Ingrid Heggø (A) [13:33:55] (ordførar for saka): Framlegga i denne proposisjonen omfattar endringar i rekneskapslova m.m., som skal leggja til rette for forenklingar for dei rekneskapspliktige. Det er brei einigheit i komiteen om at både samfunnet og bedriftene tener på at bedriftene nyttar tida si til produksjon og nyskaping i staden for rapportering. Så er det usemje om nytteverdien og samfunnskonsekvensane av dei forskjellige endringane. Forenklingane må òg vera reelle og ikkje medføra at viktig informasjon ikkje vert utarbeidd og rapportert for ettertida.

Avgrensa rekneskapsplikt: Her er det brei politisk einigheit om å støtta dei føreslegne endringane. Eg går ut frå at mindretalet som ikkje støttar dette, sjølv vil argumentera for sitt syn.

Det same gjeld brei støtte til å fjerna kravet til opningsbalansar og mellombalansar ved stiftelse, fusjon, fisjon og omdanning frå AS til ASA, og òg at ASA kan unnlata å utarbeida mellombalansar for fusjon dersom alle aksjeeigarane som deltek i fusjonen samtykker i dette.

Komiteen har òg merkt seg at regjeringa ikkje føreslår å utvida plikta til å utarbeide delårsrekneskap og har ikkje ytterlegare merknader til det.

Når det gjeld eventuelt fritt val av rekneskapsåret, føreligg det ikkje forslag om slik endring i det vi handsamar her i dag. Her er usikkerheita stor om nytten av dette og om nytten er større enn kostnadane for staten og verksemda. Men som sagt, dette er ikkje tema i dagens endringsforslag.

Det same gjeld forslag om å tilpassa norsk rekneskapsregulering til internasjonalt anerkjende rekneskapsprinsipp. Det er ikkje noko vi bestemmer her i dag, og her er uroa stor frå mange parti, både om dette reelt er ein stor forenklingsprosess eller ikkje, og om interessene og behova til norske bedrifter vert godt nok varetekne i eit framtidig tilpassingsforslag.

Det store avvikande punktet er forslaget om å fjerna kravet om årsmelding for små føretak. Revisorforeningen peikar på at dei opplysningane som vert gjeve i årsmeldinga er standardiserte, repeterande frå tidlegare år, og av svært liten verdi for brukarane av rapportane.

Dette meiner Arbeidarpartiet det er mykje rett i, men vi finn likevel grunn til ikkje å kunna godta at rapportering om samfunnsansvar berre vert sett ein strek over. Rapporteringskravet om samfunnsansvar har faktisk vore ein av forsane til Noreg, noko vi har fått mykje skryt for internasjonalt. For fleire bedrifter er dette også med på at styret må vurdera miljøpåverknadene, tenkja over likestilling, sjukefråvær og liknande. Men utvilsamt er det å fjerna kravet til årsmelding for alle små føretak er ei stor forenkling for bedriftene.

Det er å ikkje kasta barnet ut med badevatnet vi er opptekne av. Difor går Arbeidarpartiet inn for endring av § 3-3, under føresetnad av at rapporteringsplikta om samfunnsansvar vert vidareført. Samfunnsansvar, beskriving av sjukefråvær, arbeidsmiljøforhold, arbeidsulykker mv. er det viktig å få synleggjort også i framtida, likeeins arbeidet med miljøforbetring for norske bedrifter.

Så får det vera opp til regjeringa å koma tilbake til Stortinget med forslag om korleis akkurat dette punktet kan vidareførast og ivaretakast utan at vi må ha krav om årsrapport for alle små føretak.

Elin Rodum Agdestein (H) [13:38:05]: Først takk til saksordføreren for redegjørelsen om proposisjonen og komiteens arbeid med saken.

Ett av regjeringens store prosjekt er å forenkle for næringslivet. Forenklingsarbeidet er videreført og forsterket siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013 – i et nært samarbeid mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti på Stortinget.

Som et ledd i dette arbeidet satte regjeringen i 2014 ned et utvalgt, Regnskapslovutvalget, som skulle gå gjennom regnskapsloven og se på hvordan man kunne modernisere og forenkle regelverket. Saksordføreren har redegjort for mandat, arbeid og anbefalinger, og jeg skal ikke gjenta det her, men knytte noen kommentarer til de forslagene som regjeringen fremmer i proposisjonen.

Hovedmålet med å endre regnskapslovgivningen er altså en forenkling for næringslivet – frigjøre tid og kapasitet som i dag brukes på administrative prosesser, på skjemavelde og på rapportering til andre formål i bedriften. Det gir mulighet for en bedre ressursbruk, som kan gjøre at man videreutvikler bedriften, og som i neste omgang kan gjøre at det skapes flere jobber.

Gjennom de forenklingsforslagene som fremmes i denne proposisjonen, og som et flertall i komiteen stiller seg bak, vil små selskaper og enkeltmannsforetak kunne avlegge forenklet årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. Det innebærer at et forenklet årsregnskap kan utarbeides på bakgrunn av regnskapsarbeid som allerede gjøres for å tilfredsstille regler i bokføringsloven og i skatteloven. Det vil gi betydelige innsparinger, på om lag 20 pst. av dagens kostnad, knyttet til en slik forenklet løsning for de selskapene som velger å benytte seg av den muligheten. Så skal opplysninger om grunnlag for videre drift framgå av en egen note knyttet til årsregnskapet. Det skal også etableres en egen regnskapsstandard for formålet. Kravet om å utarbeide årsberetning fjernes, og kravet til åpningsbalanse ved etablering eller endring av selskaper, f.eks. ved fusjon, videreføres heller ikke. Den informasjonen forefinnes allerede i utarbeidet dokumentasjon, f.eks. i forbindelse med stiftelsesdokument. Og det er her den største besparelsen ligger.

Forslag om å etablere adgang til å velge et annet regnskapsår enn kalenderåret vil departementet komme tilbake til på et senere tidspunkt, bl.a. begrunnet i at nødvendig systemstøtte først vil være tilgjengelig i 2022.

Regnskapslovutvalget har også vurdert behovet for eventuelle nødvendige endringer for å tilpasse norsk regnskapsregelverk til EØS-regelverket – mer presist: det konsoliderte regnskapsdirektivet.

Regnskapslovutvalgets forslag om å utarbeide en ny regnskapslov og en tilpasning til den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore selskaper, den såkalte IFRS for SMEs, er også noe regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med. Det er usikkert om dette forslaget vil innebære noen reell forenkling, og det kan føre til en stor omlegging av regnskapspraksisen for små bedrifter og regnskapsbrukere.

Samlet besparelse for næringslivet med de foreslåtte forenklingene vil avhenge av hvor mange foretak som vil benytte seg av mulighetene som åpner seg, men vil anslagsvis ligge på i underkant av en milliard kroner årlig, ifølge kalkyler fra Nærings- og fiskeridepartementet. Bare endringer knyttet til åpningsbalansen innebærer besparelser på rundt 233 mill. kr, mens besparelser som følge av bortfall av krav om utarbeidelse av årsberetning kan ligge på i størrelsesorden 750 mill. kr årlig.

Med disse forenklingene er regjeringens mål om å redusere næringslivets kostnader med 15 mrd. kr innen 2017 sammenlignet 2011-nivået nådd. Det er et stort framskritt som vil gjøre hverdagen for tusenvis av små og mellomstore bedrifter og enkeltpersonforetak her i landet langt enklere, og, som vi har sett, vil det gi store kostnadsbesparelser. Endringene vil kunne omfatte ca. 95 pst. av nåværende årsregnskap som er levert til Brønnøysundregistrene, altså majoriteten av norske bedrifter. Høringsuttalelsene fra NHO bekrefter også at dette er blitt svært godt mottatt i bedriftene. Lovvedtaket vil bli gjort gjeldende fra 1. januar 2018 – altså omfatte regnskapsåret for 2017.

Alle som har tilknytning til næringsvirksomhet i en eller annen form, skjønner intuitivt hva disse endringene vil bety av lettelser når det gjelder regnskapsrutiner, og ikke minst når det gjelder de til dels betydelige kostnadene som i dag er knyttet til utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning for små selskaper. Vedtakene vi gjør i denne saken i dag, vil være årets store julegave fra regjeringen og flertallet i denne salen til norske bedrifter.

Knut Magne Flølo (FrP) [13:43:25]: Eg skal ikkje bruke mi tilmålte taletid, men streke under at her gjer regjeringa det som er lova – forenkling og rasjonalisering som vil ha innverknad på tusenvis av små og mellomstore aksjeselskap rundt om i det ganske land. Dette er ei handsrekning til gründerar og privatpersonar som ønskjer å skape aktivitet og verdiar. Det er det viktige signalet. Eg går ikkje inn på det som føregåande talarar har snakka veldig bra om, og gjev full støtte til dei andre partia i komiteen – sett bort frå dei raude, som ikkje vil vere med på noko som helst for å endre på ting. Det må ein ta med seg. Dei er veldig opptekne av å bruke og lovar ut milliardar av kroner, men vere med på å forenkle og gjere det interessant for gründerar, det vil ikkje dei vere med på.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:45:03]: Senterpartiet støtter arbeidet med å gjøre forenklinger for næringslivet for å redusere administrative og byråkratiske ordninger og redusere kostnadene som næringslivet har. Det er kostnader som blir påført tidvis gjennom nasjonale regler, men også ved at vi tilpasser oss internasjonale regler, ikke minst gjennom EØS-avtalen, uten å ha en god nok vurdering av hva som er rett for den enkelte virksomhet, og hva som er rett ut fra nasjonale forhold.

Til de konkrete forslagene som ligger i saken – for det første spørsmålet om avgrenset regnskapsplikt: Vi støtter forslaget, samtidig merker vi oss at ulike høringsinstanser har ulike syn på dette – ikke minst Revisorforeningen, som også viser til at inntil det foreligger en regnskapsstandard, har ikke dette forenklingsforslaget noe materielt innhold. Men vi støtter forslaget og intensjonen i det.

Så til spørsmålet om årsmelding for små foretak: Senterpartiet støtter forslaget om å fjerne kravet om årsmelding for små foretak. Det vil alltid være slik når en snakker om avbyråkratisering, når en snakker om å redusere på krav, når en snakker om forenkling, at det vil kunne ha noen konsekvenser. Det vil være ulike vurderinger å gjøre. Men skal en ha et forenklingsarbeid, må en også være villig til å ta de valgene. Dette er snakk om en forenkling som vil kunne berøre over 285 000 foretak. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet er det også beregnet en innsparing på 735,3 mill. kr. Jeg må si at det var en imponerende presis beskrivelse av innsparingspotensialet, men uansett er det en betydelig innsparing for berørte bedrifter.

Til spørsmålet om fritt regnskapsår, som det ikke foreligger noe forslag om å innføre i denne saken, vil jeg likevel fra Senterpartiets side klart gi uttrykk for at vi stiller spørsmål ved hvorvidt det er fornuftig å gå videre på det. Vil et fritt regnskapsår føre til forenkling? Vil det føre til mindre byråkrati? Vil det føre til enklere forhold for dem som skal forholde seg til det i ulike sammenhenger, enten det gjelder det som går på å føre god statistikk, eller det går på skatteetatens mulighet til å ivareta sine oppgaver på en god måte? Dette er spørsmål som det definitivt bør gås i dybden på før en går inn for et fritt regnskapsår.

Når det gjelder spørsmålet om regnskapsprinsipp og regnskap, er Senterpartiet veldig opptatt av at det er tilpasset norske forhold og behovene som norske bedrifter har. Vi ser ingen grunn til at vi i Norge skal forsere et arbeid med å tilpasse norske regnskapsprinsipp til internasjonalt regelverk og internasjonale regnskapsprinsipp uten en nøye gjennomgang av hva som tjener norske interesser, norsk næringsliv, og hvorvidt det vil bedre forholdene for dem. Vi markerer en klar tilbakeholdenhet på det området, men for øvrig støtter vi de forslagene som jeg har gått igjennom i mitt innlegg.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:49:23]: Jeg har lyst til å understreke at SV mener det må være et mål at kravet til næringslivet om rapportering må være så enkelt som mulig. Derfor går vi inn for mye her, men ikke alt. Vi på Stortinget må ivareta flere hensyn. Vi skal ivareta behov for tilstrekkelig informasjon om økonomiske forhold, vi skal bygge opp om næringslivets samfunnsansvar og forsterke miljøinnsatsen, og derfor støtter vi ikke alle forslagene som er til behandling i dag.

Det finnes ingen som ønsker rapportering for rapporteringens del, men dette er inntil videre lovfestet rapportering som skal fremme åpenhet etter prøvbarhet og samfunnsansvar. Så når regjeringen her bruker ordet «forenkling», skjuler det i realiteten hoveddelen av forslaget. Det er ikke en reell forenkling, men snarere en fjerning av en samfunnsnyttig rapportering. Her har regjeringen etter SVs mening hengt seg opp i sine tallfestede mål om såkalt forenkling, men de ser bort fra at forslagene deres kommer til å ha mer alvorlige og langsiktige konsekvenser som kan få samfunnsmessige kostnader på lengre sikt.

Forslaget om å fjerne kravet om årsregnskap vil gjøre det vanskeligere for allmenheten å få innsikt i grunnleggende økonomiske forhold, f.eks. for utenforstående å kunne oppdage uregelmessigheter i det enkelte selskap, og kan føre til at det blir lettere å bedrive økonomisk kriminalitet.

Forslaget om å fjerne kravet om årsmelding betyr at offentligheten risikerer å gå glipp av informasjon om ting som arbeidsforhold, likestilling mellom kjønn og bedriftenes miljøpåvirkning.

Et tema som har vakt særlig oppsikt, er at bedriftene nå slipper å rapportere når det gjelder nettopp disse områdene, og dette er ofte den eneste anledningen bedriftene har til å gå gjennom disse sentrale temaene. At mange bedrifter har behandlet dette overflatisk og summarisk er ikke etter vårt syn et argument for å fjerne kravene, men et argument for å forbedre regelverket. Det er egentlig ganske oppsiktsvekkende at så mange partier i dag mener dette er et godt forslag. Jeg imøteser absolutt hvordan rapportering om samfunnsansvar skal ivaretas med denne endringen, som også Arbeiderpartiet stemmer for. Det er også interessant hva Arbeiderpartiet vil gjøre dersom denne forutsetningen ikke blir oppfylt.

Det er også oppsiktsvekkende at forslagene kommer uten at en tilstrekkelig har utredet og diskutert de samfunnsmessige konsekvensene av forslagene. Det betyr at vi ikke vet hvordan det kommer til å slå ut på sikt. Så istedenfor en føre var-tilnærming har regjeringen en håper det går bra-tilnærming. Jeg tror vi med sikkerhet kan slå fast at gevinsten for den enkelte bedrift kommer til å være ganske minimal, mens de potensielle skadevirkningene kan være større. Og når vi i resten av politikken forsøker å styrke innsatsen for miljøet, for åpenhet og mot økonomisk kriminalitet, er det ganske åpenbart at dette vil kunne være et steg i feil retning. Vi trenger mer ansvarlighet og åpenhet i næringslivet, ikke mindre.

SV kommer også til å støtte forslaget fra MDG om bedre rapporteringskrav.

Per Espen Stoknes (MDG) [13:53:06]: EU har vedtatt nye rapporteringsregler for samfunnsansvar. Flere land har fått på plass nye lover som skal styrke selskapers samfunnsansvar. I Norge vil flertallet nå gjøre det stikk motsatte. Regjeringen får i dag antakelig flertall for å fjerne årsberetningskravet for alle små selskaper. Dette undergraver arbeidet med selskapers samfunnsansvar.

Jeg er selv en seriegründer og har drevet mange små selskaper, og kravet om årlig årsberetning er ikke bare byråkrati, men det er en viktig påminnelse om hva som kreves av foretaket for å utvise godt samfunnsansvar. Det er en anledning for refleksjon, og det er en betydelig svekkelse med hensyn til miljøet og bedrifters samfunnsansvar at regjeringen nå fjerner kravene til de fleste norske foretak om miljørapportering og rapportering om tiltak for å forhindre negativ miljøpåvirkning som en del av regnskapsloven. Er det virkelig regjeringens intensjon å svekke samfunnsansvar i norske bedrifter? Nær 98 pst. av alle norske selskaper defineres som små, og nå fjernes kravet om rapportering om arbeidsmiljø, ytre miljø, likestilling og antidiskriminering for alle disse selskapene.

Det er bred enighet i dag om at næringslivet skal ta samfunnsansvar, dersom målet er å nå en bærekraftig utvikling. Dette er reflektert i FNs bærekraftsmål, i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, i OECDs retningslinjer for et ansvarlig næringsliv og, som nevnt, i EUs nye rapporteringsregler for samfunnsansvar. Formålet med samfunnsansvarsrapportering og årsberetninger er å skjerpe styrets oppmerksomhet og ansvarsbevissthet, bevisstgjøre selskapets administrasjon og dermed ha en positiv effekt på selskapets arbeid på disse områdene, som det står i innstillingen fra 1997–1998.

Vi kan være enig i at dagens krav om årsberetning og rapportering i henhold til § 3-3 i regnskapsloven ikke er effektivt. Derfor er det viktig å gjøre bevissthet rundt bærekraft enkelt og lønnsomt. Det er viktig for både risikoreduksjon og forretningsmuligheter, med mindre bedriften trenger hjelp til å identifisere hva den bør forholde seg til og rapportere om. Og her kommer det: Noe så enkelt som å identifisere bedriftens største fotavtrykk, eller det som er vesentlig for selskapets ressursbruk og miljøpåvirkning, f.eks. at foretaket gjør en egen såkalt vesentlighetsvurdering og rapporterer om denne i regnskapet, er en svært enkel ting som ville bidratt stort til bevissthet blant bedriftene.

Når dagens regler ikke fungerer etter hensikten, bør det utredes hva som kan gjøres for å oppnå formålet, ikke se bort fra formålet. Håndhevingen av reglene, slik vi har for tradisjonell, finansiell rapportering, ville være en god start. Rapportering om samfunnsansvar har interesse for aksjeeiere, investorer, kredittgivere, ansatte i virksomheten, myndighetene og allmennheten. Trenden er at selskapene i økende grad stilles overfor krav om dokumentasjon om hvordan de håndterer sitt samfunnsansvar – ikke minst stadig mer bevisste forbrukere stiller krav til hvordan næringslivet opptrer i spørsmål knyttet til miljø og sosiale forhold. Långivere og investorer stiller stadig større krav og legger større vekt på virksomheters bærekraft i vid forstand når det skal foretas investeringsbeslutninger. Offentlige innkjøpere stiller i større grad krav om dokumentasjon på miljø, likestilling, menneskerettigheter og arbeidsmiljø når de utlyser anbudskonkurranser.

Denne såkalte forenklingen kan dermed føre til at små selskapers konkurransekraft blir betydelig svekket. Konsekvensene av denne lovendringen er ikke utredet, verken for selskaper eller for samfunnet. Miljøpartiet De Grønne er derfor veldig kritiske til et vidtrekkende tiltak om bare å fjerne kravet til at styret i foretaket skal ha skriftlig rapportering en gang i året og stå ansvarlig for det som står der om arbeidsmiljø, likestilling og miljøpåvirkning. I dag er det slik at om det viser seg at det ikke er korrekt rapportert, kan det få juridiske konsekvenser.

Miljøpartiet De Grønne støtter forenkling for norske bedrifter, men her heller regjeringen barnet ut med badevannet. Det hadde vært mye bedre å gjøre tilpasning av rapporteringskravene for små foretak, slik at regnskapslovens formål med rapporteringskravene til arbeidsmiljø og miljøpåvirkning oppfylles, istedenfor at man fjerner rapporteringskravene helt.

Jeg tar derfor opp vårt forslag om at regjeringen må komme tilbake med forslag til hvordan rapporteringskravene i regnskapsloven § 3-3 om arbeidsmiljø og ytre miljø kan oppfylles ved hjelp av ulike standarder og initiativ bedre tilpasset små foretak.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Bjørnar Moxnes (R) [13:58:21]: Fremskrittspartiet snakker om gründere på inn- og utpust. For oss i Rødt er det vel så viktig å ta hensyn til de virkelige verdiskaperne i selskapene, altså de ansatte. Derfor er det oppsiktsvekkende, synes vi, at departementet fremmer lovendringsforslag som berører over 90 pst. av norske aksjeselskaper, uten å drøfte med ett eneste ord hva endringene betyr for de ansatte som jobber i selskapene. På ett punkt er ordet «ansatt» gjengitt, og det er i en gjengivelse i proposisjonen av LOs høringssvar til saken. Dette er altså et departement som er styrt av et parti som sier de er til for folk flest. Den manglende ivaretakelsen av de ansattes interesser og deres synsvinkel preger mange av de framlagte lovendringsforslagene, og det er en viktig grunn til at Rødt går imot samtlige av dem.

Kategorien små foretak har en misvisende betegnelse fordi den omfatter nesten alle regnskapspliktige foretak. Den omfatter alle ikke-børsnoterte regnskapspliktige foretak som oppfyller to av tre kriterier – en salgsinntekt på maksimalt 70 mill. kr, eiendeler balanseført med maksimalt 35 mill. kr og antall ansatte i regnskapsåret med maksimalt 50 årsverk. Veldig få norske foretak er så store. Et foretak som sysselsetter 50 ansatte på fulltid, og som har en omsetning på 70 mill. kr, vil av de fleste bli ansett som en ganske stor bedrift. Derfor er forslaget om å unnta disse foretakene plikten til årsberetning et vidtrekkende forslag.

Forslaget om begrenset regnskapsplikt er gitt en særlig snever avgrensning. Forslaget gjelder regnskapspliktige enkeltpersonforetak, altså foretak som i regnskapsåret har hatt samlede eiendeler med en verdi over 20 mill. kr eller et antall ansatte som er høyere enn 20 årsverk. Det gjelder også regnskapspliktige ansvarlige selskaper som har flere enn fem andelseiere, har hatt en salgsinntekt på 5 mill. kr eller mer og et gjennomsnittlig antall ansatte tilsvarende fem årsverk eller mer. Det er et ganske lite antall foretak som tilfredsstiller alle disse betingelsene, men det er foretak av til dels betydelig størrelse som vil oppfylle disse kriteriene.

Den begrensede regnskapsplikten betyr at foretakets årsregnskap skal basere seg på skatterapporteringen av årsresultat og balanse. Siden skatterapportering i stor grad bygger på sjablongregler, vil Rødt påpeke at det konkrete innholdet ofte er ganske meningstomt. I den skattemessige balansen kan eiendeler, bl.a. såkalte tomme positive saldoer, oppføres, f.eks. kan varebiler være oppført med et beløp selv om foretaket ikke har noen varebiler i det hele tatt. Dette er etter vårt syn en forholdsvis meningsløs regnskapsrapportering. Det å ødelegge informasjonsverdien av regnskapet til et mindre antall ganske store foretak er etter Rødts oppfatning en veldig dårlig idé. Derfor går Rødt imot innføring av begrenset regnskapsplikt.

Når det gjelder årsmelding for små foretak, peker vi på høringssvarene fra både LO og Fagforbundet, som begge understreker at årsberetningen er et viktig dokument som informasjonskilde for ikke-regnskapskyndige brukere av regnskap. Beretningen inneholder verbale beskrivelser av situasjonen i foretaket samt lovpålagt informasjon om sykefravær, arbeidsmiljøforhold, arbeidsulykker osv., som er viktig informasjon for ansatte i et foretak. I tillegg er det mulig for styrerepresentanter å formulere synspunkter på virksomheten i årsberetningen. I en del tilfeller har dette vist seg å være viktig for ansattes styrerepresentanter.

For å oppsummere: Rødt finner det sterkt kritikkverdig at proposisjonen fullstendig utelater de ansattes, verdiskapernes, behov for innsikt i hva som skal skje med selskapet der de jobber, og ser på det i seg selv som en tungtveiende grunn til å gå imot proposisjonens forslag om endringer i selskapslovgivningen.

Statsråd Siv Jensen [14:03:29]: I denne proposisjonen foreslår regjeringen lovendringer som innebærer forenklinger og reduserte kostnader for regnskapspliktige. Jeg er glad for at et klart flertall i finanskomiteen går inn for forslagene. Nærings- og fiskeridepartementet har anslått potensiell årlig besparelse for de tre forenklingstiltakene i proposisjonen til opp mot 1 mrd. kr. Jeg tar sikte på å sette i kraft lovendringene 1. januar.

Forslaget om å fjerne kravet om årsberetning vil redusere økonomiske og administrative byrder for små foretak. Nærings- og fiskeridepartementet har anslått potensiell årlig besparelse bare for dette forslaget til drøyt 700 mill. kr. Årsberetning har for svært mange små foretak ofte preg av å være en pliktøvelse, og det brukes gjerne standardformuleringer som i liten grad oppfattes å være tilpasset foretaket. Men jeg vil understreke at selv om små foretak ikke lenger vil være pålagt å utarbeide og offentliggjøre årsberetning, må de selvsagt fortsatt være seg bevisst sitt ansvar etter bl.a. arbeidsmiljøloven, likestillingsloven, miljøinformasjonsloven og forurensningsloven.

Fordelen med en regel om begrenset regnskapsplikt er at fremstillingen av informasjon for regnskapsformål vil være tilnærmet kostnadsfri for den regnskapspliktige, da den bygger på arbeid som er gjort for å oppfylle pliktene etter bokførings- og skatteregelverket. Årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt skal offentliggjøres og vil ha god informasjonsverdi. Et krav til full regnskapsplikt vil normalt ha liten ekstraverdi for små foretak.

Hovedargumentet for ikke å videreføre krav til åpningsbalanse er at nytten vurderes som liten, da informasjonen allerede fremgår av andre kilder. Stiftere, ansatte og aksjeeiere finner informasjonen som er viktig for dem, i stiftelsesdokument, dokumenter utarbeidet i forbindelse med kapitalforhøyelse, fusjonsplan, fisjonsplan og styrets redegjørelse. Fusjonsplan og rapport fra styret skal alltid gjøres kjent for de ansatte i selskapene. En adgang til å velge annet regnskapsår enn kalenderåret ville kreve nødvendig systemstøtte, som ikke vil kunne være på plass før tidligst i 2022. Dette spørsmålet må vi derfor komme tilbake til senere.

Oppsummeringsmessig er jeg veldig glad for at et så bredt flertall slutter seg til disse forenklingene. Vi må være opptatt av systematisk å gjennomføre forenklinger som gjør at den floraen av små bedrifter som vi tross alt har i dette landet, kan bruke sine knappe ressurser på å utvikle bedriften fremfor å rapportere på alle krav som man fra tid til annen mener at små bedrifter også skal rapportere om. Det betyr ikke at bedriftene løper fra sitt samfunnsansvar selv om vi gjør forenklinger i regnskapslovgivningen. Jeg mener at alle bedrifter – enten de er små eller store – som ønsker å overleve i vår knallharde konkurranse, må operere etter gode standarder. Det gjør de fleste av dem.