Carl-Erik Grimstad (V) [11:45:23] (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg takke forslagsstillerne for at vi nå retter oppmerksomheten mot et svært alvorlig samfunnsproblem.

Ett barn utsatt for vold eller overgrep er ett for mye. Jeg er glad for at hele komiteen står samlet bak et ønske om å forebygge at vold og overgrep skjer. Det jobbes heldigvis godt med dette på alle nivåer, både i kommuner og i regjering. Kunnskap om konsekvenser for barn som utsettes for vold og overgrep, gjør at vi må handle. Vi vet at barn kan få livslange skader, og det forringer liv og muligheter og medfører traumer som også blir med inn i voksenlivet.

Det er et sårt faktum at vi ikke makter å forhindre all vold – at barn utsettes for seksuelle overgrep uansett hva vi måtte bestemme her i salen. Det medfører at vi må sikre utsatte barn den aller beste behandlingen vi kan tilby, når skaden først har skjedd.

Vi vet at kommunen har plikt til å gi voldsutsatte barn nødvendig hjelp og støtte, men at det kan svikte på kommunens kartlegging av barn og familier som har opplevd seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. I noen tilfeller svikter også rettsvesenet og spesialisthelsetjenesten. Vi vet også at dette er familier som trenger koordinerte tjenester og ofte langvarig oppfølging på flere forvaltningsnivåer. Vi vet at tjenestene varierer fra kommune til kommune, og da har vi ikke et likeverdig hjelpetilbud til alle barn. En samlet helse- og omsorgskomité godtar ikke at de gode kreftene som skal bistå barn og familier, ikke spiller på lag med hverandre.

Regjeringspartiene kommer ikke til å støtte forslagene som er framsatt her i dag. Det er ikke fordi vi er imot dem, men fordi det allerede arbeides godt med dette i regjeringen. Jeg kan forsikre forslagsstillerne om at dette er et område der regjeringen har fullt trykk. Det er igangsatt en rekke tiltak for å forbedre tilbudet til barn og familier som har opplevd vold i nære relasjoner. Videre skal regjeringen legge fram en økonomisk forpliktende – og jeg understreker forpliktende – opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Jeg skjønner at det kan være krevende å lese regjeringsplattformer, de kommer jo på løpende bånd, men i dette tilfellet er det helt klinkende klart: Regjeringen har vært, er og vil fortsatt være en pådriver for å utvikle gode modeller for samarbeid og samordning av tjenester. Det pågår allerede en rekke utredningsarbeider knyttet til å styrke samordning og koordinering av tjenester for utsatte barn og unge.

Jeg vil således igjen takke for at oppmerksomheten rettes mot et område vi må ha høy og kontinuerlig politisk bevissthet om. Som jeg sa innledningsvis: Ett barn utsatt for vold eller seksuelle overgrep er ett for mye.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:48:33]: Som det er blitt sagt fra talerstolen her: Mange barn opplever vold og overgrep – og altfor mange av sine nærmeste. Hjemmet er ikke et trygt sted for alle. Vi har etter hvert ganske mange tall, men mørketallene er dessverre betydelige. Bufdir oppgir at 21 pst. av ungdom i dag har vært utsatt for fysisk vold av foreldrene sine, 6 pst. har vært utsatt for grov vold, 8 pst. har erfart vold mellom foreldrene, og 15 pst. av norske menn og kvinner oppgir at de har vært utsatt for seksuelt overgrep før de fylte 18 år. I tillegg vet vi at en stor del av seksuelle overgrep mot barn begås av andre barn.

Dette er overveldende tall. I hver eneste barnehage og på hver eneste skole sitter det noen som trenger fellesskapet som aller mest. Vi oppdager stadig flere, og politiet og samfunnet har tatt betydelige steg i riktig retning i kampen mot vold og overgrep i nære relasjoner. Det er bra. Men vi ser også at politiet trenger økte ressurser for å møte den økte saksmengden. Men det at overgrep og vold blir oppdaget, betyr ikke nødvendigvis at barna får den hjelpen de skulle hatt i ettertid. Hjelpeapparatet er rett og slett ikke godt nok.

Etter hvert vet vi ganske mye om hva det gjør med et lite menneske å bli utsatt for vold eller overgrep: vedvarende helseplager, konsekvenser for nevrologisk, kognitiv og emosjonell utvikling, tilknytningsproblemer, sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer og angst. Listen er lang. Allikevel klarer vi ikke å sørge for at disse barna får god oppfølging i ettertid.

Kanskje er ikke behovet der etter én uke, to uker eller tre uker. Men når behovet melder seg, burde det være en selvfølge at rett hjelp var på plass til rett tid og godt koordinert. Om hjelpen er på plass, er altfor avhengig av enkeltpersoner og tilfeldige bekjentskaper. Nasjonalt har vi ikke sikret oss at de barna som blir oppdaget, dem vi vet er utsatt for vold og overgrep, og som trenger hjelpen som aller mest, får disse tjenestene godt koordinert. Barneombudets rapport er krystallklar. Barn opplever et fragmentert og mangelfullt oppfølgingstilbud.

Arbeiderpartiet har fremmet dette forslaget nettopp for å sikre at barna skal få rett hjelp til rett tid godt koordinert. Dessverre stemmer regjeringspartiene ned dette forslaget i dag, et forslag som kunne gjort en forskjell, og viser til årevis med lange utredninger.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:51:34]: Ja, jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:51:48]: Det er knapt noe som gjør meg mer opprørt enn saker som omhandler vold og overgrep mot barn og unge. En del av det som skjer, er rett og slett ikke til å fatte – at små barn og ungdom skal kunne bli utsatt for sånn ondskap. Det er utrolig bra at det er mer åpenhet nå, at det avdekkes mer, og at politiet er på de arenaene der disse overgrepene skjer, selv om vi vet at mye også skjer der politiet ikke ser.

For barn og unge skal hjemmet være det stedet der de kan slappe av, det stedet der de skal føle seg trygge, det stedet der de skal kunne få være seg selv. Vi vet at for noen barn og unge er hjemmet det mest utrygge stedet de befinner seg. For andre er det utrygge stedet utenfor husets vegger. Det man ser knyttet til overgrep mot barn, f.eks. på nettet – folk som lokker barn til seg og misbruker dem – er så forferdelig at samfunnet har en plikt til å gjøre alt vi kan for å hjelpe. Jeg er utrolig glad for at regjeringen prioriterer innsatsen mot dette.

Når det avdekkes, er det også utrolig viktig at de som har blitt utsatt for dette, får hjelp på en god måte. Noen av disse blir merket for livet uansett om de får hjelp, men hjelpen kan lindre. Andre klarer med slik hjelp å leve videre, fungere godt og ta del i de mulighetene som vårt samfunn gir dem. Derfor er et godt hjelpeapparat så utrolig viktig – at ulike instanser samarbeider, og at noen tar ansvar og sørger for å koordinere arbeidet.

Derfor er jeg glad for at regjeringen nå utreder en lovfesting av plikt for kommunen til å utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere alle dem som har ansvar for disse tjenestene. Vi trenger ikke å sette i gang flere utredninger nå, men vi trenger å bli ferdig med den som pågår, og konkludere der.

Når det gjelder tilgjengelig oversikt over hjelpeapparatet, finnes det på ung.no, på dinutvei.no, på bufdir.no. Det er ikke flere oversikter vi trenger, men vi trenger å gjøre dem som finnes, mer kjent blant barn og unge og dem som trenger å finne dem.

Jeg er utrolig glad for at regjeringen prioriterer dette arbeidet. Det er noe av det viktigste et samfunn skal gjøre: å ivareta våre barn og unge som trenger vår hjelp.

Kjersti Toppe (Sp) [11:55:14]: I Barneombodets rapport med tittelen «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes», som kom i 2018, vert det vist til store hol i oppfølgingstilbodet til barn som har vore utsette for vald og overgrep. Senterpartiet er difor med på eit forslag saman med Arbeidarpartiet og SV om å be regjeringa utarbeida ei oversikt som er lett tilgjengeleg om kva hjelpetilbod som finst for barn som er utsette for vald og seksuelle overgrep og deira familiar i landets kommunar.

Regjeringspartia viser til Mestre hele livet, ein strategi for god psykisk helse. I den står det:

«Regjeringen vil også vurdere å lovfeste en plikt for kommunen til å utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpetjenester til barn og unge.»

Det står òg at ein skal

«utrede å ta inn en bestemmelse i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten om samarbeid om barn og unge med behov for tjenester fra begge nivåer. Bestemmelsen kan omfatte flere sektorer enn helse- og omsorgstjenestene.»

Senterpartiet meiner at ein ikkje treng å vurdera eller greia ut dette. Dette er noko ein faktisk berre kan vedta å innføra. Vi har allereie krav i den kommunale helse- og omsorgstenestelova om koordinator til brukarar med varige behov. Og no bør ein rett og slett berre innføra ei lovfesta plikt for kommunane til å peika ut ein instans, ei teneste, som har ansvaret for å samordna tilbod for valds- og overgrepsutsette barn og unge, utan at ein legg føringar for kva slags instans det skal vera. Det må kommunane sjølv få bestemma, men dei må ha den ei plikt til å peika ut dette.

Vi har difor eit alternativt forslag der vi går lenger enn Arbeidarpartiet, som òg vil greia ut. Vi vil at regjeringa skal fremja eit forslag om ei lovfesta plikt for kommunane til å peika ut ein slik instans, og òg eit forslag om å få dette inn i dei lovpålagde samarbeidsavtalene mellom kommunar og helseføretak.

Senterpartiet er ikkje imot å gi barn ein eksplisitt rett til samordna tenester, men det viktigaste no er at vi får den instansen dei skal kunna venda seg til. Det er eit ansvar allereie i dagens lov å leggja til rette for samhandling mellom ulike deltenester der det er nødvendig for å tilby tenester for brukarar.

Med dette tar eg opp Senterpartiets forslag i saka.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:58:30] (komiteens leder): Vi har alle blitt veldig glad i denne setningen: En god barndom varer livet ut. Men vi må også våge å ta inn over oss motsatsen: En ødelagt barndom kan også vare livet ut. Jeg er helt enig med representanten Sylvi Listhaug i hennes beskrivelse av hvordan enkelte barn opplever sin hverdag, de som opplever å bli utsatt for de groveste ting. Det er sånn at du må våge å se det for i det hele tatt å tro det.

Det som nesten blir helt uutholdelig å ta inn over seg, er det faktum at for noen barn er familien, hjemmet – det som skulle være den trygge havnen der barn kan få hjelp til å bearbeide de utfordringene samfunnet møter dem med – den farligste arenaen de kan befinne seg på. Og jeg er helt enig – det er vår plikt, det er samfunnets plikt, å stille opp for disse barna. Vi skal gjøre det vi kan.

Det er dette som har vært drivkraften bak Kristelig Folkepartis arbeid for å få på plass en opptrappingsplan som nettopp skal bekjempe vold mot barn. Jeg er utrolig glad for at vi fikk flertall i Stortinget i forrige periode for det, og at regjeringen nå arbeider aktivt for å sette denne opptrappingsplanen ut i livet.

Jeg er også veldig glad for at det er barne- og familieministeren, Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti, som nå sitter og skal ha det koordinerende ansvaret for dette viktige arbeidet. Dette hviler ikke bare på helseministerens skuldre. Det er flere statsråder som har fått et helt konkret ansvar for å følge opp denne opptrappingsplanen, og jeg ser fram til at den skal realiseres.

Selv om plikten til samarbeid og samordning av tjenester allerede framgår av en rekke lovverk, er dette en utfordring som krever innsats på flere områder. Regjeringen har nå satt i gang en utredning, og vi er spent på hva regjeringen vil komme fram til. Dersom det etter en slik utredning foreslås regelverksendringer eller andre tiltak, vil disse bli viktige også med tanke på volds- og overgrepsutsatte barn. Og med tanke på forslagene som er fremmet i Dokument 8-forslaget, støtter vi altså ikke dem. Vi venter på at denne utredningen skal bli ferdig.

Statsråd Bent Høie [12:01:50]: Regjeringen vil prioritere arbeidet med å bekjempe vold og overgrep mot barn, voldtekt og vold i nære relasjoner. Selv om mange barn og unge får god og koordinert hjelp, er det fortsatt for mange som opplever at tjenestetilbudet er fragmentert, delt opp. For å sikre helhetlige tjenester for barn og unge er det behov for bedre koordinering av tjenestene.

Når det gjelder representantenes forslag om å utarbeide en oversikt over hjelpetilbud i landets kommuner for barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, og deres familier, viser jeg til at det allerede finnes flere steder som gir slik informasjon.

Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom med en spørsmål-og-svar-tjeneste. Her gis det kvalitetssikret informasjon om spørsmål knyttet til kropp, helse, seksualitet, vold og overgrep. Det finnes også en oversikt over hjelpetjenester for ungdom som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Videre gir dinutvei.no oversikt over hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Bufdir.no gir fylkesvis oversikt over hjelpetilbudene for dem som er utsatt for vold.

I opptrappingsplanen mot vold og overgrep har regjeringen forpliktet seg til å gi bedre informasjon om vold og overgrep til befolkningen generelt og til særskilte grupper. Dette er et løpende arbeid, og vi vil vurdere hvordan informasjonen om hjelpetilbudene rettet mot barn og unge kan styrkes.

Så til forslaget om tiltak for bedre samarbeid og koordinering av hjelpetjenester og forslaget om en generell lovfesting av barn og unges rett til samordnede tjenester. Jeg viser til at det nå utredes rettslige tiltak som skal bidra til mer helhetlige og bedre koordinerte tjenester, i tråd med Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse. Utredningen ser bl.a. på hvordan tjenester til barn og unge kan koordineres bedre, også når det gjelder samordning av individuelle planer innenfor sektorene. Det utredes også en eventuell lovfesting av en plikt for kommunene til å utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpetjenester til barn og unge. Dersom utredningen fører til at det foreslås regelverksendringer eller andre tiltak, vil disse være viktige også for volds- og overgrepsutsatte barn. Som flertallet påpeker, bør man derfor avvente dette utredningsarbeidet før det besluttes igangsatt nye utredninger.

Tuva Moflag (A) [12:09:54]: Det som er positivt med den debatten vi har hatt i dag, er at partiene vil konkurrere om å ha den beste politikken for de sårbare barna. Det er utrolig bra. Det har blitt mer åpenhet de siste årene om temaet vold og overgrep. Vi har blitt bedre på forebygging. Likevel er det fortsatt mye som gjenstår.

Selv har jeg vært ordfører i Ski kommune. Der jobber vi med et program som heter Trygge lokalsamfunn. En av de tingene vi gjorde i Ski kommune, var å si at kampen mot vold og overgrep skulle være den viktigste satsingen i det programmet. Vi har tidligere jobbet mye med det fysiske miljøet: trafikksikring, trygge skoleveier osv., men som flere har vært inne på her i dag, er det for noen hjemmet som er den mest utrygge plassen, og det er vi nødt til å gjøre noe med.

Det vi har gjort i Ski kommune, er bl.a. å jobbe for å styrke barns egen kompetanse for å sette grenser for sin egen kropp. Vi har hatt fagdager for ansatte i barnehager og skoler. Vi har program for barn både i barnehager og på flere trinn i skolene for at de skal få bedre kompetanse selv. Som sagt har vi blitt bedre på åpenhet, og vi har blitt bedre på forebygging. Men det jeg som tidligere kommunepolitiker kjenner jeg har savnet, er at vi må bli bedre på hele kjeden. Vi må bli bedre på samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og vi må bli bedre på behandlingstilbud etter at overgrep og vold er oppdaget i en familie. Dette handler om tilbud for dem som har vært utsatt for overgrep, men – ikke minst – et tilbud for dem som utfører overgrep. Som kollega Elise Bjørnebekk-Waagen var inne på, er det faktisk sånn at mange seksuelle overgrep blir begått av andre barn. Dette er barn som også sårt trenger et behandlingstilbud.

Til slutt har jeg lyst til å si noe om kommende Nordre Follo kommune. Vi skal jo slås sammen med vår nabokommune Oppegård. Her har Nordre Follo Arbeiderparti et litt nyskapende punkt i sitt kommunevalgprogram. Vi går rett og slett til valg på å gjøre Nordre Follo kommune til en voldtektsfri sone. Mange synes kanskje det høres naivt ut, men hvis vi ikke setter oss hårete mål, hvor ender vi opp da? Det at ingen skal oppleve vold eller overgrep, at vi virkelig har en ambisjon om det, en visjon om at det ikke skal foregå i vår kommune, det synes jeg er bra, og det kunne vi gjerne hatt for hele landet også.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:12:54]: Jeg synes det er bra at det er flere representanter som er opprørt og utålmodige. Men jeg registrerer også at Kristelig Folkeparti, kanskje etter at de gikk i regjering, har blitt litt mindre utålmodige og litt mer fornøyd med regjeringens politikk. Det vises til at nåværende statsråd Ropstad skal koordinere dette arbeidet, og man er nå strålende fornøyd med opptrappingsplanen mot vold og overgrep – en opptrappingsplan som av flere har blitt beskrevet som en problemskildring. Jeg er til og med fristet til å bruke Ropstads egne ord om planen, som var:

«Jeg var fristet til å sende hele planen tilbake til regjeringen, så dårlig og lite forpliktende synes jeg den er.»

Dette er det dokumentet som skal være fyrtårnet i arbeidet mot vold og overgrep. Planen er ikke forpliktende nok, den er ikke god nok, og den er av flere blitt beskrevet som en problemskildring. Jeg skulle ønske at Kristelig Folkeparti tok med seg sitt brennende engasjement i regjering til faktisk å sørge for at dette ble det gjort noe med, til å sørge for at disse planene ble økonomisk forpliktende, og til å sørge for at det ble en reell endring.

Barneombudet har påpekt at det er hull i flere lover. I barnehageloven, i opplæringsloven, i sosialtjenesteloven, i lov om barnevern, i lov om krisesentre, i helse- og omsorgstjenesteloven – i flere lover – er det formuleringer som omhandler samordning og koordinering, men ordlyden er forskjellig, og noen steder er det til og med forskriftsfestet og ikke i lov. Det skaper uklarheter for dem som skal jobbe ute i feltet. Det er ikke like formuleringer, det er ikke koordinert. Det er behov for en overordnet generell lovfesting av plikt til koordinering. Dette er Barneombudet krystallklare på, og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er behov for å tette hullene, det er behov for å sørge for at dette blir en generell plikt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:15:18]: Jeg vil gjerne ta imot den oppfordringen som representanten Bjørnebekk-Waagen nå kommer med til Kristelig Folkeparti, en oppfordring om å sørge for at opptrappingsplanen blir konkret, og at den har virkemidler som utgjør en forskjell. Takk for oppfordringen – den tar vi på strak arm.

Jeg har lyst til bare å si lite grann til det som ble sagt om barne- og familieministerens uttalelse da regjeringen kom med denne opptrappingsplanen for første gang. Ja, det var en opptrappingsplan som ikke var forpliktende nok. Så gjorde vi noe annet enn det Arbeiderpartiet gjorde, for Arbeiderpartiet ville sende den tilbake. Det vi i Kristelig Folkeparti gjorde, var å sette oss ned og fremme en hel rekke konkrete tiltak, som vi fikk på plass i denne opptrappingsplanen. Vi valgte altså ikke passivt bare å sende den tilbake – i håp om at regjeringen skulle forstå et eller annet – vi valgte å sette oss ned og gjøre et grundig arbeid. Derfor har opptrappingsplanen blitt sånn som den har blitt, og vi skal følge opp det som vi har fått på plass der.

Oppfordringen fra Bjørnebekk-Waagen om å sørge for at den blir konkret, og at den utgjør en forskjell, tar vi på strak arm.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:16:54]: Jeg synes det er flott at representanten Geir Jørgen Bekkevold tar utfordringen på strak arm, og jeg håper virkelig at de lykkes i det arbeidet.

Når Arbeiderpartiet valgte å be regjeringen utarbeide en ny opptrappingsplan, handler det om at dette var en opptrappingsplan som i bunn og grunn ikke var god nok. Det var temaer som var utelatt, og det var ikke økonomisk forpliktende. Det å pynte på det med små vedtak i Stortinget har ikke tettet hullene. Og selv om Kristelig Folkeparti har fått flere forslag inn i planen, er det fortsatt sånn at pengene ikke følger med. Når vi får budsjettene, ser vi år etter år at det er småkroner som følger med opptrappingsplanen. Når ikke kronene følger med, hjelper det ikke at Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for noen forslag til vedtak.