Presidenten: Etter
ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Ivar Odnes (Sp) []: (ordførar for saka): Det har
vore ei glede å få vera saksordførar for denne bompengeproposisjonen,
for E16 strekninga Eggemoen–Jevnaker–Olum i Buskerud og Oppland.
Dette er ei sak eg kjenner godt frå mitt tidlegare politiske virke
i Oppland fylkeskommune. Det har vore eit stort engasjement og møteaktivitet
med involverte kommunar og fylkeskommunar for å kunna finna løysingar
som kunne sikra ei raskast mogleg utbygging og ei bompengeløysing
som ikkje skulle føra til ei urimeleg høg belasting for lokalbefolkninga.
Ein har òg måtta gå nokre ekstra
rundar, som det står i saka, men det ligg no føre ei innstilling
til vedtak som skal vareta begge måla: å få sett i gang utbygginga
og å sørgja for at belastinga for lokalbefolkninga ikkje skal verta
urimeleg høg.
Det har òg kome nokre bekymringsmeldingar.
Særleg kan bomplasseringa ved Olum verta ei urimeleg høg belasting
for enkelte av dei som bur i dette området. Likevel skal det innanfor
denne bompengeproposisjonen vera rom for å kunna vareta og imøtekoma
enkelte unntak eller justeringar for enkelte som bur slik at det
vert svært urimelege utslag på grunn av plasseringa av bomsnitt.
Den strekninga vi no behandlar,
er ein del av aust–vest-forbindelsen E16 Bergen–Gävle. Vegen fungerer både
som lokalveg og som hovudvegforbindelse mellom Gardermoen/Oslo nord
og Buskerud, med forbindelse vidare til både Sørlandet og Vestlandet.
Dette er ei viktig ytre ringveg-satsing nord for Oslo, som vil kunna avlasta
det overbelasta vegsystemet gjennom Oslo, som vi òg prata om i føregåande
sak. Samtidig vil utbyggingsprosjektet òg sørgja for at gjennomgangstrafikken
vert ført utanom Jevnaker sentrum og dei nærliggjande bustadområda.
I tillegg vert det betre forhold for gange- og sykkeltrafikken.
Målet med utbygginga er å oppnå tilfredsstillande standard med omsyn
til både trafikksikkerheit, miljø og trafikkavvikling.
Finansieringa er basert på statlege
midlar og bompengar. Det vert lagt opp til ein anleggsstart i løpet
av inneverande år, og prosjektet er venta å opna for trafikk i 2021.
Arbeidet med lokalvegnettet skal vera ferdig året etterpå. Det er
lagt til grunn at 80 mill. kr av finansieringspotten skal koma eksisterande
E16 til gode. Styringsramma er – rekna om til 2018-prisnivå – på 2,7 mrd. kr,
med ei total kostnadsramme på vel 3 mrd. kr. Prosjektet er berekna
å ha ein positiv effekt på reduksjonen av CO2-utslepp. Reduksjonen i
CO2-utslepp er berekna til
så mykje som 24 200 tonn i opningsåret 2021.
Dagens veg er smal og svingete,
med til dels dårleg geometri og bereevne. Vegbreidda varierer mellom
6 og 7,5 meter – på delar av strekninga på E16 det einaste tilbodet
til både gåande, syklande og køyrande. På strekninga Buskerud grense–Olum
har det i perioden 2005–2015 skjedd 64 ulykker med personskadar.
Prosjektet omfattar bygginga av 12,5 km tofelts veg, med ei vegbreidde
på 12,5 meter og ei fartsgrense på 90 km/t. Vegen vert bygd med
midtrekkverk og strekningar med forbikøyringsfelt i ei eller begge
retningane. Vegen vil liggja i ein ny trasé, med unntak av eit stutt
parti ved påkoplinga til eksisterande veg ved Olum. Prosjektet vil
gje store trafikksikkerheitsmessige gevinstar. Særleg for gåande
og syklande vil det etter ferdigstillinga av nye E16 og opprustinga
av eksisterande E16 verta ei heilt anna oppleving å bevega seg på
strekninga.
Det er difor svært gledeleg å fremja
ei innstilling til vedtak i tre punkt frå ein samla komité. No kan
Jevnakers befolkning endeleg få oppleva anleggsstart – i løpet av
inneverande år – for denne så lenge etterlengta utbygginga.
Kirsti Leirtrø (A) []: Dette veiprosjektet har vært
på trappene lenge, og det har lokalt vært mange diskusjoner om trasévalg
og ikke minst hvor bommene skal stå.
Veiprosjektet vil ha en sterk trafikksikkerhetsforbedring.
Fra 2005 til 2015 har det vært 64 ulykker med personskade. Dagens
vei er smal og svingete, og veibredden varierer mellom 6 og 7,5 meter.
Det å få en ny vei med en veibredde på 12,5 meter med midtdeler,
forbikjøringsfelt og en forbedring av forholdene for gang- og sykkeltrafikken
vil øke framkommeligheten og tryggheten både for dem som bor der,
og for dem som reiser gjennom området.
Det er på høy tid å få realisert
et etterlengtet veiprosjekt som binder vest og øst sammen. Komiteen
mener at denne delen av E16 kan utvikles som en ytre ring for Oslo
og vil kunne bidra til også å redusere trafikkbelastningen rundt
og i Oslo. Den vil også styrke en større bo- og arbeidsregion. Den
statlige andelen av utbyggingskostnadene utgjør 42 pst. De øvrige
kostnadene skal dekkes av bompenger basert på etterskuddsinnkreving
i fire bomsnitt i Jevnaker kommune.
Med utgangspunkt i at prosjektet
skal være nedbetalt i løpet av 15 år etter trafikkåpning, er det
beregnet at gjennomsnittlig inntekt per passering må være på kr 60 for
ny E16 og kr 21 for eksisterende E16 og fv. 241.
Nå er det tilslutning både lokalt
og regionalt til forslaget i denne proposisjonen. Innbyggerne kan
glede seg til at prosjektet, inklusiv arbeidet med lokale veier,
står ferdig i 2022.
Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: Høgre gler seg
over at denne delen av E16 skal utviklast som ein ytre ring nord
for Oslo og dermed bidra til avlasting av det sterkt trafikkerte
vegnettet i det sentrale Oslo-området. Prosjektet vil føre gjennomgangstrafikken utanom
Jevnaker sentrum og nærliggjande buområde.
Dagens veg er smal og svingete med
til dels dårleg geometri og bereevne. Strekninga går bl.a. gjennom
tettbygd område i skulekretsen Toso. På delar av strekninga er E16
det einaste tilbodet for gåande og syklande. På strekninga Buskerud
grense–Olum har det i perioden 2005–2015 skjedd 64 ulykker med personskade.
Forslaget til regjeringa vil betre
forholda for gang- og sykkeltrafikken. Trafikksikkerheit er viktig.
Målet med utbygginga er å oppnå tilfredsstillande standard med omsyn
til både trafikksikkerheit, miljø og trafikkavvikling. Utbygginga
kan dessutan bidra til viktig næringsutvikling ved å leggje til
rette for den samla bu- og arbeidsmarknadsregionen på Ringerike
og Jevnaker. Utbygginga kan òg leggje til rette for planlagd næringsutvikling på
gamle Eggemoen flyplass i Ringerike kommune.
Den nye vegstrekninga på 12,5 km
vil bety ei vesentleg innsparing på reisetida frå både Valdres og
Hallingdal for trafikk som skal til Gardermoen. Ho blir òg eit alternativ
for trafikk til og frå Oslo.
I store samferdselsprosjekt er god
kostnadskontroll ekstra viktig. Kostnadsvekst kan slå beina under
planane for veg- og jernbane. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring
av E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum, og det er ikkje avdekt ny informasjon
av større relevans. Kvalitetssikringa er i tråd med det opphavlege
prosjektstyringsgrunnlaget og kostnadsberekningane.
Når det no samtidig er lokalpolitisk
tilslutning til forslaget som ligg i proposisjonen, kan det leggjast
opp til anleggsstart i løpet av 2018, slik som målsetjinga er i
Nasjonal transportplan.
I fleire tiår auka forfallet på
veg og bane, samtidig som me hadde altfor dårleg infrastruktur.
No har me snudd forfall til fornying, og sidan den sitjande regjeringa
overtok, er samferdselsinvesteringane auka med 60 pst. Dei neste
åra vil Noreg få ein heilt ny infrastruktur.
Samferdselspolitikken er det aller
kraftigaste verkemiddelet me har for å skape vekst og utvikling
i distrikta. Me byggjer by og bygd tettare saman, reduserer avstandane
mellom folk og sørgjer for at varer og tenester kjem fortare fram.
Denne proposisjonen viser at regjeringa leverer på sine ambisjonar.
Tor André Johnsen (FrP) []: Nå er det litt over et
år siden vi vedtok en annen utbygging av et viktig E16-prosjekt,
nemlig Bjørum–Skaret, og i dag skal vi vedta en etterlengtet 12,5 km
lang strekning på E16 mellom Olum i Oppland og Eggemoen i Buskerud.
Dagens vei på denne strekningen
er altfor dårlig. Standarden står absolutt ikke i stil med viktigheten, funksjonen
og trafikkmengden på veien. Veien er smal, den er svingete, og bredden
er bare 6–7,5 meter. Hastigheten varierer fra helt ned i 50 km/t
til opp til 80 km/t. Men ikke nok med at veien er smal og svingete,
og at hastigheten er lav, veien går gjennom tettbygde strøk og gjennom
skolekretser. Så at det nå blir en ny trasé og en bredde på 12,5 meter
og 90 km/t, er en veldig stor positiv endring.
Veien fungerer både som lokalvei
og som hovedveiforbindelse mellom Gardermoen/Oslo nord og Buskerud.
Det legges vekt på å utvikle denne delen av E16 som en ytre ring
nord for Oslo og dermed avlaste en sterkt trafikkert del av veinettet.
Dette er veldig bra.
Det er viktig å presisere at dette
er en veistrekning som ville egnet seg perfekt til å bygge en smal
firefelts vei. Det ville vært bedre ut fra et langsiktig og samfunnsnyttig
perspektiv. Framskrivning av trafikken til 2022 gir en ÅDT på nesten
8 000 biler i døgnet, og det er basert på en lav økning i trafikken
på i underkant av 1,5 pst. Erfaringer fra andre veiprosjekter, som
E16 gjennom Akershus og E6 fra Gardermoen og nordover, viser at
den reelle økningen blir mye større – faktisk opp til tre ganger større
– enn de forsiktige prognosene som ligger i NTP.
Også i dette prosjektet legges det
opp til bom på sideveier. Det tar Fremskrittspartiet sterkt avstand
fra. Det er ingen logikk i at de som ikke bruker eller trenger å
kjøre på E16, skal betale for en vei de ikke bruker. Årsaken til at
det settes opp bom på sideveier, er å forhindre trafikklekkasje.
Men Fremskrittspartiet viser til gode resultater man bl.a. har hatt
i Vestfold, der lavere bomtakster på E18 og ingen bom på sideveiene
har gitt positive resultater uten problemer med trafikklekkasje.
Lavere bomtakster har resultert i at flere bruker den sikre, nye
firefelts motorveien, slik at belastningen på sideveiene har blitt
redusert.
I dette prosjektet brukes det også
en beregningsteknisk rente på 5,5 pst. for å beregne bomtakstene.
I E16 Bjørgo–Skaret, som vi vedtok i april i fjor, var renten satt til
4,5 pst. Det er vesentlig høyere enn markedsrente, men uansett er
4,5 pst. mer riktig enn 5,5 pst., som det legges opp til her. Fremskrittspartiet
ønsker å presisere viktigheten av å bruke lavest mulig rente. Det
vil komme bilistene til gode i form av lavere bomsatser. Det er
viktig for Fremskrittspartiet, og det er noe vi har påpekt i flere år.
Tidligere fikk vi begrenset støtte for å bruke lavere rente, eller
markedsrente. Men dette har heldigvis endret seg. Følgelig er Fremskrittspartiet
meget godt fornøyd med at en samlet komité nå stiller seg bak merknaden
om at bompengetakstene kan settes lavere, basert på markedsrente
eller binding av renten, slik at det kan komme bilistene til gode.
Fremskrittspartiet er også glad
for at komiteen ønsker dette, og vi oppfordrer derfor Oppland og
Buskerud fylkeskommuner til å benytte seg av denne muligheten og
bruke markedsrente, slik at bomsatsene kan settes ned.
Arne Nævra (SV) []: Dette veiprosjektet har en lang
historie, som veiprosjekter veldig ofte har. Debatten har gått fram
og tilbake lokalt om alternative traseer og bomplasseringer. Det
alternativet som til slutt er valgt, er et akseptabelt kompromiss
mellom nedbygging av natur og god veiløsning, der avlastning av
Jevnaker sentrum er en vesentlig del.
SV forutsetter likevel at det iverksettes
gode ordninger for erstatningsjord til gårdbrukerne som er rammet. Det
er et veldig viktig poeng for SV at vi i hver utbyggingssak ivaretar
dyrket mark. Vi har hatt et forslag, som vi prøver å etterleve lokalt,
om at hver gang det tas dyrket mark, skal den dyrkede marka erstattes
i forholdet 2:1, i den forstand at man erstatter den jorda som går tapt,
med dobbelt så mye og som bør nydyrkes. Flytting av jord er også
veldig aktuelt i den forbindelse.
SV er også spesielt glad for at
den ulykkesbelastede veistrekningen med lav standard nå blir en
langt sikrere vei. Vi er fornøyd med at det settes av midler til
opprustning av den gamle veien, ikke minst for syklende og gående.
Vi forutsetter også at disse midlene ikke fordeles sånn at miljøgater
og gang- og sykkelveier prioriteres ned. Dermed vil dette innlegget
mitt på en måte være en hyllest til en veisak. Det er hyggelig at
vi kan bli lagt merke til på den måten også.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg får bare kvittere
ut til forrige taler at jeg gleder meg stort når vi er enige om
at det er noen veier som vi faktisk trenger, og som skal bygges
ut.
Dette er en veistrekning som har
behov for å bli utbedret. Det er en smal og svingete vei med dårlig
geometri, mye høyde og mange stigningskurver. En del steder er den
bare rundt 6 meter bred, og en del steder er det eneste tilbudet
for gående og syklende faktisk å gå på E16. Sånn ønsker vi ikke
å ha det, verken her eller andre steder, og derfor er det viktig
at vi har god framdrift i viktige veiprosjekt.
Jeg opplever at det er et stort
ønske lokalt om at prosjektet skal bli realisert. Vi får nå bygd
ca. 12,5 km ny vei med veibredde 12,5 meter og fartsgrense på 90 km/t.
En får midtrekkverk og forbikjøringsfelt på strekningene. Det gjør
at dette blir bedre. Det blir bedre for dem som kjører her hver
dag for lokale formål. Men ikke minst er dette med på å tegne et
bilde av en ytre ringvei rundt Oslo – en ring 4 om en vil kalle
det det – fordi en ser en sammenheng med veiinvesteringene som nå
skjer på E16 ved Sandvika, og det som skal skje videre oppover mot
Tyrifjorden, og som blir koblet med denne strekningen. En får etter
hvert en veldig god alternativ rute for dem som kommer nordfra og
skal vestover, eller motsatt.
Jeg hadde sågar gleden av, for halvannen
uke siden, å sykle deler av denne strekningen. Selv om dette var
på en søndag med relativt liten trafikk, merket en jo hvor smalt
det er enkelte steder, og hvordan det oppleves som syklist å ha
tungtransport tett på seg. Når en sykler gjennom landskapet og tettstedene,
ser en også hvor mange naboer som har tungt trafikkert vei rett
ved sin innkjørsel, og gjerne rett ved der deres barn leker, og derfor
er jeg ekstra glad for at dette er en av de veistrekningene som
vi nå får utbedret.
Det er bompengeandel på dette prosjektet
også. Men i proposisjonen har en synliggjort hva potensialet er
ved å jobbe med renteutgifter o.l. for å sørge for at bompengenivået
kan være lavest mulig, og at potensialet i å redusere takstene er
betydelig. Hva som blir endelig takstnivå, vil en komme tilbake
til når det nærmer seg åpning av veien, men jeg er veldig glad for
at Stortinget signaliserer en fleksibilitet, slik at vi kan jobbe
for at takstene blir lavest mulig, nettopp for at nytteverdien av
veien blir størst mulig, samtidig som vi kan betjene det bompengelånet
som blir tatt opp.
Jeg får gratulere alle i regionen
med at dette prosjektet nå nærmer seg realisering, og at det ligger
penger inne til å kunne starte opp dette allerede i 2018.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Arne Nævra (SV) []: Jeg vil berømme statsråden for
at han sykler langs veien også. Da får han et godt inntrykk av både
de myke og de harde trafikantene. Det er en veldig bra kombinasjon
når han først har reist langs hele E6 med trailer.
Jeg hadde lyst til å spørre statsråden
om hva han synes om et forslag som jeg nevnte fra talerstolen, om
å ivareta dyrket mark på en måte som er forpliktende. Har statsråden
vurdert det i forbindelse med slike utbygginger, som veldig ofte
går på bekostning av dyrket mark? Det ser vi jo, det er satt under
sterkt press, og dyrket mark er for veldig mange – bør være, i hvert
fall – hellig. Hvordan ser han på et forslag om en forpliktende
regel nærmest, eller en forskrift, som han eventuelt kan utarbeide
sammen med landbruksministeren?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: For det første kan
jeg kvittere ut og si at jeg har snart syklet ca. 3 000 km bare
i år, så vi har mye asfaltbefaring for tiden. Det er ikke alle steder
asfalten er like god, og derfor har vi også satsing på vedlikehold.
Når det gjelder dyrket mark, er
denne regjeringen opptatt av at vi skal redusere nedbygging av dyrket mark.
Hvis vi ser på utviklingen de siste årene, mener jeg vi har lyktes
med det. Det er stor oppmerksomhet både i jernbanesektoren og i
veisektoren, det er de to primært, når det gjelder hvordan en legger
veikurvatur, jernbanestrekninger o.l. for å minimere beslag av både dyrket
mark og også egentlig landbruksjord generelt, altså til beite o.l.
Det å lage en regel om hvor mye en skal erstatte, tenker jeg fort
kan bli veldig rigid. Det å ha en overordnet bevissthet om dette
som gjør at vi både fra samferdselsmyndighetenes side og også i
godt samarbeid med landbruksmyndighetene ser på hvor det er fornuftig
at en gir denne typen erstatning, og hvor en ikke gir det – at vi
har den fleksibiliteten, tror jeg gir oss bedre resultat for en
lavere pris på sikt.
Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret.
Poenget med en forskrift, en regel
på et vis, som kanskje kunne vært utviklet/utarbeidet i samarbeid
med selvfølgelig Landbruks- og matdepartementet og landbruksministeren,
må være at det i mye sterkere grad tas med i betraktningene når
veier skal utbygges. Det er en faktor å beregne, det er en faktor
en må ha med i regnskapet, som jeg tror kunne vært en stor fordel.
Så jeg vil igjen spørre om statsråden ikke kan tenke seg å vurdere en
sånn regel, som på et vis da ville inngått i totalvurderingen når
utbygginger i samferdselssektoren skal foretas.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Hvis regelen går
på at en skal ha en gitt faktor, så vil jeg være imot det, for det
tar vekk fleksibiliteten. Men hvis ønsket fra representanten er
at vi skal ha dyrket mark med som et viktig moment, så er det allerede
inne. Jeg vegrer meg for å gjøre det om en til en regelgreie, for
det blir ofte veldig rigid, og der tar en ofte ut sammenhengen mellom
nytteverdi på de ulike stedene, kostnader o.l. Det er noen steder
en kan ha veldig stor nytte av nydyrking, andre steder er ikke tapet
like stort, og det å kunne vurdere fra prosjekt til prosjekt samtidig
som en har en helhetstilnærming, er viktig.
Stortinget har gitt klare signal
til regjeringen om å ivareta dyrket mark o.l. og redusere den nedbyggingen som
har vært. Som sagt, hvis en ser på den utviklingen som har vært
de siste årene, mener jeg vi er godt i gang med å innfri dette når
det gjelder både nydyrking og redusert nedbygging.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til
sak nr. 5.