Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Representantar
frå Arbeidarpartiet har i dette forslaget fremja ei rekkje forslag
om tiltak som kan bidra til å unngå rolleblanding i helsevesenet.
Komiteen understrekar at norsk helsevesen har stor tillit i befolkninga, men
at denne tilliten er avhengig av at alle som arbeider i helsetenesta,
har pasientens beste som sitt primære mål, og at ein har tydelege
reglar for å unngå habilitetskonfliktar og rolleblanding.
Så viser ein i innstillinga til
Riksrevisjonens kontroll med statlege selskap frå 2016, der det
kjem fram at det er betydelege svakheiter ved dagens rapportering
av bierverv. Det har vorte stilt krav om registrering og rapportering
sidan 2006, men dette er ikkje følgt opp i tenestene. I føretaksmøtet
i 2013 vart det sett eit rapporteringskrav i dei årlege meldingane.
Det vart gjort i 2013, men ikkje sidan. Ein samla komité slår fast
at det er kritikkverdig at helseføretaka ikkje har følgt det opp,
og ein samla komité skriv i ein merknad at rapportering av bierverv
må inn igjen i dei årlege meldingane frå helseføretaka.
Ifølgje Riksrevisjonen vil omfanget
av bierverv auka i tida framover fordi dei regionale helseføretaka
gjennom oppdragsdokumenta er pålagde å auka bruken av private gjennom
anbod, og fordi fritt behandlingsval vart innført i 2015.
I innstillinga står eit mindretal,
Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, bak forslag om å be regjeringa
leggja fram ei oversikt over omfanget av potensiell rolleblanding,
og at det i avtalar med private vert sikra at det ikkje er mogleg
å la fullt betalande pasientar gå føre offentleg finansierte pasientar.
Men det er ein samla komité som understrekar i ein merknad at regjeringa
må sørgja for at helsepersonell tilsette i offentlege sjukehus,
ikkje har privat bierverv som rettar seg den mot same typen behandling
– til dei same pasientane – som den avdelinga vedkomande arbeider
i, tilbyr, og at det må leggjast til rette for å utnytta arbeidskapasiteten
i det offentlege betre. Det er positivt. Det er berre Arbeidarpartiet
og SV som stemmer for eit likelydande forslag. Senterpartiet vil
ha ei enda strengare innstramming, der vi seier at dette må gjelda
same fagområde.
Komiteen understrekar elles at bierverv
kan ha positive og nødvendige sider, bl.a. deltaking i forsking
og undervisning. Det problematiske er når ein jobbar i konkurrerande
verksemd i det private.
Med det vil eg ta opp dei mindretalsforslaga
som Senterpartiet er med på.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Ingvild Kjerkol (A) []: Til beste for pasientene
har Arbeiderpartiet et pragmatisk forhold til bruk av ulike aktører
i vår felles helsetjeneste, også private. Men det er viktig å være
klar over at i dette samspillet kan det oppstå uklarhet om roller
og mulige interessemotsetninger. Det kan være ulike varianter av
mulige rollemotsetninger vi bør være klar over. For det første kan private
behandlere henvise pasienter til det offentlige helsetilbudet for
videre behandling – og omvendt. Det kan også oppstå uklarhet og
misforståelser om roller når enkelte private institusjoner har en
offentlig avtale på samme tid som de selger tilsvarende tjenester
til pasienter som betaler selv.
Selv om vi har gode regler på dette
området, dukker det dessverre opp eksempler på det motsatte, også
kommunisert gjennom Riksrevisjonens kontroll med statlige selskaper,
som saksordføreren viste til. Det er derfor vi har fremmet et representantforslag
som inneholder flere elementer. Et av elementene handler om hvilken rett
pasientene har til å få forståelig informasjon om hvilke alternative
offentlig finansierte ordninger som fins, dersom det er ventetid,
f.eks. på et sykehus som det er mest nærliggende å henvise til.
Det er vanskelig å leve med det forhold vi har eksempler på, der
det er lang ventetid på sykehuset som er i nærheten, og pasienten
da velger private tilbud i nærområdet og betaler for dette selv,
som en følge av svak informasjon, mens man gjennom fritt sykehusvalg
og de pasientrettighetene man har, kunne reist til et annet sted
i landet og fått det utført etter kortere ventetid, uten å måtte
betale selv.
Jeg mener at norsk helsepersonell
selvfølgelig har en høy etisk standard. Jeg har ingen grunn til
å tro noe annet. Men jeg vil også påpeke at vi bør ha klare regler
på dette feltet. Det kan også gi ansatte vern mot mistanke om rolleblanding,
som også er viktig sett ut ifra et arbeidsgiverperspektiv.
Så registrerer jeg at spesielt regjeringspartiene
mener at det meste skal være som i dag, selv etter prestisjereformen
fritt behandlingsvalg, som gir nye muligheter for potensiell rolleblanding.
Helse Sør-Øst har prisverdig fokusert særskilt på dette med mulig
rolleblanding i forbindelse med at fritt behandlingsvalg fases inn.
Jeg må bare be regjeringen om å være spesielt oppmerksom på dette,
selv om jeg opplever at man nærmest bagatelliserer problemstillingen.
Med det vil jeg også ta opp forslagene
i innstillingen fra Arbeiderpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Astrid Nøklebye Heiberg (H) []: De offentlige sykehusene
både er og skal være bærebjelken i spesialisthelsetjenesten, men
Høyre mener at bedre samarbeid mellom private og offentlige helsetjenester
bidrar til bedre utnyttelse av ledig kapasitet, økt valgfrihet og nye
arbeids- og samarbeidsformer. Høyre er enig med forslagsstillerne
i at man ikke skal misbruke sin stilling gjennom biarbeid. Lojalitetsplikten
ligger i alle ansettelsesforhold, offentlige som private, om ikke
annet er avtalt. Også helsepersonelloven er meget tydelig i denne
sammenhengen. Den beskriver også at helsepersonell plikter å sørge
for at man ikke påfører helsetjenesten unødige kostnader og tidsbruk
ved behandling. Det foreligger allerede rutiner for dette i spesialisthelsetjenesten.
Ansatte skal ikke ta arbeid, oppdrag eller biarbeid som er i strid
med de etablerte retningslinjer. Dette skal helselederne følge opp.
De ansatte har likeså en plikt til å passe på at retningslinjene
følges.
Norsk helsevesen har høy tillit
i befolkningen, og denne tilliten er avhengig av at alle som arbeider
i helsetjenesten, er der til pasientens beste og har det som sitt primære
mål. Derfor er det viktig å ha tydelige regler for å unngå habilitetskonflikter
og rolleblanding. Helseministeren slår helt klart fast i brev til
komiteen datert 9. mars i år at mer bruk av private vil kreve en
større årvåkenhet når det gjelder de ansattes biarbeid og de prinsipielle
hensyn som dette berører.
De private leverandørene har ansvaret
for at deres private tilbud ikke er til fortrengsel for offentlige
tjenester som er omfattet av avtalen med de regionale helseforetakene.
Leverandørene skal ikke på eget initiativ drive aktiv og direkte
markedsføring av sitt private tilbud når de er i kontakt med pasienter
som er henvist av leverandøren i henhold til avtale med det offentlige.
Leverandøren har også ansvaret for at tilbud til privatforsikringsbetalende
pasienter ikke kommer i konflikt med tjenester som er omfattet av
avtalen.
Høyre mener at private helsetilbud
er et godt supplement til det offentlige, og at de fyller et behov,
bidrar til større valgfrihet og høyere kapasitet. Vi er beroliget
av statsrådens svar til komiteen og ser fram til offentlige, ideelle
og private helsetjenester, som skal bestå i sameksistens også i
framtiden til det beste for våre pasienter.
Nicholas Wilkinson (SV) []: SV vil stoppe privatiseringen
av helsevesenet. Vi vil ha et gratis offentlig tilbud med offentlig
drift og samarbeid med private ideelle tilbydere. Vi er ikke for
å la noen ta profitt fra penger som skulle gått til pasientbehandling.
Flertallet i folket ser det regjeringen
ikke evner å se. 58 pst. mener vi i dag har et todelt helsevesen,
der folk som er rikere, kan få bedre behandling. 70 pst. av disse vet
at forskjellene i behandlingen etter hvor mye inntekt man har, øker
i Norge i dag. Det er en alvorlig situasjon, og jeg skulle ønske
regjeringspartiene her tok flertallet i folket mer på alvor og innførte
tiltak som virker. En grunn til at forskjellene øker under denne
regjeringen, er at pasienter tilbys og loves raskere behandling om
de går til det private. Vi vet til og med at grunnet rolleblanding
kan man ha en lege som jobber ved siden av hos private og tjener
penger der, som tilbyr pasienter slik behandling samtidig som de
jobber i det offentlige. Det kan ha skjedd i veldig mange år, men
da trenger vi, når vi lærer om det, å innføre tiltak som stopper
denne privatiseringen – og ikke se vekk.
Ofte er det ikke engang riktig at
man får raskere behandling i det private. Da mener SV at man må
kunne få erstatning, hvis man lures til å ta dumme valg på grunnlag
av dårlig informasjon. Det foreslår både Arbeiderpartiet og SV her,
og jeg er svært skuffet over at regjeringspartiene ikke en gang
ønsker å gi den rettigheten til pasienter som velger å bruke private
tilbydere. Uavhengig av hva man mener om private tilbydere, ville
det i hvert fall gitt et tryggere og bedre marked hvor pasientene
har større sikkerhet.
Så er det viktig å stoppe rolleblanding,
som å gi skjult reklame og flytte pasienter og dermed også penger
ut av offentlige sykehus. Avtaler må utformes så det ikke gir økonomiske
incentiver til at betalende pasienter går foran i køen. I SV mener
vi at alle skal ha like gode muligheter til god behandling uavhengig
av størrelsen på lommeboka. Da er det å flytte ressurser, og dermed
også leger, sykepleiere og helsefagarbeidere fra det offentlige til
private, en fare for helsevesenet vårt.
Flertallet i folket er med rette
bekymret for todelingen av helsevesenet som vi har i dag. Når de
er så bekymret, mener SV at det er vårt ansvar på Stortinget å ta
opp kampen mot de økende forskjellene i makt og rikdom. Det gjør
Arbeiderpartiet og SV sammen i dette representantforslaget. Vi er
glad for at Arbeiderpartiet fremmet forslaget, og vi er glad for
de forslagene vi nå står sammen om. Da vil vi ha forsikringsordninger
for dem som lures opp i stry, og vi vil sikre at ressursene går
til å sikre det offentlige tilbudet, som de aller fleste har goder av,
istedenfor å flytte ressurser over til privatisering av helsetilbudet.
Statsråd Bent Høie []: Jeg vil innledningsvis gjøre
det klart at hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses
av de offentlige sykehusene. Samtidig kan bedre samarbeid mellom
private og offentlige helsetjenester bidra til bedre utnyttelse
av ledig kapasitet, økt valgfrihet og nye arbeids- og samarbeidsformer. Men
mer bruk av private vil kreve økt oppfølging av bierverv og de prinsipielle
hensynene dette berører. Jeg er enig med representanten i at medarbeidere
i offentlige sykehus ikke skal misbruke sin stilling til gjennom bierverv
å berike seg på det offentliges eller pasientens bekostning. Enhver
arbeidsgiver, også sykehusene, må forvente at arbeidstakere etterlever
den grunnleggende lojalitetsplikten som gjelder i alle arbeidsforhold.
Jeg viser i den anledning til helsepersonelloven § 19 om plikt til
på eget initiativ å varsle arbeidsgiveren om bierverv, engasjement,
eierinteresser mv. Også lovens § 6 kan være relevant her, siden
helsepersonell etter denne bestemmelsen skal «sørge for at helsehjelpen
ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden, eller andre unødvendig
tidstap eller utgift».
Det er etablert retningslinjer og
rapporteringsrutiner for ansatte i spesialisthelsetjenesten. Her
framkommer det at de ansatte ikke skal ta arbeid, oppdrag eller
bierverv som er i strid med etablerte retningslinjer. Dette er det
et lederansvar å følge opp. Den ansatte på sin side har en lojalitetsplikt
gjennom det etablerte arbeidsforholdet til å sørge for at retningslinjene
følges.
Representanten viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av helseforetakenes håndtering av bierverv. I mitt svar
av 15. november 2017 til Riksrevisjonen viser jeg til at departementet
vil følge opp de konkrete manglene og svakhetene som undersøkelsen
peker på. Undersøkelsen viser at det er variasjon i hvordan helseforetakene har
etterlevd kravene om rapportering. Jeg har derfor presisert viktigheten
av at helseforetakene samarbeider om nødvendig forbedringsarbeid,
og at de lærer av hverandre. Jeg har også fulgt opp Riksrevisjonens
undersøkelse i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i
januar i år. Her viste jeg til at ansatte og ledere i helseforetakene
i for liten grad rapporterer om bierverv, og at systemene som er
etablert for å rapportere og følge opp bierverv, brukes i for liten
grad. De regionale helseforetakene ble bedt om å følge opp Riksrevisjonens
hovedfunn og anbefalinger. Departementet har dessuten etablert en
dialog med helseregionene for å avklare om det er behov for tydeliggjøring
av helsepersonelloven og tilhørende bestemmelser.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Ingvild Kjerkol (A) []: Riksrevisjonens kontroll
av statlige selskaper viser betydelige svakheter ved de gjeldende
retningslinjene og hvordan dette systemet fungerer i dag. Det er
bare én av seks som oppgir bierverv. For eksempel i Helse Sør-Øst
har man prisverdig nok på eget initiativ hatt et særskilt blikk
på mulighetene for at omfanget av rolleblanding kan økes etter innføringen
av fritt behandlingsvalg. Ifølge Riksrevisjonen er det fire av ti
ledere på høyt nivå, altså direktør eller klinikksjef, som har meldepliktige
bierverv, men det er bare 22 pst. av dem som har rapportert det.
Dette skjer på statsrådens vakt. Når han sier at han skal vurdere
å se på hvordan retningslinjene skal tydeliggjøres, ber jeg statsråden
om å utdype sin økte innsats for å komme dette til livs.
Statsråd Bent Høie []: Det har jeg redegjort for
i mitt innlegg. Riksrevisjonens rapport er fulgt opp, både i konkrete
oppdrag til helseregionene og der jeg har bedt om å få tilbakemelding
fra regionene om mulige forbedringer i eksisterende retningslinjer.
Jeg er helt enig i at det slik dette har fungert i regionene til
nå, ikke har vært tilfredsstillende, i tråd med det som Riksrevisjonen
har avdekket, og jeg forventer en betydelig forbedring på dette
området nå.
Ingvild Kjerkol (A) []: I statsrådens innlegg og
det han gjentar i svaret her også, er det fortsatt ganske uklart.
Man skal forbedre eller klargjøre retningslinjene. Jeg kan prøve
meg på en litt annen spørsmålsstilling for kanskje å få et svar:
Hvordan vurderer statsråden mulighetene for å følge opp dette godt
overfor de FBV-aktørene som da får tilgang til vår felles helsetjeneste,
hvor pasientene får behandlingen sin der?
Statsråd Bent Høie []: Dette må følges opp av dem
som jobber i den offentlige helsetjenesten, og deres ledere. De
har en plikt til å melde fra om bierverv. Lederne har også et ansvar
for å ha den oversikten, og på den måten vil en kunne vurdere dette
i hvert enkelt tilfelle. Det er der dette svikter i dag. Regelverket
er veldig tydelig, og det forventer jeg blir fulgt opp.
Kjersti Toppe (Sp) []: Etter Riksrevisjonen sin rapport
har dette vorte ein debatt i alle delar av helsetenesta. Blant anna
gjekk sjukehusdirektøren ved sjukehuset i Vestfold ut og sa at han
ønskte å rydda opp, for dette var bukken og havresekken – det er
uheldig når offentlege legar har private bierverv. Men han sa det
var vanskeleg fordi helseministeren framsnakkar bierverva. Eg har
òg sett, bl.a. i Dagens Næringsliv, at helseministeren framsnakkar
behovet for bierverv. Så mitt spørsmål er: Ein ting er at dette
skal rapporterast på ein ordentleg måte, men synest statsråden det
er greitt at legar har bierverv i det private og i det konkurrerande,
altså på det same fagfeltet som ein har jobb i i det offentlege?
Statsråd Bent Høie []: Jeg mener det er ansvaret
til lederen på sykehuset i Vestfold og andre ledere i helseforetak
å sørge for at de retningslinjene og reglene som er på dette området,
blir fulgt. Det gjør de ikke i tilstrekkelig grad i dag, og det
forventer jeg at både han og de andre lederne tar et ansvar for.
Bierverv vil det være i helsetjenesten.
Det er ikke mulig å drive vår helsetjeneste i dag uten bierverv.
De fleste har bierverv som er knyttet til viktige offentlige oppgaver,
som utdannelse, som det å delta i arbeid f.eks. i primærhelsetjenesten
og på andre områder. Så er det også en del som har bierverv inn
mot privat virksomhet. Det mener jeg også i utgangspunktet ikke
er noe negativt, så lenge en er tydelig på rapporteringen og rollene. Veldig
mange leger har arbeidskapasitet utover det som de jobber i det
offentlige. At de da bidrar f.eks. til å redusere ventetiden ved
å jobbe hos private aktører som har avtale med det offentlige, mener
jeg ikke er noe negativt, men positivt.
Kjersti Toppe (Sp) []: Det var jo eit klart svar,
og da meiner eg at sjukehusdirektøren i Vestfold har eit poeng.
Eg vil spørja konkret om ei sak.
I søndagens VG kunne vi lesa om ein ny privat klinikk på Majorstua
som har kjøpt inn den mest avanserte robotkirurgien for prostatakreft.
Klinikken er heilprivat, og tilbodet skal betenast av offentlege
legar som skal jobba der på kveldstid. Dette er jo det same fagområdet.
Det er ikkje snakk om forsking og andre ting som er nemnt her.
Synest statsråden det er heilt greitt
at ein bruker offentlege legar på denne måten, eller ser han at
dette ikkje er ei god utvikling?
Statsråd Bent Høie []: For det første forventer jeg
at legene rapporterer den type bierverv til sin ledelse, at de da
gjør en vurdering av om det er en rollekonflikt. Hvis det ikke er
det, og de jobber utover det som de jobber for det offentlige, og
bidrar til å behandle flere pasienter, mener jeg at det ikke er
negativt.
Så håper jeg at mest mulig av den
kapasiteten som er hos private, er tilgjengelig for de pasientene
som står i den offentlige helsekøen, og som finansieres av det offentlige,
sånn at det blir et likt tilbud til alle, uavhengig av tykkelsen
på lommeboka. Det er også årsaken til at vi bl.a. har innført reformen
fritt behandlingsvalg.
Nicholas Wilkinson (SV) []: 58 pst. av det norske
folk mener vi har et todelt helsevesen. 70 pst. av disse mener forskjellene
øker på denne helseministerens vakt. Regjeringspartiene varsler
nå at de vil stemme ned forslag fra Arbeiderpartiet og SV om erstatningsrett
hvis du blir lurt til å kjøpe private tjenester på feil grunnlag,
og regjeringspartiene stemmer ned forslag fra de rød-grønne om å
stoppe økonomiske incentiver som presser fram at betalingspasienter,
de som kan betale for seg, går foran i køen, foran andre.
Jeg lurer på om statsråden vil gjøre
noe for å stoppe de økende forskjellene innen helse som nå foregår
på hans vakt?
Statsråd Bent Høie []: Jeg gjør veldig mye for å
redusere forskjellene innen helse. Den største forskjellen når det
gjelder helse i Norge i dag, er forventet levealder for mennesker
med utfordringer innen rus og psykisk helse i forhold til befolkningen
ellers. Det er den største sosiale ulikheten i Norge. Mennesker
med utfordringer innen rus og psykisk helse i en kombinasjon har
en forventet levealder som er 20 år kortere enn befolkningen ellers.
Derfor er dette en veldig tydelig prioritering fra vår regjering,
både innenfor psykisk helse og rus.
Så er det slik at vi også jobber
for å sikre lik tilgang til helsetjenester og økt valgfrihet for
pasientene uavhengig av tykkelsen på lommeboka. Det er årsaken til
at vi bl.a. har innført fritt behandlingsvalg – sånn at den kapasiteten
som er hos private, blir tilgjengelig for alle, og ikke bare for
dem som har råd til å betale for det, som ville vært konsekvensen
av SVs og Arbeiderpartiets politikk på dette området.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
De talarane som heretter får ordet,
har òg ei taletid på inntil tre minutt.
Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg skal gjøre det veldig
kort. Det dreier seg bare om denne merkelige påstanden som kom fra
representanten Toppe når det gjelder klinikken Colosseum Mann på
Majorstuen. Den kjenner jeg faktisk litt til. Der er det slik at
det er gjort avtale med OUS om at de legene som jobber der, kan
ta arbeid på klinikken en dag i uken. Det er gjort i full åpenhet,
og det blir helt sikkert rapportert – det er jeg overbevist om.
Men det dreier seg faktisk om et
tilbud som er etablert for å trekke 400 pasienter som må behandles
i utlandet, inn til Norge. Og det er robotteknikere det dreier seg
om, i særklasse når det gjelder teknologisk utvikling. Det kan da
umulig være noe galt i det.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.