Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Steinar Reiten (KrF) [] (ordfører for saken): Tilstrekkelig
bredbåndsdekning er viktig i et moderne samfunn, der stadig mer
blir digitalisert og tilgangen på stabil og god bredbåndskommunikasjon
er en forutsetning for enkeltpersoner, næringsliv og myndigheter.
Dagens begrensede tilgang på bredbåndskommunikasjon
i nordområdene er en utfordring for beboere, næringsliv og ikke
minst ivaretagelsen av sikkerhets- og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver.
Det er derfor et nødvendig og etterlengtet grep som nå blir tatt
for å gi heldøgns bredbåndsdekning nord for 65. breddegrad.
I proposisjonen som vi nå har til
behandling, foreslår regjeringen å gi Space Norway AS, som er et
statlig eid sektorpolitisk selskap, i oppgave å realisere et planlagt prosjekt
for å styrke satellittkommunikasjonen med panarktisk dekning i nordområdene.
Space Norway planlegger å opprette
et heleid datterselskap med arbeidsnavn «HEO AS», som skal ha som formål
å anskaffe, eie og drifte to satellitter i høyelliptisk bane med
tilhørende bakkeinfrastruktur. For å sikre planlagt framdrift i
prosjektet ber Space Norway om et betinget tilsagn om egenkapital.
Regjeringen foreslår at det blir gitt et slikt betinget tilsagn
om egenkapital, begrenset oppad til 139 mill. amerikanske dollar,
i tråd med Space Norways henvendelse til eier. Beløpet tilsvarer
om lag 1,1 mrd. kr.
Det er en samlet komité som i dag
gir sin tilslutning både til de teknologiske og organisatoriske
løsningene og når det gjelder tilsagn om egenkapital, slik at Space Norway
AS kan fullføre forhandlingene for å realisere prosjektet og etablere
satellittbasert kapasitet for bredbåndskommunikasjon i nordområdene.
Komiteen mener videre at det er
viktig at det blir sikret god framdrift i prosjektet, og at regjeringen
må komme tilbake til Stortinget hvis oppfyllelse av kriterier som er
satt for tilsagnsfullmakten, skaper uforholdsmessige forsinkelser
i framdriften til prosjektet.
I denne sammenhengen er det også
viktig å huske at norsk romindustri er internasjonalt konkurransedyktig og
er en høyteknologisk industri som vokser. Verdiskapingen per ansatt
er blant de høyeste i norsk fastlandsindustri, og norsk romindustri
har en eksportandel på om lag 90 pst. Programmet for satellittkommunikasjonen
i nordområdene vil kunne tilføre norsk industri verdifull kompetanse,
verdiskaping og referanser for framtidige konkurranser globalt.
I en så omfattende norsk industriinvestering
som dette mener Kristelig Folkeparti at Space Norway og dets datterselskap
«HEO AS» bør vektlegge å søke norsk industri som leverandør av løsninger
og tjenester innen de områdene der den norske romfartsklyngen har
internasjonale fortrinn og framtidige ambisjoner.
Eirik Sivertsen (A) []: Nordområdene er Norges viktigste
strategiske område. For å ivareta våre interesser i disse enorme
områdene kreves det nærvær og tilstedeværelse. Bosetting, økonomisk
aktivitet, myndighetsutøvelse og fysisk infrastruktur er alle elementer
som utgjør det nødvendige nærværet og tilstedeværelsen som nasjonen
Norge har behov for å utvise.
Nordområdesatsingen dekker et bredt
spekter av sektorer og er viktig interessepolitikk både regionalt, nasjonalt
og for så vidt også internasjonalt. Samtidig som Norge har vært
opptatt av nordområdene, har man i mange år sett en økende interesse
for nordområdene og Arktis også fra andre land utenfor regionen.
I dag finnes det ingen fullgode
kommunikasjonsløsninger nord for om lag 71° nord, for satellittene
kommer under horisonten når man er så langt nord. Det får konsekvenser.
Det så vi f.eks. i november i fjor, ved helikopterulykken utenfor
Barentsburg, da manglende kommunikasjonsmuligheter vanskeliggjorde
søk- og redningsoperasjonen.
Dette er bakgrunnen for at undertegnede
og flere andre representanter for to år siden fremmet et forslag
om å få en snarlig løsning på situasjonen. Det tok lengre tid enn
vi hadde forestilt oss var nødvendig.
Norge har vært en arktisk stormakt
– ikke fordi vi har de største militære styrkene, eller fordi vi
har flest mennesker, eller fordi vi har den største økonomien. Vi
har vært en arktisk stormakt fordi vi har hatt aktiviteter, etter
hvert også tilstedeværelse og nærvær på permanent basis. De siste
ti årene har vi vært en arktisk stormakt fordi vi har evnet å ha
en politisk agenda og en vilje. Det er i dette bildet den saken
vi i dag behandler, hører hjemme – ikke først og fremst i en markedsbasert
tenkning. Dette handler om en nødvendig og kritisk infrastruktur
for å ivareta våre nasjonale strategiske interesser i nordområdene
ved legge til rette for bosetting, økonomiske aktiviteter og myndighetsutøvelse
i 2018 og i årene som kommer.
Så godt som all virksomhet vil
bli avhengig av digital kommunikasjon. I dag er mesteparten av maritim
virksomhet i nord i norsk sektor. Vi må fortsette å legge til rette
for at den utvikler seg, og for at vi er konkurransedyktige.
Av hensyn både til disse grunnene
og for å dekke Forsvarets behov er det viktig å få på plass en løsning
for kommunikasjon i nord snarest mulig. Vi har etter min oppfatning
en klar nasjonal strategisk interesse som er begrunnet videre enn
det regjeringen legger opp til i proposisjonen. Den løsningen som
nå velges, må også være åpen. Det har jeg lyst til å understreke
overfor dem som skal operasjonalisere dette og sette det ut i livet:
Det må være rom for å kommersialisere kapasitet, det må være rom
for å utvikle samarbeid med andre, særlig arktiske nasjoner, og
ikke minst må vi være åpne for at løsninger kan kompletteres med
annen eller ny teknologi.
Selv om det har tatt lang tid,
er det rom for å gratulere Norge i dag.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Det er tverrpolitisk
enighet om at nordområdene er svært viktige i norsk utenriks- og
sikkerhetspolitikk. Nordområdesatsingen dekker et bredt spekter
av sektorer og er viktig interessepolitikk både regionalt og nasjonalt.
Saken gjelder bredbåndskommunikasjon
i nordområdene. Dette er en viktig sak sett i et nordområdeperspektiv.
80 prosent av skipstrafikken i Arktis foregår i norsk farvann. Samtidig
er den viktig for suverenitetshevdelse, forskning, klima- og miljøovervåkning
og søk- og redningsoperasjoner. Et robust kommunikasjonssystem vil
også kunne legge til rette for videre verdiskaping i nordområdene.
Space Norways prosjekt baserer
seg på en løsning med to satellitter, noe som vil gi dekning 24
timer i døgnet i området nord for 65. breddegrad. Å være sikret
en slik dekning døgnet rundt er helt avgjørende for bl.a. beredskapen
i Nord-Norge. Dekningen er dessverre ikke god nok i dag for å ivareta
bl.a. sjøredning, oljeberedskap og krisehåndtering.
Senterpartiet vil arbeide for å
sikre alle deler av landet god beredskap. I tillegg til satellitter
vil systemet bestå av en bakkestasjon og et operasjonssenter for
styring av satellittene. Disse elementene vil bli lokalisert i Norge og
sikrer dermed nasjonal kontroll over systemet. For Senterpartiet
er det svært viktig at vi har nasjonal kontroll over denne typen
kritisk infrastruktur.
Senterpartiet har lenge vært utålmodig
i denne saken. Det er viktig at Space Norway gis tilsagn om egenkapital
raskt, slik at prosjektet kan gjennomføres som planlagt. Jeg er
derfor glad for at vi med dagens vedtak kommer et skritt nærmere
realisering av et prosjekt som er svært viktig for alle oss i nord.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Mange av hovedtrekkene
i saken er godt redegjort for, bl.a. av saksordføreren, så jeg skal
ikke gjenta dem. Men jeg vil utdype et par punkter.
Space Norways forretningscase legger
opp til å dekke behovene til både sivil sektor og Forsvaret. Prosjektet
er lagt opp som et sivil–militært offentlig–privat internasjonalt
samarbeid. Det er et krevende prosjekt, men også et veldig spennende
prosjekt. Det Stortinget tar stilling til nå, er et betinget tilsagn
til Space Norway AS om en egenkapital begrenset oppad til 139 mill. dollar, slik
at selskapet kan fullføre forhandlinger for å realisere prosjektet.
Tilsagnet gis under forutsetning
av at
-
prosjektet
ikke settes i gang før avtaler med kunder som sikrer en inntektsstrøm
i hele prosjektperioden, er inngått
-
alle
kundene skal dekke sin andel av investeringskostnader og driftskostnader
-
prosjektet
ikke settes i gang uten at
-
prosjektet
genererer ønsket avkastning
-
tilstrekkelig
likviditet er sikret gjennom hele perioden prosjektet løper
-
prosjektet
ivaretar Forsvarets behov for militært bredbånd under norsk kontroll
Jeg er glad for at næringskomiteen
støtter tiltaket. Det er bra med bred politisk enighet om løsningene
som nå foreligger. Prosjektet er på ingen måte landet ennå, men det
er nå opp til Space Norway å forhandle frem gode avtaler med kunder,
leverandører og banker.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) []: Jeg merker meg at statsråden
sa at prosjektet ikke har landet. Det er for så vidt greit, men
dette er et tema som vel handler om noe mer enn kommunikasjon i
nordområdene, som i seg selv er usedvanlig viktig. Det handler også
om mulighetene for å utvikle norsk romindustri videre. Når vi leser proposisjonen,
kan vi ikke se at det er omtalt eller tatt inn i saken, men for
Arbeiderpartiet er det viktig at det legges til rette for nettopp
dette. Vi savner det som sagt i proposisjonen, og derfor vil jeg
spørre statsråden: Hvordan vil statsråden legge til rette for at
prosjektet kan bidra til industriutvikling i Norge, og hvordan vil han
sikre at Space Norway legger til rette for norske leverandørers
deltakelse i prosjektet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første
er jeg helt enig med representanten Aasland i at dette også er en
viktig investering for norsk romindustri, hvor sentrale deler er
nettopp å bidra til f.eks. denne typen infrastruktur. Så jobber
vi med en egen strategi, romstrategi, som også Stortinget har bedt
om, som er under arbeid nå, hvor også dette og hvilken sammenheng
det står i, er naturlig å komme tilbake til.
Jeg må innrømme at det på stående
fot er vanskelig for meg å svare på om det er noen krav eller reguleringer osv.
knyttet til bruken av norske underleverandører i dette prosjektet.
Rett og slett for ikke å gi uriktig informasjon tør jeg ikke nå
å gi et bastant svar på det, men vil be om å få komme tilbake til
akkurat det spørsmålet.
Eirik Sivertsen (A) []: Jeg merket meg at statsråden
understreket at dette er et offentlig-privat samarbeid, OPS. Det
er jeg enig i, for det som kan kommersialiseres, bør kommersialiseres.
Det er åpenbart at satellittene vil ha stor kapasitet, slik at det
også er interessant å selge overskuddskapasitet på et marked og
dermed få fordelt kostnadene. Men i mitt innlegg tok jeg opp spørsmålet
om internasjonalt samarbeid, for det er åtte arktiske nasjoner,
og vi har alle interesse av at det er gode kommunikasjonsmuligheter
og gode muligheter for bredbåndstelekommunikasjon. Vil statsråden sørge
for at det blir tatt initiativ for å utrede hvordan man kan åpne
for at andre arktiske nasjoner eller andre nasjoner som har interesse
i nordområdene, kan bidra til å få en enda bedre løsning enn det
egne norske prosjektet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er et godt
spørsmål, men kanskje litt på siden, for Space Norway er et statlig
selskap, men det er et kommersielt prosjekt. Dette er et prosjekt
som bygger ut infrastruktur, og som kommer til å gi dramatisk mye
bedre bredbåndsdekning, som er viktig også for å oppnå viktige norske
mål som suverenitetshevdelse i nord, kontroll over havområdene og
større muligheter til f.eks. å avsløre tjuvfiske. Men det er et
kommersielt prosjekt, og det er noe av grunnen til at vi kan legge
opp prosjektet på denne måten. Det innebærer også at Space Norway nå
er ute og søker ikke bare kunder eller samarbeidspartnere i Norge,
men bredt, fra flere land. Som jeg nevnte, er det flere forutsetninger
her for at disse pengene plasseres på denne måten fra regjeringens
side, og dermed også fra Stortingets side. Hvis ikke det lar seg oppfylle,
må vi se på problemstillingen en gang til fra statens side.
Eirik Sivertsen (A) []: Jeg takker for svaret, men
som statsråden selv skriver i proposisjonen, er ikke dette bare
et kommersielt prosjekt. Vi har også nasjonale interesser. Og for
igjen å referere til mitt eget innlegg – jeg mener at våre nasjonale
interesser er noe bredere enn de er beskrevet i proposisjonen, der
det bare henvises til forsvarsmessige nasjonale interesser. Jeg
er enig med statsråden i at vi skal ivareta de kommersielle sidene
av dette. Mitt spørsmål var om han var interessert i å se på mulighetene
for å utvide den strategiske betydningen, for å dele kostnadene
med gode samarbeidspartnere i nord fra de andre arktiske nasjonene.
Men jeg hørte hva statsråden sa i sitt svar, så jeg har lyst til
å forfølge også svaret etter Aaslands replikk. Jeg skjønner at statsråden
ikke kan svare utfyllende på hvordan, men det å være til stede og
ha overvåkning i nordområdene betinger telekommunikasjon. Det får
vi på plass. Vil statsråden ta initiativ til at man ser på hvordan
man kan utvikle norsk teknologi for å være mer til stede i et helhetsbilde
i nordområdene?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Bare tilbake til
det forrige spørsmålet: Sånn jeg oppfatter at representanten stiller
spørsmålet, er svaret på det ja. Er vi interessert i å se hvilke
nasjonale interesser dette prosjektet kan ivareta? Ja, det er også
beskrevet. Er vi også interessert i å ha med andre parter som kan
nyte godt av dette? Ja. Kan det være andre parter som ikke er rent kommersielle,
altså private selskaper? Ja, det er også en sjanse for det, selvfølgelig.
Og så er det selvfølgelig sånn at vi har ikke bare en interesse
av, men vi jobber også med, som sagt, en helhetlig rompolitikk,
nettopp for å kunne utnytte norske teknologifortrinn der vi allerede har
gode miljøer, og investere mer i teknologi, som også kan gi flere
arbeidsplasser. Det er en kjent sak at mange av de mest spennende
miljøene for nettopp romforskning og utvikling av romløsninger ligger
i nord.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 11.
Presidenten vil foreslå at sakene
nr. 12–17 behandles under ett. – Det anses vedtatt.