Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [] (ordfører for saken):
Jeg vil først takke komiteens medlemmer for samarbeidet om denne
saken.
Målet for undersøkelsen har vært
å vurdere i hvilken grad Nav forvalter arbeidsmarkedstiltakene på
en målrettet måte, og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Undersøkelsen omfatter perioden 2010–2016.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
mener det er riktig og viktig at Riksrevisjonen undersøker bruken
av arbeidsmarkedstiltak i Nav. Det er helt nødvendig å stille spørsmål
ved om tiltakene fungerer godt nok. Riksrevisjonen har avdekket
flere forhold som må rettes opp, og komitéen er bekymret for om
arbeidsmarkedstiltakene faktisk fungerer etter sin hensikt.
Storting og regjering skal legge
til rette for et godt, inkluderende og anstendig arbeidsliv, der
alle som ønsker det, skal kunne delta. Nav er helt sentral i oppgaven
med å få dette til. Aktiv deltakelse i arbeidslivet kan for den enkelte
være avgjørende – ja, helt avgjørende – for god livskvalitet, velferd
og det å høre til. Arbeid gir den enkelte mulighet til å bruke sine
ressurser, sin kunnskap og kompetanse. Det gir en sosial arena,
et sted å høre til, og ikke minst er arbeid viktig for å forebygge
fattigdom. Det er et overordnet mål i arbeids- og velferdspolitikken
å få flere i arbeid og færre på trygd. De som mister jobben, skal
raskt over i nytt arbeid, samtidig som vi forsterker innsatsen for
dem som har stått utenfor i lang tid.
Vi bruker store ressurser på arbeidsmarkedstiltak.
Så avdekker altså Riksrevisjonen til dels betydelige svakheter ved
forvaltningen. Hovedfunnene kan oppsummeres på denne måten:
Mange tiltaksdeltakere kommer ikke
i arbeid etter at de har avsluttet arbeidsmarkedstiltak. Nav dokumenterer
i varierende grad om arbeidsmarkedstiltaket er nødvendig og hensiktsmessig.
En stor andel brukere har ikke aktivitetsplan ved oppstart på tiltak,
som er en rettighet etter Nav-loven. Det er mangelfull oppfølging
av tiltaksdeltakere fra Nav-kontorene, og det er svakheter ved myndighetenes
styring og rapportering av bruken av arbeidsmarkedstiltakene.
Aktivitetsplan er ment å være et
arbeidsverktøy som skal sikre at Nav-kontoret jobber målrettet,
og at oppfølgingen er tilpasset den enkelte bruker. Riksrevisjonen mener
det er sterkt kritikkverdig at et så sentralt virkemiddel nesten
bare unntaksvis har blitt utarbeidet i perioden 2010–2016. En samlet
komité er helt enig i den kritikken. Vi ber departementet følge
saken tett for å forsikre seg om at loven følges og standarden etterleves.
Riksrevisjonen mener det er mangelfull
oppfølging fra Nav-kontorene overfor tiltaksdeltakerne. Gjennomsnittlig
ventetid for personer med nedsatt arbeidsevne i forkant av et tiltak
er mellom seks og elleve måneder for de mest brukte arbeidsmarkedstiltakene.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at manglende oppfølging her er
kritikkverdig. Tidlig innsats er vesentlig for å lykkes med å få
personer i arbeid. Komiteen mener det er kritikkverdig at et stort
antall brukere ikke får oppfølging som forutsatt.
Vi tar nå til orde for en evaluering.
Konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak bør evalueres for
å se hvilke resultater som er oppnådd, og hvilke endringer i anbudspraksisen
som er iverksatt for å bedre måloppnåelsen. Jeg regner med at departementet
følger opp det en samlet komité her ber om.
Manglende styring og svakt fokus
på arbeidsmarkedstiltakenes kvalitet og resultatoppnåelse på den
måten som Riksrevisjonen avdekker, er etter komiteens syn kritikkverdig.
Vi bruker store ressurser på dette, men det viktigste er naturligvis
at feil og mangler går ut over enkeltpersoner når tiltakene ikke
er gode nok. Her må det bli forbedringer.
Jeg viser ellers til innstillingen,
der Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden og Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV på den andre siden har noen egne merknader,
men alt i alt er komiteen samlet i sin kritikk. Vi mener manglende
styring og for svakt fokus på arbeidsmarkedstiltakenes kvalitet
og resultatoppnåelse er kritikkverdig.
Det er også en samlet komité som
stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger. Så er det mitt håp
at denne undersøkelsen gir grunnlag for læring og forbedring på
alle nivå.
Dag Terje Andersen (A) [](komiteens leder): Jeg vil takke saksordføreren
for å ha gjort en god jobb og for en grundig gjennomgang nå.
Det er klart at det er alvor, det
vi kan lese i Riksrevisjonens rapport, der det står:
«Etter Riksrevisjonens vurdering
synes det åpenbart at verken ressursbruk eller prioriteringer i
forvaltningen av arbeidsmarkedstiltakene bidrar til å nå målene
om arbeidsretting av stønader og tiltak, slik som Stortinget har
forutsatt.»
Det er, som saksordføreren var
inne på, viktig at Riksrevisjonen gjør den jobben. Det de fremmer,
vil jeg si er en uvanlig omfattende kritikk, for det er så mange
punkter som omtales som kritikkverdige eller sterkt kritikkverdige.
Det ene gjelder aktivitetsplaner, som er helt avgjørende for dem
som skal inn på tiltak, men som – som saksordføreren var inne på
– i stor grad er fraværende, noe som Riksrevisjonen karakteriserer
som sterkt kritikkverdig. Det samme gjelder oppfølging av dem som er
på tiltak, og ikke minst ventetid før man kommer på tiltak. For
det er en kjent sak at jo lengre tid det går før man klarer å komme
i aktivitet, jo større er muligheten for at man permanent havner
utenfor arbeidsmarkedet.
Så sier Riksrevisjonen at det er
sterkt kritikkverdig at det i liten grad etterspørres kvalitet og
resultatoppnåelse. Det fikk meg til å tenke på behandlingen av Meld. St. 33
for 2015–2016, som vi hadde her i Stortinget i 2016. Et av forslagene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
gikk ut på følgende:
«Stortinget ber regjeringen, som
et viktig tiltak for økt handlefrihet og myndighet til det enkelte
Nav-kontor, å gjennomgå tildelingsbrevet til etaten med et kritisk
blikk og erstatte detaljstyring av virkemidler, med mer vekt på
styring gjennom oppnådde resultater.»
Men det forslaget ble altså nedstemt.
Under den samme behandlingen fremmet
de samme forslagsstillerne et forslag, nr. 3. Der sa vi:
«Stortinget ber regjeringen så
snart som mulig komme tilbake til Stortinget med resultatene av
evalueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak i
skjermet sektor med tanke på brukermedvirkning og oppnådde resultater
og foreslå eventuelle endringer i anbudspraksis for bedre måloppnåelse.»
Saksordføreren var også inne på
dette. En av de tingene som gleder meg, er at det nå er enstemmighet
– en samlet komité ber faktisk om det som den gangen ble nedstemt.
Her er vi inne på et av de områdene i arbeidsmarkedspolitikken der
det er politiske skillelinjer. For da regjeringa gjennomførte den
konkurranseutsettingen, manglet det ikke på advarsler mot å gjøre
det, både fra de faggrupper som tradisjonelt jobber på dette området,
og fra politisk hold – bl.a. fra oss. Det har vært mye diskusjon
om de tiltakene etterpå, bl.a. om at noen av dem som fikk anbud,
velger ikke å ha egne ansatte. Statsråden har vært i Stortinget
flere ganger og svart på det.
Men jeg er altså veldig glad for
at en samlet komité nå ser behovet for en gjennomgang av erfaringene,
av det som vi den gangen oppfattet som et ideologisk preget forslag,
som ikke var fundert i det som Riksrevisjonen undersøkte mulighetene
for, å forbedre måloppnåelsen. Jeg ser fram til statsrådens svar
på de funn som Riksrevisjonen har gjort.
Bente Stein Mathisen (H) []: I denne riksrevisjonsrapporten
om forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i Nav kommer det
frem at altfor mange fortsatt står uten arbeid etter å ha deltatt
i arbeidsmarkedstiltak. 75 pst. av personene med nedsatt arbeidsevne
som ikke var registrert i et arbeidsforhold før de startet på arbeidsmarkedstiltaket,
var fortsatt uten registrert jobb ett år etter at de hadde avsluttet
tiltaket. Mange kommer ikke i arbeid, tross omfattende ressursbruk,
og Riksrevisjonen påpeker at bedre tilrettelegging og oppfølging
ville gjort det mulig å få flere i arbeid.
Altfor mange i yrkesaktiv alder
står utenfor arbeidslivet. Alle som kan jobbe og har helse til det,
må få mulighet og hjelp til å komme i jobb. Arbeidsmarkedet er den viktigste
arenaen for å motvirke fattigdom. Høy yrkesdeltagelse er nødvendig
for at den norske velferdsmodellen skal fungere etter hensikten
og være økonomisk bærekraftig.
Arbeidsmarkedstiltak er et viktig
virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken, og disse tiltakene skal
styrke og hjelpe tiltaksdeltagernes mulighet til å skaffe seg eller beholde
arbeid. Det bevilges hvert år store beløp til dette formålet, i
størrelsesordenen 7–9 mrd. kr årlig. Derfor er det nedslående å
lese funn i rapporten. Jeg siterer:
-
«–
Mange kommer ikke i arbeid etter at de har avsluttet arbeidsmarkedstiltak
-
Arbeids-
og velferdsetaten dokumenterer i varierende grad om arbeidsmarkedstiltaket
er nødvendig og hensiktsmessig
-
En
stor andel brukere har ikke aktivitetsplan ved oppstart på tiltak
(…)
-
Mangelfull
oppfølging av tiltaksdeltakerne fra Nav-kontorene
-
Svakheter
ved myndighetenes styring og rapportering av bruken av arbeidsmarkedstiltakene»
Det er et overordnet mål i arbeids-
og velferdspolitikken å få flere i arbeid og færre på trygd. Høyre
har siden vi kom i regjering vært opptatt av at stønadsordningene må
bli mer arbeidsrettede, slik at flere kommer inn i arbeidslivet.
Derfor ble det i forrige periode satt ned en ekspertgruppe som gikk
grundig gjennom Nav, og som avleverte rapporten «Et NAV med muligheter».
Mange av funnene som kommer frem i Riksrevisjonens rapport, kom
også frem i rapporten til ekspertgruppen. Gjennomgangen den gangen
viste at a-en, som stod for arbeid i Nav, var blitt altfor liten
i Nav. Det var for lite fokus på mestring og det å få flere ut i
arbeid. Regjeringen fulgte derfor opp med stortingsmeldingen «NAV
i en ny tid – for arbeid og aktivitet», som Stortinget behandlet
i 2016. Her pekes det på mange av de samme tiltakene og anbefalingene
som Riksrevisjonen kommer med i sin undersøkelse her i dag.
Riksrevisjonens rapport omhandler
perioden 2010–2016. Det er kritikkverdig, det som fremkommer i rapporten
om manglende styring og for svakt fokus på arbeidsmarkedstiltakenes
kvalitet og måloppnåelse. Heldigvis har det skjedd en del etter
at undersøkelsen ble gjort. Regjeringen har tatt tak i mange av
de funnene og svakhetene som skisseres, jf. Meld. St. 33 for 2015–2016, «NAV
i en ny tid – for arbeid og aktivitet», slik statsråden også redegjorde
for i sine kommentarer til rapporten.
I meldingen la regjeringen vekt
på mange av de samme anbefalingene som kommer frem i undersøkelsen
til Riksrevisjonen, bl.a. mer vektlegging på kvaliteten på tiltaksplassene
og resultater for brukerne. Det skal legges mindre vekt på telling
av gjennomførte aktiviteter og tiltaksplasser. Det er hva tiltaket
fører til, resultatet, det å få flere i arbeid, som skal ha fokus.
Ved kjøp av oppfølgingstiltak skal det settes klare mål til hvor
mange personer som skal komme i jobb etter tiltaket.
Regjeringen er i dag opptatt av
å bruke det ordinære arbeidslivet mer i arbeidsmarkedspolitikken,
med mer bruk av lønnstilskudd. Opplæring og kvalifisering bør i større
grad kombineres og gjennomføres i det vanlige arbeidslivet, for
det har vist seg å ha god effekt og har gitt gode resultater.
I arbeidsmarkedspolitikken er det
viktig å bygge videre på det som virker, og slutte med det som ikke
virker. Det handler om en bevisst bruk av tiltaksplassene. Altfor
mange går mellom ulike tiltak i stedet for å komme i ordinær jobb.
I arbeidet med å forbedre arbeidsmarkedstiltakene er det viktig
å utvikle mer kunnskap og kompetanse, få tak i hva det er som virker
i arbeidet med å få flere inn i ordinært arbeidsliv. Jeg opplever
at vi har en regjering som tar funnene i Riksrevisjonens rapport
på alvor. Regjeringen har med sin egen gjennomgang av Nav allerede
tatt tak i mye av det som anbefales i rapporten, og jeg viser også
til statsrådens merknader til rapporten, hvor det presiseres at
regjeringen stiller tydeligere krav til Nav om at tiltak skal føre
til arbeid, og at de som strever med å komme i jobb, skal følges
godt opp med klare målsettinger og en oppfølgingsplan som involverer
både tiltaksarrangører og Nav.
Nils T. Bjørke (Sp) []: Kva er eit menneske utan
jobb? Å ha eit arbeid å gå til er avgjerande for så mange av oss.
I ei masteroppgåve i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo
har Christina Wiig sett på kva det har å seia for menneske med lett
grad av utviklingshemming at dei har ein jobb å gå til. Ho konkluderer med
at arbeid er viktig av mange grunnar. Arbeid gjev rutinar og døgnrytme.
Arbeid gjev trivsel og fellesskap. Arbeid gjer at ein er til nytte,
og at ein meistrar. Og arbeid gjev eit betre sjølvbilete og meir
kompetanse til den einskilde, skriv Wiig i oppgåva.
Me kan kjenna oss att i det, alle
saman. Men det Wiig peikar på, er at dei som treng oppgåver som
er litt meir lagde til rette enn andre, er ei viktig gruppe som
me må ha eit godt tilbod for. Difor er det vondt å sjå på tala frå denne
rapporten, som syner at det er lite truleg at dei med nedsett arbeidsevne
er ute i annan jobb eitt år etter at dei slutta i tiltak frå Nav.
Men det er kanskje ikkje så rart at dei gjev opp, så lenge dei må
venta mellom seks og elleve månader før dei kjem ut i eit arbeidsmarknadstiltak.
Det er mykje som kan skje med eit menneske på stutt tid, og særleg
utsette er dei unge.
Undersøkinga frå Riksrevisjonen
syner at det er for mange av dei som er innom Navs arbeidsmarknadstiltak,
som det ikkje har nokon effekt for. Når sju av ti er utan arbeid
to år etter at dei gjekk ut av tiltaket, er det ikkje bra nok. Ein
har dokumentert at folk ofte går på arbeidsmarknadstiltak utan at
det er gjort særleg greie for kvifor dei skal ha akkurat det tilbodet.
Det gjer det verre. Folk må fylgjast opp med konkrete planar. Målet
må vera at ein gjennom arbeidsmarknadstiltaka tenner gnisten til
den einskilde brukaren, slik at dei vil ut i arbeid. Å gå heime
utan noko gjeremål er vanskeleg for mange. Ja, det blir som Stein
Torleif Bjella syng om i visa «Tvangsgutan kompani», der det heiter:
«Med indre arbeid i hundre prosent
er lite vunne og lite tent.»
Heller ikkje Nav har sloppe unna
New Public Management. Ein har vorte meir oppteken av å ha gode
tal i statistikken enn å fokusera på enkeltmennesket. Difor har
eit samrøystes storting allereie ved handsaminga av stortingsmeldinga
om Nav peika på at styringsmodellen for arbeidsmarknadstiltak må
bort frå teljinga av dei gjennomførte aktivitetane, og i staden
vektleggja kvaliteten på tiltaksplassane og resultata for arbeidssøkjarane.
Eg er glad for at eit fleirtal
i komiteen, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, meiner at manglande
styring og svakt fokus kan ha kome som ein konsekvens av sentraliseringa
av Nav-kontora, som bidreg til at avstanden mellom brukarar og rettleiarar
vert for stor. Senterpartiet har tru på nærleik til tenestene for
folk flest. Å byggja opp store statlege organisasjonar som er langt
borte frå der folk bur, har eg inga tru på. Eg har heller ikkje
tru på at store einingar er det beste for Nav , når det kanskje
er lokalkunnskapen og nær dialog med lokalt næringsliv som er avgjerande
for å få folk ut i arbeid. Difor trur eg ikkje det er bra med sentralisering
av Nav-kontora. Me treng rettleiarane nær folk. Eg trur noko av
utfordringa er at mange av dei lokale tiltaksbedriftene har vorte konkurrerte
ut etter konkurranseutsetjinga. Dei har måtta fokusera meir på kor
mange plassar dei klarar å levera, enn på kvalitet og lokal tilpassing,
som gjer at det vert varige arbeidsplassar.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: I utgangspunktet
har vi fantastiske mogelegheiter i Noreg til å lage eit utruleg
godt system for å hente folk som av ulike grunnar har falle ut av
arbeidslivet, hjelpe dei og bidra til at dei kan kome tilbake. Vi
har ei omfattande velferdsteneste på mange ulike nivå som på sitt
aller beste kan gjere ein stor forskjell, slik at vi verkeleg kan
få folk som kanskje ikkje såg for seg ei framtid i arbeidslivet,
til å kome tilbake.
Som fleire har vore inne på, er
det å vere utanfor arbeidslivet i eit land som Noreg veldig alvorleg.
Vi veit frå ulik forsking at berre det å vere ute eit halvt år,
eitt år eller lenger kan føre til ein forverra situasjon, psykiske
utfordringar osv. Utanforskap botnar for veldig mange i det å hamne
utanfor arbeidslivet.
For nasjonen Noreg er det klart
at det å ha eit høgt tal på yrkesaktive er viktig i seg sjølv. Det
er grunnlaget for nasjonen at vi har eit folk som er i arbeid. I
det perspektivet er rapporten frå Riksrevisjonen slåande og alarmerande.
Det er også den alarmen både Riksrevisjonen og kontrollkomiteen
no slår.
Ventetida er generelt veldig lang.
I nokre tilfelle ventar folk i fleire år på tiltak, med dei utfordringane
det gir. Som i all anna verksemd handlar det om å ta tak i problema
så tidleg som mogeleg – sjølvsagt helst før problema oppstår, men
deretter å ta tak i det så tidleg som i det heile mogeleg. Men det
er altså meir ein regel at ein tar tak i det seint, at ein er på
etterskot. Altfor mange kjem ikkje i arbeid i det heile etter tiltak,
og dei har ikkje eingong aktivitetsplan ved oppstart av tiltak.
Oppfølginga frå Nav-kontora er svak, og det same er styringa og
rapporteringa frå myndigheitene. Ein får inntrykk av at dette er
ei ordning og eit felt der det blir brukt betydeleg med ressursar,
men der kvaliteten er svært låg, der fokus i stor grad har vore
retta mot å telje kor mange som er på tiltak, ikkje på kva kvalitet
ein får ut.
Da er det store spørsmålet – som
ikkje denne komiteen skal ta stilling til, men andre på Stortinget:
Kva bør ein fundamentalt gjere med Nav som konstruksjon? Som Bjørke
var inne på i innlegget sitt, trur eg styringsmodellen kan vere
ei side ved det. Vi har rapportar om at ein har delt ut grøn trøye
til enkeltmedarbeidarar fordi dei har klart å få grønt lys på måleindikatorar
for å ha gjennomført ulike aktivitetar, medan dei som ikkje har klart
det, har fått ei raud varsellampe over seg fordi dei ikkje har hatt
høg nok produksjon av saker. Tilsette fortel om at komplekse oppgåver
i dette systemet, der produksjon er viktigast, blir nedprioriterte,
at det er dei enkle oppgåvene som blir prioriterte – eventuelt at
ein gjer komplekse oppgåver enkle for å produsere.
Kontrollkomiteen påpeikar også
at konkurranseutsetjing av arbeidsmarknadstiltak har ei veldig avgrensa suksesshistorie,
for å seie det mildt, og at det skal evaluerast. Det blir interessant
å høyre frå statsråden korleis ein ynskjer å ta tak i dette, og
ikkje minst korleis ein ynskjer å ta tak i evalueringa av konkurranseutsetjinga, som
vi vel kan slå fast – i alle fall foreløpig – ikkje ser ut til å
ha den verknaden vi hadde håpa på.
Dette er teikn til alarm på aller
høgste nivå for dei som er av dei mest utsette i det norske samfunnet.
Statsråd Anniken Hauglie []: Arbeidsmarkedstiltakene
skal støtte opp om regjeringens målsetting om å få flere i arbeid
og færre på trygd.
Tiltakene skal bedre deltakernes
jobbmuligheter og sammen med forsterket oppfølging overfor arbeidssøkerne
bidra til at brukerne får nødvendig bistand fra Nav. Det er særlig
viktig at tiltakene er innrettet slik at de kvalifiserer arbeidssøkerne
for å dekke etterspørselen i arbeidsmarkedet. Det viktigste er å
gi arbeidssøkerne bedre muligheter for å kvalifisere seg for de
ledige jobbene.
Riksrevisjonens rapport avdekker
svakheter ved forvaltningen av arbeidsmarkedstiltakene og gir oss
viktig kunnskap for å fortsette arbeidet med tiltakene.
Komiteen påpeker svak måloppnåelse
og at mange tiltaksdeltakere ikke kommer i arbeid etter å ha avsluttet
et arbeidsmarkedstiltak. Det er et klart mål i arbeidsmarkedspolitikken
å øke andelen som går fra tiltak til arbeid. Samtidig må vi unngå
å bruke tiltaksressurser på arbeidssøkere som kan komme i arbeid
på egen hånd, selv om det tilsynelatende ville gitt oss bedre resultater. Derfor
prioriterer vi å bruke mye av tiltaksressursene på de arbeidssøkerne
som står lengst unna arbeidsmarkedet.
Riksrevisjonen har analysert perioden
2010–2016. Etter den tid er det foretatt flere endringer i tiltakenes innhold
og hvordan departementet styrer bruken av tiltakene. Da Høyre og
Fremskrittspartiet kom i regjering, var nettopp styringen av Nav
noe av det første vi tok initiativ til, fordi vi så at resultatene
ikke på langt nær var så gode som det man skulle forvente. Styringen
av arbeidsmarkedstiltakene er lagt om. Navs handlefrihet er økt.
Mer kan nå gjøres i egen regi. Det ble gjennomført en stor reform
av tiltakssystemet i 2016, hvor målet var å få færre og mer effektive
tiltak. Garantier uten effekt ble avviklet, og en ny og omfattende
ungdomsinnsats ble iverksatt i 2017.
Departementet har i lengre tid
hatt oppmerksomhet rettet mot å bedre oppfølgingen av brukerne.
Det skal f.eks. alltid foreligge en avtale mellom tiltaksdeltaker, arbeidsgiver
og Nav om formål, innhold osv. for tiltaket. Det er også forskriftsfestet
at oppfølgingen fra Nav skal tilpasses den enkelte brukers og arbeidsgivers
behov, og oppfølgingen skal skje minst hver tredje måned.
Riksrevisjonens vurderinger tar
ikke utgangspunkt i målgruppene som er prioritert i budsjettene
for perioden som analyseres. Tilgjengelig statistikk viser at alle
de prioriterte målgruppene, som er ungdom, innvandrere fra ikke-vestlige
land, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne, har en
betydelig høyere andel tiltaksdeltakere enn hva som er gjennomsnittet
for arbeidssøkere generelt.
Samtidig erkjenner jeg også at
det er rom for bedre tilpasning av enkeltbrukeres individuelle behov,
i form av å sikre rett tiltak til riktig person. Vi kan også forbedre vår
kunnskap om hvilke tiltak som virker best for hvilke brukergrupper.
Departementets styring av arbeids-
og velferdsetatens forvaltning av arbeidsmarkedstiltakene er endret
i den retning som Riksrevisjonen anbefaler. Departementet styrer
fra 2017 ikke lenger etter krav til antall gjennomførte tiltaksplasser,
men legger vekt på oppnådde resultater.
Arbeids- og velferdsetaten er i
inneværende år tilført økte ressurser til å styrke oppfølgingsarbeidet,
bl.a. gjennom ungdomsinnsatsen, innsatsen overfor langtidsledige
og overfor mottakere av arbeidsavklaringspenger.
I departementets tildelingsbrev
for 2018 til arbeids- og velferdsetaten er det stilt tydelige krav
til rapportering om oppfølgingen av brukerne. Arbeids- og velferdsdirektoratet
har fått i oppdrag å videreutvikle styringsinformasjon, rapportering
og kvalitet ved bruk av arbeidsmarkedstiltak, oppfølging av tiltaksdeltakere
og oppfølging av tiltaksleverandører. Ved konkurranseutsetting av
arbeidsmarkedstiltak stilles det bl.a. klare resultatkrav, og anbudsutsettingen
av skjermet sektor er evaluert. Den siste rapporten kom i midten
av mai.
Komiteen påpeker at en stor andel
brukere ikke har aktivitetsplaner ved oppstart av tiltak. Dette
er svært uheldig, siden en aktivitetsplan er et viktig verktøy som skal
sikre at Nav-kontorene jobber målrettet. Dette er et punkt jeg helt
klart vil prioritere i den videre oppfølgingen av Riksrevisjonens
anbefalinger.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A) []: Hvis jeg hørte riktig,
nevnte statsråden mot slutten oppfølgingen av konkurranseutsettingen
av arbeidsmarkedstiltak. Mitt spørsmål handler om det, for det er
en enstemmig komité som ber om at det blir evaluert, og om at vi
får anledning til å diskutere resultatene av den konkurranseutsettingen.
Som jeg sa i mitt innlegg, har
det ikke manglet advarsler om det som er temaet i denne riksrevisjonsrapporten,
nemlig at mange av oss tror at det å sette sånne ting ut på anbud,
snarere stimulerer til å telle antall tiltak som blir satt i verk,
enn til å måle resultater som er oppnådd. Jeg ser gjerne at statsråden
eventuelt utdyper litt – hvis jeg, som sagt, hørte riktig mot slutten
av hennes innlegg – når det gjelder oppfølgingen av den evalueringen
som er gjort.
Statsråd Anniken Hauglie []: Hvis vi forholder oss
til anbudsutsettingen av skjermet sektor – som representanten også
nevnte i sitt hovedinnlegg – er den blitt evaluert. Det har kommet
to rapporter. Den første rapporten kom vel i 2017 og gikk på selve
den tekniske gjennomføringen av anbudsutsettingen. Denne rapporten
viser at anbudet ble gjennomført i tråd med forutsetningene. Deretter
kom neste evalueringsrapport. Den så mer på innholdet, på hva som
ble resultatet. Den ble offentliggjort 16. mai. Den viser i all
hovedsak også gode resultater, at overgang til arbeid har økt. Samtidig
påpeker den også noen forhold som man må se nærmere på. Så anbudsutsettingen
av skjermet sektor er nå gjennomført og nylig offentliggjort.
Vi vil selvfølgelig gå grundig
inn i rapportene for å se på eventuelle forbedringspunkter, men
alt i alt ser dette positivt ut så langt.
Dag Terje Andersen (A) []: Det var konkurranseutsettingen
av arbeidsmarkedstiltak, som komiteen omtaler, jeg ønsket at statsråden
kanskje kunne si litt mer om.
Statsråd Anniken Hauglie []: Når jeg nevnte skjermet
sektor, var det fordi det var det representanten nevnte eksplisitt
i sitt innlegg.
Vi er selvfølgelig åpne for å evaluere
enda mer anbudsutsettingen av arbeidsmarkedstiltakene. Vi er opptatt
av å ha gode, kvalitative arbeidsmarkedstiltak for alle brukergruppene,
som trenger ulike typer tiltak. Man foretar mange evalueringer også
av effekten. Vi ser at det er ulik måloppnåelse for de ulike arbeidsmarkedstiltakene.
Noen har bedre effekt enn andre.
I den grad det er behov for ytterligere
evalueringer, vil regjeringen selvfølgelig imøtekomme Stortinget
i det. Når Stortinget ønsker ytterligere evaluering, vil vi selvfølgelig
gjøre det.
Dag Terje Andersen (A) []: Det er jo det Stortinget
ber om, og det er grunnen til at jeg spør, for dette står i en merknad,
det står ikke i et vedtak. Jeg legger da til grunn at statsråden
har tenkt å følge opp den enstemmige merknaden fra komiteen.
Til slutt til det siste spørsmålet:
Statsråden nevnte en del ting som ble sagt da Høyre og Fremskrittspartiet gikk
inn i regjering. En av de tingene som da ble sagt – fortjenstfullt
– var at en skulle ha større innsats for unge spesielt, som statsråden
nevnte som en av de spesielle målgruppene.
Hvis vi da skal bli flinkere –
det kan nok gjelde også for opposisjonen at vi skal være flinkere
til å måle resultater enn hvor mye penger som er brukt – kunne jeg
tenke meg å spørre statsråden, for det var i fokus da de gikk inn
i regjering: Hvordan går det når det gjelder ungdom og uføretrygd?
Er det flere, eller er det færre unge som havner på uføretrygd?
Statsråd Anniken Hauglie []: La meg bare først gå
tilbake til forrige spørsmål, om evaluering. Arbeidsmarkedstiltak
er alt fra tiltak i skjermet sektor til lønnstilskudd. Vi må eventuelt
komme tilbake til hva som i så fall skal evalueres – om alt skal
tas, eller om noe skal tas. Noe er jo også allerede evaluert. Men
det må vi komme tilbake til senere. Uansett er jeg opptatt av å evaluere
det vi gjør, og se hva som virker.
Når det gjelder unge, er et av
våre viktigste områder å få redusert omfanget av ungt utenforskap.
Vi har sett at det har vært en noe uheldig utvikling når det gjelder unge
uføre, men det har vært en positiv utvikling for ungdom utenfor
skole, arbeid og aktivitet – de såkalte NEET-erne, som man omtaler
det internasjonalt. Det har vært en kraftig økning i antall unge
utenfor jobb, skole og meningsfull aktivitet fra 2008 fram til 2016.
Nå ser vi et ganske stort «drop» både i antall og i andel. Det er
bra. I dag fikk vi også tall på at gjennomføringsgraden i videregående
skole øker, og det skal vi alle være glade for.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Et av de forhold som
Riksrevisjonen omtaler som sterkt kritikkverdig, er at aktivitetsplan
bare unntaksvis har blitt utarbeidet i undersøkelsesperioden, og
på den måten kan være en årsak til svak måloppnåelse. Statsråden
var også inne på dette i sitt innlegg. Hvordan er det mulig at et
så sentralt virkemiddel rett og slett ikke blir tatt i bruk på en
bedre måte enn det som rapporten viser? Handler det om økonomi?
Handler det om mangel på kompetanse? Er det andre forhold som gjør
at et så sentralt virkemiddel rett og slett står ubrukt, med tanke
på målsettingen om å få flest mulig ut i jobb?
Statsråd Anniken Hauglie []: Det kan sikkert være
litt ulike grunner til det, men uansett er det for dårlig at man
ikke tar det mer i bruk. Det er også en rettighet man har. Derfor
sa jeg i mitt innlegg at det er noe jeg vil prioritere at Nav skal
følge opp. Nå blir etter hvert Navs IKT-systemer bedre takket være
bevilgninger fra Stortinget. Det gjør at det blir lettere å få på
plass gode verktøy for de ansatte når de skal følge opp brukerne
på en god måte.
Det er ingen tvil om at det har
vært store utfordringer med Nav. Det er også bakgrunnen for at regjeringen hadde
det som en viktig innsats allerede fra dag én. Vi startet med å
sette ned et eget ekspertutvalg ledet av Sigrun Vågeng. Deretter
la vi fram en egen Nav-melding i 2016 som Stortinget sluttet seg
til, og som fikk stor tilslutning og oppslutning også blant de ansatte
i Nav. Vi ser at det dreier i riktig retning nå; flere går fra trygd
til arbeid, og vi skal fortsette både å forbedre og å forenkle Nav,
slik vi allerede har påbegynt et viktig arbeid med.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 10.