Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bente Stein Mathisen (H) [] (ordfører for saken):
Jeg vil takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid i denne
saken også.
Målet med denne undersøkelsen har
vært å vurdere om myndighetene legger til rette for en god henvisningspraksis
fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten, slik at ressursene
på området utnyttes godt nok. Fastlegenes henvisningspraksis påvirker
sykehusenes aktivitet i betydelig grad. Norsk helsetjeneste er organisert
etter LEON-prinsippet, dvs. Lavest Effektive Omsorgsnivå-prinsippet,
som betyr at en større del av pasientforløpene skal finne sted i
primærhelsetjenesten.
Ifølge Riksrevisjonens rapport tyder
mye på at dagens henvisningspraksis ikke fungerer optimalt, og at det
sløses med ressursene i helsetjenesten. Mer enn hver fjerde fastlege
henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om
de ikke forventer noen medisinsk nytte av det. Samtidig erkjenner
hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning
selv om det fremgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært
henvist. Dette bryter med LEON-prinsippet.
Undersøkelsen er fra perioden 2014–2017
og omfatter 650 sykehusleger som har vurdert og prioritert henvisninger
innenfor utvalgte fagområder, og nesten 700 fastleger som har besvart
hver sin spørreundersøkelse.
I rapporten kommer det frem at mange
fastleger og sykehusleger ikke samarbeider godt nok om henvisningene.
Det er ofte ulik forståelse av hva som er nødvendig informasjon
i en henvisning. Det vises til store variasjoner i antall henvisninger
mellom kommuner og mellom fastleger. Det er ikke kommunestørrelse,
hvor sentralt beliggende kommunen er, eller andelen eldre som kan forklare
forskjellene. Både fastlegene og sykehuslegene sier de savner verktøy
for enkel elektronisk dialog med hverandre. Riksrevisjonen viser
til at innføring av digital dialogmelding forhåpentligvis vil øke
kvaliteten på henvisningene.
Det pekes på uklare ansvarsforhold
mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, spesielt når det gjelder
psykisk syke og mennesker med rusproblemer. Statsråden sier at han
tar dette funnet på høyeste alvor, og at det skal prøves ut nye
ulike modeller for samhandling og organisering av tjenestetilbudet
til denne pasientgruppen gjennom ulike pilotprosjekter, som f.eks.
kommunal drift av DPS, distriktspsykiatriske sentre, utprøving av oppfølgingsteam
osv. Komiteen mener det er bra. Personer med psykiske lidelser eller
rusproblemer har ofte behov for tjenester fra begge forvaltningsnivåene
samtidig. Derfor er det viktig med en god samhandling her.
Riksrevisjonen mener det er viktig
å involvere fastlegene i arbeidet med å utvikle og konkretisere
samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetakene.
I rapporten kommer det frem at statsråden
ikke er enig i Riksrevisjonens påstand om at kommunens sørge-for-ansvar
overfor fastlegene og deres henvisning er uklart. Statsråden viser
til fastlegeforskriften § 7 sammenholdt med forskriften § 24 som
gir kommunene et tydelig ansvar for å sørge for en god henvisningspraksis hos
sine fastleger. Selv om det står så tydelig i forskriften, mener
komiteen likevel at dette ansvaret må tydeliggjøres bedre, og at
departementet bør støtte kommunene i dette arbeidet, slik at Stortingets
intensjon kan innfris.
Undersøkelsen viser at henvisningsveilederen
er lite kjent hos fastlegene. Kun halvparten kjenner til innholdet.
Riksrevisjonen forutsetter at kvaliteten på henvisningene til spesialisthelsetjenesten
blir bedre når veilederen er på plass og implementert i fastlegenes
journalsystemer.
En enstemmig komité forventer at
statsråden og departementet tar rapporten på alvor og følger opp
anbefalingene som kommer fra Riksrevisjonen. Det er viktig at kommunene
forstår hva som ligger i deres sørge-for-ansvar i fastlegeforskriften,
og at det legges til rette for gode systemer for oppfølging. Kommunene
må vite hvilke virkemidler de kan ta i bruk i sin oppfølging av
fastlegene.
Helseforetakene må også ta sin del
av ansvaret og systematisere informasjon om kvaliteten på henvisningene
fra fastlegene, slik at den kan videreformidlers til kommunene og
fastlegene. Det anbefales at det utarbeides gode systemer for regelmessige
tilbakemeldinger til fastlegene om egen og andres praksis. Riksrevisjonen anbefaler
at departementet sørger for at ansvaret for pasienter innen psykisk
helsevern avklares, og i den forbindelse undersøker hvordan spesialisthelsetjenesten best
kan gi opplæring og veiledning, slik at kommunehelsetjenesten blir
bedre i stand til å gi et godt tilbud til denne pasientgruppen,
og sikrer at helseforetakene og kommunene avklarer hvilke tilstander
som faktisk gir rett til spesialisthelsetjeneste for denne pasientgruppen.
Avslutningsvis vil jeg komme med
en liten kommentar til behandlingen av saken. Riksrevisjonens rapport handler
om funn og anbefalinger. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV, har i sin behandling lagt inn helsepolitiske synspunkter
i en egen særmerknad om årsaksforhold til funnene. Dette har komiteens
mindretall, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, valgt
å ikke kommentere fordi vi mener det ikke hører hjemme i behandlingen
av denne rapporten.
Nils T. Bjørke (Sp) []: I det store og heile kan me
slutta oss til saksordføraren og det arbeidet ho har gjort i denne
saka, men eg ynskjer berre å ha nokre kommentarar til at me har
nemnt ein del ting og peikt på ein del ting. Eg trur det er viktig,
når me behandlar riksrevisjonsrapportar, at me òg våger å sjå på
årsakssamanhengar og sjå på korleis me skal forbetra arbeidet framover.
Eg legg merke til at ministeren
meiner at det ikkje er noko uklart mellom fastlegane og sjukehusa,
men det hjelper lite når det vert oppfatta slik av kommunehelsetenesta.
Me meiner det er viktig at ein faktisk får sett kommunehelsetenesta
både fagleg og økonomisk i stand til å ta hand om ein mykje større
del av pasientane – meir av arbeidet, raskare utskriving – og få
denne samhandlinga til å fungera på ein mykje betre måte. Eg trur òg
det er viktig at me klarer å lyfta oss opp slik at ein får mindre
forskjellar mellom fastlegane i kommunane, og at fastlegane og sjukehuslegane
tydeleg saknar eit verktøy for å få ein betre elektronisk dialog
med den andre parten.
Det har vore arbeidd mykje med,
og det har vore brukt mykje midlar på e-helse. Det er på høg tid
at ein klarer å få dette i gang, slik at ein får ein verknad som gjer
at ein kan få meir effektiv utnytting, der både fastlegane og sjukehuslegane
faktisk maktar å få til eit samarbeid til det beste for pasientane.
Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg takker Riksrevisjonen
for en svært interessant rapport, som etter mitt skjønn med fordel
kunne vært sendt helsekomiteen til uttalelse, fordi den også sier
noe om fastlegenes situasjon i Norge. Jeg antar at dårlig henvisningspraksis har
noe med arbeidskrav å gjøre og den belastningen som fastlegene har
fått den siste tiden. Nå ser vi fram til evalueringen av fastlegesituasjonen
i tiden som kommer, og kanskje vi kan komme tilbake til dette i
den forbindelse.
Når jeg tar ordet, er det fordi
jeg registrerer at fastleger og sykehusleger ikke samarbeider godt
nok om henvisninger, som ofte mangler nødvendig informasjon. Og så
lurer jeg litt på metodegrunnlaget for denne rapporten. Jeg registrerer
at den legegruppen som har stått for, tidligere i hvert fall, 30
pst. av de polikliniske henvisningene til spesialisthelsetjenesten,
er tatt ut av denne rapporten. Jeg fant ikke noe godt svar på det
før jeg leste selve rapporten og kom til side 39, hvor det står
at avtalespesialistene er tatt ut av denne rapporten fordi statistikkgrunnlaget
ikke er tilfredsstillende overfor NPR og Helfo. Jeg synes dette
er merkelig, for hvis det er noe som har belastet fastlegene den
siste tiden, må det være rapporteringskravet. Jeg synes at denne
utelatelsen av avtalespesialistene svekker verdien av rapporten
noe. Jeg håper Riksrevisjonen merker seg det og kanskje kommer tilbake
med et svar på akkurat det. Jeg finner det litt mer enn pussig,
egentlig.
Nå kommer det flere avtalespesialister,
har regjeringen lovet oss. Det står i Jeløya-plattformen. Og det
kan være grunn til å se nærmere på dette spørsmålet fordi avtalespesialistene
ofte – selvfølgelig – har et helt spesielt forhold til sine fastleger.
Fastlegene har gjerne et én-til-én-forhold til avtalespesialistene
i sine distrikter, og det er en veldig mye bedre relasjon enn at
man henvender seg til et stort og ofte upersonlig sykehus der man ikke
vet hvilken sykehuslege man får tak i. Jeg snakket med en avtalespesialist
i går, og han sa: Det skjer aldri at jeg nekter henvisning fra en
fastlege. Da tar jeg heller en telefon.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Bare
noen få tilleggskommentarer, etter først å ha sluttet meg til saksordførerens
presentasjon av det som det er enighet om i komiteen, og for så
vidt også Nils T. Bjørkes innlegg.
Et av spørsmålene er hvor tydelig
sørge-for-ansvaret er i kommunehelsetjenesten. Jeg vil understreke
det saksordføreren sa, at når det er tydelig at budskapet ikke har
kommet fram, kan man gjerne si at budskapet er tydelig, men det
som definerer hvorvidt budskapet er tydelig, er om det er forstått.
Og det er det åpenbart ikke. Det er viktig, for vi snakker om noen
av våre beste ressurser innenfor helsesektoren, at spesialisthelsetjenesten ikke
blir misbrukt rett og slett, at det er feil henvisninger – for det
er knappe ressurser, og de må brukes mest mulig effektivt.
Så vil jeg bare få lov til å knytte
noen kommentarer til generelle helsepolitiske ting, det er gitt
noen kommentarer. Dette er en del av samhandlingsreformen, og den har
flere sider. Nå har vi sett på henvisning til spesialist. Men det
er også en side at de som har vært inne i spesialisthelsetjenesten,
skal skrives ut igjen, og det er en kjent situasjon at mange kommuner
føler at utskriving tidligere enn før også er en belastning på det
første nivået, altså primærhelsetjenesten. Vi har sett rapporter
om at for mange som har blitt skrevet ut, må legges inn igjen. Det
er ikke noen tvil om at helseministeren har en utfordring, vi har
en felles utfordring i det at vi skal få to forvaltningsnivåer til
å samhandle. Det tror jeg vi skal ta inn over oss er en utfordring.
Men nettopp på grunn av at vi har den utfordringen og skal ha pasienten
i fokus, er det viktig at statsråden følger opp de anbefalinger
som kommer fra Riksrevisjonen, og som er understreket og har fått
sin tilslutning fra en samlet komité.
Statsråd Bent Høie []: Riksrevisjonens undersøkelse
gir viktig kunnskap som kan brukes i videre arbeid med å utvikle
og forbedre helse- og omsorgstjenesten. Jeg deler mange av Riksrevisjonens
vurderinger og anbefalinger, og flere tiltak er allerede satt i
gang. Rapporten fra Riksrevisjonen er nyttig både for helsemyndigheter,
for kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder fastlegene, og
for spesialisthelsetjenesten.
Rapporten viser at vi trenger bedre
data fra fastlegetjenesten. Henvisningspraksis bør ses i sammenheng med
legens øvrige praksis. Helse- og omsorgsdepartementet har nå etablert
et kommunalt pasient- og brukerregister, KPR. Dette vil gi bedre
data for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale
helse- og omsorgstjenester. Fastlegeordningen skal evalueres, som
Stortinget også har bedt om. Når vi får de samlede resultatene av
evalueringen, vil vi utfylle en informasjon som kan påvirke henvisningspraksis.
Det er gitt anbefalinger i rapporten
som peker på hva Helse- og omsorgsdepartementet bør gjøre. Jeg skal
gjøre mitt, men for å følge opp alle anbefalingene er jeg også avhengig
av at kommunene, fastlegene og spesialisthelsetjenesten er seg sitt
ansvar bevisst. Det framgår tydelig av fastlegeforskriften at kommunen
har ansvar for god henvisningspraksis. Kommunene kan lage systemer
for å følge med på henvisningspraksisen for sine fastleger, og de
kan lage systemer for å følge opp fastleger som ikke oppfyller kravene
i forskriften. De kan også følge opp når fastlegene fraviker faglige
anbefalinger uten begrunnelse. Det er utarbeidet en nasjonal veileder
for henvisning til spesialisthelsetjenesten som alle fastleger bør
være kjent med. Helsedirektoratet må videreføre arbeidet med å gjøre
veilederen kjent, slik at den tas i bruk av fastlegene. Departementet
skal også tydeliggjøre overfor helseforetakene at de har ansvar
for å gjøre tilgjengelig sin kunnskap om fastlegenes henvisningspraksis.
Det arbeides også med å integrere
henvisningsveileder i fastlegens elektroniske journalsystemer sånn
at den tas i bruk i større grad. Gjennom det såkalte EPJ-løftet
bidrar staten og Legeforeningen til løsninger som gir fastlegen
tilgang til fagspesifikke råd og veileder direkte fra det elektroniske
pasientjournalsystemet.
Det er alvorlig når tjenestetilbudet
til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer ikke oppleves som
gode nok. Kommunene er pålagt å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Det forutsetter at kommunen sørger for at fastlegene også har kjennskap
til det kommunale tjenestetilbudet i tillegg til tilbudet i spesialisthelsetjenesten.
Arbeidet med pakkeforløp innen psykisk helse og rus er i full gang,
og implementeringen starter til høsten. Fra januar 2019 vil de første
pasientene innen psykisk helse og rus bli henvist til pakkeforløp. Dette
vil være viktige redskap for å bedre kvaliteten, sammenhengen og
samhandlingen i tjenestetilbudet.
Kommuner og helseforetak er pålagt
å inngå samarbeidsavtaler der det går klart fram hvilke oppgaver
som skal løses på hvilket nivå. Mulig uklarhet i oppgave- og ansvarsfordeling
skal avklares i disse avtalene. Jeg vil nå vurdere om det er behov
for å undersøke om kommuner og helseforetak etter hvert etterlever
føringene i samarbeidsavtalene. Jeg er enig med Riksrevisjonen i
at det bør undersøkes nærmere hvordan tjenesten kan gi opplæring
på en bedre måte og ivareta den gjensidige veiledningsplikten. Dette
vil jeg ta opp med helseregionene og med KS når det gjelder kommunene.
I den neste nasjonale helse- og sykehusplanen, som skal legges fram høsten
2019, vil psykisk helsevern være et av hovedområdene. Samarbeid
mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, herunder henvisningspraksis,
vil også bli vurdert.
Jeg ser at flertallet i kontroll-
og konstitusjonskomiteen kobler utfordringene i henvisningspraksis
til samhandlingsreformen, rekruttering til fastlegeordningen, digitalisering,
prioritering, pasientsikkerhet, pasientens helsetjeneste, fritt
behandlingsvalg og innbyggernes forventninger. Det viser bare at
alt henger sammen, og at henvisningspraksis kan forbedres gjennom
alle igangsatte tiltak på flere områder. KS, Legeforeningen og staten
har gjenopptatt sitt trepartssamarbeid og har løpende dialog med
partene om tiltak som kan bedre henvisningspraksis. Riksrevisjonens
rapport er til god hjelp for å foreta endringer, og som helseminister
vil jeg følge opp de aktuelle tiltakene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.