Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2017

Dato: 28.11.2017
President: Olemic Thommessen
Dokument: (Innst. 32 L (2017–2018), jf. Prop. 152 L (2016–2017))

Innhald

Sak nr. 1 [10:04:06]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy (Innst. 32 L (2017–2018), jf. Prop. 152 L (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jon Gunnes (V) [] (ordfører for saken): Å få vedtatt en lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy er viktig. Stortinget vedtar loven på riktig tidspunkt og med de riktige begrensningene, for ikke å utfordre trafikksikkerheten og for at personvernet skal bli ivaretatt. Komiteen har gitt en tilråding som blir fremmet av en samlet komité. Som saksordfører takker jeg komiteens øvrige medlemmer for samarbeidet.

Lovforslaget er et ønske om å fremme utvikling og utbredelse av ny teknologi i transportsektoren. Selvkjørende kjøretøy eksisterer i hele verden, og mange land har vedtatt lover og regler for videre utprøving og innføring. Norge har forpliktet seg gjennom Amsterdam-erklæringen, som fastsetter felles mål, og som jobber for et europeisk rammeverk for automatiske kjøretøy og for å legge til rette for utprøving av disse. I dag hindres utprøvingen utenfor lukkede testarenaer hovedsakelig av begrensninger i vegtrafikkloven. I tillegg er også regler i yrkestransportregelverket og personopplysningsregelverket til hinder for utprøving.

Definisjonen av selvkjørende kjøretøy er viktig, og kanskje også ordbruken. Jeg har allerede brukt ordet selvkjørende og automatisk, og mange omtaler denne teknologiske nyvinningen som førerløs og autonom. Noen vil kanskje påstå at den er tankeløs, men det er akkurat dette loven hjelper til med å unngå. I dette forslaget er definisjonen av selvkjørende kjøretøy omfattet av kjøretøy der en fører kan overlate kjøringen til det tekniske systemet. Det kan også være et kjøretøy som er konstruert for å kjøre uten fører, altså svært framtidsrettet.

Lovens bestemmelser ønsker å påpeke at man må ha lovlig tillatelse til utprøving av selvkjørende kjøretøy. Det er viktig at sikkerheten er ivaretatt av den som har fått tillatelsen. Denne plikter å ta vare på og gi fra seg alle lagrede opplysninger ved uhell.

Lovforslaget har vært på en omfattende høringsrunde, og man registrerer at det generelt er bred støtte blant høringsinstansene for et lovforslag om tilrettelegging for utprøving med selvkjørende kjøretøy.

Departementet har tilpasset lovforslaget etter at svarene er kommet inn. Dette har helt klart gjort lovforslaget bedre tilpasset de utfordringene som kan oppstå. Men jeg vil bemerke at dette er lover som regulerer en utprøving. Utprøvingen skal ta hensyn til sikkerheten, samtidig som utprøvingen er et forsknings- og utviklingsarbeid.

Selvkjørende kjøretøy kan føre til bedre trafikksikkerhet, en effektiv trafikkavvikling, bedre mobilitet og store miljøforbedringer. Da er det viktig å komme i gang med utprøving i den trafikken de skal operere i. Jeg tror selvkjørende kjøretøy raskt vil supplere dagens transporttilbud på en meget positiv måte, men vi må være klar over at vi kan stå overfor store utfordringer. Dagens person- og varetransport, som i dag er avhengig av yrkessjåfører, kan bli utfordret. Disse forholdene antas i liten grad å bli berørt av en lov om utprøving, men blir viktigere i et mer langsiktig arbeid med permanent regulering.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Arbeiderpartiet er teknologioptimister, og vi mener at det nå er på tide å få en lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy. Loven, som er omforent i komiteen, mener vi tar høyde for de utfordringene vi ser i en fase der overgangen til slike kjøretøy sannsynligvis vil skje i et hurtigere tempo enn vi ser for oss. Slik er det med teknologisprang av et slikt omfang.

Det er viktig at en slik overgang tar høyde for at teknologien ikke er fullt utviklet, og at en forebygger negative hendelser så godt som mulig. Det mener vi at denne loven gjør, men vi mener at tilsynsmyndigheten må følge nøye med på de utprøvingene som blir gjort. Dette teknologispranget må ikke få utvikle seg i feil retning.

Loven tar også høyde for å sikre personvernet, noe som er veldig viktig i en verden der informasjon flyter fritt. Vi er opptatt av at den enkelte må kunne føle seg trygg på at informasjon ikke kommer på avveier eller blir brukt til feil formål. Arbeiderpartiet mener at Stortinget skal stemme for denne loven.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): La meg først få takke både saksordføreren og komiteen for en rask og god behandling av dette lovforslaget. Det er mange som står klare med nye og spennende konsepter som de ønsker å få testet ut, og jeg er glad for at vi har en samlet komité som stiller seg bak lovforslaget.

Det er første gang vi vedtar en slik lov i Norge og legger til rette for selvkjørende kjøretøy. Slik sett er det en historisk dag. Samtidig skal vi ha respekt for at dette er nybrottsarbeid, og at det i første omgang er en lov som legger til rette for utprøving av forskjellige løsninger og teknologier for selvkjørende kjøretøy. Bedre og mer tilgjengelig sensorteknologi, muligheten til å håndtere store datamengder og muligheten til å kommunisere med omgivelsene og andre kjøretøy er avgjørende for framveksten av autonome løsninger. Jeg er overbevist om at selvkjørende kjøretøy vil være en betydelig del av vår hverdag i løpet av få år. De løsningene vi nå skal prøve ut, vil legge grunnlaget for neste generasjon teknologiske løsninger og bidra til økt trafikksikkerhet, bedre mobilitet og mer miljøvennlige løsninger.

Ny teknologi gir nye muligheter, samtidig som det gir oss nye utfordringer. Vi har stort sett vært vant til at kjøretøy har én sjåfør. I dag er det tradisjonelle føreransvaret en viktig premiss i veitrafikkloven, noe som begrenser både bruk og utprøving av selvkjørende kjøretøy. Også regler knyttet til yrkestransport og personopplysninger kan begrense muligheten for utprøving. Istedenfor å starte med en omfattende tilpasning av eksisterende lovverk gir dette lovforslaget hjemmel for å gjøre unntak fra de nevnte lovene, nettopp for å få testet ut dette i praksis før det blir gjort omfattende lovendringer. Dette er en god tilnærming, som vil gi oss verdifull informasjon til det videre arbeidet.

Jeg tror grensesnittet mellom bil- og kollektivtransport vil endre seg. Kollektivselskapene vil med autonome kjøretøy kunne tilby mer tilpassede løsninger, der vi f.eks. blir hentet hjemme av en selvkjørende minibuss som tar oss – og kanskje noen flere – til nærmeste kollektivknutepunkt eller direkte dit vi skal. Transportløsningene blir i større grad tilpasset den enkeltes behov.

Jeg var selv en tur i Kongsberg tidligere i november og fikk en orientering om et prosjekt med selvkjørende minibuss. De har klart å teste ut teknologien i ordinær trafikk på en prøvestrekning mellom et av de sentrale næringsområdene og kollektivknutepunktet i byen, både på sommer- og vinterføre. Så snart loven er på plass, regner jeg med at søknaden blir sendt, og det skal bli spennende å følge både dette og andre interessante prosjekter.

Det er god grunn til å ha store forventninger til hva selvkjørende kjøretøy kan bety for utviklingen av kollektivtransporten. På samme måte vil dette etter hvert også ha stor betydning for privatbilismen. Det kan tenkes at vi på et eller annet tidspunkt ikke lenger får være sjåfør i egen bil, enten vi liker det eller ikke. Datateknologien blir rett og slett bedre enn oss. Tatt i betraktning at bortimot 90 pst. av alle trafikkulykker skyldes menneskelig feil, blir det spennende å se hva dette vil bety for trafikksikkerheten. Kanskje kan denne teknologien bidra til å ta oss enda et steg nærmere nullvisjonen om skadde og drepte i trafikken.

Samtidig er det viktig å få kartlagt utfordringene med ny teknologi. Det blir samlet mye informasjon om folks reisemønster som også kan brukes til andre formål. Vern om personopplysninger er derfor et viktig hensyn og et viktig tema i utprøvingen av autonome løsninger.

Det er alltid interessant å se hvordan ny teknologi blir mottatt. For mange vil nok selvkjørende biler og kjøretøy være noe skremmende, mens det for andre er spennende og interessant. Uansett – autonomi i en eller annen form er en del av framtidas teknologi og en del av vår nye hverdag.

Regjeringa tar med dette lovforslaget grep for å få testet ut teknologien i reelle omgivelser. Det vil gi oss nyttig erfaring som er viktig for å utvikle gode og kunderettede løsninger, og som samtidig gir oss verdifull informasjon i tilpasningen av det framtidige lovverket. Jeg er spent på fortsettelsen og håper det kommer mange gode søknader på nyåret, når loven trer i kraft.

Morten Stordalen (FrP) []: Dette er en historisk dag. Også jeg vil takke saksordføreren – og komiteen – for godt samarbeid.

Det har i mange år vært snakket om framtidsvisjonene, når bilene kan kjøre selv. Det har vært snakket om alle mulighetene som ligger langt der framme, men det har altså aldri vært vedtatt noen lov om å kunne utprøve dette med selvkjørende kjøretøy. Vi vet at teknologien finnes. Det er mange bilprodusenter som har vist fram sine kjøretøy. De eksisterer til dels i dag. Vi har også sett at nå vil det, også i Europa, lanseres kommende modeller av biler uten ratt. Det vil være nært forestående.

Da er det bra at vi har en framoverlent regjering, som legger til rette for ny teknologi. For Fremskrittspartiet er det viktig å legge til rette for moderne og tidsriktig teknologi. Det betyr ikke at man ikke skal kunne kjøre selv, men det betyr at man har andre muligheter – for dem som ønsker det. Det er ingen tvil om at denne teknologien er spennende og interessant for dem som ikke kan kjøre med den vanlige kollektivtransporten, men kanskje kan være med på samkjøring – det kan være små busser, det kan være vanlige biler, man kan gjøre noe annet.

Dette kan også skape nye markeder for norske bedrifter. Vi vet at i Norge er det store teknologimiljøer som er framoverlente og ligger langt framme, i verdensklasse. Det vil kanskje være det mest interessante, ikke bare den trafikkmessige avviklingen.

Det er slik, som også komiteen sier, at det også kan føre til bedre trafikksikkerhet. Vi vet at i de fleste tilfeller er det førerfeil og menneskelig svikt som fører til trafikkulykker.

Dette er spennende, nettopp fordi det gir et godt supplement, det kan øke trafikksikkerheten, og det kan skape nye næringer. Jeg gleder meg til fortsettelsen, når vi etter hvert kommer til å se at dette blir implementert og blir fast. Vi får håpe man lykkes i utprøvingen, og vi følger dette med spenning videre.

Arne Nævra (SV) []: Alle transportinteresserte mennesker med interesse for ny teknologi har fått med seg de selvkjørende farkostene av alle slag. De er prototyper – eller andre- eller tredjegenerasjonsutgaver – av biler, båter, fly uten fører. Utallige fagmiljøer over hele kloden har forsket på dette i flere år. At bilprodusenter som Ford er med, er kanskje ikke så underlig. Når de virkelige store aktørene, som vi ikke engang forbinder med transport, sånne som Google, er med og har kastet seg på bølgen, skjønner vi at det er alvor. De har faktisk jobbet med utvikling på dette feltet siden 2008. At aktører som Uber også er på gang, forteller oss at de kommersielle interessene presser på, og Uber har sin vinkling på dette.

Det er et stykke fram til vi er helt ved det ferdige kjøretøyet i full drift i en hvilken som helst by, men utviklingen går utrolig fort. Man deler nå graden av automatisering, eller autonomi, inn i fem grader, der fem er fullstendig førerløst og ferdigtestet. I dag er det knapt noen bilmerker i handelen som er på mer enn nivå to eller tre. Ford sier at de har et kommersielt produkt på nivå fem i 2021, og det er ikke lenge til.

Norge, da? Stort sett de fleste av oss kjenner til Yara og Kongsberg Gruppens autonome containerskip, «Yara Birkeland», som skal settes inn i full drift mellom Porsgrunn, Brevik og Larvik i 2021. Nye prosjekter er på beddingen. På autonome båter er vi faktisk verdensledende.

Trafikkbildet og konkurransebildet for autonome biler er litt mer broket, for å si det sånn. Mange er som sagt i gang. Men hvordan ligger det an med autonome biler i Norge? Om ikke alle har fått det med seg, står altså Oslo på en ganske eksklusiv liste over 13 byer i Europa der det er gitt tillatelse til testing av selvkjørende kjøretøy. Det står å lese på en liste som er utgitt og publisert av Bloomberg Philanthropies og Aspen Institute. Det ble også nevnt fra representanten Orten her at Kongsberg Gruppen er i startgropen. Det skulle bare mangle for teknologibyen Kongsberg at de ikke har planer. De er sentrale også på mange andre felt, innen navigering, geoposisjonering osv. På toppen av det hele skal det i 2018 testes ut autonome kjøretøy under vinterforhold på E8 i Nord-Norge, melder Samferdselsdepartementet.

Det er åpenbart at situasjonen er mer enn moden for å få lover og regler på plass for å teste disse kjøretøyene. Det er like åpenbart at det er en god del juridiske, praktiske og økonomiske aspekter som da må vurderes. Det er nettopp dette som nå er gjort, og SV står bak innholdet i lovforslaget. Vi ble beroliget av relativt få negative innspill under høringsrunden og av at forslaget har blitt endret i henhold til de mest tungtveiende innspillene i høringen.

For å innhente bedre og mer erfaringsmateriale er det hensiktsmessig i første omgang å regulere utprøving av selvkjørende kjøretøy i en særlig tilpasset lov med tilhørende forskrifter. Så må man åpenbart komme tilbake til ny lov og nye forskrifter når den praktiske og kommersielle hverdagen for dette står for døra.

I både denne saken og saken om samkjøring, som vi skal få senere i dag, vil jeg utfordre statsråden til å si litt om hvordan han vil sikre at den nye teknologien og de nye lovene kan sikre at en av de viktigste hensiktene, å få trafikken og utslippene ned, faktisk vil nås – og ikke igjen føre til mer trafikk, dersom mer veiplass blir tilgjengelig. Det er i alle fall en bekymring som vi har. Vi må passe på den utviklingen, at den går i rett retning, en retning som er samfunnsøkonomisk nyttbar og ikke minst miljømessig riktig.

SV ønsker testing og utprøving av disse autonome kjøretøyene, men all automatisk teknologi er ikke automatisk positiv og rett fram. Det er prinsipielle spørsmål vi må vurdere underveis. Det betyr at vi må ikke ha «autonome politikere», vi må ha politikere som følger med på denne utviklingen underveis.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Denne saken illustrerer svært godt hvilke muligheter vi står overfor i tiden som kommer. Sjelden har ord som modernisering og fornyelse av transportsektoren vært mer treffende. Nå ser vi starten på – eller jeg vil si vi står midt oppi – en utrolig spennende utvikling.

For å løse utfordringene bl.a. knyttet til trafikksikkerhet, kapasitet, miljø og klima må transportsystemet moderniseres. Vi går spennende tider i møte, der den teknologiske utviklingen vil bidra til en positiv fornyelse. Moderniseringen drives ikke først og fremst av politikere, men av teknologiske drivkrefter og folks ønske om nye løsninger. Autonome kjøretøy og ITS vil være viktige faktorer i moderniseringsprosessene. Systemer for anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i veisektoren kan påvirke adferd og forbedre transportløsningene betraktelig. Nye teknologiske løsninger vil gi bedre framkommelighet og ikke minst øke trafikksikkerheten. Ikke minst vil teknologien bidra til lavere utslipp.

Vi må selvsagt ta inn over oss at også i framtiden vil folk reise mye, enten det er med bil eller kollektivt. Bilen vil også i framtiden være et viktig transportmiddel, men teknologien jobber for oss i arbeidet med å få ned utslippene.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å bidra til at vi politisk møter utviklingen offensivt og med et optimistisk syn på hva teknologien kan gi av muligheter. Staten og offentlige myndigheter skal være en pådriver i arbeidet med å modernisere transportsystemet ved hjelp av teknologisk innovasjon og tidlig bruk av nye løsninger. Man må bl.a. sørge for tilpasning, for oppdatering av regelverk og ny, relevant lovgivning. Derfor er det positivt at regjeringen nå legger til rette for utprøving av selvkjørende kjøretøy. Gjennom lovforslaget legges det til rette for utvikling og utbredelse av ny teknologi i transportsektoren.

Selvsagt er vi bare helt i starten av utviklingen av autonome kjøretøy, men lovreguleringen er nødvendig. Selvkjørende kjøretøy eksisterer i hele verden, og mange land har allerede vedtatt lover og regler for videre utprøving og innføring. Nå legges det til rette for utprøving også i Norge. Det er bra. Dette støtter Kristelig Folkeparti.

Jeg registrerer at både sikkerhetsaspektet og personvernhensyn er ivaretatt i lovforslaget, slik som vi vurderer det. Det er viktig. I tiden som kommer, vil nok dette være helt sentrale problemstillinger.

Kristelig Folkeparti støtter proposisjonen og vil bidra til å legge til rette for at ny teknologi skal tas i bruk i tiden framover i Norge.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Mobilitet er noe vi ønsker i samfunnet. For vi skal så mange steder. Vi skal på jobb, skole, fritidsaktiviteter, ferie og kulturtilbud. Det å løse dette på enklest og best mulig måte med tanke på både tid, kostnad og miljø er en av de viktige oppgavene vi har som samfunn. Det å redusere reisetiden og øke fleksibiliteten og forutsigbarheten er viktig.

I et mangfoldig samfunn trenger vi også mangfoldige løsninger. Det å bidra til at man kan bruke teknologi i større grad både til å gi informasjon til de reisende og sjåførene og også til å sørge for at kjøretøyene bruker teknologien til å bli mer selvhjulpne, er en viktig del av jobben.

Derfor legger vi fram lovforslaget og er glad for at Stortinget nå får vedtatt det, noe som gjør at det blir mulig å teste ut teknologi i enda større grad. Jeg mener det er et godt lovverk som Stortinget nå vedtar. Det gir oss handlingsrom til å kunne følge utviklingen og sørger for at vi kan teste ut kjøretøyene på norske veier og utvide fullmakten etter hvert som teknologien blir mer avansert og bevist. Det er bra, både fordi det kan bidra til en enda bedre framtid for landets reisende og verdens reisende, og fordi vi ser for oss at det vil kunne skape enda flere arbeidsplasser gjennom teknologiutvikling og ved at vi utvider transporttilbudet som samfunnet får tilgang til.

Derfor synes jeg det er viktig at vi, når Norge gjør denne jobben, primært ser på hvordan vi kan bedre kollektivtilbudet. Når vi har vært i USA og møtt ulike aktører der, ser de ofte for seg at folk skal eie sine egne selvkjørende biler og bruke dem i privat virksomhet, som i dag, der bilen skal kunne dekke alle familiens transportbehov. Det vil i så fall medføre veldig mye tomkjøring av biler. Det er ikke med på å skape mindre trafikk eller mindre kø i byene. Derfor lager vi nå et lovverk der det er kollektivbransjen i Norge som omfavner lovene. Hvis vi kan sørge for at Ruter, Kolumbus, Tide og de andre kollektivselskapene ser på hvordan de til å begynne med kan supplere dagens kollektivtilbud ved å bruke f.eks. små selvkjørende busser, betyr det at flere av oss vil kunne endre atferd og få en bedre reisehverdag – ikke en dårligere. Det betyr at vi får tilgang til bedre transport til en lavere pris enn om vi måtte kjøpt vår egen bil med den samme teknologien. Det synes jeg er spennende.

Jeg tror også at dette vil løse mange av miljøutfordringene – ikke alene, men jeg har foreløpig ikke hørt om et eneste autonomt kjøretøy som er planlagt å gå på verken bensin eller diesel. De er i stor grad med på å bidra til overgangen til batteri og elektrisitet. Hvis vi får den utviklingen som en del i bransjen spår, at vi fra 2020, kanskje 2025, stort sett har batteribiler som dekker de transportbehovene folk har – la oss si det skjer fra 2025 – da viser prognosene at vi vil ha innfridd klimaavtalen i Paris når det gjelder transport, med mer enn forpliktelsene er, uten nye avgifter eller restriksjoner på kjøretøy. Det gleder meg stort.

Det siste året har jeg besøkt Google, Chrysler, GM, Ford, Daimler, BMV og mange andre i både USA og Europa for å se på hva som skjer. Det er ingen tvil om at det skjer et løft, mer enn bare festtaler, ved at bilprodusenter og teknologileverandører dedikerer ingeniører og kapital til faktisk å gjøre noe med dette. Det er ikke første gang en har diskutert mulighetene for selvkjørende biler. GM hadde en reklamefilm fra 60-tallet som viste en sånn bil. Problemet var bare at det ikke var noen infrastruktur rundt som ville støtte opp om det.

Derfor er det også bra at Norge er langt framme når det gjelder digital infrastruktur, at ekombransjen investerer rekordmye, og at fiberdekningen og mobildekningen er blant den beste i verden. Det vil støtte opp om det å kunne ha autonome kjøretøy, men det betyr også at vi politisk må bidra til at utviklingen går videre.

Jeg tror at det på arbeidsplassiden er noen som føler frykt for at bussjåføryrket skal forsvinne. Jeg tror ikke vi kommer dit. Det vil fortsatt være en forskjell på hvilken type kjøretøy folk tar, om kjøretøyet går veldig fort eller sakte, og om folk har behov for personlig assistanse eller ikke. Det vi ser, er at teknologi kan skape arbeidsplasser som vi i dag ikke helt ser kan eksistere. Nå utvikles det batterifly, og Norge har sagt vi skal kjøpe et av de første, og får det levert allerede neste år. Avinor jobber med å utvikle autonome brøytebiler sammen med en produsent på Gjøvik og i Kongsberg. Vi holder på å utvikle fjernstyrte tårn for å kunne utvide åpningstiden på flyplasser i distriktene, og det utvikles autonome skip. Det har allerede vært et testområde der det går skipsdroner i Trondheimsfjorden. Det viser potensialet, og vi ønsker å være med på å bidra til at det også skjer i kjøretøysektoren, ved at vi kan teste det ut og skape et miljø i Norge.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) []: I dag har vi til behandling et lovforslag om utprøving av selvkjørende kjøretøy. Lovforslaget ser ut til å ha tatt høyde for de vesentligste eventualiteter, men dette er nybrottsarbeid og må følges nøye med på.

Det er ulike begreper som knyttes til dette: «selvkjørende», «autonome» eller «førerløse». Kanskje særlig det siste kan oppleves skremmende for mange mennesker.

Arbeiderpartiet er teknologioptimister og møter denne utviklingen med stor interesse, men også med en klar holdning om at forutsetningen er at dette skal gjøre tilbudet til mennesker tryggere og bedre.

Det er viktig å legge stor vekt på informasjon ut til befolkningen om hva førerløse kjøretøyer betyr i trafikkbildet, i den hensikt å øke kunnskapsnivået samtidig som man forsøker å skaffe verdifull erfaring.

For mange er det skremmende å tenke på at bilen eller bussen skal kjøre selv, kanskje helt uavhengig av føreren. Det er allerede mange automatiske funksjoner i moderne biler, som cruisekontroll og avstandsmåling til nærmeste bil, for å nevne noe.

Ulykkestallene kommer til å gå ned hvis man eliminerer menneskelige feil. Det er mulig, men det er lang vei dit. Mennesket er vant til at mennesket selv styrer maskinen og har kontroll, og vi vet at framtiden innebærer endring. Vi er teknologioptimister, men vi må også ha en informert befolkning på dette området.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.