Stortinget - Møte torsdag den 14. juni 2018

Dato: 14.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokument: (Innst. 380 S (2017–2018), jf. Prop. 87 S (2017–2018))

Søk

Innhald

Sak nr. 12 [18:51:15]

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar (Innst. 380 S (2017–2018), jf. Prop. 87 S (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): La meg først få starte med å takke komiteen for en god og ryddig behandling av proposisjonen. Jeg kommer ikke til å gå gjennom alle sakene som er omtalt i proposisjonen, men kommenterer noen av dem, da med utgangspunkt i flertallets synspunkter. Jeg regner med at opposisjonen redegjør for sine forslag.

Stortinget har tidligere vedtatt at rutetrafikken ved Fagernes lufthavn, Leirin, skal legges ned, og at lufthavna skulle drives som en ren charterflyplass av Avinor fram til lokale eiere var klar til å overta lufthavna, men ikke lenger enn til 1. januar 2019. Det var også en forutsetning i vedtaket at lokalt næringsliv skulle dekke deler av kostnadene i 2017 og 2018, uten at så har skjedd.

Avinor og Samferdselsdepartementet har siden 2016 hatt dialog med lokale aktører om lokalt eierskap og drift, men så langt har man ennå ikke lyktes i å komme fram til en løsning. Og siden det ikke er planlagt chartertrafikk i andre halvår 2018, er det ikke grunnlag for fortsatt drift. Flertallet støtter derfor departementets vurdering om å stenge flyplassen fra 1. juli 2018, det vil si et halvt år før det som i utgangspunktet lå i vedtaket.

Det utelukker ikke at det kan jobbes videre med en lokal løsning for overtagelse av eierskap og drift av flyplassen. Tvert imot vil det være svært velkomment. Men det vil ikke være hensiktsmessig å videreføre en driftsorganisasjon all den tid det ikke er planlagt aktivitet ved flyplassen.

Det har også kommet et løst forslag fra Kristelig Folkeparti. Høyre vil vurdere å støtte dette forslaget under visse forutsetninger, og under forutsetning av at vi har forstått det riktig. Det vil si at Fagernes lufthavn, Leirin, stenges fra 1. juli 2018, slik det er foreslått i proposisjonen, at det kun gjennomføres nødvendig vedlikehold for å opprettholde dagens status på flyplassen, at det ikke skal gjennomføres investeringer i flyplassen utover nødvendig vedlikehold, og at eventuelle pålegg for å imøtekomme Luftfartstilsynets krav må dekkes av eventuelle nye eiere.

Med disse forutsetningene er dette siste mulighet for nye aktører til å finne en løsning for overtagelse av drift og eierskap til flyplassen.

Så til prosjektet rv. 23 Dagslett–Linnes. Det er et svært etterlengtet og viktig prosjekt, både lokalt og regionalt. Derfor er det svært beklagelig at det ble avdekket en betydelig kostnadsøkning i prosjektet, i hovedsak på grunn av mer krevende grunnforhold enn tidligere forutsatt. Samferdselsdepartementet anbefaler å se prosjektet i sammenheng med parsellen rv. 23 Linnes til krysset E18. Det vil gi en mer helhetlig utbygging med mulighet for en mer kostnadseffektiv gjennomføring. Flertallet slutter seg til denne vurderingen, men vil presisere at det er umåtelig viktig å ha en god framdrift i prosjektet, slik at hele strekningen kan realiseres så raskt som mulig. Slik sett vil vi be statsråden bidra til at planlegging og gjennomføring skjer så raskt som overhodet praktisk mulig.

I opposisjonen … i proposisjonen, beklager – en liten nyanse der – er det gjort flere justeringer som komiteen samlet står bak. Blant annet er det oppdatert kostnadsramme for E69 Skarvbergtunnelen, det er justering av porteføljen til Nye Veier der strekningen E6 Kolomoen–Ensby utvides videre til Øyer, det er bruk av opsjonen med Hurtigruten om forlengelse av avtalen med ett år, og det er forenkling av innretningen på bredbåndstilskuddet, som vil gi fylkeskommunene mer innflytelse og forutsigbarhet.

I tillegg redegjør departementet for oppfølging av tre anmodningsvedtak. Blant annet blir det gjort nødvendige vedtak for oppfølging av Stortingets vedtak om at nullutslippskjøretøy ikke skal betale mer enn 50 pst. av takstene for konvensjonelle kjøretøy når det gjelder bompenger, ferge og parkering. Det betyr at det kan åpnes for betaling av nullutslippskjøretøy innenfor disse rammene i bomstasjoner dersom det er lokal tilslutning til det, og på riks- og fylkesveiferger vil det også legges til rette for maks 50 pst. betaling for nullutslippskjøretøy. Det er også varslet en lovproposisjon til Stortinget vedrørende parkering, som vil komme i juni 2018.

Det foreligger gode støtteordninger for miljøvennlig båttransport gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, noe som er redegjort for i proposisjonen. Flertallet er derfor av den oppfatning at fylkeskommunene som har ansvaret for båtdriften, må gjøre egne vurderinger av hvordan de kan nyttiggjøre seg disse ordningene for å realisere en utslippsfri båttransport. Vår vurdering er at anmodningsvedtaket har fått en god oppfølging gjennom denne proposisjonen.

Avslutningsvis vil jeg vise til at i forslaget til vedtak som er fremmet av en samlet komité, har det dessverre sneket seg inn en skrivefeil. Der det står «E69 Skarvbergtunnelen», skal det selvfølgelig være «E6 Skarvbergtunnelen», og det regner jeg med er kurant å få rettet opp.

Sverre Myrli (A) []: Jeg vil i innlegget mitt berøre to saker. Det er Fagernes lufthamn Leirin og rv. 23 i Røyken og Hurum.

Vi har tidligere diskutert Fagernes lufthamn Leirin i det vide og det brede. Jeg synes det er synd, slik regjeringen nå legger opp til, at flyplassen skal stenges. Denne saken har en forhistorie. For det første vedtok regjeringspartiene og det som da var to støttepartier i Stortinget, å legge ned rutetrafikken på Fagernes lufthamn Leirin. Deretter startet de nedbyggingen av driften av selve flyplassen. Så kan vi si mye om det, men dessverre ser vi resultatet nå. Jeg må si jeg er overrasket og svært skuffet over det som har skjedd, for det manglet neimen ikke på fagre løfter om hvordan det skulle satses på Leirin. Mange av oss advarte og sa at det er svært vanskelig å se for seg at kommuner eller fylkeskommuner eller næringslivet i regionen skal stå for ansvaret for driften av en flyplass. Men nei da, det var ikke noe problem, nå skulle det satses.

Høyres Olemic Thommessen var klar. Venstres Ketil Kjenseth, som jeg ser er på plass, var klar på at nå skulle det satses på Leirin. Det som måtte komme av kritiske kommentarer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, var selvfølgelig svartmaling. Det er enten svartmaling eller å slå inn åpne dører når opposisjonen i Stortinget ytrer seg. Uansett, det er beklagelig, det som nå har skjedd. Vi kan fra Arbeiderpartiets side ikke være med på at Fagernes lufthamn Leirin skal legges ned. Derfor har Arbeiderpartiet og Senterpartiet forslag om at flyplassen ikke skal legges ned.

Så må jeg si at jeg kritiserte Kristelig Folkeparti litt i foregående sak. I denne saken vil jeg rose Kristelig Folkeparti, for jeg synes Kristelig Folkeparti også har lagt fram et godt forslag. Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag er riktignok litt bedre, men Kristelig Folkepartis forslag handler i grunnen om mye av det samme, at en i alle fall sikrer at flyplassen ikke bygges ned. Så jeg vil gi ros til Kristelig Folkeparti i denne saken.

Så vil jeg si litt om rv. 23 i Røyken og Hurum. I går deltok jeg på et stort møte om rv. 23 i Røyken. Der var det svært stor utålmodighet. Det var folk fra Lahell, det var folk fra andre steder som lever i det store trafikkaoset som i dag råder på rv. 23. Alle skjønner at når kostnadene øker, er det behov for å ta en timeout. Det er riktig at vi ser hele strekningen fra Dagslett og til E18 i sammenheng, men den utålmodigheten som folk i området har, og som ble brakt til torgs på møtet jeg deltok på i går, av ordførerne både i Hurum, Røyken og Lier – og så vidt jeg vet, er de fra Høyre alle tre – den må vi ta på høyeste alvor.

På møtet i går ble det redegjort fra Statens vegvesens representanter at med det som nå ligger fra departementets side, vil det gå ti år før ny veg fra Dagslett og inn til E18 kan stå ferdig. Det er hvis de bevilgningene som trengs, kommer og det ikke er begrensninger ut fra økonomiske rammer. Da kan det i beste fall stå ferdig veg om ti år, og da vil jeg bare si: Det holder ikke. Vi kan ikke bruke ti år på å løse trafikkproblemene i dette området – borti 20 000 kjøretøyer hver eneste dag rett utenfor dørene til folk. Her må det finnes løsninger, og jeg håper vi kunne samles om – og derfor har Arbeiderpartiet og SV fremmet forslag – at vi kan gjøre dette enklere og få ny veg ferdigstilt raskere enn ti år.

Til slutt vil jeg ta opp forslagene nr. 1, 2 og 4 i innstillingen, og så vil jeg be presidenten om at forslag nr. 1 tas opp til votering før forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti. Hvis forslag nr. 1 ikke blir vedtatt, vil vi stemme subsidiært for forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Sverre Myrli har teke opp dei forslaga han refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er godt å se at vår dyktige komiteleder også kan gjøre feil. Det gir håp for oss vanlige dødelige også. Det er korrekt som det står i innstillingen: Skarvbergtunnelen ligger på E69, ikke E6, som komitelederen ville rette det til.

Jeg tenkte jeg skulle si noen ord om vei og bredbånd. Som finnmarking som ofte har kjørt gjennom Skarvbergtunnelen, er det en gledens dag endelig å få på plass de siste vedtak før oppstart. Dette er et viktig prosjekt. Det ble gjort en god jobb i planleggingen, og KS2 viser at kostnadene ikke øker vesentlig i forhold til tidligere beregninger. Europavei 69, som Skarvbergtunnelen er en del av, er den eneste veiforbindelsen til Honningsvåg og Magerøya, og er en vei som har stor betydning for næringsliv og framtidig næringsutvikling.

Dagens tunnel er for lav, og tilførselsveiene i begge ender ligger i rasfarlige områder, så dette er et etterlengtet prosjekt. Når den nye tunnelen står klar i 2021, vil det skape en tryggere, bedre og mer effektiv vei for innbyggere, turister som skal til Nordkapp, fisk som skal ut til forbrukerne, og ikke minst i forbindelse med arbeid som skal gjøres i tilknytning til oljeaktiviteten som skapes med Johan Castberg, så her tenker regjeringen helhetlig.

Den betydelige satsingen på bedre bredbåndsdekning de siste fem årene må også nevnes. Jeg kan nevne at i 2013 hadde vi i Finnmark en bredbåndsdekning på knapt 7 pst. I 2017 var vi oppe i en dekning på 82 pst. Vi ser at det blir vanskeligere å tette de siste hullene i dekningskartet. Da må vi endre innretningen på tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging: forenkle måten midlene skal tildeles på, gi fylkeskommunene mer innflytelse og forutsigbarhet, og husstander som ikke har tilbud om bredbånd på minst 10 Mbit/s, skal prioriteres. Det er god fremskrittsparti-politikk, som vil bidra til å fjerne det digitale klasseskillet som de rød-grønne skapte.

Ivar Odnes (Sp) []: I denne saka om nokre saker på samferdsleområdet vil eg kommentera nokre av dei. Som opplending ser eg det positive i at det no vert opna for å sikra ei heilskapleg utbygging av E6-prosjektet som er i gang fram mot Mjøsbrua, og at det no vert lagt til rette for å forsera utbygginga heilt fram til Øyer. I den vidare planlegginga av prosjektet på Oppland-sida bør det også på rv. 4-strekninga Mjøsbrua–Gjøvik vurderast tidlegare oppstart, sidan dette er eit prosjekt som også kan bidra positivt til E6-prosjektet Mjøsbrua–Lillehammer, som har eit stort masseunderskot. Rv. 4-prosjektet har eit masseoverskot som kan nyttast til E6-prosjektet.

For rv. 23 er det bra at det vert sett på ei samla utbygging av Dagslett–kryss E18. Senterpartiet meiner at det er klare både trafikksikkerheits- og miljømessige grunnar, i tillegg til samfunnskostnaden i å ha så dårleg framkomelegheit for person- og varetransport – dette på grunn av stor trafikk – at vegen for ein stor del har nedsett fartsgrense på grunn av at han går delvis gjennom eit bustadområde, og at han generelt har for dårleg standard for så stor trafikk.

Når det gjeld tilskotsordninga for breiband, skal det ikkje vera nokon tvil om at vi i Senterpartiet er opptekne av at vi no raskast mogleg skal kunna få kopla heile Noreg på eit infrastruktursystem for høgfarts breiband. Difor støttar vi også endringa i tilskotsordninga for breiband, som bidreg både til å forenkla og til å sikra ei mest mogleg ubyråkratisk administrering av desse midla. Men kjerna i ordninga – budsjettmidla – er for låge og må høgdast vesentleg i åra framover for å sørgja for at alle skal kunna delta på like fot i det digitale nettverket så raskt som råd.

Når det gjeld orienteringa om Fagernes lufthamn Leirin: Det skjer, det som vi åtvara om. I samband med endringane som vart gjort i budsjettbehandlinga på Stortinget i 2015, åtvara vi om at dette ikkje ville gje eit nødvendig fundament for å byggja opp ein berekraftig charterflyplass på Leirin, med så stutt verketid. Det var ei næring som også var svært skeptisk då regjeringa ved dåverande statssekretær John-Ragnar Aarset stod på Leirin i november 2015 og sa at det verkeleg skulle verta eit stort lyft for charterdrift på Leirin. Reiselivsnæringa sjølv bad om ein periode på fem–sju år for å få fleire charterseriar opp og stå, for å kunna auka omsetjinga og innteninga, men fekk altså inntil tre år, med krav om innfasing av kostnadsdekking allereie frå andre året. Dette var næringa svært skeptisk til, men ein trudde at når dette no vart meir eit næringsprosjekt, og ikkje eit samferdsleprosjekt, skulle ein – med så positive signal frå regjering og storting – få drahjelp til å greia å byggja opp ein rein charterflyplass på Leirin på dette grunnlaget. Det har vore arbeidd intenst frå næringa, men det hjelper lite med fagre ord når ikkje også regjeringa følgjer opp med ressursar til dette. Det har vore utarbeidd og etablert eit næringsklyngeprosjekt som samlar ulike reiselivsaktørar frå Valdres og Hallingdal, som har utarbeidd gode pakkeløysingar som femnar om både aktivitetar, overnatting, busselskap og lokalmatprodusentar i området. Dei har lagt eit godt grunnlag, og har også vore i møte med den politiske leiinga i Næringsdepartementet for å få drahjelp vidare.

Den store usikkerheita som har vore rundt fortsatt drift av Leirin, har ført til at charterserien som har gått frå London til Leirin om vinteren, vert flytta over til Gardermoen frå komande vinter. Det er svært beklageleg at Valdres og Hallingdal no kan mista det fortrinnet dei har med ein flyplass, der besøkande til området kan fly rett inn og oppleva området frå flyet når dei landar i fjellheimen på Leirin. Flyplassen i seg sjølv er også viktig som ein beredskapsflyplass for både Forsvaret og luftambulansen, og det er fleire som har nytta seg av flyplassen.

Når det gjeld forslaga som er lagt inn, vil eg subsidiært støtta det forslaget som er varsla frå Kristeleg Folkeparti. Vi ser at det kan vera eit godt grunnlag for det næringsselskapet som ein no er i ferd med å etablera, at ein får føreseielege vilkår for fortsatt drift på flyplassen.

Arne Nævra (SV) []: Nå ber jeg nok statsråd Solvik-Olsen om å kvesse pennen, for nå kan han skrive et referat – for jeg skal snakke om og forsvare et ganske stort veiprosjekt i Lier og Røyken. Det gjelder selvfølgelig rv. 23. Den skal etter hvert omdøpes til E134 – det blir altså en europavei vi snakker om. Denne veien går gjennom et tettbygd område i Røyken og Lier, spesielt gjennom stedet Lahell, i nåværende Buskerud fylke.

Vi har kommet i en utrolig situasjon: Det gjelder utbygging av en omkjøringsvei, en ny vei – planene har eksistert i 20–30 år. Vi snakker om at nærmere 20 000 biler, hvorav enormt mange vogntog, passerer boligstrøket Lahell daglig – vi snakker altså om hver eneste dag – på en svingete vei i 50 km/t, for det er fartsdumper der også.

Utsettelsen av byggingen av den første delen av parsellen, Dagslett–Linnes, har skjedd på grunn av nye beregninger, som viser rundt 900 mill. kr i overskridelser, igjen på grunn av nye tekniske krav og nye opplysninger om grunnforhold osv. Spaden ble stukket i jorda, det skulle bygges, men så ble det stoppet. Eventuelle mangler ved tidligere beregningsgrunnlag skal jeg ikke ta opp her, men nå må det tas grep. En er nødt til å ta grep. Det går ikke an å holde lokalbefolkningen nærmest for narr i nye år – for ikke å si i årtier, som det kanskje er snakk om. De har lidd nok lokalt.

Heldigvis har Lier kommune, som er en helt sentral kommune i denne saken, særlig når det gjelder del 2 – hele del 2 ligger i Lier – blitt enige om ett alternativ. Det er total tverrpolitisk enighet om ett alternativ, at del 1 og del 2, dvs. helt fram til E18, bør bygges ut under ett, med lang tunnel, det vi kaller Vikeralternativet. Også departementet legger til grunn et samlet prosjekt for del 1 og del 2.

Det springende punktet her er om andre alternativer for del 2 nå må utredes på nytt i detalj, eller om en kan følge den innstendige oppfordringen fra Lier kommune om å fokusere på deres alternativ, Vikeralternativet. Bakgrunnen for dette er selvfølgelig at de andre alternativene i stor grad vil innebære å bygge ned dyrket mark, flere av dem vil bli mer kostbare, og det vil bli et stort problem for bebyggelsen lokalt.

For meg er det ikke så viktig om det er statlig eller lokal regulering, det viktigste er å få planleggingstiden ned. Det ble opplyst på det samme møtet som representanten Myrli refererte til, i går, at vi snakker om kanskje fem års planleggingstid. Nå må kverna male igjen i fem år. Dette går altså ikke an. Vi må kunne prøve å få denne planleggingstiden ned. Det er bakgrunnen for SVs forslag, som vi har sammen med Arbeiderpartiet.

Jeg vil understreke alvoret her. Vi snakker om trafikken fra kontinentet, fra vestlige Sverige, fra Østfold, trafikken gjennom Oslofjordtunnelen og over Hurumhalvøya, via flaskehalsen og boligområdet Lahell, med de 50 km/t, og videre – kanskje helt til Vestlandet eller nordover.

Så er det et poeng til: Det bør i hvert fall ikke stå på penger, verken til planlegging eller til utbygging, for jeg har jo lagt merke til såpass at her i salen har det vært brukt ganske betydelige midler på veiprosjekter tidligere som har et helt annet trafikkgrunnlag, et langt mindre trafikkgrunnlag, enn det vi snakker om her. Det skal det bli vanskelig å stå foran et tribunal og forsvare. Så jeg vil på det sterkeste anbefale at en vurderer SV og Arbeiderpartiets forslag, som i hvert fall understreker betydningen av å fokusere på den enhetlige løsningen som Lier kommune står bak.

Det er nå engang sånn at selv om SV generelt sliter når det gjelder store motorveiprosjekter – her har vi ikke noe særlig valg, det må bli fire felt på grunn av tunnelforskriftene – går det noen ganger an å bruke hodet.

Jon Gunnes (V) []: Først vil jeg snakke litt om bredbånd, og jeg tror også, som flere har nevnt tidligere her, at det er veldig viktig og riktig nå å organisere det slik at fylkeskommunene får et større ansvar for å prioritere dette arbeidet.

Komiteen var på tur til Nkom i Lillesand, som er hovedansvarlig for satsing på bredbånd, mobilitet og mobilsamband i Norge. De er flyttet til Lillesand. Jeg må si at de som er redd for å flytte ut arbeidsplasser fra Oslo, bør ta seg en tur. Selskapet er meget kompetent – det var en fryd å være der, med tanke på både kompetanse og arbeidsmiljø, så langt vi fikk inntrykk av. De var også veldig for at man organiserte dette på en annen måte, slik at det blir en ordentlig prioritering. Venstre skal nok kjempe for å få gode bevilgninger, slik at vi får bredbåndsdekning i det meste av landet.

Det er en ting til jeg synes er litt gledelig, om kystruten Bergen–Kirkenes – vi har visst om det en stund – som det står litt om her. Vi husker debatten vi hadde før jul, hvor vi snakket mye om at det var for lave ambisjoner med tanke på miljøkrav. Heldigvis er det nå to selskaper som skal betjene denne ruten, og da blir det litt konkurranse mellom dem. Jeg har veldig tro på at de – det skulle gjerne vært flere for min del – kan utfordre hverandre når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

Når det gjelder debatten vi hadde i forrige uke om anbudsrunder og konkurranseutsetting, ser man at her har man har fått en god ordning. Jeg tror at når båtene nå bygges, vil det faktisk være mye bedre miljøgevinst når disse selskapene vil være med å utfordre og ikke minst levere, det har vi et godt håp om. Vi i Venstre tror det er en veldig god ordning, at vi faktisk la det ut på anbud, og at det ble minst to som frakter.

Så skal en stedlig representant fra Venstre, Ketil Kjenseth, få lov til å snakke om Fagernes lufthavn. Det kan dere nå se fram til.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg viser til saksordføraren sitt innlegg og skal berre kort kommentere den saka som omhandlar Leirin flyplass. Stortinget har tidlegare vedteke at Fagernes lufthamn skal drivast som ein rein charterflyplass av Avinor fram til lokale eigarar overtek lufthamna, men ikkje lenger enn til 1. januar 2019. Vedtaket føresette at lokalt næringsliv skulle dekkje delar av Avinors kostnader i 2017 og 2018. No kan vi registrere at lokalt næringsliv ikkje har makta å dekkje delar av kostnadene som Stortingets vedtak føresette, og at det heller ikkje har blitt planlagt nokon chartertrafikk på flyplassen i 2018. På den bakgrunnen har Avinor difor vedteke å stengje Fagernes lufthamn frå 1. juli 2018.

I seinare tid har det likevel dukka opp private aktørar, bl.a. representert ved næringslivet i regionen, som ønskjer å jobbe vidare med tanke på å få etablert charterflyplass med utgangspunkt i Leirin flyplass. Frå Kristeleg Folkeparti si side meiner vi difor at nedlegging frå 1. juli 2018 ikkje må gjerast på ein måte som tek frå desse aktørane mogelegheita til å starte opp ein flyplass innanfor eit rimeleg tidsperspektiv. Det betyr at flyplassen i denne perioden ikkje skal strippast for utstyr, og at viktige installasjonar ikkje blir demonterte.

Kristeleg Folkeparti fremjar i dag difor eit forslag som opnar for ei slik mogelegheit innanfor ei tidsrame på tre år frå nedleggingstidspunktet. Med det vil eg leggje fram vårt forslag i saka og vise til saksordføraren si forståing, som er riktig og kan leggjast til grunn. Kristeleg Folkeparti kjem elles til å stemme for fleirtalstilrådinga.

Presidenten: Representanten Tore Storehaug har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi vedtar en del saker som er viktige. Selv om de kommer i en samleproposisjon, er det vedtak som kommer til å bety mye for lokalsamfunn og innbyggere i landet vårt.

Jeg er veldig fornøyd med at vi nå kan komme i gang med å bygge E69 Skarvbergtunnelen i Finnmark. Det er en strekning som er svært værutsatt, i et område hvor mange reisende nå kan få en bedre reisehverdag. Den vinteren vi hadde, var et eksempel på hvor utsatt man er når naturen slår seg vrang og infrastrukturen ikke er god nok. Nå skal vi avbøte dette, og byggearbeidene kan komme i gang allerede i år. Sånn sett vil jeg si gratulerer med dagen til alle som kjører denne veien til daglig.

Et annet viktig veiprosjekt er rv. 23. Ja, det må vel nesten være det viktigste veiprosjektet i landet når til og med SV nå helhjertet går inn for at vi må få bygd dette så fort som mulig. I alle andre sammenhenger skal vi kutte i veibevilgningene, spesielt hvis det er fire felt eller mer. Her er det et firefelts veiprosjekt som til og med SV kjemper for – og det tar jeg ad notam. Jeg skal love at vi skal ha god framdrift, og vi sender ut oppdragsbrev til Vegvesenet så fort Stortinget har gjort sine vedtak. Jeg forstår godt at lokalbefolkningen er «annig» etter å få dette løst. Det har vært en omdiskutert veistrekning i mange tiår. Jeg har kjørt strekningen flere ganger – både som privatperson og som statsråd sammen med Vegvesenet – og behovene er store. Utfordringen med dårlige grunnforhold har derimot gitt problemer og gjort det vanskelig å starte, og det er derfor vi benytter anledningen til å se hele strekningen i ett til et kryss med E18. Det er tross alt dit mange av bilene skal. Et av regjeringens ønsker er å slutte med stykkevis og delt utbygging, at vi klarer å bygge fra A til Å når vi først setter i gang. Dette er et slikt veiprosjekt.

Jeg må minne om, når enkelte hevder at dette vil ta tid og kritiserer det, at det de nå lokalt har ønsket, er en helt annen trasé enn det som før har vært planlagt. Man ønsker å begynne prosjektet på nytt, og da bør man i hvert fall ikke gi inntrykk av at det er Statens vegvesen som er problemet, for Statens vegvesen har forholdt seg til de vedtak som er gjort før. Hvis man nå ønsker å endre på de vedtakene, medfører det at det tar mer tid. Jeg mener det fortsatt er fornuftig at vi gjør det som regjeringen har lagt fram, nemlig å gi Vegvesenet frihet til å vurdere alle de ulike alternativene, slik at man kan komme med opplyste alternativ når vi skal ta en endelig beslutning. Det er viktig for at vi skal ha kontroll på kostnadene. Det er viktig for at vi skal vite konsekvensene av de ulike alternativene og kunne vurdere dem opp mot hverandre.

Vi vet f.eks. ikke hva slags fjellforhold det er der man ønsker å bygge tunnelen. Og selv om jeg har mange partifeller som ønsker Vikeralternativet mer enn gjerne velkomment, må vi vite at det faktisk er godt fjell som lar seg bygge i. Jeg har ingen grunn til å tro noe annet nå, men det handler om seriøs og skikkelig saksbehandling. Men tidsaspektet her er ikke nødvendigvis ti år, selv om noen gir inntrykk av det og lager masse baluba rundt det. Når vi snakker med Vegvesenet, indikeres det at man skal kunne bli ferdig med hele strekningen i tråd med de planene som har ligget i Nasjonal transportplan, selv om man kanskje kommer senere i gang med byggingen. Og det er også noe av målsettingen – ikke at vi skal bygge i en lengst mulig tidsperiode, men at vi heller skal bygge intensivt, for det er faktisk når veien åpner, som teller.

Det skjer mye bra når det gjelder bredbånd og fiber. Jeg er opptatt av at vi skal koble sammen hele landet. Derfor har vi gjort endringer i støtteordningene. Vi bevilger mye penger, men enda viktigere er det å sørge for at markedsaktørene og dugnadsgjengene kan investere mer. Norge er et av de landene der det faktisk er vekst i bredbåndsinvesteringene fra år til år. Vi har også endret på ordningen og har lagt fram det i denne saken. Mens den forrige regjeringen la opp til å fordele støtteordningen basert på hvor mange innbyggere det var i hvert fylke, der fylker med stor befolkning fikk mest penger, har vi heller sett på hvor behovene er, hvor det er dårlig dekning. Det gjør at fylker som Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland har vært av dem som har fått størst gevinst, og der er behovet også størst. Et fylke som Finnmark hadde en bredbåndsdekning på 7 pst. da vi overtok. Den er nå oppe på godt over 80 pst. Det viser satsing i distriktene.

Jeg skulle også sagt mye om Fagernes lufthamn. Der har tiden gått ifra oss. Men vi kommer til å følge opp det vedtaket som synes å få flertall her, og vil gjøre det i håp om at lokale aktører vil være med og overta denne flyplassen. De skal sannsynligvis kunne få den nesten gratis av oss hvis de ønsker det. Vi skal ikke stå i veien for det.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg har spørsmål til ei sak som ikkje har vore nemnd frå talarstolen her enno. Det gjeld vidare framdrift av sikringa av U-864 ved Fedje, der det no synest som at støttefundamentet har vorte etablert, og at det no er framdrift der. Eg kunne tenkje meg å høyra litt om vidare framdriftsplan for dette, om statsråden kan gje noka oversikt over det.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg mener det er viktig at vi prøver å få tatt en beslutning om hvilken tilnærming vi skal ha videre – egentlig så fort som mulig. Det er laget en støttefylling, som informert om. Kystverket mener at den har stabilisert seg godt og gjort at hele situasjonen rundt vraket har blitt mye bedre. Så til vurderingen fra Kystverket av spredning av kvikksølv: Det at de fleste beholderne sannsynligvis har rustet i stykker, gjør at situasjonen er annerledes enn det man har trodd før, da man håpte at man kunne heve mye av vraket intakt.

Det er viktig for meg å lytte til fagfolk, men det er også viktig for meg at vi lytter godt til lokalbefolkningen og lokale aktører. Derfor kommer jeg i slutten av denne måneden til å reise til Fedje. Kystverket vil invitere til et åpent informasjonsmøte der folk kan få høre Kystverkets vurderinger, og jeg tror de også inviterer andre fagmiljøer som vil kunne gi sine vurderinger. Så vil vi, basert på de rapportene som kommer og vårt møte med lokale aktører, prøve å ta en beslutning i løpet av høsten.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg takkar for utfyllande svar. Eg vil då gå over i eit anna område, som ikkje er så ofte utsett for u-båt. Det gjeld Mjøsområdet ved den nemnde E6-utbygginga. Representanten Kjenseth var i eit tidlegare innlegg i dag inne på at eg var oppteken av rv. 4 og påkoplinga av den for kanskje å auka samfunnsnytta av investeringane i vidare E6-utbygging – det med massebruk frå rv. 4 og E6.

Spørsmålet mitt er i kva grad det vert vektlagt i påvente av ein KS1-rapport om rv. 4 og Gjøvikbanen, som òg ligg i botn her. Når kjem den rapporten, og kan dette koplast saman i framtida?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg har ikke i hodet når den rapporten vil komme, men jeg skal sørge for at Stortinget blir godt informert på egnet måte.

Vi prøver å sørge for at vi både bygger infrastruktur og får mye igjen for pengene. Derfor har det vært viktig for oss å utvide mange av prosjektene. Samtidig har det vært viktig for oss å sikre at vi har en kontraktstrategi som ivaretar de store aktørene, men som også ivaretar de mindre aktørene, de såkalte MEF-aktørene. Vi kan ikke bare ha svære prosjekt som gjør at vi ikke har det mangfoldet som spirer og gror under.

Når det gjelder E6-prosjektet, er det et eksempel der vi lar Nye Veier i større grad få sette stolpene selv for hvor de begynner og hvor de slutter prosjektet, nettopp for at de skal kunne ta hensyn til massebalansen. Jeg tenker at det også må være en tilnærming til måten å se rv. 4-strekningen og tilhørende jernbane på – at når man ser på hva man skal bygge og fikse der, at man også klarer å se på massebalansen internt. Vi har nå en finansiering av E6 som gjør det naturlig at det er der vi ser i denne runden.

Sverre Myrli (A) []: Det gjelder rv. 23, som snart blir E134, som representanten Nævra riktig påpekte. Det er ikke slik at det er noen her som har gitt inntrykk av at det skal ta ti år å bygge ny vei mellom Dagslett og E18, og at det «lager masse baluba», som samferdselsministeren sa. Det var Statens vegvesens representanter på møtet om rv. 23 i Røyken rådhus i går som sa det, ut fra det som nå ligger i samleproposisjonen som vi har til behandling, og de planene Vegvesenet følger. Så la meg understreke det, det er ingen her som har laget noe baluba ut av det – det er det Vegvesenet jobber ut fra.

Spørsmålet mitt er: Er det slik å forstå at samferdselsministeren er uenig i det Vegvesenet sier, og at han legger opp til en raskere framdrift? Da er det veldig bra, men nå kan jo samferdselsministeren få muligheten til å redegjøre for hva han mener om spørsmålet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg tok det nesten som ros at representanten nevner ordene «bra» og «samferdselsministeren» på en gang – det skal jeg ta til meg, det skjer ikke ofte!

Ja, vi mener at det er mulig å gjøre dette raskere. Men vi må huske at når Vegvesenet peker på sine tidsakser, tar de ofte og har ting i en sekvens, og de regner med at ofte er det konflikter, og de legger inn det. Det er litt av det samme vi har hørt når de har diskutert eller sagt hvor lang tid det vil kunne ta å fikse rv. 19 i Moss, det er gitt at du ikke klarer å gjøre noe parallelt. Vi legger opp til at vi skal gjøre flere ting parallelt. Men her handler det om at en må kunne bruke den kunnskapen en har, og en må kunne få ny kunnskap. Hvis kommunepolitikerne er med og bidrar til å finne fram til enighet raskt, vil ting kunne gå raskere enn hvis det er stor strid. Jeg har registrert noen av avisinnleggene som har vært, f.eks. i Lierposten hevder lokale Arbeiderparti-folk at Høyre stritter fullstendig imot. Jeg merker meg at Høyre er av en annen oppfatning. Litt av den debatten vil jo kunne påvirke hvor fort Vegvesenet klarer å finne beslutninger som de kan gå videre med.

Sverre Myrli (A) []: Jeg tror ikke Høyres representanter er så veldig av en annen oppfatning, iallfall kom ikke det fram på møtet i går, og hvis samferdselsministeren prater med partifellene sine i Lier, vil han vel få noen av de samme tilbakemeldingene, tror jeg, om ikke akkurat de samme.

Men litt lenger øst for strekningen vi nå snakker om, er Oslofjordtunnelen, som vi har diskutert mange ganger, som er en av, skal vi si, utfordringene for området vi nå snakker om, og trafikken øst–vest under Oslofjorden er stadig økende. Der er det noe uklart hva regjeringen mener. I Nasjonal transportplan står det at det ikke er tatt stilling til om det skal bygges nytt tunnelløp under Oslofjorden, eller om det skal jobbes videre med bruplaner, mens representanter fra partier som samferdselsministeren samarbeider med, er ute og sier at det skal bygges nytt tunnelløp. Spørsmålet er: Er det nå avklart om det blir nytt tunnelløp i Oslofjordtunnelen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: For det første til min henvisning til Arbeiderpartiets lokale representant som uttalte seg i Lierposten. Det viser jo at der ble det egget opp til konflikt. Hvis representanten Myrli nå kan bekrefte at den konflikten ikke eksisterer likevel, synes jeg det er veldig positivt. Det er med og bidrar til lettere å kunne ta beslutninger på en strekning som skal bygges, og det vil gjøre at Vegvesenet også vil kunne ha bedre framdrift.

Når det gjelder Oslofjordtunnelen, er det riktig at da regjeringen la fram Nasjonal transportplan, var det ikke tatt en endelig beslutning. Men signalene fra Stortingets behandling var veldig tydelige, at en ønsket å bygge et tunnelløp til ved siden av den tunnelen som er nå, og vi jobber med Vegvesenet når det gjelder den framdriften. Det er ikke tatt en endelig beslutning, men vi kommer til å kommunisere dette til Stortinget på egnet måte. Vi legger til grunn de føringene som Stortinget ga oss i Nasjonal transportplan.

Arne Nævra (SV) []: Jeg har lyst til bare å henvise litt til det brevet som kom fra Lier-ordføreren, som er en føring, en henstilling til en behandlingsmåte ved å fokusere på dette lange Viker-alternativet for rv. 23. Kan statsråden se noen juridiske hindringer i veien for at man konsentrerer seg om det ene alternativet, som det er enighet om i kommunen nå? Eventuelt hvis han gjør det, hvilke andre grep kan statsråden ta for at vi kan få en raskere behandling enn f.eks. muligheten for en detaljregulering direkte?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg synes det er veldig spennende når SV utfordrer alle rammeverk for hvordan en vei skal bygges, nemlig at vi skal finne snarveier. En skal gjerne hoppe over kommunedelplan og gå rett på reguleringsplaner, der en ikke skal ha offentlige høringer, ikke utrede alternativene. Skal jeg ta det som et signal nærmest om at sånn kan vi gjøre det på andre strekninger også? Da blir det veldig mye firefelts motorveier veldig mange steder. Det hadde ikke vært meg imot.

Vi har varslet i den saken vi nå melder, at vi ikke bare skal utrede videre arbeid med Dagslett–Linnes – altså den strekningen som har vært lagt til grunn – men at vi vil se på alle alternativene. Dermed var det regjeringen som faktisk tok initiativet til å se på eierskap. Nå har vi fått de signalene fra kommunestyret i Lier. Vi har hatt møte med en rekke av de lokale representantene også fra de omkringliggende kommuner, også fra fylkeskommunen. Vi ønsker å realisere dette prosjektet. Jeg er veldig glad for at alle er enige om at dette skal være et firefelts veiprosjekt i tillegg. Så skal vi sørge for at vi er godt informert når beslutningen tas, og at vi kan bygge noe som lar seg realisere.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret.

Poenget med rv. 23 og dette prosjektet er at det er veldig spesielt. Vi har utredet, og det har vært diskutert alternative traseer i årevis. Holdningene lokalt har vært framme mange ganger. Vegvesenet har kommet med mange synspunkter, så det er gjort masse faglige vurderinger.

Hvis man velger det ene alternativet, snakker vi om ganske enkle problemstillinger. Det er omtrent snakk om hva slags bergtype vi har for boring hele veien – så enkelt er det vel. Men ser statsråden noen grep som han kan ta som forkorter planleggingstiden for den hardt rammede befolkningen som venter på et resultat på Lahell?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi kommer til å gjøre her som vi gjør med en rekke veiprosjekt – prøve å sørge for at flere ting skjer parallelt i stedet for at det skjer i sekvenser. I det går det an å spare mye tid. Så går det også an å diskutere sammen med lokalpolitikerne om en er så enig at en kan gå rett på en reguleringsplan i stedet for en kommunedelplan. Det vil også kunne spare oss for tid. Men det vil i teorien kunne gå ut over lokaldemokratiets evne eller mulighet til å kunne komme med sine innspill i denne prosessen. Det må en også ta med seg – at når en kjøper seg tid på denne måten, altså kjøper seg raskere framdrift, er det andre sider som lider. Det er ikke nødvendigvis et problem, men en skal være bevisst på det.

Så synes jeg det er interessant med tilnærmingen til representanten Nævra når det her gjelder en sterkt trafikkert vei som ligger nær der folk bor. Det er akkurat den samme problemstillingen vi har på E18 Vestkorridoren, der vi ønsker å legge veien mer i tunnel, få mer kollektivtrafikk, mer gang- og sykkelvei. Der er logikken den stikk motsatte fra SV, og derfor tror jeg vi har noen spennende diskusjoner foran oss fortsatt.

Presidenten: Då er replikkordskiftet avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Masud Gharahkhani (A) []: Jeg er glad for at de rød-grønne partiene er så tydelige på framdrift av rv. 23 og valg av veialternativ, altså Viker-alternativet. Det er selvfølgelig utrolig trist at det nå er usikkerhet på grunn av kostnadsoverskridelser og grunnforhold, og derfor er det Stortinget og samferdselsministerens ansvar å få ut usikkerheten og holde tempoet oppe for å gjennomføre veiprosjektet.

Denne veistrekningen er helt avgjørende nasjonalt, regionalt og lokalt. Den har nasjonal verdi fordi den vil sørge for å lette belastningen på hovedstaden, når man ser utvidelsen av Oslofjordtunnelen og ny riksvei gjennom Lier i sammenheng.

Den er avgjørende for regionen og de enorme utviklingsgrepene som skjer i hele Drammens-området. Det skal bygges boliger til tusenvis av nye innbyggere. Det handler om å skape arbeidsplasser i regionen, slik at ikke alle må inn til Oslo by for å ha en jobb, slik at folk kan bo og jobbe i nærheten av hverandre. Det skal bygges et nytt sykehus i Drammen, på Brakerøya, i et felles samarbeid om planlegging mellom Lier og Drammen kommune. Det blir et nytt sykehus der staten skal investere milliarder, det blir arbeidsplasser for 4 000 mennesker og et områdesykehus for Buskerud og folkerike deler av Akershus. Alt henger sammen med alt i dette området, og man er avhengig av rv. 23 for å sikre god trafikkflyt for hele regionen, ellers ville det bli kø og kaos.

Veien har selvfølgelig også lokal betydning. Vi snakker om en strekning der det kjører 18 000 kjøretøy hver dag gjennom et lokalmiljø som absolutt ikke er dimensjonert for så mye trafikk og tungtransport gjennom boområder.

Skal Stortinget sikre rask framdrift, er det viktig at man opprettholder midler til prosjektet, og at planlegging og oppstart gis høy prioritet. Det er like viktig at man også avklarer veialternativet, slik at Statens vegvesens prioritet blir kvalitetssikring og gjennomføring, ikke stadige diskusjoner om alternativer som lokalsamfunnet ikke vil ha. Et samstemt kommunestyre i Lier har talt, tverrpolitisk. Ordføreren i Lier, Gunn Cecilie Ringdal, som representerer Høyre og da regjeringen, krever handling fra Stortinget. Arbeiderpartiet viser handling i dag og lytter til det lokalsamfunnet sier. Samferdselsministeren – som jeg vet liker sjokolademelk – burde ta en liten sjokolademelkslurk, brette opp ermene, lytte til hva lokalsamfunnet sier, og sørge for full fart i dette prosjektet.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg starter med byggingen av det nye Innlandet, for flertallet – regjeringa, ved Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og Kristelig Folkeparti – har vedtatt at vi skal ha et nytt fylke, en ny region: Innlandet. Byggingen av firefelts E6 fra Kolomoen til Ensby er en viktig del av det byggeprosjektet. Det å forlenge den veien til Øyer er veldig bra, og det pågår et iherdig planleggingsarbeid forbi Lillehammer nå for at en skal holde takten oppe. Det er mange aktører som gjør en stor innsats, fra politikere til Fylkesmannen til Statens vegvesen og ikke minst Nye Veier, som står på. Det sikrer framdrift i det prosjektet.

Så er spørsmålet om det er mulig å ta med byggingen av hele mjøsbyområdet, også Gjøvik, inn i det byggeprosjektet. Det skal bygges ny mjøsbru, en kilometer sør for dagens og altså en kilometer nærmere Gjøvik, og man skal utvide til firefelts vei fra Mjøsbrua til Gjøvik, helst med tunnel under byen, og også koble på fv. 33 og bygge fram til Raufoss – som er den store industrimotoren i Innlandet, hvor det også er blitt et katapult-senter som del av det byggeprosjektet vi holder på med i Innlandet. Vi har også fått universitet på Gjøvik, i midten av det.

Det ville være en svært god løsning. Det blir enda mer masse om vi tar med den tunnelen, men faktum er i dag at i rundkjøringen ved Castberg-gården på Kirkeby på Gjøvik er det en årsdøgntrafikk på 37 000, og det er ikke så mange som slår den. Så det viser noe av behovet for å ta unna.

Så introduserte min partikollega Jon Gunnes at jeg skulle fly høyt når det gjelder Leirin. Det gjorde jeg nok i 2015. Kampen sto om rutetilbudet på Leirin, og når det ikke var mulig å opprettholde det, var det utsikter til å ha en charterflyplass der. Den omstillingstida har en fått, og mange har jobbet aktivt med det. Det vi gjør i dag, er å støtte Kristelig Folkepartis forslag om å utvide den omstillingstida – det er riktig.

Så skal vi også skjele til Trysil og Sälen. I Sälen bygges det nå ny flyplass for charterturisme, som koster 1 mrd. kr. De har fått med seg EU-midler på 250 mill. kr, og så mye privat kapital finnes det ikke i Valdres og i Hallingdal til å spe på et reiseliv som ikke har så store gevinster på lønnsomheten.

Derimot er innbyggere og hyttefolket i Valdres veldig fornøyd med utbyggingen av E16. Den er særlig viktig og må fortsette. Så skal vi åpne for at det er mulig å finne investorer, enten i Asia eller i Europa, som kan være med på å bygge en charterflyplass på Leirin.

Helge Orten (H) []: Jeg må først få lov til å rette opp den misforståelsen jeg skapte i stad, da jeg prøvde å rette opp det som står i forslaget til vedtak, som åpenbart er riktig. Der skal det stå «E69 Skarvbergtunnelen», og det er i Finnmark. Det er ikke E6, som jeg prøvde å framstille det som. Forvirringen er nok skapt av at det var en litt feil heading i innstillingen på en side litt lenger fram. Så takk til min gode kollega Strifeldt for å minne meg på det.

Og så tenker jeg at dette får jeg sikkert høre om når vi skal på komitétur til Finnmark i september, og jeg lover å pugge alle veinummer i Finnmark.

Så en liten kommentar til forslagene knyttet til Fagernes lufthavn, Leirin: Vi for vår del vil støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, med de presiseringene jeg hadde, og den bekreftelsen de ga på at det er en rett forståelse av forslaget. Det betyr at lufthavnen stenges 1. juli 2018, men at vi sørger for å holde den ved like i inntil tre år, slik at vi gir rom for at det kan jobbes videre med mulige charterløsninger på den flyplassen, om det er lokale eller andre eiere som ser muligheter i å drifte eller overta den flyplassen. Det ville vært svært velkomment hvis det kunne skje, og slik sett bidrar det forslaget til å gi mer rom og tid til å jobbe med det.

Jeg opplever at det forslaget til Kristelig Folkeparti er vesentlig forskjellig fra det Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt fram, i og med at det innebærer en videreføring av dagens drift ved flyplassen. Så vi kommer til å støtte det forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Kirsti Leirtrø (A) []: En viktig del av infrastrukturen som transportkomiteen har ansvaret for, er digital infrastruktur. Nå sa statsråden – og jeg merket meg også spesielt representanten Strifeldt – at det var de rød-grønne som hadde skapt et digitalt klasseskille. Siden de rød-grønne regjerte, har både Vipps og iPhone og en rekke ting kommet, så verden går jo framover.

Det som er litt morsomt, er at dagens forslag fra regjeringen er det samme som det som ble avviklet i 2014, av den samme regjeringen. I 2013 hadde fylkeskommunene egne midler øremerket bredbånd, og de hadde 1,3 mrd. kr ekstra i regionale utviklingsmidler, som ble brukt til utbygging av bredbånd der det ikke var kommersielt lønnsomt. Det er et viktig vilkår for næringslivet og ikke minst for offentlige tjenester at digital infrastruktur er på plass.

I tillegg er det ikke sånn at det er Fremskrittspartiet som har stått for den søknadsbaserte ordningens pott, der har Kristelig Folkeparti og Venstre berget dem hvert år de siste tre årene ved å foreslå – og få gjennomslag for – å doble den potten. Så jeg håper for distriktene våre, der det ikke er kommersielt lønnsomt med bredbånd, at vårt forslag blir vedtatt.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg gløymde å takka saksordføraren i starten for arbeidet. Han er vanlegvis svært så ryddig, men sjølv den beste kan gjera feil, særleg når det er prat om vegnummer og ulike ting. Eg skal lova at dette ikkje skal verta brukt mot representanten og komitéleiaren seinare.

Eg er glad for dei signala som statsråden kjem med ved å vurdera ulike scenario rundt vidare utbygging av E6 frå Mjøsbrua i retning Lillehammer knytt opp mot rv. 4 i ei vidare utbygging.

Eg vil òg presisera at Senterpartiet ynskte i utgangspunktet at vi framleis skal ha drift på Leirin. Det er planlagt ein charterserie til Valdres og Hallingdal til vinteren, men dei vil no måtta køyra til Gardermoen og få transport opp til destinasjonane på Beitostølen, Filefjell og Golsfjellet. Det forslaget som er fremja frå Kristeleg Folkeparti, er eit forslag som i alle fall varetek og presiserer at flyplassen ikkje skal strippast ned, og at han framleis skal kunna vera i den tekniske stand han er i dag, medan ein ventar på det driftsselskapet som no er under etablering.

Eg vil òg presisera at når representanten Nævra tek til orde for at det er lov å bruka hovudet ein gong i blant, vil eg absolutt lytta til det, og eg synest at han òg har brukt hovudet denne gongen her om rv. 23. Så vil eg varsla at Senterpartiet kjem til å støtta forslag nr. 4, som SV har saman med Arbeidarpartiet om rv. 23.

Arne Nævra (SV) []: Aller først vil jeg signalisere støtte til Kristelig Folkepartis forslag om Leirin. Det kan for så vidt noteres.

Jeg har lyst til å ta opp spørsmålet om innfasing av nullutslippsteknologi for fartøyer for persontransport i Oslofjorden. Det har ikke vært nevnt så vidt jeg har hørt her i salen – det må ha vært i forbifarten. Den er også omtalt i samleproposisjonen. Jeg mener det er et kjempepotensial for trafikk i indre Oslofjord. Hvis vi får nullutslippsteknologi, får vi slått to fluer i ett smekk. Vi snakker her om muligheter for trafikk fra Hurumhalvøya, som er i befolkningsvekst, Fornebulandet, som er i enorm vekst med arbeidsplasser og bosetting, og så har vi selvfølgelig de tradisjonelle anløpsplassene fra tidligere.

Selvfølgelig er dette saker der fylkeskommunene må sitte i førersetet. Det er et fylkeskommunalt ansvar, og det er også de som sto bak den rapporten som ble utgitt i fjor omkring hvilken teknologi man kunne lene seg på – hydrogen eller elektrisitet. Rapporten konkluderer med at begge deler for så vidt er mulig, men at hvis man velger hydrogen, enten alene eller i kombinasjonsløsninger, er det til en viss grad behov for en testperiode. Derfor får det også til en viss grad karakter av et pilotprosjekt. Det betyr at Staten burde hatt et ansvar for å være med og initiere og støtte opp om prosjektet. Det er bakgrunnen for det forslaget som vi har lagt fram i dag på det området.

Sverre Myrli (A) []: Det var Ketil Kjenseth fra Venstre og Oppland som pratet om det tidligere rutetilbudet ved Fagernes lufthavn, Leirin. Han sa noe sånt som at det ikke var mulig å opprettholde rutetilbudet. Det var det jo, men Venstre var med på, sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre, her i denne salen å vedta at rutetilbudet skulle legges ned. Det er ingen naturlov som sier at det ikke skal være rutetilbud på Fagernes lufthavn, Leirin, det har Stortinget bestemt. Det en i stedet burde ha gjort, var å forbedre rutetilbudet på Leirin og beholdt flyplassen som en statlig flyplass driftet av Avinor, slik som ved det øvrige flyplassnettet vårt.

Vi har en veldig oppegående reiselivsnæring både i Valdres og i Hallingdal, som også er opptatt av flyplassen på Leirin. Men å se for seg at reiselivsnæringen skal ta ansvar for å drifte flyplassen uten offentlig bistand eller uten offentlige tilskudd, tror jeg bare vi må innrømme er svært vanskelig. Og det har jo vist seg i den tida som har gått, at det har en ikke lyktes med å finne et konsept for. Det er nok mulig å se det for seg, men jeg tror den løsningen sitter veldig langt inne. Det vi burde ha gjort, var å sørge for at det var rutetrafikk på Leirin, sørge for at flyplassen ble driftet av Avinor, slik som ved andre flyplasser – i alle fall de aller, aller fleste – i dette landet, og så måtte chartertrafikken komme som et supplement til den ordinære driften. Det var slik vi skulle ha gjort det, men dessverre ville stortingsflertallet det annerledes.

Chartertrafikken ville med et sånt opplegg vært den største delen av trafikken, men fundamentet og driften av flyplassen burde ha vært som tidligere, og så måtte chartertrafikken ha kommet som et supplement. Dessverre er det nå ødelagt, og det ser veldig vanskelig ut å få på plass igjen et rutetilbud på Leirin. Jeg håper av hele mitt hjerte at det er mulig, og at næringsinteresser og andre kan finne en løsning, men jeg må si at jeg betviler det sterkt når det til nå ikke er funnet en løsning.

Kristelig Folkepartis forslag, om at flyplassen ikke bygges ned og tas ut, slik at det vil umuliggjøre en videre drift i framtida, er i alle fall en liten redningsplanke. Vi støtter altså forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Kari Henriksen (A) []: Jeg er så heldig at jeg har fått brev fra statsråden i dag. Det var svar på et spørsmål om E39 og planprosessen for strekningen Lyngdal–Ålgård. Før valget hørte vi fra Fremskrittspartiet spesielt, men også fra representanter for regjeringspartiene, at bare de fikk bort de kommunale planleggingsprosessene, skulle dette gå umåtelig fort. Nå har samferdselsministeren hatt ansvar for samferdselsutbyggingen i fem år, og fremdeles venter vi på en plan. Løsningen, som skulle være en statlig plan, har vandret i de statlige departementene. Planen har vært i Kommunaldepartementet og i Samferdselsdepartementet. Nå er den i Samferdselsdepartementet, og nå har statsråden som ansvarlig for dette gjort endringer i 2014 og 2015. I 2015 og 2016 var det planarbeid, og i 2017 var det høringer – først én høring, så en ny høring. Samferdselsministeren har ennå ikke klart å få til noen konkret handling på denne strekningen. Nå skal saken tilbake til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsråden skriver optimistisk at snart – «meget raskt», står det forresten i svarbrevet – skal den komme til Kommunaldepartementet. Deretter, når Kommunaldepartementet igjen har hatt saken, skal kommunedelplanen og KU komme.

Jeg håper at statsråden kan bruke litt av sin taletid til å klargjøre for folk på Sørlandet en tidshorisont for når denne vandringen i departementene er slutt. Kanskje statsråden også kan si noe om hvor fornøyd han er med at det, når Fremskrittspartiet har hatt ansvar for planarbeidet i Samferdselsdepartementet, har tatt over fem år ikke å få på plass en handling, og at svaret fremdeles er en ny plan?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Dette skal jeg mer enn gjerne snakke om. Det å få bygd en bedre E39 mellom Stavanger og Kristiansand har vært påtrengende viktig i mange tiår. Jeg har i hvert fall over 40 år med minner fra å ha kjørt på den veien, som har vært svært dårlig. Tempoet – man har brukt lang tid på å bygge motorvei på strekningen Stavanger–Kristiansand – har vært et par km i året. Hvis vi skulle holdt det tempoet som tidligere regjeringer har gjort, videre, ville vi ha kommet fram med ferdig firefelts i år 2615. Det sier litt om hvilken arv vi har når det gjelder å bygge vei i dette landet. Jeg tror ikke Arbeiderpartiet skal være stolt over år 2615. Selv om det er et litt søkt regnestykke, reflekterer det historien fram til nå. Ingenting av det Arbeiderpartiet gjorde da de selv satt i regjering, tydet på at denne veien skulle påbegynnes de neste ti årene.

Da vi diskuterte denne veistrekningen i 2014/2015 i forbindelse med Nye Veier, var responsen fra Arbeiderpartiet at de ville bygge Ålgårdbanen før Stavanger–Kristiansand. Ålgårdbanen var viktigere, men Ålgårdbanen lå ikke inne med en krone i den nasjonale transportplanen fra de rød-grønne som gjaldt fram til 2023. Det sier litt om tidshorisonten og om manglende vilje til prioritering. Da vi overtok, lå dette som en tanke om kanskje en to- til trefelts vei på store deler av strekningen. Det mener vi er altfor dårlig, og derfor har vi brukt litt tid på å planlegge dette som et firefeltsprosjekt med 110 km/t fartsgrense, og dermed sørge for at prosjektet er så stort at når en bygger det, blir en også ferdig – ikke 2 km i året, men 20 mil innen 2027. Nye Veier sier at deres målsetting er å bli ferdig med denne strekningen i 2027. Da er det ikke nødvendigvis hvilken tid en starter som er viktig, men hvilken tid veien faktisk er åpen for trafikk.

Representanten Henriksen nevnte at nå venter sørlendingene på å kunne komme i gang. Da minner jeg bare om at kontrakten som skal gå fra sør og nordover, allerede er ute i markedet. Nye Veier er allerede ute for å få tak i entreprenøren som skal begynne å bygge veien. Det vi bruker litt tid på, er fra nord og sørover, nettopp fordi vi ser på tre ulike traséalternativer, den ytre, den midtre og den indre, der verken den ytre eller den midtre lå inne hos Arbeiderpartiet. Da synes jeg det er fornuftig at vi bruker litt tid på å finne noe som lokalt er ønsket, og finne ut om det er mulig å realisere det kostnadsmessig, teknisk, når det gjelder landbruk o.l. De siste jeg hadde forventet å få kritikk fra, var Arbeiderpartiet, som faktisk ikke ville starte dette prosjektet før etter at de hadde bygd ut en jernbanestrekning lokalt i Rogaland.

Jeg er glad for at vi har framdrift, jeg er glad for at vi har gjort det til et større og bedre prosjekt, og jeg er glad for at vi har opprettet Nye Veier, slik at også dette prosjektet blir ferdig i løpet av denne regjeringens levetid. Vi skal styre noen år til.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.

Førre kapittel
Neste kapittel