Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2017

Dato: 28.11.2017
President: Olemic Thommessen
Dokument: (Innst. 34 S (2017–2018), jf. Prop. 164 S (2016–2017))

Søk

Innhald

Sak nr. 3 [11:08:27]

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av Nordhordlandspakken i Hordaland (Innst. 34 S (2017–2018), jf. Prop. 164 S (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter forslag fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jonny Finstad (H) [] (ordfører for saken): Denne proposisjonen gjelder finansiering av prosjekter og tiltak på riks- og fylkesveinettet i kommunene Lindås, Meland, Radøy, Fedje, Austrheim, Masfjorden og Modalen nord i Hordaland og omtales som Nordhordlandspakken.

Innledningsvis vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Prop. 164 S for 2016–2017 har vært behandlet i transport- og kommunikasjonskomiteen, og det foreligger en enstemmig innstilling fra komiteen om å tiltre forslaget fra regjeringen. Det foreligger også en mindretallsmerknad fra Fremskrittspartiet og Høyre om at lavere passeringstak kan etableres dersom det er lokalpolitisk enighet om det.

Nordhordlandsregionen har vel 35 000 innbyggere, og folketallet er ventet å øke til 45 000 innbyggere innen 2030. Eksisterende veinett er ikke tilpasset forventet vekst i regionen. Framkommeligheten for næringstransporten er dårlig på mange strekninger. I tillegg er det behov for å styrke og bedre framkommeligheten og tryggheten for gående og syklende.

Nordhordlandspakken omfatter prosjekt og tiltak på E39 og fylkesveinettet. Det er lagt opp til utvidelse av E39 gjennom Knarvik sentrum. For å øke trafikksikkerheten er det også lagt opp til bygging av gang- og sykkelveier. I tillegg er det lagt opp til å styrke kollektivtrafikken og å legge til rette for mer miljøvennlige transportløsninger, bl.a. for å dempe trafikkveksten inn mot sentrale deler av Bergen.

Nordhordlandspakken har vært behandlet og gitt tilslutning til av de aktuelle kommunene og Hordaland fylkeskommune i flere omganger.

Finansieringsplanen omfatter statlige midler, fylkeskommunale midler og bompenger. Samlet økonomisk ramme for Nordhordlandspakken er på om lag 1,5 mrd. kr med 2017-prisnivå. De siste kostnadsoverslagene gir en samlet kostnad på i overkant av 1,8 mrd. 2017-kroner. Dette betyr at pakken i utgangspunktet ikke er fullfinansiert, og at porteføljen av prosjekt derfor må tilpasses den økonomiske rammen.

Dette er et prosjekt med stor lokal tilslutning, basert på lokalt initiativ. Som følge av bl.a. større samfunnsinvesteringer forventes det en større befolkningsvekst i området, som krever en bedre infrastruktur. Dette prosjektet vil legge bedre til rette for trafikksikkerhet, arbeidsplasser, vekst, pendling og bosetting i en større bo- og arbeidsmarkedsregion i Nordhordland.

Kirsti Leirtrø (A) []: Dette er en viktig og gledelig sak for utbedring av både riks- og fylkesveinettet i kommunene i Nordhordland. Prosjektet vil bedre framkommeligheten for næringslivet og ikke minst bedre trafikksikkerheten. I dag er det et veinett hvor en har registrert 24 omkomne og 114 alvorlig skadde i perioden 2000–2012. Vi er derfor glad for at kommunene og fylkeskommunen sammen har tatt grep og gått sammen om dette veiprosjektet, denne pakken, som har en samlet kostnad på 1,8 mrd. kr.

Vi ønsker dem lykke til med det videre arbeidet.

Tor André Johnsen (FrP) []: Nå nærmer vi oss jul, og det blir tid for høytid, gaver og pakker. Pakker er noe de fleste av oss forbinder med noe positivt, noe vi ønsker oss, noe vi ser fram til å få. Men det er dessverre ikke alle pakker som er like positive eller like hyggelige å få, og det er slett ikke alle pakker som virkelig er pakker. Denne såkalte Nordhordlandspakken er en slik pakke. Det er en slik pakke de færreste ønsker seg, og i hvert fall ikke en slik pakke vi i Fremskrittspartiet ønsker oss.

Nordhordlands-regionen har i dag 35 000 innbyggere, og innbyggertallet er forventet å øke til ca. 45 000 innen 2030. Det eksisterende veinettet i regionen er derimot ikke tilpasset denne veksten, noe som er bakgrunnen for de tiltak Nordhordlandspakken skal gjennomføre.

Slik sett er det logisk at veinettet blir utbedret. Men det Fremskrittspartiet reagerer på, er at det er bilistene på E39 som skal betale for utbedringer av fylkesveiene i Nordhordland. Det blir helt feil at bilister som ikke har behov for utbedringer av fylkes- og lokalveier, skal tvinges til å betale for noe som de ikke bruker, noe de ikke kjører på, og noe de ikke trenger. Det er fylkespolitikernes ansvar å ta vare på sine veier, og følgelig er det berettiget å påpeke at her burde lokal- og fylkespolitikerne tatt et større ansvar og ikke skjøvet regningen over på bilistene. I den sammenhengen er det også berettiget å minne om at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, med god støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, har mer enn tredoblet bevilgningene til fylkesveier etter at vi kom i regjering.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er opptatt av lokaldemokratiet og lytter til lokalpolitikerne. Nordhordlandspakken er nemlig behandlet og vedtatt lokalt – mot Fremskrittspartiets stemmer – i de aktuelle kommunene og i Hordaland, i mange omganger. Følgelig er Nordhordlandspakken lokalt forankret og noe de respektive kommuner og Hordaland fylke selv ønsker, og da overstyrer ikke Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen lokaldemokratiet.

Fremskrittspartiet registrerer at det er lagt opp til å starte innkreving av bompenger i 2018, og at det skal være en nedbetalingstid på 12 år. Den samlede økonomiske rammen er på hele 1,5 mrd. kr. Den statlige andelen er på 60 mill. kr og den fylkeskommunale andelen på 280 mill. kr, mens resten skal finansieres av bilistene med bompenger.

Fremskrittspartiet er bekymret over denne betydelige bompengeandelen og har hele veien ønsket å unngå å legge denne byrden ved prosjektet over på bilistene, og Fremskrittspartiet har i alle lokale instanser stemt mot. Men bompengefinansieringen har likevel blitt vedtatt, og vi forholder oss til flertallet, og dermed må vi godta at dette er en pakke som politikerne i Nordhordland vil ha.

Det er imidlertid gledelig at en samlet komité legger til grunn at bomtakstene kan settes lavere, basert på markedsrente eller binding av renten. Dette er noe som vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av, og vi oppfordrer fylkes- og lokalpolitikerne i Hordaland til å ta tak i den muligheten og se på den. Erfaringsmessig vil nemlig lavere markedsrente eller binding av rentenivået kunne gi en lavere rente enn den beregningstekniske renten, noe som igjen kan føre til lavere bomtakster.

Sammen med Høyre ønsket Fremskrittspartiets medlemmer av komiteen videre å sette et passeringstak for alle kjøretøy med gyldig brikke og avtale til 40 passeringer per måned, i stedet for 50, dersom det er lokal enighet om å gjøre det. Det prøvde vi å få aksept i komiteen for å åpne for, men det ble det dessverre ikke flertall for. Det synes vi er veldig synd, for det kunne ha gjort det billigere for bl.a. barnefamilier, som er avhengige av å kjøre bil til og fra fritidsaktiviteter i tillegg til den ordinære kjøringen fram og tilbake til arbeid hver dag.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Nordhordlandspakken er eit viktig samferdsletiltak for å styrkja moglegheitene for næringsliv og busetnad i Nordhordlands-regionen. Denne delen av Hordaland har hatt ein sterk folketalsauke, som vil halda fram i tida som kjem. Dette, i kombinasjon med eit variert næringsliv, gjer det avgjerande å få på plass betre samferdsleårer, så vel som betre forhold for kollektivtrafikk og trafikktryggleik for gåande og syklande.

Prosjektet Nordhordlandspakken er tufta på gode prosessar av lokale politikarar, vegdirektorat og fylkeskommune, som saman har arbeidd og einast om ein felles og heilskapleg plan. Dette er ein styrke for gjennomføringa av prosjektet. Det vil vera riktig å takka alle involverte som har bidrege, og ynskja dei lukke til med det vidare arbeidet.

Men prosjektet ber òg med seg ein sterk auke i bompengeinnkrevjing over fleire år. Dette prosjektet aleine ber med seg ei rekning på over 1 mrd. kr i bompengar. Lat meg få lov til å sitera tidlegare stortingsrepresentant frå Framstegspartiet, Arne Sortevik, attende til handsaminga av ei liknande sak i 2009, Bømlopakken:

«Det er ingen grunn til å takke for en ny sak som gjelder ekstra transportskatt – på grunn av unnlatelse fra en regjering som ikke vil bruke av den velfylte statskassen.»

At regjeringa framleis ikkje finn betre løysingar, er beklageleg. Heller ikkje vedteken politikk frå Stortinget om å redusera denne ekstra transportskatten ser ut til å nå fram hos statsråden og departementet. I berre 3 av 122 bomstasjonsanlegg som skulle få reduksjon, har det vore reduserande tiltak det siste året. 19 av dei har derimot hatt ein auke.

Senterpartiet har ved ei rekkje anledningar peikt på det store vedlikehalds- og investeringsetterslepet i fylkeskommunane og kome med gode alternativ med tanke på dei økonomiske utfordringane. Senterpartiet har difor gjennom sitt alternative budsjett auka investeringsmidlar for riksvegar og ikkje minst gjort ein vesentleg auke i ramma til fylkeskommunane, som eit ledd i å gjera mindre bindingar av den omtala transportskatten.

Jon Gunnes (V) []: Venstre mener at dette er et lokalt initiativ, det er lokale tiltak, og det er faktisk et sterkt lokalt ønske om å få gjennomført hele denne pakken. Derfor hilser vi dette hjertelig velkommen.

Så vil jeg bare si lite grann om Tor André Johnsens vurdering av at flertallet i komiteen ikke ble med på å redusere til 40, at det altså ville være gratis hvis en hadde over 40 passeringer i måneden. Det er da jeg mister litt tråden – med tanke på det lokale initiativet og den lokale finansieringen. Jeg er helt enig i at man gjerne må få ned bompengesatsene ved å finansiere på en bedre måte. Men hvis en skal redusere fra 50 til 40, betyr det at andre må betale, for det er jo en pakke her som skal betales, og da blir det plutselig høyere sats for dem som ikke oppnår disse 40–50 passeringene.

Så jeg forstår ikke helt logikken i det Fremskrittspartiet framfører. Vi vet at Fremskrittspartiet er sterkt imot brukerfinansiering av dette i det hele tatt. De sier her i Stortinget at de godtar det lokale flertallet, og det er positivt at regjeringen legger fram saken, men da må vi følge de lokale initiativene og de lokale vedtakene fullt ut.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi diskuterer her i dag Nordhordlandspakken, som primært er en fylkesveipakke. Det er et ønske fra flertallet i Hordaland om å gjøre disse utbedringene, og regjeringen har i tråd med det lagt fram denne saken for Stortinget. Det er bra og viktig å utbedre mange av de veiene og sykkelveiene som det her er snakk om. Det handler om å skape bedre framkommelighet, økt trafikksikkerhet og rett og slett å knytte regionen tettere sammen. Slik sett er det veldig bra, og jeg er glad for at vi tar de skrittene videre.

Dette har vært en lang prosess. Det har vært mange konseptvalgutredninger, kvalitetssikringer og lignende. Det er viktig å minne om at det er behov for sterk kostnadskontroll i prosjektet videre. Det er ikke en pakke der alle prosjektene i pakken har finansiering. Klarer en å redusere kostnadene, får en gjennomført flere prosjekter. Hvis kostnadsøkningen er stor, blir det gjennomført færre prosjekter. Det betyr at her er det et viktig arbeid å gjøre videre lokalt.

Det er bompenger i denne pakken. Jeg synes det er litt rart at Senterpartiet kritiserer regjeringen for et vedtak som fylkespolitikerne i Hordaland har gjort. Da retter en baker for smed. Det vitner vel om litt manglende historiekunnskap om nettopp pakken når regjeringen får kjeft for at den har overstyrt fylkeskommunen når det gjelder ansvaret for deres egne fylkesveier. Hvis Senterpartiet mener at dette burde vært riksveier, burde de i hvert fall ha unnlatt å overføre riksveiene til fylkene i 2010, som Senterpartiet gjorde da de styrte Samferdselsdepartementet. Jeg synes at en her må se seg selv litt i speilet.

Jeg er som Fremskrittsparti-politiker helt enig i at vi skal ha minst mulig bompenger og mest mulig statlig finansiering, men her følger vi de bestillingene som Stortinget har gitt en rekke ganger, der bompenger er en del av finansieringen. Men regjeringen har faktisk foreslått å kutte bompenger i en rekke prosjekter.

Det som er litt oppsiktsvekkende, er at det rød-grønne flertallet er imotå kutte bompenger – som de nå kritiserer regjeringen for at finnes. Hvis en er imot bompenger, er det bare å stemme imot bompenger, det er en fri til, men det at Senterpartiet kritiserer bompenger – for så å støtte det – harmonerer ikke. Det er ren og skjær populisme.

Og jeg minner om at i statsbudsjettet for 2018 ligger det inne en bevilgning på over 500 mill. kr for å redusere bomtakster i en rekke prosjekter. Flertallet av partiene i denne salen har foreslått å fjerne dette tilskuddet, men det ligger fortsatt der – etter budsjettforliket – og dermed er det flertall for det. Da kan vi jo håpe at Senterpartiet vil være med og styrke den posten ytterligere, istedenfor å være imot posten, men så kritisere at bompengene ikke kuttes likevel.

Retorikken og populismen til Senterpartiet til side – jeg tror de fleste her er glad for at disse veiene blir utbedret. Så vil det fortsatt være uenighet mellom partiene om hvordan dette best mulig finansieres. Jeg synes Arne Sorteviks ord fra 2009 fortsatt er gode, men det er ikke flertall for den tenkningen i Stortinget i 2017 – like lite som det var det i 2009, da Senterpartiet styrte samferdselspolitikken.

Heldigvis ser vi at de statlige bevilgningene til samferdsel har økt kraftig de siste årene. Det er nå så mye penger til vedlikehold av både riksveier og jernbane at forfallet på veinettet ikke øker. Det går faktisk kraftig ned. Det ble innført en pott med penger til fylkeskommunene i 2014-forslaget til budsjett fra Stoltenberg-regjeringen før den gikk av. Den økningen har vært på flere hundre prosent siden da. Det betyr at fylkene har bedre økonomi til å bygge vei og å vedlikeholde vei nå enn det de hadde før.

Så at ting ikke er perfekt, er det ingen av oss som er i tvil om. Forfallet og etterslepet på norske veier og norsk jernbane er formidabelt stort etter mange tiår med manglende ettersyn, vil jeg si. Men samtidig ser vi at det som har skjedd de siste årene, har gjort at samlet forfall nå går ned. Det betyr at infrastrukturen blir bedre år for år, ikke dårligere. Det synes jeg vi skal glede oss over, tatt i betraktning det som skjer.

Så med tanke på finansieringen: Dette er bra for mange i Nordhordland. For noen er dette ikke bra. Men at infrastrukturen i landet totalt sett blir bedre år for år, tror jeg vi alle gleder oss over.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) []: Vi hører samferdselsministeren si i flere av disse sakene og også nå i dag at han og Fremskrittspartiet er imot disse bompengefinansierte prosjektene, men han legger bare fram de sakene for Stortinget som det er flertall for lokalt. Er det nå slik at Samferdselsdepartementet er redusert til et ekspedisjonskontor, og at samferdselsministeren legger fram sakene for Stortinget der det er lokal tilslutning til bompengefinansierte vegprosjekter uansett?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Når det gjelder å følge opp lokalpolitiske vedtak, fungerer denne regjeringen slik som den forrige regjeringen, så jeg synes ikke representanten Myrli skulle virke overrasket over det. Men at det bare er et ekspedisjonskontor – der tror jeg representanten Myrli bør tenke seg om litt og selv bør vite at svaret er nei. Når en ser på de veireformene, jernbanereformen, losreformen, flyplassatsingen o.l. som har skjedd de siste årene, er det et betydelig engasjement og initiativ som kommer fra både regjering og Samferdselsdepartementet for å forbedre måten å organisere Samferdsels-Norge på, og måten en gjennomfører Samferdsels-Norge på. Det løftet som har vært på vei og jernbane, skjer ikke automatisk. Det skjer fordi det er politisk initiativ for å ville gjøre ting.

Samtidig må vi også forholde oss til at i en regjeringserklæring i et flertallssamarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti har det ikke vært flertall for å gjennomføre en ren Fremskrittsparti-politikk. Det er mulig at Arbeiderpartiet da de satt og styrte, mente at de også hadde full makt over Senterpartiet og SV. Jeg tror ikke det var sånn, men i så fall er det det som reflekteres i måten representanten Myrli stiller spørsmålet på.

Sverre Myrli (A) []: Nå er meningen med replikker at stortingsrepresentanter stiller spørsmål til statsråder, og så skal statsråder svare – fortrinnsvis på det de får spørsmål om. Spørsmålet mitt gjaldt verken jernbanereform eller andre ting. Det gjaldt bompengeprosjekter. Jeg tror jeg var rimelig klar på det. Det var et kort og konsist spørsmål. Så da gjentar jeg det: Det gjelder bompengeprosjekter – bompengeprosjekter – ingenting annet. Er det nå slik at uansett hvilke lokale bomprosjekter som fylkeskommuner og lokale myndigheter tar initiativ til, vil samferdselsministeren legge dem fram for Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg beklager hvis representanten Myrli syntes det var trist å få et større perspektiv i svaret enn det han hadde i sitt spørsmål. Men jeg mener fortsatt at det var nødvendig for å vise at departementet ikke bare er et ekspedisjonskontor.

Vi er pålagt å gjennomføre den politikken Stortinget til enhver tid vedtar. Hvis Stortinget signaliserer at de ikke ønsker bruk av bompenger, vil selvsagt Samferdselsdepartementet følge det. Men så langt har Stortingets klare flertall, og blant dem de partiene som jeg samarbeider med som Fremskrittsparti-politiker, ønsket å gjennomføre de veiprosjektene som kommer fra lokalt hold.

Samtidig har vi sagt at vi ønsker å ha lavest mulig bompenger. Da har vi primært gått inn der staten er med og har eierskap til veiprosjekter, altså på riksveiprosjekter og europaveiprosjekter. Der har vi gjort grep for å redusere bomtakstene. Over 40 veiprosjekter er nå med på at de skal få økte statlige tilskudd for å kunne redusere takstene. Jeg konstaterer at Arbeiderpartiet da er imot å bevilge penger for å redusere takster, mens de nå gjør seg høye og mørke for at vi ikke har klart å fjerne alle bompenger. Da er det misforhold mellom egne spørsmål og egen politikk.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet har ambisjoner for E39 på Vestlandet og er selvsagt glad for prosjekt og tiltak på E39 og fylkesveinettet i Nordhordland. Men denne merknaden i saken fra Høyre og Fremskrittspartiet om å endre passeringstaket fra 50 passeringer til 40 passeringer dersom det er lokalpolitisk enighet, virker meningsløs. Den er kun egnet til å nøre opp under den uroen som har vært lokalt. Vi ønsker ikke store bompengekostnader, men respekterer den enigheten som er forhandlet fram lokalt. Detaljer rundt bompengene kan revideres, men da er det bompengeselskapet, lokale myndigheter og Vegvesenet som må gjøre den vurderingen, og det gjøres uten den typen merknader fra regjeringspartiene. Høyre og Fremskrittspartiet har heller ikke fremmet noe forslag som endrer Samferdselsdepartementets proposisjon, men jeg antar at grunnen til merknaden er å vise at Fremskrittspartiet ikke er enig med egen statsråd. Samferdselsminister Solvik-Olsen har jo krevd inn rekordmange bompenger, som Fremskrittsparti-representanten Solvik-Olsen lovet å fjerne før han ble statsråd.

Jeg undres om statsråden er glad for at de andre partiene ikke gikk inn i denne merknaden og deretter fremmet forslag som åpnet døren for mer bråk og mulige endringer av forutsetningene for hele pakken.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg synes det er litt rart å få det spørsmålet når den forrige Senterparti-representanten gjorde sitt beste for å raljere over at det kom bompenger i det hele tatt. Det var nærmest å invitere til omkamp, eller så var det bare for å prøve å strø salt i et sår på et punkt der Fremskrittspartiet ikke har fått gjennomført sin primærpolitikk, og prøve å gi inntrykk av at Fremskrittspartiet synes det er helt greit.

Fremskrittspartiet ønsker å kutte bompenger. En mener at staten har en betydelig kapitalmengde som en kunne brukt til å investere i infrastruktur. I regjering har vi ikke fått flertall for det, men i regjering er Fremskrittspartiet med på en kraftig økning i infrastrukturinvesteringer og -vedlikehold – en langt større satsing enn det en har sett tidligere, som også gjør at infrastrukturen nå blir bedre år for år og ikke dårligere år for år. Samtidig synes jeg det hadde vært helt reelt om Stortinget ville gitt andre signal til hvilket taksttak det burde være, enn det det lokalpolitisk har vært. Det er Stortingets fullmakt, og hvis Stortinget vil det, er det lov å endre på det. Da ville jeg ha forholdt meg til det. Men jeg har ut ifra det jeg har sagt tidligere, forholdt meg til at når Stortinget vil ha saker fra fylkeskommunen inn til Stortinget til behandling, har vi levert det vi skulle i tråd med det de lokalt har vedtatt.

Siv Mossleth (Sp) []: Ministeren har lagt opp til en NTP der det skal kreves inn 131 mrd. kr i planperioden. Det er rekordhøyt, og jeg ser utfordringen for ministeren i tiden som kommer dersom regjeringspartiene på Stortinget lykkes med å undergrave proposisjonene som legges fram. Kan ministeren fortelle hvor mange milliarder i bompenger det er krevd inn så langt i denne Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens styringstid?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Som følge av tidligere og nåværende vedtak blir det krevd inn mer og mer bompenger i dette landet, ikke fordi regjeringen har endret eller ønsket mer, vi har foreslått mindre, men vi har altså ikke fått flertall i Stortinget. Hvis Senterpartiet synes at utviklingen har vært feil, burde i hvert fall Senterpartiet i de åtte årene de styrte, latt være å legge fram alle de bompengeproposisjonene som vi nå krever inn bompenger for å nedbetale. Det blir også litt rart at når regjeringen har framlagt for Stortinget en bompengereform med mål om å øke de statlige bidragene, så har Stortinget flere ganger stemt det ned, og så kommer flertallet i Stortinget og kritiserer regjeringen for at vi ikke likevel gjennomfører det som flertallet i Stortinget har vært imot. Det tror jeg også Senterpartiet på sine edruelige tidspunkt ser at ikke gir noen mening. Det er helt riktig at det ligger bompenger også i neste nasjonale transportplan. Men det som også er viktig å få med seg, er at bompengene per år vil være lavere enn om man hadde videreført den siste nasjonale transportplanen til Senterpartiet. Så bompengene våre går nå ned og ikke opp, i motsetning til da Senterpartiet styrte.

Arne Nævra (SV) []: Jeg synes statsråden er modig. Jeg synes han er modig når han bruker uttrykket populisme, riktignok om Senterpartiet, som det i enkelte høve kan være berettiget å bruke det om. Men når Fremskrittspartiet, som på en måte er høyborgen for populisme, bruker det uttrykket, må jeg undre meg, og jeg må si at krokodilletårene over bompenger også er veldig underlige.

Mener ikke statsråden fortsatt at prinsippet om at det er forurenseren som skal betale, skal gjelde? Og når Fremskrittspartiet ønsker store veier – de ønsker fantastiske veier, de er opptatt av veier, de drømmer om store veier – hvordan skal det finansieres? Skal vi ta det fra skole? Skal vi ta det fra helse? Ta det fra statsbudsjettet – ja vel. Hvor i all verden i statsbudsjettet? Forlater Solvik-Olsen prinsippet om at det er forurenseren som skal betale?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg tror vi beveger oss langt fra sakens opprinnelige kjerne, men det er litt interessant når SV kommer som moralske riddere og sier hvem som driver med populisme og ikke. Da bør det i hvert fall være en sammenheng mellom påstandene som fremmes i salen, og det en selv vedtar.

Det jeg påpekte, var at når Senterpartiet kritiserer bompenger som de selv ikke har tenkt å stemme imot, og de representerer et flertall som er imot å kutte i bompenger, er det litt rart å kritisere Fremskrittspartiet når vi ikke får flertall for regjeringens forslag om bompengekutt.

Jeg er helt enig i at forurenseren skal betale. Men spørsmålet er hvor mange ganger en skal betale for den samme forurensningen. En betaler i dag engangsavgift, en betaler drivstoffavgift, en betaler årsavgift, og en betaler i tillegg bompenger. I Oslo skal en i tillegg betale en rekke andre avgifter. En betaler altså mange ganger for det samme. Det er ikke snakk om at en ikke skal betale – en skal bare ikke betale flere ganger oppå hverandre. Derfor sier vi at bilrelaterte avgifter kan gå ned, samtidig som veirelaterte avgifter går opp, sånn at det blir en balanse i hva forurenseren betaler.

Arne Nævra (SV) []: Jeg registrerer at f.eks. ferjefri E39 skal koste 340 mrd. kr., og det er altså et foreløpig tall. Alle vet at sånne satsinger krever enorme summer, når en skal under fjorder og gjennom fjell. Alle skjønner også at med de ambisiøse planene kreves det bompenger. Det kreves masse bompenger. Og hvis en har så ambisiøse veiplaner som i disse firefeltsdrømmene Fremskrittspartiet har, er det åpenbart at det krever bompengefinansiering. Dette må jo også statsråden og Fremskrittspartiet kommunisere med folket om.

Føler statsråden at den sammenhengen er dårlig kommunisert?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg ser ikke hvorfor bilistene skal betale alt og vel så det når en bygger vei, mens jernbane – når SV bygger det – skal være fullt ut statlig finansiert. Hvorfor er det sånn at noen skal betale hele regningen selv og vel så det, mens andre skal få alt gratis? Hvis en mener at det å bygge infrastruktur er viktig for å bygge landet, må en jo se på dette som en investering og ikke bare som en utgift.

Jeg synes det er litt rart at SV nå står og kritiserer E39, som de selv var for da de satt i regjering, mens SV ofte løfter fram lyntog, som de selv skrinla da de satt i regjering. Det må være en sammenheng mellom det ansvaret en selv har vært med på å ta som en flertallsregjering, og det en etterpå kritiserer når en står fri. Ellers må en akseptere at også Fremskrittspartiet har et standpunkt om bompenger som en ikke har fått flertall for, uten å late som om den sammenhengen ikke finnes.

Men vi kommer til å bygge masse vei i dette landet fordi det er bra for landet. Det er bra at vi har mobilitet, og at vi knytter distriktene tettere sammen. Det som også er flott, er at Venstre, som vi samarbeider med, sier at dårlige veier ikke er noen god løsning for miljøet, men det ser dessverre ut til at SV opplever det sånn.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ruth Grung (A) []: Tilbake til det saken dreier seg om: finansiering av Nordhordlandspakken.

Jeg må si, som representant for nettopp det fylket, at dette er en gledens dag, ikke minst for Nordhordland, men også for hele Bergens-regionen og for fylket vårt. Jeg tror dette er en sak jeg har hørt om så lenge jeg har vært politisk aktiv. Den versjonen vi har til behandling nå, er fra 2014. Det er et imponerende politisk håndverk som ligger bak. Det er mange kommuner som er involvert, med ulike hensyn som skal ivaretas, og alle har fått sin del av pakken. Så det er et kjempebra arbeid som er gjort.

Men de som egentlig har vært hovedpådrivere for å få dette på plass, er næringslivet i regionen, for de ser at det er helt nødvendig å få bedre framkommelighet hvis man skal få utløst det potensialet for verdiskaping som denne regionen har. Helt i nord har vi både Mongstadbase og Mongstad, og hele regionen er full av bedrifter som kunne fått potensialet langt bedre utløst – med flere arbeidsplasser og økt verdiskaping – med bedre framkommelighet.

Men også for innbyggerne: Som det har vært referert til tidligere, har det vært mange stygge ulykker i regionen. At vi får på plass både bedre kollektivløsninger og bedre trafikksikkerhet, er utrolig viktig, for det er noe med at når en region blir bygd ut, er det kanskje ikke det som blir prioritert først, men når det blir så kompakt som det er i dag, er det helt nødvendig hvis regionen skal være et godt sted å bo – for det er ganske mange som har flyttet ut, og det er en tett befolkning. Nå vises det til en ÅDT på 50 000, men den største utfordringen er relasjonen mellom Nordhordland og Bergen. Den ser de fram til. Der er det en ÅDT på 90 000, på smale veier, masse ulykker, trafikkork hele tiden. Så det blir neste runde.

Men i dag vet jeg at det er en gledens dag, både i Nordhordland, i Bergens-regionen og i fylket vårt.

Torill Eidsheim (H) []: «Langt etterlengta» blir ofte brukt om vegprosjekt når dei endeleg kjem til godkjenning her på Stortinget. Det gjeld i høgste grad òg for desse prosjekta i Nordhordlandspakken. Sjølv om det har vore både utfordrande og krevjande å klare å einast lokalt om ei minneleg løysing, er det ei etterlengta vegutbygging som skal skje her.

Nordhordland er ein region i vekst, med ei folketalsutvikling som er venta å nå 45 000 innbyggjarar innan 2030. Regionen har eit variert næringsliv og ein arbeidsmarknad som er integrert med Bergens-regionen. Her ligg m.a. industriområdet Mongstad, med over 100 ulike næringsverksemder og nærare 3 000 sysselsette.

Det eksisterande fylkesvegnettet er faktisk blant dei eldste i landet og er absolutt ikkje tilpassa veksten i regionen. Framkomsten for næringstransporten er svært dårleg på mange strekningar, med eitt kjørefelt og utan tilbod for verken gåande eller syklande. I perioden 2000 til 2012 blei det faktisk i dette området registrert 24 omkomne og 114 alvorleg skadde på vegane. Det er difor eit stort behov for å få utbetra dette vegnettet, både i regionen og mot Bergen, med tanke på framkomsten og trafikksikkerheita.

Det er påpeika frå fleire hald at den statlege delen i denne pakken synest å vere veldig låg. I det reknestykket må ein òg ta med at vegnettet i Nordhordland i hovudsak består av eit stort fylkeskommunalt og kommunalt vegnett, og at det berre er transportkorridoren E39 som er statleg eigd.

I dette prosjektet er det rekna med innbetaling av 1,16 mrd. kr i bompengar, medan den statlege delen er 60 mill. kr. I tillegg må ein sjå på bidraget frå staten som kjem som rammeoverføring til fylket, der fylket sjølv fordeler og prioriterer.

Eg har tru på at ein vil finne gode løysingar for å handtere kostnadsauken det ligg an til i dette prosjektet, men eg vil òg nytte anledninga til å oppfordre politikarane lokalt til aktivt å setje meir søkjelys på standardkrava på fylkeskommunal veg.

Nordhordlandspakken har vore arbeidd med lenge lokalt, og det er viktig at det no blir lagt til rette for å kome raskt i gang med dette prosjektet.

Morten Stordalen (FrP) []: Nå kunne jeg ikke dy meg. Det er spesielt at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står og kritiserer Fremskrittspartiet når det gjelder bompenger. Det er også spesielt at Fremskrittspartiet blir kritisert fordi man ønsker å endre passeringstaket og legge til rette for at man lokalpolitisk kan sette taket lavere for å gjøre det billigere for folk flest.

Det kan virke som at en simuleringsmodell og det søknaden går ut på, er eksakt vitenskap. Da vil jeg minne Senterpartiet og Arbeiderpartiet om det man har gjort andre steder. Man har satt ned taket, og det går helt fint med finansieringen. Man har altså andre steder unnlatt å ha bom på sideveier, til tross for at simuleringsmodeller har sagt at det må man ha, hvis ikke blir det trafikkavvisning, og prosjektet er ikke lønnsomt, det går ikke opp. Det motsatte viser seg å være riktig.

Det som viser seg her, er jo sannheten, det er at Arbeiderpartiet og Senterpartiet snakker om noe – og gjør det stikk motsatte. Man etterlyser lavere bompengesats for bilistene, men gjør det motsatte. Arbeiderpartiet øker i sitt budsjett med en halv milliard – og sier nei til å ha rentetilskuddsordninger for å gjøre det billigere for folk flest. Man sier nei her i dag til å gjøre det billigere for dem som bor i Nordhordland. Man sier nei til de familiene som hver dag kjører på jobb – og i helgene ikke skal kunne kjøre gratis. Man sier altså nei, men framstår som om man gjør noe annet.

Senterpartiet sier også nei til å gjøre det billigere. Man går ut i riksmedia og sier at man er imot bompenger, men gjør det stikk motsatte. Da man diskuterte bompenger og bypakker, sa Senterpartiet og Arbeiderpartiet – for øvrig alle sammen – nei til Fremskrittspartiets forslag om at man skulle se på forholdsmessighet, hva man krever til vei, og hva som brukes på vei. Det må bli slutt på å stå her og prøve å framstå som noe annet, og kanskje være litt mer edruelig på hva man driver med, og kommunisere hva man vil, og samtidig kanskje stemme deretter.

Jeg inviterer Senterpartiet og Arbeiderpartiet til å gjøre noe som kan være billigere for folk flest i Nordhordland, men det er man ikke så opptatt av. Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av det, at man lokalt kan gjøre det, dersom man vil, akkurat det samme som med markedsrente. Det var ikke vanlig før at man kunne legge markedsrente til grunn for å gjøre det billigere for bilisten. Fremskrittspartiet har fått med seg flertallet i Stortinget, og også et enstemmig storting nå, etter et par år, på at man kan tenke den tanken, hvis det er lokalpolitisk ønske om det. Vi inviterer det samme stortinget nå til å tenke akkurat det samme når det gjelder passeringstaket, akkurat den samme modellen, men i dag sier de partiene nei. Sannheten har kommet for en dag: Senterpartiet og Arbeiderpartiet later som noe og gjør noe annet i praksis.

Sverre Myrli (A) []: Da er selvsagt spillet i gang fra Fremskrittspartiet når vi har bompengesaker til behandling, og det er sikkert bare forsmaken på hva som kommer, for det hagler inn, det renner inn, med bompengesaker fra denne regjeringen. Ja, så travelt hadde regjeringen det at saken faktisk ble lagt fram den 25. august. Dette er sikkert bare forsmaken på alle bompengesakene som kommer.

Det har Arbeiderpartiet ingenting imot. Jeg tror jeg aldri, verken jeg eller noen andre i Arbeiderpartiet, har stått og lovet lavere bompengetakster, slik foregående taler sa. Det vi reagerer på, er dobbeltspillet fra Fremskrittspartiet. Jeg synes Stortinget i dag burde rose kommunepolitikerne i Nordhordland og fylkespolitikerne i Hordaland som har tatt tak i disse problemstillingene, jobbet fram en pakke for å løse store trafikkproblemer, funnet løsninger for mange til dels svært ulykkesbelastede veistrekninger og tatt belastningen med å gå inn for delvis bompengefinansierte veier fordi det er den eneste løsningen for å få fortgang i utbyggingen.

Så opplever vi at det blir et voldsomt kjør på om det skal være et tak på 50 passeringer eller 40 passeringer per måned. Det er Fremskrittspartiets avledningsmanøver i denne saken. Fremskrittspartiet stemmer i dag for alle bompengene i denne saken og i neste sak – og helt sikkert i alle andre bompengeproposisjoner vi skal behandle i denne perioden. Så står de her og lager et stort poeng av om taket skal være på 40 eller 50 bompasseringer i måneden. Hvorfor ikke 30? Det er vel ingen prinsipiell tilnærming om det skal være 40 eller 50? Det vi reagerer på, er dobbeltspillet fra Fremskrittspartiet, som de nå også har med seg Høyre på.

Jeg siterer fra proposisjonen, hvor det står:

«Det er lagt til grunn timesregel og eit passeringstak på 50 passeringar pr. månad for alle køyretøy med gyldig brikke og avtale.»

Det er det Stortinget er invitert til å behandle her i dag. Det er regjeringens forslag til Stortinget, Høyre og Fremskrittspartiets forslag til Stortinget, lagt fram i statsråd 25. august. Hva som har skjedd mellom 25. august og til komiteen avga sin innstilling 21. november, skjønner ikke jeg. Det har selvfølgelig ikke skjedd noen ting, for det er ikke tatt noe lokalt initiativ til å endre det passeringstaket. Det som har skjedd, er at Fremskrittspartiet skal ri to hester og si at de er litt mot bompenger fortsatt, men en stemmer for alle bompengeprosjektene i Stortinget. Og i dag kommer Fremskrittspartiet til å stemme for masse bompengeinnkreving, slik de bestandig gjør i disse sakene.

Tor André Johnsen (FrP) []: Fremskrittspartiet driver absolutt ikke noe spill, og vi driver absolutt ikke noe dobbeltspill. Vi tar inn over oss de politiske realitetene, at det er flertall for bompenger – et massivt flertall lokalt, fylkeskommunalt og her på Stortinget. Men det må være rom for – og det må være mulig å prøve å få til – små justeringer som vil gjøre hverdagen enklere for folk flest.

Når det gjelder endringen fra 50 til 40 passeringer, som er en oppfordring vi kommer med, og som vi kanskje hadde håpet at Stortinget kunne blitt med på, og lokalpolitikerne kunne tatt tak i, må det ses som en helhet og ikke isolert. Lavere rentesats ved å bruke markedsrente, som Stortinget er med og støtter, vil gi lavere bomsatser – noe som igjen faktisk kan gi økt trafikk, som igjen kan gi økte inntekter. Det er slik, som min kollega Stordalen var inne på i stad, at modellene ikke er statiske. På E16 var ministeren for ikke så lenge siden og fjernet en bom fem år før tiden. På E6 nordover forbi Gardermoen og oppover kommer bommene til å bli fjernet før tiden. Trafikkmodellene som har blitt brukt, har ikke akkurat vært så veldig nøyaktige, så det er feil å påstå at det vil bli økt kostnad for noen andre. Det er en påstand som må modifiseres.

Jeg har lyst til å si at logikken som vi blir utfordret på her, hvorfor vi sier 40, faktisk er enkel. Hvis man pendler hver dag til jobb – får inntekt ved å reise og kjøre med bil, og en utgift for å komme til jobben – betaler man bompenger. Men i helgene – når man skal på fritidsaktiviteter, fotballkamp eller håndballkamp med barn og familie, besøke tante, dra i bursdag e.l. – synes vi det er urimelig at man i tillegg skal bli belastet for en bompassering, når man skal på weekendtur. Det går også ut over – som jeg vil si samferdselsministeren har påpekt flere ganger – dem som har dårlig råd. Det kan faktisk gå ut over aktiviteten og fritidstilbudet i helgene. Det er ganske dyrt å drive med fritidsaktiviteter, det er dyrt å ha barn. Vi ser en logikk i at når man har betalt for 40 passeringer, skulle det være nok. Derfor vil vi ha en liten justering på taket.

At det blir en så stor debatt av en så liten justering, er det ikke Fremskrittspartiet som har lagt opp til nå. Vi blir beskyldt for å legge opp til at det skal bli en stor sak og mye spill fram og tilbake. Vi har en diskret liten merknad som vi synes det hadde vært fint om Stortinget kunne vært med og støttet. Vi registrerer at det er stor motstand mot å gi folk flest en litt bedre hverdag, og det får vi bare ta med oss inn i neste sak – for vi får flere slike saker til behandling.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Når Senterpartiet inviterer til debatt om bompenger og viser sin populisme, er det naturlig at en svarer. At Arbeiderpartiet så blir sure fordi temaet kom opp og Fremskrittspartiet viser hva som er primærpolitikken, men også sier hva som er kompromissene, burde ikke overraske.

Fremskrittspartiet gikk til valg på å kutte bompenger. Alle de andre partiene i denne salen har gått til valg på å øke bompengene. Kompromisset er lavere bompenger, men ikke fjerning av bompenger. Derfor sitter Fremskrittspartiet godt og trygt i regjering – fordi vi får en retning som vi er fornøyd med, selv om vi ikke oppnår alt. Men sånn er det med alle partier. Det som er gleden, er at det bygges vanvittig mye mer vei, i alle fall vanvittig mye mer vei enn det den rød-grønne regjeringen, med et sterkt SV, ville tillatt, og det er en enda bedre grunn til at Fremskrittspartiet fortsatt skal sitte i regjering.

Det interessante her er at de som kritiserer at vi ikke har fjernet alle bompengene, og mener at det er dobbeltspill, ikke anerkjenner at regjeringen faktisk har foreslått å kutte i bompengene – at det i statsbudsjettet ligger et forslag til kutt på over en halv milliard kroner, som de rød-grønne partiene er imot skal gjennomføres. Det er da dette blir litt den glade parodi, spesielt for folk som sitter på galleriet og tror at partiene argumenterer for det de er for, og imot det de er imot. Istedenfor driver Arbeiderpartiet med en revisorpolitikk, der de selv knapt sier hva de mener, men er veldig opptatt av hva Fremskrittspartiet mener, og ikke vil anerkjenne at Fremskrittspartiet også har inngått kompromiss. Det sto allerede i Sundvolden-erklæringen at bompengeandelen skal ned, det sto ikke at den skal vekk. Vi gjennomfører derfor regjeringens politikk. Vi kommer til å fortsette å jobbe sånn, jobbe for det vi er for, og så står vi bak de kompromissene som regjeringen gjennomfører.

Jeg synes likevel det er interessant for alle dem som følger denne debatten og lurer på hva et alternativ ville gjort her. Da ser vi altså at SV har gått knallhardt på banen mot de fleste store og viktige veiprosjektene ute i Distrikts-Norge fordi – skrekk og gru – folk kan komme til å kjøre bil på dem! Denne regjeringen har sagt at gode veier i distriktene er viktig, og jeg er veldig glad for at Venstre har den tilnærmingen at det ikke er dårlige veier som skal redde miljøet, men utslippsfrie biler. Da drar vi også lasset veldig godt sammen.

Jeg håper at representanten Myrli vil sette seg ned og lese litt i stortingsreferatene fra forrige stortingsperiode, for der vil han finne at hans daværende kollega i transportkomiteen representanten Juvik i innlegg etter innlegg lovet at Arbeiderpartiet ville støtte ethvert bompengekutt som regjeringen foreslo. Det var ingen forbehold, og det var ingen tvil. Nå sier representanten Myrli at Arbeiderpartiet ikke vil være med og kutte bompenger. Vel, det er lov å endre mening – det har Arbeiderpartiet gjort i sak etter sak, selv uten å måtte kompromisse med andre partier – men det er ikke lov å benekte fortiden sin. At Arbeiderpartiet i forrige stortingsperiode var for å kutte bompenger, men likevel ikke støttet det, er et unektelig faktum.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er interessant når representanten Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet mener at Fremskrittspartiet skaper mye spill og stor debatt om et passeringstak. Nei, Fremskrittspartiet er faktisk opptatt av folk flest, også av folk i Nordhordland, og opptatt av alle bilister, av å gjøre det enklere å kunne moderere litt, fordi vi har mulighet til å justere. Det er Arbeiderpartiet som gjør et stort nummer av det, som mener det er et problem at noen kunne få en gratis passering. Det er tydelig språk – da vet vi at for Arbeiderpartiet er det helt uaktuelt å gjøre det rimeligere. Det er uaktuelt, for det er viljen det står på. Men det er spesielt når Arbeiderpartiet for et par år siden kunne bli med på en merknad om markedsrente i stedet for beregningsteknisk rente. Det tok noen tiår før Arbeiderpartiet forsto at det kunne være lurt fordi man lokalpolitisk kunne legge til rette for det og bilisten fikk det billigere. Men det er mulig at Arbeiderpartiet vil gå tilbake på det også, for da kan man gjøre det dyrere, og det er jo det som er budskapet her i dag.

Vi er vitne til ganske mye dobbeltkommunikasjon, men ikke fra Fremskrittspartiet, for vi har vært ærlige om det. Nei, vi har ikke fått fjernet så mange bompenger som vi ville, men takket være denne regjeringen og samarbeidspartiene har i hvert fall ikke bompengeandelen i prosjektene økt. Tvert om er det den statlige andelen som går opp. Hver dag kommer jeg til å jobbe for at det skal bli billigere, gunstigere og lettere for bilisten, ikke vanskeligere. Arbeiderpartiet har plassert seg tydelig, Senterpartiet også, og ikke minst SV på laget skal gjøre det dyrere. Tenk om man skulle gjort det billigere – det skulle tatt seg ut!

Helge Orten (H) [] (komiteens leder):Jeg tenkte at jeg måtte knytte noen kommentarer til dette prosjektet helt på tampen av debatten. Det har blitt en stor bompengedebatt, og det er alltid interessant og spennende. I utgangspunktet er dette et lokalt forankret og i hovedsak fylkeskommunalt veiprosjekt, som fylkeskommunen, omliggende kommuner og næringslivet ønsker gjennomført. Det er det vi prøver å legge til rette for med denne bompengeproposisjonen her i dag, og det som har blitt en stor debatt, skulle en kanskje tro var en relativt kurant sak.

Jeg stusser litt over noen av de innvendingene som kommer, bl.a. fra representanten Myrvold og Senterpartiet. Hvis det var sånn at en ønsket at dette ikke skulle være fylkeskommunale veier, så måtte en ikke ha lagt til rette for den forvaltningsreformen som en selv satt med ansvaret for i 2010, der disse veiene faktisk ble flyttet fra riksveistatus til fylkesveistatus. Hvis en ønsket større statlige bidrag inn i dette prosjektet, ville løsningen være en annen klassifisering av disse veiene.

Når det gjelder passeringstak, vil jeg si til representanten Myrli at når vi nå i en merknad legger til rette for – selv om det ikke får flertall – at hvis det er lokalt ønske om det, kan en sette passeringstaket noe lavere, ja da må en ikke se på det som en trussel. Det er jo en mulighet – det er en mulighet for lokale myndigheter, hvis de finner rom for det innenfor denne pakka, til å gjøre pakka bedre for dem som bruker veiene mye. Det kan umulig være et stort problem hvis det er rom for det finansieringsmessig, hvis det er lokalt ønske om det, og hvis det er noe som lokale myndigheter ønsker å bringe på banen.

Og så er det den evige diskusjonen om bompenger: Vi har for fem–seks måneder siden behandlet Nasjonal transportplan i Stortinget. I Nasjonal transportplan legger vi til rette for hva vi skal gjøre de neste tolv årene innenfor transportsektoren, riktignok primært på riksveinettet. I det legger vi også føringene for bompengeandelen i de forskjellige prosjektene framover. Vi legger til rette for en bruk av bompenger – som representantene fra Fremskrittspartiet også påpeker – som det er et flertall i Stortinget for å bruke som finansieringskilde i denne typen prosjekter. Det er ikke noen stor uenighet om det, selv om det i denne debatten kanskje høres sånn ut. Jeg tror iallfall vi som stemmer for disse bompengeproposisjonene, ikke skal late som om det er en annen holdning til dette i Stortinget enn det det egentlig er. Når det bare er fem–seks måneder siden vi vedtok Nasjonal transportplan, vil vi også måtte følge den opp. Og det som er det interessante i Nasjonal transportplan, er det statsråden peker på, at vi legger inn virkemidler for nettopp å redusere takstene – det er viktig – men vi legger også opp til en statlig medfinansiering i NTP som gjør at den relative andelen av bompenger vil bli mindre framover, og ikke større.

Sverre Myrli (A) []: Den store saken i dag er at vi vedtar en pakke for opprusting av vei og trafikale forhold i Nordhordland – etterlengtede tiltak som kommunepolitikere og fylkespolitikere har gått i bresjen for. Det er den store saken. Om det skal være et tak på 40 eller 50 passeringer i måneden, er ingen stor sak. Det var det som var hele poenget mitt, og som jeg også har registrert fra øvrige talere i opposisjonen.

Det var Tor André Johnsen som gjorde det til en stor sak, og som startet ballet i dag. Han sa at de hadde prøvd å få aksept i komiteen for at passeringstaket skulle kunne settes til 40. Jeg tror ingen her er imot det hvis en lokalt ønsker det. Om lokale myndigheter, Statens vegvesen og departementet synes det er en god idé, så kjære vene, sett i gang! Men det er uryddig å komme med det nå når det i avtalen – i pakken som inneholder masse elementer – er framforhandlet at taket skal være på 50. Det er poenget mitt. Og det står i proposisjonen fra regjeringen, som ble lagt fram i august – for tre måneder siden. Hva som har skjedd på de tre månedene som nå gjør at Høyre og Fremskrittspartiet lager dette til den store saken i Stortinget, er det ingen som har gitt noe svar på. Det er synd at det blir stående igjen som den store saken fra diskusjonen om Nordhordlandspakken, for dette er virkelig ingen stor sak.

Samferdselsministeren sa at jeg hadde sagt at Arbeiderpartiet ikke vil være med på å kutte bompenger. Det har jeg aldri sagt – overhodet ikke. Men jeg sa at jeg aldri har stått og lovt at det skal bli lavere bompenger. Men hvis samferdselsministeren kommer med en bompengeproposisjon til Stortinget, hvor han foreslår å øke den statlige andelen og å senke bompengeandelen, er jeg ganske sikker på at han kommer til å få flertall i Stortinget for det. Det hadde vært riktig i disse sakene om regjeringen og samferdselsministeren økte den statlige andelen – hvis det er det som er regjeringens politikk. Jeg er rimelig sikker på at Stortinget kommer til å slutte seg til at man øker den statlige andelen og går ned på bompengeandelen.

Så bare for å presisere til slutt: Vi støtter den framforhandlede avtalen som ligger til grunn for Nordhordlandspakken. Det er detaljert og godt beskrevet i proposisjonen at dette er behandlet i mange omganger både i aktuelle kommuner og i Hordaland fylkeskommune. Det er behandlet og gått gjennom i Statens vegvesen og i Samferdselsdepartementet, og regjeringen har godkjent det og lagt det fram for Stortinget. Det er det vi støtter. Hvis regjeringen hadde ment at det skulle endres på avtalen, så burde den ha foreslått det i proposisjonen til Stortinget. Det var poenget mitt.

Ivar Odnes (Sp) []: Det vi pratar om no, er eit prosjekt som er til stor glede for mange i Nordhordlands-regionen. Det har vore jobba lenge med det, slik det har vore sagt her. Dette vil styrkja framkoma, og det vil skapa større trafikksikkerheit for dei som trafikkerer desse strekningane.

Det er bra at direktoratet og departementet har gjeve ei så rask behandling av bompengeproposisjonen at vi har fått han lagd fram no, og at vi får framdrift i utbygginga.

Det er litt spesielt å verta hengt ut som populist i bompengedebatten i denne salen, av eit Framstegsparti som stadig vekk går til val på å fjerna bompengestasjonane. Vi er gjerne med og diskuterer andre alternative finansieringsordningar, viss regjeringa og Framstegspartiet legg fram det. Men så langt har vi ikkje sett det på bordet.

Det var, som representanten Myrli sa, representanten Johnsen som tok opp bompengediskusjonen her tidlegare. Vi er ute etter å diskutera saka som vi har på bordet her i dag. Vi er ute etter å finna, og vera med og støtta opp om, dei løysingane som nokon lokalt og regionalt har funne, for at dei skal kunna ha den framdrifta på prosjektet som det no er lagt til rette for. Difor har vi sagt at vi støttar løysinga som no er lokalt og regionalt lagd fram for oss, og som er lagd fram frå Høgre–Framstegsparti-regjeringa.

Vi er gjerne med og diskuterer andre løysingar, for dette er i stor grad eit fylkesvegprosjekt – vi har òg ei sak seinare i dag som er eit fylkesvegprosjekt – og det er ein grunn til at våre fylkeskommunar må gå til det skrittet å innføra bompengar for å få framdrift på sine prosjekt. Det er rett og slett for liten pott til fylkesvegprogramma rundt om til at dei skal kunna greia å finansiera dette på ein annan måte. Så Senterpartiet støttar opp om det forslaget som har vorte lagt fram her i dag, og håpar at vi no får framdrift på prosjektet – og ynskjer lykke til til regionen.

Arne Nævra (SV) []: Jeg hadde egentlig tenkt å gå i kantina og ta en matbit, men så var det dette med Fremskrittspartiets beskyldninger mot SV – eller, for så vidt, litt harselering over SVs politikk – og det kan jeg ikke la gå helt ukommentert hen. Fremskrittspartiet tillegger SV meninger de ønsker at SV skal ha, som de kan hakke på oss for etterpå. De sier at SV ikke er noe veiparti for distriktene. SV er nettopp et veiparti for distriktene, men vi er ikke for de store prestisjeprosjektene, f.eks. fire felt til Hønefoss parallelt med en jernbane. Det er ulogisk for oss. Det er fullstendig galskap, synes vi. Men vi gir 350 mill. kr mer enn regjeringen til utredning, rasutbedring og rassikring av fylkesveier. Vi ønsker mer satsing på fylkesveiene – 600 mill. kr mer til gang- og sykkelveier, både på riksveier og på fylkesveier. Det er der vi satser. Statsråden nærmest harselerte over at SV var imot veiene i distriktene, han sa faktisk det. Det er akkurat det motsatte som er tilfellet.

Ellers må jeg innrømme med en viss stolthet at SV er et jernbaneparti og ikke et parti for disse firefelts prestisjeprosjektene. Vi gir nesten 2 mrd. kr mer til jernbanen i vårt alternative budsjett. Men som salen har lagt merke til, vil SV selvfølgelig støtte den pakken som er lagt fram. Det skulle bare mangle – det er veldig mye bra i den pakken. Jeg ønsker Nordhordland lykke til videre med gjennomføringen av pakken.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg tenker vi skal være glad for at vi er enige om det prosjektet som vi egentlig diskuterer. Men det er greit at vi rydder opp i en del uklarheter, slik at vi slipper å bruke fire år på å diskutere bompenger.

La meg først nevne representanten Myrli, som på talerstolen her sa han vil støtte økt statlig andel hvis regjeringen foreslår det. Jeg tror det var rett forstått – det ristes i hvert fall ikke på hodet. Da er det litt rart at når regjeringen foreslår å bevilge penger til økt statlig andel, stemmer Arbeiderpartiet imot. På side 106 i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som de selv framla, som de selv har redigert og trykket, står det at de vil kutte de 500 – og litt mer – mill. kr som regjeringen foreslår å bruke for å kutte bompenger. Det er litt rart å høre i denne salen at Arbeiderpartiet er for og vil støtte alle regjeringens forslag om bompengekutt, når de tar vekk pengene til å kutte bompenger når de legger fram sine egne budsjetter. Det er for meg et ganske klart tegn på at en sier én ting, men gjør noe helt annet. Vi har påpekt gang på gang at det er litt rart at Arbeiderpartiet kritiserer og ønsker et gitt resultat, men selv er imot å være med og prioritere midler for å oppnå det resultatet. Det samme opplevde jeg da representanten Trettebergstuen stilte meg skriftlig spørsmål om når vi skal kutte bompenger på rv. 3/rv. 25, mens en selv er imot å bruke penger på å kutte de bompengene. Da er det egentlig bedre at Arbeiderpartiet er ærlig hele veien og sier at de ønsker å opprettholde bompengenivået og ønsker i sitt statsbudsjett å øke bompengenivået. Det er et fair standpunkt.

Populisme: Ja, det er populisme å love ting – som en ikke har tenkt å gjennomføre – bare fordi en vet at velgerne synes det er populært der og da. Kritikken mot Senterpartiet er at Senterpartiet går rundt og gir inntrykk av at de skal kutte bompenger, mens de faktisk ikke er med og støtter bompengekuttene. Det er populisme. Det at Fremskrittspartiet kjemper for bompengekutt, men ikke får flertall for sine forslag, er noe helt annet enn populisme. Det er demokrati og stortingsflertallets vedtak.

Til slutt: SV gir inntrykk av at de er et parti for vei i distriktene. Men i det alternative statsbudsjettet som SV har framlagt, trykket og delt ut på egen hånd, er det over 5 mrd. kr i kutt i veiprosjekter. Og tro meg – det er ikke penger som kun skal gå til å bygge motorvei til Hønefoss. Det gjelder veistrekninger rundt omkring i landet, Arendal–Tvedestrand, i Bamble – i Distrikts-Norge – på Helgeland og lignende steder. Det er der de pengene må bli tatt fra. Hvis ikke er det imaginære prosjekter som ennå ikke er blitt startet opp, men som heller ikke har fått penger i dagens budsjett. Da går det heller ikke an å kutte i de midlene.

Det er bra at også SV er glad i rassikring. Det er også dagens regjering. Vi er glad i fylkesveier, og derfor har vi økt bevilgningene til dem. Vi er glad i å vedlikeholde den infrastrukturen som vi allerede har, men vi må også bygge nytt, med god kapasitet. Det betyr gode veier mellom byene, og de ligger i distriktene.

Presidenten: Representanten Tor André Johnsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg må kommentere litt av det som kommer fra representanten Myrli her. Jeg er også overrasket over at det ble en så stor sak av noen små justeringer på et passeringstak, med forutsetning om lokal enighet, og at det ble viet mye tid i denne debatten. Sverre Myrli påpeker at det er ikke noen stor sak. Det er det hyggelig å høre. Jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet innrømmer det, og da lurer jeg litt på hvorfor de ikke kunne støtte oss i merknaden.

Så til påstanden om at dette er uryddig: Det er absolutt ikke uryddig av oss i Fremskrittspartiet og Høyre å komme med en merknad om at hvis det er lokalpolitisk ønske eller enighet om det, så oppfordrer vi til at de kanskje skal se på passeringstaket. Det er akkurat det samme prinsippet som vi har fått innarbeidet når det gjelder markedsrente. Da vil det si at det også er uryddig, og det er Arbeiderpartiet med på. Det har vi hatt enstemmige vedtak om i denne perioden og i forrige periode. Det er ikke noe mer uryddig enn det.

Presidenten: Representanten Sverre Myrli har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sverre Myrli (A) []: Ja, samferdselsministeren hørte riktig, og jeg tror jeg snakker på vegne av et stort flertall i Stortinget når jeg sier at hvis han kommer til Stortinget med bompengeproposisjoner og han i de proposisjonene legger opp til økt statlig andel, så er jeg rimelig sikker på at han kommer til å få flertall for det. Men det vi ikke er for, er å lage en tungvint kompensasjonsordning – 500 mill. kr har regjeringen foreslått for neste år – hvor vi først skal vedta en høy bompengeandel, og så skal vi reise rundt i landet og strø penger på bompengeprosjekter, noen få midler. 500 mill. kr til alle landets bompengeprosjekter er en dråpe i havet. Vi er imot å etablere slike tungvinte ordninger.

Det samferdselsministeren bør gjøre, er å komme til Stortinget og øke den statlige andelen i det enkelte bompengeprosjektet. Da får vi en real og ordentlig diskusjon om bompengenivået, og jeg er rimelig sikker på at han kommer til å få flertall for det han foreslår i Stortinget.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi hadde en real diskusjon om bompengenivåene da Nasjonal transportplan ble behandlet her for fem måneder siden. Da la regjeringen, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, opp til at vi skulle redusere bomtakstene i eksisterende prosjekt, slik at det ikke er bare de nye prosjektene som kommer nå, som skal få en fordel, men også de prosjektene som er blitt vedtatt tidligere, for det kan ikke være slik at vi synes det er bra med høye bompenger på E6 gjennom Hedmark, mens vi skal ha lavere bompengetakster på E39 Stavanger–Kristiansand. Vi ønsker å tilrettelegge for at vi skal få et mer rettferdig bompengenivå på alle prosjekt, og der lå faktisk 6 mrd. kr. Det er ikke småpenger. De vedtakene som Stortinget har gjort, og som regjeringen har fått flertall for, betyr rundt 12 mrd. kr mindre i bompenger for bilistene. Jeg synes ikke det er småpenger, men det er åpenbart at Arbeiderpartiet har en litt annen grense for hva bilistene skal måtte betale.

Nå betaler bilistene lavere bilrelaterte avgifter enn da Arbeiderpartiet styrte. Det synes gjerne Arbeiderpartiet er trist. I tillegg ville vi fått rundt 12 mrd. kr i ytterligere reduksjon. Det er Arbeiderpartiet imot. Det er ikke en byråkratisk og tungvint ordning. Denne ordningen er lett etablert allerede, så det er egentlig bare å sørge for at pengene kommer, så fordeles de automatisk ut. Hadde det vært slik at det krevde store byråkratiske ressurser, kunne jeg vært enig med representanten Myrli, men det er ikke tilfellet. Da er den eneste gjenværende forklaringen at Arbeiderpartiet ikke har lyst til å bruke penger på å redusere bomtakster, men de gir inntrykk av at de ville støttet det hvis det gjaldt nye prosjekter. Men de er blitt avslørt. Når de ikke er villig til å finansiere det som allerede ligger på bordet, er det ingen grunn til å tro at Arbeiderpartiet ville vært med og finansiert nye kutt. Men for rettferdigheten til alle bilister i hele landet som betaler bompenger, vil jeg oppfordre Arbeiderpartiet til å revurdere sin motstand mot bompengekutt og støtte det forslaget som det nå er flertall for mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik at en kan redusere takstene rundt omkring i landet.

Det er dyrt å kjøre bil. Det burde vært billigere, for bilen gir mobilitet. Vi skal bygge ut god kollektiv- og jernbaneinfrastruktur i tillegg, slik at flere kan velge de løsningene der det egner seg bedre, men å straffe bilistene i distriktene er urimelig. Det er ofte de som blir straffet, for det er der vi nå trenger å bygge ut kapasitet for å redusere avstander i vårt langstrakte land.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.