Stortinget - Møte tirsdag den 22. mai 2018

Dato: 22.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 267 L (2017–2018), jf. Prop. 49 L (2017–2018))

Søk

Innhald

Sak nr. 5 [14:07:24]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i ekteskapsloven (absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge) (Innst. 267 L (2017–2018), jf. Prop. 49 L (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til tre minutter til hver partigruppe og tre minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Silje Hjemdal (FrP) [] (ordfører for saken): I dag vil jeg, som saksordfører, først og fremst takke komiteen for et veldig godt samarbeid i en sak som har engasjert mange, ikke bare i komiteen, men også der ute. Spesielt kan man kanskje trekke fram Wedding Busters, som også er en del av den internasjonale bevegelsen for å forby ekteskap blant barn.

Jeg – og jeg tror mange med meg – mener at dette kanskje er en av vår tids viktigste kvinnekamper, i hvert fall likestillingskamper. Det å innføre en absolutt aldersgrense på 18 år for å inngå ekteskap i Norge, er veldig viktig, men det at komiteen i dag også er samlet om at man ønsker at regjeringen skal komme tilbake, etter at de har utredet en lovbestemt nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet, herunder en 18-årsgrense, er også veldig, veldig viktig.

Flere av oss som sitter i komiteen, er også Barnas Stortingsrepresentant, og da blir det sånn at denne saken, som så til de grader angår barn og unge, er veldig viktig for oss. Jeg synes også det er veldig viktig å understreke at vi har et internasjonalt ansvar for å sende et signal om at ekteskap blant barn ikke er greit. Et overgrep mot barn er vel så galt i andre land som når det skjer med etnisk norske barn her innenfor våre landegrenser.

I dag synes jeg Stortinget går inn i historien. Vi går foran, og jeg håper at mange av landene rundt om i Europa og resten av verden kommer til å følge vårt eksempel. Dette er en viktig dag for barna, kanskje aller viktigst for dem, men det er også et veldig viktig signal for framtiden – om hva slags samfunn vi ønsker, og om hvilke rettigheter barn og unge skal ha.

Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren for en god redegjørelse, og som det ble nevnt, er det enstemmighet i denne saken.

Jeg vil trekke fram det saksordføreren var inne på, og som også ministeren var inne på i redegjørelsen over status for likestillingsarbeidet, det signalet dette sender til resten av verden – og også til miljøer i Norge.

Jeg var også på kvinnekonferansen i høst, og veldig mange av organisasjonene som jobber med likestillingsspørsmål, ser til Norge. De har i hvert fall gjort det i lang, lang tid. Men det er også viktig å anerkjenne det arbeidet som blir gjort i andre land for å få bukt med at barn har lov til å gifte seg – f.eks. i Malawi, der dette ble forbudt i 2017. Det er sterke sivile krefter i alle land for å forby dette. Når Norge nå fatter sitt vedtak, er det et skritt i riktig retning.

Arbeiderpartiet var som kjent klar for å fatte vedtak tidligere. Vi hadde et forslag klart i oktober 2017, men i november varslet regjeringa at den skulle komme med et lovforslag, og det ble sendt ut på høring i desember 2018. Da vi diskuterte vårt forslag i mars i år, var det for tidlig for regjeringa, så det er bra at vi nå kan vedta det i mai.

Marianne Haukland (H) []: Det er sikkert mange i denne salen som fulgte med på helgens kongelige bryllupsbegivenhet i Windsor, i St. George’s Chapel. Prins Harry og Meghan Markle er et godt eksempel på myndige personer som gifter seg. Men er det én ting vi alle vet, er det at ekteskap ikke nødvendigvis skjer slik som på tv, og ikke nødvendigvis slik som hos Disney.

Det er noen regler som vi mener skal gjelde for alle ekteskap. En hovedregel er at man skal være i myndig alder, altså over 18 år. I Norge burde vi ikke akseptere at mindreårige gifter seg, og det skal være uten unntak eller dispensasjon. Selv om det i dag er svært få under 18 år som har fått dispensasjon til å gifte seg, vil en absolutt aldersgrense gi et tydelig signal både i Norge og utenlands om at vi ikke aksepterer at ekteskap skjer mellom mindreårige personer.

Det at vi endrer loven i dag, gir en god signaleffekt. Vi endrer loven, og vi har også en kultur for at forslag til lovendringer skal sendes bredt ut på høring, noe denne proposisjonen har vært. Ingen av høringspartene hadde noen innsigelser mot at dispensasjonsadgangen i ekteskapsloven § 1 a oppheves.

Det stilles spørsmål ved om en oppheving av dispensasjonsmuligheten vil skape et incentiv til å gifte seg i utlandet. Dette er også drøftet i proposisjonen, der man viser til ekteskapsloven § 18 a andre ledd, som sier at et ekteskap som er inngått i utlandet, ikke godkjennes dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på vielsestidspunktet og en av partene var under 18 år. Et slikt ekteskap kan bare anerkjennes i Norge etter søknad, som Norge er restriktiv med å godkjenne. Komiteen mener at norske myndigheter skal fortsette den restriktive praksisen, slik at man forhindrer og vanskeliggjør at ekteskap der minst en er under 18 år, også skjer i utlandet.

Dersom det mot formodning skulle skje brudd på denne regelen, har den nye loven åpnet for at det gis hver av ektefellene en rett til å kreve at ekteskapet skal kunne oppløses uten at det har vært en separasjon eller et samlivsbrudd i forkant. Denne løsningen ligner veldig mye på den man har i Sverige. Man gir også Fylkesmannen rett til å kunne reise sak for å få ekteskapet oppløst dersom ektefellene selv ikke reiser en slik sak.

Jeg synes det har vært en god behandling i komiteen, og jeg synes at det har kommet mange gode forslag til hvordan man skal opprettholde lovforslaget.

Olav Urbø (Sp) []: Lovforslaget som no ligg føre, er om ei absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Noreg, utan moglegheit for unntak. Formålet med lovforslaget er å oppheve moglegheit for dispensasjon og dermed hindre at mindreårige inngår ekteskap i Noreg. Sjølv om talet på tilfelle er lågt i Noreg, er det likevel for mange. Lovendringa er difor eit særs viktig signal.

Senterpartiet vil kjempe mot barne- og tvangsekteskap og arbeide for at kvinner får eit betre rettsvern ved tvangsekteskap. Lovendringa vil vere eit godt verkemiddel i så måte, også i høve til å førebyggje og oppheve tvangsekteskap.

Ei absolutt grense for ekteskap på 18 år samsvarer òg med myndigheitsalderen. Ekteskap er ei avgjersle med personlege og rettslege verknader.

Endringa i lova er òg eit viktig signal utanlands om at norske myndigheiter ikkje aksepterer ekteskap inngått av mindreårige i Noreg.

Senterpartiet stør òg forslaget om å greie ut ei nedre aldersgrense for å godta ekteskap inngått i utlandet, herunder ei 18-årsgrense.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Stortinget behandlet et representantforslag med samme innhold for kort tid siden. Derfor skal jeg ikke si så mye nå.

Barne- og tvangsekteskap er veldig alvorlig for dem som rammes, det er også alvorlig for hele samfunnet. Dette er en form for vold mot barn, og det er ofte en del av et større bilde med negativ sosial kontroll, press, æresrelatert vold og andre lignende problemer. Derfor er det å forby barneekteskap et viktig tiltak for å bekjempe undertrykkende strukturer som rammer norske barn og ungdommer hardt. Det handler om frigjøring, det vil sende et viktig signal, og det betyr mye for dem det gjelder.

Derfor støttet SV tidligere i vår representantforslaget om å forby barneekteskap. Jeg er veldig glad for at den varslede proposisjonen nå er på plass. Hvorfor vi måtte ta denne omveien – ikke bare støtte representantforslaget tidligere i vår – når det var så stor enighet om saken, kan man undre seg over. Forslaget var godt og grundig, og som lovgivende forsamling kunne vi gått foran. Det er synd at vi ikke kunne gå foran på det tidspunktet, men nå er i hvert fall proposisjonen på plass. Det er jeg veldig glad for, og SV kommer til å støtte den.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg vil slutte meg til det foregående talere har vært inne på. Det er en gledens dag når Norge nå tar et slikt stort internasjonalt ansvar og går foran når det gjelder barns menneskerettigheter og barns rett til å bestemme over eget liv. Det er et viktig regelverk som nå kommer på plass, og som vil ivareta barns rettigheter på en veldig god måte.

Jeg har lyst til å gratulere Plan International Norge med et veldig godt arbeid, der ungdommer har vært med og fremmet og belyst denne saken. Og til Jayjay, Agnes og Kamilla som er her i dag: Dette er også et eksempel på hvor fin vår demokratiske modell i Norge er, nemlig at man kan engasjere seg, man kan kontakte folkevalgte, og man kan forklare hvorfor det er nødvendig å gjøre lovendringer, eller hvorfor politikere skal endre standpunkt eller ta nye initiativer. Så er det bra at vi har politikere som lytter, og som også har evne til å endre standpunkt.

Vi er allerede i gang med å utrede spørsmålet om en lovbestemt nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet, og i den forbindelse skal vi utrede en 18-årsaldersgrense for å anerkjenne de aktuelle ekteskapene. Det som er viktig for meg i dag, er ikke minst hva dette betyr for barn som vokser opp i Norge, alle de barn der ute som utsettes for tvangsekteskap og blir frarøvet barndommen sin, frarøvet livet sitt, som utsettes for tvang gjennom et helt liv fra de er små barn.

Jeg håper at Stortinget får oppmerksomhet om det vedtaket som blir fattet i dag, at det blir lagt merke til internasjonalt, og at vi fortsetter å vise vei og går foran når det gjelder barns rettigheter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.