Presidenten: Etter
ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Første talar er Sigbjørn Gjelsvik,
som får ordet for saksordførar Oddvar Igland.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil starte med å takke
komiteen for et godt samarbeid i en stor og viktig sak.
Tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
er særdeles viktig. Jeg tror de aller fleste kan være enige om de overordnede
målene knyttet til det. Samtidig er det et krevende felt. Det er
store kostnader knyttet til etterleving av et slikt regelverk for
bedrifter og for det offentlige, og det må gjøres vanskelige grensedragninger
mellom personvern og individuelle rettigheter.
Det ligger to offentlige utgreiinger
til grunn for denne saken, i tillegg til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv
og internasjonale tilrådinger til Norge fra grupper mot hvitvasking
av penger, FATF. Komiteen har også avholdt høring i saken.
På en del områder skiller forslaget
i proposisjonen fra regjeringen seg fra tilrådingene i de offentlige
utgreiingene. På noen områder har regjeringen også valgt andre løsninger
etter høringsrunden. Det har for komiteen vært viktig å klargjøre
hvorfor en fra regjeringens side har valgt de løsningene en har
gjort. Det har derfor blitt stilt en rekke spørsmål fra komiteen
til departementet underveis i arbeidet med saken. Komiteen har med
bakgrunn i de svarene samt bl.a. innspill fra høringsinstanser kommet
med presiseringer – på noen områder avvikende syn i forhold til
det som forelå i regjeringens framlegg. Jeg vil kort gå igjennom
noe av det.
Norge har et strengt hvitvaskingsregelverk,
som er ledende i internasjonal sammenheng, og som sørger for at Norge
og norsk finansbransje opprettholder integritet, tillit og godt
ry. Samtidig er det viktig at regelverket har vært utformet på en
slik måte at det gir minst mulig byråkrati og mest mulig effektiv
ressursbruk, sørger for god konkurranse og ikke minst sørger for
at mindre aktører både kan komme inn og bli værende i markedet.
Komiteen er opptatt av at hensynet
til rettssikkerhet skal bli ivaretatt. Enkeltindividets rettigheter
som borgere, kunder og yrkesutøvere må være gjenstand for stor oppmerksomhet.
Det er viktig at de relevante tilsynene som Finanstilsynet, Tilsynsrådet
for advokatvirksomhet og Lotteritilsynet får tilstrekkelig med ressurser
og kompetanse til å følge opp det nye hvitvaskingsregelverket.
Det må være enkelt å fastslå i hvilke
situasjoner loven gjelder. Komiteen har bl.a. presisert anvendelsesområdet
for loven for advokater. Når det gjelder agenter for utenlandske
betalingsforetak, støtter flertallet i komiteen regjeringens forslag,
mens et mindretall støtter Hvitvaskingslovutvalget i at disse fullt
ut bør gjøres rapporteringspliktige.
Komiteen har merket seg at skadeforsikring
er inkludert i framlegget til ny lov. Komiteen er imidlertid åpen for
en løsning der det kan gis særregler om at identitetsbekreftelse
kan utsettes til et eventuelt utbetalingstidspunkt etter polisen,
og ber regjeringen om å ivareta dette i forskrift. Komiteen er også
opptatt av at lovendringene ikke skal skape uheldige konsekvenser
for selskaper som leverer sjøskadeforsikring i et internasjonalt
marked, og ber regjeringen sørge for en særskilt regulering av slike
selskaper gjennom forskrift.
Komiteen ber om at departementet
ser til at en gjennom veiledere sørger for å avklare hvordan rapporteringspliktige
skal håndtere konkrete situasjoner der forskriftene i personopplysningsloven
kan komme i konflikt med de foreslåtte forskriftene i hvitvaskingsloven.
Alle borgere i et moderne samfunn
har både behov for og rett til bankkonto. Bankenes anledning til
å avvise kundeforhold bør være svært avgrenset og være en utvei som
kommer på tale først når andre tiltak er uttømt. Komiteen er enig
med departementet i at rapporteringspliktige, snarere enn å avvikle
eller avvise kundeforholdet, bør kunne forventes å håndtere risikoen
for slike kunder, samt at en ser på muligheten til å avvikle deler av
kundeforholdet snarere enn hele forholdet. Komiteen mener ellers
at en bør legge til grunn at større banker har større evne til å
håndtere slik risiko enn mindre banker, og at dette også bør innvirke
på i hvilke tilfeller en kan avvikle eller avvise kundeforhold.
Komiteen har også trukket fram rettssikkerheten
til styremedlemmer og andre som kan bli personlig ansvarlig etter
loven. Det er viktig at en legger til rette for kompetansebygging
og sørger for at kravene til disse framgår svært tydelig – for å
unngå urimelig risiko for personer med slike verv og stillinger.
Jeg vil med dette ta opp forslaget
i innstillingen som Senterpartiet har fremmet sammen med andre partier.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har teke opp det forslaget han refererte til.
Fredric Holen Bjørdal (A) []: Å nedkjempe og førebyggje
kvitvasking er eit effektivt og viktig verkemiddel i kampen mot
økonomisk kriminalitet. Det er dessverre ingen tvil om at kvitvasking
av utbytte frå kriminelle handlingar er eit stort samfunnsproblem.
Det finst mange måtar å kvitvaske
eit utbytte på, både enkle og meir raffinerte, men trenden vi ser,
er likevel at metodane blir stadig meir avanserte, gjennomførte
av profesjonelle forvaltarar, der finansielle transaksjonar i fleire
ledd gjer det vanskelegare å følgje pengane, samtidig som eigarskapet
blir tilslørt. Eksempelvis er kjøp og sal av kryptovaluta ein forholdsvis
ny metode, som gjer tradisjonelle, sporbare bankoverføringar unødvendige.
Dette er ein del av marknaden som det er knytt særlege utfordringar
til å handtere og regulere.
Den aukande profesjonaliseringa
av kvitvasking fører også til meir omfattande bruk av mellomledd,
som revisorar og advokatar. Det skjer stort sett alltid gjennom
misbruk av bankvesenet eller anna legitim næringsverksemd. For å
unngå at desse bidreg til plassering, tilsløring og integrering
av utbytte frå straffbare handlingar, er det nødvendig med god rettleiing.
Det er nødvendig med god informasjon om regelverket – eit regelverk
som er i forkant av utviklinga. Slik har det ikkje vore. Reglane
var overmodne for forbetring. Tre gongar har Noreg sin innsats mot
kvitvasking og terrorfinansiering vorte sett under lupa av FATF.
Rapporten frå 2014 kritiserer norsk praksis og regelverk på fleire punkt,
og oppdatering av regelverket har vore tvingande nødvendig.
Avansert kvitvasking skjer ofte
over landegrensene. Det involverer finansiell infrastruktur i ulike
jurisdiksjonar, og det er berre mogleg å nedkjempe dette med eit internasjonalt
samarbeid. Då må vi ha eit felles regelverk, og denne proposisjonen,
som gjennomfører EUs fjerde kvitvaskingsdirektiv og anbefalingane
frå den internasjonale samarbeidsgruppa, tek oss i den retninga.
Den økonomiske kriminaliteten utgjer
utvilsamt ein trussel mot integriteten til finanssystemet, verkeområdet
til økonomien og rettsstaten. Difor er det bra at innstillinga,
som er lagd fram av ein i hovudsak samla komité, er eit resultat
av grundig, godt arbeid, som eg synest saksordføraren frå Senterpartiet
skal ha honnør for å ha teke initiativet til.
På nokre enkeltområde er det likevel
avvikande oppfatningar, f.eks. om kven som skal vere rapporteringspliktige.
Eg trur det skal vere til å leve med, så lenge alle partia deler
det same synet på verkelegheita og utfordringane, og har bidrege
til å få eit oppdatert regelverk på plass, eit regelverk som vi
no håpar vil bidra til å nedkjempe kriminalitet på mange område.
Det kviler no eit stort ansvar på regjeringa for å setje i verk
regelverket, sjå til at det blir handheva, og at relevante aktørar
får nødvendig og god informasjon og rettleiing.
Elin Rodum Agdestein (H) []: I tillegg til å være
en viktig del av samfunnets samlede innsats mot kriminalitet og
terror er arbeidet for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering
viktig for å beskytte næringslivet mot misbruk fra kriminelle aktører.
Lovforslaget gjennomfører store
deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett og inneholder
forslag til nye, oppdaterte regler som skal forhindre hvitvasking,
terrorfinansiering og kriminalitet som er forbundet med det. Norge
har vært pioner og har hatt lovverk mot hvitvasking i snart 30 år.
Lovforslaget bygger på tidligere norsk lovgivning, men utvider regelverket
til å gjelde tilbydere av spilltjenester. Lovforslaget tydeliggjør
også ansvaret til agenter av utenlandske betalingsforetak og underlegger
dem tilsyn. Loven vil skjerpe inn kravene til gjennomføring av kundetiltak,
undersøkelser og rapportering og stille klare krav til foretakene
om å gjennomføre risikovurderinger og tilpasse innsatsen til den
risikoen som man da avdekker. Helt nytt er hjemler for å ilegge
rapporteringspliktige overtredelsesgebyr for brudd på loven. Dette
har blitt etterlyst internasjonalt for å bidra til bedre etterlevelse
av lovbestemmelsene.
Siden loven ble utredet, har det
vært en kraftig vekst i virtuelle valutaer, som f.eks. bitcoin.
Dette er en del av finansmarkedet som byr på særlige utfordringer
å regulere. Lovforslaget inneholder derfor en forskriftshjemmel for
å kunne utvide hvitvaskingsreglene til å gjelde for oppbevaringstjenester
for virtuell valuta og ved veksling mellom vanlig og virtuell valuta.
Direktivet inneholder også krav
til opprettelse av register med informasjon om reelle rettighetshavere.
I arbeidet med å opprette et slikt register vil Finansdepartementet
samarbeide med Nærings- og fiskeridepartementet om å samordne opplysningene
om registrerte aksjeeiere og reelle rettighetshavere og øke tilgjengeligheten
til den typen opplysninger.
Flertallet har kommet med noen presiseringer
når det gjelder lovens virkeområde. Når det gjelder anvendelsesområdet
for advokater, er det viktig å skille mellom de situasjonene hvor
advokaten utfører noe for klienten, og de situasjonene hvor advokaten
bistår klienten. Når det gjelder utenlandske betalingsagenter, sikres det
som sagt en hjemmel for å føre tilsyn med disse aktørene, og det
innebærer at man ikke lar dem slippe unna, slik noen har uttrykt
bekymring for.
Til det som gjelder skadeforsikring,
er det riktig at den typen forsikring skal omfattes av loven. Men
komiteen har vært åpen for at det i tilfeller med lav risiko kan settes
særregler om utsettelse av identitetsbekreftelse til et eventuelt
utbetalingstidspunkt.
Det har også vært viktig å sikre
at lovendringen ikke skal skape uheldige konsekvenser for selskaper
som leverer sjøskadeforsikring i et internasjonalt marked. Dette
er en tjeneste der Norge er en ledende leverandør globalt. Det er
hensyn som tilsier at slike selskaper ikke bør være fullt ut omfattet
av loven, uten at konsekvensene er grundig utredet. Derfor bes regjeringen
om å forskriftsfeste særlige regler om skadeforsikringsforetakenes plikt
til å gjennomføre kundetiltak, slik som det allerede finnes i dag,
også innenfor sjøforsikring.
Det er liten grunn til å anta at
det nye hvitvaskingsregelverket vil gi urimelig høye etterlevingskostnader
og heller ikke negative konkurransemessige virkninger. Derimot ville
et regelverk som ikke følger standarden i EU, kunne gi grunnlag
for etablering av mindre seriøse aktører – med de negative konsekvensene
det kunne innebære for bransjen. Ved utarbeidelse av risikovurderinger
og rutiner er det slått tydelig fast at de skal tilpasses virksomhetens
art og størrelse.
Det er viktig at Norge tar del i
det internasjonale arbeidet mot denne typen kriminalitet og endrer
nasjonalt regelverk når anbefalingene endrer seg. Norge skal ikke
være et fristed for kriminelle til å hvitvaske penger eller finansiere
terrorisme. Det er viktig at Norge har et strengt hvitvaskingsregelverk
som ivaretar den norske finansbransjens integritet, tillit og gode
omdømme. Regelverket vi nå får, vil bidra til kriminalitetsbekjempelse på
mange områder. Informasjon som rapporteres inn etter hvitvaskingsloven,
vil også være et viktig verktøy i den innsatsen regjeringen har
mot arbeidslivskriminalitet.
Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: I en verden
hvor penger flyttes raskere og enklere enn noen gang før, er det
viktig med gode verktøy og oppdaterte lover som i størst mulig grad
vil bidra til å hindre hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet.
Lovforslaget som er til behandling,
er på mange områder en videreføring av dagens rett, men tar også
opp i seg nødvendige innstramminger og tilpasninger. Samtidig følger
det opp mangler i det norske regelverket, som ble påpekt av Financial
Action Task Force, FATF, i en evaluering av Norge og norske tiltak
mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning
av masseødeleggelsesvåpen, fra 2014. Det gjennomfører også EUs fjerde
hvitvaskingsdirektiv.
Hvitvaskingslovens anvendelsesområde
utvides nå også til å omfatte tilbydere av spilltjenester, men med hjemmel
til å gjøre unntak etter en risikovurdering. Regler om kundetiltak,
lagring av opplysninger og dokumenter og plikt om undersøkelser
og rapportering videreføres som før, samtidig som man tilpasser
reglene mer til dagens utfordringer.
For eksempel vil ikke reglene om
forenklede kundetiltak lenger innebære unntak fra kravet om å gjennomføre
kundetiltak, slik hovedregelen er i dag, men kun en lemping av de
generelle kravene. Reglene om politisk eksponerte personer, såkalte
PEP-er, utvides til å omfatte vurdering av om andre relevante personer
enn kunden er PEP, f.eks. reell rettighetshaver og personer med disposisjonsrett
over en konto. Videre utvides definisjonen av PEP til å omfatte
personer som innehar høyerestående stillinger mv. også i Norge.
I dag omfattes bare slike stillinger i utlandet eller i internasjonale
organisasjoner.
Det foreslås en særskilt bestemmelse
om identifisering av reelle rettighetshavere i kapitlet om kundetiltak, framfor
å regulere det som en del av definisjonen av reell rettighetshaver.
Målet er å tydeliggjøre for rapporteringspliktige hva de er forventet
å skulle innhente av informasjon som et ledd i gjennomføringen av
kundetiltak.
Videre foreslås det også å tydeliggjøre
plikten til å forstå kundens eierskaps- og kontrollstruktur, der
vi snakker om kunder som ikke er fysiske personer. Terskelen for
undersøkelsesplikt omformuleres for bedre å reflektere forventningen
til når undersøkelser skal iverksettes, og det er heller ikke lenger
bare transaksjoner som skal utløse undersøkelsesplikt. Undersøkelser
skal framover iverksettes så lenge det foreligger forhold som kan
indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.
Videre presiseres plikten til å utlevere opplysninger til Økokrim
etter begjæring.
Et gjennomgående trekk i det internasjonale
arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering er at arbeidet skal
være risikobasert. Dette gjelder både i FATFs reviderte anbefalinger
fra 2012 og i EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Den risikobaserte
tilnærmingen er ikke ny i verken anbefalingene eller fjerde direktiv,
men har fått en vesentlig større plass enn tidligere.
Fremskrittspartiet vil understreke
betydningen av at Norge skal ha et strengt hvitvaskingsregelverk
som er ledende i internasjonal sammenheng, for at norsk finansbransje
skal opprettholde sin integritet, sin tillit og sitt gode renommé.
Samtidig er det viktig å ha et regelverk
som er utformet slik at det gir minst mulig byråkrati og mest mulig effektiv
ressursbruk. I denne sammenhengen er det viktig at regelverket ikke
bidrar til å redusere konkurransen i relevante markeder, og man
må her være særlig oppmerksom på at regelverket ikke skal bidra
til å gi større aktører et urimelig konkurransefortrinn i forhold
til mindre aktører. Vi vil også påpeke viktigheten av at enkeltindividets
rettigheter som borger, kunde og yrkesutøver må være i sentrum,
selv om det kan medføre en viss økning i ressursbruken.
Alle innbyggere i Norge har både
behov for og rett til en bankkonto. Dette er faktisk en del av samfunnsoppdraget
til bankene, og det er derfor positivt at bankenes mulighet til
å avvise kunder fortsatt vil være svært begrenset. Vi må kunne forvente
at bankene håndterer denne risikoen på en god måte.
Vi må gjøre vårt for å forhindre
at Norge blir et fristed for kriminelle. Vi har de siste årene sett
alvorlige terroraksjoner med tap av uskyldige sivile liv og saker
som har avslørt hvitvasking i stor stil. Det må vi gjøre hva vi kan
for å forhindre, og lovforslaget er i så måte et veldig viktig verktøy.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil også takke
saksordføreren og komiteen for et godt samarbeid i forbindelse med
dette arbeidet. Det er ingen tvil om at det er et viktig tema.
Representantene Gjelsvik og Holen
Bjørdal har gått igjennom både merknader og forslag som også SV
er med på, så jeg skal ikke gå videre inn på det.
Jeg har lyst til å trekke fram et
annet viktig tiltak mot hvitvasking og økt kriminalitet som ikke
er omfattet av dette lovforslaget, og som jeg håper at finansministeren kan
komme inn på i sitt innlegg. Det dreier seg om innføring av et offentlig
register over reelle rettighetshavere. Stortinget har vedtatt at
det skal innføres, og det fjerde hvitvaskingsdirektivet pålegger
oss å implementere det. Vi har fra SVs side etterlyst implementeringen
en stund nå. Den kom ikke i forbindelse med denne loven. Derfor
hadde det vært interessant om finansministeren i sitt innlegg kunne
kommentere framdriften av det, dialogen mellom Finansdepartementet
og Næringsdepartementet. Jeg vil også spørre, i lys av at Hvitvaskingslovutvalget,
da de så på dette, ga en anbefaling om at det ikke skulle være offentlig,
noe som er i strid med det Stortinget har vedtatt, om det er mulig
å kommentere om departementet jobber med utgangspunkt i Stortingets
vedtak. Dette er som sagt et viktig bidrag til å bekjempe hvitvasking
og terrorfinansiering, så det er et tema som vi fra SVs side vil
både trekke fram og følge opp.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil også takke
saksordføreren for svært godt og grundig arbeid i en veldig viktig
sak, og jeg slutter meg til hans innlegg og kommentarer.
Min kommentar gjelder egentlig bare
slutten av side 10 og begynnelsen av side 11 i innstillinga, knyttet
til skadeforsikring. Også representanten Rodum Agdestein var inne
på at det er enkelte sektorer eller selskaper som har lav risiko
for hvitvasking og terrorfinansiering, og da må det også være mulig
å være litt mer fleksibel når det gjelder regelverket. Derfor er
jeg veldig glad for at det er en enstemmig komité som slutter seg
til at vi i Norge har en verdensledende bransje innen sjøskadeforsikring, som
også opererer internasjonalt og dermed står i fare for å bli utkonkurrert
dersom vi stiller for sterke krav. Jeg er glad for at komiteen peker
på at en ønsker en særskilt regulering i egen forskrift av de selskapene.
Da er egentlig min kommentar at
jeg også forventer at de kan bli inkludert i det arbeidet, for jeg
tror de har viktige innspill som de iallfall ikke kunne ha gitt
uttrykk for i høringen. Jeg forventer egentlig også – og det står også
i innstillinga – at det skal være en grundig utredning, og i det
arbeidet tror jeg de kan bidra med viktige argumenter, for dette
er en bransje som er veldig opptatt av å bekjempe hvitvasking og
terrorfinansiering.
Så det gjøres veldig mye godt arbeid,
og jeg frykter at hvis det ikke gjennomføres på rett måte, kan konsekvensen
bli at en internasjonalt bare svekker arbeidet. Derfor er min oppfordring
til statsråden at det i det viktige arbeidet som skal gjøres før
forskriftsfesting, må være god dialog.
Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen foreslår i proposisjonen
en ny hvitvaskingslov. Lovforslaget gjennomfører store deler av
EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og følger opp Financial Action Task
Force, FATF, sine anbefalinger og kritikk mot Norge fra 2014.
Regjeringen ønsker ikke at Norge
skal være et «fristed» for kriminalitet eller kriminelles hvitvasking
av penger. Terroraksjoner skal heller ikke kunne finansieres gjennom
misbruk av norske foretak. Det er derfor nødvendig med robuste regler
for å avdekke og forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, tilpasset
både internasjonale krav og norske forhold.
Regjeringen foreslår å bygge videre
på gjeldende norsk regelverk, men med nødvendige oppdateringer tilpasset
internasjonal regelverksutvikling. Det er grunn til å understreke
at det skjer svært mye på dette området nå. Blant annet er det i
EU denne våren vedtatt endringer i fjerde hvitvaskingsdirektiv,
mens det i FATF er fortløpende diskusjoner om regelverksutvikling.
De enkelte forslagene i lovproposisjonen
er godt oppsummert i denne debatten. Jeg vil konsentrere meg om
de områdene der jeg har mottatt spørsmål fra komiteen.
Komiteens mindretall mener de nye
reglene må følges opp med tilstrekkelige ressurser og oppdateringer. Regjeringen
følger med på regelverksutviklingen internasjonalt og vil fortløpende
vurdere nødvendige endringer i norsk regelverk.
Agenter av utenlandske betalingsforetak
er i dag underlagt hvitvaskingslovens regler. Det skal de være også med
ny hvitvaskingslov. Det regjeringen foreslår, er en forskriftshjemmel
til å kunne presisere nærmere hvilke regler som gjelder for agenten,
og hvilke regler som i stedet løses på foretaksnivå. I tillegg skal
det sikres klare regler om Finanstilsynets kompetanse til å føre
tilsyn med at agentene følger norsk hvitvaskingslov.
Skadeforsikring har fått en del
oppmerksomhet i Stortingets høring og komiteens innstilling. Det
er forståelig, all den tid det er få land i verden som har underlagt
skadeforsikringsforetak krav om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Jeg vil understreke at skadeforsikringsforetak har vært underlagt
hvitvaskingsregelverket siden 1990-tallet, men med lempeligere regler enn
andre. Slike lempeligere regler kan etter min oppfatning videreføres
også i det nye lovforslaget, slik komiteen anmoder regjeringen om
å gjøre.
Jeg har registrert at komiteens
mindretall har vært opptatt av at veiledninger og risikovurderinger
til aktørene gjøres tilgjengelig. Jeg vil bemerke at det i praksis utarbeides
mye offentlig tilgjengelig veiledning og publiseres relevante risikovurderinger.
Dette gjøres både internasjonalt i regi av FATF, på europeisk nivå
i regi av EU og nasjonalt ved ulike relevante aktører. Dialog og samarbeid
med privat sektor i denne forbindelse er positivt og bør fortsette.
Også under arbeidet med gjeldende veiledning fra Finanstilsynet
har det vært kontakt med privat sektor.
Komiteens mindretall er bekymret
for lovforslagets konsekvenser for konkurransen. Dette regelverket
er ikke noe nytt, men har vært en del av norsk rett siden starten
av 1990-tallet. Et regelverk som ikke utvikles i takt med internasjonale
standarder, vil dessuten kunne gi grunnlag for etablering av mindre
seriøse aktører, med negative konsekvenser for markedet. Av hensyn
til mindre aktører skal de grunnleggende kravene i loven til å utarbeide
risikovurderinger og rutiner være tilpasset foretakenes art og størrelse.
En samlet komité anbefaler at det
legges til rette for en enkel og ubyråkratisk klageordning for dem
som ikke får bankkonto, f.eks. gjennom Finansklagenemnda. Finansklagenemnda
behandler saker mellom forbrukere og finansforetak. Jeg har ingen
grunn til å tro at denne ordningen ikke fungerer. For andre tvister
har vi både forliksråd og alminnelige domstoler i Norge, der tvister skal
behandles. Å etablere andre, særskilte klageorganer for ikke-forbrukere
synes ikke nødvendig.
Representanten Kaski stilte spørsmål
om registeret over reelle rettighetshavere. Til det kan jeg bare
kort si at jeg har en ambisjon om å legge frem forslag om dette
før sommeren.
Avslutningsvis: Med ny hvitvaskingslov
vil Norge og norske myndigheter være bedre rustet til å avdekke, forebygge
og iretteføre kriminelle som ønsker å misbruke næringslivet til
hvitvasking, terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet. Det
er viktig for regjeringen at disse reglene kommer på plass.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker statsråden
for innlegget og for avklaring på en del områder som komiteen har
bemerket i sin innstilling.
Jeg vil gjerne følge opp det som
representanten Ropstad tok opp i sitt innlegg. Spesielt innenfor
skadeforsikring og det som går på sjøforsikring, har det både i
høring og i brev i etterkant blitt reist kritikk for manglende involvering,
at en var ukjent med forslag som kom, og man er bekymret for konsekvensene
for sin bransje. Derfor vil jeg gjenta det spørsmålet som representanten Ropstad
kom med. Når det gjelder det forskriftsarbeidet som vi nå skal i
gang med, må man sørge for tilstrekkelig involvering av berørte
parter, sånn at vi får et regelverk som er godt tilpasset den bransjen
det gjelder.
Statsråd Siv Jensen []: Som jeg sa i mitt innlegg,
har jeg merket meg den oppmerksomheten skadeforsikring har fått
i komiteens behandling, herunder spørsmålet om sjøforsikringsselskapene,
og vi vil selvfølgelig følge opp det komiteen har pekt på i innstillingen.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret
fra finansministeren. Det er godt nytt at lovforslaget kommer før
sommeren.
Jeg hadde lyst til å følge opp det
som går på det offentlige knyttet til dette, fordi det sentrale
i vedtaket fra Stortinget i 2015 er at det skal være et offentlig
register. Nå innfører man i Storbritannia et lovverk om det som
bl.a. innebærer at det også må være åpne eierskapsregistre som gjelder
for f.eks. øyer som Cayman Islands. Det er interessant å følge med
på den internasjonale utviklingen på dette området. Jeg har egentlig
lyst til å gjenta mitt spørsmål: Jobber man i utgangspunktet etter
Stortingets vedtak om offentlige registre, eller følger man anbefalingen
fra Hvitvaskingslovutvalget, at det skulle være et lukket register?
Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror ikke jeg vil si veldig
mye mer nå enn det jeg sa i hovedinnlegget mitt, nemlig at vi jobber
med det dette i departementet nå. Vi har planer om å legge dette
frem før sommeren og er selvfølgelig også i tett dialog med Nærings-
og fiskeridepartementet i sakens anledning.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til
sak nr. 6.