Geir Pollestad (Sp) [10:05:57] (leiar i komiteen og ordførar for sakene nr. 3 og 4): Det er mange ting i statsbudsjettet og i budsjettavtalen mellom samarbeidspartia som det er liten grunn til å klappa for. Senterpartiet har lagt fram eit alternativt statsbudsjett med ei heilt anna satsing på arbeidsplassar og verdiskaping enn det dei fire samarbeidspartia har. Ikkje minst: Det er eit alternativt budsjett som i motsetning til budsjettet til samarbeidspartia ikkje har målretta tiltak for å svekkja enkeltnæringar i Noreg.

Senterpartiet seier nei til momsauke for reiselivsnæringa. Etter at me hadde behandla reiselivsmeldinga, venta me på ei satsing på reiselivet. Forslaget om redusert formuesskatt har regjeringa ikkje levert på, men dei har levert nok ei skjerping av momsen for reiselivsnæringa. På tre år har reiselivsmomsen auka med 50 pst.

Senterpartiet seier nei til målretta tiltak for å svekkja næringsmiddelindustrien gjennom kraftige skjerpingar av lite treffsikre avgifter som sjokolade- og sukkervareavgifta – for 2 mrd. kr merkar bedriftene.

Senterpartiet seier nei til ordningar for å subsidiera grensehandel gjennom å gje momsfritak for ein betydeleg del av grensehandelen på nett. Samarbeidspartia meiner tydelegvis at dette er fornuftig. Det me må ha, er målretta tiltak for norsk næringsliv. Det samarbeidspartia har, er målretta tiltak for svensk næringsliv.

Senterpartiet seier også nei til å setja norske sjøfolk på land. Det er ikkje lenger nokon grunn til å opna for at Kiel-ferjene kan vera registrerte i Norsk Internasjonalt Skipsregister. Her er det altså slik at ein med opne auge vel å byta ut norske sjøfolk med utanlandske sjøfolk.

Regjeringa er veldig oppteken av arbeidsløysa, og det er bra. Det er ein viktig målestokk på korleis det går i norsk økonomi, særleg på kort sikt. Men etter Senterpartiets syn må me sjå på fleire forhold når me skal vurdera vår moglegheit til å skapa verdiar i framtida. Blant anna må me sjå på kva investeringar me har i fastlandsindustrien. Senterpartiet vil hevda at nivået her er for lågt, og det burde bekymra regjeringa i større grad enn det det gjer.

Senterpartiet er oppteke av å byggja ein industri for framtida. Det skal f.eks. investerast stort i Noreg framover. Langtidsplanen for Forsvaret og Nasjonal transportplan er eksempel på to tunge investeringsplanar. Senterpartiet vil bruka desse planane for å byggja norsk industri rundt gjennomføringa av desse. I staden ser me passivitet. Norske arbeidsplassar ser ikkje ut til å ha noka stor betyding. I dag kan me lesa i Trønder-Avisa at regjeringa har invitert ein kinesisk entreprenør til Noreg for å sjå på moglegheitene for vegbygging. Eg ser at næringsministeren og statsministeren nektar for at dei har invitert kinesarane, men me les også at kinesarane takkar hjarteleg for invitasjonen. Så korleis dette har vorte oppfatta, reknar eg med at næringsministeren kanskje vil koma inn på i debatten.

Nye Vegar byggjer veg på Sørlandet, nye store anbod – resultat: berre utanlandske tilbydarar. Dette er ikkje måten å byggja opp under verdiskaping og næringsliv i Noreg på. Me kan alltid shoppa litt billigare løysingar frå utlandet. Problemet er at på lang sikt kan dette verta dyrt, og det vil byggja ned norsk næringsliv, det vil byggja ned norsk kompetanse.

Senterpartiet vil føra ein politikk for verdiskaping i heile landet. Difor er det så viktig for oss å gje folk tilgang til breiband, same kvar dei bur. Difor gjer me ikkje narr av regionale utviklingsmidlar. Me satsar på regionale utviklingsmidlar. Difor oppfyller me Nasjonal transportplan, men i tillegg til det har me ei kraftig satsing på fylkesvegnettet. Senterpartiet trur ikkje berre på Noreg. Me trur på heile Noreg.

I statsbudsjettet vert også jordbruksoppgjeret frå i vår følgt opp. Det var eit jordbruksoppgjer som vart gjennomført på det eg vil kalla ein kritikkverdig måte, og det er statsråden sitt ansvar. Stortinget hadde vedteke eit mål om å redusera inntektsforskjellane mellom jordbruket og andre grupper. Det vart ikkje følgt opp frå regjeringa, og me hadde òg den ekstraordinære situasjonen at i ein brotsituasjon var statsråden ute og sa kva som var hans siste tilbod. Heller ikkje det innfridde målsetjinga om å redusera inntektsgapet. Det gjorde heller ikkje det sluttforslaget som ein fekk i Stortinget, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Det er eit opplegg for auka inntektsforskjellar mellom jordbruket og andre grupper.

For Senterpartiet er det viktig å understreka at det er eit ekte mål å redusera inntektsforskjellane og å løfta inntekta til bonden, og då må politikken gjennom jordbruksoppgjeret følgja opp det.

Eg er glad for at me har ei fleirtalsinnstilling om opplysningskontora og to klare vedtak der. Eg må seia at det er ganske meiningslaust at Stortinget og statsråden skal gå inn for å bestemma korleis norske bønder sjølve brukar sine eigne midlar. Så meiner me at det er rett å evaluera dette. Det oppfattar eg at jordbruket sjølv òg meiner, og at ein i ei slik evaluering vil sjå på korleis opplysningskontora i større grad kan leggja vekt på omsyn som miljø, helse, klima osv. Det er eg veldig glad for.

Det har vore ein budsjettprosess der 4H nok ein gong har jubla. Det har vorte ein regel at regjeringa kuttar til 4H, og at Venstre og Kristeleg Folkeparti fører tilbake noko av midlane. Men i sum er vilkåra for ein organisasjon som 4H dårlegare i dag enn det dei var i 2013.

Fiskeripolitikken er ikkje ein veldig sentral del av statsbudsjettet. Det er ikkje eit klassisk løyvingsdepartement, men også her har ein frå regjeringa si side greidd å finna rom for nokre smålege kutt. Ser ein på oppdrettsnæringa, havbruk, har me dei siste åra hatt ein svak vekst i voluma. Me får eit havbruksfond. Det er knytt betydeleg usikkerheit til kor mykje pengar kommunane vil få frå det. Statsråden reiser rundt og deler ut pengar og varslar kommunane om kva dei vil få. Når Stortinget stiller spørsmål, er ikkje statsråden klar til å svara. Her må det vera openheit og tydelegheit, og ein må kommunisera det same til Stortinget som det ein kommuniserer til kommunane i landet.

Eg skulle ønskt at me fekk plass til ei arealavgift i årets statsbudsjett, at me fekk banka eit vedtak om det, rett og slett fordi eg trur det er nødvendig for å få til den veksten som eit politisk fleirtal ønskjer innan havbruksnæringa. Det ligg ikkje verken i forslaget frå regjeringa eller i budsjettavtalen, og heller ikkje andre parti, inkludert Senterpartiet, har fremja konkrete forslag om det. Men eg vil varsla at det ikkje er ei sak som er lagd vekk. Skal me nå måla, må kommunane få ein større del av verdiskapinga og stimulerast til verdiskaping.

Eg ønskjer sjølvsagt på slutten av innlegget mitt å takka komiteen for budsjettsamarbeidet. Eg meiner me har levert ei ryddig og grei innstilling, som gjer både politisk einigheit og politisk ueinigheit synleg. Me har danna fleirtal for å justera og kommentera ein del av oppmodingsforslaga som ligg føre. Eg er veldig glad for at det var mogleg å få til det gjennom eit samarbeid i komiteen.

Så tek eg opp dei forslaga som Senterpartiet har sett fram saman med andre parti.

Når det gjeld tilleggsproposisjonane frå begge to: Når det gjeld Landbruks- og matdepartementet, om endringar i statsbudsjettet for 2017, er det ei rein innstilling med ein veldig kort merknad til Landbruks- og matdepartementet. Når det gjeld Nærings- og fiskeridepartementet, har komiteen ein merknad om Andøya Space Center som byggjer opp under det som regjeringa skriv, og kanskje også forsterkar det litt. I tillegg har Senterpartiet eit eige forslag, som eg også tek opp, om ei endring i inneverande års budsjett.

Terje Aasland (A) [10:22:27]: En av de aller største utfordringene vi står overfor, er at vi må få flere i arbeid og færre på trygd. Vi har mange muligheter – fantastiske naturressurser, godt utdannet befolkning – men de mulighetene må utnyttes. Framtiden kommer fort. Vi må bygge kompetanse, sikre næringslivet de mulighetene som en ny tid gir.

Vi er derfor utålmodige etter en langt sterkere satsing på digitalisering, automatisering og robotisering. Det handler om framtiden, om det å ta i bruk mulighetene. Vi satser derfor mer på å bygge den kompetansen næringslivet vil trenge, alt fra å sikre at flere fullfører videregående opplæring, til koding i grunnskolen, sterkere og mer tilpasset yrkesfagutdanning og en langt sterkere satsing på livslang læring som en ny kompetansereform – for å nevne noe som vil være avgjørende for framtidens næringsliv.

Trygge, gode og framtidsrettede arbeidsplasser er helt grunnleggende for folks liv og trygghet. Arbeid til alle er derfor en av Arbeiderpartiets hovedsatsinger i dets alternative statsbudsjett. Vi mener at politikken må legge til rette for langt mer kraftfull jobbvekst enn det som er tilfellet nå. Derfor foreslår vi en storstilt satsing på 2,5 mrd. kr for å skape nye arbeidsplasser og for å få flere over fra trygd til jobb. Vi satser på havnæringene, miljøteknologi og nye næringer som bioøkonomi og helse- og velferdsteknologi. Vi legger flere hundre millioner kroner på bordet for å utvikle næringslivet i distriktene. Vi foreslår en langt bedre opsjonsbeskatning enn den regjeringen foreslo, og som ble møtt med massiv kritikk. Vi vil opprette et regionalt akseleratorprogram for å styrke kapitaltilgangen for vekstbedriftene. Og i tillegg, utenfor det budsjettet vi nå behandler, satser vi på karbonfangst i industrien og flere midler til regional utvikling.

Næringspolitikken har ikke bidratt til jobbvekst. De siste fire årene har omstilling vært et mantra i festtalene og som kommentarer til lav oljepris, men innholdet og omstillingskraften har totalt uteblitt.

Forenklingsarbeidet må være en sentral del av næringspolitikken, og det er meget uheldig at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om en strategi for å oppnå «bare én gang-prinsippet». Sju av ti virksomheter opplever ikke at hverdagen er enklere etter fire år med Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens forenklingsarbeid. Det viser en undersøkelse i regi av Virke. Undersøkelsen viser at 68 pst. av medlemsbedriftene opplever at det er like mange regler og rapporteringskrav nå som for fire år siden. Nesten hver tredje virksomhet – 28 pst. – sier at det er blitt mer byråkrati. Det er all grunn til å stille seg spørsmål om forenklingsarbeidet har stoppet opp. Derfor er den såkalte strategien for å oppnå «bare én gang-prinsippet» av stor betydning for næringslivet. Det handler om å gjøre hverdagen enklere for dem som driver virksomhet.

Det samme bør skje med næringslivets kontakt med virkemiddelapparatet. Det bør være en nasjonal målsetting at gründere og bedrifter får én kontaktperson å forholde seg til i møte med offentlig samordnet støtteapparat. Det bør være tilstrekkelig å åpne kun én dør. Vi fremmer derfor, sammen med SV og Senterpartiet, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig gjennomgang av det næringspolitiske virkemiddelapparatet for å sikre sømløse virkemidler langs hele innovasjonskjeden.»

Vi får ikke flertall – forunderlig nok.

Norge er en stolt sjøfartsnasjon med stolte sjøfolk. I løpet av 2018 kan nær 700 sjøfolk bli erstattet av utenlandske mannskap dersom Color Line flagger de to Kiel-ferjene fra NOR- til NIS-registret. Mens NOR-registrerte skip må følge norske regler for tariffestet lønn, kan NIS-registrerte skip ansette mannskap på lokale vilkår. Vi fremmer derfor, også der sammen med Senterpartiet og SV, et forslag hvor vi ber regjeringen «om å ikke utvide fartsområdet for utenriksferger i Norsk Internasjonalt Skipsregister», fordi det her er grunn til å anta at norske skattebetalere kommer til å betale titalls millioner kroner som støtte til at disse skipene skal kunne ta andre EØS-borgere om bord som erstatning for norske sjøfolk. Forstå det, den som kan, og forstå Fremskrittspartiets posisjon i denne saken – Fremskrittspartiet, som har vært nettolønnsordningens sterke forsvarere gjennom mange år.

Denne utviklingen bekymrer oss selvfølgelig. Det handler om sysselsettingen, men det handler også om legitimiteten til den nettolønnsordningen som gjelder for norske sjøfolk.

Aktiviteten ved verftene langs kysten skulle gjerne vært bedre. Fire år har gått siden lavkonjunkturen kom inn over oss – fire år uten at forbedringene har kommet. Noe skyldes lav oljepris og nedgang i aktivitet som følge av det, men alt kan ikke henges på den knaggen. Et av områdene det kunne vært satset langt mer på, er elektrifisering gjennom en storstilt fornyelse av ferjeflåten. Fornyelse med strenge, nye krav ville gitt norske verft og norsk kompetanse en unik mulighet til teknologiutvikling, kompetanseheving og arbeid i en krevende tid. Men regjeringen har ikke satset på dette, slik situasjonen krevde. Vi har satset – fra opposisjon – langt mer enn regjeringen på dette området, fordi vi mener det er bra klimapolitikk og avgjørende viktig for økt aktivitet i de maritime næringene, ikke minst for å opprettholde sysselsettingen ved verftene våre.

Et annet tema innenfor skipsfarten er at vi over tid har hatt en systematisk satsing på mer klimavennlig skipsfart gjennom bruk av LNG. Norge har fram til nå vært ledende. Derfor er det høyst merkelig at regjeringen nå foreslår en endring i rammevilkårene, ved å innføre full CO2-avgift på dette området. Vi er helt sikre på at dette vil stanse teknologiutviklingen, øke utslippene fra norsk skipsfart og svekke konkurransedyktigheten til en samlet norsk maritim næring. Det er grunn til å tro at nye prosjekter nå blir stoppet. Skip som har LNG som framdrift, blir lagt til kai, mens eldre diesel- og oljeskip fyres opp – forstå det, den som kan. Vi går derfor imot regjeringens foreslåtte økning i CO2-avgiften på dette området.

For å gjøre veien til lavutslippssamfunnet enklere for næringslivet er miljøteknologiordningen av stor betydning. Dette er et velfungerende lavterskeltilbud for bedriftene til å satse på miljø- og klimateknologi. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi derfor en betydelig styrking av ordningen, med 250 mill. kr, fordi vi ønsker å bidra til at bedriftene og næringslivet skal kunne ta i bruk og videreutvikle klima- og miljøteknologi som kan bringe oss inn i lavutslippssamfunnet.

Retter vi blikket mot Svalbard, har regjeringen nå varslet at man vil starte avviklingen av kulldrift der. Regjeringen begrunner dette ut fra et økonomisk perspektiv. Vi mener kulldrift på Svalbard også har et klima- og miljøperspektiv, noe for øvrig også komiteen sluttet seg til. Vi støtter – med denne begrunnelsen – at man avvikler kulldriften. Men i forbindelse med avviklingen burde det ha vært lagt fram en helhetlig plan som viser veien framover for Longyearbyen som et robust familiesamfunn. I tillegg er det noe underlig at regjeringen ikke sier noe om energiforsyningen på Svalbard. En nedleggelse av kulldriften aktualiserer spørsmålet om framtidig energibærer. Det haster med å finne avklaringer på hvordan framtidig energiforsyning på Svalbard skal være, og komiteen legger til grunn en målsetting om at en framtidig energiproduksjon skal være bærekraftig og fornybar. Vi forutsetter at regjeringen følger opp dette og får lagt fram en sak for Stortinget så raskt som overhodet mulig.

Det kommer innlegg fra oss senere som vil ta for seg både fiskeri og landbruk, men la meg bare få understreke noen få poenger.

Det er behov for å få lagt fram en helhetlig politikk når det gjelder fiskeriene. Det er en fantastisk mulighet til å skape merverdier. Vi tror en helhetlig sak for Stortinget vil være med på å etablere langsiktighet og forutsigbarhet, og vi kunne trukket opp nye muligheter.

Når det gjelder landbruk, vil jeg spesielt trekke fram behovet for vitalisering av skognæringen. Nye områder må industrialiseres, og det må investeres. Her har ikke regjeringen lyktes med å være verken forutsigbar eller langsiktig nok for å sikre investeringene. Vi har bl.a. sagt at 40 pst. biodrivstoff i 2030 ville vært det viktigste enkelttiltaket for å få opp investeringene i en bærekraftig biodrivstoffproduksjon, men også helt nødvendig i klimaregnskapet. Dessverre har vi ikke fått flertall.

Svak jobbvekst må avløses av og erstattes med at de gode ideene i større grad lykkes. Vi må føre en langt mer aktiv næringspolitikk som bygger på de fantastiske mulighetene vi har. Vi må i større grad enn det vi klarer nå, bistå bedriftene ved å være gode partnere for næringslivet og de gode ideene. Vi må utvikle kompetanse og testarenaer. Vi må avlaste risiko og skape merverdier ut av de fantastiske naturressursene som er, over hele landet. Da er det helt nødvendig at regjeringens svake næringspolitikk, som ikke bidrar godt nok til jobbvekst, avløses av en langt mer offensiv politikk for trygge, framtidsrettede arbeidsplasser.

Avslutningsvis vil jeg også takke komiteen for et godt og konstruktivt arbeid når det gjelder budsjettet, og så vil jeg ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet.

Margunn Ebbesen (H) [10:36:58]: Regjeringen har styrt Norge trygt gjennom en krevende tid. Nå peker pilene oppover igjen, og dette viser at regjeringens aktive finanspolitikk med midlertidige tiltakspakker de siste årene har virket etter hensikten. En økonomisk nedgangstid er snudd til en økonomisk oppgangstid, og dette har fått fotfeste over hele landet.

For å trygge velferden må det skapes flere lønnsomme arbeidsplasser som bidrar til Norges økonomi, og ikke bare arbeidsplasser som skal betales av AS Norge. Regjeringen har derfor lagt fram et budsjett som legger grunnlaget for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn.

Den norske kronen er blitt markert svakere etter at oljeprisen falt. Det er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet. Tilpassing til bedret konkurranseevne tar tid, men turistvirksomhet og havbruk er gode eksempler på næringer som har hatt sterk vekst i omsetningen, og som gir viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge.

Regjeringens offensive holdning og virkemidler har bidratt til at det skapes nye arbeidsplasser. To av tre arbeidsplasser skapes nå i privat næringsliv. Den registrerte ledigheten har falt hver eneste måned dette året, og sammenlignet med i fjor varsler langt færre bedrifter om permitteringer eller oppsigelser.

I statsbudsjettet for 2018 går det nå i overkant av 4,5 mrd. kr mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for SkatteFUNN-ordningen og KapitalFUNN. KapitalFUNN er en ny skatteincentivordning for investeringer i oppstartselskaper.

Godt over 1 mrd. kr av den samlede økningen er styrking av programmer og ordninger i Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge. Mer forskning og utvikling av nye varer i næringslivet gir verdiskaping og vekst gjennom utvikling av nye varer og tjenester, produksjonsmetoder og løsninger. Morgendagens jobber skapes gjennom at det satses på kunnskap, forskning og innovasjon.

Siden regjeringen tiltrådte, har den satset kraftig på enkelte av de landsdekkende virkemidlene innenfor virkemiddelapparatet. Dette har ført til en betydelig styrking av Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til virkemidler som Brukerstyrt innovasjonsarena og FORNY2020 i Norges forskningsråd og etablerertilskudds- og miljøteknologiordningene i Innovasjon Norge. Disse virkemidlene har høy innovasjonseffekt, de er etablerte og godt kjent for næringslivet.

Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti sikrer regjeringen at vi også til neste år har et statsbudsjett som legger grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn. Budsjettavtalen mellom de fire borgerlige partiene viderefører hovedprofilen i regjeringens framlagte budsjett og styrker samtidig en allerede sterk og aktiv næringspolitikk.

Den teknologiske utviklingen går lynraskt. Vi lever i robotenes tidsalder, vi hører alle om digitalisering og automatisering og 3D. Enhver bedrift som ønsker å henge med og har ambisjoner om å konkurrere på verdensmarkedet, må være teknologisk i tet. At norske industribedrifter som konkurrerer ute, skal ilegges en ekstra maskinskatt når de anskaffer seg nytt utstyr og nye maskiner, blir da absurd.

Og om noen var i tvil, så lytter regjeringen til alle parter i Næringslivet, også til LO og Fellesforbundet. Disse var tydelige på at maskinskatten måtte fjernes: «Å kreve skatt på maskiner setter Norges arbeidsplasser i fare», sa leder Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Jeg er derfor glad for at også samarbeidspartiene var enige i at denne skatten skal fases ut. Dette er viktig for at norske arbeidsplasser skal henge med i utviklingen.

Høyre er opptatt av gode rammebetingelser for næringslivet. Noen parti ser bedrifter og bedriftseiere kun som et skatteobjekt. For Høyre er de viktige for jobbskaping og for å gi oss et bærekraftig samfunn. Derfor fortsetter regjeringen sine lettelser i selskapsbeskatning og lettelser i formuesskatten. Dette siste er også i tråd med en undersøkelse gjennomført av NHO, som sa at formuesskatten – den særnorske straffeskatten på norsk eierskap – er til hinder for å skape flere jobber.

Men vi gjør også mer: Budsjettet følger opp regjeringens framlagte industrimelding, eksportstrategi og havstrategi med konkrete tiltak. For å styrke industriens muligheter til å teste ut nye løsninger økes satsingen på Katapult-ordningen og innsatsen knyttet til utvikling av muliggjørende teknologier. Gründerpolitikken videreutvikles bl.a. med skatteincentiver for investeringer i oppstartsselskaper og endringer i opsjonsbeskatningen for små nyetablerte selskaper, og arbeidet med å modernisere Altinn får et løft. Dette siste er ikke minst viktig for å forenkle dialogen mellom næringslivet og det offentlige.

Jeg er selvfølgelig også nødt til å komme innom regjeringens forslag om å avvikle driften i Svea/Lunckefjell. I initiativdebatten som næringskomiteen tok initiativ til for kort tid siden, kunne det fra opposisjonspartiene høres ut som om regjeringen ikke hadde gjort noe for å få på plass alternativ næringsaktivitet på Svalbard når kulldriften fases ut. Regjeringen har bevilget penger til både lokalstyret og Innovasjon Norge for å jobbe med næringsutvikling, og den jobben er godt i gang.

Norsk institutt for by- og regionforskning har gjennomført samfunns- og næringsanalyser for Svalbard siden 1990-tallet. Den siste analysen ble lagt fram nå i november og viser at Svalbards økonomi er under omstrukturering, og at sysselsettingsveksten i andre næringer har erstattet mye av sysselsettingsbortfallet i kulldriften.

Jeg kan vel heller ikke komme utenom at særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer økes gjennom budsjettavtalen. Dette er ikke en endring regjeringen selv foreslo i sitt forslag til statsbudsjett, men den er langt bedre enn alternativet med å øke momsen på usunne varer, som flere partier, herunder Arbeiderpartiet, foreslo i sine alternative budsjetter.

Men i budsjettet prioriter vi også å legge til rette for økt sunn norsk matproduksjon gjennom bevilgningene til landbruket. Norge har et av verdens reneste og sunneste landbruk, og resultatet av regjeringens landbrukspolitikk er at bøndene de siste årene har opplevd en svært god inntektsutvikling. Nye tall fra NIBIO i forrige uke viser at også i 2016 var bøndenes inntektsvekst høyere enn den generelle lønnsøkningen i samfunnet.

Høyre er opptatt av at for å sikre norske sjøfolk sysselsettingsmuligheter, opplæringsmuligheter og læreplasser og norsk maritim industri som leverandørindustri, er det avgjørende med skip under norsk flagg. Regjeringen har fulgt opp Fartsområdeutvalgets innstillinger og foreslått å utvide fartsområdet for utenriksferger i NIS, Norsk internasjonalt skipsregister, og etablere en egen tilskuddsmodell for disse skipene, i tråd med regjeringens maritime strategi og flertallsanbefalingene til Fartsområdeutvalget. Hensikten med forslaget er å styrke konkurransebetingelsene for utenriksferger under norsk flagg og hindre at mange norske arbeidsplasser settes i fare ved at selskapet flagger ut av NOR, Norsk ordinært skipsregister. ESA har nå avsluttet saken om fartsområdebegrensningene for NIS-passasjerskip, så vil videre forhandlinger med ESA gi et sluttresultat. Uansett håper jeg da at Color Line med dette initiativet til endring fortsatt vil ha sitt hovedkontor i Norge.

Jeg vil også bemerke at det viktige arbeidet med å rydde opp i atomavfallet vi har, prioriteres av regjeringen, bl.a. ved bevilgninger til opprettelse av en ny statlig etat som skal ha ansvar for trygg håndtering av nasjonalt atomavfall og atomanlegg. Dette nye forvaltningsorganet, Norsk nukleær dekommisjonering, ble i forrige uke besluttet lagt til Halden. Halden har allerede det største kompetansemiljøet i Norge og den største reaktoren. Dette er et lenge forsømt område som det nå endelig blir satt fart i.

Regjeringen fortsetter sine prioriteringer av vekstfremmende lettelser i skatter og avgifter, styrking av samferdsel og satsing på forskning og innovasjon i statsbudsjettet for 2018. Dette er avgjørende for å gi næringslivet de beste vilkårene, slik at nye arbeidsplasser kan skapes og eksisterende arbeidsplasser sikres. Det vil gi oss et fortsatt bærekraftig velferdssamfunn, slik at vi også i framtiden skal kunne bo i verdens beste land.

Til slutt ønsker jeg å takke komiteen og komitélederen for et godt samarbeid om budsjettet. Jeg ønsker også oss alle lykke til med debatten videre i dag.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:51:17]: Da står vi her igjen og skal behandle budsjettet for året vi går inn i. Dette markerer også starten på en ny periode der Fremskrittspartiet fortsatt skal være med og styre, og det trenger dette landets næringsliv.

Norsk næringsliv skaper verdier som danner grunnlag for den velferden vi har i dag. Om vi skal ruste Norge for framtiden, må vi legge til rette for at bedrifter og virksomheter lykkes. I den tida vi skal inn i, er det derfor avgjørende at vi kan trygge arbeidsplasser og velferd også i årene som kommer. Derfor er jeg glad for at denne regjeringen fortsetter arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og kompetent arbeidsstyrke.

Vi har gjennom de siste fire årene forenklet regelverket for å legge til rette for effektivitet og økt konkurranse i både offentlig og privat sektor. Dette har vært med på å spare næringslivet for flerfoldige milliarder kroner, og det gjør det enklere å skape ytterligere verdier.

Vi står nå midt i en viktig omstillingsfase. Derfor er jeg glad for at vi har en regjering som arbeider for å skape morgendagens jobber gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon.

Regjeringen fortsetter også gjennomføringen av skattereformen og reduserer skattene for næringslivet. Vi har altså en regjering som, i motsetning til andre partier i denne salen, skjønner at løsningen ikke er å sende høye skatteregninger til næringslivet for å løfte bedriften.

Siden vi kom i regjering, har vi redusert skatte- og avgiftsnivået med over 24 mrd. kr. Hadde ikke vi styrt, hadde ikke dette vært tilfellet.

Hvis vi skal lykkes med å omstille og utvikle dette landet, er det helt avgjørende at vi vedtar politiske løsninger som løfter bedrifter og virksomheter, ikke kveler dem. Gårsdagens løsninger, med høy formues- og selskapsskatt, omfattende byråkrati og komplisert regelverk, hører ikke morgendagen til. Derfor er jeg glad for at et flertall i denne salen er for å opprettholde endringer i forslaget om å fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Denne såkalte maskinskatten har vært problematisk for næringslivet. Internasjonale aktører kan vegre seg mot å investere i Norge på grunn av usikkerhet rundt eiendomsskatt, og jeg er glad for at budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre opprettholder dette forslaget fra regjeringen.

Det går bedre i norsk økonomi. Fylkene på Sør- og Vestlandet ble rammet hardt av den lave oljeprisen. Ettertraktede enkeltpersoner med solid kompetanse mistet en jobb å gå til. Skip lå i opplag, og de røde tallene lyste imot oss. Nå snur pilene. Vi ser en positiv økonomisk utvikling i hele landet og et arbeidsmarked som er i bedring. Dette viser at norsk næringsliv er motstandsdyktig og omstillingsvillig. Det sier også at denne regjeringen har hatt løsninger som har virket i møte med utfordringene. Vi iverksatte to ekstraordinære tiltakspakker for å holde aktiviteten oppe. På samme tid gjennomfører vi nå tidenes satsing på vei og jernbane, noe som også er med på å skape arbeidsplasser og holde god aktivitet, i tillegg til å gjøre det enklere for næringslivet å frakte varer og tjenester.

Dette er imidlertid en virkelighetsbeskrivelse som opposisjonspartiene ikke har anerkjent. I hele fjor og på vårparten inn mot valgkampen ble vi beskyldt for ikke å komme med tilstrekkelige tiltak, og at dette var en krise som skjedde på vår vakt. Det er en beskrivelse som folk, verken da eller nå, kjenner seg igjen i. Arbeiderpartiet har selv hevdet at grunnen til at de tapte valget, var at de var utydelige. Det er jeg absolutt ikke enig i. Jeg mener Arbeiderpartiet var helt tydelig i sine løsninger, men tapte valget fordi velgerne ikke ville ha dem. Det tror jeg velgerne vil fortsette med i mange år framover.

Våre løsninger kommer allerede i dette budsjettet. Regjeringen har foreslått å opprette en ny markedsmessig låne- og garantiordning i Eksportkreditt Norge og GIEK for kjøp av skip fra verft i Norge når skipene skal brukes i Norge. Dette vil inkludere f.eks. fiskebåter, ferger, brønnbåter og næringsfartøy. Den nye ordningen vil kunne bidra til at redere i Norge oppnår finansiering på markedsmessige vilkår, og dermed medvirke til økt aktivitet for skipsfart i Norge. Dette kan igjen føre til økt aktivitet i små og mellomstore bedrifter og hos underleverandører i hele landet. Ordningen vil kunne bidra til å skape ny aktivitet, til verdiskaping og omstilling, og til at vi beholder kompetansen i dette landet.

Dette er en av flere løsninger vi satser på for å videreutvikle potensialet som ligger i norsk verftsindustri, og jeg er glad for at en samlet komité deler dette synet. Jeg vil legge til at det er positivt at en samlet komité ser de mulighetene og det potensialet som knytter seg til Andøya Space Center. Dette senteret spiller en viktig rolle i norsk romfartsvirksomhet, og en oppskytningsbase for småraketter vil kunne gi muligheter for ny virksomhet og en bredere innretning av næringslivet knyttet til norsk romindustri.

Jeg tror vi fikk fornyet tillit og regjeringsmakt den 11. september fordi våre velgere der ute så resultater av det arbeidet vi har gjort i de fire siste årene. Dette gjelder ikke bare innenfor industrien, men også innenfor landbruk. Vi ble i 2013 dømt nord og ned, og mange så med skrekk og gru på hva som ville skje dersom vi skulle styre Landbruks- og matdepartementet. Nå, fire år etterpå, ser vi at det er optimisme i norsk landbruk. Færre bruk legges ned, vi er selvforsynte med lammekjøtt, vi produserer mer mat enn noensinne, og vi har sett en kraftig vekst i bøndenes inntekt, for å nevne noe. Dette er altså en av mange spådommer fra de ikke-borgerlige partiene som ikke har blitt en realitet. Det vi har gjort, er å legge til rette for økt matvareproduksjon og økte inntekter i landbruket.

Budsjettet vi skal vedta i dag, vil i stor grad være med på å legge til rette for at næringen kan utvikle seg ytterligere. Dette innebærer også satsingen på å utvikle infrastruktur innenfor skognæringen, der vi for øvrig ser positive resultater allerede.

Så – til slutt: Sosialistisk Venstreparti skriver i sin særmerknad i innstillingen, under fiskeri – og jeg siterer:

«Dette medlem stiller seg undrende til regjeringens totale mangel på forståelse for potensialet som ligger i å utvikle kysten og fiskeriene.»

– En total mangel. Vi har satt av over 12 mill. kr i 2017 til sjømattiltak, vi har opprettet et havbruksfond, slik at 80 pst. av vederlaget for tildeling av nye konsesjoner tilfaller berørte kommuner og fylkeskommuner, vi har bevilget over 970 mill. kr i år til nytt isgående forskningsfartøy, vi har vedtatt et nytt vekstregime innen havbruk samt satt eksportrekorder innen bl.a. sjømat, noe som genererer optimisme. Hvis dette er en totalt mangelfull forståelse for næringen, stiller jeg spørsmål ved hva SV legger i den beskrivelsen.

Jeg vil avslutningsvis takke Venstre og Kristelig Folkeparti for at vi kunne danne en budsjettavtale. Man har gitt, og man har tatt, men det er et godt tegn på at det har vært grundige forhandlinger. Sluttresultatet har en rekke gode elementer i seg, til beste for å oppnå gode politiske mål innenfor næringspolitikken. Jeg ser fram til at vi får en god debatt i dag.

Katrine Boel Gregussen (SV) [11:05:24]: Klimaendringene er i gang, og aller hardest rammer de mennesker i fattige land. I Norge opplever vi også ekstremvær, flom og ras, samtidig som både planter og dyr trues av utryddelse på et nivå som vi aldri før har sett.

Regjeringens løsning på dette er oljeboring og motorveiutbygging i stedet for å ta vare på verdifull natur og å starte omstillingen til et nullutslippssamfunn. I tillegg reduseres bevilgningene til tiltak som skal sette oss i stand til å møte stadig større klimautfordringer.

I årene framover må Norge klare overgangen fra sterk oljeavhengighet til en mangfoldig og grønn økonomi. Hvert eneste statsbudsjett framover bør være det mest ambisiøse klimabudsjettet hvis vi noen gang skal komme i nærheten av å ta det ansvaret vi moralsk sett er forpliktet til å ta.

Den sittende regjeringen har ikke engang begynt å tenke tanken på dette arbeidet. Det grønne skiftet har de siste fire årene vært noe man har snakket om, men som man ikke gjør noe med. For i virkeligheten drives det en politikk her til lands der det satses på olje, eiendom og verdipapirer i stedet for faktisk å gjøre noe med vår tids største utfordring.

Hvis Norge skal lykkes med overgangen fra oljeavhengighet til en mer framtidsrettet økonomi, må vi vri satsingene over på næringer der Norge har naturlige fortrinn. Vi må våge å satse stort, målrettet og langsiktig for en overgang som skaper vekst, f.eks. med grønn industri, bioøkonomi og IKT-drevet innovasjon.

Norge har en helt unik mulighet til å bygge et nytt og grønt næringsliv med en sterk økonomi og masse kompetente arbeidsfolk. Vi har en høyt utdannet befolkning, mye ren kraft og rent vann. I tillegg gjør den nye teknologien det mulig at land som Norge kan reindustrialiseres.

SV satser på nye ordninger som utnytter den kompetansen vi allerede har fra oljeindustrien inn i andre næringer, samtidig som vi øker miljøteknologiordningen kraftig, sånn at bedrifter får mer støtte til å satse på miljøvennlige løsninger.

Et av våre aller største fortrinn er våre enorme naturressurser. Men hvis Norge skal realisere potensialet som ligger i bioøkonomien, må vi slutte å sende råvarene ubearbeidet rett ut av landet og i stedet videreforedle disse for å skape høyverdige produkter her i landet. Vi foreslår en styrking av bioøkonomiordningen under Innovasjon Norge. Vi må satse rett nå hvis vi skal få Norge ut av oljeavhengigheten. Den beste måten å gjøre det på er ikke å satse på skattelette, men å satse på en aktiv næringspolitikk som sørger for at flere folk kommer i arbeid.

Jeg synes det er litt vanskelig å komme hit uten å snakke om fisk. Jeg kommer selv fra en liten kystkommune i Midt-Troms der man ser at oppdrettsnæringen har vært med på å endre samfunnet vårt på rekordtid. Vi ser veksten, vi ser en merkbar økende aktivitet, men vi ser lite positiv utvikling i kommunen jeg kommer fra. Der merker man heller store miljøkonsekvenser, større utslipp og en kommune som stadig må kutte i velferden. En industri blomstrer og går åpenbart veldig bra. Samtidig har vi et lokalsamfunn som har kniven på strupen.

En produksjonsavgift er god distriktspolitikk fordi den kan sørge for opprettholdelsen av et samfunn der det bor få mennesker som skaper store verdier.

Regjeringens pessimisme overfor distriktene er kritisk for utviklingen av sjømatnæringen. Vi i SV mener at det vil lønne seg for hele landet at de kommunene som legger til rette for denne typen næring, får verdier der verdier skapes i form av produksjonsavgift for innsatsen. I dag opplever mange av disse kommunene trange kår. En slik avgift vil i mange tilfeller kunne gå til å opprettholde gode offentlige tjenester i de områdene der veksten skapes.

Vi mener at fiskeriminister Sandberg ikke har lyttet til Stortinget og ikke har innført denne produksjonsavgiften, til tross for at han fikk en tydelig bestilling fra Stortinget. På sikt vil det føre til at mange vil få det vanskeligere med å opprettholde liv i sine lokalsamfunn. Vi må tørre å satse på de små kystkommunene, og de litt større, som legger til rette for vekst i oppdrettsnæringen. Vi må tørre å si at de også skal få en del av kaka – fordi det er fornuftig, men også fordi det er rettferdig.

Så vil jeg si litt om landbruk. I SV jobber vi for et bærekraftig landbruk over hele landet. Vi mener målet fra landbruksmeldingen er veldig viktig – landbrukspolitikken skal legge til rette for et aktivt landbruk over hele landet og bygge på lokale ressurser.

Etter forrige ukes debatt om opplysningskontorene føler jeg at det trengs en kort avklaring. SV er opptatt av to prinsipper i denne saken. Det første er at samvirkene skal ha mulighet til å utøve markedsregulering. For det andre må vi redusere kjøttforbruket i Norge. I en tid der vi trenger å redusere klimagassutslippene, er redusert kjøttforbruk et viktig tiltak.

I denne perioden kommer vi til å stå på for at det fortsatt skal være mulig å drive landbruk i hele landet – at vi får på plass et driftsvansketilskudd som gjør det lettere å drive også der terrenget er bratt og forholdene er vanskelige. Skal vi sikre matberedskapen og bruke det arealet vi har, må vi stoppe den politikken vi ser fra regjeringen i dag, som bidrar til mer stordrift og mer sentralisering. I SV vil vi ta landbruket i en annen retning.

SV er det partiet som bevilger mest penger til næringspolitikk. Vi har laget et alternativt statsbudsjett for de mange, ikke for de få.

André N. Skjelstad (V) [11:13:45]: Også Venstre mener at produksjonsavgift er viktig. Så må en jo se på hvordan en utformer det – men det vil vi komme tilbake til senere.

Jeg er glad for at Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet for femte år på rad har framforhandlet et godt budsjett for Norge. Det er satt et tydelig Venstre-avtrykk også på næringsområdet. Jeg mener det er avgjørende at statsbudsjettet bidrar til bedre vekstforhold for Norges små og mellomstore bedrifter. Dette utgjør ryggraden i norsk verdiskaping. To tredjedeler av jobbskapingen skjer i privat sektor. Det er viktig å legge til rette for vekst i privat sektor med en gjennomtenkt incentivpolitikk og et rammeverk som gjør det lettere og tryggere å skape egne og andres arbeidsplasser. Vårt engasjement for gründerkapital og inkubatorprogram er bra for å fremme nettopp entreprenørskap. Oppstartsbedrifter, innovasjon og forskning er nødvendig for å sikre at nye arbeidsplasser bidrar til verdiskaping og bærekraftig vekst.

Næringspolitikk skal legge rammene, men ikke nødvendigvis bestemme retningen for norske gründere. Statens oppgave er å sørge for best mulig rammevilkår for innovative småbedrifter med store ambisjoner og gode ideer. Det er viktig at også ulønnet arbeid kan medregnes i forbindelse med etablering av egen bedrift og forskning. I Venstres alternative statsbudsjett foreslår vi derfor å opprette en tilskuddsordning på 40 mill. kr til ulønnet arbeid gjennom SkatteFUNN. Formålet er å legge til rette for flere gründere og mer innovasjon.

Det er viktig med gode statlige innskuddsordninger og såkornfond. I flere tilfeller kan statlig kapital også utløse videre privat finansiering. Innovasjon, forskning og utviklingskontrakter er sentralt for å styrke norsk verdiskaping. Et viktig virkemiddel er risikoavlastningsprogram, som gjør det enklere for norske banker å gi kapital til norske oppstarts- og innovasjonsbedrifter. Slike program bør styrkes ytterligere.

Jeg er glad for at Stortinget nå ber regjeringen om å se nærmere på muligheten til å registrere firma i Norge uten fysisk tilstedeværelse. Norge bør være en verdensledende destinasjon for gründere, og jeg mener en slik e-oppholdstillatelse kan bidra til det. Estland har allerede innført en slik type system.

Norge, med sin lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, har store fornybarressurser. Dersom ressursene utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringen sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner og gjennom målrettet forskning. Jeg vil bidra til å utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Når det gjelder sjømat, er det en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer, og at Norge får fri markedsadgang for sjømat til EU og de øvrige viktige markedene. Norge har i dag ikke frihandel med noen av de 15 viktigste sjømatmarkedene. En friere markedsadgang er viktig for økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning av lokal verdiskaping.

Det er viktig å sikre rekruttering til fiskeri, sjømatforedling, havbruk og sjømatnæring. Dette bidrar vi til, bl.a. gjennom ordningen «Sett Sjøbein».

Fiskeriressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Jeg mener fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn den økologiske bærekraften. Det må reageres strengt på overtredelse og andre former for juks med disse kvotene. I internasjonale forhandlinger må Norge være en pådriver for et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatningen av én art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og i Nordsjøen.

Det må gjøres mer for å styrke arbeidet mot lakselus. Å ta vare på villaksstammen vår er viktig, og jeg er glad for at vi fikk styrket arbeidet med villaks gjennom budsjettforliket.

Norge har et stort potensial for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge har alle forutsetninger for å øke den marine verdiskapingen. Det må skje i en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser innenfor fiske og oppdrett og en sterk satsing på nye, framvoksende marine næringer, bl.a. krill, økt algeproduksjon og foredling av tare til medisiner, kosmetikk og matvarer.

Gode grunnkart i kystnære områder er viktig. Jeg er glad for at vi i budsjettforliket fikk midler til finansiering av marine grunnkart for Namdalskysten. Gode grunnkart er viktig i utarbeidelsen av ny kystsoneplan. Kartleggingen skal prioritere områder med størst samfunnsøkonomisk verdi og der det er interessekonflikter mellom fiskeri/havbruk og høsting av marine arter. Lokale innspill fra Namdalsregionene ble vektlagt sterkt med hensyn til den bruken.

Jeg vil komme tilbake til landbruksbiten senere i debatten.

Steinar Reiten (KrF) [11:25:03]: Når vi i dag behandler næringskapitlet i statsbudsjettet, har vi kommet til den delen av budsjettet der verdiene blir skapt, verdier som gjør at vi kan finansiere en velferdsstat. Det er derfor nærliggende å nevne en mann som har vært en inspirasjon for mange i Kristelig Folkeparti, Hans Nielsen Hauge. Hauge så arbeidsplasser som et middel for å løfte mennesker ut av fattigdom, utruste enkeltmennesket og bygge samfunnet. Det var næringsutvikling med en høyere mening, om du vil. Stikkordene var «nøkternhet» og «ansvarlighet». Kapital ble brukt til å bygge virksomheter. Utbyttene var små og gikk til nye virksomheter. Dette er et budskap som er like gyldig i dag som da.

Også i år har Kristelig Folkeparti vært med på å forhandle fram en budsjettenighet med regjeringen og Venstre. Vi har klart å dra i land et godt budsjett for landet vårt. For Kristelig Folkeparti har det i år vært en hovedsak i forhandlingene å få på plass kompenserende tiltak for bønder som mister markedsgrunnlaget sitt på grunn av endringer i toll- og eksportsubsidiering. Så langt jeg vet, er det første gangen slik kompensasjon er bevilget over statsbudsjettet utenfor jordbruksoppgjøret. Det gjør dette til en historisk dag. Kristelig Folkeparti mener at dette er sunn fornuft i ein tid da det ligger an til at vi får overproduksjon av melk og over lengre tid har hatt underproduksjon av storfekjøtt. Selv om det neppe er mulig å komme unna trekket i melkekvotene, gir vi nå dem som ønsker å konvertere fra melk til kjøtt, en mulighet for å gjøre det ved å søke på midlene vi har fått på plass i kapittel 1149 post 75 Tilskudd til investeringsstøtte i landbruket. Der ligger det for budsjettåret 2018 75 mill. kr til investeringsstøtte for landbruket. Det gir oss et ekstra virkemiddel til å oppnå markedsbalanse på både melk og kjøtt, og Kristelig Folkeparti er veldig fornøyd med at vi har fått gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene.

Ein sak som skapte mye oppstyr da budsjettet ble lagt fram, var at organisasjonene som får støtte fra Landbruksdepartementets budsjett, var strøket. Det er ikke noen hemmelighet at vi setter veldig liten pris på slike omkamper. Likevel er det gledelig at vi klarte å få på plass igjen støtten til organisasjonene. Disse organisasjonene gjør et verdifullt arbeid både innenfor opplysningsvirksomhet, gjennom å skape offentlig debatt og ved rekrutteringsvirksomhet, og vi mener at de trenger forutsigbare rammevilkår.

Fiskeri har vært og vil være en viktig hjørnestein i norske kystsamfunn. Dette er en av våre viktigste eksportnæringer, som stadig blir viktigere. For å ha en bærekraftig forvaltning må vi vite hvor store fiskeressurser vi har og hvor mye som kan tas ut. Norge har i dag høye bestander av mange av våre viktigste arter, og dette er et resultat av arbeidet som er lagt ned i bestandsforskning. Derfor er det bra at vi skal bruke mer penger på bestandsforskning i 2018.

Kristelig Folkeparti er også meget fornøyd med at vi har fått på plass penger til ny redningsskøyte i Mehamn. Kristelig Folkeparti la inn en heving av driftstilskuddet til Redningsselskapet på 10 mill. kr til det formålet, i kapittel 1300 post 74 Tilskudd til Redningsselskapet, og vi vil gi honnør til regjeringspartiene for stor imøtekommenhet på det punktet i budsjettforhandlingene. Vi måtte kjempe hardt om økte midler til mange av våre hjertesaker, men det ble aldri reist innvendinger mot vårt forslag om å få på plass bevilgninger som gjør det mulig å ha en redningsskøyte fast stasjonert i Mehamn. Også Venstre ga oss full støtte på det punktet. Dermed kan vi glede oss sammen med kystens og havets folk på den værharde Finnmarkskysten over at et svært viktig tiltak for å øke sikkerheten til sjøs nå kommer på plass. Dette er veldig viktig for både fiskere og andre som har arbeidsplassen sin på havet.

En sak som i år har vært veldig krevende for Kristelig Folkeparti, var forslaget om å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk. Kristelig Folkeparti er opptatt av at kommunene skal ha forutsigbare inntekter og inntekter som gjør dem i stand til å produsere velferd lokalt, der innbyggerne bor. Vi ønsket derfor et lovutvalg som et alternativ til regjeringens forslag. Det fikk vi dessverre ikke gjennomslag for i forhandlingene. Da situasjonen ble slik, er vi likevel glad for at vi har fått på plass kompensasjon til de berørte kommunene. Kristelig Folkeparti mener også at dette er et viktig prinsipp. Vi kan ikke avskjære kommunene fra å hente inn skatt lokalt uten å kompensere for det.

Kristelig Folkeparti er også fornøyd med at vi nå har fått på plass en utredning om opplysningskontorene i landbruket. Her har det vært mye fram og tilbake, men vi mener at det er riktig at vi følger prinsippet med en utredning der aktørene selv får være med i prosessen gjennom sin representasjon i omsetningsrådet. Jeg ser fram til å følge utviklingen og legger til grunn at statsråden og aktørene kan finne sammen i gode løsninger for hvordan opplysningsvirksomheten skal være og skal finansieres i framtiden. Her er det viktig at næringen viser fleksibilitet og vilje til nytenkning i spørsmålet om organisering og nivået på finansieringen.

Per Espen Stoknes (MDG) [11:35:28]: Dette er et budsjett som gjør norsk næringsliv mer sårbart i kommende år fordi det ikke tar ordentlig høyde for de omveltningene vi nå ser komme mot oss. Det forlenger dagens næringsstruktur, dette er en kvasiomstilling – eller omstilling, som Høyre sier.

Næringsminister Monica Mæland sitter med nøkkelen til en reell grønn vekst. Hun kunne ha åpnet nye dører og porter for næringslivet framover, men med dette budsjettet bruker hun den ikke. Her går vi gamle veier om igjen.

Litt bakgrunn: Som sunnmøring vokste jeg opp med industri og eksportnæringer, først tekstil, men også fiskeriindustri, selvfølgelig. Jeg vokste opp – omtrent – i fabrikken som stillongs kom fra. Jeg jobbet også deltid med Baader fileteringsmaskiner og lempet lange og torsk i store kar. Jeg luktet fisk i ukesvis etterpå – eller som vi sier på Sunnmøre: Det luktet penger. Jeg har på nært hold sett og følt vestlandsk industri vokse og falle. Å drive tekstilfabrikk i Norge var skikkelig opptur på 1960- og 1970-tallet, men uhyre krevende på 1980- og 1990-tallet. Stoknes Trikotasjefabrikk og varemerket stillongs er historie, likeså – med internasjonaliseringen – med stokkfisk, lutefisk og tørrfisk. Det gikk skikkelig nedenom og hjem ettersom selskapene ikke handlet tidsnok i forhold til markedet og finansiell risiko. Gammel suksess ble en hemsko i møte med den nye virkeligheten. Dette er suksessfellen.

Å være med på konkurser og bankkriser, føle det på nært hold, er ikke noe særlig moro. Det er vondt å oppleve at arbeidsplasser blir utrygge og forsvinner. Kanskje det er derfor at jeg som voksen særlig har jobbet med strategisk framtidstenkning, eller «foresight». Jeg nevner denne bakgrunnen min, for når jeg leser dette næringsbudsjettet, finner jeg veldig lite slik «foresight», men derimot mye 1900-talls industrinostalgi.

Det hjalp f.eks. Nokia svært lite å ha et stort innovasjonsbudsjett og mange modeller da de innoverte i retning av enda flere trykknapper på brettemobiler, og markedet helst ville ha touchscreen og iPhone. På samme måte som med stillongsfabrikken og Nokia, er det nå sterke, ytre drivkrefter som begynner å slå inn i norsk virkelighet. Det gjelder raske trendbrudd innenfor sol- og vindenergi, batterikostnader, digitalisering, «Internet of Things», kunstig intelligens, smarte bygg og byer, autonome kjøretøy, osv. Det er alltid enklere å gjøre mindre, såkalt implementell justering, enn å gå opp nye veier. Det er slikt småtteri vi finner i dette statsbudsjettet. Det er ingen reell vilje til å låse opp for nyskaping der hvor det virkelig må til. Dette er et administratorbudsjett, intet nyskapingsbudsjett. Det minner meg om suksessfella, som jeg nå frykter at hele Norge kan havne i. Det er i budsjettet f.eks. ingen reell satsing på anbefalingene fra grønn konkurransekraft-rapporten. Det er bare en lunken digitaliseringssatsing som Abelia kaller for unnasluntring. Det er store kutt i satsingen på kommersialiseringer, f.eks. FORNY2020. Det er ingen videre satsing på presåkornfond for nye oppstartsbedrifter, og det er ingen programsatsing på teknologioverføring fra petroleum til nye næringer.

Hovedkonsekvensen av dette budsjettet blir at Norge igjen utsetter omleggingen til et grønt næringsliv. Det blir ingen reell grønn vekst med dette, slik som vi ser i våre naboland Sverige, Finland og Danmark. Dette vil videreføre den strykkarakteren, eller F, som OECD gir Norge i grønn vekst og karbonproduktivitet, som jeg nevnte i finansdebatten.

Dersom vi iverksetter en reell satsing, slik Miljøpartiet De Grønne foreslår, er mulighetene enorme. Potensialet for verdiskaping i bioøkonomien er beregnet til opp mot tusen milliarder i 2050 – en tredobling fra i dag. Kreative næringer og reiseliv: 160 000 mennesker er i dag sysselsatt i disse næringene, de står for en verdiskaping på 100 mrd. kr. – og vokser langt raskere enn økonomien for øvrig. Innenfor helse og velferd introduseres nye produkter og tjenester i høyt tempo – og har stort potensial. Det forventes investeringer i havvind i Europa på 250 mrd. kr i året de neste 5–10 årene, og Norge kan få en betydelig markedsandel. La også sirkulærøkonomi og mineraler være nevnt.

Det er absolutt ingen mangel på muligheter for rask grønn verdiskaping. Det som mangler, er en politisk vilje til å utnytte den ved aktivt å flytte kapital og arbeid fra olje til rask vekst i bærekraftig virksomhet. Dette krever en kraftig omlegging av veien til smarte grønne innovasjoner og jevnlig oppfølging. For å få fortgang i dette tar jeg derfor opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne – bl.a. om årlig publiserte grønne vekstindikatorer. Dersom Høyre mener alvor, slik statsminister Solberg sa i VG i forrige uke, om at blå politikk er grønn vekst, regner vi med at Høyre stemmer for våre forslag i dag.

Statsråd Monica Mæland [11:41:07]: Norge er et land med store muligheter. Vi har store naturressurser, stor deltakelse i arbeidslivet og en veldig kompetent arbeidsstyrke.

Regjeringen har styrt Norge trygt gjennom en krevende tid. Nå er det god vekst i økonomien, og vi ser at flere kommer i arbeid over hele landet. Regjeringens finanspolitikk og tiltakspakker har virket. Nå er tiden inne for å normalisere finanspolitikken og sikre stabilitet og styrket konkurransekraft for næringslivet.

Selv om behovet for tiltakspakker ikke lenger er til stede, betyr ikke det at vi er ferdig med omstillingen. Den fremste utfordringen vi har framover, er å legge til rette for økonomisk vekst og nye lønnsomme – og aller helst grønne – arbeidsplasser.

Vi har de siste fire årene ført en aktiv næringspolitikk og fremmet flere strategier og meldinger som staker ut kursen for noen av våre viktigste næringer. Vi har behandlet en industrimelding, en reiselivsmelding, en bioøkonomistrategi, en maritim strategi og en havstrategi. I tillegg har vi lagt fram Norges første gründermelding og lagt fram en eksportstrategi – for å nevne noen.

Det viktigste vi kan gjøre for næringslivet, er å sørge for gode rammebetingelser. Derfor har vi redusert skattene, vi har en rekordhøy satsing på samferdsel og ikke minst en sterk satsing på forskning og innovasjon. Derfor har vi styrket de brede landsdekkende ordningene som miljøteknologiordningen, BIA, FORNY2020 og SkatteFUNN-ordningen. Den sterke satsingen på næringsrettet forskning er ytterligere forsterket gjennom budsjettavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti, og vi bruker nå 4,5 mrd. kr mer på næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013.

La meg her få trekke fram støtten til testfasiliteter, Norsk katapult. Tiltaket bidrar til at norske industribedrifter får tilgang til viktig infrastruktur, kompetanse og muligheter til å teste ut nye løsninger. Ordningen ble etablert i 2017, og for 2018 foreslås det en bevilgning på 125 mill. kr, en økning på 75 mill. kr.

Norge er en av verdens ledende havnasjoner. Innen både maritim næring, sjømat- og petroleumsnæringen er det et stort vekstpotensial i samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av næringer. I 2018 foreslår regjeringen derfor en satsing på marine og maritime demonstrasjons- og piloteringsprosjekter og tiltak som bidrar til økt kunnskapsdeling på tvers.

Maritim næring er blant Norges mest globale og innovative næringer, og den norske maritime klyngen består av en komplett verdikjede med bredde i både kunnskap, produkter og tjenester. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er viktig for å beholde maritim kompetanse i Norge. Vi har utvidet ordningen flere ganger, og ordningen ble lovfestet tidligere i år. I budsjettet for 2018 er det anslått utbetalinger på over 2 mrd. kr på ordningen.

Regjeringen har også en ambisiøs klimapolitikk. Vi trenger flere grønne arbeidsplasser i tiden fremover. Det nye investeringsselskapet Fornybar AS foreslås med en investeringsramme på 400 mill. kr i 2018. Selskapet skal foreta investeringer som bidrar til reduserte klimagassutslipp, til utvikling av ny teknologi og til å skape nye grønne arbeidsplasser.

Regjeringen vil bidra til at norsk næringsliv har et konkurransedyktig og forutsigbart eksportfinansieringstilbud som er tilpasset næringslivets behov. Vi har derfor gjennomført forbedringer i eksportfinansieringstilbudet, som bidrar til å gjøre norske verft og utstyrsleverandører mer konkurransedyktige og å øke aktiviteten.

Regjeringen foreslår at det i 2018 opprettes en låne- og garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skal brukes i Norge. Det foreslås en garantiramme på 10 mrd. kr. I tillegg ble i sommer GIEKs garantitilbud utvidet til å omfatte eksportrelaterte investeringer i Norge.

Regjeringen har i budsjettet for 2018 lagt fram forslag om å avvikle kulldriften til Store Norske i Svea og Lunckefjell. Dette har ikke vært noen enkelt beslutning, men jeg vil takke for en god og konstruktiv initiativdebatt for et par uker siden. Svalbard skal gjennom en omstilling og trenger nå ny næringsutvikling. Dette arbeidet startet vi med allerede i 2015. Vi er i gang, men det vil ta tid.

Regjeringen fortsetter arbeidet med forenkling og digitalisering. Enklere rapportering fra næringslivet, gjenbruk av informasjon og digitale offentlige tjenester er viktige områder.

Regjeringen prioriterer i dette budsjettet tiltak som legger grunnlag for økonomisk vekst, flere i jobb, nyskaping og et bærekraftig velferdssamfunn. For å trygge velferden må vi skape flere lønnsomme arbeidsplasser og få bedre kvalitet og mer velferd ut av hver skattekrone. Derfor fortsetter vi å modernisere offentlig sektor og å omstille norsk økonomi.

Ruth Grung (A) [11:57:34]: Norge er rikt på naturressurser. Foredling av ressursene har skapt grunnlaget for det moderne Norge, med høy sysselsetting, høyt velferdsnivå og livskraftige lokalsamfunn over hele landet. Trepartssamarbeidet har bidratt til høy tillit og lavt konfliktnivå.

Men en av de største utfordringene vi står overfor i dag, er den synkende andelen som er i jobb, det er den laveste på 20 år. De fleste land har opplevd fall i sysselsettingen, men etter 2013 har Norge hatt det største fallet. De siste ti år har andelen menn mellom 25 og 29 år med grunnskole som er i jobb, falt fra 79 til 66 pst. Arbeiderpartiet konstaterer at regjeringens skattekutt og historisk høye oljepengeforbruk har gitt dårlige resultater for sysselsettingen, og investeringer synker i industri og bolig.

Arbeiderpartiet vil ha en aktiv næringspolitikk. Det må skapes flere lønnsomme arbeidsplasser, spesielt i konkurranseutsatt sektor. Vi kan ikke bli best på alt, men med målrettet politikk kan vi være verdensledende på områder der vi har spesielle fortrinn, som fornybar energi, det maritime, olje og gass og sjømat. Vi foreslår derfor et verdiskapingsprogram for havet, der vi samler kompetanse, incentivordningene og ulike tiltak og legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringslivet og forskningen.

Et av Norges fortrinn er evnen til samhandling på tvers av sektorer, og vi har høy kompetanse. Men vi trenger bedre muligheter til å teste ut nye løsninger for å møte klimautfordringene. Vi styrker derfor miljøteknologiordningen, og utvider den til også å omfatte havbasert fornybar energi. Vi opprettholder fritaket fra CO2-avgiften for offshore- og nærskipsfart, for nettopp å styrke konkurransekraften og sikre flere arbeidsplasser i norsk skipsfart og norsk skipsindustri. Vi går imot hvileskjær innen karbonfangst.

Det er ikke nok å si at man vil styrke den offentlige innkjøpsmakten, når man i praksis ikke følger det opp. Det er både beklagelig og spesielt at regjeringen ikke har vært i dialog med vår sterke maritime klynge for å definere handlingsrommet for et mer ambisiøst anbud for kystruten. Faktum er at store deler av næringslivet er lenger framme enn myndighetene. Hurtigruten er et nasjonalt symbol som går langs store deler av kysten og inn og ut av våre tre verdensarvfjorder. Et anbud som la til rette for både ny tonnasje pluss fornying i deler av flåten, ville styrket vår globale maritime posisjon, skapt nye arbeidsplasser i landet og bidratt til eksport av framtidsrettede miljøteknologiske løsninger, men denne muligheten benyttet ikke regjeringen seg av.

I budsjettinnstillingen går en samlet komité inn for at Norsk design- og arkitektursenter, DOGA, bør få et tydelig mandat til å støtte lokale initiativ med potensial til verdiskaping, i hele landet og i alle sektorer med nasjonale fortrinn. Det er svært gledelig at en samlet komité mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle de 50 stillingene i Oslo. Så vidt vi har registrert, har de nå i nesten tre år holdt på med å utarbeide en strategi for et område hvor Norge virkelig har mulighet til posisjonere seg, mens andre deler av landet har både prosjekter knyttet opp mot maritim sektor og mot e-helse, og samarbeid med Statsbygg. Økt regionalisering vil skape positiv dynamikk mellom ulike miljø og styrke det nasjonale miljøet. Det er viktig å støtte opp under kreativitet og verdiskaping i hele landet.

Regjeringen Stoltenberg startet forenklingsarbeidet for næringslivet som den nåværende regjeringen har fulgt opp. Det er fortsatt stort potensial i bruk av digitalisering. Mange registre er basert på selvkost. Og med erfaring fra lokalpolitikken vet jeg at det er utrolig viktig at vi også her som politikere fungerer som ombud, og at vi har et særlig ansvar for at digitaliseringen også kommer de områdene som nettopp er basert på brukerbetaling, til gode. Arbeiderpartiet løftet derfor opp et forslag om at man spesielt på dette området burde sørge for at digitaliseringen medfører lavere gebyrer og kommer næringslivet til gode.

Vi ser fram til fire gode år i næringspolitikken og næringskomiteen. Det blir spennende å se hva vi klarer å få til. Nå kommer jeg fra Vestlandet. Der er det stor kraft når det gjelder fornying og ønsker, men som nasjonal politiker er jeg opptatt av at dette kommer hele landet til gode, og at vi kan spille hverandre gode.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:02:49]: Norge er midt i en omstilling. Jeg tror vi skal venne oss til det, for jeg tror normaltilstanden fremover vil være at vi er i kontinuerlig endring. I mange år før 2013 pekte Høyre på at vi var for avhengige av petroleumssektoren, og vi understreket at det var behov for flere ben å stå på. Det var et skrikende behov for satsing på forskning, innovasjon og utvikling av nye næringer.

For å understreke det med én gang, slik at det ikke blir noen tvil: Vi lever av verdiskaping fra petroleumssektoren og skal leve av det i lang tid fremover. Problemet er at ingen vet hvor lang tid fremover. Det vi vet helt sikkert, er at vi i fremtiden skal leve av noe annet. Vi må finne alternativer til den såkalte oljeøkonomien. Hva er den nye oljen? Det er ingenting – eller det er alt. For det er med dagens kunnskap ikke én enkelt næring som kan erstatte oljeeventyret. Det er summen av de nye næringene og summen av innovasjonen innenfor de eksisterende næringene som kommer til å bli de bena vi skal stå på i fremtiden. Da må vi sørge for at alle de bena er friske og – nettopp – bærekraftige.

Vi er i den utrolig heldige, men samtidig veldig krevende, situasjonen at vi har tid og ressurser til å gjennomføre omstilling – heldige fordi det er mulig å få til en myk landing, men krevende fordi det er vanskelig å være innovativ og se etter nye muligheter samtidig som det går godt.

Og det går bra i Norge. Arbeidsledigheten fortsetter nedover, sysselsettingsandelen er forsiktig på vei opp, veksten øker, og optimismen er tilbake i næringslivet. Da er den utfordrende oppgaven å budsjettere nøkternt, satse der det må satses, knipe der det bør knipes. Det er ikke alltid lett å forklare hvorfor kutt kan være riktig når pengebingen vokser, men ved nærmere ettertanke skjønner vi alle det allikevel. Det er alltid behov for effektivisering. Det er behov for prioritering. Ingen trær vokser inn i himmelen. Da er det bedre å være føre var og tenke på helheten. Det er det som er å ta ansvar. Dette er ikke tiden for løssluppenhet, vi ønsker å legge til rette for et trygt og bærekraftig velferdssamfunn i årene som kommer.

Jeg er glad for at det også i dette budsjettet satses på innovasjon og gründerskap. Vi må legge til rette for nye foretak, nye bedrifter, men samtidig må vi passe på at rammevilkårene for de eksisterende næringene er gode og forutsigbare. Det er ikke et enten – eller, det er et både – og. Mange av fremtidens jobber er ikke skapt. De kan komme i helt nye bedrifter, men de kan like fullt komme med nye, innovative løsninger i eksisterende næringsliv. Vi politikere skaper ikke jobber, vi legger til rette for at næringslivet skal gjøre det. Jeg er glad for at ordninger som SkatteFUNN, KapitalFUNN og katapultordninger videreføres og styrkes i dette budsjettet. Det er satsinger som næringslivet etterspør, og som ofte er det lille ekstra som skal til for at en lokal gründer drar i gang, eller en eksisterende bedrift tør å satse litt ekstra.

I perioden 2013–2017 ble to av tre nye jobber skapt i privat sektor. Det er en forutsetning for bærekraftig vekst at veksten i jobber også fremover er større i privat enn i offentlig sektor. Vi trenger flere jobber som bidrar til statsbudsjettet, i stedet for jobber som lever av statsbudsjettet. Det offentlige virkemiddelapparatet må være kalibrert for et næringsliv som blir stadig mer fragmentert. Innovasjon Norge er den foretrukne og mest samordnede virksomheten som næringslivet kan forholde seg til i sin kontakt med det offentlige virkemiddelapparatet. Men jeg legger merke til at våre ærede konkurrenter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skriver i sine merknader at

«det bør være en nasjonal målsetning at gründere og bedrifter får én kontaktperson å forholde seg til i møte med et offentlig samordnet støtteapparat».

Dette tror jeg kan utropes til det mest byråkratiserende forslaget i hele det alternative budsjettet fra Arbeiderpartiet. Her ønsker man med andre ord å opprette et Nav for næringslivet, en ny byråkratisk gigant med supersaksbehandlere som skal kunne alt om alle ordninger som finnes. Det høres kanskje fint ut – utopier gjør gjerne det.

Norsk økonomi er i bedring etter det alvorlige tilbakeslaget for tre år siden. Vår politikk virker. Senking av selskapsskatt, utfasing av maskinskatt, satsing på oppstartsbedrifter, næringsrettet forskning og innovasjon og fornuftig bruk av oljepenger er alt sammen stimuli til fortsatt vekst i økonomien og styrking av konkurransekraften.

Jeg er glad for budsjettet som nå vedtas. Fortsatt prioritering av vekstfremmende skatteletter, rekordsatsing på samferdsel, utdanning, forskning og innovasjon er det som vil bidra til bærekraft og nye, lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet. Krevende tider krever trygg styring. Det niende budsjettet på rad med de fire samarbeidspartiene er et faktum, og det er et budsjett for et trygt og bærekraftig velferdssamfunn.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) [12:08:02]: Vi står på terskelen til et nytt år og dermed også et nytt budsjett. Debatten så langt har handlet om mye, men kanskje aller mest om den såkalte sukkeravgiften.

Som en som bærer tydelig preg av å være glad i sukker, kan jeg være ærlig og si at det er ikke med søt smak i munnen jeg stiller meg bak denne avgiftsøkningen. Men i et budsjett som fire partier står bak, vil det alltid være noe man skulle ønske var annerledes – eller ikke så mye avgiftsbelagt. Og sånn tenker jeg det er for alle.

Budsjettet for det nye året handler om mye mer enn avgift på sukker. Det legger vi til grunn. Her vi står ved utgangen av dette budsjettåret, er det all grunn til optimisme. På en rekke områder går det godt, ja, faktisk veldig godt, for AS Norge. Etter et historisk oljeprisfall går arbeidsledigheten ned, optimismen råder, og det settes nye eksportrekorder, bl.a. innenfor sjømat.

Naturlig nok reiser jeg mest i Nordland. Der investeres det ikke lenger i millionbeløp, men i milliardbeløp, som til neste år vil trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye helårige arbeidsplasser. Havbruksnæringen er et godt eksempel på det. I Vesterålen, gjennom Nordlaks’ havfarmer, skal det investeres i overkant av 3 mrd. kr, som igjen vil generere nye arbeidsplasser både på sjø og på land. Dette er bare ett eksempel av flere. Når det skjer, er det fordi det legges til rette for dette gjennom en aktiv næringspolitikk.

Derfor er jeg glad for at en enstemmig næringskomité i budsjettet peker på de muligheter som Andøya Space Center representerer. Det å ta utgangspunkt i de naturgitte forutsetningene som Andøya har til å skyte opp satellitter, vil danne grunnlaget for ny aktivitet og nye arbeidsplasser. At Andøya vil kunne utvikles til en internasjonal arena for satellittoppskyting, er noe jeg har stor tro på. Og den samme troen har jeg på at regjeringen vil bidra og levere på dette.

At det går godt i AS Norge, er det mange eksempler på. I 2017 vil det bl.a. settes ny rekord i eksport av norsk, fantastisk sjømat, der inntjeningen også er historisk god. Men det betyr ikke at man kan lene seg tilbake. Det mener jeg statsbudsjettet også svarer godt på. Å skape verdier av norsk sjømat fordrer at vi både forenkler og fornyer. Derfor er det både viktig og riktig at GIEK, Garantiinstituttet for eksportkreditt, gis mulighet til å støtte byggeprosjekter for båter som bygges i Norge. Det er bra, og her leverer regjeringen virkemidler som gir mulighet for mange.

Nordland er et langstrakt fylke med stor verdiskaping basert på våre fantastiske naturressurser. I dette bildet er selvfølgelig samferdsel viktig og avgjørende. Det at statsbudsjettet svarer opp på en gedigen samferdselssatsing i Nasjonal transportplan, er derfor viktig. Det kommer til å lukte kraftig av nylagt asfalt også i 2018 – som også har en avgjørende betydning for næringslivets muligheter.

I årets statsbudsjett ligger det også gode og riktige satsinger innenfor miljøsiden. Etablering av Oljevern- og miljøsenteret, lokalisert til Hadsel og Vågan, er et godt eksempel i så måte. Men Oljevern- og miljøsenteret er også et kjempegodt næringsprosjekt. Norge er verdensledende på mekanisk oljevern. Kunnskapen som ligger i dette, har jeg tro på vil kunne komme til nytte når framtidens løsninger og håndtering av marin forsøpling skal utvikles, for dette er én av flere oppgaver Oljevern- og miljøsenteret skal arbeide med.

Marin forsøpling er ikke bare et nasjonalt problem, det er også internasjonalt et kjempeproblem. At staten gjennom Oljevern- og miljøsenteret legger til rette for å samle bedrifter og kunnskap, gir store muligheter. De norske bedriftene som i dag er verdensledende innenfor oljevern, sammen med nye og akademia, mener jeg har store muligheter til å bli verdensledende innenfor håndtering av marin forsøpling. Det betyr mye for det marine miljøet, og det vil samtidig kunne skape store eksportmuligheter innenfor både kompetanse og utstyr.

Statsråd Per Sandberg [12:13:22]: Havet er, havet har alltid vært, og havet vil fortsatt være, en av de viktigste ressursene for Norge. Gjennom regjeringens havstrategi, «Ny vekst, stolt historie», vil regjeringen bidra til størst mulig samlet verdiskapning i havnæringene og styrke Norges posisjon som ledende havnasjon. Dette gjøres bl.a. gjennom at Innovasjon Norge arbeider med profileringen, og det foreslås styrket med 10 mill. kr. Det skjer gjennom en styrking av klyngeprogrammet til Innovasjon Norge.

Det er stor utvikling innenfor den norske havklyngen, og vi ser en utveksling av teknologi og kunnskap på tvers av havnæringene. Sammen med en sånn kunnskapsflyt er et godt samspill mellom en effektiv offentlig forvaltning og det private avgjørende for videre utvikling av havnæringen. Havforskningsinstituttet og NIFES slås sammen til ett institutt for å styrke den marine forskningen og være en ledende kunnskapsleverandør for bærekraftig ressursforvaltning i hele verdikjeden fra hav til mat. For videre å utnytte potensialet av kunnskapsutveksling og for å møte framtidens behov foreslår regjeringen at det settes av 10 mill. kr til videre utredning av samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Det gleder meg at det i budsjettforliket ble bevilget henholdsvis 10 og 20 mill. kr til Havforskningsinstituttet for bestandsforskning på kommersielt viktige arter og for et kunnskapsløft om havet. Videre foreslår regjeringen å styrke satsingen på havbruksforskningen og kunnskap om nye marine arter med 14 mill. kr, i tillegg til en finansiering av forskningstokt til Antarktis med 11 mill. kr. For å styrke satsingen på ny teknologi og nye produksjonsmetoder foreslår også regjeringen å styrke katapultordningen med 50 mill. kr. Denne satsingen ble ytterligere styrket med 25 mill. kr i budsjettforliket.

Omstillingen etter de siste års økonomiske utfordringer, med fallende oljepris og økt arbeidsledighet, er i full gang. Fiskeri- og sjømatnæringene utvikles som aldri før, og posisjonen som en del av det Norge skal leve av i framtiden, er styrket. Lønnsomheten i bearbeidingsindustrien blir bedre og bedre, selvfølgelig godt hjulpet av en svakere krone, men også av gode og høye kvoter. Videre utvikling krever imidlertid et godt rammeverk, og regjeringen legger grunnlaget for videre vekst gjennom en god forvaltning, et godt regelverk, kvoteforhandlinger og internasjonale fiskeriavtaler med mål om en lønnsom og verdiskapende næring innenfor bærekraftige rammer. Et viktig ledd i denne prosessen er regjeringens satsing på digitalisering og forenkling for en mer effektiv offentlig forvaltning.

Til tross for utviklingen er det fortsatt utfordringer og et enormt potensial innenfor næringen. Innenfor fiskeri vil regjeringen prioritere å fortsette arbeidet mot ulovlig fiske, jobbe for et best mulig regelverk med EU og Storbritannia i kjølvannet av brexit og bidra til en bærekraftig internasjonal ressursutnyttelse. Dette er helt avgjørende.

Regjeringen har også lansert et nytt vekstregime for bærekraftig og verdiskapende utvikling i havbruksnæringen, det såkalte trafikklyssystemet. Det er en viktig oppgave å følge opp det nye regimet og sikre en utvikling i harmoni med miljøet. En annen viktig del av utviklingen og av veksten i næringen vil komme gjennom utviklingstillatelser, hvor Fiskeridirektoratet har mottatt over 100 innovative og nytenkende forslag.

Restråstoff fra sjømatnæringen er en ressurs i dag, men vil i framtiden bli en betydelig større ressurs. Det meste av råstoffet som oppstår i oppdrettssektoren og pelagisk sektor, utnyttes i dag, men det er fortsatt for mye restråstoff i hvitfisksektoren som ikke blir utnyttet. Dette må vi jobbe aktivt med og legge opp gode strategier for.

Det er avgjørende viktig å legge til rette for økt utnyttelse av havets ressurser gjennom å sikre oppdatert kunnskap om trygg og sunn mat. Sjømatkonsumet går ned i Norge, vi må snu dette.

Cecilie Myrseth (A) [12:30:06]: Vi må skape for å dele. Det betyr at vi må skape mer innenfor flere viktige og strategiske næringer for dette landet. Vi har behov for flere arbeidsplasser. Vi har den laveste sysselsettingen på 20 år, og problemet er bl.a. at vi har en regjering som ikke evner å tenke by og land hand i hand. Skal vi sikre behovet for velferden også for framtiden, kan vi ikke fortsette med en passiv næringspolitikk som ikke skaper nok trygge arbeidsplasser.

Innenfor strategisk viktige næringer må vi sikre langsiktighet og forutsigbarhet. Vi må satse på økt rekruttering gjennom å løfte yrkesfagene og arbeide for enda flere lærlingplasser. Norge trenger en aktiv næringspolitikk. Under åtte rød-grønne år ble det skapt 360 000 arbeidsplasser, to av tre i privat sektor – en helt annen klasse enn hva denne regjeringen er i.

For Arbeiderpartiet er nordområdene Norges viktigste strategiske satsingsområde. 80 pst. av havområdene vi forvalter, er nord for Polarsirkelen. Det betyr at vi trenger en aktiv nordområdepolitikk for å lykkes med vekst i havnæringen. Tiden da den nordlige landsdelen kun var en råvareleverandør, er over. Vi trenger å realisere Ocean Space Centre, og arbeidet med kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø må intensiveres – et prosjekt løftet fram av de fremragende miljøene i Tromsø.

Det bor altså folk også i nord. Derfor er det gode vekstmuligheter innenfor flere næringer. Det handler om arealene til lands og til vanns. Det handler om klima. Det er kaldt, det gir gode muligheter for fisken, men også for andre næringer, som f.eks. datalagring.

I nord har vi alltid levd av havet. Det har man også i flere deler av landet. Da må fiskeripolitikken ha legitimitet. Da må man ha folk langs kysten som heier. Det heies ikke mye langs denne kysten. Vi har en regjering som står svakere enn noen gang, det har vi sett i sak etter sak. Vi ser det f.eks. når man har en fiskeriminister som ikke bidrar til å skape forutsigbarhet og langsiktighet. Arbeiderpartiet vil ta egne initiativ der regjeringen mangler sine. Vi trenger tenkning rundt forskning og innovasjon – nye tanker og ideer. Det er sånn at medisiner, vitaminer og kosmetikk også kan komme fra havet. Vi trenger et verdiskapingsprogram for havet.

Så må jeg si noen ord om reiselivet. Det er stor interesse for Norge som reisemål. I 2016 omsatte man for 18,3 mrd. kr bare i Nord-Norge. Man sysselsatte over 15 000. Reiselivet er en viktig framtidsnæring, men utfordringen til næringen er mangel på strategier og tiltak som bidrar til en bærekraftig vekst. Ja, jeg vet at det har vært lagt fram en reiselivsmelding, men jeg sier det samme for det. Det trengs tiltak som imøtekommer de behovene man har for sikkerhet og f.eks. sertifisering av guider. Det er en næring som vokser raskt. Da trenger man en framoverlent politikk istedenfor regjeringens passivitet og kutt. Arbeiderpartiet ville bruke 20 mill. kr mer på reiseliv. Hva skal til for å få utløst det store potensialet som er i næringen? Turistene som kommer til Norge, søker kvalitet, og de er betalingsvillige. Men ta f.eks. de som kommer for å gå på ski – i Lyngsalpene, i Lofoten, på Vestlandet. Da kommer det også med guider fra Europa, som ikke kan forholdene så godt. Ja, det er faktisk så ille til tider at liv har gått tapt i fjellene. Vi må ha folk som jobber i reiselivsnæringen som kan vær og vind. De må kunne områdene som de guider i. De må kunne håndtere en scooter. De må kunne skredsikring. Vi trenger framoverlent politikk. Vi trenger å ha kommuner som bidrar. Næringen skal selvfølgelig bidra, men staten må også bidra. Arbeiderpartiet kommer også til å ta initiativ når det kommer til å få ut potensial i reiselivsnæringen.

Det er ikke noe rop i det norske samfunnet om enda mer økte forskjeller, høyere barnehagepriser og kutt i velferden, som er Høyre og Fremskrittspartiets politikk. Nei, man vant ikke valget fordi man gjorde det så mye bedre, men fordi Arbeiderpartiet gjorde det for dårlig.

Tom-Christer Nilsen (H) [12:35:22]: Vi har en alvorlig utfordring i dette landet: Vi må skape flere arbeidsplasser. Det er det som skal skape verdiene vi skal fordele – uten det, ingen verdier å fordele.

Når vi møter kriser som den vi nettopp har vært gjennom, er det egentlig bare en håndfull virkemidler vi har. Vi kan redusere skattene for å redusere kostnadene for næringslivet og skape ny etterspørsel. Vi kan øke de offentlige investeringene, bl.a. i samferdsel, for å skape ny aktivitet og redusere kostnadene for næringslivet. Vi kan redusere barrierene mot jobbskaping ved å gjøre det lettere å bli gründer og gjøre det lettere å komme i jobb. Vi kan satse på forskning for å sikre framtidens arbeidsplasser. Alt dette har denne regjeringen i samarbeid med dette stortinget og samarbeidspartiene gjort. Alt går på å redusere kostnadene for næringslivet, og det fortsetter vi med i dette budsjettet.

Så må vi til slutt stole på at kreative mennesker med risikovilje griper sjansen. Det står på gründerne både innenfor eksisterende virksomheter og i helt nye. Alternativet til det budsjettet som ligger foran oss i dag, er ikke et grunnlag for nye jobber og gründerskap. Regjeringens politikk og mange bedrifters innsats, ideer og kreativitet har snudd trenden. Nå kommer sakte, men sikkert flere i jobb. Måned for måned går ledigheten ned.

Arbeiderpartiets alternative forslag tar gjennom formuesskatt og avgiftsøkninger ut 5,2 mrd. kr ekstra fra jobbskapende næringsliv. Det en leverer tilbake i dette forslaget til satsinger som går direkte tilbake til næringslivet, ser ut til, etter det jeg kan bedømme, å være i underkant av 1 mrd. kr. Resten sendes via diverse offentlige tiltak. Eller for å si det på en annen måte: Man tar bort 5,2 mrd. kr i arbeidsplasser fra privat sektor, og for hver femte arbeidsplass man tar bort, føres det én arbeidsplass tilbake. Dette tas av bunnlinjen til selskapene, fordi det iallfall for de 3,3 mrd. kr i økt formuesskatt er helt resultatuavhengig. Ved normal avkastning innebærer dette at man må ha 65 mrd. kr i omsetning for å komme opp i dette resultatet, og en kan da tenke seg hvor mange tusen ansattes arbeid en her skal kreve inn fruktene av, og arbeidsplasser en skal sette i fare. Det viser med all tydelighet hvor mye en slik skatteøkning kan gi av negative konsekvenser.

De fleste som starter en bedrift, må først starte bedriften og kjøpe maskinene og produsere produktet før de kan få inntekten. Skatter av den typen Arbeiderpartiet her øker, er perfekt tilpasset å forhindre jobbvekst og gründerskap. Dette er en gründerskatt. I den ene hånden får du etablererstipend, i den andre økt skatteregning. Nettoen blir sjelden null.

Når vi legger skatt på formue og maskiner og varelager som ikke tar hensyn til inntekt og overskudd, spiser vi av såkornet. Og som alle vet – også vedkommende jeg tidligere hadde replikkordveksling med – da blir avlingen mindre. Avlingen her er velferd og arbeidsplasser. I sin ytterste konsekvens fører det til større forskjeller fordi færre får jobb.

Statsråd Jon Georg Dale [12:38:24]: Eg er glad for at vi nok ein gong landa ein budsjettavtale med Kristeleg Folkeparti og Venstre. Det gjev grunnlag for vekst og verdiskaping over heile landet også det komande året.

Vi har bak oss ei krevjande tid. Oljeprisfallet sette oss og norsk næringsliv på prøve. Det er ikkje lett å skulle inn i omstilling, men det var nødvendig. Difor møtte den regjeringa som framleis sit, med støtte frå samarbeidspartia, den situasjonen vi kom i med ein ekspansiv finanspolitikk, som bidrog til å redusere risikoen for ein hastig vekst i arbeidsløysa, og det bidrog samtidig til den langsiktige omstillinga. Difor betyr skattepolitikken noko, fordi det sørgjer for at bedriftene veit at det framover i tid er moglegheiter til å investere kapitalen sin i norske bedrifter, skape nye lønsame arbeidsplassar – også når det er krevjande tider, er det kapital til å gjere det. Difor betyr det noko at vi har ei regjering som sørgjer for at grunnlaget er lagt for at trenden snur og vi igjen får økonomisk vekst, gjennom f. eks. markante investeringar i samferdsel, kunnskap og forsking.

Det er i privat sektor arbeidsplassane må skapast i tida framover. Politikken kan bidra med å gjere det lønsamt. Og det er det vi treng. Vi treng i framtida fleire arbeidsplassar som bidreg til statsbudsjettet, og ikkje arbeidsplassar som hentar pengane sine i det. Det handlar om vår langsiktige evne til både å levere auka velferdstenester og ikkje minst sørgje for at vi dreg alle innbyggjarane i dette landet med oss på den viktigaste føresetnaden for å ha sosial likskap, nemleg arbeid. Difor bidreg også 2018-budsjettet og den avtalen vi no får på plass med Kristeleg Folkeparti og Venstre, til nettopp det.

Arbeidarpartiet har tidlegare i denne debatten bekymra seg over utviklinga av manglande skogindustri. Eg kan slutte meg til bekymringa over at vi ikkje har fått tilbake alle arbeidsplassane som forsvann sist Arbeidarpartiet hadde ansvaret for bl.a. skogpolitikken. Men vi er godt i gang. For kva er det vi har gjort i dei fire åra vi har bak oss, kva er det vi skal fortsetje å gjere med budsjettet for 2018? Jau, ta ned kostnadene for industrien og for heile verdikjeda, slik at det vert meir lønsamt å investere. Difor har vi dobla satsinga på tømmerkaier, difor har vi dobla satsinga på skogsbilvegar, fordi det viktigaste vi kan bidra med, er kostnadsreduserande tiltak for dei som skal skape dei lønsame arbeidsplassane. Difor er også skognæringa fornøgd, sjølv om dei kunne ha tenkt seg større gjennomslag i f. eks. konsesjonssaker enn det Arbeidarpartiet har vore villig til å vere med på her på huset. Men ikkje berre på dette, på mogleggjerande teknologiar som skal skape nye, grøne lønsame arbeidsplassar baserte på skogen, er det store moglegheiter basert på dette budsjettet. .

Utviklinga i landbruket går gjennomgåande godt. Om stortingsdebattane veldig ofte handlar om kva vi puttar inn, har eg i dei åra eg har styrt Landbruks- og matdepartementet, alltid vore oppteken av kva vi får ut. Kva er det vi har fått ut av landbrukspolitikken dei fire åra vi har bak oss, og kva er det vi får ut neste år? Jau, vi får ein inntektsvekst som er større enn for alle andre grupper. I 2014 var inntektsveksten i norsk jordbruk på 13 pst. I 2015 var han på 13 pst. I 2016 var hann på berre 2 pst., mens andre grupper hadde 1,7 pst. Men kva er det som skjer samtidig her? Det er høgare matproduksjon enn nokon gong tidlegare, det er høgare investeringar enn på veldig mange år – 18 pst. vekst i investeringane i 2016 – det er færre bønder som sluttar enn det har vore tidlegare, det er mindre arealavgang, og det er betre lønsemd. Og ikkje berre skjer det, men det skjer samtidig som vi forsterkar kanaliseringa av matproduksjonen. Med andre ord, i 2016 går inntektene mest opp i dei delane av landet som Stortinget har vore mest bekymra for, distrikta, og ikkje berre det, men inntektsveksten er sterkast for dei minste bruka.

Dersom ein er oppteken av måloppnåing og ikkje berre politiske symbol, er det all grunn til å glede seg både over dei fire åra vi har bak oss, og over den budsjetteinigheita som dei fire ikkje-sosialistiske partia legg på bordet gjennom budsjettbehandlinga i dag.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:55:51]: En tredjedel av den voksne befolkningen står uten arbeid, og i noen av kommunene våre er det helt opp mot 40 pst. som ikke er i arbeid av den voksne befolkningen.

Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett er derfor på punkt etter punkt rettet inn mot å skape flere arbeidsplasser, få flere folk i jobb. Den debatten vi har i dag, er i kjernen av nettopp den utfordringen Norge står overfor de neste årene. Debatten om næringskomiteens arbeid som er helt sentral hvis vi skal lykkes med målet om å få flere folk i jobb. Derfor synes jeg det er veldig gledelig at vi har et offensivt storting som ønsker arbeidsplasser i Norge knyttet til matproduksjon. I dag er en glad og fin dag for alle entusiaster for maten vår og venner av norsk landbruk, når vi sammen sørger for å sikre en del av landbruksmodellen vår ved å balansere markedene med opplysningskontorer.

Markedsbalanse handler om at folk som jobber på gårdene, skal ha trygghet for inntekt. Det handler om at vi skal ha trygghet for at det er varer i butikkene, som vi som forbrukere ønsker å kjøpe. Vi ser at den jobben som opplysningskontorene gjør, fungerer, men kan forbedres. Den jobben kan gjøres enda bedre for en ny tid. Det kommer til å bli en viktig sak for næringskomiteen å jobbe videre med i tiden som kommer.

Vi har allerede vært inne på en annen viktig sak for dyr i Norge, nemlig Mattilsynet. Det er betenkelig at Mattilsynet, som allerede hadde fått betydelige kutt da forslaget til statsbudsjettet kom til Stortinget, får ytterligere kutt etter å ha vært gjennom behandlingen her. Så dyrene ser ikke bare ut til å være en taper i interne budsjettforhandlinger mellom Høyre og Fremskrittspartiet, men svekkes ytterligere etter budsjettforhandlinger i Stortinget. Vi har fortsatt ikke fått svar på hvilke oppgaver som vil bli redusert i Mattilsynet – hvilke arbeidsplasser som eventuelt kommer til å bli borte. Det er det mange som følger med på debatten i dag, som faktisk lurer på.

Det er i hvert fall helt sikkert at vi kommer til å ha mange friske og gode debatter, både i dag og i årene som kommer, om hvordan vi skal bruke jord- og skogressursene våre i Norge. I Arbeiderpartiets forslag legger vi opp til en offensiv forskningssatsing på jord og skog spesielt, og en satsing på bioøkonomien. Vi har tro på at vi kan ta den praktiske kunnskapen fra de næringene som historisk sett har vært viktige for Norge, inn i en ny tid. Vi ønsker å bruke næringspolitikken aktivt, slik at vi kan få flere folk i jobb i de delene av landet vårt hvor det nå er mange som er utenfor jobb.

Det er mange ting som går godt i skogindustrien. Samtidig må vi huske at vi har en gunstig kronekurs og lave renter, som bidrar veldig positivt for disse eksportnæringene. Så det er egentlig ventet at vi har et positivt bidrag fra utviklingen i økonomien, og vi kan forsterke den positive utviklingen for skogindustrien i enda større grad ved å ta aktive politiske valg. For eksempel er det slik at vi skal utbedre infrastrukturen i Norge. Broer skal bygges – tre er et glimrende materiale. Når vi skal bygge nye offentlige bygg, vet vi at tre er et materiale som både er bærekraftig og reduserer klimautslippene. Derfor er skogindustrien en nøkkel i en forsterket satsing på et moderne Norge.

Arbeiderpartiet kommer fortsatt til å kjempe hardt for flere folk i arbeid, og vi er veldig glad for at så mange har engasjert seg med forslag til næringskomiteens arbeid og bidratt på høring. Dette blir spennende og viktige år for Stortinget – for trygg mat, flere arbeidsplasser og bærekraftig utvikling.

Mathias Bernander (H) [13:00:48]: Regjeringen har i statsbudsjettet for 2018 foreslått å fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Det ligger også fast i avalen om statsbudsjett med Venstre og Kristelig Folkeparti. Det bygger opp under et budsjett som prioriterer en politikk for vekst og nye arbeidsplasser.

For en representant for en landsdel i omstilling er bortfallet av maskinskatten spesielt viktig. Agder-fylkene har i løpet av de siste årene fått kjenne konsekvensene av den lave oljeprisen. Flere har mistet arbeidsplassene sine, men kompetansen de besitter, forsvinner heldigvis ikke, forutsatt at vi makter å skape nye muligheter. Det er nettopp denne kunnskapen og kompetansen i kombinasjon med naturgitte fortrinn som tilgang på fornybar kraft og en geografisk beliggenhet som porten til Europa som gjør Sørlandet spesielt egnet for å utvikle nye næringer – næringer som er både framtidsrettede og lønnsomme og ikke minst bærekraftige for vårt miljø og klima.

Utviklingen av store datalagringssentre er et eksempel på en slik ny næring i Agder-fylkene, en næring som etterspør den kompetansen og utnytter de fortrinnene Sørlandet har. Det første store prosjektet er allerede godt i gang. Gründer Peder Nærbø har investert milliardbeløp på Støleheia i Vennesla kommune, lokalisert innenfor en radius på 10–15 minutter fra sentrum av Kristiansand, Universitetet i Agder, havn, flyplass, jernbane, E18, E39 og ikke minst kun et steinkast unna Statnetts anlegg på Støleheia, som gir tilgang til nødvendig og fornybar kraft. Tilgangen på ren norsk vannkraft gir også datasenteret en grønn merkelapp. I dag er de fleste datasentre i Europa plassert i land som har en overvekt av fossil energi i sin energimiks, og kull som den dominerende kraftkilden. Det er derfor lett å se de åpenbare klimagevinstene ved å tiltrekke oss denne typen næring i Norge.

Men en internasjonal næring er også preget av internasjonal konkurranse, og det har gjentatte ganger vært presisert fra næringen at det norske skattesystemet er konkurransevridende til fordel for andre sammenlignbare land. Nettopp maskinskatten har vært framhevet som en betydelig konkurranseulempe når selskaper skal investere og etablere seg i Norge. Derfor er det så viktig at dette budsjettet legger opp til et skattesystem som gjør Norge konkurransedyktig, og som reduserer eiendomsskatten for store datasentre.

Jeg kan berolige bekymrede rådmenn rundt om i det ganske land med at bortfallet av maskinskatten vil generere mer aktivitet, det vil legge til rette for vekst, og det vil bidra til at arbeidsplasser skapes. Derfor er det min og Høyres overbevisning at det på lengre sikt vil øke skatteinntektene til kommunene, ikke redusere dem. Samtidig erkjenner også vi at bortfall av skatteinntekter på kort sikt kan bli utfordrende for enkelte kommuner, og det er derfor lagt inn midler i budsjettforslaget for 2018 som tar sikte på å kompensere for reduksjonene av inntekter.

Dette kommer på toppen av en kommuneøkonomi som blomstrer og et stort økonomisk handlingsrom for å gi innbyggerne gode offentlige tjenester. Kommunene har fått styrket sin økonomi de siste årene, og Norge har blitt ledet trygt gjennom en utfordrende tid med et dramatisk oljeprisfall. Hovedfokuset har hele tiden vært å føre en politikk som gir oss flere ben å stå på, som premierer dem som våger å satse, og som legger til rette for vekst i privat næringsliv. Det er en politikk som fungerer. Veksten i økonomien er god, og nye arbeidsplasser blir skapt. Det er helt avgjørende at vi fortsetter å føre en politikk som gir denne typen resultater, om vi skal sikre et godt velferdssamfunn også i årene framover.

Det er enkelt for politikere å vedta nye arbeidsplasser gjennom å legge dem inn som offentlige stillinger i statsbudsjettet, men på sikt er det ikke bærekraftig. Vi må oppleve at det skapes flere arbeidsplasser som bidrar til statsbudsjettet, og ikke kun arbeidsplasser som er avhengig av de enkelte budsjettposter.

Ved å fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner bidrar vi til å skape gode konkurransevilkår for aktører som ønsker å investere i Norge. For min landsdel betyr det bedre rammebetingelser for utvikling av grønne datasentre og nye arbeidsplasser. En ny næring får vokse, og det vil gi både økonomiske gevinster her hjemme og store klimagevinster globalt. Det er en utvikling vi må satse på, det er en næring vi må heie på, og det er et område vi må utvikle god politikk på. Bortfallet av maskinskatten er et godt politisk tiltak for å nå målene, og forslaget til statsbudsjett svarer på nettopp dette.

Masud Gharahkhani (A) [13:05:50]: Framtidens arbeidsplasser var en viktig del av valgkampen i Buskerud. Vi er et skogfylke med et stort potensial for å bidra til det grønne skiftet i Drammen, Vestfossen, Modum, Tofte og på Ringerike. Buskerud Arbeiderparti var på bedriftsbesøk på de fleste av disse bedriftene. Meldingen er entydig: Det trengs en offensiv satsing fra myndighetenes side, ikke en passiv såkalt næringsnøytral tilnærming som preger sittende regjerings politikk.

Kultivert skog bidrar til å binde CO2. Skog som råtner på rot, bidrar til det motsatte. Siden 1969 har skogen i Norge grodd igjen. Den ene treforedlingsbedriften etter den andre har forsvunnet – mange av dem i Buskerud – i skyggen av det sorte gullet. Noen miljøer er igjen – villige til å satse. Da må staten ha en næringspolitikk som støtter opp under en satsing fra det sorte gullet tilbake til det grønne gullet. De aller fleste oljebaserte produkter kan faktisk erstattes av produkter basert på trevirke – hvis vi vil. Arbeiderpartiet er derfor bekymret for den passiviteten som har preget norske myndigheters holdning til skogindustri helt siden Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen overtok i 2013.

Arbeiderpartiet fremmet i 2013 omfattende forslag til utbygging av norsk skogindustri med 22 tiltak. Ett av dem var Statskog, som eneste nasjonale aktør med muskler nok til å kunne spille en aktiv rolle i utviklingen av skognæringen på både eiendoms-, ressurs- og skogforvaltningssiden og i strategisk deltakelse på eiersiden. Høyre og Fremskrittspartiets planer om arronderingssalg i Statskog må derfor stoppes. Det er utrolig lite framtidsrettet og veldig i strid med Buskeruds næringsinteresser.

På Modum reises nå en ny fabrikk for produksjon av limtre. Splitkon har fått støtte av Innovasjon Norge og Siva. Det er positivt. Det kan bidra til at dagens praksis med å sende råvarer fra Norge til Østerrike for så å importere ferdigvarer tilbake, kan begrenses. Det er også spennende ting på gang på Tofte og på Ringerike, men usikkerheten der er stor og har vært det lenge. Arbeiderpartiet savner en mer offensiv holdning fra regjeringens side. Vi foreslår å satse på forskningssenter for bioøkonomi i arbeidet med å skape nye bærekraftige arbeidsplasser, herunder basert på ressursene fra skog. Vi foreslår også at man skal opprettholde støtten til skognæringen fra programmet for bioøkonomi. Dessverre for Buskerud ser det ut til at disse forslagene blir nedstemt. Det er vanskelig å forstå, sett fra norske interesser, og enkelt å forstå ut fra Høyre og Fremskrittspartiets klokkertro på markedet, som aldri har vært svaret på våre utfordringer.

Tom-Christer Nilsen (H) [13:08:40]: Jeg vil benytte anledningen til å snakke litt om havet. For en som kommer fra en øy, er det veldig tydelig at i tillegg til store deler av historiens verdiskaping vil også den framtidige verdiskapingen og arbeidsplassene komme i samspillet med havet.

Noen små, men viktige ting gjøres i dette statsbudsjettet for å sikre den framtidige verdiskapingen i hav. Noe er knyttet til verfts- og garantiordninger, og noe er knyttet til maritime pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Men kanskje minst like viktig er satsingen på havbruksforskning på nye marine arter. I havbruk og i nye marine arter ligger et enormt potensial som den eksisterende industrien i Norge kan bygge videre på. Der er mange prognoser om hvordan vi kan øke verdiskapingen fra bl.a. havbruk, og også fra det tradisjonelle fisket. Noen snakker om summer helt opp til 500 mrd. kr i løpet av de neste 30 årene. Det er et utrolig potensial, som vi må benytte enhver anledning til å forsøke å realisere. Det realiseres ikke ved å legge nye avgifter på det som går godt i dag, og jeg vil benytte denne anledningen til å støtte fiskeriministeren i at han har gjort helt rett i ikke å fremme noe forslag om produksjonsavgift på havbruk.

Jeg synes diskusjonen er veldig spesiell. For det første er den produksjonsavgiften som ble foreslått i Stortinget tidligere, rett og slett ikke gjennomførbar. Hvis den hadde vært gjennomførbar, hadde det vært den beste løsningen for å sikre at det ikke ble bearbeidet fisk i Norge fra havbruk, pga. måten den var utformet på. For det andre er det noe prinsipielt i dette. Det er et havbruksfond som skal sikre at deler av grunnrenten går tilbake igjen til den enkelte kommune og fordeles, litt på regionalt og litt på statlig nivå, men aller mest på kommunene. En innføring av denne produksjonsavgiften ville selvfølgelig redusere potensielle inntekter fra auksjon og salg av konsesjoner for havbruk.

Men er det virkelig lurt å lage en så tett kobling mellom økonomi og regulering til et spesielt formål? Kommunene har, ut ifra plan- og bygningsloven, plikt til å regulere hensiktsmessig når det gjelder miljø, andre interesser og næring. Det er faktisk et eget punkt i formålet til loven som sier dette. Det å si at man ikke gjør dette i dag i kommunene, betyr at kommunene ikke følger opp sin lovpålagte rolle. Det å si at man trenger et ekstra økonomisk incentiv for å følge opp det formålet man tross alt dekker i dag, synes jeg blir feil, både prinsipielt og pragmatisk.

En amerikansk president sa en gang at statens syn på økonomien kunne summeres opp ganske kort: Hvis det beveger seg, skattlegg det. Hvis det fortsetter å bevege seg, reguler det. Og hvis det stopper å bevege seg, subsidier det. Det kan fort bli situasjonen hvis en stadig innfører avgifter på de tingene som lykkes.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:12:15]: Det er en glede å debattere statens initiativ og budsjett for næring i Norge. Forvaltningen av ressurser, fra næringsstoffer til folk, penger og arbeidsliv, industri og verdiskaping, er viktig. Det som derimot ikke er noe å glede seg over, er regjeringens prioriteringer, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg blir sjokkert over de omfattende kuttene i incentiver og satsing på skog. Jeg undres: Er ikke lenger skog en viktig norsk ressurs?

Vi i Senterpartiet ønsker derimot å satse. Ressursene våre er fordelt i hele landet, og da må satsingen være deretter. Vi ønsker bl.a. økt tilskudd til Innovasjon Norge, bedre rammevilkår for bønder over hele landet og et reelt jordvern. Trygge rammer for næringsliv og folk er dessuten god beredskap, og beredskapslagring av korn mener vi er klokt.

Statsråd Mæland skryter av regjeringens satsing og trekker fram bl.a. Norsk katapult, som i høst ble lagt til Oppland og Raufoss-miljøet. Dette er gledelig. Videre feirer hun at de har lagt fram flere stortingsmeldinger, men denne feiringen skjer uten Senterpartiet.

Innlandet hadde håpet på at fjord, nordlys og Oslo kunne blitt supplert med Stor-Oslo, fjell og grisgrendt foredling av mat, i bl.a. Oppland. Akk nei! Statsråd Mæland synger den samme gamle visa om igjen, der kvantitet i reiselivet er i ferd med å gå ut over nettopp kvaliteten.

Videre vil jeg utfordre statsråden på i hvilken grad regjeringen evner å tenke på tvers av fagfelt. Senterpartiet vil trekke fram samferdsel, med vei og bredbånd, utdanning, med yrkesutdanning og faglig kompetanseløft, og et rettferdig arbeidsliv som nøkler til verdiskaping og produktivitetsvekst over hele landet. Dette fordrer at vi ser satsing og avkastning i sammenheng og på tvers av departement.

Representanter fra regjeringspartiene viser fra denne talerstolen til rom for vekst og utvikling av nye bedrifter. Digitalisering, IKT og IT blir trukket fram. Det disse partiene glemmer, er behovet for infrastruktur der det ikke nødvendigvis er økonomisk forsvarlig å bygge på eget initiativ. Forsyning av strøm, mobildekning, bredbånd og fiber må på plass. Her ønsker Senterpartiet en langt større satsing enn det som budsjettforliket legger opp til.

Regjeringen kutter videre i regionale utviklingsmidler. Disse har blitt evaluert av Telemarksforsking til å være treffsikre, fleksible og uten særlige administrasjonskostnader for fylkene. Bedrifter har altså blomstret fram over hele landet uten at regjeringen ser verdien av dette.

Norge fortjener at vi ser og ønsker utvikling over hele landet. Dette vil Senterpartiet kjempe for – vær du sikker.

Per Espen Stoknes (MDG) [13:15:19]: I finansdebatten mandag den 4. november satte statsministeren og finansministeren karakter på «smart», «nyskapende» og «grønn» vekst. La meg kort oppsummere, for det er på mange måter regjeringens næringspolitikk som kan forbedre Norges prestasjon på disse tre områdene.

«Smart»: En rimelig tolkning av «smart» er at man har en høy score på den såkalte DESI-undersøkelsen, The Digital Economy and Society Index, fra World Economic Forum og EU. Her kommer Norge ut som nummer to av landene i Europa. Det er veldig bra.

Hva med «nyskapende»? Standardmålet her er Global Innovation Index, som er drevet av INSEAD og verdens patentorganisasjon, WIPO, mfl. Den viser at Norge i 2017 er på 19. plass globalt, men på en synkende trend i forhold til da regjeringen begynte, og Norge er konsekvent dårligere enn våre nordiske naboer. Jeg registrerer at næringsminister Mæland sier at regjeringens satsing er historisk bra. Spørsmålet er selvfølgelig om det er reelt, sett utenfra.

I tillegg til at regjeringen mener at klimapolitikken ikke har noen betydning for petroleumspolitikken, som representanten Heggelund har sagt, er det spesielt den blå-blå regjeringens næringspolitikk som ikke leverer grønn vekst, og som trenger statsministerens grønnvasking.

Og hva er så «grønt nok»? Hvert år utgir OECD en oversikt over grønne vekstindikatorer. Her kommer Danmark, Sverige og Finland helt på topp, mens Norge ligger langt under OECD-gjennomsnittet på den viktigste indikatoren: årlig karbonproduktivitet. Der ligger vi på under 2 pst. årlig. Norge ligger altså langt under det nivået som til og med New Climate Economy Report anbefaler: minst 5 pst. forbedring per år.

Eksamenskontoret rapporterte da en A på «smart», en C minus på «nyskapende» og en F, altså strykkarakter, på «grønt». Sammenlignet med våre naboland er vi mindre nyskapende og ganske grå. Dette statsbudsjettet gjør at ordet «grønt» uthules og mister sin mening når det kommer fra regjeringens munn – det er grønnvask.

Det er mulig at det er en tilfeldighet, men statsminister Erna Solberg skrev dagen etterpå i VG at «blå politikk gir grønn vekst». Beklager, men det hjelper ikke å klage på eksamensresultatet. Regjeringens politikk leverer ikke grønn vekst, og strykkarakteren i «grønn vekst» opprettholdes.

Norge har kompetansefortrinn og naturressurser som gir oss helt spesielle muligheter. Innovasjon Norge har i prosjektet Drømmeløftet pekt på havet, bioøkonomi, ren energi, smarte byer, helse og velferd, kreative næringer og reiseliv. Men innovasjonen og særlig kommersialiseringen går det smått med.

I henhold til INSEAD, OECD, WIPO, Argentum mfl. er vi under middelmådige. Abelia kaller budsjettet unnasluntrende lunkent. Tekna kaller det grå-blått. Regjeringen, ved Mæland, kaller det historisk bra. Antallet strategiprosesser er det ikke så mye å si på, men det gjenspeiles ikke i budsjettet.

Jeg registrerer at virkelighetsbeskrivelsene står langt fra hverandre. Kanskje må vi vente på et ordentlig krasj før kursen legges om. Jeg håper ikke det blir nødvendig. Tro meg: Det gjør vondt.

Nils T. Bjørke (Sp) [13:18:32]: Denne regjeringa seier ho er oppteken av dyrevelferd og trygg mat. Det er Senterpartiet glad for.

Mattilsynet har fått fleire store oppgåver som dei skal handtera, som bl.a. arbeidet med skrantesjuka, der ein går så drastisk til verks som å slakta ned all rein i Nordfjella. Når ein set i verk slike tiltak, må Mattilsynet få ekstra midlar, slik at det ikkje går ut over andre viktige oppgåver, som arbeidet med å redusera antibiotikabruken, det viktige arbeidet med kontroll ved import av dyr og ikkje minst det førebyggjande arbeidet med dyrevelferd.

Det er eit paradoks for meg når samarbeidspartia skryter av å ha utvida ordninga med eige dyrepoliti, samstundes som dei svekkjer Mattilsynets moglegheit til å driva førebyggjande arbeid. Senterpartiet meiner førebygging og å hindra uheldige hendingar er avgjerande. Eit svekt mattilsyn kan òg føra til at færre saker vert avdekte, og mindre arbeid for politiet.

Det Høgre-representanten Nilsen var oppteken av, var at bonden skulle få rett til å inngå opsjonsavtalar. Men han ville ikkje la bonden styra sine eigne midlar gjennom opplysningskontora for å sikra ein marknadsbalanse og ei utkome for bonden. Det forsterkar inntrykket mitt av at Høgre er mest oppteke av dei bøndene som vil selja seg ut av næringa. Landbruksministeren hevda at opsjonsavtalar ikkje er noko problem for jordvernet. For oss som har følgt med på dette i årevis, er det ikkje det som er inntrykket mitt, i alle fall. Me ser kor mange gonger det har vore utfordringar fordi det har vore opsjonsavtalar: Jorda har ikkje vorte driven skikkeleg, og det har vorte lettare å omdisponera ho i neste omgang. Ein ser gong etter gong at det har gjort det tyngre for fylkesmenn og for regjeringa å gjera om vedtak frå kommunane.

Høgre skrytte under finansdebatten av at det har vore færre omgjeringar av kommunale vedtak under denne regjeringa enn under den førre. Ja, nettopp – det klare inntrykket mitt er at fylkesmennene føler at dei ikkje får oppbacking når dei gjer om kommunale vedtak. Litt etter litt har det vorte færre omgjeringar, nettopp fordi ein i grunnen har vore meir oppteken av lokalt sjølvstyre enn av eit jordvern der ein tek vare på ein evigvarande ressurs, som me treng i framtida.

Geir Pollestad (Sp) [13:21:19]: Det som eg meiner særpregar denne debatten, og som bekymrar meg, er at Høgre og Framstegspartiet er så strålande fornøgde med utviklinga, at ingen ser mørke skyer, at ingen bekymrar seg for dei låge investeringane i fastlandsindustrien.

Eit anna tema eg vil innom, er Kristeleg Folkeparti. Eg er glad for at dei støttar inntektsutviklinga slik ho er formulert. Det vart sett fram noko kritikk mot ein merknad som Senterpartiet har. Eg meiner det er ein logisk konsekvens av det som Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og fleire andre parti gjorde i vår. Skal ein ha balanse i marknaden, må ein ha verkemiddel for å greia å balansera marknaden. Det er ikkje noko anna enn det Senterpartiet har påpeikt.

Det som eg synest er veldig alvorleg i denne debatten, går på eit felt som har stort potensial når det gjeld arbeidsplassar og verdiskaping i Noreg framover, bygg- og anleggssektoren. Me skal bruka 1 000 mrd. kr på veg og jernbane dei neste tolv åra. Når eg utfordrar næringsministeren på om ein har invitert kinesarar til å byggja veg i Noreg, eller om ein ikkje har invitert kinesarar til å byggja veg i Noreg, får eg altså ei lekse – og det er ein litt sånn tvilsam statistikk – om EØS-selskap som har kome til Noreg. Det er ikkje det eg spør om. Eg meiner at næringsministeren må klargjera: Har ho vore i Kina og invitert kinesiske entreprenørar til Noreg? SMK seier ifølgje Trønder-Avisa at dei kan ha helst på. Men dersom ein inviterer nokon heim til seg, og særleg dersom det er Kina, hugsar ein det, sjølv om det var på ei stor mottaking det skjedde.

Grunnen til at dette er viktig å få avklart, er nettopp for å få veta kva som er strategien til regjeringa. Ønskjer ein å byggja ut ein norsk anleggsbransje rundt dei investeringane som skal gjerast, eller vil ein ha importert arbeidskraft frå Kina til å løysa desse oppgåvene? Vil ein satsa på å byggja opp kompetanse i Noreg, eller vil ein berre få inn kinesisk kompetanse? Korleis skal me regulera f.eks. dette med løns- og arbeidsvilkår i ein slik situasjon?

Eg registrerer at ifølgje Trønder-Avisa nektar Næringsdepartementet for at dei har hatt samtalar med kinesiske aktørar om vegbygging i Noreg. SMK er litt usikre på kven dei har møtt, men dei har altså kome til Noreg. Dei har sendt eit brev til Monica Mæland og takka for invitasjonen, så eg forventar at statsråden klargjer i debatten: Er det strategien til regjeringa at ein ønskjer kinesiske entreprenørar inn i Noreg, eller vil ein heller satsa på norsk bygg- og anleggssektor?

André N. Skjelstad (V) [13:24:39]: Landbruket er en langsiktig næring som krever stabile rammevilkår. Det må være lønnsomt å produsere mat i Norge. Det skal være aktivt jordbruk over hele landet for å sikre en trygg matproduksjon med god plante- og dyrehelse og dyrevelferd. Bruk av jorda til å produsere mat er jordvern, og vi ønsker å hindre irreversible endringer av matjord.

En må tilrettelegge for differensiert landbruk med variert bruksstruktur, og rekrutteringen må styrkes. Dette har Venstre vært for lenge, og det vil vi fortsette å være. Venstre er også for at investeringsvirkemidlene brukes bevisst for å bidra til såkalt differensiert landbruk og husdyrhold over hele landet.

Jordbruk skal øke verdiskapingen ved produksjon tilpasset klima, miljø og forbruk. Utdanning, rådgivning og forskning må styrkes og tilpasses klimaendringer, teknologiutvikling og økt kunnskap. Fortrinn vi har gjennom norsk avl, lavt forbruk av antibiotika og plantevernmidler, god dyrehelse og dyrevelferd og produksjon i små enheter, bidrar til økt verdiskaping.

Det må være en åpen og transparent markedsbalansering og produksjonsregulering, sånn at det er forståelse og aksept for at det skal virke etter hensikten. Venstre ønsker forenklingstiltak av alle typer for næringsdrivende, men forenkling av jordbruket må ikke gå på bekostning av formålet med ordningene.

Satsingen som ble startet under Venstres statsråd Lars Sponheim for å styrke produksjon og foredling av lokalmat, har virket. Synergien mellom reiseliv, matkultur, helse og omsorg og øvrige entreprenørvirksomheter og jordbruket bør forsterkes videre. Norge er en matnasjon med unike råvarer og dyktige yrkesutøvere og gründere. Derfor må vi også hegne om det.

Landbruket har en særs viktig plass i framtidens Norge. Venstre vil ha et innovativt, bærekraftig og miljøvennlig landbruk. Det må føres en klimapolitikk hvor distrikts- og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas basert på kunnskap og målrettede tiltak, og forurensningen i landbruket må reduseres.

Jeg mener også at frivillighetssektoren i Norge gir et viktig bidrag til norsk landbruks- og matkultur, og jeg er fornøyd med at tilskuddene til frivillige organisasjoner blir videreført i budsjettforliket. I tillegg er jeg fornøyd med at arbeidet med matglede og matkultur styrkes ved de nye matkultursentrene for barn og unge som er under etablering i Brumunddal og Kristiansand.

Nå springer jeg litt i denne debatten, men jeg må få lov til å si at jeg er litt bekymret med tanke på den debatten vi hadde i vår, at vi skal inn og direktestyre inn mot jordbruksforhandlingene. Jeg hører at representanten Pollestad stort sett peker bakover, men begynner vi nå å direktestyre dette opp mot målpris, så får man fort en overproduksjon som landbruket definitivt ikke nyter noe godt av, da vil det bli en dårligere utvikling. Jeg håper også at representanten Pollestad mfl. tar dette inn over seg.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [13:27:57]: Jeg vil knytte noen kommentarer til noe av det som er blitt sagt i debatten – litt for å klargjøre og i alle fall for at Høyres syn skal være kjent.

Aller først til Arbeiderpartiet. Det er tre ting. Det ene gjelder i replikkvekslingen jeg hadde med representanten Aasland om nedsalg og utsalg av statlige bedrifter. Nå vet vi alle at den rød-grønne regjeringen vant norgesmesterskapet i nedsalg av statlig eierskap, men jeg må likevel spørre om hvordan det kan kalles dynamisk, som representanten kalte det, når man skriver at man vil stemme mot alle forslag om nedsalg og utsalg.

Videre, også til Arbeiderpartiet – bare en understreking av poenget som de hadde i et av sine innlegg, nemlig at to av tre arbeidsplasser kom i privat næringsliv under den rød-grønne regjeringen. Ja, det har det også gjort med denne regjeringen. Fra 2013 til 2017 har to av tre arbeidsplasser blitt skapt i privat næringsliv, og det med et bakteppe hvor 50 000 private jobber forsvant nærmest over natten.

Det siste til Arbeiderpartiet. Det var representanten fra Buskerud som påpekte i sitt innlegg som handlet om skog – selv er jeg vokst opp i et annet skogfylke, nemlig Hedmark – at markedet aldri har vært svaret for skogbruk. Det tror jeg nok ikke er helt historisk korrekt. Fra 1500-tallet og drøyt 300 år fremover var det så til de grader markedet som var svaret for skogbruk, både med bergverksindustrien, med eksport av tømmer og med foredling. Ja, man fikk til og med det man kalte plankeadel. Og det ble behov for en regulering. Det er noe også Høyre ser, at det er en næring som definitivt må rette seg mot markedet, men hvor det er behov for regulering fra tid til annen.

Helt til slutt i mitt innlegg vil jeg gjøre en visitt til Senterpartiet. Jeg må si at jeg synes retorikken ikke alltid er helt godartet når man kaller det målrettede tiltak for å svekke – eller som vi hørte i finansdebatten: bevisste angrep på næringslivet. Men det til side – det er viktig å forholde seg til faktum. Og faktum er at antallet utenlandske tilbydere innenfor vei- og banebygging i Norge er lavere enn på lang tid. Da vi tok over i regjering, var det opp mot en fjerdedel av kontraktsverdien som kunne gå til utenlandske tilbydere, mens det i 2017 ser ut til å havne på under 5 pst., altså en voldsom tilbakegang og selvfølgelig positivt for norske kontraktører. Så hvis representanten Pollestad etterlyste regjeringens strategi, må åpenbart tallene fra 2013 til 2017 vise at strategien har vært at norske tilbydere i all hovedsak får lov til å bygge ut både vei og bane i Norge, hvis man måler det i kontraktsverdi.

Guro Angell Gimse (H) [13:30:55]: Vi har all grunn til å være stolte av norsk landbruk. Lønnsomheten øker, og det er optimisme og investeringslyst blant bønder. Ungdom strømmer til landbruksutdanningen, både på videregående nivå og på høyskolenivå. Dessuten har vi verdens reneste landbruk, og det er veldig bra.

Vi har prioritert det sånn at det i dag lønner seg å drive for dem som investerer og satser, og vi har et mål om at bønder skal få mest av inntektene sine fra markedene, og at tilskuddene skal innrettes slik at det lønner seg å øke produksjonen. I det store bildet ser vi at matproduksjonen har økt med den politikken som nå føres.

Produktivitetsøkningen har vært høyere her enn i industrien for øvrig. Selv om det er færre bønder, produseres det mer. Før fikk ikke bøndene betalt for produktivitetsøkningen, og det var det veldig mange negative tilbakemeldinger på. Nå får man i større grad det.

Det har innen volumproduksjonen vært hensiktsmessig å bli større, men når det gjelder disse såkalte større brukene, har vi ikke naturgitte forhold for gigantindustri, som man driver i Danmark og i Europa for øvrig. De har blitt litt større, slik at det har vært muligheter for bøndene å utnytte den teknologien som finnes på markedet. Men som sagt naturgitt er det ikke å bli gigantstor.

Alle gårdsbruk er ulike. De store er viktige og sikrer oss tilgang på volumvare. Vi har også sett en stor satsing på nisjeprodukter. Dette er kvalitetsprodukter som folk gjerne er villig til å betale mer for. På Melhus, hjemkommunen min, har vi en gård som heter Granøien gård, og der driver de med frittgående gris. Ribba deres er svinedyr, men den rives bort på et øyeblikk. Folk er villig til å betale litt mer for det. Dette er nisjeprodukter som rene kommersielle næringsaktører selger direkte i markedet.

Til slutt to ord om klimaavtrykket i landbruket: Økt matproduksjon og redusert klimaavtrykk er ikke nødvendigvis motsetninger. Norsk rødt fe er også i dag en klimaeffektiv ku. Den gir oss både melk og kjøtt og bidrar til biologisk mangfold gjennom beite, samtidig som landskapet den lever i, bidrar til høy binding av CO2. Jeg leste nettopp at Toyota bygger et kraftverk basert på metan fra kuskitt. Landbruket kan vise seg å være en del av løsningen for å få til et grønt skifte. Det er veldig bra å høre at også EU har bestemt at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn for politiske veivalg innenfor alle samfunnsområder, også i handelspolitikken. At bærekraft er i ferd med å bli trendy, er godt nytt for norsk landbruk. Her har vi noen fortrinn, så framtiden for norsk landbruk er lys.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:34:13]: Evnen til selvskryt er stor hos regjeringspartiene. Det blir kun overgått av evnen til ansvarsfraskrivelse når en blir møtt med konsekvenser av politiske grep og vedtak som blir gjort i budsjettsammenheng. Noe av det mest fantasifulle jeg har hørt her i dag, er at den økte momsen på reiseliv skal være et resultat av skatteforliket. Skatteforliket er nedfelt gjennom 17 punkt til oppfølging. Det finnes ikke noe som helst der som omhandler moms og økt moms på reiseliv. Tvert imot gikk flere av de partiene som var med på skatteforliket, imot den forrige økningen av moms på bl.a. reiseliv, som skjedde samtidig med at skattemeldingen ble lagt fram.

I skattemeldingen la regjeringen fram et forslag om at en skulle øke momssatsen fra 8 pst. til 10 pst., og at det skulle skje i perioden 2016–2018. Selv ikke i regjeringens egen skattemelding er det grunnlag for den momsøkningen som ligger her nå. Men kanskje var det skatteutvalget representanten Ebbesen tenkte på da hun tidligere i dag sa at en hadde dekning for økt moms på reiseliv. Skatteutvalget foreslo at momssatsen på reiselivet skulle økes fra 8 pst. til 15 pst. Er det det vi kan forvente oss er på gang nå, når en i to runder allerede har økt momsen på reiseliv? Skal den ytterligere opp og svekke konkurransevilkårene for en viktig næring for Norge?

Jeg har også registrert at nok en gang ønsker verken Høyre eller Fremskrittspartiet – og heller ikke Venstre, ser jeg – å stå opp for det en gjør når det gjelder sjokolade- og sukkeravgiften og det målrettete angrepet på aktørene i næringsmiddelindustrien. Jeg hører en sier at Arbeiderpartiet kom med en økning av momssatsen i sitt opplegg. Er det slik at en ser til hva andre parti som ikke er med i forhandlingene, fremmer i sine budsjett? Vel, på ett område burde en i så fall ha fulgt opp stortingsflertallet, nemlig ved å fjerne den særegne ordningen med en 350 kroners grense på avgiftsfri import via nett fra utlandet. Der gjør en ikke noe. Der er det en direkte svekkelse av norske aktører, og så fyller en på med en målrettet økning i tillegg til sukker- og sjokoladeavgift. Det er en dårlig næringspolitikk, i tillegg til at det også er en dårlig folkehelsepolitikk. En burde satse på målrettete tiltak for å styrke norsk næringsliv. Det gjør en ikke med de tiltakene som regjeringen her har fremmet.

Statsråd Per Sandberg [13:37:31]: Flere fra de sosialistiske partiene har gang på gang etterlyst satsing fra denne regjeringen. En får ikke med seg alt i sine innlegg, men la meg bare kort ta dette med næringsrettet forskning og innovasjon.

I 2018, direkte næringsrettet forskning og innovasjon: 4,664 mrd. kr. Hvis en i tillegg plusser på SkatteFUNN og KapitalFUNN, blir det 4,730 mrd. kr. Det gir altså en satsing på 9,4 mrd. kr i 2018. Det er en økning fra 2013 og fram til nå på 4,5 mrd. kr, altså nesten en dobling, eller over en dobling hvis du tar med KapitalFUNN. Hvis en ikke kan gi uttrykk for at dét i hvert fall er en satsing, da skjønner jeg ingenting. På marin forskning er økningen i 2018 på 2,1 mrd. kr.

Det er også i denne debatten fremsatt påstander om at statsråden og regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak vedrørende produksjons- og arealavgift. Stortinget vedtok ikke en arealavgift, de vedtok ikke en produksjonsavgift. Stortinget vedtok en eksportavgift på ubearbeidet fisk. For den som var til stede og deltok i debatten da dette ble vedtatt, kom det tydelig og klart fram at Stortinget ikke ønsket en arealavgift, ikke ønsket en produksjonsavgift. Det kom tydelig fram i debatten.

Historien bak dette er at i 2015 sa et samlet storting nei til arealavgift, nei til produksjonsavgift, og de sa ja til havbruksfond. I 2016 sluttet hele Stortinget seg til regjeringens forslag til havbruksfond. Det er helt reelt at man ønsker seg en produksjonsavgift, eller en arealavgift, men man kan ikke si at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak.

Det ble også sagt at statsråden ikke lytter til Stortinget. Jeg ber om at de eksemplene hvor statsråden – eller regjeringen – ikke har lyttet til Stortinget, fremmes på en egnet måte, for da handler det i tilfelle om mistillit. Jeg har handlet ut fra alle de vedtak, formuleringer og føringer som Stortinget har gjort. Men at opposisjonen og sosialistene ønsker å framstille det som at jeg ikke lytter til Stortinget, det er en annen sak.

Statsråd Jon Georg Dale [13:40:46]: I lys av dei innlegga som har vore i denne debatten, har eg behov for å klargjere nokre få saker.

Punkt éin, om Mattilsynet og dyrevelferd: I den grad opposisjonen skulle vere lurt til å tru at det er Mattilsynet som har ansvaret for dyrevelferden i Noreg, så lat meg berre slå ettertrykkeleg fast at det er dyreeigarane som er ansvarleg for det. Det å framstille det som at dyreeigarane opptrer uansvarleg i den augeblinken dei ikkje har Mattilsynet kakkande på døra, er anten ei grov undervurdering av dyreeigarane eller ei grov overvurdering av kor ofte Mattilsynet fører tilsyn. Det er greitt å ha rydda dette av banen éin gong for alle.

Det andre gjeld spørsmålet om opplysningsverksemd, i kva grad ein skal påleggje jordbruket ei omsetningsavgift og korleis ho skal nyttast. Eg registrerer – til mi overrasking, trur eg at eg kan leggje til – at opposisjonen, beståande av bl.a. Senterpartiet og Arbeidarpartiet, i innstillinga tek til orde for at ein skal påleggje norske storfeprodusentar å betale omsetningsavgift for å drive reklame for å få ned forbruket av raudt kjøtt. Det er eit heilt formidabelt utgangspunkt for ein diskusjon, som eg ikkje hadde venta verken frå Arbeidarpartiet eller Senterpartiet, men eg tek det til vitande.

Så er det rett som representanten Nils Bjørke var innom, at denne regjeringa har lagt vekt på det kommunale sjølvstyret når vi har behandla klager frå både Fylkesmannen og andre klageinstansar. Men at vi skulle få kjeft frå Senterpartiet for at vi legg for stor vekt på det kommunale sjølvstyret, er verdt å merke seg. Dette viser at det eine opposisjonen – stort sett – har til felles, er ein felles fiende. Det kan jo vere styrkjande for det interne samhaldet i seg sjølv, men ein driv ikkje landet framover med ein slik måte å agere på.

Difor er eg glad for at dei fire partia som i førre periode hadde ein samarbeidsavtale, og som i denne perioden nok ein gong vil vise seg eigna til å styre landet trygt i krevjande tider, igjen utgjer fleirtalet for budsjettet, som bidreg til vekst og verdiskaping i åra som kjem.

Statsråd Monica Mæland [13:43:38]: Takk for en god debatt. Ikke uventet ser virkeligheten litt forskjellig ut avhengig av om man sitter i posisjon eller opposisjon.

Bakgrunnen for at jeg tar ordet, var en invitasjon jeg fikk fra komitélederen til å avklare hva som egentlig skjedde i Kina, og det skal jeg så gjerne gjøre. Vi hadde vår første reise til Kina på veldig mange år. En historisk stor næringslivsdelegasjon var med til Kina, og det var fordi Kina er vårt aller viktigste og største marked i Asia. Det å få på plass gode samtaler har vært viktig, og det at vi nå har startet forhandlinger om en frihandelsavtale, er også viktig fordi – og det står da i motstrid til det representanten prøvde å gi inntrykk av – dette handler om å sikre norske arbeidsplasser. Når vi ønsker økt handel med det største markedet i Asia, handler det om å trygge norske arbeidsplasser.

På den reisen ble det avholdt en rekke møter, en rekke konferanser og en rekke mottagelser, og dette navngitte selskapet var invitert til i hvert fall én konferanse og mottagelse, sammen med faktisk over 400 andre. Jeg skjønner at representanten Pollestad er ekspert på å være i Kina og bli invitert hjem. Jeg kan ikke svare for det, men jeg kan svare for hvordan man opptrer på slike reiser etter å ha begått noen av dem gjennom fire år. Da er det helt normalt å treffe folk, helt normalt å hilse på folk, helt normalt å utveksle høfligheter og f.eks. invitere dem til det landet man representerer. Det ble ikke avholdt noen møter, det ble ikke avholdt noen samtaler om noen veiprosjekter på noen mottagelse i Shanghai, men vi hilste på en rekke mennesker og utvekslet høfligheter med hverandre.

Det er i departementet mottatt et brev fra dette selskapet. Det ble videreekspedert til Samferdselsdepartementet, som er rett adressat for denne typen henvendelser. Og så må jeg bare si at Norge har ingen avtaler med Kina, og det betyr at de som har utlyst anbudet, står fritt til å godta eller ikke godta tilbud som er kommet fra Kina. Det styrer ikke vi herfra.

Jeg skjønner også at Pollestad synes det er uinteressant hvor stor utenlandsandelen er i norske veiprosjekter nå sammenlignet med da de rød-grønne styrte. Det forstår jeg godt siden andelen er gått betydelig ned i denne perioden.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:46:26]: Den norske modellen står i veien for det norske folk. Det mener Fremskrittsparti-leder Siv Jensen. Det er den samme måten Fremskrittspartiet også tenker på når det gjelder maten vår. Klok politikk som har sørget for arbeidsplasser og trygg mat i Norge over tid, skal vekk, og markedsliberalisme skal inn.

Bare tenk over følgende: Finnes det noe land i verden som har en så knapp jordressurs som Norge, som har klart å skape så store verdier og mat av den kvaliteten som vi har her til lands? Det eksempelet skulle jeg gjerne ha likt at Fremskrittspartiet kunne komme opp på denne talerstolen og gi meg.

I debatten i dag trenger vi en opprydding en gang for alle, for det skrytes stadig vekk av at matproduksjonen øker. Ja, matproduksjonen øker, men Stortinget har sagt klart at matproduksjonen skal øke med grunnlag i de norske ressursene. Det unnlater statsråd Dale å svare på, og vi hører ei heller at Høyre-representant Gimse kommer inn på det poenget på talerstolen. Det er det som er den norske landbrukspolitikken, og som er hovedmålet vedtatt i denne sal.

Representanten Skjelstad har et viktig poeng med at vi må unngå overproduksjon, og vi ser nettopp at det er en stor utfordring i dag. Det kan se ut som om vi har en regjering som kaster bensin på bålet i stedet for å sørge for målrettede tiltak for balanse i markedene. Opplysningskontorene er ett av de tiltakene. Det er et samarbeidsorgan for næringsdrivende, som selv betaler inn omsetningsavgiften. Så når statsråden kommer opp og later som om dette ikke er ønsket blant de næringsdrivende selv, er det helt feil. Det er den norske landbruksnæringen som virkelig ønsker et verktøy for å kunne bidra til balanse i markedene. Balanse i markedene er framtidsrettet. Det sørger for stabilitet i priser. Stabilitet i priser er en forutsetning for at bonden og næringsdrivende skal kunne vite hvordan framtiden blir.

Vi vil ha mange viktige debatter knyttet til maten i årene som kommer. Én ting er sikkert: Det er Stortinget som har staket ut kursen med økt matproduksjon på norske ressurser, og vi har til gode å høre fra denne talerstolen at Høyre og Fremskrittspartiet har tenkt å akseptere og følge opp den politikken.

Nils T. Bjørke (Sp) [13:49:20]: Senterpartiet vil ha lokalt sjølvstyre, men det er éin ting me alltid har sagt må vera overordna, og det er vern av dyrka mark. Me har 3 pst. dyrka mark i Noreg, og me ser gong etter gong at kommunane – og det er nesten uavhengig av kva parti som har styringa – ikkje klarer å stå imot når store konsern kjem og lovar arbeidsplassar og mykje utvikling. Difor er me heilt avhengige av at ein har ei nasjonal styring av jordvernet. Det er irreversibelt, noko ein ikkje kan gjera noko med. Det er spesielt å høyra på Framstegspartiet, som ikkje vil lata kommunane bestemma om dei skal ha eigedomsskatt, dei vil ikkje lata kommunane bestemma om dei skal slå seg saman eller stå for seg sjølve. Det er faktisk ordningar som ein, viss ein ser at det ikkje fungerer godt, kan endra att – medan jordvernet er noko anna – ein gong for alltid, når ein først har oppheva det.

Terje Aasland (A) [13:50:31]: Når jeg sitter og hører debatten, kanskje spesielt statsrådene, kommer jeg i hug noen ord fra en tidligere sentral Høyre-person, Willoch: Nu går alt så meget bedre. Næringsministeren hadde en tilsvarende selvtilfredshet i sitt innlegg. Det er egentlig en ganske krevende posisjon å ta så lenge ikke alt går veldig bra, så lenge det fortsatt er ganske krevende tider for mange.

Det er også problematisk at man tilnærmet begynner å friskmelde norsk økonomi når det gjelder næringslivet og den jobbveksten og de sysselsettingsmulighetene som ligger der. Det blir litt underlig. Bare for å komme opp på samme nivå som i 2013, må man i 2019 – utover det regjeringen har sagt – skape 50 000 flere arbeidsplasser. Det forteller litt om hvor vi er, og hvor vi bør komme.

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, sa til NBFs årskonferanse: Vi bygger vei og bolig, ikke bedrifter for framtiden. Det ser ikke ut som at slike uttalelser bekymrer næringsministeren overhodet. Problemet er nettopp at investeringene som gjøres, er altfor lave, og de går kanskje ikke inn mot framtidsrettede arbeidsplasser.

Det samme gjelder for skog. Det er ikke riktig som landbruksministeren sier, at det investeres og er stor optimisme. Tvert om er det ganske store utfordringer knyttet til det å få investeringer på plass i ny skogindustri. Det burde bekymre landbruksministeren mye mer at en ikke avvirker mer enn en gjør, og at mye av den avvirkingen som faktisk foregår, går ut av landet, ikke til å underbygge investeringer og norsk verdiskaping i Norge. Det burde bekymre landbruksministeren – akkurat på samme måte som at 700 norske sjøfolk settes i land, burde bekymre næringsministeren. Det er ikke noe glansbildeaktig over maritim industri og f.eks. verftsnæringen langs kysten i disse dager – tvert om er det ganske stor frustrasjon knyttet til lav aktivitet.

Regjeringen bidrar til ytterligere å sette aktiviteten ned når de øker CO2-avgiften på LNG, som kunne vært en mulighet for å bygge framtidsrettede skip i en overgangsfase inn mot lavutslippssamfunnet.

Det er mange ting som tilsier at ikke norsk økonomi er friskmeldt, og det er en stor grunn til bekymring at det ikke investeres mer i norsk næringsliv enn det det legges opp til. Regjeringens politikk på de områdene er totalt feilslått. Den skattepolitikken som har vært ført, bidrar ikke til økte investeringer, og ikke til flere arbeidsplasser. Det er et problem som regjeringen burde tatt tak i.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:53:40]: Jeg vil knytte en liten kommentar til et innlegg fra representanten Gharahkhani fra Arbeiderpartiet. Jeg er faktisk veldig enig med han når han sier at framtidas arbeidsplasser ligger i skogen. Han sier videre at vi trenger en videreforedling av norske skogprodukter for å skape mer verdier, og han sier at det produseres for lite i Norge. Der begynner uenigheten. Jeg er også enig i at en hel haug med treforedlingsbedrifter har forsvunnet opp gjennom årene, med god hjelp fra partiet til representanten, Arbeiderpartiet.

Det har seg slik at skogeiere solgte i overkant av 10 mill. m3 tømmer til industriformål i 2016. Det har ikke vært hogd ut så mye tømmer siden slutten av 1980-årene her i Norge. Tall for utenrikshandel med varer viser at 3,5 mill. m3 ble eksportert. Det er 500 000 m3 mindre enn året før. Eksporten avtar altså, det videreforedles mer i Norge, og det hogges mer tømmer. Det som er så fint, er å vite at denne regjeringen har bidratt til at skogeierne har fått mulighet til å ta ut mer tømmer. Vi økte bevilgningen for bygging av skogsveier med 66 mill. kr, fra 69 mill. kr til 135 mill. kr. Samtidig økte vi bevilgningen til bygging av tømmerkaier med 45 mill. kr, fra 30 mill. kr til 75 mill. kr. Vi har også åpnet for bruk av modulvogner på norske veier, som er egnet for dette. Samtidig har vi også endret mandatet til Investinor, slik at bedrifter som representanten fra Arbeiderpartiet nevnte, nemlig Splitkon, har mulighet til å søke tilskudd og være med og videreforedle produkter i Norge og øke verdiskapingen. Dette kommer vi til å se mer av, for denne regjeringen leverer nemlig det de sier: flere arbeidsplasser, mer produksjon, mer uttak i skogen.

Statsråd Jon Georg Dale [13:56:05]: Når representanten Aasland kritiserer regjeringa for at det er for lite avverking frå norske skogar, er det grunn til å gå litt etter det. Avverkinga er større no enn på veldig mange år. Når ein høyrer kritikken frå Aasland, minner det for oss som ser fotball, litt om då Tottenham slo Stoke 5-1 no i helga, og Stoke-supportarane skal ha mobba Tottenham-fansen for at dei ikkje vann 7-1. Det er omtrent det same forholdet her. Avverkinga går opp. Det er mogleg at vi av og til vert litt sjølvgode, men det kan også hende at Arbeidarpartiet burde sett eit og anna lyspunkt når utviklinga trass alt går rett veg.

Til andre Arbeidarparti-representantar som stadig vekk bekymrar seg for marknadsliberalismen i norsk jordbruk, kan eg til dels dessverre gje til kjenne at det er mykje godt i norsk jordbruk, men marknadsliberalisme er det lite av. Det som det derimot vert fokusert på, er å auke produksjonen. Når ein hevdar her nok ein gong at målet med auka matproduksjon ikkje berre er at han skal auke, men at han skal auke med utgangspunkt i norske ressursar, skal eg gjere noko høgst uvanleg. Det etterlyste Per Olaf Lundteigen i denne debatten, for han er i alle fall ein av få frå opposisjonen som har skjønt kva det faktisk medfører. Det medfører bl.a. at behovet for importert fôr og kostnaden går opp. Kraftfôrprisen går opp. Eg føreslo det i årets jordbruksoppgjer for å auke moglegheita for at matproduksjonen skal vekse på norske ressursar. Kva gjorde Stortinget då? Jau, med Arbeidarpartiet i framsetet begynte dei å forhandle kraftfôrprisen ned igjen. Ein må i alle fall vere for summen av alle forslaga ein har, viss ein skal kjekke seg frå talarstolen i Stortinget. Eg meiner det er mogleg å utnytte dei fôrressursane vi har i Noreg meir effektivt. Difor har vi stimulert utmarksbeite mykje kraftigare enn det som er gjort nokon gong før. Difor har vi forsterka kanaliseringspolitikken for at ikkje husdyrproduksjonen skal trekkje inn på kornområda. Difor er det styrkt satsing på korn i kornområda for å sørgje for lønsemd for basisproduksjonen, som er det som i stor grad påverkar norsk sjølvforsyningsgrad. Men det går ikkje an å vere for alt utan å ta konsekvensen av at ein også må prioritere. Det er der Arbeidarpartiet framleis har eit utviklingspotensial i denne perioden.

Statsråd Per Sandberg [13:58:59]: Jeg merket meg også at representanten Aasland var opptatt av dynamisk og fleksibel politikk. Det er nettopp det man prøver på fra denne regjeringens side. Men man opplever med jevne mellomrom at Stortinget ønsker å stanse denne dynamikken og denne fleksibiliteten, altså endre litt av arbeidsforholdene mellom storting og regjering.

Jeg registrerte også at representanten Aasland etterlyste investeringslyst. Jeg må i hvert fall si at når jeg reiser rundt langs kysten som statsråd innenfor fiskeri og havbruk, så opplever jeg massiv investeringslyst – en enorm investeringslyst. Bare innenfor det som går på utviklingstillatelser, er det slik at hvis alle hadde fått positivt svar på sine søknader, hadde næringen vært villig til å investere titalls milliarder kroner.

Jeg ser det også innenfor fiskeri. Senest i forrige uke var jeg i møte med ulike næringsutøvere i Nordland, der investeringslysten var enorm. I mine presseklipp fra i dag går det fram: millioner til havbruksforskning, klare for giganten, mulighetenes havn, mulighetenes Mekka, hvalsatsing og økte kvoter, nytt bygg gir nye muligheter, glede over nytt fiskemottak i Lødingen, imponerende stor fangst, Sjøfarm gjør klar for oppdrettsgigant. Man skulle ikke tro at noe av dette eksisterte, når man hører på denne debatten og en stortingsrepresentant i dag som sier at pessimismen råder. Nei, det eksisterer optimisme, glede og positivitet langs hele kysten. Det er det jeg opplever. Det er mulig at jeg kanskje har en annen virkelighetsoppfatning, men det er i hvert fall det inntrykket jeg sitter igjen med etter snart to år som fiskeriminister og 250 reisedager i året.

Jeg merker meg også at man diskuterer denne sukkeravgiften. Noen er lite happy med den, noen er litt mer happy med den. Jeg registrerte at lederen i næringskomiteen, fra Senterpartiet, harselerte med avgiftsøkningen, men han avsluttet innlegget sitt med ønsket om en avgiftsøkning på havbruk. Jeg må si at å innføre avgift på sunn mat, altså fisk, må være meningsløst når vi diskuterer å innføre avgift på sukker, som noen mener er usunt.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:02:01]: En kort merknad trengs, for hovedpoenget er – som jeg har framført ved flere anledninger – forskjellen mellom hva et stortingsflertall har vedtatt, som landbruksministeren selvfølgelig må forholde seg til, og hva Fremskrittspartiet mener.

Det er riktig: Vi har fortsatt markedsordninger og en eiendomslovgivning, som flere viktige deler av den norske matpolitikken. Dette er grunnleggende og praktisk politikk som Fremskrittspartiet egentlig er imot. Poenget mitt er som følger: Disse virkemidlene med flere er avgjørende for at vi skal ha matproduksjon, enten det er på Vestlandet eller i Nord-Norge. Når produksjonsarealer i vest og nord går ut av drift og vi hører om økt norsk matproduksjon, er det en ligning som ikke går i hop. Det betyr at vi igjen må få en aktiv politikk for å ta i bruk de ressursene vi har i Norge.

Terje Aasland (A) [14:03:20]: Selv om en er veldig opptatt av både dynamiske bevegelser og dynamikk, har en nok aldri så stor kjærlighet til dynamikken at en er for all den dynamikken Sandberg har i seg til enhver tid – bare for å understreke det. Jeg tror den faren som ligger i den selvtilfredsheten som han utviser, er ganske opplagt. Det er krevende. Det er ikke entydig positivt langs kysten.

Og litt av det samme til landbruksministeren. Spørsmålet er: Burde ikke aktiviteten vært større? Er det ikke en grunn til bekymring at så mye eksporteres, at så mye av aktiviteten i norsk skog understøttes nettopp av eksporten og ikke av underbygging av investeringer i egen skogindustri? Det er det som burde bekymre. Istedenfor å innta en slik selvtilfredshetsglorie burde han vært mer opptatt av hvordan en skal skape nye arbeidsplasser, framtidsrettede arbeidsplasser, og ikke minst sørge for at det investeres mer i norsk næringsliv i framtida, i likhet med det Dørum uttrykte bekymring for.

Cecilie Myrseth (A) [14:04:33]: Jeg var usikker på om det i det hele tatt var noen vits i å si noe mer, spesielt til fiskeriministeren, men etter den forestillingen vi nettopp fikk se her av ministeren og hans tegning av bildet langs kysten, tenker jeg det er behov for en liten realitetsorientering.

Ja, det går bra langs kysten. Det går bra mange steder i mange deler av næringen. Men med hensyn til den optimismen som statsråd Sandberg viste til – og mye er på grunn av ham selv – tenker jeg det er lurt å lese allemedieoppslagene. For det han sitter igjen med, er at det råder en stor optimisme på grunn av hans politikk langs kysten. Men han burde lytte til dem som også er uenig med ham, som mener at det ikke bare går bra, som mener at han tar seg til rette der han ikke burde ta seg til rette.

Jeg kan vise til noen enkle saker, som pliktmeldingen, som han gikk inn for med brask og bram langs kysten – her skulle man virkelig rydde opp og skrote hele ordningen. Det endte med at ministeren ble nødt til å trekke hele saken fordi man langs kysten var i fyr og flamme på grunn av Per Sandberg. Så har vi Klo-saken, som vi kommer tilbake til, og vi har saken som kom i sommer, med økning av kvotetaket. Så mitt råd til fiskeriministeren, om jeg får lov til å gi ham et råd, er at han burde lese alle medieoppslagene, også dem han selv ikke er enig i.

Geir Pollestad (Sp) [14:06:14]: I komiteens forslag til vedtak DI er det ønskjeleg at ein etter ordet «opplysningsvirksomheten» tek inn orda «i jordbruket» for å presisera kva vedtaket handlar om. Det er inga endring av substansen i vedtaket slik det ligg føre.

Så er eg òg glad for at ein har fått svar og fått avklara at regjeringa har invitert kinesiske interesser til Noreg. Eg meiner at det er eit såpass stort skifte i vår tilnærming til vegbygging og korleis me skal stilla oss til det, at det kjem Senterpartiet til å følgja opp vidare, for eg meiner det er ei viktig prinsipiell avklaring om me skal satsa på eigne ressursar, eller om me skal ut i verda og shoppe billigast mogleg.

Statsråd Per Sandberg [14:07:28]: Det er snart jul, og jeg skal ikke være noen møteplager, men jeg synes det er interessant å diskutere fiskeripolitikk og havbrukspolitikk.

Nei, alt er ikke ensidig positivt, det er fortsatt noen utfordringer. Det er også derfor det er store saker som kommer til behandling i denne salen, både når det gjelder havbruk og når det gjelder fiskeri. Det er også derfor jeg i dag innledet med å si at jeg ønsker et bredt samarbeid med Stortinget for å få på plass forutsigbare løsninger for både fiskeri og havbruk. Men da er man avhengig av at noen er tilbøyelige til å møte i denne typen dialog og har en intensjon om å komme fram til forlik.

Jeg er ikke selvtilfreds på noen som helst måte, for jeg vet at det er et enormt potensial der ute. Det er så mye, mye mer å hente. Det vet norsk sjømatindustri, det vet norske fiskere, det vet norsk havbruk, det vet forskerne – det vet alle sammen. Da handler det om å få på plass rammevilkår som gjør nettopp at vi kan hente ut enda mer av det potensialet som ligger i havet. Derfor har regjeringen lagt fram denne havstrategien, med nærmere hundre tiltak, og derfor har vi lagt fram en bioøkonomistrategi, fordi vi vet at det er et enormt potensial der ute. Men når jeg siterte fra dagenspresseklipp, var det for å prøve å gi et bilde av at det går godt i hvert fall noen steder – men heller ikke det skulle man tro det gjorde, ut fra debatten.

Så hører jeg igjen at jeg «tar meg til rette». Jeg har fulgt opp Stortingets føringer og vedtak på alle mulige måter. Hvis Stortinget, hvis representanter fra Arbeiderpartiet, mener at jeg ikke har gjort det, har de en mulighet til å gjøre noe med det.

Når det gjelder pliktmeldingen: Jeg var ikke nødt til å trekke noen pliktmelding. Det er historien til Arbeiderpartiet, det. Jeg trakk pliktmeldingen rett og slett fordi man ikke greide å samle et flertall på Stortinget. For næringen ville det ha vært veldig uheldig. Så var det altså Arbeiderpartiet som tok initiativ, sammen med resten av komiteen, til å sette ned denne ekspertkommisjonen for å se alle pliktene i sammenheng. Så kom det en ekspertkommisjon som la fram forslag til hva vi skulle gjøre med pliktmeldingen. De foreslo å skrote dette. Jeg gikk inn i en dialog med andre partier på dette huset, endret noe i denne meldingen, men flertallet som eksisterte da man gikk til Stortinget, eksisterte ikke da Stortinget skulle behandle saken. Derfor ble saken trukket.

Jeg har gjort en rekke tiltak gjennom to år. Jeg har ikke sett at man – i hvert fall ikke fra Arbeiderpartiets side – ønsket å reversere alt det som har vært gjennomført i forhold til det som er helt nødvendig for næringen, fra dag til dag, for å få fleksibilitet og nødvendig framdrift for næringen.