Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): I Noreg
har vi sidan 2014 hatt ein eigen overdosestrategi. Hovudformålet
med strategien var å redusera talet på overdosar med dødeleg utgang,
bl.a. ved å koma til med livreddande hjelpetiltak etter overdosar
så raskt som mogeleg. Men målt i talet på overdosar kan det sjå
ut som at strategien ikkje har verka.
Forslagsstillarane frå Arbeidarpartiet
har meint at det er behov for ein ny overdosestrategi. Dette er
no resten av Stortinget einig om. Statsråden har òg slutta seg til
det. I sitt brev til komiteen skriv helseministeren at Helsedirektoratet
vil få i oppdrag å utarbeida ein ny nasjonal overdosestrategi som
òg skal innehalda nye tiltak retta mot nye målgrupper og overdosar
på rusmiddel vi tidlegare ikkje har hatt i særleg omfang i Noreg. Dette
gjeld, ifølgje svarbrevet, bl.a. smertestillande medikament.
Ein samla komité meiner at ein overdosestrategi
må omhandla nødvendige tiltak for å sikra rett praktisering av utdeling
av legemiddel i LAR. Ein samla komité viser òg til at ein ny overdosestrategi
må ha fokus på tiltak i risikoperiodar for overdose, som etter utskriving
frå behandling og endt soning. Komiteen viser òg til at overdoseførebygging
er ein del av ettervernet i rusomsorga og krev nødvendig oppfølging
og rehabilitering. Ein samla komité peikar òg på at ny overdosestrategi
må innehalda verksame tiltak for å betra samhandlinga mellom spesialisthelsetenester,
kommunehelsetenester, pårørande og anna nettverk i oppfølginga og
rehabiliteringa etter enda behandling.
Komiteens fleirtal, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti, viser
til at den mest hyppige dødsårsaka for narkotikautløyste dødsfall i
Noreg i 2016 ikkje lenger var heroin, men andre opioid, som dei
legale legemidla morfin, kodein og oxycontin.
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet
viser i merknad til at den overdosestrategien vi har, ikkje omhandlar
alkoholdødsfall. Vi meiner at ein ny strategi også bør omhandla
tiltak for å redusera alkoholforgifting- og dødsfall. I 2015 var
det 349 alkoholutløyste dødsfall i Noreg, og då har ein ikkje rekna
med dødsfall der inntak av alkohol hadde betyding. Vi viser òg til
at ein strategi må omhandla ambulansetenestene og legevakta si rolle.
Det er ein samla komité som står
bak forslag til vedtak I og II. Eit mindretal har tilleggsforslag
i innstillinga, og desse vil eg med dette ta opp.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tellef Inge Mørland (A) []: I 2016 omkom 135 mennesker
på veiene våre – 135 for mange. I 2017 var tallet 107 – det laveste
på 70 år. Gjennom et målrettet arbeid har en de siste tiårene fått
ned dødstallene i trafikken.
I 2016 døde 282 i narkotikautløste
dødsfall. 289 og 266 var tallene i 2015 og 2014 – tall som altså
ikke går ned. Bak tallene finner vi mennesker. Rundt står foreldre,
besteforeldre, søsken og venner, som har mistet noen de er glad
i, og har fått livene sine endret. Når vi kan lykkes med et svært
viktig trafikksikkerhetsarbeid, burde det inspirere oss til innsats
for å gjøre noe med det altfor høye antallet narkotikautløste dødsfall.
På bakgrunn av Stoltenberg-regjeringens
forslag i stortingsmeldingen «Se meg!», i 2012, lanserte Helsedirektoratet
en overdosestrategi for perioden 2014–2017 med mål om en årlig nedgang
i antall overdosedødsfall og med en langsiktig nullvisjon for overdosedød.
Den eksisterende overdosestrategien var i ferd med å løpe ut uten
at en ny var på gang. Før jul fremmet derfor Arbeiderpartiet forslag
om en ny overdosestrategi.
Norge ligger om lag på snittet i
Europa i dødelighet blant unge rusmisbrukere, men vi har likevel
en høyere andel overdoser enn mange land. En grunn til dette er
at norske rusavhengige i større grad injiserer heroinen, som igjen
øker risikoen for dødelig overdose. Vi vet også at risikoen for
overdose er betydelig høyere rett etter at en kommer ut fra behandling
i institusjon eller fra fengselsopphold. For å redusere antall overdosedødsfall
er det derfor avgjørende at en på vei ut av institusjon får informasjon
om denne faren og ikke minst at en får bedre oppfølging i hjemkommunen
med bolig, jobb og aktivitet.
For å lykkes i arbeidet må vi også
ta inn over oss at folk dør i ulike typer overdosedødsfall. I statistikken
for overdosedød i Norge anslås det at ett av tre dødsfall er knyttet
til sterke medikamenter. Vi må innse at vi ikke har vært gode nok
på det forebyggende arbeidet på dette feltet. I noen tilfeller kan
legemidler som i utgangspunktet var ment å gjøre folk friskere,
bidra til at enkelte til slutt ender i statistikken for overdosedød.
Jeg er glad for at resten av opposisjonen
ser ut til å støtte oss i at dette må innarbeides i den nye overdosestrategien.
Jeg er også glad for at en ny overdosestrategi nå ser ut til å være
på gang etter at Arbeiderpartiet tok opp saken.
Mange av dem som sliter med rusmisbruk,
har opplevd at samfunnet tidligere har sviktet dem. En god overdosestrategi
kan være et viktig bidrag i det å stille opp for dem i stedet for
å svikte dem på nytt. Resultatet på trafikksikkerhetsfeltet viser
at målrettet arbeid gir resultater. Det bør inspirere til en ny
overdosestrategi med verktøy som sikrer at 282 nye ikke skal ende
i statistikken for narkotikautløste dødsfall hvert år.
Torill Eidsheim (H) []: Arbeidet mot overdosar har
eit langsiktig perspektiv, og sentrale tiltak i overdosestrategien
er blitt førte vidare, noko som òg kjem til uttrykk i statsbudsjettet
for 2018, der alle tiltaka blir førte vidare. I den politiske plattforma
for regjeringa er det òg tydeleggjort at dette arbeidet skal styrkjast.
Innsatsen for å redusere overdosar og dødsfall er altså ikkje svekt
etter 2017, sjølv om den nasjonale overdosestrategien gjekk ut i
2017.
Ministeren har i svarbrevet sitt
vist til at han gjev Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide ein
ny nasjonal overdosestrategi, som i tillegg til å byggje vidare
på tiltak som allereie er sette i verk, òg skal innehalde nye tiltak retta
mot nye målgrupper og overdosar på rusmiddel som vi tidlegare ikkje
har hatt i særleg omfang i Noreg. I tillegg kjem andre skadereduserande
tiltak og pakkeforløp på rusfeltet, som òg blir omtalte i den politiske plattforma.
I arbeidet med denne saka i komiteen
og òg i merknadene ser vi at det er full einigheit om behovet for ein
oppdatert og målretta overdosestrategi.
Vi ser fram til at ministeren, som
varsla, vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte når Helsedirektoratet har
levert utkastet sitt til ny nasjonal overdosestrategi.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Norge ligger på Europa-toppen
i overdosedødsfall: 220 døde i 2016, og det var mange flere narkotikarelaterte
dødsfall.
Dette er et viktig og godt forslag
fra Arbeiderpartiet, som SV støtter. Alle liv er like mye verdt,
uavhengig av hvor vi er i livet akkurat nå. Det er det verdt å minne
om, for forskjellene i makt og rikdom øker i Norge, og behovet for
et sikkerhetsnett er for mange viktigere enn noensinne. Et av problemene
vi ser i dag, er stadig flere overdosedødsfall. Boken «Ulikhetens
pris» viser hvordan land med økte forskjeller i makt og rikdom også
får mange større sosiale problemer, bl.a. økt rusmiddelbruk. Blant
forslagene er flere tiltak for å stoppe overdoser, påvirkning fra
brukerne og pårørende, og en ny overdoseplan, som er på overtid.
Dette er viktige forslag, som SV støtter.
Jeg vil spesielt løfte behovet for
at legemidler også tas inn i planen. Det er veldig mange som rammes
av dette problemet i dag – jeg har selv blitt kontaktet av pårørende
til pasienter som har fått legemidler de ikke engang har visst er
avhengighetsskapende, og som når de skal prøve å slutte, får beskjed
av fastlegen sin om at da kutter de det tvert – på dagen. Dette
er personer med en utrolig sterk avhengighet som over natta mister
det som i praksis har blitt rusmiddelet deres, med forferdelige
følger, i form av smerter og kroppslige problemer. Vi har store utfordringer
i helsevesenet i dag med å vite hvordan vi skal behandle og hjelpe
folk som har blitt avhengige av legemidler, både å avruse dem og
ikke minst å få dem av legemiddelet på en rolig og kontrollert måte,
som ikke skaper de store problemene vi har i dag.
Vi er svært glade for dette gode
forslaget fra Arbeiderpartiet, som SV støtter helhjertet.
Nils T. Bjørke hadde her
overtatt presidentplassen.
Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Det
er behov for en ny nasjonal overdosestrategi, og vi må fortsatt
ha en nullvisjon. Én overdose er én for mye. Vi har ingen å miste.
Det å ha mottatt pasienter som har
pårørende rundt seg, og som en ikke klarer å redde fordi de selv
har valgt – eller ikke valgt, men vært utsatt for – stoff som gjør
at de faktisk mister livet, skaper utfordringer også for familiene
rundt. Det å ha en strategi for å komme dette i møte på en god måte
er utrolig viktig.
Når Kristelig Folkeparti ikke stemmer
for forslaget fra Arbeiderpartiet, er det ikke fordi vi ikke tror
på behovet, men fordi statsråden har opplyst at han, allerede, har bedt
direktoratet om å utarbeide en ny strategi, og da stiller vi oss
bak det. Kristelig Folkeparti stiller seg også bak innstillingens
forslag til vedtak, I og II. I tar opp i seg at vi ønsker å sikre
at brukere, pårørende, fagmiljøene, akademia og andre relevante
aktører får en reell innflytelse på utformingen av en ny overdosestrategi.
Vi tror den kunnskapen er veldig viktig å ha med seg. I tillegg stiller
Kristelig Folkeparti seg bak forslaget i II, som handler om å ta
smertestillende medikamenter inn i denne nasjonale overdosestrategien.
Det er fordi en ser at det er større tilgang på smertestillende
medikamenter i dag, annerledes medikamenter, medikamenter som sammen
slår ut mye sterkere enn narkotiske midler. Derfor er det viktig
både å få kunnskap og å ha med dette i en ny strategi.
Statsråd Bent Høie []: Antallet overdosedødsfall
i Norge er skremmende høyt. Det er alle i denne salen enige om,
og jeg er derfor glad for at det er et stort engasjement for å få
ned overdosedødsfallene i Norge.
Arbeidet mot overdoser skal fortsette.
Dette er et langsiktig, men også krevende, arbeid. En ny overdosestrategi
må derfor ha et langsiktig perspektiv, men må evalueres underveis.
Jeg vil legge opp til at den nye overdosestrategien skal vare i
nye fire år, men at den etter det skal evalueres. Vi må få svar
på om tiltakene har virket. En ny strategi må bygge på de gode erfaringene
som allerede er gjort, der utdelingen av Nalakson nesespray er et
sentralt tiltak. Det er i dag ca. 15 byer der Nalakson nesespray
deles ut. I en ny overdosestrategi vil det være naturlig å vurdere
en ytterligere utvidelse av denne ordningen.
Som det framgår av komiteens innstilling,
er det gjort en grundig behandling av hvilke utfordringer vi fortsatt står
overfor. Det å basere en ny overdosestrategi på all tilgjengelig
kunnskap, samtidig som vi skal trekke brukeren inn i arbeidet, er
helt i tråd med hvordan jeg ser for meg at en ny overdosestrategi
kan utarbeides. Eksperter på overdoseproblematikk, inkludert brukerrepresentanter,
var sentrale premissleverandører for tiltakene i strategien som
utløp ved årsskiftet. Overdosestrategien var basert på vitenskapelige
anbefalinger og i samsvar med WHOs retningslinjer og FNs narkotikakontors
anbefalinger. Dette ligger som en forutsetning også for den nye
strategien. Det vil således etter min mening ikke være nødvendig
med et eget ekspertutvalg utover dette.
I mitt svar til Stortinget 25. januar
i år orienterte jeg om at Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utarbeide
en ny nasjonal overdosestrategi. En ny strategi skal, i tillegg til
å bygge videre på allerede iverksatte tiltak, inneholde nye tiltak
rettet mot nye målgrupper og tiltak for å redusere overdoser som
skyldes rusmidler som vi tidligere ikke har hatt i særlig omfang
i Norge. Dette gjelder bl.a. smertestillende medikamenter, fentanyl
mv., som vi ser en økende bruk av i mange land. I tillegg kommer
andre skadereduserende tiltak. Jeg mener også at de kommende pakkeforløpene
på rusfeltet, som også omtales i regjeringens politiske plattform,
vil være et viktig bidrag til å redusere overdosene.
Jeg kan avslutningsvis orientere
om at oppdraget til Helsedirektoratet formelt ikke er oversendt,
i påvente av Stortingets behandling av dette representantforslaget. Helsedirektoratet
er orientert og vil starte arbeidet så snart oppdraget er sendt
til direktoratet.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) []: Det er bra at statsråden
har reagert positivt på en ny overdosestrategi etter at Arbeiderpartiet
tok opp saken. Antallet overdosedødsfall i Norge er skremmende høyt,
sa statsråden fra talerstolen nå. Det er lett å være enig i det. Statsråden
har hatt ansvar for rusfeltet de fire årene den forrige overdosestrategien
ble laget for. I denne perioden har en dessverre ikke fått noen
nedgang i antallet overdosedødsfall, slik som målsettingen var.
Det trenger ikke bety at strategien ikke inneholdt viktige og riktige
tiltak, og det er heller ikke urimelig å anta at antallet overdosedødsfall
kunne vært enda høyere dersom en ikke hadde hatt en slik overdosestrategi.
Men sett i lys av at overdosedødsfallene har holdt seg på et stabilt, altfor
høyt nivå gjennom Høies periode som helseminister, er det noe på
dette feltet han vil ta selvkritikk for? Hva vil han i så fall gjøre
annerledes, og kan en nå ha en forventning om at tallene kommer
til å gå nedover framover?
Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i beskrivelsen.
Det å jobbe med overdosedødsfall er komplisert og sammensatt, og
det må vi ta inn over oss. Det er alltid mulig å gjøre ting bedre.
Jeg mener at i den foregående saken, og også med en del av de andre
tiltakene som ligger i regjeringsplattformen, vil vi forsterke arbeidet
med ytterligere skadereduserende tiltak. Det kunne selvfølgelig
vært gjort tidligere, men det er nå det er politisk grunnlag for
det.
Så vet vi at en del av overdosene
tas i overgangen etter behandling eller fengsel. Jeg er derfor opptatt
av å få på plass den varslede ordningen med at kommunene får et ansvar
for å betale for utskrivningsklare pasienter innen rusbehandling.
Man vil på den måten sørge for å få bedre sammenheng i tjenesten,
slik at ikke én hånd slipper taket før en ny hånd har tatt over.
Der tror jeg også det er en del å hente på dette området.
Tellef Inge Mørland (A) []: Et av spørsmålene som
en må ta inn over seg, er spørsmålet om sprøyterom eller brukerrom
når det gjelder overdosedødsfall. Det er et vanskelig spørsmål,
for det setter oss i noen etiske dilemmaer. Arbeiderpartiet mener
likevel det er riktig med brukerrom for å hjelpe rusavhengige. På
sprøyterom kan en i dag injisere heroin. Å røyke heroin er imidlertid
mindre skadelig for kroppen. En slipper infeksjoner og byller, og
det er ingen smittefare. I tillegg er det nærmest umulig å ta overdose
ved røyking. Noe av det første Høie gjorde da han ble statsråd, var
å legge et forslag fra tidligere helse- og omsorgsminister Jonas
Gahr Støre, om å åpne for heroinrøyking i sprøyterom, i en skuff.
I 2016 fremmet imidlertid Venstre sammen med oss et forslag om å
si ja til røyking på sprøyterommene. Regjeringspartiene står nå
sammen med oss og SV om å åpne for å injisere andre stoffer enn heroin
på brukerrommene. I tillegg åpnes det for heroinassistert behandling
i LAR. Hvilke nye stoffer vil statsråden åpne for på brukerrommene,
og er han enig i at en åpning for å røyke heroin på brukerrommene
vil kunne bidra til at en reduserer overdosedødsfallene, slik Venstre
sto sammen med Arbeiderpartiet om i 2016, eller vil han parkere
Venstre i regjering i denne saken?
Statsråd Bent Høie []: Begge deler er nå en del av
plattformen og også en del av Høyres program. Jeg har jobbet for
å få mitt eget parti til å innta et annet standpunkt i denne saken.
Det er derfor grunnlag for både å etablere brukerrom, å utvide brukerrommene
til å omfatte injisering av andre stoffer enn heroin og også å bruke
brukerrommene til opplæring i røyking av heroin.
Så er det grunn til å være varsom
med å overdrive hvilken betydning dette kan ha. Inntil nylig har
vi hatt ett sprøyterom i Norge. Røyking av heroin, opplæring og å
legge til rette for utstyret har vært en del av den forrige overdosestrategien
gjennom SWITCH-kampanjen. Mange mindre tiltak vil forhåpentligvis
alle sammen kunne bidra på dette området, men de fleste kommunene
vil nok ikke velge å ha brukerrom som et tiltak på dette området,
for det er betydelig ressurskrevende i forhold til resultatene.
Tellef Inge Mørland (A) []: Statsråden sier nå at
han vil legge til rette for opplæring i røyking av heroin, og han
viser også til SWITCH-kampanjen, der man har prøvd å få brukere
over fra injisering til røyking. Er det da slik å forstå at man
kun vil legge til rette for opplæring i røyking av heroin på brukerrommene, eller
vil man åpne for at istedenfor å injisere kan man røyke heroin på
brukerrommene, med den konsekvens, forhåpentligvis, at færre ender
med å ta overdose?
Statsråd Bent Høie []: Ja, det vil være mulig å røyke
på brukerrommene når en skal lære å bruke og røyke heroin. Så er
det nok ikke grunn til å tro at mange av dem som går over til å
røyke heroin, vil gjøre det på brukerrommene, for brukerrommene
er jo et sted som man oppsøker for å få hjelp hvis en tar overdose.
Det er ikke noen særlig risiko ved røyking. Det er nok mange andre
trivelige steder å sitte og røyke heroin enn på brukerrommene.
Kjersti Toppe (Sp) []: Den førre overdosestrategien
hadde som tittel «Ja visst kan du bli rusfri – men først må du overleve».
Så veit vi at ein har ikkje fått ned talet på overdosar, trass strategien.
Eg har respekt for at dette er vanskeleg, men det som har forbausa meg,
er at vi veit av rapportar frå Helsedirektoratet at berre to av
ti kommunar har rutinar for oppfølging av personar som har vore
innlagde med overdose. Akkurat det synest eg er uakseptabelt, for
er det ei pasientgruppe som verkeleg bør følgjast opp av kommunen,
er det akkurat denne.
Ein ny strategi må vi kunna forventa
verkar betre enn den førre. Spørsmålet mitt er: Kva vil statsråden
gjera for å følgja opp dette som eg påpeikar – at veldig mange av dei
som har tatt overdose, får altfor lite oppfølging i kommunane?
Statsråd Bent Høie []: Dette er en helt sentral problemstilling,
som jeg også var inne på i et tidligere svar. Vi jobber med en rekke
tiltak for å sikre bedre systematikk i kommunenes oppfølging, både
ved en styrking av tilbud gjennom opptrappingsplanen, ved bruk av
dette med betaling for utskrivningsklare pasienter, og også ved
pakkeforløpstenkningen, for å sikre bedre oppfølging i kommunene.
I overdosestrategien nå har en jobbet
konkret med de vel ni kommunene som har det høyeste antallet overdoser,
for å få dem til å jobbe mer systematisk. Men det oppfatter jeg
også at disse kommunene gjør. Det er den type tiltak vi må se på
om vi kan forsterke og forbedre i den nye strategien.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Opposisjonen får, mot
regjeringspartienes stemmer, flertall for II, der vi ber «regjeringen
innarbeide tiltak mot overdoser med sterke smertestillende medikamenter
i ny nasjonal overdosestrategi». Det er SV glad for. Men det viktigste
for å stoppe overdoser er å stoppe avhengigheten i første omgang
og klok bruk når man først går på avhengighetsskapende legemidler.
Så vi er ikke bare bekymret for selve overdosen, men for avhengigheten som
starter.
Da vil jeg egentlig stille statsråden
et litt åpent spørsmål – en bønn og halvveis et spørsmål – for dette
er viktig for SV: Vil statsråden gjøre mer for å jobbe sammen med
Legeforeningen og andre på helsefeltet for å få en klokere bruk
av avhengighetsskapende legemidler og en bedre behandling av disse
pasientene enn i dag?
Statsråd Bent Høie []: Ja, og jeg har også bekreftet
at det som står i II, vil være en del av den nye overdosestrategien.
Så til det som representanten tar
opp videre: Jeg er helt enig i at vi er nødt til å jobbe enda bedre
med hvordan vi skal få sikret en trygg og god praksis, ikke minst hos
fastlegene, når det gjelder bruken av smertestillende medikamenter
som også er avhengighetsskapende. Vi har nå gode erfaringer med
arbeidet mot antibiotikaresistens gjennom å drive med kollegaveiledning
og spesialisert veiledning rettet mot fastlegen. Det er en arbeidsmetode
som jeg tror kan være nyttig å bruke også for å sikre en riktigere
bruk av denne typen legemidler.
Presidenten: Då
er replikkordskiftet avslutta.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har vorte gjord merksam
på at eg dessverre sa feil i det første innlegget mitt. Det er ikkje
ein samla komité som står bak romartalsvedtaka, det er Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti. Så er det retta opp.
Men når det er sagt, vil eg seia
to ord om vedtak II, som er teke opp her, om å be «regjeringen innarbeide tiltak
mot overdoser med sterke smertestillende medikamenter i ny nasjonal
overdosestrategi». Eg synest faktisk det er uheldig at dette ikkje
berre kan verta eit samrøystes stortingsvedtak, for komiteen seier
jo akkurat det same i ein merknad, der «komiteen støtter at det
skal utarbeides en ny overdosestrategi, og at denne skal inneholde
tiltak også rettet mot nye målgrupper og medikamenter». Statsråden
har sagt akkurat det same i svaret sitt til komiteen. Eg kan forstå
at ein av og til ikkje skal røysta for noko som allereie er på gang,
men det kan jo sjå litt betre ut at det står eit samla storting
bak vedtaket når det trass alt kjem til å få fleirtal.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.