Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2018

Dato: 11.06.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 361 S (2017–2018), jf. Dokument 8:214 S (2017–2018))

Søk

Innhald

Sak nr. 7 [13:07:28]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å etablere et etikkråd for Statens pensjonsfond Norge etter modell fra Statens pensjonsfond utland (Innst. 361 S (2017–2018), jf. Dokument 8:214 S (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Roald Hansen (A) [] (ordfører for sakene): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om denne innstillingen, som viser at det fortsatt er bred enighet om retningslinjene for forvaltningen av pensjonsfondet – og med god grunn. Fjoråret ga god avkastning, 13,7 pst. målt i fondets valutakurv, en økning på 977 mrd. i norske kroner, og til en markedsverdi på 8 848 mrd. kr ved årsskiftet. Det var positiv avkastning på både obligasjoner og eiendom, men høyest i aksjer.

Også Folketrygdfondet leverte godt i fjor, 13,2 pst., til en markedsverdi på 240 mrd. kr.

Som innstillingen viser, er det bred enighet om hovedlinjene i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, SPU. En samlet komité støtter opp om å åpne for at fondet også kan investere i unotert infrastruktur innen fornybar energi, og ber regjeringen legge fram et konkret forslag til mandat for dette i neste års melding.

Det er noe uenighet om disse investeringene skal ligge innenfor miljømandatene, som regjeringen selv antyder i meldingen, eller utenfor. Uenigheten dreier seg i realiteten om omfanget. Skal de ligge innenfor miljømandatene, som allerede er overskredet, må rammene for disse utvides vesentlig. Derfor har et mindretall et forslag om at regjeringen når den utarbeider mandatet for disse investeringene, også vurderer om de skal være innenfor miljømandatet, eller utenfor, som et nytt, eget mandat.

Uansett tror jeg alle er innforstått med at fondet også her skal gå skrittvis og varsomt fram. Det er store behov for og planer om investeringer i fornybar energi. Det er viktig for klimapolitikken. Derfor ligger det her forhåpentligvis gode investeringsmuligheter, som vil utvide investeringsuniverset for fondet og gi stabile og gode avkastninger.

Jeg understreker at en samlet komité peker på at disse investeringene skal ha samme krav til åpenhet, risiko og avkastning som andre investeringer, men sikre på at kravet til avkastning blir resultatet i dette investeringsuniverset, kan ingen være. Derfor må det skje gradvis, slik det ble gjort da fondet gikk inn i unotert eiendom.

Det andre området, hvor det også er bred enighet, gjelder kullkriteriene. Elleve selskaper ble utelukket i fjor, ti av disse ut fra kullkriterier, og seks satt til observasjon, hvorav to på grunn av kullkriterier. Likevel finner vi selskaper med betydelig aktivitet innen kull i fondets portefølje. Derfor ber en samlet komité om en vurdering av om dagens kullkriterier er tilstrekkelige med tanke på å ekskludere selskaper med en betydelig kullrelatert virksomhet. Denne vurderingen forventer vi å få i neste års melding.

En annen bekymring som er reist i forbindelse med behandlingen av meldingen, gjelder investeringer i Saudi-Arabia, utløst av en investering som fondet også gikk ut av igjen.

En samlet komité sier følgende:

«Når SPUs referanseindeks utvides til å omfatte land hvor det er grunn til bekymring for menneskerettighetssituasjonen generelt, er det viktig at retningslinjene for observasjon og uttrekk gjennomgås og operasjonaliseres, slik at de er tilstrekkelig robuste i forhold til utfordringen i disse markedene.»

Det forventes at regjeringen følger dette opp og kommenterer resultatet av gjennomgangen i neste års melding.

Forvaltningen av vår oljeformue har vakt internasjonal anerkjennelse. Det er blitt en modell for andre land for hvordan store inntekter fra naturressurser bør forvaltes slik at de kommer hele befolkningen til gode og også kan være en inntektskilde for kommende generasjoner. Men vi setter oss også som mål å være et forbilde for ansvarlig forvaltning når denne naturressursformuen omplasseres i kapitalmarkedene. Forvaltningen skal skje på en etisk forsvarlig måte.

De etiske retningslinjene reiser tydelige forventninger til selskapene vi investerer i, og nå utvides disse til å omfatte selskapenes skattepraksis. Det er bra. Hensyn til miljø, samfunnsforhold og god selskapsstyring skal være en integrert del av forvaltningen av både SPU og SPN.

Det er noen sentrale spørsmål som ikke avklares i denne meldingen, fordi regjeringen ønsker mer tid til avklaring. Det gjelder investeringsuniverset i statsobligasjoner og den framtidige organiseringen av fondet – bør fondet fortsatt forvaltes innenfor Norges Bank, eventuelt med eget styre, eller utenfor?

Vi ser fram til regjeringens vurderinger av disse spørsmålene på grunnlag av Gjedrem-utvalgets utredning, om ikke før, så i hvert fall i neste års melding.

Til slutt: En samlet komité ber regjeringen vurdere om ikke Etikkrådet også kan fungere som et etisk råd for Folketrygdfondet, i tråd med forslaget i Innst. 361 S for 2017–2018.

Jeg forutsetter at de andre partiene selv presenterer de forslagene de har fremmet, og så tar jeg opp forslaget som Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Da har representanten Svein Roald Hansen tatt opp det forslaget han refererte til.

Mudassar Kapur (H) []: Takk til saksordføreren for gjennomgang av saken. Jeg vil på vegne av Høyre også slutte meg til de merknadene hvor komiteen står samlet. Jeg har allikevel behov for å bruke min taletid til å gjøre meg noen generelle refleksjoner, særlig rundt debatten knyttet til oljefondsmeldingen.

Det er noen ganger behov for å minne partiene på Stortinget – særlig noen av dem – på at oljefondet absolutt ikke er en ønskebrønn for å oppnå gjennomslag for eget politisk program. I debatten om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er det ofte lett å falle for fristelsen til å fravike prinsippene som suksesshistorien er bygget på. Siden opprettelsen har hovedtanken bak forvaltningen vært at vi skal bruke avkastningen på gode politiske formål over statsbudsjettet, mens forvaltningen av fondets kapital skal være reell sparing, der målet er høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko.

Politiske ønsker må finansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, enten det er snakk om å oppfylle Parisavtalen eller å redusere fattigdom i verden, to punkter hvor regjeringen allerede gjør et godt arbeid. Selv om høyest mulig avkastning er hovedformålet, har vi besluttet at enkelte ting skal fondet ikke investere i. Kriteriene for en slik utelukkelse er enten atferdsbaserte eller produktbaserte. Det innebærer at vi trekker oss ut av selskaper som driver med alvorlige miljøskader, grov korrupsjon eller krenkelse av menneskerettigheter, for å nevne noe. Utelukkelsene besluttes av Norges Bank, etter råd fra Etikkrådet. Samtidig følger også Norges Bank selskapene vi eier aksjer i, tett og stiller en rekke krav for å sørge for en mest mulig ansvarlig og bærekraftig forvaltning av eierskapet.

Endringer i forvaltningen av fondet – enten det har vært kriterier for utelukkelse, aksjeandelen eller eiendomsinvesteringer – har tradisjonelt bygget på brede politiske beslutninger og grundige og faglige prosesser. Styringen av et fond som eies av folket og våre kommende generasjoner, bør ikke preges av hastverk og snarveier. Noen ønsker at vi skal gjøre kort prosess, kvitte oss med selskaper som investerer i olje og gass, og ikke vente på pågående prosesser for å vurdere hele olje- og gassektoren. Det synes å bære preg av unødvendig utålmodighet eller politisk symbolikk. Når noen mener at det er viktig å forte seg inn i nye markeder istedenfor først å høste erfaringer, bygge sten for sten, bærer det mer preg av utålmodighet på vegne av eget partiprogram enn nødvendigvis på vegne av folkets penger.

I samme ånd vil jeg også nevne forslaget fra bl.a. Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet – som Stortinget voterte over tidligere i år – om å starte prosessen med å trekke fondet ut av spillselskaper, med den begrunnelse at eierskapet i disse selskapene truer Norsk Tippings spillmonopol i Norge. Det bryter med så godt som alle prinsipper, som jeg allerede har nevnt. Jeg håper at landets største opposisjonsparti ikke lar seg friste til å delta i slike forslag framover. Jeg vil særlig anmode Stortinget om å behandle denne type forslag i forbindelse med fondsmeldingen, ikke stykkevis og delt, spredt ut over forskjellige representantforslag i forskjellige komiteer.

La meg avslutningsvis gjenta at fondet ikke er en ønskebrønn som skal oppfylle partiers og interesseorganisasjoners politiske programmer og mål. Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland bør gjøres gjennom en grundig og helhetlig behandling, hvor langsiktig avkastning er målet.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg vil starta med å takka saksordføraren for eit godt innlegg og for eit godt samarbeid om fondet.

Før debatten starta, vandra eg litt i rotunden og klarte ikkje å unngå å leggja merke til at både sentralbanksjefen og direktøren for oljefondet var omringa av ein heil skuleklasse på utsida. Om populariteten deira kom av at dei hadde med seg is, eller at dei fortalde om oljefondet, skal ikkje eg seia, men det var eit godt bilete på kor viktig det er, det me diskuterer, nemleg at dette fondet ikkje berre er for denne generasjonen, men også for framtidige generasjonar. Det understrekar kor viktig det er at dei barna som stod der ute og forhåpentlegvis fekk ein interessant skuletime, blir minna på at me skal leva av denne avkastninga for å tryggja barnehagar, skular, eldreomsorg og gode tenester for innbyggjarane i mange generasjonar.

Denne debatten om den årlege meldinga om Statens pensjonsfond drøftar grunnlaget for å forvalta ein viktig del av vår felles formue. Langsiktig og god forvaltning legg til rette for at formuen vil koma både dagens og framtidige generasjonar til gode. Eg skal ikkje seia at eg er bekymra over at ordet «bekymra» har vorte brukt meir enn ordet «avkastning» så langt i debatten, men eg hadde håpt at debatten om oljefondet hadde handla meir om at me skal minna kvarandre om kva som er hovudmålet, nemleg at me skal ha høgast mogleg avkastning innanfor ein moderat risiko. Eg føler at det ofte hamnar i skuggen – både i innspel me får, og i det politiske ordskiftet er det alle andre moglege formål som pregar debatten. Men hovudmålet må liggja fast. Skal dette fondet vera til gagn for framtidige generasjonar, må me minna om at det skal ha som hovudmål at me skal ha høgast mogleg avkastning på den kapitalen me har. Difor meiner Framstegspartiet at me skal vera forsiktige med å leggja for mange ulike utanrikspoliske, ideologiske og andre ønske inn i denne debatten, fordi det er ting som kan løysast i andre saker. I denne saka handlar det om at me skal ha best mogleg avkastning.

Avkastninga har vore veldig god dei siste åra. Det får me lista opp i denne meldinga. Me har hatt ei avkastning sidan 1998 på 4,2 pst, og i 2017 på 11,6 pst. Det vil seia at marknadsverdien ved utgangen av 2017 er på heile 8 484 mrd. kr. Det er eit enormt beløp. Svekkinga av kronekursen utgjer omtrent 1 000 av desse milliardane. Det spelar sjølvsagt inn på den internasjonale kjøpekrafta, men uansett er det eit enormt beløp som står her og gjer at me kan bruka oljepengar i statsbudsjettet i stort monn. Når me ser på statsbudsjettet, trur eg at me av og til skal sjå vekk frå desse summane og sjå på kor mykje mindre me hadde hatt å rutta om det ikkje var for denne gode forvaltninga og denne gode modellen, som gjer at me kan bruka masse av desse pengane på infrastruktur, på utdanning og på andre viktige ting i dei årlege statsbudsjetta.

Me ser òg på kostnadene til fondet, noko som er interessant. Dei er på beskjedne 0,06 pst., noko som betyr at eit så stort fond blir administrert på ein effektiv og ubyråkratisk måte. Det fekk komiteen erfara då me besøkte kontoret i London og fekk sjå med eigne auge korleis fondet opererer. Her er det fokus på å driva smart og effektivt, likevel fekk me eit inntrykk av at dette er eit profesjonelt og stort fond, som har kontor der det skal ha kontor, og som driv på ein skikkeleg måte.

Representanten Kapur gjorde greie for kor viktig det er å sjå dei store linene og greia ut ting på ein skikkeleg måte. Difor har ein valt at regjeringa skal koma tilbake til nokre saker, bl.a. rådet frå Noregs Bank om å trekkja fondet ut av olje- og gassektoren. Der har regjeringa valt både å gjera eigne vurderingar, å setja ned eit ekspertutval og å be om tilleggsinformasjon frå banken. Regjeringa tek sikte på å koma tilbake til Stortinget med vurderinga hausten 2018. Det er ein klok måte å følgja opp ei slik problemstilling på, med fakta i botnen, og ikkje ta forhasta avgjerder. På same måte oppfyller ein tilrådingane frå Gjedrem-utvalet gjennom eigne prosessar, og Stortinget vil få koma tilbake til dei spørsmåla ved eit seinare høve.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Gjennom kloke, framsynte valg har vi i Norge klart å bygge opp det oljefondet vi har i dag, sørget for at fellesskapets ressurser er blitt brukt til fellesskapets beste, og at en har bygd opp kapital som også kan komme framtidens generasjoner til gode. Det er særdeles viktig at en har avvist forslag som har handlet om privatisering av ressurser og om endring av de prinsippene som har ligget til grunn for forvaltningen.

Det er viktig at vi i denne saken, og i forbindelse med Statens pensjonsfond utland, tar kloke, langsiktige valg – at vi er ansvarlige som politikere, men selvsagt også at de som har fått det store ansvaret det innebærer å forvalte de store milliardrikdommene på vegne av det norske fellesskapet, er seg sitt ansvar bevisst.

Senterpartiet er veldig opptatt av at en skal videreføre de kravene som er til fondet, og de prinsippene som tilligger det, og at de endringene en måtte gjøre, skal være godt begrunnet, godt utredet, kunnskapsbaserte og bredt forankret. Det er viktig at fondet, som folkets eiendom, er basert på åpenhet, at en har en moderat risiko i sin virksomhet, og at en fortsatt baserer seg på at det er høyest mulig avkastning innenfor de rammene som er gitt, som skal gjelde.

Dette fondet, som altså er det norske folks eiendom, er det også viktig hvordan vi forvalter, og at vi forvalter det til beste for samfunnsutviklingen i Norge. Det burde ligge godt til rette for at en større del av fondets aktivitet skjer i Norge, og at en større del av forvaltningen skjer i Norge. Vi har konkurransedyktige lønninger i Norge, men vi har også god kompetanse, som også kunne ha vært videreutviklet gjennom at en hadde flyttet en større del av forvaltningen til Norge. Derfor fremmer vi også forslag om å utrede det. Det vil kunne bidra til å styrke norsk finansnæring, det vil kunne gi viktige ringvirkninger til andre næringer, og vi mener også det er viktig å bidra til at forvaltningen skjer gjennom å styrke ulike miljøer ulike steder i Norge. Det ville være en god videreføring av fondet, som også markerer en tydeligere forankring og tilstedeværelse i Norge, noe som også gir en større forståelse hos det norske folk for den aktiviteten fondet innebærer, og den viktigheten fondet har.

Til representanten Njåstad, som snakket om kostnadene i fondet: Jeg og Senterpartiet er ikke enig i beskrivelsen som ble gitt, at kostnadene og kostnadsutviklingen i fondet er tilfredsstillende. Tvert imot blir det vist til at Norges Bank vil ha en økning i pengebruk fra 2017 til 2018 på 11 pst., at kostnadene i forvaltningen av oljefondet stadig øker, og at kostnadene relativt til kapitalen ikke går ned, til tross for at kapitalen i fondet øker betraktelig. Det er bekymringsfullt, og det bør i økt grad fokuseres på det når det gjelder fondets virksomhet.

Så noen korte bemerkninger til det som handler om unotert infrastruktur. Senterpartiet er med på komiteens merknad om å vurdere at fondet skal kunne gå inn i unotert infrastruktur innenfor miljømandatet. Vi er også med på formuleringen om at en skal kunne vurdere å øke rammene for miljømandater. Samtidig har vi presisert – og jeg skulle ønske at også flere andre partier presiserte det samme – at dersom en ikke kan stille en klar forutsetning om at de samme kriteriene som i dag gjelder med tanke på åpenhet, risiko og avkastning i fondet, vil gjelde innenfor unotert infrastruktur, bør en ikke gå inn på å åpne for unotert infrastruktur.

Det er fornuftig at en tar forsiktige skritt framover og bevarer fondet som folkets eiendom med de kravene som er der i så måte. Med det vil jeg også ta opp de forslagene som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Forvaltningen av oljefondet er i stor grad en suksesshistorie. Med over 8 000 mrd. kr har oljefondet blitt en del av grunnmuren i norsk økonomi. Riktig forvaltet vil oljefondet kunne bidra til velferd og investeringer i mange generasjoner framover. Forhåpentligvis vil også de som bor i Norge om hundre år, ha glede av dette enorme fondet.

Vi må ha et evighetsperspektiv når vi skal vurdere hvordan forvaltningen kan bli best mulig. Derfor er det fascinerende å høre både representanten Kapur og representanten Njåstad her sette opp stråmenn som de argumenterer gladelig for, stråmenn som ikke har rot i de reelle politiske meningene i denne saken.

Hva vi investerer i, har en åpenbar innvirkning på hvordan verden vil se ut om 10 eller 78 år. Særlig er dette gjeldende når vi står overfor nærmest eksistensielle utfordringer. Investerer vi i klimaødeleggelser i dag, vil det påvirke avkastningen av alle investeringene på sikt, også oljefondets. Det betyr ikke at vi kan bruke oljefondet til å løse verdens klimaproblemer. Det trengs helt andre virkemidler for å få til det. Men med sin størrelse og tidshorisont er fondet nødt til å ta hensyn til hvordan investeringene de gjør, påvirker økonomien og omverdenen på sikt. I tillegg er det viktig og klokt at investeringene skjer innenfor akseptable etiske rammer.

Når vi nå debatterer stortingsmeldingen om oljefondet og etterpå skal diskutere finansmarkedsmeldingen, er det et relativt nytt begrep som gjør seg gjeldende, nemlig klimarisiko. Klimarisiko handler ikke om etiske vurderinger, men om risikoen for å tape penger, og oljefondet, eller rettere sagt Norges Bank, har i grunnen kommet ganske langt i å definere klimarisiko og identifisere hvilke grep som bør tas for å minimere denne risikoen. Spørsmålet er nok heller hvordan vi politikere følger opp eller fungerer som bremseklosser.

Etter hvert som fornybar energi tar over for fossil energi, vil fossil energi bli en stadig mindre attraktiv investering. Enkelte har til og med pekt på at enkelte investeringer i fossil energi kan vise seg å bli verdiløse investeringer, såkalte «stranded assets». Og dette er ikke lenger bare en teoretisk mulighet. Dette er endringer som skjer i dag, og i denne nye virkeligheten henger norsk politikk faretruende langt etter. Store investeringer som vi gjør i norske oljefelt, gjør Norge sårbart når verden beveger seg i retning av fornybar energi. Dette vil bli forsterket av at oljefondet er tungt investert i olje og gass i utlandet. Et fall i oljeprisen vil dermed slå inn både innenlands og i oljefondet. Det som i dag virker som trygge investeringer, kan være fullstendig feilslåtte investeringer i morgen. Mange av disse risikoene er oljefondet beskyttet mot fordi fondet investerer så bredt. Forvaltningen av fondet er likevel nødt til å ta hensyn til de store utviklingstrekkene, risikoene og mulighetene som finnes. Og her kommer klimarisiko inn. Innenfor de rammene Stortinget har satt for oljefondet, er vi nå bekymret for at det ikke lenger er mulig for fondet å ta tilstrekkelig hensyn til klimarisiko.

Fra å ha vært i front lenge ser vi nå en utvikling der flere internasjonale pensjons- og investeringsfond går lenger enn Statens pensjonsfond utland i å ta hensyn til hvordan dagens investeringer påvirker den økonomiske veksten på sikt. Det er bl.a. grunn til å sette spørsmålstegn ved om det er slik at bare selskapene er store nok, må fondet se bort fra prinsippene om ansvarlig forvaltning. Derfor fremmer SV i dag et forslag om å utrede hvorvidt Norges Bank i større grad skal få avvike fra referanseindeksen for å håndtere klimarisiko og gjennomføre en effektiv, ansvarlig forvaltning av fondet. Vi foreslår også å stramme inn eierskapet i de selskapene som driver med kull. Her må jeg si jeg er overrasket over at flertallet ikke går lenger, for til tross for store forbedringer i forbindelse med Stortingets vedtak om det såkalte kullkriteriet vet vi at oljefondet er investert i selskaper som både bygger nye kullkraftverk og utvinner betydelige mengder kull. Det er investeringer som åpenbart både bidrar til høye klimagassutslipp og går imot intensjonene i Parisavtalen.

Jeg er glad for at vi etter mye om og men er kommet ett skritt videre i å skulle åpne for at oljefondet får investere i unotert infrastruktur og fornybar energi. Dette er investeringsmuligheter med stort vekstpotensial, og vi ser fram til at forslag til mandat kommer til Stortinget til neste år.

Jeg tar opp forslagene som SV er en del av.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Kristelig Folkeparti mener rammene for SPU og SPN er gode, både finansielt og etisk. Samtidig bør vi stadig søke å forbedre disse rammene ytterligere.

Når det gjelder SPN, er Kristelig Folkeparti tilfreds med at en samlet komité ber regjeringa vurdere vårt forslag om et etikkråd for SPN. Kristelig Folkeparti gikk i front for et etikkråd for SPU, og nå gjør vi det samme for SPN. En eventuell utvidelse av mandatet til etikkrådet for SPU til også å omfatte SPN er en god løsning etter Kristelig Folkepartis syn. Et etisk råd vil kunne være et positivt bidrag til SPNs arbeid med ansvarlig forvaltning, og det ville være et positivt signal internasjonalt at Norge har samme overvåkning av investeringer hjemme som ute.

Når det gjelder SPU, er det positivt at en samlet komité ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag til et konkret mandat for investeringer i unotert infrastruktur innen fornybar energi i neste års melding om pensjonsfondet. Vi er også glade for innstramningen eller merknadene om kull for å få regelverket til å fungere bedre.

Når det gjelder investeringer i unotert infrastruktur, vil imidlertid Kristelig Folkeparti gå lenger. Norges Bank ga allerede i 2006 råd om at fondet burde kunne investere i unotert infrastruktur. Banken har flere ganger gjentatt dette. I brev til Finansdepartementet har banken understreket at fondet er «godt egnet til å foreta slike investeringer». Det er påpekt at økt innslag av realaktiva som eiendom og infrastruktur kan bidra til å redusere usikkerheten om utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft. Muligheten for investeringer i unotert infrastruktur åpner også for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi og unotert infrastruktur i fattige land.

Kristelig Folkeparti tar ikke lett på innvendinger om usikkerhet og politisk og regulatorisk risiko, ikke minst i fattige land. Norges Bank tar imidlertid høyde for dette. Banken foreslår selv å gå skrittvis fram, med små investeringer i utviklede land med stor grad av sikkerhet i starten, for å høste erfaringer og bygge opp kompetanse. Kristelig Folkeparti mener dette er riktig vei å gå for på sikt å kunne bevege seg over i framvoksende økonomier – gjerne sammen med institusjoner som Verdensbanken for å redusere risikoen. Derfor foreslår vi at regjeringa åpner for at SPU kan investere i unotert infrastruktur, med små investeringer i utviklede land med stor grad av sikkerhet i starten, for å høste erfaringer og bygge kompetanse.

Amnesty Internationals notat av 27. november 2017 viser at det kan være betydelige prinsipielle menneskerettighetsutfordringer knyttet til investering i statseide selskaper i lukkede, repressive land. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti at regjeringa evaluerer menneskerettighetsdimensjonen i det etiske rammeverket og håndteringen av det.

Vi mener det fortsatt er behov for å foreta en grundig vurdering av om det bør utvikles egne etiske retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner, der kriterier om åpenhet og ansvarlighet i offentlige budsjettprosesser hos utstederlandene ligger til grunn, samt vurdere risiko knyttet til illegitim gjeld. Derfor fremmer vi forslag om dette.

Kristelig Folkeparti foreslår også å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av alkoholselskaper. Årsaken er at alkohol, på samme måte som tobakk, gir betydelige folkehelseproblemer. Det er også en økende forståelse av alkohol som utfordring når det gjelder utvikling i fattige land. Ikke minst rammes mange sårbare barn av foreldres alkoholmisbruk. Mange internasjonale alkoholprodusenter driver aggressiv markedsføring, særlig rettet mot unge og mot nye markeder i fattige land.

Til slutt foreslår Kristelig Folkeparti å opprette et investeringsprogram innen SPU, med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål om å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, og med en målsetting om en samlet investeringsramme på minst 20 mrd. kr.

Jeg tar med dette opp forslagene Kristelig Folkeparti har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han selv refererte til.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Stø kurs, forutsigbarhet og stabile rammebetingelser er fyndord i norsk politikk. Det er fint og bra. Men hvordan skaper vi en ny og bedre verden av det? Hvordan skal stø kurs og stabile rammevilkår framover gi oss løsningen når verden er i forandring – rask forandring – og klimaproblemet er på full fart mot oss?

For det er ikke full forutsigbarhet som er inspirasjonskilden til omstilling, nye oppfinnelser og ny aktivitet. Det er snarere sånn at etter gjentatte ganger å ha diskutert i denne salen hvor og hvordan oljefondet skal få lov til å investere i framtiden, greier vi nå å samle oss en liten smule. Komiteen har blitt enig om at vi skal be departementet komme tilbake til Stortinget med et forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet om ett år.

Men miljømandatet er på kun 75 mrd. kr av et fond på 8 400 mrd. kr. Så vi skal investere noen titalls milliarder kroner av over 8 400 mrd. kr i det som er framtidens energikilder – det som kan bidra til å redde kloden vi bor på, og som vi håper skal gjøre den levelig for våre barn og barnebarn. Skal vi greie å snu om fra stø kurs og få til en endring, i tråd med verden rundt oss, må vi tørre å være noe mer framoverlente. Vi må tørre å investere i og for framtiden – ikke stikke hodet i sanden og tro at det er fossil energi som kommer til å være framtidens gullgruve de neste tiårene.

Norges Bank ønsker å få lov til å investere i unotert infrastruktur. Mange uavhengige eksperter har anbefalt det samme, men regjeringen, ved finansministeren, har ikke ønsket det. Norges Bank ønsker selv å trekke SPU ut av olje- og gassektoren. Regjeringen holder på å vurdere dette. Jeg håper inderlig at den lytter til Norges Bank denne gangen.

Det er ikke så mye schwung over å åpne opp for å investere under 1 pst. av oljefondet i den næringen som snart overtar etter de fossile energibærerne. Den nye næringen sto for nesten to tredjedeler av all ny netto krafttilførsel i verden i 2016. Det å åpne for investeringer i fornybar infrastruktur innenfor miljømandatet blir et første museskritt for å la pensjonsfondet vårt investere også i framtidens energisystem.

Jeg håper vi i denne sal snart kan bytte ut disse museskrittstøvlene med reelle marsjstøvler og få tatt noen ordentlige skritt framover.

Statsråd Siv Jensen []: Statens pensjonsfond er våre felles sparemidler. Få andre land med store naturressurser har fått til det Norge har gjort med oppbyggingen av Statens pensjonsfond. Statens løpende inntekter fra olje og gass spares i sin helhet i fondet. Bruken over tid skal følge den forventede realavkastningen av fondet. Slik kommer oljeformuen både dagens generasjon og fremtidige generasjoner til gode. Sparemidlene skal forvaltes godt, slik at vi kan oppnå høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Forvaltningen av midlene skal være åpen, ansvarlig, langsiktig og kostnadseffektiv. Investeringsstrategien er basert på å spre risiko gjennom å eie en liten andel i et stort antall selskaper og obligasjonslån. Det er en strategi som har tjent oss vel. Både Norges Bank og Folketrygdfondet har over tid levert gode resultater – både absolutt og relativt til de referanseindeksene som Finansdepartementet har fastsatt.

Komiteens innstilling viser bred støtte til hovedlinjene i strategien og rammeverket for fondet. Det er jeg glad for. Bred oppslutning om måten fondet forvaltes på, legger til rette for en god og langsiktig forvaltning. Særlig viktig er den brede politiske enigheten om fondets mål: å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Bare på den måten kan fondet ivareta sin hovedoppgave, som er å bidra til å finansiere offentlig sektor i fremtiden. Fondet skal trygge våre pensjoner, våre helsetjenester og vår eldreomsorg.

Et sentralt tema i årets melding er gjennomgangen av Norges Banks forvaltning av SPU, herunder analyser og vurderinger av avvik fra referanseindeksen, kostnader og ansvarlig forvaltning. Jeg er tilfreds med at et bredt politisk flertall støtter opp om regjeringens vurdering på dette området. Regjeringen har i årets melding også vurdert om SPU skal kunne investeres i unoterte aksjer på generelt grunnlag. Regjeringen la ikke opp til å åpne for slike investeringer. Det er fordi vi mener at slike investeringer vil kunne utfordre sentrale kjennetegn ved vår forvaltningsmodell, som er åpenhet, en indeksnær forvaltning og lave kostnader. Jeg har merket meg at komiteen deler disse vurderingene og støtter opp om konklusjonen om ikke å åpne for unoterte aksjer på generelt grunnlag.

I meldingen la regjeringen opp til å vurdere investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi innen miljømandatene, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i SPU. Komiteen slutter seg til disse vurderingene og ber departementet om å komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til mandat senest i neste års melding. Det vil vi følge opp. Som en del av dette vil vi også vurdere miljømandatenes størrelse.

Komiteen viser til flere problemstillinger innen ansvarlig forvaltning som den mener bør vurderes nærmere. Det vil vi selvfølgelig også følge opp og komme tilbake til i neste års melding. Jeg er glad for at komiteen legger til rette for at vi kan få belyst disse spørsmålene på en god og grundig måte. La meg legge til at gjennomgangen av Norges Banks forvaltning, der vi mottok en uavhengig rapport om ansvarlig forvaltning, etter vår vurdering viser at banken er blant de ledende på dette området.

Helt til slutt: Flere regjeringer og storting har bidratt til å utforme strategien for fondet. Det skal vi bygge videre på. Med en god og langsiktig forvalting, og med bred politisk støtte, vil fondet kunne støtte finansieringen av vår felles velferd i mange generasjoner.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg er glad for at statsråden bekreftet at hun kommer tilbake med et konkret mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi, og at hun også vil vurdere miljømandatets størrelse. Nå ble det av Miljøpartiet De Grønnes representant her snakket om museskritt – og det kan være viktig å gå forsiktig fram. Jeg må allikevel utfordre statsråden på størrelse, for vi sier i innstillingen at det må utvides vesentlig hvis det skal ligge innenfor mandatet. Så kan vi diskutere hva som er vesentlig når vi snakker om 75 mrd. kr, men jeg går ut fra at statsråden er innforstått med at skal man bevege seg inn i et nytt univers, så må det, selv om man skal gjøre det forsiktig, være et visst omfang for å få erfaringer.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg mener at jeg gikk ganske grundig inn i dette også i forbindelse med den høringen som finanskomiteen hadde, og jeg tror ikke jeg etterlot særlig mye tvil om at jeg er veldig positiv til å få dette på plass, men at jeg mener det er riktig at vi gjør en grundig vurdering av det før vi kommer tilbake til Stortinget med et helhetlig opplegg. Man må gjerne kalle det museskritt, men det er altså det som har tjent fondet vel over tid – at vi har bygget stein på stein, hatt skikkelige utredninger og sikret brede politiske flertall bak de endringene som over tid har blitt gjennomført for fondet.

Svein Roald Hansen (A) []: Det ligger kanskje litt i arbeidsdelingen her at Finansdepartementet som regel holder igjen, mens det er Stortingets oppgave av og til å dytte litt på og være litt mer utålmodige.

Et annet område gjelder oppfølging av Gjedrem-utvalgets utredning om sentralbanklov og organiseringen av SPU. Der sa statsråden i meldingen at de kommer tilbake til Stortinget. Det er jo en vanlig formulering. I komitémerknadene ber vi om at man kommer tilbake i kommende stortingssesjon. Jeg tror ikke det er bra at en sånn utredning, selv om det skal vurderes grundig, ligger for lenge før man får en konklusjon. Så er statsråden innstilt på å følge opp det tidsperspektivet?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg jobber hardt for å få denne saken ferdig, slik at den kan legges frem for Stortinget så fort som overhodet mulig.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: En stor andel av forvaltningen av oljefondet skjer i dag i utlandet. Dersom en hadde sørget for at en større andel av forvaltningen hadde skjedd i Norge, kunne det bidratt til å styrke norsk finansnæring, det kunne gitt viktige ringvirkninger for andre næringer i Norge, og det kunne også ha vært viktig for fondet og forvaltningen av det. En har jo både konkurransedyktige lønninger og viktig kompetanse i Norge, som fondet kunne ha trukket veksler på i ulike deler av Norge.

Vil statsråden være positiv til en utredning for å se på muligheten for at en større del av forvaltningen av fondet i framtiden skjer i Norge?

Statsråd Siv Jensen []: Nå er det jo en ikke ubetydelig del av forvaltningen av fondet som allerede skjer fra Norge. Så er det riktig at det også skjer forvaltning ute. Det er det mange praktiske grunner til, men jeg tror ikke vi skal glemme hva som er det overordnede målet med forvaltningen av fondet. Det er at vi skal oppnå høyest mulig avkastning, gitt et akseptabelt risikonivå. Det må vi aldri tape av syne. Her har Senterpartiet helt andre ambisjoner, som handler om norsk næringsliv. Det er prisverdig nok, men på lik linje med veldig mange andre mindretallsforslag handler det ikke først og fremst om å ivareta det overordnede målet, men om å ivareta andre hensyn. Jeg mener vi skal være forsiktige med å pådytte fondet altfor mange kriterier som ligger på utsiden av det som er de overordnede målene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Dette handler ikke om hva slags sektorer, hva slags land, eller hva slags aktivaklasser fondet skal være investert i. Senterpartiet er helt enig i at det er de kriteriene som i dag gjelder, å sikre høyest mulig avkastning innenfor en akseptabel risiko og krav til åpenhet, som fortsatt skal gjelde. Det jeg stilte konkret spørsmål om, var forvaltningsmiljøene. Ville det ikke være fornuftig, både for å kunne styrke norsk finansnæring og for å kunne bidra positivt til fondet, at en større andel av forvaltningen skjedde i Norge i framtiden?

Statsråd Siv Jensen []: Dette er et mindretallsforslag, som ikke har samlet flertall i Stortinget. Senterpartiet må gjerne mene det. Jeg er uenig i at det er nødvendig å bruke tid på det, og jeg mener også at vi må ha en grunnleggende tillit til at banken evner å organisere sin virksomhet på en måte som er best mulig for dem i forhold til det som er de overordnede målene for fondet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Diskusjonen om unotert infrastruktur pågår fortsatt her, og det er kanskje verdt å komme med en liten bemerkning til det med å utrede grundig, for det har jo blitt utredet siden 2006. Men for all del – vi er glade for at det kommer et konkret forslag om mandatet til neste år. Diskusjonen nå går på hvorvidt det skal ligge innenfor miljømandatet eller ikke, og jeg synes det er et paradoks at de partiene som i alle år har vært mest opptatt av å understreke at oljefondet ikke skal være et miljøpolitisk redskap, nå er så opptatt av at det skal ligge innenfor nettopp miljømandatet når noe av den vesentlige argumentasjonen for å åpne opp for denne aktivaklassen, nettopp handler om hva slags risikospredning og avkastning fondet skal kunne ha på sikt, ikke at det er et miljøpolitisk verktøy som sådant.

Statsråd Siv Jensen []: Det er riktig at dette spørsmålet i vid forstand har vært utredet, og på generelt grunnlag tok Stortinget stilling til spørsmålet i fjor. Når vi likevel har kommet tilbake med en smalere avgrensning av dette, knyttet til fornybar energi, er det fordi det kan vise seg å være fornuftig. Når jeg har sagt at vi må bruke litt mer tid på det, handler det om å ramme dette inn og se nærmere på spørsmålene som er problematisert også i debatten, om innenfor eller utenfor miljømandatet. Det vil vi gjøre på en grundig måte og så komme tilbake til Stortinget.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det som finansministeren sier nå, kan få det til å høres ut som om Finansdepartementet reelt sett fortsatt holder døren åpen for at det kan ligge utenfor miljømandatet hvis man anser det som klokt. Det er grunn til å minne om at innenfor hele klassen av unotert infrastruktur er det fornybar energi som er den store vekstgruppen. Det er allerede en veldig stor andel av unotert infrastruktur, og det kommer nok til å bli en enda større andel av det framover. Så hvorfor den avgrensningen av miljømandatet skal være så viktig, er litt uklart for meg. Men hvis finansministeren skal se på dette på en uhildet måte og på hva som er klokt, vil jo det være veldig godt.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror også at representanten Kaski oppfattet meg dit hen, under høringen i finanskomiteen, at dette er noe jeg er positiv til. Jeg og regjeringen sleper ikke bena etter oss i denne saken i forhold til Stortingets ambisjoner. Her tror jeg vi er ganske enige om at vi skal få dette på plass. Men igjen: Dette handler om hvordan vi rammer det inn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Aleksander Stokkebø (H) []: Når vi i dag diskuterer Statens pensjonsfond utland, oljefondet, er det viktig å huske på og minne oss selv om hvor pengene kommer fra. Det er fra oljen. Jeg synes vi alle skal takke dem som står opp om morgenen for å skape enorme verdier for samfunnet, både på land og offshore. Oljeeventyret har tjent oss godt, og framover er det viktig at vi fortsetter suksessoppskriften med å bygge opp fondet, slik at fondet kan komme framtidens generasjoner til gode og sikre trygg velferd. Men hvordan?

Vi må for det første holde aktiviteten oppe i vår største og viktigste næring for å sikre mer penger til fondet.

For det andre må vi forvalte verdiene i fondet med klokskap. Da må vi tenke langsiktig og ansvarlig og finne sammen på tvers av partilinjene. Vi må unngå å hoppe på forslag med gode intensjoner, men uante konsekvenser, og vi må ikke blande oss for mye inn. Vi må gå varsomt fram når vi stadig skal utvikle fondet til det bedre. Når vi nå åpner for å vurdere hvordan vi potensielt kan investere i unotert infrastruktur innenfor fornybar energi, er det ansvarlig og moderat.

For det tredje: For å sikre framtidens velferd må politikerne holde fingrene av fatet, begrense hvor mye penger vi tar ut, og tenke igjennom hva vi bruker pengene på. Det er derfor veldig bra at regjeringen har senket handlingsregelen til 3 pst. og bremser og reduserer nivået på oljepengebruken, sist nå i revidert nasjonalbudsjett.

Det er bra at vi bruker mer av pengene til det som handlingsregelen var ment for: å styrke vekstevnen og konkurransekraften i norsk økonomi, å investere i infrastruktur, utdanning og forskning og vekstfremmende skattelettelser. Det viser at vi har en ansvarlig regjering.

Vi må holde aktiviteten oppe i vår viktigste næring for å sikre mer penger inn til fondet. Vi må forvalte verdiene med klokskap, og vi må begrense hvor mye vi henter ut. Slik sikrer vi en god velferd også for framtidens generasjoner.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet mer i denne debatten, men jeg følte meg kallet da det så ut til å være litt kreativ historieskrivning på gang fra representanter fra regjeringspartiene. Det representanten Stokkebø kommer med her, er en slags fortelling om at denne regjeringen har brukt lite oljepenger. Det er vel da grunn til å minne om at det aldri har vært en regjering som har brukt så mye oljepenger som denne, både i den forrige perioden og i denne perioden. Det er fint at det begrenses nå. SV har i flere år bedt om at oljepengebruken bør begrenses. Jeg ser også at statsministeren nylig har vært ute og ment at opposisjonen først og fremst ber om økt pengebruk. Da er det grunn til å minne om at det er denne regjeringen som har brukt mye oljepenger. Opposisjonen har i stor grad bedt om mindre oljepengebruk. Og så tror jeg vi alle sammen er glade for at handlingsregelen er senket.

Aleksander Stokkebø (H) []: Det er også verdt å minne om at når vi snakker om oljefondet og oljepengebruk, er det noen partier i denne salen som er veldig glad i å bruke penger – mer oljepenger, mer gjennom offentlige finanser og over statsbudsjettet – men som stemmer imot mange av de prosjektene som bringer disse inntektene inn til statskassen. Med Høyre i regjering skal vi fortsette å holde trykket oppe for mer verdiskaping og flere arbeidsplasser, også i oljenæringen, slik at vi får større inntekter for framtidig velferd.

Når det kommer til oljepengebruk, har regjeringens oljepengebruk vært i tråd med økonomiske anbefalinger fra de ledende økonomene i dette landet. Det har vært å sette inn motkonjunkturtiltak for å møte den krevende situasjonen som har vært på Sør- og Vestlandet og i mitt eget hjemfylke, Rogaland. Det har vært riktig, det har virket. Arbeidsledigheten går ned, veksten går opp, og det skapes nye jobber fordi vi har ført en politikk som har virket kraftfullt mot ledigheten. Nå bremser vi opp, for vi ser at det går bedre. Vi er på rett vei.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 8 og 9 debatteres under ett.

– Det anses vedtatt.

Førre kapittel
Neste kapittel