Presidenten: Etter
ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
talartida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): De
siste 50 årene har vi mennesker ødelagt mer av naturrikdommen enn
det som ble ødelagt fra tidenes morgen og fram til 1960-tallet.
Arter dør nå ut i et omfang og en hastighet som er opp mot 1 000
ganger raskere enn det som er normalt. Livets bibliotek står i brann.
Denne brannen må vi slukke, og vi må begynne å restaurere en del
av de områdene som er ødelagt. Vi står rett og slett overfor en
masseutryddelse av plante- og dyrearter, den største siden dinosaurene
forsvant. Det verste er at vi selv ikke vet hvilke konsekvenser
dette har for oss. Dette konkluderte FN med i en studie allerede
i 2005.
Å miste natur handler ikke bare
om å miste vakre blomster, storslåtte turområder og flotte dyr.
Det er verre. Vi risikerer å miste goder vi i dag tar for gitt:
rent vann, ren luft og ren jord som kan gi oss trygg matproduksjon,
planter som kan brukes til medisiner, og materialer som gir oss
husly – tjenester naturen gir oss helt gratis. For å kunne gi oss
disse godene må naturen ha et mangfold. Hver sommerfugl og hver
mose, hubroen og fjellreven hører med. Å ta vare på naturrikdommen
er et ansvar vi har i verden. Vi kan ikke kjøpe oss fri eller få noen
andre til å gjøre jobben for oss. India må ta vare på sine tigre,
og det er bare vi som kan ta vare på norsk natur. Vi vet hva som
skal til. For å ta vare på naturen må vi slutte å bygge den ned,
vi må gi beskyttelse til de viktige og verdifulle naturområdene,
og vi må begynne å restaurere de områdene som er ødelagt.
Vi kan hente noen erfaringer og
noe inspirasjon fra noe av det vi allerede har gjort. I 1923 ble
det etablert et skytefelt på Dovrefjell. I over 70 år dominerte
tanks, granater, kanoner, kuler og krutt deler av det som er Norges nasjonalfjell.
I 1999 vedtok Stortinget å legge ned skytefeltet. Og ikke bare det:
Stortinget vedtok at skytefeltet skulle tilbakeføres til naturen.
Et nitid arbeid startet, og det pågår ennå. Veier skulle tilbake
til naturen, miner skulle plukkes, sånn at dyr og mennesker igjen
kunne ferdes trygt, og igjen skulle rypesteggen, villreinen og mogopen
få råde i Dovrefjells rike. Dette arbeidet bør gi oss inspirasjon
til å gå videre med restaurering av natur, og jeg vil med det ta
opp de forslagene SV er med på.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.
Runar Sjåstad (A) []: FNs generalforsamling vedtok
høsten 2015 at tap av naturmangfold skal stanses både på land og
i havet. Sammen med FNs bærekraftsmål er naturmangfoldene styrket
under Biomangfoldkonvensjonen. Alle land skal oppdatere sin nasjonale
strategi og utarbeide en handlingsplan for bærekraftig bruk og vern
av mangfold innen utgangen av 2015.
I Norge har vi vedtatt at de nasjonale
målene skal være at økosystemene skal ha god tilstand og levere
økosystemtjenester. Ingen arter og naturtyper skal utryddes, utviklingen
for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres, og et
representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.
Naturmangfoldet gir grunnlag for
menneskets liv på jorden. Å bevare og sikre bærekraftig bruk av
naturlige økosystem er nødvendig for menneskets framtid og en forutsetning
for vekst og velferd i alle samfunn. Økosystemene på land og i havet
har en naturlig produksjon som det kan høstes mat fra, og naturen
gir grunnlag for menneskenes egenproduksjon av mat. Naturen renser vannet
og luften, produserer oksygen, sikrer pollinering av planter, resirkulerer
næringsstoffer, binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot
erosjon og er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.
Klimaendringene rammer naturen ulikt,
uavhengig av hvor robust den er i utgangspunktet. For en rekke arter
øker behovet for å kunne spre seg til nye habitater i takt med klimaendringene.
Samtidig bidrar forstyrrelser og inngrep både globalt og nasjonalt
til en oppstykking av naturen som vanskeliggjør slik spredning.
Det økte karbondioksidnivået i atmosfæren fører også til havforsuring.
Naturmangfoldloven og underliggende
regelverk er et sentralt virkemiddel for å stanse tap av arter og
naturtyper, men det er fortsatt behov for å forbedre kunnskapsgrunnlaget
og for å klargjøre prinsipper for virkemiddelbruken, særlig for
prioriterte arter og utvalgte naturtyper, samtidig som kunnskapsbasert
forvaltning er en av grunnsteinene i naturmangfoldloven.
God kunnskap er nødvendig som grunnlag
for god forvaltning og for valg av tiltak for å nå de nasjonale
og internasjonale målene for naturmangfold. Arbeiderpartiet mener
det nå haster med å komme i gang og ta i bruk de nye, moderne, dynamiske
og treffsikre virkemidlene for å stanse tapet av naturmangfold.
Utredningen fra Direktoratet for
naturforvaltning viser til at om lag 400 arter kan være aktuelle
som prioriterte arter. Derfor er det bra at Miljødirektoratet skal
legge fram en vurdering i løpet av 2018 med forslag til hvordan
Norge best kan ta vare på om lag 90 truede arter og 35 naturtyper.
Stefan Heggelund (H) []: Som representanten Haltbrekken
og representanten Sjåstad sa på en veldig god måte, er vi også opptatt
av naturvern. Jeg var inne på noen av grunnene til det i innlegget
jeg hadde i den forrige saken, nemlig at det handler både om å sikre
at framtidens generasjoner skal kunne få nyte vår fantastiske natur
på samme måte som vi gjør, og at naturvern er viktig, for jo større
biologisk mangfold en har, jo bedre rustet er naturen til å takle
værforandringer, som uansett kommer i forbindelse med klimaendringene.
Representanten Haltbrekken har også
nevnt en rekke andre viktige ting som viser hvor relevant det er
med et aktivt naturvern. Flertallet mener klimaendringer, spredning
av miljøgifter og tap av naturmangfold er vår tids største miljøutfordringer.
Derfor må vi jobbe aktivt for å motvirke det. Naturmangfoldet og
livsgrunnlaget må sikres for kommende generasjoner, slik at vi overlater
naturen og miljøet til våre barn i minst like god stand som vi overtok
det fra våre foreldre. Derfor må regjeringen jobbe for å ivareta
det biologiske mangfoldet, ta vare på truede arter og truede naturtyper,
og vi må identifisere og iverksette tiltak mot de største driverne
av problemet.
I forrige periode behandlet vi Meld.
St. nr. 14 for 2015–2016. Der vedtok vi et mål om vern av 10 pst.
av skogen og restaurering av 15 pst. av de forringede økosystemene
i Norge innen 2025. I tillegg var vi enige om et par andre viktige
ting, nemlig kvalitetsnormer for myr og villrein og å vurdere det
for økosystemer, utarbeide en handlingsplan for å forbedre situasjonen
for sjøfugler, samt styrke arbeidet med økologiske grunnkart – noe
vi ser i budsjett etter budsjett at flertallet og den blå-grønne
regjeringen er opptatt av.
Så skal vi ta i bruk virkemidlene
prioriterte arter og utvalgte naturtyper for å stanse tapet av naturmangfold. Vi
skal videreutvikle dagens ordning med utvalgte kulturlandskap i
jordbruket og øke antallet områder fram mot 2020.
Spørsmålet melder seg: Mener forslagsstillerne
at det vi gjorde og ble enige om i forrige periode, og det regjeringen
nå jobber med å gjennomføre, er forgjeves? Er det derfor forslaget
kommer på bordet, eller fulgte man ikke med? Det er spørsmålet.
Regjeringen har en offensiv politikk på dette området. Det vet vi
også at flere partier på Stortinget har, og det er grunnen til at
det blå-grønne flertallet har blitt enige om disse viktige virkemidlene.
Tore Storehaug (KrF) []: Dette er eit Dokument 8-forslag
som tek føre seg mykje. Eg skal konsentrere meg om eitt av forslaga
frå Miljøpartiet Dei Grøne, som får støtte frå Kristeleg Folkeparti.
Det handlar om våtmarksområde.
Det er grunn til å ta på alvor den
alvorlege økologiske tilstanden i våtmarkene våre samla sett. Han
har blitt forverra trass i at dei er viktige i samspelet i naturen,
og ein har sett ei forverring dei siste åra. Då meiner vi at det er
grunn til å be regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag
som gjev betre vern av delta, myrer, våtmarksområde og andre grunnvassområde.
Dette er viktige leveområde for
mange artar, og områda spelar ei vesentleg rolle som stabilisatorar
for økosystem òg utanfor det som går inn under denne kategorien.
Sump og søleviker er ikkje akkurat ord som kling attraktivt og innbyr
til aktivitet, men dei er viktige likevel. Eg merka meg at Norsk
Ornitologisk Forening har peika på det same.
Vi har i ei rekkje samanhengar tidlegare
vore opptekne av våtmarkene, og det er vi framleis. Mellom anna
har vi i lag med Venstre i budsjett etter budsjett vore med på å
sikre at løyvingane til formål for våtmarksområda har blitt auka.
Det er noko som ein står bak, og som eg meiner er viktig å få følgt
opp i samband med dette Dokument 8-forslaget. I dei andre forslaga
som ligg til behandling, har vi støtta vurderinga til statsråden.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Det finnes ikke lenger
noe levende menneske som har sett med egne øyne hvilken rikdom naturen
kunne oppvise for seks eller åtte generasjoner siden. Minnene om
uendelige villmarker, fugletrekk som fylte hele himmelhvelvet, fjorder
som kokte av fisk – alt dette er nesten utslettet fra vår felles
hukommelse. Vi finner det bare i spredte nedtegnelser – nesten sagn.
Mange av oss som er glad i naturen, har blitt vant til å se på disse
tapene og kjenner en slags sorg over mangfoldet av liv som nå ebber
ut over hele verden. Vi vandrer i dag i en natur som er en skygge
av seg selv. Menneskeheten kan også ha forårsaket tap av 83 pst.
av alle ville pattedyr.
Vi naturvernere drives fra skanse
til skanse, fra våtmark til våtmark, fra villmark til villmark.
Men nå er det nok, trendene må snus, ambisjonene må heves. Derfor trengs
det en ny front i kampen for livet på jorda, en politikk for storskala
naturfornyelse, ikke bare vern.
Naturfornyelse gir en positiv framtidsvisjon
for mennesket og naturen. Rik natur har verdi i seg selv fordi den gir
individer, arter, bestander og økosystemer større rom til å trives
og blomstre. Samtidig er det grundig dokumentert at også storskala
naturfornyelse i praksis er en forutsetning for vår sivilisasjon.
I tillegg kommer nære gevinster i form av opplevelsesverdier, livskvalitet og
lokalt næringsliv.
Noen tror at naturfornyelse handler
om en romantisk lengsel etter en forgangen idealtilstand av urørt
natur. Det er en uendelig banal analyse. Menneskene er en del av
naturen, realiteten er at vi puster, drikker og spiser i tett samspill
med våre omgivelser, og naturfornyelse handler om å skape et samspill
der vi begynner å berike verden rundt oss i stedet for å gjøre den
fattigere. Noen ganger må menneskelige inngrep reduseres, andre
ganger er det nødvendig med mer aktivitet for å restaurere kulturlandskap.
Miljøpartiet De Grønne foreslår
derfor i dag en lang rekke restaureringstiltak. Skogene rundt Oslomarka
bør bli et internasjonalt pionerområde for restaurering av rikere
og villere natur. Vi bør etablere partier av den artsrike løvskogen
som en gang fantes på Østlandet og Sørlandet. Vi trenger Norges
første nasjonalpark uten jakt. Og vi bør etablere store nasjonalparker
på tvers av landegrensene på Nordkalotten.
Til slutt tar jeg opp de to forslagene
fra Miljøpartiet De Grønne som ikke kom med i innstillingen.
Presidenten: Då
har representanten Per Espen Stoknes teke opp forslaga han refererte
til.
Statsråd Ola Elvestuen []: Forslagsstilleren ber
om at regjeringen tar flere grep for å ta vare på arter og naturtyper,
og at økosystemene må restaureres. Den blå-grønne regjeringen er
godt i gang med dette.
Stortingsmeldingen om naturmangfold
ble et solid og godt verktøy for å ta vare på norsk natur. Jeg arbeider aktivt
for å følge opp alle tiltakene som er beskrevet i meldingen, og
de supplerende tiltakene som Stortinget vedtok. Flere tiltak for
å ta vare på naturmangfold er også omtalt i Jeløya-erklæringen.
Etter min vurdering er det derfor ikke behov for en ny stortingsmelding
på dette feltet nå, eller for at det vedtas en rekke nye tiltak,
slik det foreslås.
Jeg vil redegjøre kort for noen
av tiltakene som er relevante for forslagene. For det første er
regjeringen i gang med å gjennomføre et stort kunnskapsløft for norsk
natur. God kunnskap er avgjørende for at vi treffer riktig med politikken.
Vi etablerer derfor et økologisk grunnkart for Norge. Det vil gi
ny og bedre kunnskap om hvor vi bl.a. har truet natur. Vi er også
i gang med å etablere et helthetlig system for å måle når tilstanden
i et økosystem er god eller ikke. Når dette er på plass, vil vi fastsette
forvaltningsmål for økologisk tilstand for de ulike økosystemene.
Da kan vi vurdere hva som må til for å få god tilstand. Det kan
f.eks. være å restaurere. Målet i naturmangfoldmeldingen er å restaurere
15 pst. fram mot 2025.
Vi restaurerer mye natur allerede.
I perioden 2015–2018 er det bevilget 65 mill. kr til restaurering
av myr og annen våtmark i Norge. Så langt er 50 km med grøfter lukket.
Det gjør at fuktighetskrevende myrarter, som torvmose, kommer tilbake.
Oppfølging av miljømålene i vannforvaltningsplanene
innebærer et solid løft for restaurering av vannmiljøet. Blant annet
skal en rekke gamle vannkraftkonsesjoner revideres med tanke på
miljøforbedringer.
Det gjennomføres et omfattende arbeid
med skjøtsel og restaurering i kulturbetingede naturtyper, som slåttemark,
slåttemyr og kystlynghei.
Skogvern er viktig for å sikre norsk
naturmangfold. Denne regjeringen, i likhet med det borgerlige flertallet gjennom
flere år, prioriterer skogvern høyt. Aldri har det vært vernet mer
produktiv skog på ett år enn i 2017. Da ble det vernet 114 skogområder
med 213 km2 produktiv skog.
Vi planlegger også vern av en rekke områder i 2018. I tillegg har
vi satt i gang arbeidet med å lage en helhetlig plan for det videre
arbeidet med marint vern. Vi starter nå også opp arbeidet med en
helhetlig plan for Oslofjorden. Et forskningsprosjekt om kysttorskbestanden,
det marine økosystemet og effekten av bevaringsområder er i gang
i Ytre Oslofjord.
Verneområdene skal bidra til å sikre
truet natur, og de skal være representative for norsk natur. Selv
om over 17 pst. av landarealet allerede er vernet, er det behov
for å supplere dagens vern. Vi mangler bl.a. nasjonalparker i større,
sammenhengende områder med barskog i lavlandet, som tidligere nevnt.
Det gjennomføres derfor nå naturfaglige
registreringer i Østmarka som grunnlag for å kunne starte en formell
verneplanprosess der. Mitt departement har også startet arbeidet
med supplerende verneplaner som skal dekke opp manglene i dagens
vern på landsbasis. Vi vurderer også særskilte tiltak for om lag
90 truede arter og 35 truede naturtyper. Prioritert art, utvalgt
naturtype og områdevern er virkemidler som kan tas i bruk.
Jeg mener at vi har virkemidler
og tiltak som gjør det mulig å ta vare på norsk naturmangfold. Samtidig
er overgangen til en mer økosystembasert forvaltning viktig for
å sikre at naturen gir oss nødvendige tjenester og opplevelser også
i framtiden. Dette krever et kunnskapsløft vi er godt i gang med.
Basert på denne kunnskapen vil vi også kunne innrette tiltak og
virkemidler enda bedre enn i dag.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Per Espen Stoknes (MDG) []: I Norge har vi i dag
ingen nasjonalparker uten jakt. Flere biologer mener at det å få
på plass en referansetilstand som viser hvordan økosystem fungerer
uten jakt på sentrale arter, er sentralt for å kunne få en referansetilstand
som en kan basere en langsiktig forvaltning på.
Det er flott at statsråden refererer
til masse tiltak som er i gang – oppfølgingen av naturmangfoldmeldingen, osv.,
men mitt spørsmål er: Vil statsråden også ta initiativ til å etablere
Norges første nasjonalparker uten jakt?
Statsråd Ola Elvestuen []: Det som avgjør hva som
skal være innholdet i verneforskriften, er verneformålet innenfor
den enkelte nasjonalpark. Da vil det være verneformålet som avgjør
hva som skal være tiltakene. Der vi er nå, er det ingen planer om
å lage noen egne regler for nasjonalparker hvor det ikke skal være
jakt, nettopp fordi det ikke truer verneformålet som sådant.
Når det gjelder de store rovdyrene,
er politikken forankret i Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven,
de to rovdyrforlikene i Stortinget og i ulveflertallet i Stortinget fra
forrige periode.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg takker statsråden
for svaret. Siden jeg ikke hørte noen ting om noe spesifikt område
uten jakt, kan jeg komme med et forslag om kanskje å få til mer
sammenhengende nasjonalparker på Nordkalotten. I Sverige har samiske
lokalsamfunn, turistnæringen, aktører i skognæringen og organisasjonen
Rewilding Europe samarbeidet om å etablere Lappland som ett av ni
større områder i Europa med restaurering av en rikere og villere
natur.
Mitt oppfølgingsspørsmål blir da:
Kan vi etablere en slik stor nasjonalpark på tvers av landegrensene
på Nordkalotten? Vil statsråden tar initiativ til å samarbeide med
svenske myndigheter om å få til en sånn grenseoverskridende naturfornyelse?
Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg kan ikke si hva som
til slutt kommer til å bli et forslag, men jeg synes det er naturlig
å se på dette i de supplerende verneprosessene som nå går fylkesvis.
Da er det også helt naturlig å se hen til det de gjør i både Sverige
og Finland, og se om vi bør etablere ytterligere samarbeid med dem.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til
sak nr. 4.