til å tro at mellom 10 og 20 pst. av befolkningen, dvs. én av ti, får en ruslidelse i løpet av livet.

Utfordringer knyttet til rusavhengighet er store, både for den rusavhengige selv, for deres pårørende og for samfunnet. Flere har i tillegg til sin rusavhengighet psykiske lidelser og kroppslige sykdommer, og flere av dem kommer i kontakt med rusmiljøer og starter sin kriminelle løpebane.

Komiteen er enig om at vi skal ha et samfunn som har plikt til å stille opp for sterkt pleietrengende rusavhengige og hjelpe dem til et verdig liv. Gjennom den vedtatte rusreformen legges det opp til at vi gjør akkurat det. Regjeringen har som kjent allerede utformet et mandat og satt ned et utvalg som skal forbedre den rusreformen.

Nå starter arbeidet med å endre norsk ruspolitikk og holdningene til de menneskene som strever med sin rusavhengighet. Hovedmålsettingen med reformen er å forebygge rusavhengighet og fange opp dem som er på vei inn i avhengighet. Vi flytter ansvar for oppfølging av rusavhengige fra justis til helse. Rusavhengige skal møtes med helsehjelp. Det vil bl.a. si at i stedet for bøter og fengselsstraffer vil rusavhengige få tilbud om helhetlig behandling.

For Fremskrittspartiet er det viktig å konkretisere at bruk og besittelse av narkotika fortsatt skal være ulovlig. Reformen åpner ikke for legalisering. Det er også viktig at vi gir tydelig beskjed, spesielt til unge mennesker, om at bruk av illegale rusmidler fortsatt vil være ulovlig. Det er også viktig for oss å påpeke at hovedansvaret for narkotikapolitikk fortsatt vil ligge i justissektoren, mens oppfølging av rusavhengighet flyttes fra straffesystemet til helsevesenet.

Parallelt med rusreformen vet vi at det vil jobbes videre med tiltak i opptrappingsplanen for rusfeltet og med pakkeforløp på rus- og helsefeltet, slik at man får et mer helhetlig behandlingsforløp for den enkelte.

Jeg har også lyst til å gi et tydelig signal om at den som trenger hjelp, også i større grad må lyttes til og få være med i beslutningen om hvilken behandling og hjelp man skal få. Det er når man er med i beslutningen, man oftest oppnår de beste resultatene og kan hjelpe den enkelte til å bli rusfri.

Til slutt har jeg lyst til å si at jeg registrerer at mange drar fram Portugal og Portugal-modellen som et fantastisk vellykket eksempel. Ja, det er definitivt ting som er bra med den modellen. Dette med at man skal få hjelp og behandling når man er avhengig, i stedet for straff og fengsel, er veldig bra. Men jeg må si at jeg fortsatt har bekymringer knyttet til kriminalitet, og jeg er også usikker på om det å gi unge mennesker ned i 17–18-årsalderen metadon er det riktige. Jeg er usikker på om det kommer til å løse utfordringene som mange rusmisbrukere er midt oppe i.

Jeg mener at den viktigste jobben vår er å sikre god behandling til dem som er rusmisbrukere, samtidig som vi må gjøre det vi kan for å hindre at nye unge mennesker rekrutteres inn i et liv med rusavhengighet. For meg er det en av de aller viktigste jobbene mine, for jeg har både sett og opplevd – tett på – hva rusavhengighet gjør med livet til barndomsvenner og familiene deres. Det unner jeg ingen. Derfor er denne jobben viktig.

Kjersti Toppe (Sp) [10:16:08]: Senterpartiet meiner at ansvaret for narkotikapolitikken framleis skal liggja i justissektoren, men at oppfølginga av rusavhengige vert flytta frå straffesystemet og inn i helsevesenet. Alternative reaksjonar skal vera ei føretrekt reaksjonsform i narkotikasaker som dreier seg om bruk og innehav. Forbodet mot bruk og innehav av narkotika må haldast ved lag.

Vi støttar ikkje ei full avkriminalisering av bruk og innehav av narkotika, men vil ha ei vidare dekriminalisering, der helsehjelp og anna oppfølging vert gitt som alternativ til straff og påtale. Det er sentralt for oss at politiet framleis skal ha ansvaret for og verkemiddel til å driva det førebyggjande arbeidet. At noko er straffbart, betyr ikkje at det må straffast. Senterpartiet meiner at alternative reaksjonsformer og hjelp og behandling i langt større grad skal brukast i tilfelle der det er føremålstenleg uavhengig av alder, og må vera den føretrekte reaksjonsforma for ungdom. Og sjølv utan ei stor rusreform bør det vera mogleg gjennom små endringar i dagens straffelovverk og rettspraksis å bidra til at personar med rusliding ikkje vert straffeforfølgde for innehav av små kvanta eller bruk av rusmiddel.

Vi har fremja forslag om å setja ned eit offentleg utval for å betre norsk ruspolitikk. Vi meiner at utvalet må vurdera både politiet og helsevesenet si rolle, inkludert kapasitet og kompetansebehov. Utvalet bør etter Senterpartiet sitt syn òg vurdera pårørandes rolle og situasjon og frivillige og ideelle si rolle på rusfeltet.

Nye tiltak som kan få ned talet på overdosedødsfall i Noreg, er òg viktig i eit slikt arbeid. Utvalet må òg vurdera kvaliteten i LAR og føreslå forbetringar. Det er naturleg at utvalet òg vurderer nødvendige tiltak for å gi betre helsehjelp til personar med rusavhengigheit, slik som tiltak mot spreiing av hepatitt C.

Mens komiteen har behandla denne saka, har regjeringa utnemnt eit slikt utval, og det er jo vi glade for. Vi er noko skuffa over mandatet til utvalet, som vi meiner ikkje er presist nok.

For å lykkast med betre rusomsorg trengst det eit breitt sett av verkemiddel, ikkje berre vel grunngitte enkelttiltak. Det er vel òg det som var det vellykka i Portugal-modellen. Dette inneber at rusavhengige ikkje berre må sikrast behandling. Like viktig er sosial oppfølging, arbeidstilbod, gode bustader og nødvendig helsehjelp. Å fjerna stigmaet for rusavhengige til å søkja helsehjelp må vera eit viktig mål med det som no skal skje.

Vi er opptatt av at ny ruspolitikk må tilpassast heile landet – ikkje berre innehalda tiltak for storbyane, men ha tiltak som kan verta tilbodne der folk bur i alle delar av landet. Mange personar slit med både rusproblem og psykiske lidingar. Difor må ei rusreform ikkje berre sikra behandlingstilbod for ruslidingar, men òg sikra personar med rusavhengigheit god tilgang til psykisk helsehjelp i heile landet, både i kommunar og på sjukehus.

Det er mange i dag som snakkar høgt og tydeleg om at rusavhengigheit er ein sjukdom, og at personar med den sjukdomen må møtast med helsehjelp og ikkje straffast med bøter og fengsel. Det er vi einige om. Men eg synest at det da er besynderleg at det berre er SV som støttar Senterpartiet sitt forslag om at personar med tung rusavhengigheit må verta fritatt for eigendelar i helsevesenet. Eg kan ikkje forstå korleis ei slik reform skal gjennomførast samtidig som ein skal halda fram med eigendelsystemet for same gruppe.

Eg vil med dette fremja dei forslaga som Senterpartiet står bak i innstillinga. Og så vil eg retta merksemda mot romertalsvedtak I, som eg har fått opplysningar om ikkje lenger vil få fleirtal på grunn av at ein i det vedtaket viser til at ei evaluering av LAR skal inn i mandatet til utvalet og skje i utvalets arbeid. Det har vi lytta til. Difor har vi fremja eit nytt, laust forslag, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vi har altså tatt vekk det som viser til utvalets arbeid. Eg vil fremja òg det forslaget, og håpar at det kan få det same fleirtalet.

Nicholas Wilkinson (SV) [10:21:07]: Dette er en god dag. Vi går mot bedre tider for norske rusavhengige og deres pårørende. Sammen skal vi forandre norsk ruspolitikk. Vi erstatter straff, som ikke fungerer, med behandling og omsorg, som fungerer. Erfaringene viser at syke mennesker som sliter med rusavhengighet, ofte selvmedisinerer for andre vansker. De kan ha opplevd vonde ting, og rusen kan være et veldig naturlig fluktmiddel. Straffebøter gjør ikke at syke blir friske; det legger bare stein til en allerede veldig stor byrde.

Så dette er en god dag, men SV er skuffet over fryktelig treg gjennomføring. Stoltenberg-utvalget i Norge og rusreformen i Portugal: Vi vet mye om hva som funker og ikke funker. Det er åtte år siden Stoltenberg-utvalgets rapport – og Portugal er et annet land. Ikke alt kan kopieres direkte til Norge i dag. Vi kan ikke starte i morgen, men med all kunnskapen som finnes, er det ikke riktig å be rusavhengige og deres pårørende om å vente nesten to år bare på at utvalget skal levere sin rapport, og deretter minst ett år på å få finansiering inn i statsbudsjettet og lovendringer vedtatt. Minst 982 dager må rusavhengige vente fra i dag på å få gjennomført en rusreform som vi allerede egentlig er enige om.

I 2016 var det 220 overdosedødsfall. Det betyr at opp mot 600 liv vil gå tapt til overdoser mens vi venter på denne rusreformen. Derfor foreslår SV at vi i stedet skal få ett år med utvalg på å jobbe fram de konkrete endringene, og at de må få ressursene som trengs for å jobbe mer effektivt. Videre mener vi at utvalget må få et bredere mandat enn bare å se på avkriminalisering, for avkriminalisering er – selv om SV er veldig for det – kun et virkemiddel og ikke et mål i seg selv. Derfor foreslår vi et tredelt mål for utvalget: redusere lidelse og død, mer helhetlig hjelp for hele mennesket, ikke bare behandling for selve rusen, og å forebygge rusavhengighet.

Denne svært lange utvalgstiden bærer litt preg av at noen tror de kan lage en perfekt rusreform på et skrivebord i Oslo, og med kun én bruker i utvalget og ingen pårørenderepresentant. Virkeligheten har en lei tendens til å treffe oss litt hardt i det offentlige Norge når vi skal starte med en reform og ser at ikke alt funker som vi trodde, fordi noen ting finner vi først ut når vi møter virkeligheten der ute. Derfor foreslår SV en løpende evaluering og forbedring av rusreformen alle de første årene, fordi dette er en klokere måte å jobbe med å implementere en så stor forandring.

Når regjeringen først vil bruke såmange år, er det et stort behov for strakstiltak som kan stoppe lidelse og død i påvente av rusreformen. Herunder foreslår SV å bytte ut bøter med forenklet forelegg, å la rusavhengige teste rusmidlene, så de ikke tar gift eller overdose, at sprøyteromsloven kan bli en brukerromslov – det foreslår vi sammen med Arbeiderpartiet – og sist, men ikke minst, at ingen lenger skal bli straffet når de ber om hjelp, slik som jenta på 15 år som anmeldte voldtekt, men i stedet fikk bot for marihuanarøyking, mens voldtektsmannen gikk fri. SV foreslår en «god samaritaner-lov», å gi straffefrihet for bruk og besittelse – også før reformen er klar – når man ber om hjelp for seg selv eller andre. Jeg er veldig skuffet over at samtlige andre partier stemmer imot dette forslaget, spesielt når vi vet at i hvert fall én, den unge jenta på 15 år, har blitt møtt på en så uakseptabel måte i det offentlige Norge.

Det er leit at ingen av disse forslagene får flertall i dag. Det hadde rusavhengige og deres pårørende fortjent. Men SV er likevel stolt over å være en del av stortingsflertallet som går inn for å erstatte straff med behandling gjennom avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Vi er skuffet over hvor tregt det går, og over at rusavhengige og familiene deres ikke får gjennomslag for viktige direktetiltak som SV fremmer i dag på vegne av mange av organisasjonene på feltet.

Jeg vil ta opp alle forslagene som SV har fremmet, og jeg vil informere om at vi også trekker oss fra romertallsvedtak I, men støtter det løse forslaget fra Senterpartiet. Vi kommer også til å støtte subsidiært forslagene nr. 5 og 6, om ruskontrakter – selv om vi er svært skeptiske til dette – om forslag nr. 15, fra SV, faller. Men vi vil også stemme for Miljøpartiet De Grønnes gode forslag om å gjennomgå effekten av disse ruskontraktene, for en del erfaringer tilsier at de langt ifra er så gode som noen håper på i dag.

Carl-Erik Grimstad (V) [10:26:25]: Jeg er enig med representanten Wilkinson – dette er en gledens dag. Dette er også et slags jubileum. Det er ti år siden Venstre sto på denne talerstolen og fremmet et representantforslag som i høy grad ligner svært på det viktige rusarbeidet som nå er representert i regjeringens rusreformutvalg.

Det må ha vært forsynet eller noe annet som er årsak til at vi nå behandler et par representantforslag, når det allerede var klart at regjeringen ville arbeide for en rusreform, men vi skal ikke se noe galt i at det er mange som ønsker seg aksjer i dette arbeidet. Det er veldig bra, selv om noen av disse forslagene nærmest må være som å slå inn åpne dører.

Jeløya-plattformen legger stor vekt på dette rusreformarbeidet. Etter vårt syn er det viktig – og dette er en slags stemmeforklaring – ikke å legge for strenge rammer rundt dette utvalgets arbeid. Dette er et bredt sammensatt utvalg. De har fått god tid på seg. Jeg ser bare fordeler ved at man skal jobbe lenge og vel og grundig med dette, selv om det tar halvannet år. Men arbeidet kommer til å legge stor vekt på forebygging og skadereduksjon. Det vet vi allerede.

Når det gjelder representanten Hoksruds anmerkning om Portugal-modellen, har jeg lyst til å si at på et møte som komiteen hadde i Portugal – komiteen er for øvrig usedvanlig godt forberedt på dette arbeidet og var der omtrent samtidig som helseministeren var der – ble vi forklart av direktøren for SICAD, som er den statlige organisasjonen som arbeider med denne reformen, som er et resultat av en lovendring i Portugal fra 2003, at kanskje det viktigste arbeidet med denne rusreformen er nedbygging av det stigmaet som er rundt de rusavhengige. Det synes jeg er svært viktig å legge vekt på fra denne talerstolen i dag – stigmaet som er knyttet til at dette dreier seg utelukkende om kriminalitet og ikke om helseskader. Det er det vi feirer i dag, nedbyggingen av det stigmaet som er påført en rekke mennesker på en ulidelig måte.

I går viste vi i Stortingets kinosal filmen Røverdatter av Sofia Haugan, og vi hadde en prat med henne etterpå. Det var en svært rørende film om pårørendes rolle på dette forferdelige området. Hvis noen lurer på hvor dette ordet «pårørende» kommer fra, var det nettopp det denne filmen var – det var en rørende film om dette arbeidet som nå er i sin oppstartsfase, og som jeg håper at vi kan følge med glede i tiden som kommer framover.

Så vil jeg legge til helt til slutt at regjeringen allerede er i gang med en LAR-utredning, og at dette reformarbeidet allerede har begynt å manifestere seg ved at vi i løpet av ikke så veldig lang tid kommer til å ta opp saker som dreier seg om reformarbeidet. Det er jeg helt sikker på at helseministeren vil gjøre nærmere rede for i dag.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:30:32] (komiteens leder): Det aller viktigste i ruspolitikken er etter Kristelig Folkepartis syn solidaritet med dem som sliter, omsorg og behandling for dem som har problemer, og ikke minst forebygging av skader. Det er behov for å videreutvikle en norsk narkotikapolitikk som ivaretar det forebyggende perspektivet, og som har et mål om en fortsatt lav rusmiddelbruk i Norge og samtidig om å bidra til å bedre livssituasjonen for de aller tyngste brukerne, og som ikke minst driver en oppsøkende virksomhet for akkurat denne gruppen. Alle skal møtes med respekt og omsorg, og vi skal ha gode skadebegrensende tiltak. Det er viktig for å få kontroll og stabilisere situasjonen for dem det gjelder.

Alle rusavhengige må få hjelp av det best kvalifiserte fagpersonalet. Kristelig Folkeparti mener at rusavhengighet burde behandles mer som sykdom enn som kriminalitet. Vi mener at det er positivt at en øker helsehjelpen, og at det har vært prioritert i ruspolitikken de siste tiårene. Det er imidlertid behov for langt bedre behandlingstilbud for veldig mange. Vi er ikke i mål med hensyn til gode behandlingstilbud.

Kristelig Folkeparti mener at det er positivt med bruk av alternativ til straff av rusavhengige, men vi mener at det ikke er avkriminalisering som er veien å gå for å forhindre at rusavhengige får bøter for bruk og besittelse av narkotika. En streng regulering av narkotika er viktig for å forebygge at flere får problemer med rusmisbruk. Norsk Narkotikapolitiforening advarer i sitt høringssvar mot legalisering, bl.a. med tanke på forebyggingsperspektivet.

Kristelig Folkeparti vil at ansvaret for narkotikapolitikken fremdeles skal ligge i justissektoren, men at oppfølgingen av rusavhengige i enda større grad flyttes fra straffesystemet og inn i helsevesenet. Vi mener at alternative reaksjoner skal være foretrukket reaksjonsform i narkotikasaker som dreier seg om bruk og misbruk. Vi vil ikke støtte en full avkriminalisering av bruk og besittelse, men vi vil videreutvikle en dekriminalisering der helsehjelp eller annen oppfølging gis som alternativ til straff og påtale.

Politiet må fortsatt ha ansvar og virkemidler til å drive et godt forebyggende arbeid. Politiets rolle og tilstedeværelse ute i lokalmiljø og ungdomsmiljø er svært viktig. Som Norsk Narkotikapolitiforening sier: Politiet bruker i dag lovverket aktivt i det forebyggende arbeidet.

Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF, skriver i høringssvar at selv uten en stor rusreform bør det være mulig med små endringer i dagens straffelovverk og rettspraksis å bidra til at personer med ruslidelse ikke straffeforfølges for besittelse eller bruk av rusmiddel. SERAF skriver:

«Det vil være et steg i riktig retning dersom personer med ruslidelse ikke fengsles på bakgrunn av forhold som er forårsaket av sykdommen rusmiddelavhengighet. Det vurderes likevel viktig å anerkjenne den viktige og fremskutte rollen politiet kan spille i forebygging av utvikling av rusmiddelproblemer inklusive avhengighet, gjennom politiets rolle og tilstedeværelse ute i lokalmiljø og ungdomsmiljø.»

Vi legger altså alle i denne sal til grunn at narkotika fortsatt skal være forbudt, men ønsker at samfunnets tilnærming til rusavhengige skal være hjelp framfor straff. En ny ruspolitikk må bidra til å opprettholde Norges statistikk med hensyn til en forholdsvis lav bruk av narkotika i befolkningen og sikre ikke minst forebygging blant barn og ungdom, slik at færre starter med rusmisbruk. Målet for norsk ruspolitikk må fremdeles være flest mulig i en rusfri tilværelse.

Kristelig Folkeparti viser til komiteens tilråding. Når det gjelder I, forstår vi at det faller. Derfor vil vi støtte såkalt løst forslag nr. 24, som er fremmet av Senterpartiet.

Per Espen Stoknes (MDG) [10:35:36]: For oss i Miljøpartiet De Grønne er denne dagen en historisk milepæl. Vi har ligget i front i ruspolitikken i flere tiår. I Norge og internasjonalt har De Grønne turt å stå for en human ruspolitikk med hjelp og ikke straff i fokus – på tross av latterliggjøring fra andre partier og i media. Det har ikke manglet på humor og antydninger om at Miljøpartiet De Grønne måtte ha røkt både det ene og det andre. Men vi har det helt fint med det.

Langt verre er det for dem som lider under sin rusavhengighet, og forbudslinjen i verden har gjort livet vanskeligere og farligere for millioner av rusbrukere. Det er dem denne saken handler om, ikke oss. I dag – for både dem og oss – føles det nå fantastisk at verden og Norge, om enn sakte, beveger seg bort fra forbuds- og straffelinjen. Så får vi bare håpe at også denne salen i dag er villig til å vedta nødvendige endringer nå, så slipper vi å gjøre det – om mange år og etter mye lidelse – senere.

Tanken om at vi kan skremme folk vekk fra rusmidler med straff, har gått ut over folk som lider av rusproblemer. Det bør heller fokuseres på det udogmatiske og faktabaserte og på å føre den politikken som reduserer lidelsene og redder flest liv, slik f.eks. Portugal-modellen demonstrerer.

Målet med ruspolitikken bør være å redusere lidelsene og gi hjelp, ikke straff, og i dag foreslår vi derfor for første gang at vi må utrede legalisert omsetning av lettere rusmidler. Da blir det merkelig at Rusreformutvalget ikke engang skal vurdere en modell som kan fungere bedre enn dagens modell.

Det er bra at det er en bredere holdningsendring på gang i verden, der rusmisbruk blir sett på som et helseproblem. Da må vi i Norge også begynne å tørre å behandle dem som bruker illegale rusmidler, som vanlige folk. Akkurat som helsevesenet for øvrig er opptatt av å lytte til erfaringen til de syke og få pasientenes brukermedvirkning inn i evaluering og planlegging, er det på dette feltet også viktig at vi får med perspektivene til folk som fortsatt benytter seg av rusmidler. Derfor foreslår vi også i dag å inkludere nåværende rusbrukere i Rusreformutvalget.

Det er et fint ønske, som de andre partiene uttrykker her i debatten, å behandle rusbrukere med respekt, men det forplikter med hensyn til involvering. Så hvorfor står vi da alene om å få nåværende rusbrukere inn i utvalget? Det ville virkelig bryte stigmatiseringen.

Vi setter naturligvis pris på at regjeringen omsider skal i gang med en utredning av norsk ruspolitikk, men allerede nå vet vi mer enn nok til å kunne gjøre endringer som bedrer situasjonen. Vi er på overdosetoppen i Europa, så det haster med å komme i gang. Derfor er det tragisk i ordets rette forstand at forslagene våre i dag stort sett ser ut til å bli nedstemt, for mange, mange liv kunne blitt reddet. Allerede i dag kunne Stortinget vedtatt å prioritere rustiltak rettet mot barn og unge, å sørge for bedre informasjon om feltet og større mulighet til å tilpasse behandlingen individuelt, sprøyterom med bedre helsetilbud, respekt for at rusbehandlingen bør være frivillig, å kutte ventetiden til behandling – og mer til.

Vi vet hva som virker, ikke minst fra studier i andre land. Stortinget vil i stedet vente og stemme for mer utredning. Men utredningen tar tid, og før den fører til vedtatt politikk, lider folk unødvendig i årevis.

Vi ser fram til å kunne gjennomføre en mer human og omfattende endring av norsk ruspolitikk når den er ferdig, men vi kan ikke la utredningen bli en sovepute for å ta grep. La oss komme i gang med å redusere lidelsene allerede nå. La oss stemme igjennom forslagene til Miljøpartiet De Grønne i dag, så er forhåpentligvis flere i live og lever et bedre liv når utredning, ny stortingsmelding og ny stortingsdebatt en gang er klare og over.

Derfor tar jeg opp våre forslag i dag.

Statsråd Bent Høie [10:40:30]: Jeg er veldig glad for at det er så bred enighet om formålet med regjeringens rusreform – fra straff til helsehjelp. Det er en stund til Stortinget skal behandle bioteknologimeldingen, men jeg registrerer at det i alle fall i denne saken er mange som påberoper seg farskap. Det synes jeg egentlig bare er positivt. Jeg hører at det er litt nyanser i synet på oppdragelse, men det er jo heller ikke helt uvanlig i denne typen spørsmål.

Det er viktig for meg å være tydelig på hva som er mandatet til utvalget som skal jobbe med rusreformen. Utvalget skal ikke utrede norsk ruspolitikk; utvalget skal forberede gjennomføringen av rusreformen. Utvalget er satt sammen med en kompetanse og en tidsramme for å gjøre denne jobben, ikke for å gjøre et omfattende utredningsarbeid av andre spørsmål, f.eks. legemiddelassistert rehabilitering.

Om utvalget skulle ha utredet ruspolitikken i sin bredde og i tillegg skulle ha evaluert LAR-ordningen spesielt, som opprinnelig lå i forslag til vedtak I, ville vi ha måttet utvide utvalget med tanke på antallet mennesker og også gitt dem lengre tid. Det ville ha forsinket rusreformen, noe jeg opplever at det definitivt ikke er noe ønske om i Stortinget. Jeg er derfor glad for at dette forslaget ser ut til ikke å få flertall.

Så en kommentar til forslag nr. 24, fra Senterpartiet: Det pågår et betydelig utviklingsarbeid innenfor legemiddelassistert rehabilitering nå. Helsedirektoratet reviderer i disse dager de nasjonale retningslinjene for LAR. Her vurderes også grunnlaget for en større valgfrihet, f.eks. ved en utvidelse av antallet medikamenter som kan benyttes. Helsedirektoratet vil også få i oppdrag å utrede grunnlaget for å etablere en forsøksordning med heroinassistert behandling innenfor LAR. LAR-pasientene omfattes også av pakkeforløpene som nå utarbeides på rusfeltet. Jeg håper at de som står bak og stemmer for forslag nr. 24, fra Senterpartiet, ikke mener at dette arbeidet skal stoppe opp i påvente av en eventuell evaluering, for det vil komme ganske betydelige endringer innenfor legemiddelassistert rehabilitering i løpet av den nærmeste tiden.

Noen av komiteens medlemmer er opptatt av at reformen må evalueres. Jeg kan forsikre om at vi vil følge resultatene og effektene av rusreformen. Jeg vil også komme tilbake på egnet måte til Stortinget med dette.

I innstillingen ber flertallet regjeringen gi mødre/foreldre med rusproblemer tilbud om oppfølging og utredning. La meg gjøre dette helt klart: Rett til nødvendig helsehjelp, herunder utredning, behandling og oppfølgingstilbud når det gjelder rusproblemer, både for kommunene og for spesialisthelsetjenesten, omfatter alle brukergrupper – selvfølgelig også mødre og foreldre.

Svangerskapsomsorgen skal også ivareta sårbare kvinner og bidra til at de får et forsvarlig tjenestetilbud, herunder behandling for og oppfølging av rusproblematikk, uten at det opprettes særtjenester for dette.

Jeg mener også at det ikke er nødvendig å be regjeringen om å gi tilbud som allerede er rettighetsfestet. Retningslinjer og pakkeforløp for rusfeltet tar sikte på å bedre tjenestetilbudet til målgruppen. Det utarbeides nå egne pakkeforløp for gravide, og i pakkeforløpet for TSB, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, skal behovet for tiltak rettet mot nettopp familie og andre pårørende, også mindreårige barn, vurderes. Både retningslinjene for svangerskapsomsorgen og retningslinjene for gravide i LAR, som omfatter oppfølging fram til barna når skolealder, er sentrale i denne sammenhengen.

Vi vil også styrke lavterskeltilbudet til barn og foreldre med rusproblemer. Flertallet vil også be regjeringen sørge for at vi utvider det oppsøkende tilbudet, f.eks. gjennom en styrking av feltsykepleie. Flertallet ber her om en styrking av tiltak som Stortinget allerede har vedtatt, gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet, som ble framforhandlet mellom den daværende regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg ser ikke det store behovet for å gjenta dette. Det må en gjerne gjøre, men dette er altså et arbeid som allerede ligger inne i opptrappingsplanen, som ble framforhandlet mellom den daværende regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti. Der styrker en de oppsøkende behandlingsteam, men også lavterskel helsetilbud, som inkluderer feltsykepleie, både gjennom tilskuddsordninger og ved å styrke kommuneøkonomien betydelig, som en følge av opptrappingsplanen.

Det er ikke nødvendig å be regjeringen gjøre noe som allerede er vedtatt, eller som regjeringen allerede er i gang med. Regjeringen følger opp opptrappingsplanen og fortsetter å prioritere rusfeltet i den nasjonale helsepolitikken – uten å måtte bli bedt om å gjøre noe som vi allerede gjør.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:00:29]: Vi i SV er glad for rusreformen, men vi er også bekymret for noe av det som står i mandatet til utvalget, og det er at utvalget skal synliggjøre kostnadsfrie tiltak. Man har altså sett et behov for å spesifisere det helt spesielt. Alle utvalg kan jo spesifisere kostnadsfrie tiltak, men her er det dét det er bedt om. Det er ikke bedt om å vise viktige investeringer eller viktige utviklinger økonomisk på feltet. Det eneste som er spesifisert, er at det skal være kostnadsfrie tiltak, eller:

«Utvalget skal synliggjøre hvordan forslag til rusreform kan gjennomføres uten økte bevilgninger.»

Forskjellene i makt og rikdom øker dramatisk i Norge under denne regjeringen. Man finner titalls milliarder å gi i skattekutt til de rikeste, men når man skal ha en reform for dem som kanskje sitter aller nederst ved bordet og virkelig trenger fellesskapets hjelp, skal det plutselig gjøres uten økte bevilgninger. Dette kan ikke bli en gratisreform, vi er nødt til å investere i fellesskapet og rusreformen om den skal bli god. Så forstår jeg – og jeg velger å tolke utvalget slik – at det også er mulig å øke midlene – vi får i hvert fall håpe det – men jeg er svært bekymret over at det legges så stort press på at det skal være en gratisreform når man snakker om dem som trenger oss aller mest.

Oslo kommune, der SV er med og styrer, gleder seg til rusreformen. De har tiltakene klare, men er tydelige på at de trenger bevilgninger fra Stortinget. De ønsker å gjøre mer for forebygging blant unge, de ønsker å sikre utdanning, arbeid, bolig, de store helsetilbudene til rusavhengige, ikke bare rusbehandling, og ikke minst bedre oppfølging og ettervern, der hele opposisjonen allerede har samlet seg om et representantforslag som Arbeiderpartiet har jobbet spesielt hardt med, for å sikre bedre ettervern for rusmisbrukere. Dette vil koste ressurser. I tillegg har SV nå fremmet forslag nr. 17, som dessverre regjeringspartiene og resten av opposisjonen ser ut til å ville stemme imot, om å utvide LAR og sikre nok ressurser til at man kan få personlig oppfølging, også fram til rusreformen er klar.

SV gleder seg videre til samarbeid for en god rusreform for Norge, men det er viktig for oss å si det samme her som vi har vært tydelig på i merknadene, at når forskjellene i makt og rikdom øker i Norge, er det ikke sånn at det bare er skattekutt til de rikeste som må prioriteres framover. Vi må også prioritere en kraftig investering – sterke, økte ressurser – for å gjøre denne rusreformen til en investeringsreform som kan gjøre livet bedre for veldig mange av dem i Norge som har det aller vondest i dag.

Carl-Erik Grimstad (V) [11:03:18]: Jeg pleier vanligvis ikke å gå i detalj om andre partiers forslag i denne salen, i hvert fall ikke når representanten for partiet har forlatt salen, men forslagene nr. 20–23, fra Miljøpartiet De Grønne, gir meg en god anledning til å si noe om regjeringens arbeid og Venstres pådriverrolle i saken om rusarbeidet i tiden framover.

Representanten Stoknes var lei seg for ikke å få flertall for disse forslagene – men la meg sjekke dem ut – om å be regjeringen

«(…) redusere ventetiden i rusomsorgen og unngå brudd i behandlingen, gjennom å legge til rette for et bredere tilbud og sikre gode økonomiske rammer.»

Ja, hadde representanten Stoknes hørt helseministerens sykehustale i år, ville han sett at dette allerede er tatt hånd om.

«(…) etablere et sterkere helsefaglig hjelpetilbud for rusbrukere og tungt avhengige i større byer, ved å sikre at helse- og sosialarbeidere er tilgjengelige i det offentlige rom.»

Dette er selve hovedinnholdet i rusreformarbeidet i tiden framover.

«(…) opprette brukerrom i de større byene (…)».

Dette er allerede i gang, som helseministeren ganske riktig sa.

«(…) sørge for god informasjon om rusbehandling og graviditet.»

Det er i gang. Et besøk på Strax-huset i Bergen ville gitt representanten Stoknes innsikt i dette.

«(…) skape et tett samarbeid mellom behandlere» og «interesseorganisasjoner (…)».

Dette arbeidet er i gang.

«(…) prioritere tiltak overfor barn og unge som er pårørende eller selv er rusavhengige.»

Dette står det eksplisitt noe om i Jeløya-plattformen.

«(…) skape et godt samarbeid mellom skoler og helsesektoren, for å sikre god informasjon om rus, rusmidler og tilgjengelighet blant unge.»

Det trenger vi neppe et forslag i Stortinget for å gå inn på. Dette arbeidet er i gang i kommunene, så vidt jeg vet.

«(…) legge til rette for at interesseorganisasjoner med ulike tilnærminger til rusomsorgen kan motta støtte til informasjonsarbeid og arbeid mot rusavhengighet.»

Det får de.

Og så til sist:

«(…) erstatte (…) medikamentell rusbehandling med helhetlig og fleksibel medisinsk vurdering hos kvalifisert behandler.»

Dette arbeidet er i gang.

Så har statsråden svart godt på forslag nr. 21, som dreier seg om å vurdere en regulert omsetning. Det er et spørsmål som jeg deler statsrådens syn på, men det er jo ikke noe i veien for at partiene kan vurdere å utrede dette på privatpraktiserende basis.

Siv Henriette Jacobsen (A) [11:06:00]: Det er sjelden man er vitne til et fysisk linjeskifte i norsk politikk, men det er vi vitne til her i dag. Dersom Stortinget hadde vært en båt, ville vi ha kjent at det krenget ganske hardt når vi skifter kurs.

Vi er vitne til et linjeskifte fra straff til behandling for mennesker som er avhengige av narkotika. Det er en dyp anerkjennelse som ligger til grunn for dette – en anerkjennelse av at man blir ikke mindre avhengig eller får bedre helse av å bli straffet for sin avhengighet.

Det som kanskje overrasker meg mest, er hvor lite kontroversielt dette er, etter så mange år med en helt annen linje i narkotikapolitikken, og at den norske offentlighet også klarer å skille mellom avkriminalisering og legalisering. Det hadde jeg faktisk ikke forventet. Jeg hadde trodd det skulle bli mer bråk om det.

Når det gjelder det man har gjort i Portugal, kan ikke vi direkte etterape det i Norge. Vi har andre forhold, vi har andre utfordringer, vi har andre løsninger. Men det er noe som har imponert meg dypt med det som har skjedd der, og det er at man har et prinsipp om at alle skal ha tilgang på behandling når de er motivert for det.

Så er spørsmålet: Hvordan kan man få tilgang på det? Står behandlingen i kø? Det kommer an på hvordan man definerer det. Det kan f.eks. være så enkelt som at man skal ha tilgang til terapisamtaler, tilgang på noen å snakke med som en start på behandlingen.

Det som også imponerte med Portugal, var holdningen til at man skal gjøre mennesker i stand til å leve sitt liv, med sine venner, med sin familie, og gjerne i jobb, slik at ikke narkotikaavhengigheten blir det som definerer alt det du er i livet ditt.

Så håper vi at dette skjer fort nok, slik at de menneskene som er avhengige av dette linjeskiftet, får det i tide.

Statsråd Bent Høie [11:08:30]: Først to korte kommentarer til representanten Wilkinson: For det første, som jeg også svarte i replikkrunden: Utvalget har selvfølgelig mandat til også å foreslå tiltak som koster penger, men jeg tror også det er en god øvelse for et slikt utvalg å tenke igjennom om det er mulig å sette i verk tiltak innenfor de rammene som er, uten at det legger noen ytterligere begrensninger på utvalgets arbeid.

Så hadde representanten Wilkinson en henvisning til sine partifeller i Oslo, som venter på bevilgninger. Da vil jeg be representanten Wilkinson ta opp med sine partifeller at de kan begynne med å bruke de midlene de får fra staten som følge av opptrappingsplanen, til formålet. Det ville vært en god start i Oslo.

Jeg er veldig enig i det som representanten Siv Henriette Jacobsen nettopp sa, og jeg er veldig glad for at vi gjennom denne debatten får tydeliggjort det betydelige politiske flertallet bak et slikt linjeskifte. Det vi må ta innover oss, er at veldig mange av dem som utvikler en alvorlig rusavhengighet, gjør det fordi de har møtt kriminalitet som barn og unge. De har møtt kriminalitet i form av vold og overgrep, ofte fra sine nærmeste. Det er vondt å tenke på at samfunnets reaksjon, når en utvikler sykdom og avhengighet som følge av det, har vært å gjøre dem til kriminelle. Det er egentlig det Stortinget tar et oppgjør med i dag.

Ingvild Kjerkol (A) [11:10:28]: Det er en god dag for mange – for familier og for dem som sliter direkte med rus og selvfølgelig også med tanke på den store belastningen som er på mange av deres nærmeste. For oss i Arbeiderpartiet er dette en viktig milepæl. Helt fra Stoltenberg-utvalget, og også tidligere enn det, har det vært et brennende engasjement for å gjøre endringer og signalisere fra denne sal en holdningsendring og en verdighet for disse pasientene, og jeg støtter meg tungt på det som statsråden sa i sitt siste innlegg. Vi har hatt en god debatt.

Jeg tar ordet til en stemmeforklaring på vegne av Arbeiderpartiets stemmer. Vi går ut av det forslaget som står i I i innstillingen, og støtter i stedet forslag nr. 24, fremmet som et løst forslag av Senterpartiets Kjersti Toppe. Til forslagene som er fremmet i salen, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne, har vi stor sympati for flere av punktene i forslagene nr. 20, 21, 22 og 23, men slik de er lukket inne, kan vi ikke stemme for dem i dag.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [11:12:06]: I Norge har vi gjort for lite for mange av våre rusavhengige. Både den politiske viljen og forståelsen for at vi må gi bedre tilbud for behandling, og ikke minst oppfølging etter behandling, er stor. Det er bred enighet om å styrke rusomsorgen, og at vi også ser rusomsorgen i sammenheng med psykisk helsevern. Rusomsorg handler om å legge til grunn behovene til den rusavhengige, deres familier – og også samfunnets behov.

Hva ligger bak de vedtakene vi gjør? Hva er målsettingen? Hva ønsker vi å oppnå, og hva er motivet bak våre politiske handlinger? Målsettingen for rusomsorg og rusbehandling bør handle om det samme som målsettingen når det gjelder andre sykdommer, slik vi f.eks. tenker om kreftomsorg og kreftbehandling: å ta vare på, å behandle og å følge opp.

7 500 personer i Norge er i dag avhengige av heroin – 7 500 enkeltskjebner vi alle ønsker å hjelpe. Jeg tror vi kan lære noe av det Portugal har gjort, men jeg tror også vi bør se bort fra ganske mye av det Portugal har gjort. Portugal har tross alt større utfordringer i dag – selv etter 20 år med sin reform – enn Norge har.

Jeg må si at jeg er veldig spent på resultatet og anbefalingene som det nedsatte utvalget vil komme tilbake til om ca. halvannet år. Jeg registrerer at sakens ordfører, fra Arbeiderpartiet, sier at rusavhengige ikke slutter å ruse seg selv om man risikerer å bli straffet. Det er jeg helt enig i. Men det er samtidig helt irrelevant i denne sammenheng fordi ønsket om å gi folk en ny sjanse etter behandling isolert sett kan oppfylles uten noen som helst reform.

For Fremskrittspartiet er det viktig å understreke at rusomsorg og rusbehandling handler om å gi all mulig hjelp – den best mulige behandlingen – men også oppfølging når man skal tilbake til samfunnet, med aktivitet, skolering og arbeid: det å sørge for nye, gode og positive nettverk, det å sørge for at et gammelt og dårlig liv erstattes med et nytt og bedre liv med helt andre muligheter. Det er det rusbehandling i praksis må handle om. Det kan vi gjøre ved å bygge videre på det vi er gode til, og ved å endre det vi ikke er like gode til. Vi må stille krav til kommunene når det gjelder oppfølgingen. Kanskje kunne vi også sett på nye muligheter innenfor forebygging for å forhindre at flere blir avhengige av rusmidler.

Regjeringen har blitt enig om å gjennomføre en rusreform som skal sikre et bedre tilbud til rusavhengige. Det ligger i bunn for vår vilje til å sitte i regjering og være med på å forbedre norsk ruspolitikk. For Fremskrittspartiet er det viktig å si at vi har sagt nei – vi sier nei, og vi kommer til å si nei – til alle former for legalisering av narkotika. Samtidig sier vi ja til å gjøre norsk rusomsorg bedre. Det er det som ligger til grunn for vår stemmegivning i dag.

Bård Hoksrud (FrP) [11:15:20]: Det har vært en god og klargjørende debatt. Etter hva jeg skjønner, er det noen partier i denne sal som gjerne skulle ha sett at man ønsker å legalisere. Det gjør definitivt ikke jeg og Fremskrittspartiet.

Jeg må tilbake til representanten Wilkinson, som hele tiden prater om de store forskjellene som kommer. Da må jeg minne representanten Wilkinson om at hvis han hadde fått gjennomslag for ønsket sitt om å stenge igjen oljekranene i Nordsjøen, hadde det ikke vært mye penger igjen til god velferd til verken rusmisbrukere eller andre. Jeg opplever en representant som stadig vekk ikke vil prate om hva man faktisk gjorde da man satt i regjering, men er mye mer opptatt av å prate om hva andre ikke gjør. Forskjellen på SV og Fremskrittspartiet og regjeringen er faktisk at vi har vedtatt en opptrappingsplan på 2,4 mrd. kr til rusomsorgen. Det gjorde ikke de rød-grønne og SV da de satt i regjering, og det er ganske vesentlig å ha med seg i denne debatten.

Jeg mener faktisk det er bra at man sier til utvalget: Går det an å gjøre ting på en smartere og bedre måte for å gi bedre behandling uten at det nødvendigvis må koste mer penger? Vi har sagt at vi ønsker en opptrappingsplan med 2,4 mrd. kr mer til rusomsorgen, det er også viktig å ha med seg.

Når man viser til Stoltenberg-utvalgets rapport, som var ferdig i 2010, og man er misfornøyd med at ting går litt sent: Hvorfor gjorde man ikke noe da man satt i regjering? Man hadde faktisk flere år – SV satt i regjering fra 2010 til 2013, og de satt i regjering før det også, så det hadde vært mulig. Men det er altså nå det skjer en endring, og det er jeg kjempeglad for.

På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet pratet jeg mye med John Alvheim, som var en av forkjemperne for rusmisbrukerne i dette landet. Vi diskuterte mye om at vi måtte sørge for at når man har et stort rusproblem, handler det om at det en sykdom, og man må få hjelp til å bli frisk. Det er noe av det som faktisk ligger bak, og som jeg er glad for at man i ytterligere grad følger opp nå. Men det må ikke være en framstilling om at det ikke har skjedd noe på rusfeltet de siste 30–40 årene. Det har faktisk skjedd mye, og vi er opptatt av å gi behandling. Jeg tror det er viktig at det er et bredt flertall i Stortinget som står bak de grepene man nå tar, at man skal få behandling i stedet for straff når man er rusavhengig og har et avhengighetsforhold. Jeg mener det er viktig å være tidlig ute og forebygge og si at det ikke er en legalisering. Det er ikke det som ligger til grunn for rusreformen.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:18:28]: Jeg er veldig enig i det siste Bård Hoksrud sa, nemlig at mye har skjedd i norsk ruspolitikk de siste 20–30 årene, også svært mye godt under den rød-grønne regjeringen. Men det hadde vært veldig rart om SV da støttet avkriminalisering, for SV var mot avkriminalisering, og vi gjennomfører det vi har i programmet vårt. Jeg er stolt av at SV har snudd siden den tid – det må man kunne være ærlig på.

Når det gjelder å gi mer ressurser: Det er ikke veldig vanskelig å gi mer ressurser når man har økt underskuddet på statsbudsjettet med 100 mrd. kr. Vi har en regjering som bruker penger som fulle sjømenn, det er ikke noe å skryte av.

Det viktige her er jo det Fremskrittspartiet også sa: Kan vi ikke bare gi bedre oppfølging uten å avkriminalisere? Svaret er nei. En kan ikke isolert sett gi bedre oppfølging uten å avkriminalisere, fordi rusmisbrukere frykter å be om hjelp. De tør ikke å snakke om problemene sine, de tør ikke å gå til politiet, de tør ikke å gå til behandlingstilbudet og være åpne om alt som foregår i livet sitt – som jenta på 15 år som anmeldte voldtekt, voldtektsmannen gikk fri, og hun ble møtt med en bot for marihuanarøyking. Slike problemer må løses.