Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2017

Dato: 28.11.2017
President: Olemic Thommessen
Dokument: (Innst. 35 S (2017–2018), jf. Prop. 171 S (2016–2017))

Innhald

Sak nr. 4 [12:20:50]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av fv. 33 på strekningene Skardtjernet–Tonsvatnet og Bjørgokrysset–Nedre Øydgarden i Oppland (Innst. 35 S (2017–2018), jf. Prop. 171 S (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Ivar Odnes (Sp) [] (ordførar for saka): No har vi vel diskutert nok om bompengar fram og attende, så vi kan leggja det til side og ta denne som ein mindre bompengeproposisjon enn den førre som var til behandling. Det handlar likevel om ein veg med stor betydning ut over Valdres og Gjøvik-regionen – som er dei bu- og arbeidsområda som har størst tilhøyrsle til desse delane av fv. 33, som det er prat om i denne bompengeproposisjonen.

Samferdselsdepartementet har i proposisjonen lagt fram forslag om finansiering av utbetring av fv. 33 på strekningane Skardtjernet–Tonsvatnet og Bjørgokrysset–Nedre Øydgarden i kommunane Etnedal og Nord-Aurdal i Oppland.

Fylkesveg 33 er hovudsambandet mellom Valdres og Gjøvik/Toten-regionen, men det er òg eit viktig aust–vest-samband mellom E16 i Valdres og rv. 4 og E6 i Gjøvik-regionen. Vegen har ein standard som absolutt ikkje står i forhold til funksjonen og trafikkgrunnlaget.

Finansieringa er basert på fylkeskommunale midlar og bompengar. Det står i sakspapira at det skal vera anleggsstart i 2017 og ferdigstilling i 2021, men eg har vore i kontakt med fylkeskommunen om korleis dette ligg an no, og dei seier at anbodsutlysinga vil skje raskt på nyåret, at anleggsstarten vil skje våren 2018, og at ferdigstillinga vil vera 1. juli 2020 – ein toårs utbyggingsperiode der.

For dei som nyttar vegstrekningane jamleg, er dette ei gladnyheit. Dette er strekningar med fleire trafikkulykker i året. I perioden 2006–2016 var det i alt 15 trafikkulukker med personskade på desse strekningane. Av desse ulukkene var fem med svært alvorleg eller alvorleg personskade og ti med lettare personskade.

Prosjektet omfattar utbetring av eksisterande veg med fleire kurveutbetringar og breiddeutviding, og strekningane vert dimensjonerte for fartsgrense 80 km/t.

Reguleringsplanen for heile utbygginga er vedteken av dei aktuelle kommunane, og prosjektet er kostnadsberekna til 270 mill. kr i 2017-kroner.

Utan bompengefinansiering er netto samfunnsøkonomisk nytte for prosjektet berekna til om lag 91 mill. kr. Det er difor behov for å leggja inn ekstra midlar her frå fylket. Brukarbetaling er sentralt her. Den gjennomsnittlege årsdøgntrafikken varierer, men ligg på 2 300 køyretøy ved Bjørgo, og Bjørgokrysset er det krysset ein no får med den nye E16-utbygginga i Sør-Aurdal. Med ein gjennomsnittleg bomtakst på 20 kr per passering er det rekna med ein årsdøgntrafikk på om lag 2 000 køyretøy gjennom bomstasjonen ved trafikkopning i 2020. Det er òg lagt til grunn ein relativ trafikkvekst i perioden framover, med 1,5 pst. i starten og ein nedgang i veksten til under 1 pst. i 2028.

I tråd med lokalpolitiske vedtak er det lagt til grunn at 50 pst. av utbyggingskostnadene vert finansierte med fylkeskommunale midlar og 50 pst. med bompengar, med utgangspunkt i prosjektets kostnadsoverslag på 270 mill. kr. Det skal gjennomførast tovegs etterskotsinnkrevjing av bompengar ved Vesle Øyangen.

For at prosjektet skal verta nedbetalt i løpet av 15 år, er det berekna at gjennomsnittleg inntekt per passering må vera om lag 19 kr. Takstgruppe 2, kjøretøy over 3 500 kg eksklusiv køyretøy i køyretøygruppe M1, skal betala det dobbelte av taksten for takstgruppe 1. Det er ein føresetnad at takstane vert justerte i samsvar med prisstigninga. Det vert lagt til grunn at køyretøy i takstgruppe 1 får 20 pst. rabatt ved bruk av elektronisk brikke, jf. Prop. 1 S Tillegg 2 for 2015–2016.

Oppland fylkeskommune har fatta vedtak om å stilla garanti ved sjølvskyldnarkausjon for eit maksimalt låneopptak på 180 mill. kr. Maksimal gjeld er i det pessimistiske alternativet berekna til om lag 160 mill. kr ved utgangen av 2020.

Komiteen legg òg til grunn at bompengetakstane kan setjast lågare, basert på marknadsrente eller binding av renta, slik at det kjem bilistane til gode. Komiteen meiner dette er ei moglegheit som fylkeskommunar og kommunar kan gjera seg nytte av dersom det er eit lokalt ønske om det.

Kirsti Leirtrø (A) []: Fylkesvei 33 er hovedveiforbindelsen mellom Valdres og Gjøvik/Toten-regionen, et nydelig natur- og turistområde. Prosjektet for fv. 33 i Oppland vil gi oss bedre trafikksikkerhet og betydelig bedre framkommelighet. Reguleringsplanen for hele utbedringen er vedtatt i de aktuelle kommunene.

Nå har vi kanskje hatt debatten om bompenger, men det jeg skulle ønske at vi kunne diskutere, er fylkeskommunenes handlingsrom til å være en god veieier. Det er en kjent sak at vi har et etterslep på fylkesveiene på 65 mrd. kr. Det er også sånn at bompenger gjør at vi aldri har bygd så mye vei her i landet som nå. Arbeiderpartiet ønsker at fylkeskommunene skal gis mulighet til å bli en god veieier, derfor foreslår vi i statsbudsjettet å gi 1 mrd. kr mer til fylkene.

Jonny Finstad (H) []: Denne proposisjonen gjelder forslag om finansiering av utbedringer av fv. 33 gjennom flere kommuner i Oppland. Det er et lokalt initiativ og ønske. Fylkesvei 33 er hovedveiforbindelsen mellom Valdres og Gjøvik/Toten-regionen. Det er slik at veien har en standard som ikke står i rimelig forhold til denne viktige funksjonen. Etter Høyres syn vil dette prosjektet løse viktige framkommelighets- og trafikksikkerhetsmessige utfordringer i denne viktige regionen – for både befolkning og næringsliv.

Som i de fleste saker av denne art, er målet med bompengefinansieringen og utbyggingen å oppnå tilfredsstillende standard med hensyn til både trafikksikkerhet, miljø og trafikkavvikling. I tråd med de lokalpolitiske vedtakene støtter Høyre dermed forslag til vedtak i denne saken og ser fram til at arbeidet blir igangsatt, og vi ønsker lykke til.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det er bra at vi nå endelig behandler finansiering av utbedring av fv. 33 i Oppland. Fylkesveien er hovedveiforbindelsen mellom Valdres og Gjøvik/Toten-regionen. Veien har en dårlig standard – absolutt ingen funksjonsstandard som en slik vei skal ha. Den er smal, og den er uoversiktlig. Den er rett og slett dårlig. Utbedring her er av stor viktighet.

Jeg har lyst til å minne om at etter at Høyre og Fremskrittspartiet kom til makten, har bevilgningene til fylkesveiene blitt mer enn tredoblet. Men det virker dessverre ikke som om denne satsingen nødvendigvis har ført til økt satsing på fylkesveier, eller til at bilistene har fått glede av den. Følgelig tillater jeg meg å påpeke at Oppland fylkeskommune nok burde gjort en bedre jobb med å ta vare på sine fylkesveier. Det er uheldig at kostnaden for å bedre standarden på denne fylkesveien blir skjøvet over på bilistene i form av bompenger.

Viktigheten av å utbedre denne strekningen er stor, for det er mange ulykker der. Nå får vi en bedre standard, med færre kurvaturer, større bredde og jevn hastighet på 80 km/t. Finansieringen blir en 50/50-fordeling mellom bompenger og fylkeskommunale midler.

Det er gledelig at vi nå endelig skal starte opp, og det er gledelig at vi forhåpentligvis i løpet av noen år får en standard som vil bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten.

Vi i Fremskrittspartiet er i denne saken også betenkt over at en betydelig del av finansieringsbyrden for utbedringen legges på bilistene. Det er derfor spesielt gledelig å se at komiteen legger til grunn at bompengetakstene faktisk kan settes lavere enn en sats basert på beregningsteknisk rente ved at en bruker markedsrente eller binding av renten. Det vil komme bilistene til gode.

Videre er det positivt at komiteen viser til at dette er en mulighet som kommunene og fylkeskommunen kan benytte seg av dersom de ønsker det lokalt. Det er i hvert fall en oppfordring som vi i Fremskrittspartiet er opptatt av blir fulgt opp.

Erfaringsmessig vil det gi en lavere rente, noe som igjen vil gi reduserte bompengetakster. Det vil glede bilistene og legge til rette for en enklere og billigere hverdag for dem som er avhengig av bil for å få kabalen til å gå opp i en hektisk hverdag.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg er glad for Stortingets positive behandling av prosjektet. Fylkesvei 33 er hovedveiforbindelsen mellom Valdres og Gjøvik/Toten-regionen. Den har i dag en standard som ikke er rimelig i forhold til den viktige funksjonen som den har.

Det er to strekninger som skal utbedres. Strekningen imellom ble utbedret på 1990-tallet og har bedre kurvatur, bredde og bæreevne enn de to strekningene som nå skal fikses. Her får vi altså en veibredde på 7,5 meter på hele strekningen, en får redusert noen av høydedragene, og dermed blir det bedre ikke bare for personbiler, men også for tungtransport, som utgjør ca. 13 pst. av trafikken.

Det vil ta ca. fire år – det er anslaget – for å bli ferdig med dette. Fylkeskommunen vil kunne sette i gang. Vi legger vekt på at det er lokalpolitisk tilslutning til prosjektet og måten det finansieres på, og har lagt det fram for Stortinget.

Det er også bra at trafikksikkerhet vektlegges. Det er gjennomgående i alle prosjektene vi holder på med. Det å sørge for at veiene våre er så gode at folk kan ferdes trygt, at selv når folk gjør dumme ting, skal veiene være så gode at man blir tilgitt for det, må være en målsetting. Vi håper likevel at folk ferdes med forsiktighet og viser respekt, og vi skal fortsette det gode trafikksikkerhetsarbeidet – som en har gjort i dette landet over mange, mange tiår.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Dette er godt nytt. Fylkesvei 33 er hovedveiforbindelsen mellom Valdres og Gjøvik/Toten sommerstid, men også en veldig viktig forbindelse mellom Valdres og Gudbrandsdalen vinterstid. Veien er viktig for kommunikasjon og transport mellom dalfører, flatbygder og byer – de ulike delene av Opplands-samfunnet – store deler av året. Deler av veien har i dag ikke en standard som er i nærheten av bruksverdien.

Samferdselsdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til finansiering av utbedringer av fv. 33 på strekningene som statsråden har referert til. Prosjektet omfatter utbedring av eksisterende vei, og det er bra for både sikt og sikkerhet når man ferdes her. Mjuke trafikanter, fastboende som deltidsinnbyggere, fortjener oversiktlig og trygg trafikk.

God vei er grunnleggende for hvordan vi lever, da vi forflytter oss mer og er avhengig av varer og handel som transportbransjen forsyner oss med, enten det er råvarer foredlet og/eller produsert utabygds eller av verdenssamfunnet. Valdres-samfunnet har god plass og dessverre utfordringer med færre innbyggere og endret demografi. Heldigvis gir kortere og raskere veier mulighet for mange deltidsinnbyggere, for næringsliv og vekst. Råvarer, energi og natur har Valdres-kommunene mye av. En av utfordringene våre er bare at veiene våre ikke er gode nok til å komme seg trygt fram overalt.

Finansieringen er basert på fylkeskommunale midler og bompenger. Senterpartiet mener staten bør ta større ansvar for utbygging av vei, med økte tilskudd til samferdsel og fylker. Fylkene våre har enormt mange veier å forvalte, men dessverre for få midler til å ha en god nok standard på alle strekningene. Det er bra at fv. 33 nå skal bli utbedret, men vi må samtidig huske at lokalsamfunnene tar regningen. Finansiering med bompenger gjør at vi som ferdes der, må betale for et trygt trafikkbilde ut over skattebidraget vårt. Finansiering med midler over fylkesbudsjettet til fylkesveier går av en pott som gjerne skulle strukket til langt flere veistrekninger. For å klargjøre Senterpartiets bompengepolitikk for statsråden: Hadde fylkene fått enda mer penger, hadde vi ikke behøvd så mye bompenger. I motsetning til Fremskrittspartiet er ikke Senterpartiet kategorisk når vi kommer til bompenger.

Bare i hjemkommunen min, Øystre Slidre, har vi flere kilometer med vei på fv. 278 Robølsvegen og fv. 288 Beitovegen som er trafikkfarlige, der veien år for år går mer og mer i oppløsning.

Nå skal vi glede oss over finansieringen og utbyggingen av fv. 33. Vi gleder oss over en tryggere ferdselsåre i Oppland. Senterpartiet vil stå på for mer vei i hele landet – for deg og meg – for utvikling i hele landet. Hurra for fv. 33!

Rigmor Aasrud (A) []: Som en av dem som bruker fv. 33, om ikke daglig, så i hvert fall ukentlig, er jeg også glad for at det blir en betydelig oppgradering på den veien. Det er jeg glad for. Men når Fremskrittspartiets Tor André Johnsen fra talerstolen her sier at Oppland fylkeskommune burde brukt pengene sine annerledes, mener jeg representanten Johnsen også bør svare på hvordan fylkeskommunen skulle brukt pengene sine annerledes. Skulle man brukt mindre penger på videregående utdanning? Skulle man brukt mindre penger på regional utvikling? Til det er vel svaret ja, for det sørger jo Fremskrittspartiet for i sine budsjetter.

Jeg synes representanten Johnsen kunne sagt noe om hvordan Oppland fylkeskommune skulle brukt pengene sine annerledes. Og han kunne også svart på om han mener at årets statsbudsjett bidrar til at fylkeskommunen kan gjøre veldig mye mer på sine fylkesveier. Det er som kjent ganske skrapet det budsjettforslaget som regjeringen har lagt fram.

En liten utfordring: Jeg synes man fortjener å få svar på det når man mener at man har brukt pengene feil i fylkeskommunen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.