Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Svein Roald Hansen (A) [] (ordfører for saken): Denne
saken kan framstå som svært teknisk, men den er også svært viktig,
ikke minst politisk. Den gir oss et instrument som kan motvirke
den utviklingen vi har sett og slitt med i lang tid, at selskapsskattegrunnlaget har
vært under press og delvis forvitret. Det har stått høyt på dagsordenen
hos internasjonale organisasjoner som EU, G20 og OECD de siste årene.
OECD og G20 la
i 2015 fram femten rapporter om tiltak for å motvirke uthulingen
av selskapsskattegrunnlaget gjennom overskuddsflytting, de såkalt
BEPS-anbefalingene. Her i Stortinget har vi vært utålmodige etter
å få implementert BEPS-anbefalingene i Norge. Det var bl.a. tema
i skatteforliket i 2016. I dag er vi her, og det er bra.
Flere av BEPS-anbefalingene
krever reforhandling av skatteavtaler, noe som er en tidkrevende
øvelse som ofte innebærer lange bilaterale prosesser. Ved å følge den
tradisjonelle måten å endre skatteavtaler på vil det ta år å få
implementert anbefalingene. Derfor er den multilaterale avtalen
vi nå sier ja til å implementere, viktig. Den vil forenkle prosessen
med å gjennomføre nødvendige endringer i skatteavtalene. Norge har
mer enn 90 skatteavtaler med andre land. 28 av disse er foreslått omfattet
av den multilaterale avtalen.
Det foreslås videre
at der hvor vi allerede har pågående generelle reforhandlinger av
skatteavtalen, skal BEPS-tiltakene bli innlemmet i denne prosessen.
Komiteen ser at dette kan være hensiktsmessig, men vil understreke
at det er viktig at BEPS-tiltakene blir prioritert fra norsk side
under disse reforhandlingene.
Hensikten med
skatteavtaler har vært å unngå dobbeltbeskatning. Gjennom denne
traktaten blir formålet utvidet til også å unngå dobbelt ikke-beskatning,
noe komiteen mener er en viktig presisering.
Dette er en frittstående
traktat som skal virke ved siden av og i tillegg til de skatteavtalene
den gjelder for. Den gir mulighet til å endre inngåtte skatteavtaler
på ulike områder, bl.a. gjennom innføring av ulike minstestandarder
i tillegg til en rekke bestemmelser som landene står fritt til å
velge.
La meg nevne ett
eksempel komiteen kommenterer. Norge tar forbehold om ikke å ta
i bruk artikkel 9, om skattlegging av gevinster ved salg av aksjer
eller andre eierinteresser i enheter hvor de underliggende verdiene
kommer fra fast eiendom. Grunnen er at vi mangler internrettslig
hjemmel til å skattlegge personer som ikke er skattemessig bosatt
i Norge. Komiteen er enig i at vi på dette grunnlaget tar forbehold,
men vi presiserer at det ikke avskjærer oss fra muligheten til å
vedta slik internrettslig hjemmel på et senere tidspunkt dersom Stortinget
skulle ønske det.
Det er en enstemmig
komité som anbefaler tilslutning til avtalen og de valg og forbehold
som er tatt. Men jeg vil understreke at denne traktaten ikke betyr
at det ikke fortsatt er behov for sterkere innsats i arbeidet mot skattetilpasning,
overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Det er synd
at regjeringspartiene ikke kunne stå sammen med opposisjonen i denne
påpekningen i innstillingen. Jeg håper finansministeren er enig
i det behovet.
Med dette anbefaler
jeg innstillingen.