Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kari Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Takk
til komiteen for godt samarbeid om denne saken. Jeg tar herved opp
Arbeiderpartiets forslag i saken, like godt først som sist. Så vil
jeg takke SV, som har laget forslag på dette, og som har tatt opp
saken, slik at vi får en politisk runde om et veldig viktig poeng.
Tillit til statsforvaltningen er
avgjørende for et velfungerende demokrati, og i vårt lands demokratiske
utvikling har vi erfaring med at tillit til staten og forvaltningen
er avgjørende for god velferd og for at folk får gode tjenester.
Og jeg synes det er beklagelig med – og jeg er dypt uenig i – den
opposisjonspolitikken, ja, egentlig den grunnleggende politikken
som Fremskrittspartiet har ført fra de ble etablert, nemlig at staten er
hvermannsens fiende. Det startet med skatt og avgifter. Staten var
den store, stygge ulven – sulten var han, som i eventyret om stakkars
bestemor – og det fortsatte med at de ansatte var hvermannsens fiende.
De var ufølsomme og stivbente, de evnet ikke å se enkeltmenneskers
behov og ivareta dem på en god nok måte – og så var det så altfor
mange av dem, må vite. Det etterlatte inntrykk, som de forsøkte
å skape, var at staten var vår fiende, og at Fremskrittspartiet
sto på enkeltmenneskets side. Vel, nå er Fremskrittspartiet i regjering
og er ansvarlig for staten, for alt som skjer, og nå er det ikke
staten som er fienden, nå er det eliten, og så er det de som er
imot skattekutt. En øvelse en sirkusartist verdig er å ri disse
to hestene. Men de er jo to til å utføre kunststykket, nemlig Fremskrittspartiet
i regjering og Fremskrittspartiet i Stortinget. Og imens vokser
byråkratiet og avgiftspresset.
Dette var på en måte en lang omskrivning,
men det var for å fortelle at Arbeiderpartiet er opptatt av hvordan
staten forvalter fellesskapets midler på en mest mulig rettferdig
måte – i posisjon og i opposisjon. Tillit i samfunnet er spesielt
viktig på de områder som ivaretar rettslige forhold, altså rettssikkerheten
til folk, også på områder der mennesker som har spesielle behov,
skal ha omsorg, altså folk som er i en svært sårbar situasjon.
Arbeiderpartiet er dypt uenig i
den tenkingen som peker på at markedet kan løse behovene til dem
som er avhengige av rettsstatens inngripen, enten det er menneskerettslig,
rettslig eller alvorlig omsorg som noen trenger. Derfor har vi fremmet
et forslag om å fase ut kommersielle aktører i det statlige barnevernet,
og det er fordi vi mener at det denne regjeringen har latt skje, er
en dårlig og urettferdig forvaltning av fellesskapets midler. Vi
mener likevel ikke at det er nødvendig med en så omfattende utredning
som SV har tatt til orde for. Vi ønsker å ha en kartlegging av situasjonen
og iverksetting av tiltak, og det er fordi vi ønsker at ting skal
skje raskt, og vi ønsker i tillegg å styrke kunnskapen om habilitet og
habilitetsbrudd.
Vår politiske retning ligger i et
eget forslag som vi skal behandle senere i Stortinget, og som nå
ligger i komiteen, nemlig en utfasing av de kommersielle aktørene. Men
det er spennende å se den argumentasjonen som legges til grunn,
bl.a. i denne saken. Først har vi Jeløya-erklæringen, der regjeringspartiene
sier at markedet og markedskreftene har likestilt verdi som offentlige
tjenester. Det er et punkt som er vel verdt å merke seg. Dette mener
vi er å gå i helt feil retning.
I tillegg har vi svarbrevet til
statsråden. Nå husker jeg ikke sitatet, for jeg har ikke med meg
det arket, men det signaliserer i hvert fall at det spiller ingen
rolle hvordan man driver barnevernstjenester for de mest sårbare
barna vi har i Norge. Det spiller ingen rolle om kommersielle aktører
faktisk henter ut flere milliarder kroner av fellesskapets pengebok
– for å gå til dem som betjener disse tjenestene. Det er en politikk
som er uverdig. Den er uverdig på barnas vegne.
Presidenten: Representanten
Kari Henriksen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Dette
opplevde jeg vel egentlig som et ideologisk oppgjør fra Arbeiderpartiets
side med det de kaller høyresiden, men også et taktskifte fra Arbeiderpartiet.
Det vi egentlig skal snakke om i denne saken her, er dobbeltroller
i barnevern, og det er noe vi ikke skal ha noe av. Men jeg opplever
vel også at Henriksen i sitt innlegg dreide Arbeiderpartiet mot
venstre, og det har de også varslet at de vil gjøre, så det er vel
egentlig ingen overraskelse.
Mitt anliggende her i dag er at
barnevernet skal ivareta de mest sårbare barna og de mest sårbare
familiene i samfunnet. Det vi er opptatt av, er at barn skal vernes mot
omsorgssvikt og overgrep, og at barna som sviktes, skal sikres et
kvalitetsmessig godt tilbud, omsorg og beskyttelse. Det er viktig
at omsorgen og tjenestene til barnevernet er organisert slik at
de får omsorgspersonene tidlig når det er nødvendig. Det skal være
en sammenhengende tjeneste, oppfølging og bistand. Det viser seg at
det er det ikke mange steder i dag, og der svikter også det offentlige.
Men angrepet fra Arbeiderpartiet er rettet mot dem som driver privat.
Kommunalt og statlig barnevern har
i flere år benyttet private aktører og ideelle organisasjoner nettopp
for å oppnå at de mest sårbare barna i samfunnet skal få et godt
tilbud. Forslagsstillerne i dette Dokument 8-forslaget stiller spørsmål
ved dobbeltroller og tar opp problemstillingen med dobbeltroller.
Det er en viktig problemstilling.
Bekymringen er at man i det offentlige
barnevernet, ved at man samtidig kan ha næringsinteresser, skal
havne i en dobbeltrolle som kan påvirke beslutninger og svekke tilliten
til barnevernet. Det er det denne saken handler om. Bakgrunnen er
sakene som VG omtalte i januar, om dobbeltroller. Det er uakseptabelt,
som jeg sa, å ha dobbeltroller, og det er viktig å gjøre som departementet
og statsråden gjør her, nettopp å følge opp hvordan dette håndteres.
For dobbeltroller kan svekke tilliten til barnevernet, uansett om
det er kommersielt, privat, ideelt eller kommunalt.
Arbeidet med å forhindre inhabilitet
knyttet til bierverv er fulgt opp. Direktoratet har nå hatt en gjennomgang
av ansatte i det statlige barnevernet, og det er ikke avdekket konkrete
tilfeller der barnevernsansatte har vært involvert i behandlingen
av saker samtidig som de har vært inhabile på grunn av bierverv.
Direktoratet har også endret intervjumal for etiske retningslinjer,
som blir fulgt opp, og direktoratet formidler også kunnskap om det
på sin interne lederskole. Avtaler hvor alle nye ansatte nå må opplyse
om bierverv, er oppdatert. I tillegg er internrutinekontroller skjerpet,
og det er utredet veileder. Statsråden har med andre ord tatt grep,
har tatt dette opp med både fylkesmennene og med KS, og har i brev
understreket overfor kommunene at de skal være svært oppmerksom
på problemstillingene.
Jeg er fornøyd med at departementet
tar denne saken på alvor. Det er slik at når man har avtale med
private som ikke etterlever reglement eller gjør noe enten det gjelder
økonomi eller noe etisk, kan man faktisk si opp avtalene med de
private. Det kan man ikke med de offentlige, for de blir ikke sagt
opp på den måten. Her har man et helt annet regelverk for å forsikre
seg om at dersom de ikke følger det man skal, kan man fase ut dem som
gir tjenesten.
Vi mener at å sette ned et offentlig
utvalg som skal granske dobbeltrollene, er unødvendig i og med at
statsråden har tatt så store tak som hun allerede har gjort.
Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg må si jeg er litt overrasket.
Det er første gang jeg har hørt et så ekstremt politisk innlegg
fra en saksordfører. Men én gang er den første for alt.
Jeg vil imidlertid berømme komitélederen
for et veldig godt innlegg. Jeg trenger ikke gjenta alt hun tok
fram på talerstolen, men det er kanskje litt fristende å karakterisere
forslaget som litt populistisk. Men jeg er 100 pst. sikker på at
dette er et velment forslag.
Imidlertid er det faktisk ikke sånn
at det finnes dobbeltroller i det offentlige barnevernet. Forslagets
intensjon om å stoppe enkeltpersoner som er ansatt i det offentlige,
fra å bestille tjenester fra egne private virksomheter, rammes allerede
av det eksisterende lovverket.
Statsråden har i sitt brev til komiteen
klart og tydelig redegjort for hvilke regler som gjelder, og at
Bufdir har supplert med egne interne retningslinjer. Det skal ikke være
noen tvil om at barnevernet tar sine avgjørelser etter barnevernfaglige
vurderinger. Hvis noen ansatte i barnevernet skulle ha private
økonomiske interesser, er det også klare regler for at de ikke skal
kunne bestille tjenester fra egen virksomhet.
Som jeg sa i stad, er jeg 100 pst.
sikker på at dette forslaget er velment, at man ønsker å sikre at
det ikke oppstår dobbeltroller. Det mener jeg at vi er godt forsikret mot,
nettopp fordi man allerede har regler mot slike dobbeltroller. Det
er også igangsatt arbeid for å kartlegge økonomiske interesser,
og det tror jeg samtlige representanter egentlig gleder seg til
å få mer innsikt i, fordi det kan gi oss ny og viktig kunnskap også
i saker som vil komme i framtiden.
At det i denne saken fremmes forslag
om å innføre regler som allerede finnes, og igangsette et arbeid
som allerede er i gang, er det jeg gjerne kaller en misforståelse. Imidlertid
er det viktigste for meg at barnevernet støtter barn og familier
som trenger det. Barnevernet skal sørge for tidlig innsats, for
forebyggende tiltak og gi støtte som legger til rette for at flest
mulig barn kan vokse opp i sine familier og ikke minst i sitt nærmiljø.
Gode forvaltningsprinsipper er en
forutsetning for at barnevernet skal kunne fylle sine oppgaver på
en best mulig måte.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Først og fremst vil
jeg takke SV for å ha fremmet dette forslaget.
Barnevernet er stadig i søkelyset.
Det avdekkes forhold som gir god grunn til bekymring – alt fra hvordan barn
blir tatt hånd om, til økonomiske bindinger og vinninger som ikke
skal finne sted. Til tross for stadige skjerpelser opplever vi kritikkverdige
forhold i barnevernet. Dette illustrerer hvor komplekst og vanskelig
feltet er, men vi skal alltid bestrebe oss på å jobbe for et barnevern
som ivaretar sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. Det er utrolig
viktig at barnevernet har tillit i befolkningen.
Senterpartiet deler derfor forslagsstillernes
bekymring. Det er alvorlig for både legitimiteten og tilliten til barnevernet
når uheldige rolleblandinger oppstår. Vi må ha et godt regelverk,
kunnskap og tilsyn for å hindre at dobbeltroller og inhabilitetssituasjoner
finner sted.
Senterpartiet mener at vi egentlig
allerede har tydelige formelle rammer som omhandler habilitet og
inhabilitet. Regelverket synes å være robust, men flere saker viser
at etterlevelsen av regelverket i enkelte tilfeller svikter. Senterpartiet
er av den oppfatning at det derfor bør gjennomføres et målrettet
arbeid med å styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre
arbeidsgiver og ansatte i offentlig sektor om dobbeltroller. Vi
har derfor fremmet forslag om dette sammen med Arbeiderpartiet og
Kristelig Folkeparti, og vi er glad for at mange partier støtter
oss.
Videre må jeg nok si at jeg er skuffet
over regjeringens tafatthet i disse spørsmålene. I innstillingen
viser regjeringspartiene til dagens regler og retningslinjer knyttet til
inhabilitet for banevernsansatte og bare stadfester at det finnes
godt nok regelverk som skal ivareta nettopp dette. Men det er nettopp
i etterlevelsen av regelverket det har sviktet. Vi er enige om at
regelverket eksisterer, men overtredelse har likevel funnet sted.
Hva har regjeringen konkret tenkt å gjøre med det?
Her foreslår vi at vi må få på
plass et målrettet arbeid for å øke kunnskapen om habilitetsreglene
blant arbeidsgivere og ansatte i offentlig sektor, men regjeringspartiene
synes dessverre å være fornøyd med dagens tilstand.
Ansvaret dyttes over til fylkesmannen
og kommunene. Selvfølgelig har kommunene og fylkesmennene et ansvar
for at uheldige rolleblandinger ikke oppstår, men det overordnete
ansvaret ligger til syvende og sist hos statsråden – det gjør det.
Jeg merker meg også at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet har hatt på høring et forslag om veiledende
retningslinjer for registreringsordning for statsansattes økonomiske
interesser. Senterpartiet er av den oppfatning at en registreringsordning
i barnevernet absolutt bør vurderes som ett av tiltakene for å sikre
at ansatte i det offentlige barnevernet ikke har kommersielle interesser
som kan forårsake uheldige rolleblandinger. Men legg merke til at
forslaget fra departementet innebærer at det kun etableres en frivillig
registreringsordning – jeg gjentar frivillig. Det betyr i praksis
at det helt og holdent vil være opp til arbeidsgiveren om det skal
innføres en registreringsordning for de ansattes økonomiske interesser
og engasjement. Det er lite offensivt fra regjeringens side.
Jeg vil avslutte med å si noe om
det jeg mener er hele årsaken til at vi står her i dag og debatterer
dobbeltroller, nemlig kommersialiseringen av barnevernet. Et velfungerende
og sterkt velferdssamfunn forutsetter at befolkningen har tillit
til forvaltningen av fellesskapets midler. Når folk opplever at
aktører på urimelig vis beriker seg på fellesskapets midler, svekker
det både skattevilje og velferdssamfunnets bærebjelker. Jeg mener
vi ikke lenger kan akseptere at private aktører har egen vinning
og økonomiske interesser i fokus når de trer inn og tilbyr tjenester
i barnevernssektoren.
La det være klinkende klart: Senterpartiet
vil hele veien støtte forslag og tiltak som har som mål å styrke
fellesskapsløsningene våre. Vi ønsker ikke en utvikling der en stadig
større andel av offentlige tjenester eies og drives av kommersielle
konsern. Vi skal arbeide for at ansvar og drift av viktige offentlige
tjenester fortsatt skal ligge til kommuner og fylkeskommuner. Ikke
minst er det viktig i barnevernet.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg mener at barnevernet
er den viktigste tjenesten vi har i samfunnet vårt. Barnevernet
er satt til å beskytte det viktigste vi har, nemlig ungene våre
– fordi alle barn har rett til en trygg og god oppvekst, med kjærlighet
og omsorg. Alle barn skal beskyttes mot omsorgssvikt, mot vold og mot
overgrep.
Hvis ikke vi klarer å beskytte
ungene våre, er det et svik fra samfunnet. Derfor er det så grunnleggende
farlig, det som nå skjer i barnevernet vårt. Tjenesten som er satt
til å beskytte noen av de mest sårbare barna i samfunnet, har blitt
gjenstand for markedstenkning, profittjag, og barna er satt ut på
anbud.
Det offentlige kjøpte barnevernstjenester
for 2,9 mrd. kr i 2016 – en økning på 24 pst. fra 2013. Fem store
velferdskonserner har tatt over stadig større deler av barnevernet,
og de har en omsetning på totalt 3,2 mrd. kr. Fire av de fem konsernene
er kontrollert av internasjonale oppkjøpsfond registrert i skatteparadiser.
Det har nå gått så langt at profittmotiv
og kommersielle interesser truer hensynet til barns beste. Det har kommet
stadig nye avsløringer om kommersielle interesser i barnevernet,
bl.a. i en sak VG omtalte 14. januar 2018, som viste at 59 barnevernsansatte
har solgt eller selger private barnevernstjenester samtidig som
de jobber eller har jobbet for det offentlige barnevernet.
Det må være hevet over enhver tvil
at hensynet til barns beste alltid blir vektet tyngst av barnevernet,
og aldri kommersielle interesser. Det er avgjørende for at barna
får den omsorgen og beskyttelsen de har krav på, og det er avgjørende
for samfunnets tillit til barnevernet. Derfor er det et stort behov
for å kartlegge omfanget av dobbeltroller i barnevernet, granske
om kommersielle interesser kan ha påvirket saker og få vurdert behovet for
å styrke lovverk og regelverk, slik at dette aldri skal skje.
Jeg er glad for at et flertall
på Stortinget i dag ber regjeringen om å spre kunnskap om det habilitetsregelverket
vi allerede har – det er fint. Men jeg er skuffet over at de andre
partiene ikke er villige til å gå langt nok for å sikre at hensynet
til barna alltid går først. Jeg er skuffet over at regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti stemmer imot forslag om å granske dobbeltroller
i barnevernet og styrke loven.
Det vises til kartlegging, til
frivillige registeringsordninger og brev, som i og for seg er noe
SV støtter, men det holder ikke i møte med virkeligheten når barnevernet er
blitt så kraftig kommersialisert som det har blitt de siste årene.
Det trengs sterkere tiltak, sånn
at vi kan være ett hundre prosent sikre på at alle barn i barnevernet
får den hjelpen de trenger, og ikke får et dårligere tilbud på grunn
av private profittmotiv.
Med det tar jeg opp SVs forslag
og meddeler at SV stemmer primært for våre to opprinnelige forslag
og sekundært for forslagene nr. 1 og 2.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Grunde Almeland (V) []: Barnevernet har verdens viktigste
jobb, nemlig å sikre våre mest sårbare barn trygghet og omsorg i
oppveksten. Det er av absolutt viktighet at de har tillit i befolkningen
og driver tjenesten profesjonelt og ryddig. Nettopp derfor har man mange
gode regelverk og systemer, bl.a. for habilitet.
Det skal ikke være noen tvil i
denne sal om at hele komiteen er opptatt av nettopp disse tingene.
Det ser vi også i de sakene vi har behandlet tidligere i denne sesjonen,
der vi bl.a. har inkludert kjærlighetsbegrepet knyttet til barnevern.
For Venstre er det viktig at hvert
barn blir sett, og at det blir møtt og ivaretatt ut fra dets individuelle
behov. Derfor mener jeg det er viktig at alle – offentlig, privat
og ideell sektor – får bidra til å utvikle barnevernstjenestene.
Det er nettopp det som skaper de gode fellesskapsløsningene. Vi
skal ha et mangfold av tilbud hvor den enkelte ivaretas, med engasjerte
og kompetente mennesker som bryr seg, og som gjør en god jobb.
Samtidig skal det selvfølgelig
stilles krav. Når man hører noen av de tidligere talerne, stiller
jeg meg spørsmålet om alle har oppfattet nettopp at dette er vi
helt enige om: Det skal stilles krav. Derfor har vi allerede i dag
på plass et regelverk som skal forhindre dobbeltrollesituasjonen.
Selvsagt spiller det en rolle hvilke krav som stilles, men jeg opplever
nesten her i salen at det ikke er så viktig for deler av opposisjonen
å stille krav, det viktigste er å forhindre at folk som har gode
ideer til hvordan ting skal løses bedre, får muligheten til å gjøre
det. Det er i grunnen en ideologisk kamp, ikke et blikk til den
praktiske politikken.
Det er ikke tillatt at barnevernsansatte
bestiller tjenester fra seg selv i dag. Og jeg er glad for at statsråden
og departementet har igangsatt og varslet nye tiltak for å kontrollere
at dette regelverket følges. Og når begrepet «tafatt» blir brukt,
stiller jeg meg spørsmål om det er tafatt å iverksette tiltak og
varsle nye krav før et forslag kommer til Stortinget. Jeg vil heller
si at det er å være proaktiv, ikke å være tafatt. Men så er det
kanskje tafatt ikke å gå med på akkurat de forslagene som deler
av opposisjonen mener er de riktige.
Jeg er glad for at vi ikke skjerper
regelverket ytterligere på dette feltet nå, for da er jeg redd for
at vi i ytterste konsekvens kunne fått et system som f.eks. forbød
en person som er ansatt i den offentlige barnevernstjenesten i Oslo,
å selge tjenester i sin hjemkommune, f.eks. Bærum, ved å være fosterforelder.
Man hadde altså fått veldig utilsiktede konsekvenser, for det er
vel et gode å kunne bidra i sin lokale kommune selv om man arbeider
i en annen kommune.
Det vi må bruke krefter på framover,
er å sikre og sørge for at kvaliteten på barnevernstjenester er
god, og at alle barn som trenger hjelp, får det, nettopp til riktig
tid. Vi skal ikke være redd for å stille krav, slik det blir gjort, men
å forby offentlig ansatte tilknytning til det private barnevernet,
når det verken er snakk om uetisk rolleblanding eller inhabilitet,
er en ren og skjær avsporing.
Det Venstre er opptatt av, det
jeg er opptatt av, er at vi sikrer gode fellesskapsløsninger, og
det gjør vi når vi klarer å ha et godt fellesskap mellom det offentlige
og det private, der vi stiller tydelige krav, men løfter opp gode ideer.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg synes det er
sagt veldig mye bra i debatten så langt. Dette med barnas beste
er noe av det aller viktigste vi som politikere kan jobbe for. Og
de barna som trenger oss mest, er de som ikke har et trygt hjem.
Det er disse barna barnevernet møter og hjelper hver dag over hele
landet vårt. Vi må sørge for at vi har et barnevern i Norge som
hele tiden tar utgangspunkt i det som er barns beste. Disse barna
er avhengige av at de voksne i barnevernet har ett eneste mål for
øyet, nemlig å sørge for å skape en så trygg oppvekst som mulig
for dem som har mistet den tryggheten i det stedet som skulle være
det aller tryggeste, nemlig sitt eget hjem.
Derfor ble jeg veldig bekymret
da VG meldte om mulige dobbeltroller og habilitetsproblemer blant
ansatte i barnevernet. Og den samme uken sendte jeg følgende skriftlige
spørsmål til barneministeren:
«Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen
sette inn for å hindre den problematiske situasjonen med dobbeltroller
og habilitetskonflikter som oppstår når barnevernsansatte selger
private barnevernstjenester i samme kommune hvor de jobber?»
Det var noe av dette som ble avdekket,
som skapte stor uro, og som selvfølgelig også vakte vår interesse, som
jobber politisk med dette området.
Statsråden svarte bl.a. at Bufdir
nå kartlegger om ansatte i det statlige barnevernet kan være inhabile
på grunn av biverv. Denne kartleggingen vises det også til i statsrådens
tilsvar på dette representantforslaget.
Det er Kristelig Folkepartis oppfatning
at Bufdir bør få arbeidsro til å ferdigstille kartleggingen og igangsette de
tiltak som de ser er nødvendige. Men dette er en situasjon som må
følges opp, både av statsråden og fra Stortingets side. Vi kan simpelthen
ikke risikere at barna blir ofre for voksnes ønsker om merinntekt
eller noen ekstra jobber.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er stolt
av alle de barnevernsansatte som går på jobb hver dag med ett mål
for øye, nemlig å hjelpe alle de barna som er utsatt for omsorgssvikt
eller på annen måte trenger oppfølging og hjelp fra trygge og tydelige voksenpersoner.
Jeg er stolt over det barnevernet vi har i dag, og tenker med stor
bekymring på hva som hadde skjedd med alle de barna som i dag får
hjelp, om vi ikke hadde hatt en barnevernstjeneste som går inn og
forebygger, avdekker, behandler, gir omsorg og driver ettervern
for at barn som ikke blir tatt godt vare på av sine omsorgspersoner,
av sine foreldre, skal få muligheten til en god barndom og til å
klare seg selv i livet. Likevel skal vi diskutere og se på løsninger
for at vi skal få et bedre barnevern, for det er alltid utfordringer,
og det er alltid slik at vi kan bli bedre.
Jeg har full forståelse for at
mange reagerer når de leser i VG om disse dobbeltrollene. Jeg er
veldig glad for at alle partiene er så opptatt av at dobbeltroller
i barnevernet er uakseptabelt, og jeg er glad for det engasjementet som
flere av representantene i komiteen har vist. Det er et viktig signal
til dem som driver på dette feltet, at stortingspolitikerne ikke
aksepterer at noen sitter på begge sider av bordet og bestiller
oppdrag til seg selv for å kunne tjene penger på det. Jeg vil understreke
at det er helt uakseptabelt at noen sitter og gjør vurderinger og
fatter vedtak som ikke ene og alene handler om at det er barns beste
som er avgjørende. Det skal ikke være mulig, derfor skjønner jeg
også at SV fremmer et slikt forslag, nemlig for å være tydelige
på at dette ikke skal være mulig å gjøre. Derfor er jeg glad for
at dette har fått oppmerksomhet, og at man nå er så tydelig fra
alle partier på at dette ikke skal være mulig. Derfor tok jeg også
på dag én i ministerstolen i Barne- og likestillingsdepartementet initiativ
til en full gjennomgang fra direktoratets side av hvordan stoda
var.
Direktoratet gjennomfører nå en
kartlegging av alle ansatte i Bufetat. Vi har sjekket personaldata
for alle ansatte i det statlige barnevernet, kryssjekket data fra
foretaksregisteret mot direktoratets fakturabehandling – dette for
å sørge for at ingen skal kunne sitte og ha bierverv som de tjener
penger på, og dermed også produserer oppdrag til seg selv. Per dags
dato er det ingen med slike dobbeltroller. Vi har et regelverk som
ikke skal gjøre det mulig, og kartleggingen vår er tydelig på at
det ikke er tilfellet i dag. Vi har skjerpet de interne kontrollrutinene,
vi har skjerpet opplysning, kunnskap og veiledning, og vi har sagt
tydelig ifra til alle barnevernsledere om at de skal gjennomgå og
ha en oversikt over alle sine ansatte og sørge for at ingen kan
ha en slik dobbeltrolle. Vi har sagt klart ifra om at ved ansettelse
skal det sjekkes ut, og at den ansatte har plikt til å informere
sin arbeidsgiver om det er en gråsone. I så fall vil det være brudd
på forvaltningsloven og oppsigelsesgrunn, noe som sier at dagens
regelverk er krystallklart.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kari Henriksen (A) []: Jeg har lyst å si til statsråden
at jeg er helt enig i hennes uttalelse om at alle vil disse barnas
beste. Det vi er uenige om, er virkemidler for å få det til. Barnevernet
har jo blitt grundig evaluert flere ganger, og jeg vil vise til
to rapporter fra Vista Analyse, der det bl.a. pekes på omfattende
og uregulert bruk av private aktører. Dette er fra 2015. Barnevernsledere
ønsker selv å redusere bruken av private aktører. Fra 2016 peker
rapporten på viktige problemstillinger knyttet til den saken vi
behandler i dag, nemlig rettssikkerhet, habilitet og kostnader.
Det pekes også på at det blir for mange saksbehandlere, altså at det
administrative byråkratiet øker. Bekymrer innholdet i disse to rapportene
statsråden?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det som bekymrer
meg, er at vi ikke diskuterer det saken i dag handler om, nemlig
forslaget fra SV om hvordan vi kan sette inn tiltak for å forhindre
dobbeltroller. Når saksordføreren presenterer saken, kommer hun
med et ideologisk angrep fremfor å diskutere alvoret i denne saken
om hva Stortinget skal bidra med for at vi skal forhindre at det
ikke skal oppstå tilfeller der vi har ansatte som sitter på begge
sider av bordet. Dette er en alvorlig sak. Jeg er glad for at de
fleste partiene er opptatt av alvoret i saken og hva vi i fellesskap
kan gjøre. Jeg vet også at vi skal komme tilbake og diskutere hvordan
vi skal redusere mangfoldet i barnevernssektoren – at Arbeiderpartiet
ønsker det. Men jeg må si at vi skal være litt varsomme med hvordan
vi omtaler dem som jobber i barnevernet … (presidenten avbryter).
Presidenten: Da
kan det hende at statsråden får muligheten til å svare på ytterligere
et spørsmål fra Kari Henriksen.
Kari Henriksen (A) []: Dette viser at det er en politisk
forskjell i hvordan vi tenker om tiltakene for disse barna, det
er en helt fair sak. Men la meg gå tilbake til å være veldig konkret.
Denne Vista-rapporten fra 2016 tar opp spørsmål om habilitet. Det
er fra 2016 – bekymrer det statsråden? Statsråden og denne regjeringa
har hatt ansvar for dette i snart fem år, en kan ha bursdagskake
snart. Fem år – habilitet er en utfordring. Bekymrer det statsråden
at disse barna lever under en tjeneste der habilitet og rettssikkerhet
er en utfordring?
Presidenten: Da
har statsråd Hofstad Helleland mulighet til å utdype.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Hvis dette
er en antydning om at de private tilbyderne våre ikke er så opptatt
av barns rettssikkerhet eller av habilitet, så gir det grunn til
bekymring. Jeg vet at det er under denne regjeringen, i motsetning
til en regjering som var ledet av Arbeiderpartiet, at vi virkelig
har styrket og strammet inn på regelverket, at vi har sørget for
at direktoratet nå er særdeles årvåkent og følger opp regelverket
når det gjelder de private og når det gjelder kommunene – hvilke
tjenester de kan kjøpe inn fra de private, og hvilke tjenester de
kan bruke fra de private. Jeg er opptatt av at når vi skal bruke
fellesskapets penger på aktører som skal hjelpe disse barna, skal
det være åpenhet, da skal vi kunne stille helt tydelige krav og
ha et helt tydelig regelverk. Derfor er jeg glad for at regjeringen
har gjort det, i motsetning til det Arbeiderpartiet klarte under
sine åtte år.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Kari Henriksen (A) []: Det er 13 år siden vi kom
i regjering, så det er godt at statsråden er opptatt av det som
skjedde i fjor og i forfjor og i forfjor og året før der. Jeg er
opptatt av det som skjer nå. Dette er altså ingen antydning om at
en setter noen private aktører i noen som helst posisjon. Dette
er et spørsmål knyttet til at det er regjeringa som har ansvar for
barnevernsdriften, og som har ansvar for disse barna. Det som Arbeiderpartiet
etterlyser, er bare konkret handling. Nå har vi hatt det regelverket
statsråden nevner, og en vil altså ikke gå inn i forslaget til Arbeiderpartiet,
som bare ber om en kartlegging av situasjonen – nettopp for å følge
opp om en faktisk kommer tilbake til Stortinget med tiltak som kan
iverksettes for eventuelt å gjøre noe med de habilitetsutfordringene
vi ser. Så jeg spør igjen: Hvilke konkrete handlinger vil regjeringa
og statsråden foreta for å få en kartlegging av hvilke konsekvenser dette
har hatt?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Da må jeg
gjenta meg selv, så hvis Arbeiderpartiet kan prøve å lytte: Kartlegging
er foretatt av alle ansatte i Bufetat. Det er per dags dato ingen
habilitetsutfordringer knyttet til noen ansatte i de registrene
det er knyttet til. Vi har tatt en gjennomgang der direktoratet
har etablert nye tiltak for kontinuerlig oppfølging av alle ansattes
bierverv. Vi stiller krav til de ansatte om at de skal oppgi eventuelle
bierverv. Vi stiller krav til alle barnevernsledere og arbeidsgivere.
Vi har snakket om dette med KS – som også er veldig opptatt av det
– og med alle fylkesmenn. Vi leverer nå ut en ny veileder og oppdaterer
kunnskap. Vi vurderer et nytt register.
Arbeiderpartiet kommer og ber om
en kartlegging – det tror jeg har veldig lite for seg. Her jobber
vi fra dag til dag, og dette er øverst på vår agenda, for dobbeltroller
i barnevernet er helt uakseptabelt. Vi handler fremfor å utrede.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg opplever en engasjert
barne- og likestillingsminister i disse spørsmålene, som nå nettopp
ramset opp mange ting som departementet gjør. Jeg fikk ikke helt
tak på om det ble fokusert noe særlig på kunnskap overfor de ansatte.
Vi har et forslag som vil få flertall i dag, hvor vi ber regjeringen
styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere
og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller. Jeg klarer
ikke helt å forstå hvorfor ikke statsråden anbefalte posisjonens
partier å være med på det forslaget.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det kan jeg
gjerne svare på. Det var ikke noe galt med forslaget, men vi er
allerede i gang. Vi utarbeider nå en veileder nettopp for å informere
og øke kunnskapen om disse utfordringene hos de ansatte. Så saken
dette forslaget omhandler, er allerede under utarbeidelse.
Så er jeg også glad for at lederne
i Bufetat har samtaler med sine ansatte, slik at man nettopp løfter
disse problemstillingene opp på dagsordenen. Vi har hatt tilfeller av
dette gjennom mange år – dessverre – og derfor er det så viktig
at vi nå har et regelverk som er krystallklart, som er på plass,
og som ikke gjør det mulig å ha bierverv eller opptre med dobbeltroller.
Samtidig er det også viktig å slå hardt ned på det hvis kartleggingen
også viser at noen prøver å ha slike dobbeltroller, som vi har sett
at har forekommet tidligere.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Det kan ikke være
noen som helst tvil om at barn som trenger beskyttelse og omsorg
fra barnevernet, får det tilbudet de har krav på, og ikke et dårligere
tilbud fordi noen skal tjene penger på det. Likevel velger altså
regjeringspartiene i dag ikke å støtte SVs forslag om å granske dobbeltroller
i barnevernet og få på plass sterkere lovverk. Jeg vil spørre statsråden
om hun kan si at de tiltakene departementet viser til, er nok, og
om hun kan garantere at det vil hindre dobbeltroller i barnevernet også
i framtiden.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg vil gjerne
understreke at jeg synes det er et prisverdig initiativ SV har kommet
med, men framfor at vi skal sette ned et offentlig utvalg som skal
utarbeide en NOU, som gjerne tar opp til to år, satte vi i gang
med kartleggingen med en gang. Kartleggingen er nå gjennomført, så
egentlig er SVs forslag, som ligger til behandling i dag, kvittert
ut. Så har vi et regelverk, ikke minst forvaltningsloven, som skal
regulere dette, men vi går gjennom praksisen, vi går gjennom for
å sørge for at både arbeidsgivere og ansatte skal være klar over
det ansvaret de har. Vi vurderer nå dette registeret. Så her må
vi jobbe og komme med flere tiltak og forslag, slik at vi sørger
for at dette ikke skal skje.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Kari Henriksen (A) []: Jeg har behov for å knytte
noen kommentarer til noen av de uttalelsene som har kommet her fra
talerstolen, bl.a. om at Arbeiderpartiet angriper de private. Arbeiderpartiet
har aldri angrepet de private. Vi har angrepet den politikken som
gir de private stort spillerom, og det er en helt annen sak.
Så vil jeg peke på at noen har
kommentert at dette er en avsporing av debatten, og at vi snakker
om mange saker. Her snakker vi om habilitet, og det Arbeiderpartiet har
tatt opp i sine innlegg, har ikke handlet om selve saken, om dobbeltroller.
Jeg vil sitere fra den rapporten fra Vista Analyse, som ble overlevert
til regjeringa, og som de selv har bestilt:
«Det er også eksempler på at én
leverandør har bindinger til en annen i form av mer eller mindre
formalisert samarbeid, og at én og samme saksbehandler kan ha stillinger
både i privat og offentlig barnevern, evt. andre offentlige etater
som BUP. Bindinger til egen eller andres bedrifter gjør at konsulenten
kan tjene økonomisk på å komme med noen anbefalinger fremfor andre.
Dette kan reise spørsmål om motivasjonen for konsulentens anbefalinger,
og det kan være svært krevende for den enkelte barnevernleder å
avdekke hva som er realitetene».
Denne rapporten omhandler ikke
bare det å ha et økonomisk forhold, men også om bindinger knyttet
til det å ha andre oppgaver enn å jobbe i barnevernet. Så det handler
ikke bare om penger. Det handler bl.a. også om rettssikkerhet, som
jeg var inne på i mitt første innlegg, om prinsippet om minst effektive
inngrep som går ut på at inngrep fra barnevernet ikke skal være
mer omfattende eller inngripende enn det som er nødvendig for å
sikre ønsket resultat. Nede hos oss på Sørlandet har vi hatt mange
utfordrende barnevernssaker i det siste. Der har det i den offentlige
debatten blitt reist spørsmål ved om det er en god nok kontroll
av private barnevernstjenesters tjenestetilbud. Det er ikke en kritikk
av dem som leverer tjenestene, men det er en kritikk av det systemet som
skal håndtere den kontrollen.
Vi er helt enig i at barn som sviktes
av sine nærmeste, fortjener det beste fra fellesskapet, men det
er motstridende hensyn når en ønsker å blande det offentlige med det
kommersielle, private. Arbeiderpartiet mener da at det ikke er nok
med kartlegging, og det er heller ikke tilstrekkelig med et overdrevet
anbudsbyråkrati. Det går mest ut over ideelle aktører.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Først må jeg bemerke
en ting fra denne debatten, angående tidsperspektivet og det å handle
raskt. Der tror jeg det er viktig å understreke at SV både foreslår
en bred gransking, som ikke minst også inkluderer om kommersielle
interesser kan ha påvirket konkrete barnevernssaker, som i så fall
er ekstremt viktig å få fram i lyset, og i tillegg ber vi om strakstiltak
for å gjøre rolleblanding i barnevernet umulig.
Jeg må si det er bekymrende å høre
at statsråden på Stortingets talerstol ikke kan garantere for at
hensynet til barnas beste alltid blir vektet tyngst, uten å bli
påvirket av kommersielle interesser. Dobbeltroller i barnevernet
er en av mange avsløringer som viser hvordan kommersielle interesser
og profitt står i veien for barnas tilbud. For eksempel sier Riksrevisjonen
nå nylig at private beredskapshjem medfører en fare, og vi vet at
fire av de fem store kommersielle barnevernskonsernene er kontrollert
av internasjonale oppkjøpsfond registrert i skatteparadis. Med andre
ord forsvinner milliarder som skulle gått til et bedre tilbud til
barna, ut av landet.
Derfor må jeg stille høyresiden
et spørsmål, om de etter alle disse avsløringene som kommer på løpende bånd,
fortsatt mener at barnevernet er egnet for marked og profitt, eller
om høyresiden etter hvert kan innrømme at akkurat denne tjenesten
skal vi kanskje la være, den skal vi kanskje la fellesskapet utføre.
Den skal vi kanskje la være – uten noen som helst tvil om hva slags
hensyn som settes først, nemlig hensynet til barna. Det hadde jeg
håpet på at vi kunne diskutere i dag, men vi får heller ta den kampen
videre.
Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Jeg har lyst til å
lede oppmerksomheten til organisasjonen Forandringsfabrikken. Den
består av tidligere barnevernsbarn, som reiser rundt og forteller
om sine opplevelser i barnevernet. De har faktisk møtt så mange
som 1 200 barnevernsbarn. De har delt kunnskap om hvordan det er å
være barnevernsbarn, enten det er i kommunal, ideell eller privat
regi. Det de er opptatt av, er hvordan det er å være barn i barnevernet.
De er opptatt av flytting av barn – ofte dem selv – ydmykelser,
grensesetting, rus osv. Når man først åpner debatten om dobbeltroller,
og man også her begynner å legge inn ideologiske betenkninger med
hensyn til privat/ikke-privat, synes jeg vi faktisk må diskutere
opplevelsen til noen av disse barna som har vært i barnevernet.
Det er faktisk helt borte her i dag.
Jeg mener at det Arbeiderpartiet
gjør, er et angrep på de private og dem som jobber der, og det skapes
en fortelling om at det arbeidet de gjør, ikke er kvalitativt på samme
nivå som det de gjør i det ideelle eller offentlige. Jeg savner
en dokumentasjon på det.
Vi er alle enige om at dobbeltroller
ikke skal forekomme. Statsråden har sagt her i dag at det ikke er
dokumentert at det er dobbeltroller. Det som er så fint, er at avdekkes
det uregelmessigheter når private eller ideelle ikke gjør det de
skal, kan man faktisk si opp disse avtalene.
Jeg savner rett og slett at vi
får en debatt, som SV var innom her, om hvordan det faktisk er å
være barn i barnevernet i dag og fokusere mer på kvaliteten. Jeg
har iallfall ikke sett noen dokumentasjon på at den er dårligere eller
bedre i de kommunale, private eller ideelle.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg tror alle i denne
salen er opptatt av at barnevernsbarna skal få det beste tilbudet
de kan få, men så er vi litt uenige om hva slags virkemidler man
skal bruke for å oppnå det. Enkelte av oss mener også at hvordan
vi organiserer barnevernet, har noe å si for hva slags barnevern
vi til slutt får ut til barna.
Så må jeg bare knytte en rask kommentar
til komitélederens innspill her om disse organisasjonene for barnevernsbarna.
Da er det interessant at den beskjeden vi får fra både BarnevernsProffene
i Forandringsfabrikken og Landsforeningen for barnevernsbarn, er
at de ikke ønsker den kommersialiseringen og profitten som har utviklet
seg i barnevernet de siste årene. Jeg mener faktisk at de dobbeltrollene
vi har sett utvikle seg i barnevernet nå den siste tiden, er en
del av det større bildet, og da mener jeg det er riktig at vi tar
det opp her på Stortinget.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er viktig
for meg å understreke, siden SV tydeligvis ikke hørte at jeg begynte
innlegget mitt i sted med å si det, at det er kun én ting som skal
være førende for det arbeidet som gjøres i barnevernet, og det er
barnets beste. Prinsippet om at barnets beste skal ligge til grunn
for de vedtak som fattes, og innenfor forsvarlige økonomiske rammer,
er det barnevernet jobber ut fra.
Da jeg satt i familie- og kulturkomiteen
mens SV ledet Barne- og familiedepartementet, var det mange saker
vi leste om i pressen, om det jeg rett og slett vil kalle cowboyer,
som drev på innenfor barnevernet. Jeg må si at det har skjedd en
stor bedring. Det er helt umulig i dag å gå inn i barnevernet med
dobbeltroller og drive institusjoner ut fra et perspektiv om bare
å tjene penger. Det var institusjoner det jobbet dørvakter på, som
ikke hadde noe barnevernfaglig kompetanse, ingen utdannelse. Jeg
snakket med et av disse barna i forrige uke. Det var en sterk historie.
Der brukte de makt, der brukte de tvang, der jobbet det altså folk
uten barnevernfaglig kompetanse, og rusen florerte på institusjonen.
Da var det SV som styrte barnevernet.
Vi har hatt en kartlegging av dobbeltrollene.
Den er nettopp ferdig. Der viser det seg at det er ingen dobbeltroller,
så vidt vi kan se i de registrene vi sjekker opp mot, blant Bufetats
ansatte.
Jeg synes det er litt trist når
Arbeiderpartiet og SV så til de grader snakker ned det private barnevernet.
Jeg var for noen dager siden og besøkte en privat barnevernsinstitusjon
og pratet med de folkene som går på jobb for å hjelpe disse ungene.
Når de da hører politikere som prater ned verdien av det arbeidet
de gjør, akkurat som det ikke er like mye verdt fordi de har bestemt
seg for å jobbe for en barnevernsprofitør som bare er ute etter
å tjene penger på ungene, da forstår jeg at de føler at det er litt
vanskelig å gå og gjøre en like god jobb for disse barna.
Jeg synes det er synd at det ikke
er tilbudet til barna som skal være førende for det tilbudet vi
legger til rette for. Disse ungene er forskjellige, og de har veldig
ulike behov. Da må vi legge til rette for et mangfold av aktører, sånn
at tjenesten kan være skreddersøm for hvert enkelt barn, sånn at
hvert enkelt barn får den hjelpen de har krav på, og har muligheten
til å klare å stable på plass et liv også når de er ferdige i barnevernet.
Kari Henriksen (A) []: Jeg vil bare komme med en
oppklaring til komitéleder Ørmen Johnsen. I motsetning til statsråden
har Arbeiderpartiet aldri sagt at de kommersielle leverer bedre
tjenester enn de private. Det har statsråden uttalt, men hun har
i brev til Stortinget sagt at det ikke finnes dokumentasjon på det –
og det er helt ok.
Det er et spørsmål om ideologisk
politikk. Høyresida forsøker å få det til å framstå som om den ideologiske politikken
er på en annen planet enn den praktiske politikken som høyresida
driver. Kan jeg da tolke det sånn at den praktiske politikken som
høyresida holder på med, ikke har grunnlag i politisk ideologi?
Da begynner jeg i hvert fall å lure på Fremskrittspartiets uttalelser
– ikke se på hva vi gjør, men se på programmet vårt. Den argumentasjonen
faller på stengrunn.
Det vi har vært vitne til her i
dag, er at høyresida skaper en retorikk og argumentasjon som venstresida
aldri har fremmet. Arbeiderpartiet har i hvert fall ikke brukt en
retorikk som kritiserer at det er kommersielle aktører inne på barnevernsida.
Vi har vært uenig i mengden, vi har vært uenig i innretningen, og
vi er uenig i at regjeringa etablerer et virkemiddelapparat som
faktisk øker det kommersielle innslaget framfor å redusere det.
Spørsmålet her gjelder tillit til
barnevernet. Spørsmålet her er hvordan vi skal håndtere det at hver
eneste dag reiser det barn fra hjem der de er forsømt, tar på seg ranselen,
går på skolen, vet at de blir utstøtt, vet at de blir mobbet, vet
at de blir neglisjert. Den tilliten disse barna skal ha til staten,
den tilliten disse foreldrene skal ha til staten, og den tilliten
tjenesten skal ha til sin egen virksomhet, er det som er kjernen
i dette spørsmålet. Da mener venstresida, og Arbeiderpartiet, at
den tilliten blir vanskeligere å opprette når vi har likestilt kommersielle og
offentlige aktører innenfor denne tjenesten. Det er bra at regjeringa
kommer med en styrking av regelverket. Det er vi for. Vi er for
at regjeringa sier at det ikke skal finnes dobbeltroller. Det vi
kritiserer, er at de lener seg litt tilbake og ikke vil ha sterkere
virkemidler – og det er en real, politisk forskjell.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.