Stortinget - Møte onsdag den 20. februar 2019

Dato: 20.02.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Sak nr. 2 [11:30:23]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten. Presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten.

De forslåtte endringene foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.

Endringene var som følger:

Spørsmål 6, fra representanten Eigil Knutsen til arbeids- og sosialministeren, utsettes til neste spørretime da statsråden er bortreist.

Spørsmål 7, fra representanten Cecilie Myrseth til forsvarsministeren, er overført til helseministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 1

Geir Pollestad (Sp) []: «Korleis vil regjeringa sikre at Veterinærinstituttet ikkje må redusera aktiviteten som fylgje av pressa økonomi?»

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Nå har jeg svart på spørsmål om Veterinærinstituttet ganske mange ganger, men jeg skal svare på spørsmålet fra representanten Pollestad.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med et eget styre, som er tildelt et strategisk og løpende ansvar for virksomheten. Veterinærinstituttet har i dag en sammensatt grunnfinansiering og en betydelig andel oppdragsfinansiering. Aktiviteten i instituttet vil derfor være følsomt for tilgangen på eksternt finansierte prosjekter.

Veterinærinstituttet gjennomførte i 2018 en omstilling innenfor fiskehelse og organiserte arbeidet sitt med egne seksjoner i Harstad, Trondheim, Bergen og Oslo. I forbindelse med etableringen på Ås har instituttet sett på omstilling av arbeidet innenfor dyrehelse. I den omstillingen har instituttet videreført tilstedeværelsen i Sandnes, Trondheim og Tromsø med noen endringer i arbeidsoppgaver.

Veterinærinstituttet vil videreutvikle Sandnes som et nasjonalt kompetansesenter for beredskap og besetningsdiagnostikk innenfor dyrehelse og dyrevelferd. I Tromsø skal Veterinærinstituttet samlokaliseres med NIBIO og ha et spesialansvar for bl.a. tamrein, god dyrehelse, arter, beredskap og overvåking i Arktis.

I omstillingen til mer moderne og effektiv drift vil Veterinærinstituttet bl.a. legge om arbeidet med diagnostikk og sykdomsovervåking. Prøveinnsamling vil i større grad bli risikobasert og i mindre grad basere seg på mer eller mindre tilfeldige undersøkelser av syke dyr. Instituttet vil innrette sin diagnostiske virksomhet mot alvorlige, smittsomme sykdommer og redusere omfanget av diagnostikk av vanlige produksjonssykdommer. Dette omstillingsarbeidet er blitt ekstra utfordrende på grunn av en krevende budsjettsituasjon, som skyldes mindre ekstern finansiering, økte pensjonskostnader og økte kostnader knyttet til etableringen i nye lokaler på Ås.

Jeg vil presisere at kostnadene for nytt bygg på Ås er det ikke Veterinærinstituttet som tar, men de dekker selve flyttingen av sitt eget institutt. Styreleder og administrerende direktør ved Veterinærinstituttet har orientert meg om budsjettsituasjonen for 2019 samt om behovet for nedbemanning og andre innsparinger. Dette vil gå ut over oppgaver som er perifere med hensyn til samfunnsoppdraget fra Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Tiltakene vil få konsekvenser for lokaler, utstyr og arbeidsoppgaver ved de enkelte regionale enhetene, også i Oslo. Det er viktig å være klar over at Mattilsynet først fremst er det som er ansvarlig for beredskap mot alvorlige, smittsomme sykdommer, og skal være til stede over hele landet. Veterinærinstituttet er den viktigste kunnskapsleverandøren til myndighetene når det gjelder forebygging, oppklaring og håndtering av disse sykdommene.

I mitt møte med styrelederen i går fikk jeg forsikringer om at innsparingstiltakene ikke vil gå ut over instituttets bidrag til beredskap eller kunnskap om statusen for vår gode dyrehelse.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for svaret.

Eg registrerer at statsråden går mykje lenger i å forsvara denne sentraliseringa enn det leiinga ved Veterinærinstituttet sjølv gjer, som er meir ryddig og berre seier at dette er eit økonomisk spørsmål. Det er noko ein ikkje kjem unna.

Eg registrerte at Høgre-statsrådane i «ring to» lo då eg snakka om å senda heile dyr. Men når veterinærane, om det er eit sjukdomsutbrot, snakkar om viktigheita av å kunna sjå heile dyret og vurdera det, tek eg det på alvor. Det er eit faktum at om ein skal senda prøver i posten, vil det kanskje ta eit døgn eller to ekstra før ein får svar på om det er eit sjukdomsutbrot.

Så har statsråden svart mykje og snakka om satsing. Eg er ikkje berre oppteken av orda, men òg av handlinga. Vil ein satsa på Trondheim med å redusera med 13 høgt kompetente tilsette, eller er det no avlyst?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Styret har et eget ansvar. Jeg skal ikke fraskrive meg noe som helst ansvar for Veterinærinstituttet, men jeg er også opptatt av at instituttet må ha frihet til å endre arbeidsoppgaver etter behovene. Og jeg er opptatt av at de skal fullføre og utføre det oppdraget en har bedt dem om å gjøre, nemlig å sikre dyrehelsen, være raskt inne for å kunne iverksette tiltak mot smittsomme sykdommer, avdekke sykdommer og ikke minst bistå med veiledning til det lokale mattilsynet og den lokale veterinærtjenesten – nettopp for å nå det målet som representanten Pollestad er opptatt av: å sikre god dyrehelse og god dyrevelferd.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg trur ingen av dei tilsette i Tromsø, Trondheim eller Sandnes vert nemneverdig roa av dei svara som vert gjevne no. Kunne ein levd av store ord, så gjerne, men her lever ein faktisk av den kompetansen som desse tilsette har bygd opp over tid, miljøet dei har bygd opp.

Eg var på Sandnes i går. Der var det òg til stades folk frå SEARCH-senteret, som vart opna av dåverande stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad i juni. Dei var knalltydelege på at ei nedbygging av Veterinærinstituttet på Sandnes, som no er varsla, ville gå ut over det arbeidet som dei skulle gjera. Då er spørsmålet mitt: Då stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad opna SEARCH-senteret på Sandnes i juni, tenkte ho då at det var ein god idé å kvitta seg med åtte av ti tilsette ved Veterinærinstituttet, fagmiljøet som nettopp skal gjera det dei er gode til, jobba saman?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg har hatt kontakt med ledelsen av SEARCH-senteret i dag. Jeg var faktisk den som både tok det første spadetaket og i tillegg fikk åpne dette senteret, fordi jeg er opptatt av kombinasjonen av forskning på dyrehelse og forskning på folkehelse. Det ligger til SEARCH-senteret.

I dag er det først og fremst NMBU som har et samarbeid med SEARCH-senteret på Sandnes. Det jeg fikk avklart i går, er at også Veterinærinstituttet skal pålegges å ha et nært samarbeid med SEARCH-senteret på Sandnes, nettopp for å ivareta dette senterets intensjon om å drive forskning – forskning både for dyr og for folk – og som har vært en forutsetning for at vi har prioritert å bruke penger på det, sammen med universitetet, luftambulansen og ikke minst sykehuset i Stavanger.

Spørsmål 2

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: «Det etableres som en «sannhet» etter helseministerens besøk i Hammerfest den 12. februar at det åpnes for en u-sving i avtalen om at regjeringspartiene vil foreslå at Finnmarkssykehuset blir en del av Universitetssykehuset Nord-Norge. Kan statsråden bekrefte eller avkrefte om han er rett sitert i saken, og er det signalisert at statsråden ikke vil gjennomføre denne sammenslåingen slik den fremkommer i avtalen?»

Statsråd Bent Høie []: Representanten viser til en overskrift i en avis, og det er slik, som representanten er klar over, at overskrifter styrer en ikke. Jeg har aldri åpnet for noen u-sving i denne sammenheng. Det er Granavolden-plattformen som gjelder. Jeg understreket på begge møtene med ledelsen og de tillitsvalgte ved UNN og Finnmarkssykehuset at mitt oppdrag som helseminister er å gjennomføre regjeringsplattformen.

Plattformen er en politisk enighet mellom partiene, men når den skal gjennomføres, gjelder selvfølgelig spillereglene i arbeidslivet og statens krav til forsvarlig saksbehandling og utredning. Det betyr at det ikke er fattet noen formell beslutning om sammenslåing, og at en slik beslutning først kan fattes etter en utredning. Første steg blir derfor at jeg i et foretaksmøte gir Helse Nord oppdraget om å utrede sammenslåingen og også å sørge for involvering og sårbarhets- og risikoanalyser. Når utredningen er gjennomført, tas det formelt stilling til en sammenslåing. Dette er den vanlige framgangsmåten, og jeg vil om kort tid gi Helse Nord dette oppdraget.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg takker for et godt svar fra ministeren.

Når man igangsetter en slik prosess, er det naturlig og ikke minst viktig at man involverer ledelse, ansatte og fagmiljø og utreder hvilke utfordringer og muligheter som en slik sammenslåing medfører, at det utredes hvordan man rent praktisk kan fusjonere Finnmarkssykehuset med UNN for å få et best mulig resultat, og at en slik utredning skal danne grunnlaget for en formell beslutning om sammenslåing.

Ved å sende utydelige signaler åpnes det for u-sving, og alle motstandere vil jobbe for å problematisere resultatene av utredningen framfor å se på løsningen. Det er særdeles uheldig og vil gi grobunn for en dårlig prosess, med et resultat som konkluderer med at dette ikke vil være hensiktsmessig å gjennomføre. Her må man være tydelig på at sammenslåingen skal gjennomføres, for å unngå illojalitet i utredningen. Er helseministeren enig i at mandatet må være klart og tydelig på at dette skal gjennomføres, for å få best mulig involvering, prosess og resultat for sammenslåing?

Statsråd Bent Høie []: Oppdraget til Helse Nord vil være klart, og jeg legger selvfølgelig til grunn at Helse Nord følger lojalt opp det oppdraget som de får. Men det er også viktig at vi involverer, som representanten er inne på, alle i prosessen, og motforestillingene må også komme til uttrykk.

Målet med sammenslåingen vil være å styrke og bygge opp under den desentraliserte spesialisthelsestrukturen som vi har i Finnmark, og gjøre at den skal være bærekraftig inn i en framtid, samtidig som Universitetssykehuset Nord-Norge skal komme styrket ut som region- og universitetssykehus. Det er målet – det som vi ønsker – med denne sammenslåingen. Utredningen skal fortelle oss hvordan vi skal komme dit, og eventuelt om risikoer og ulemper som vi må være klar over før vi tar en beslutning.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Takk.

Spørsmål 3

Sandra Borch (Sp) []: «Et landsomfattende tilsyn viser at ambulansearbeiderne har svært kritikkverdige arbeidsforhold. Ansatte over hele landet utsettes for alvorlig smitte, vold og trusler uten at risikoen de stadig tar, er vurdert. Hva gjør statsråden for å bedre arbeidssituasjonen for ambulansearbeiderne?»

Statsråd Bent Høie []: Ambulansetjenesten er en veldig sentral del av akuttberedskapen og bidrar til god beredskap i hele landet. Regjeringen er opptatt av å sikre gode arbeidsforhold for de ansatte i de akutte helsetjenestene, sånn at befolkningens trygghet blir ivaretatt. Prehospitale tjenester vil derfor også inngå som en del av den neste nasjonale helse- og sykehusplanen.

Arbeidstilsynet har gjennomført et landsomfattende tilsyn ved nesten alle ambulansestasjonene. Tilsynet avsluttes i disse dager, og helseforetakene er tidsmessig på ulikt nivå i tilsynsprosessen. Jeg er glad for at Arbeidstilsynet gjennomfører et sånt tilsyn. Helseregionene og helseforetakene, som har ansvar for ambulansetjenesten, har informert departementet om hvordan de skal følge opp funn og avvik og påleggene fra Arbeidstilsynet.

Rapporter fra tilsyn ved helseforetakene viser at det er avdekket biologisk helsefare på grunn av mangelfulle rutiner for å skille mellom rene og urene områder i garderobene. Det er også mangler ved rutinene for rengjøring og vask av arbeidstøy. Et annet funn er risiko for helseskade ved vold, trusler om vold og uheldige psykiske belastninger. Manglende opplæring av ambulansearbeidere og at ambulansearbeidere er utsatt for belastende arbeid og tunge løft, utgjør også en risiko for helseskader.

Helseregionene og helseforetakene tar funn og avvik som Arbeidstilsynet avdekker, på største alvor. Det er allerede satt i gang tiltak både regionalt og ved det enkelte helseforetak, og det er laget tiltaksplaner for ledere på alle nivå, for verneombud og for den enkelte ambulansearbeideren.

Det er en sterk sammenheng mellom pasientsikkerhet og helse, miljø og sikkerhet for medarbeiderne i ambulansetjenesten. I felles foretaksmøte med helseregionene og gjennom oppdragsdokumenter har jeg sagt klart ifra om at HMS-arbeidet skal være en integrert del av arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet.

Når det gjelder vold og trusler om vold, har jeg vært tydelig på at det trengs økt bevissthet om hvordan dette skal håndteres. I felles oppfølgingsmøte i januar 2017 stilte jeg krav om at kunnskapsgrunnlaget blant tillitsvalgte og i vernetjenesten skal økes. Helseforetakene skal utvikle felles indikatorer for å følge utviklingen, og de skal sette inn tiltak for å forebygge og ivareta beredskap for håndtering av vold og trusler.

Jeg vil be helseregionene om tilbakemelding på hvordan de følger opp funn og avvik som Arbeidstilsynet har avdekket.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Det er ikke til å legge skjul på at økonomien i helseforetakene er det som legger premissene for styringen. I dag mangler det nasjonale retningslinjer. Bilene og uniformene er like, og det er krav om at man skal ha lik utdannelse, ellers er resten opp til det enkelte helseforetak. Det betyr store forskjeller, og det tapende leddet til sist blir pasienten.

Ambulanseforbundet har tatt til orde for at det bør tydeligere nasjonale retningslinjer til. Er det noe statsråden vil vurdere?

Statsråd Bent Høie []: Det er alltid en vurdering av hvor detaljerte nasjonale retningslinjer skal være på de enkelte områdene, for nasjonale retningslinjer vil uansett aldri frata den lokale ledelsen det ansvaret de har for å sikre pasientsikkerhet, kvalitet og helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Det at vi har et arbeidstilsyn som avdekker forhold, og som har et system for oppfølging av dette, er en viktig del av vår måte også å sikre gode arbeidsforhold for de ansatte på.

Jeg har som helseminister vært og er veldig opptatt av nettopp helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for de ansatte i helsetjenesten, og dette er noe vi kontinuerlig jobber med.

Sandra Borch (Sp) []: Som vi har sett en rekke ganger nå, blir det altfor enkelt for regjeringen og statsråden å skyve helseforetakene foran seg i debatten, uten å ta noen konkrete grep selv. Som statsråden sikkert vet, er Senterpartiet svært skeptisk til den foretaksmodellen vi i dag har. Vi mener organiseringen av sykehusene må tilbake til politisk styring, hvor politikerne faktisk har ansvaret og ikke ved enhver anledning kan skyve ansvaret over på helseforetakene.

Så mitt spørsmål er: Kan statsråden kanskje være litt enig i at foretaksmodellen i dag ikke fungerer optimalt?

Statsråd Bent Høie []: Jeg må si at de norske offentlig eide sykehusene og helsetjenestene er politisk styrt. Helseforetakene styres av meg som helseminister. Rammene for sykehusene vedtas her i Stortinget. Nasjonal helse- og sykehusplan legger føringer for utviklingen av helsetjenestene, og nettopp de prehospitale tjenestene, som er tema i denne spørretimen, er et av de temaene som vil bli løftet i den neste helse- og sykehusplanen, nettopp for å legge politiske føringer for hvordan den tjenesten skal utvikles.

Jeg har åtte års erfaring med å styre sykehusene også som fylkespolitiker, og jeg vet at svaret på denne type spørsmål fra den politiske ledelsen i en fylkeskommune ikke hadde vært særlig annerledes enn det svaret jeg ga i dag.

Spørsmål 4

Kjersti Toppe (Sp) []: «Ved behandlingen av Legemiddelmeldingen i 2015 fremmet Senterpartiet, etter innspill fra Norges Farmaceutiske Forening, forslag om å be regjeringen gjennomføre en uavhengig utredning av legemiddelmangelsituasjonen og komme tilbake til Stortinget med en konkret tiltaksplan for å sikre beredskap mot legemiddelmangel i Norge. Forslaget fikk ikke flertall. Nå meldes det om rekordstor legemiddelmangel i Norge. Vil statsråden fremme en tiltaksplan for Stortinget for å sikre legemiddelberedskapen i Norge?»

Statsråd Bent Høie []: Senest i spørretimen 6. februar uttrykte jeg bekymring for at antall tilfeller med legemiddelmangel i Norge øker. Den negative utviklingen i 2018 fortsetter inn i 2019.

Som jeg redegjorde for, gjennomføres det allerede en rekke tiltak for å håndtere mangelsituasjonene som oppstår. De fleste tilfellene løses ved at pasienten får tilsvarende legemiddel med en annen styrke eller tilsvarende legemiddel fra en annen produsent. Det tas også i bruk pakninger beregnet for andre land, eller det skiftes til andre legemidler med samme behandlingsmessige virkning. Legemiddelverket, apotekene og legemiddelgrossistene har etablert gode samarbeidsrutiner for å skaffe pasientene de legemidlene de trenger.

Hittil har det vært få tilfeller der pasienten ikke har fått tilfredsstillende behandling. Men mangel som medfører at pasienter må bytte legemiddel, eller at helsepersonell må endre rutiner, fører til usikkerhet og merarbeid.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap la i fjor vår fram en risikoanalyse av legemiddelforsyningen. På bakgrunn av denne analysen har Helsedirektoratet fått i oppdrag å gjennomgå hele legemiddelberedskapen. Anbefalingene skal etter planen leveres til sommeren, og departementet vil følge opp. I dette arbeidet vil det bli vurdert ytterligere tiltak for å kunne håndtere mangelsituasjonene. Jeg har også bedt Legemiddelverket om å utarbeide forslag til en lovhjemmel for å kunne iverksette rasjonering ved en mangelsituasjon eller ved fare for en mangelsituasjon.

De aller fleste mangelsituasjonene skyldes forhold utenfor Norge, som vi dessverre har liten kontroll over. Store strukturendringer i den globale legemiddelindustrien påvirker tilgangen til legemidler, og den viktigste årsaken er produksjonsproblemer i industrien.

Internasjonalt samarbeid er derfor helt nødvendig for å redusere antallet mangelsituasjoner. Norge deltar i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå. I september signerte jeg og den danske helseministeren en intensjonsavtale om felles prisforhandlinger om utvalgte legemidler. I slutten av januar ble konkurransegrunnlaget for det første anbudet sendt ut på høring til leverandørene. Anbudet omfatter i hovedsak legemidler der det er leveringsvansker, deriblant antibiotika.

Vi følger situasjonen nøye og vurderer risikoreduserende tiltak fortløpende. Dette er et område som har høy oppmerksomhet hos alle de ansvarlige aktørene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg er sikker på at dette temaet har stor merksemd hos alle dei aktørane som statsråden nemner. Men eg hadde jo eit spørsmål om statsråden vil fremja ein tiltaksplan for Stortinget for å sikra legemiddelberedskapen i Noreg. Det kunne eg ikkje få med meg at statsråden svarte på. Eg òg veit om rapporten som kom frå Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, og at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å koma med ei anbefaling.

Det er no slik politisk at det ikkje er alle anbefalingar frå Helsedirektoratet som departementet sluttar seg til 100 pst. Når det er viktige saker, kan dei ofte verta lagde fram for Stortinget. No har vi frå Stortinget etterlyst ein tiltaksplan, så eg vil spørja igjen: Vil det, når denne anbefalinga kjem, verta lagt fram ein tiltaksplan for Stortinget?

Statsråd Bent Høie []: Det er jo avhengig av hvilke tiltak Helsedirektoratet foreslår. En handlingsplan vil det ikke være naturlig å legge fram for Stortinget – det vil bare forsinke arbeidet med å komme i gang med handlingene.

Det som er viktig for meg, er at vi nå gjennomfører tiltak og får anbefalinger om nye tiltak, og at disse gjennomføres fortløpende. For å styrke den nasjonale funksjonen for overvåkning av tiltak knyttet til mangelsituasjonen etablerte vi Mangelsenteret 1. januar 2016. De overvåker nettopp forsyningssituasjonen, kartlegger omfanget av problemer og mangelsituasjoner som oppstår, finner løsninger og kommuniserer disse til alle berørte parter. De deltar også i planleggingen av oppbyggingen av den nasjonale legemiddelberedskapen for spesialisthelsetjenesten.

Her er det gjennomført en rekke tiltak, og nye tiltak vil bli gjennomført.

Kjersti Toppe (Sp) []: Legemiddelmeldinga vart vedtatt av Stortinget, av denne salen. Når det er eit så alvorleg område som legemiddelmangel og folk ikkje har kanskje veldig viktige legemiddel tilgjengeleg, synest eg det er naturleg at ei regjering må greia ut for Stortinget. No er det faktisk usikkerheit. Det er jo ikkje utan grunn at vi står i spørjetimen så mange gonger og spør: Kva er eigentleg handlinga frå regjeringa? Da tenkjer eg det hadde vore naturleg å få ein samla plan – etter at vi har fått dei faglege anbefalingane – som vi kan jobba med og slutta oss til. Eventuelt kan det vera tiltak det er politisk ueinigheit om. Eg forstår ikkje vegringa mot å få dette fram for Stortinget i større grad.

Det er òg forskjell på legemiddelmangel. Eg er opptatt av kva statsråden meiner ein kan gjera med dei som er veldig essensielle, à la insulin, antibiotika, enkelte anestesilegemiddel, som er veldig prekære (presidenten klubbar).

Presidenten: Statsråd Høie, vær så god.

Statsråd Bent Høie []: Forslaget representanten tok opp, om å ha en egen sak til Stortinget, ble nedstemt av Stortinget i forbindelse med legemiddelmeldingen. Jeg har også ved flere anledninger – etter flere spørsmål og i debatter – redegjort for alle de tiltakene som gjennomføres på dette området, og for de prosessene som er på vei. Stortinget får god informasjon om det arbeidet som foregår.

Det er en kontinuerlig vurdering av hvilke legemidler man har behov for å ha depot av. Det er et veldig faglig spørsmål, som vurderes av dem som er ansvarlige, henholdsvis Helsedirektoratet og helseregionene. Hvilke typer legemidler en har behov for å bygge opp et depot av, er altså et spørsmål som kontinuerlig vurderes, og det vil også endres over tid.

Spørsmål 5

Geir Inge Lien (Sp) []: «VG skriver 14. februar om at medisinmangelen i Norge var større enn noen gang i 2018, og at dette har fortsatt inn i 2019.Hvilke konkrete tiltak gjør helseministeren for å hindre at Norge betaler overpris for legemidler, og for å sikre tilgangen på legemidler i Norge, og vil statsråden ta initiativ til å på ny opprette et statlig legemiddeldepot?»

Statsråd Bent Høie []: Det stemmer, det som VG skriver, at den negative utviklingen med økning i varslet legemiddelmangel i 2018 fortsetter inn i 2019, og det bekymrer meg også. Som jeg nevnte i mitt svar på forrige spørsmål, iverksettes det nå en rekke tiltak som så langt har bidratt til at pasientene likevel har fått tilfredsstillende behandling.

I Norge har vi flere virkemidler som skal bidra til å oppnå det legemiddelpolitiske målet om lavest mulig pris. De viktigste er ordningen med maksimalprisregulering av reseptpliktige legemidler, trinnprisordningen for generiske legemidler og Sykehusinnkjøp, som forhandler og utlyser anbud for innkjøp til sykehusene.

Lavest mulig pris er bare ett av fire legemiddelpolitiske mål som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av legemiddelmeldingen. To av de andre målene omhandler likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler. Det er lagt til grunn at målene må ses i sammenheng. Dette innebærer at ordninger for fastsettelse av pris ikke kan ses uavhengig av nettopp tilgang og kvalitet. Det er lagt inn mekanismer i maksimalpris- og trinnprisordningen, som også skal sikre den balansen.

Videre skal Sykehusinnkjøp i anbudsprosessene i større grad vurdere hvor i livsløpet et legemiddel er, og hvilke kriterier som dermed skal gjelde. Beredskap er også et viktig element i det nye grossistanbudet, som Sykehusapotekene HF nylig har lagt ut forhåndsinformasjon om.

I 2015 overtok helseregionene ansvaret for å beredskapssikre legemidler som benyttes i spesialisthelsetjenesten, i tråd med beredskapsprinsippene. Samtidig ble det nasjonale lageret, som ble forvaltet av Helsedirektoratet, avviklet.

For å styrke den nasjonale funksjonen for overvåking og tiltak knyttet til mangelsituasjoner etablerte helseregionene Mangelsenteret 1. januar 2016. Senteret skal overvåke forsyningssituasjonen, kartlegge omfanget av problemer og mangelsituasjoner som oppstår, finne løsninger og kommunisere disse til alle berørte parter. De skal også delta i planlegging og oppbygging av den nasjonale legemiddelberedskapen for spesialisthelsetjenesten.

For legemidler som benyttes i primærhelsetjenesten, har grossistene, gjennom grossistforskriften fra 1. januar 2016, fått plikt til å holde et lager tilsvarende to måneders ordinært forbruk av utvalgte legemidler.

Jeg forventer selvfølgelig at Helsedirektoratet, i sin nye gjennomgang av legemiddelberedskapen, også vurderer behov for eventuelle nasjonale lagre utover dette, som et mulig risikoreduserende tiltak.

Geir Inge Lien (Sp) []: Noreg har ein minimal eigenproduksjon av legemiddel. Landet er avhengig av å importere og vil vere utsett dersom det oppstår ein langvarig legemiddelmangel. Norsk Medisinaldepot var opphavleg statseigd, men vart seld til eit tysk selskap i 2001. Sidan har prisane på legemiddel auka, og legemiddeltilgangen har gått ned.

Meiner statsråden at dagens ordning sørgjer for ei tilstrekkeleg legemiddelsikkerheit for innbyggjarane i Noreg?

Statsråd Bent Høie []: Generelt har vi god legemiddelsikkerhet i Norge, selv om det er en økning i antall varslede legemiddelmangler. Men dette håndteres slik at det sjelden går ut over pasientenes behandlingsmulighet.

Dette er i all hovedsak problemer som oppstår i det internasjonale markedet. Internasjonalt er produksjonen av legemidler konsentrert til ytterst få land i verden. Så dette er ikke en problemstilling som bare Norge står overfor. Dette er en problemstilling som de fleste land i verden står overfor, for det er veldig få land som har en nasjonal legemiddelproduksjon av et omfang som innebærer en beredskap.

Situasjonen er derfor at vi er nødt til å sørge for at vi i en beredskapssammenheng har gode avtaler og løsninger, på lik linje med andre land. Utfordringen for Norge er at vi er et lite marked. Det er også en av årsakene til at vi bl.a. har inngått et samarbeid med Danmark.

Geir Inge Lien (Sp) []: Om Storbritannia trer ut av EU utan ein avtale, kan det føre til ytterlegare avgrensingar i legemiddeltilgangen i Noreg, ifølgje Justis- og beredskapsdepartementet. Som nemnt er legemiddelmangelen i landet allereie rekordhøg.

Kva slags beredskapstiltak arbeider statsråden med for å forhindre at legemiddelmangelen i Noreg vert endå større, som følgje av ein eventuell brexit utan ein avtale?

Statsråd Bent Høie []: Ja, Norges deltakelse i EØS og det europeiske legemiddelsamarbeidet er et ekstremt viktig virkemiddel for både vår legemiddelberedskap og vår mulighet til å få rask og god tilgang til nye legemidler. Det er et faktum som jeg håper Senterpartiet legger større vekt på i sitt syn på det europeiske samarbeidet framover. Brexit er en utfordring for oss, som også justisministeren har redegjort for. Dette er et arbeid som vi jobber med og følger nøye.

En annen utfordring knyttet til brexit er at det europeiske legemiddelverket er lokalisert til London. Det betyr at det nå foregår en parallell oppbygging av det nye europeiske legemiddelverket i Amsterdam. En brexit og overføringen av dette til et nytt senter kan også føre til forsinkelser i godkjenningen av nye legemidler, som er en negativ effekt av at Storbritannia melder seg ut av EU. Men Norge er veldig klart knyttet til det europeiske legemiddelfellesskapet.

Spørsmål 6

Fra representanten Eigil Knutsen til arbeids- og sosialministeren:

«Riksrevisjonens rapport om Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten er kritisk på flere punkter. Hverken ansatte eller selskapene har råd til at det sås tvil om sikkerheten i olje- og gassnæringen, noe som lettere skjer når kontrollen finansieres av selskapene selv. Vil statsråden nå be Petroleumstilsynet om å gjennomføre uavhengige tilsyn og sørge for finansieringen av dette?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 7

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Cecilie Myrseth til forsvarsministeren, er overført til helseministeren som rette vedkommende.

Cecilie Myrseth (A) []: «NRK har i en rekke oppslag den siste tiden avdekket at Norge mangler medisinsk krigsberedskap. Sjef for akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Jon Mathisen, uttalte følgende til NRK: «Slik situasjonen er i dag, har vi ingen medisinsk krigsberedskap.» Mathisen uttaler også at så lenge oppdraget ikke er godt nok opplyst fra sentrale myndigheter, er det heller ikke mulig å lage konkrete planer. Hva er regjeringens planer for den medisinske krigsberedskapen?»

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen har, på bakgrunn av nye sikkerhetspolitiske rammebetingelser siden 2014, hatt økt oppmerksomhet på beredskap for væpnet konflikt og krig. Helse- og omsorgsdepartementet har involvert helseregionene i dette arbeidet, og de har sikkerhetsorganisert seg og deltatt i beredskapsplanlegging, øvelser og andre samarbeidsprosjekter.

Samarbeidet drives fram av departementet og Helsedirektoratet i Helseberedskapsrådet. Siden 2016 har helsesektorens prosjekter inngått i Totalforsvarsprogrammet, som ledes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Forsvaret og helseregionene har nylig fått på plass en ordning som gir Forsvaret tilgang på vernepliktig helsepersonell, som sykepleiere, farmasøyter, leger, radiografer og ambulansepersonell. Vi får nå en ordning som vil bedre helseberedskapen i Forsvaret, samtidig som den sivile helsetjenestens behov for kritisk kompetanse blir ivaretatt. Samarbeidet viser hvordan samfunnets samlede ressurser kan anvendes for økt beredskap både i fredstid og ved en eventuell væpnet konflikt og krigssituasjon.

Helsetjenesten har ansvar for å gi nødvendig helsehjelp til sivilbefolkningen og militære soldater – i en krigssituasjon så vel som i fredstid. Helsetjenesten skal bl.a. være forberedt på å gi helsehjelp ved evakuering av et stort antall sivile og når mange er skadd som følge av krigshandlinger eller av andre årsaker.

Det er utviklet et helhetlig konsept for medisinsk evakuering av masseskader i fred, krise og krig. Dette konseptet ble øvd da helsetjenesten deltok på den største NATO-øvelsen i Norge i nyere tid. Helsesektoren gjennomførte Nasjonal helseøvelse, samordnet med Trident Juncture 2018. Øvelsene fant sted i Kristiansund, Tynset, Orkdal og Elverum, i tillegg til generalprøve på Ørland. Gjennom disse øvelsene har vi hatt en unik mulighet til å trene på håndtering av masseskader og krigføring med kjemiske stridsmidler sammen med Forsvaret, NATO og de frivillige organisasjonene. Vi skal nå bruke erfaringene til å videreutvikle planverk for helseberedskapen i samarbeid med Forsvaret.

Denne regjeringen har de senere årene gjort mye for å få på plass en god medisinsk beredskap for håndtering av masseskader og krig. Vi har dessuten fått mye kunnskap om beredskapssituasjonen gjennom omfattende øvelser. Dette skal vi nå ta med oss i det videre arbeidet.

Jeg merker meg de uttalelsene det refereres til, og dette vil vi også selvfølgelig benytte som nyttige innspill for å skape ytterligere klarhet rundt vårt arbeid på dette området.

Cecilie Myrseth (A) []: Dette er jo litt annet enn det som har kommet fram i uttalelser fra veldig mange kompetente fagfelt når det kommer til akuttmedisin. Man kan jo spørre seg om man, når man har utviklet planer og øvelser, har glemt å involvere sykehusene i det. For det er jo virkelig et sprik i det som blir sagt. Jeg registrerer at direktør Larsen i Helse Nord mener at man har planer, mens f.eks. sjefen for Forsvarets sanitet sier at man har begynt å arbeide med planer, men innrømmer at det er utfordrende og utilstrekkelig. Så det er veldig mye sprik.

Det som er mitt spørsmål til ministeren nå, er: Hvordan har sykehusene trent på krigslignende situasjoner de siste ti årene, og er ministeren tilfreds med situasjonen?

Statsråd Bent Høie []: Nei, hvis jeg var tilfreds med situasjonen, hadde jeg ikke gitt den rekken av oppdrag som jeg har gitt på dette området.

Den saken som representanten viser til, som var på Dagsrevyen, kom parallelt med at forsvarsministeren og jeg lanserte en ny avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om det militære–sivile helsemessige samarbeidet. Det handler jo nettopp om noen av de problemstillingene som ble tatt opp i det innslaget – det å legge bedre til rette for samarbeid, øvelser der helsepersonell i helsetjenesten er klar over at de har ulike roller i denne sammenhengen.

Når det gjelder øvelser for den typen situasjoner, har vi jo nettopp hatt en veldig stor øvelse, som vi nå skal høste erfaringer fra. De mer generelle beredskapsøvelsene som foregår kontinuerlig i helsetjenesten, gjelder de samme beredskapssituasjonene som en også øver for i en krigs- eller krisesituasjon.

Cecilie Myrseth (A) []: Det man sier, er egentlig at man kan bruke de samme planene for krise i fredstid som i krigstid. I så fall er det ganske mange som er uenig i det. Man trenger egne planer for krigstid.

Mitt siste spørsmål til ministeren handler om en uttalelse som overlege ved UNN Mads Gilbert, som jo har meget god erfaring med å være i en krigssituasjon, kom med. Han sier at det er ingen i det offentlige helsevesenet som har trent på en slik situasjon som en krig er, eller har den nødvendige kunnskapen, og at man heller ikke har det nødvendige utstyret. Spørsmålet mitt er: Hva vil ministeren konkret gjøre for å følge opp, for å sikre at offentlig helsepersonell får nødvendig kunnskap og trening, og at man har nødvendig utstyr på plass?

Statsråd Bent Høie []: For det første sa jeg ikke at en skulle bruke de samme planene i krigssituasjoner som en har i fredstid. Det jeg sa, er at mye av det som helsetjenesten øver på i fredstid, også er nyttig knyttet til krigs- og krisesituasjoner, f.eks. knyttet til beredskaps- og masseskadesituasjoner. Det er noe helt annet enn at det er de samme planene som gjelder. Tvert imot er det utviklet et helhetlig konsept for bl.a. medisinsk evakuering av masseskade i fred, krise og krig. Dette konseptet ble det øvd på, så det er heller ikke riktig at dette ikke er øvd på. Det ble øvd på nylig gjennom den største NATO-øvelsen i Norge i nyere tid. Da gjennomførte en denne nasjonale helseøvelsen. Øvelsen fant sted i Kristiansund, Tynset, Orkdal og Elverum og i tillegg på Ørland. Disse erfaringene vil bli brukt i hele helsetjenesten som en del av mitt oppdrag.

Spørsmål 8

Une Bastholm (MDG) []: «Verdens insekter vil være utryddet om 100 år med dagens tempo. Mange pollinerende insekter er rødlistet fordi de mister leveområder på grunn av utbygging, oppdyrking og drenering, jord- og skogbruk og gjengroing av kulturlandskap. Summen av dagens politikk for å ta vare på naturmangfoldet er ikke tilstrekkelig for å sikre at Norge ikke bidrar til massedød hos insekter. Ser statsråden et behov for en snuoperasjon for norsk naturvern, arealbruk og landbruk for å hindre norsk og global insektdød?»

Statsråd Ola Elvestuen []: En ny rapport om insekter i journalen Biological Conservation er oppsiktsvekkende og må tas svært alvorlig. Den viser at over 40 pst. av verdens insektarter er i nedgang, og at en tredjedel er truet. Det anslås at mengden insekter reduseres med 2,5 pst. per år.

Insekter er en grunnleggende komponent i de fleste økosystemer. De er nedbrytere av dødt organisk materiale, de bestøver planter, og de er mat for andre dyr. Arealbruksendringer, forurensning, fremmede arter og klimaendringer truer våre insekter og andre arter. Vi arbeider derfor med mange tiltak for å redusere de negative effektene. Vern og bærekraftig bruk av arealene krever samarbeid på tvers av sektoren.

Budsjettene til truet natur og bekjempelse av fremmede arter er økt betydelig siden 2013. Videre er det i samme periode bevilget nær 2,4 mrd. kr til skogvern. Prosesser med ytterligere vern i andre økosystemer er også godt i gang.

Landbruket har ordninger for å ivareta og skjøtte leveområder for insekter i kulturlandskap og skog. Satsing på økologisk landbruk og reduksjon i bruk av plantevernmidler er også viktige tiltak. Dessuten vil redusert tap av myr både hindre økte klimagassutslipp og ta vare på insekter. Pollinatorstrategien som ble lansert i fjor, følges opp med en tverrsektoriell tiltaksplan i 2019.

Men vi trenger mer informasjon om tilstanden og påvirkningsfaktorer for insekter i Norge. Norsk institutt for naturforskning har på oppdrag av Miljødirektoratet nylig levert en rapport med forslag til overvåkning av insekter over hele landet. Dette skal vi følge opp med midler til uttesting av metodikken allerede i år.

Representanten Bastholm spør om jeg ser behov for en snuoperasjon for norsk naturvern, arealbruk og landbruk for å hindre norsk og global insektdød. Vi har i dag gode grep og gjennomfører mange tiltak både i miljøsektoren og i andre sektorer. Om vi har behov for en større snuoperasjon, krever mer kunnskap om situasjonen for insekter i Norge. Det vi vet, er at vi må styrke innsatsen ytterligere og videreutvikle tiltakene for å ivareta insekter og økosystemer.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg er personlig veldig alarmert, og jeg tror det er på sin plass å minne om alvoret her. Insektene er naturens tannhjul. De er mat for dyr og fugler, som igjen er mat for mennesker. De pollinerer og bestøver frukttrærne. Uten insekter ingen epler. Uten insekter forsvinner til slutt menneskene – så enkelt og så skremmende.

Det er veldig bra med mer kunnskap, men vi har mer enn nok kunnskap for å igangsette forpliktende tiltak. Pollinatorstrategien som regjeringen la fram i fjor, ble kritisert av flere miljøorganisasjoner for å være for vag og uforpliktende, bl.a. av Sabima, som anbefaler å vri landbrukssubsidiene for å gjøre det mer lønnsomt å ivareta kulturlandskap. Og her tror jeg vi er inne på noe essensielt fordi insektene faller mellom stoler i dag. Det er jo på grunn av mange forskjellige tiltak på tvers av departementer at insektenes områder blir svekket.

I strategien varsler regjeringen at Miljødirektoratet skal utarbeide en tiltaksplan. Mitt spørsmål er da: Kommer den tiltaksplanen til å være forpliktende for andre departementers ansvar, f.eks. landbruket?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå sa jeg at situasjonen er alvorlig, og den internasjonale situasjonen må virkelig tas på alvor. Vi vet en del om noen insekter i Norge, men vi har ikke god nok oversikt over det totale bildet. Derfor setter vi i år i gang en pilot i regi av NINA for å få et bedre overvåkingssystem for å vite mer – ikke bare om de sjeldne artene, de kjenner vi en del til, men for å vite mer også om de vanlige artene og hvordan utviklingen er der, sånn at vi bedre kan komme i gang med tiltak i årene framover.

Det jeg også sier, er at vi har tiltak på en rekke områder, enten det er skogvern eller landbruk, og vi har en strategi for pollinatorer. Det er en overordnet strategi, og nå skal vi i gang med en tiltaksplan også for den. Vi skal også ha et pollinatorforum, som vil bli satt i gang i dag, slik at vi hele tiden skal kunne lære hva som virker best i årene framover. Og ja, det må være en koordinering mellom ulike sektorer. Det har vi også innenfor landbruket, hvor det må være tiltak for å ivareta kulturlandskap. Utvalgte kulturlandskap er doblet de siste årene, og det vil hele tiden være en del av landbruksoppgjøret for å få til stadig bedre tiltak.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg håper statsråden skjønte forskjellen og nyansene i spørsmålet mitt. Én ting er å gi f.eks. Landbruksdepartementet en tiltakspakke. Noe annet er å forplikte dem som har ansvar for f.eks. forhandlinger om jordbruksoppgjøret på vegne av staten, til også å jobbe for tiltak som ivaretar fellesskapets behov for at insektene blir tatt vare på.

Det samme gjelder egentlig i kommunene – og det er et eget spørsmål. De Grønnes kommunestyrerepresentanter rundt omkring i Norge sier hele tiden at de er nødt til å kjempe for at arealene til dyr, natur og insekter i kommunene ikke skal bli nedbygd. Dette er ofte ikke så veldig populært. For eksempel i bydelen jeg bor i, Grünerløkka, har vårt bydelsutvalgsmedlem måttet jobbe ganske hardt for at en midlertidig barnehage ikke skulle bli stående på et område som er veldig viktig for pollinerende insekter i bydelen.

Spørsmålet mitt er om statsråden kan gjøre noe for å oppmuntre eller forplikte lokalpolitikere rundt omkring.

Statsråd Ola Elvestuen []: For det første pollinatorstrategien: Nettopp fordi dette omfatter mange departementer, er det mange departementer som står bak den, bl.a. Landbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet, sammen med Klima- og miljødepartementet. Det er også flere uten at jeg husker alle. Det er nettopp fordi dette krever tiltak på flere områder.

Jeg tror – av personlig erfaring og slik jeg kjenner mange Venstre-politikere i landet – at de også slåss for å beholde grøntområdene som er rundt omkring i landet. Derfor, for å støtte opp under den jobben de gjør, trenger vi også den kunnskapen om tilstanden for insektene i Norge og hvilke tiltak det er nødvendig å sette inn.

Jeg vil også anbefale representanten på Grünerløkka, når det gjelder den midlertidige barnehagen, å ha kontakt med sine partifeller i byrådet i Oslo for å ordne opp i den konkrete saken.

Spørsmål 9

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Spørsmålet lyder:

«Gjennom media er vi kjent med at statsråden advarer norske studenter mot å søke på studier i Storbritannia på grunn av usikkerhet knyttet til brexit. Uttalelsen er senere moderert til å gjelde studenter som skal søke Erasmus+. Selv om det finnes andre ordninger som studenter kan søke på, har statsrådens advarsel skapt usikkerhet og uklarhet for norske ungdommer som ønsker å studere i Storbritannia.Vil regjeringen ta initiativ til bilaterale avtaler for å videreføre studentutvekslingen mellom Norge og Storbritannia?»

Statsråd Iselin Nybø []: Storbritannia er et av våre viktigste samarbeidsland innenfor høyere utdanning. De har gode institusjoner, og språkbarrieren er liten. Av de ca. 5 000 norske studentene som befinner seg i Storbritannia årlig, er rundt 500 utvekslingsstudenter. Majoriteten av disse er på utveksling gjennom Erasmus+-programmet.

Regjeringen har ambisiøse mål for studentutveksling, og for å oppnå disse målene er det viktig at Norge opprettholder det gode samarbeidet med Storbritannia.

For øyeblikket er det knyttet stor usikkerhet til resultatet av brexit-prosessen. Hvis det blir brexit uten avtale 29. mars, vil Storbritannia med stor sannsynlighet stå utenfor Erasmus+-programmet, som bl.a. organiserer studentutveksling i Europa. Hvis det skjer, er det meget usikkert om det vil være mulig å reise på utveksling til Storbritannia gjennom Erasmus+ høsten 2019. Jeg mener det er riktig av oss å informere om denne usikkerheten.

I media har det – dessverre, kan man si – blitt framstilt som en advarsel til alle studenter som ønsker å studere i Storbritannia. Fra min side har det alltid handlet om Erasmus+-studenter, og jeg har derfor også gått ut og presisert det.

Et viktig tiltak for å sikre at studentutveksling til og fra Storbritannia kan fortsette uavhengig av brexit, er å opprette flere bilaterale avtaler mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og i Storbritannia. Det finnes allerede mange slike avtaler, og slik jeg har forstått det, er det flere institusjoner som nå jobber med å sikre enda flere slike avtaler.

På dette tidspunktet er det for tidlig å si noe om nødvendigheten av eventuelle bilaterale avtaler på myndighetsnivå. Når resultatet av brexit-prosessen er klart, vil jeg vurdere om det er nødvendig med ytterligere tiltak for å sikre fortsatt studentutveksling mellom Norge og Storbritannia. Hvis en bilateral avtale på departements- eller regjeringsnivå vurderes som nyttig, er det absolutt noe jeg er forberedt på å jobbe videre med.

Jeg skal også reise til Storbritannia i starten av mars for å få best mulig informasjon fra britiske myndigheter om hvordan dette kan påvirke våre studenter, og hvilke tiltak vi bør vurdere i det videre.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Storbritannia er et av de mest populære landene for norske studenter, med internasjonalt ledende studiesteder. Det kan virke som om det er i regjeringens interesse generelt å skape negative holdninger til brexit framfor å se mulighetene brexit åpner for Norges forhold til Storbritannia. European University Association og Universities UK jobber for å forberede universitetene på en hard brexit. Når statsråden sier at hun forstår det slik at også norske institusjoner jobber med det, lurer Senterpartiet på om dette er en for defensiv holdning, og det skapes mye unødig usikkerhet. Centre for Global Programmes på University of York organiserer utvekslingsstudier for studenter fra hele verden og understreker at norske studenter fortsatt er høyst velkomne.

Hvordan vil regjeringen ta en aktiv tilnærming til brexit og sikre studentutveksling med Storbritannia i framtiden?

Statsråd Iselin Nybø []: Som jeg sa i mitt innlegg, er Storbritannia et av de viktigste samarbeidslandene vi har når det kommer til studentutveksling.

Men la meg også gjøre det helt klart: Brexit er en villet politikk fra Storbritannias side, og det har konsekvenser. På det området som gjelder forskning og høyere utdanning, har jeg fortsatt til gode å se en eneste positiv effekt av brexit. Tvert imot – det er negativ effekt på negativ effekt. En ting er studentutveksling, som i stor grad blir rammet fordi viktige og store programmer som Erasmus+-programmet er EU-programmer som Storbritannia nå risikerer å stå utenfor. Det rammer selvfølgelig britiske studenter, men det rammer også andre europeiske studenter. Samarbeid innenfor høyere utdanning og forskning er viktig at skjer på internasjonalt nivå, og brexit hindrer framfor å fremme slikt viktig samarbeid.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er nettopp denne defensive holdningen Senterpartiet vil ha bukt med. Det har fra flere hold blitt påpekt at brexit vil kunne ha positive konsekvenser for norske studenter som ønsker å ta hele eller deler av utdanningen sin i Storbritannia. Det er i dag en utfordring at universiteter i Storbritannia opererer med svært høye skolepengesatser, bl.a. på grunn av høy konkurranse mellom studenter fra hele Europa. Mindre konkurranse om plassene og lavere skolepengesatser kan bli konsekvensen av brexit for norske studenter.

Er statsråden enig i at brexit vil kunne gjøre norske studenter mer attraktive ved opptak til britiske universiteter, og at det derfor ikke er grunnlag for å fraråde norske ungdommer å søke utdanning i Storbritannia?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg tror jeg har en helt annen grunnholdning til brexit og europeisk samarbeid enn det representanten har. Jeg mener at samarbeid i Europa er helt avgjørende for å få til god høyere utdanning og god forskning. Brexit vil gjøre det vanskeligere, ikke enklere å drive med samarbeid. Det vil splitte opp miljøer, ikke samle miljøer. Jeg mener brexit er til skrekk og advarsel for dem som ønsker mindre samarbeid i Europa framfor mer samarbeid i Europa.

Norske studenter er attraktive i Storbritannia. De kommer fortsatt til å være attraktive i Storbritannia. Norske studenter betaler mye skolepenger og er slik sett også attraktive for de britiske universitetene. Det er et av våre viktigste samarbeidsland – ikke bare fordi det er nært oss, men fordi det er små språkbarrierer. De har noen av Europas beste universiteter. Så å samarbeide med Storbritannia skal vi gjøre – enten det blir en hard brexit eller det blir en avtale.

Spørsmål 10

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Var det kinesiske selskapet Huawei kunde hos First House samtidig som justisministeren var medeier i samme selskap?»

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg har i min tid i First House ikke hatt Huawei som kunde. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt First House har hatt Huawei som kunde, må det rettes til First House.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil minne statsråden om at hans oppdrag ikke lenger er å beskytte de hemmelige kundene i sitt tidligere selskap. Da Wara takket ja til Erna Solbergs spørsmål om å bli justis- og beredskapsminister, fikk han ansvar for å ivareta det norske folks sikkerhet. Det jeg spør om, er jo ikke om statsråden har jobbet for kinesiske interesser tidligere. Det vet vi jo at han har gjort, ut fra en kundeliste som allerede er offentliggjort. Men det som er spørsmålet, er om statsråden har hatt økonomiske interesser knyttet til et selskap som blir koblet mot kinesisk etterretning, som sikkerhetsmyndighetene i land etter land advarer mot, og som også PST har kommet med klare advarsler mot. Derfor vil jeg be statsråden om å svare konkret på: Har statsråden hatt økonomiske interesser knyttet til Huawei som selskap?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Da jeg sluttet som ansatt i det private næringslivet etter 25 år, avviklet jeg alle mine eierinteresser og alle mine aksjeinteresser. Da er jeg altså ikke inhabil i forhold til tidligere arbeidsgivere eller i forhold til tidligere kunder. Man er inhabil hvis man har økonomiske interesser i Huawei, og det har jeg ikke, og jeg har heller ikke nær familie eller nære venner der, så per definisjon er jeg ikke det. Det samme gjelder egentlig spørsmålet dersom jeg hadde jobbet for Huawei. Nå er det for å være imøtekommende at jeg svarer at jeg ikke har gjort det, men hvis representanten mener at jeg er inhabil, så bør han si det tydelig og ikke komme med dunkle hentydninger.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg stiller justisministeren et konkret spørsmål. Fra tidligere har deler av den tidligere kundelisten til statsråden fra First House blitt offentliggjort. Men statsråden var altså medeier i det selskapet, og det som er spørsmålet, og som har offentlig interesse, er hvilke økonomiske interesser statsråden tidligere har hatt. Og det kan enten være i den tiden han var medeier i First House, eller det kan være i andre sammenhenger. Derfor spør jeg statsråden igjen: Har statsråden tidligere hatt økonomiske interesser knyttet til Huawei som selskap?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg skjønner at det kan være litt vanskelig for representanten å forstå hvordan næringslivet fungerer. Jeg har vært 25 år i næringslivet, noe jeg skjønner representanten altså har vanskelig for å forstå hvordan fungerer. Det er slik at i næringslivet har man kunder, det er en helt vesentlig del av den måten man driver virksomhet på. Det er også slik at jeg i løpet av de årene jeg har vært i næringslivet, har vært medeier i selskaper som sannsynligvis har hatt tusenvis av kunder – tusenvis av kunder. Det er også slik i næringslivet at man inngår privatrettslige kontrakter mellom kunder og oppdragsgiver om hvordan man skal håndtere oppdraget og informasjonen – og etter det jeg skjønner, ber altså representanten meg nå om å bryte noen privatrettslige kontrakter. Det betyr at han mener at justisministeren skal bryte de avtaler han har inngått. Representanten har, så vidt jeg skjønner, bakgrunn fra politikk og Nei til EU, men slik er det altså det fungerer i næringslivet.

Spørsmål 11

Ole André Myhrvold (Sp) []: På forsommeren besøkte jeg Halden tingrett etter noen bekymringsmeldinger fra advokatmiljøet i Halden og fra andre tilknyttet tingretten. De var bekymret for sammenslåing med Fredrikstad tingrett i påvente av en ny sorenskriver. Forrige uke kom nyheten om at fire av Østfolds tingretter har inngått en intensjonsavtale om sammenslåing. Heggen og Frøland tingrett, den femte tingretten, har reservert seg:

«Hvilke føringer har regjeringen gitt for fremtidig lokalisering av tingrettene i Østfold?»

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det er gjennom et lokalt initiativ, fasilitert av Domstoladministrasjonen, oppnådd enighet om sammenslåing av fire av fem tingretter i Østfold. Intensjonsavtale ble inngått 12. februar 2019 og gjelder tingrettene i Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg. Jeg har blitt kjent med at det har pågått diskusjoner i Østfold, men verken regjeringen eller jeg har hatt noen rolle eller gitt føringer for prosessen knyttet til sammenslåing av tingrettene. Jeg er kjent med at Domstoladministrasjonen om kort tid vil ta initiativ til et møte lokalt for å redegjøre for sammenslåingsprosessen og for å få innspill fra berørte aktører og politikere. Dersom det oppnås lokal enighet, og grunnlaget for en sammenslåing ellers er godt utredet, vil departementet på vanlig måte sende saken ut på bred offentlig høring. Basert på tilbakemeldingene i høringene vil det eventuelt fremmes en sak om sammenslåing for Stortinget i budsjettproposisjonen.

Intensjonsavtalen i Østfold må ses på bakgrunn av Stortingets føringer for fremtidige sammenslåinger av tingretter. I Stortingets justiskomités behandling av statsbudsjettet for 2016 viste flertallet i komiteen til at dersom man lokalt ønsket endringer i strukturen, må det gjennomføres en prosess der det er gode diskusjoner og prosesser lokalt knyttet til sammenslåing. De viste videre til at det er viktig å sikre at både kommunen og ansatte i domstolen involveres på en god måte. Dersom man etter en slik prosess oppnår lokal enighet, hadde flertallet ingen motforestillinger mot en sammenslåing. Av Prop.1 S for 2018–2019 går det fram at Domstoladministrasjonen og departementet vil fortsette å følge opp lokale prosesser om endringer i domstolsstrukturen. Sammenslåing vil bli vedtatt der det er lokal enighet, eller der det av andre særlige grunner taler for det.

Intensjonsavtalen legger opp til en samlokalisering av tingrettene så snart som mulig etter at en sammenslåing eventuelt er besluttet. Målet er at samlokaliseringen eventuelt skal skje innen 2024. Det har, slik jeg forstår det, så langt ikke vært diskutert hvor en eventuell sammenslåing av tingrettene skal samlokaliseres. Dersom sammenslåing blir en realitet, er lokalisering noe Domstoladministrasjonen må ta stilling til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er riktig at dette er et lokalt initiativ. Samtidig synes jeg at det er noe merkelig at det kommer et drøyt halvår før Domstolkommisjonens arbeid skal være klart, et arbeid som har relativt sterke føringer når det gjelder dette med sammenslåing, spesialisering og eventuelt sentralisering av domstolene.

Som justisministeren også sa, skal det legges vekt på lokale prosesser, gode diskusjoner og lokal enighet. Hvordan vil man sørge for at man får til en lokal forankring på de fire stedene disse tingrettene ligger i dag, og hvor mye vil man vektlegge de innspillene som kommer fra lokalmiljøet?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Denne prosessen tror jeg det er viktig å huske på at har sin bakgrunn i et initiativ også fra Stortinget. Det er Stortinget som har beskrevet at der det er gode prosesser og et lokalt initiativ, har man ikke noe imot det. Domstoladministrasjonen fasiliterer prosessen videre. Både ansatte og kommuner skal være involvert. Så får vi se hva man kommer fram til til slutt. Det er som sagt ikke mitt initiativ, men saken vil komme på mitt bord til behandling på ordinær måte dersom det oppnås enighet.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er godt å høre at man vil lytte til de lokale. Jeg håper også man velger å lytte til kommunene, som etter hvert vil avgi en høringsuttalelse. Men Østfolds femte tingrett, Heggen og Frøland, er en relativt liten, men effektiv tingrett som betjener om lag 50 000 innbyggere. De har valgt å stå utenfor avtalen med de fire andre domstolene, bl.a. for å avvente Domstolkommisjonens konklusjon, men også fordi det vil være unaturlig med én felles domstol i Østfold, da forflytningsstrømmene i hovedsak følger øst–vest-aksene langs E18 og E6. Et alternativ her vil trolig være et samarbeid mot Follo. Regjeringens representanter i Indre Østfold mener at Indre Østfold er stort nok for Heggen og Frøland tingrett. Er justisministeren enig i det, og kan han forsikre om at tingretten på Mysen vil bestå?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Nå ber representanten meg om å legge føringer for en prosess som jeg ikke har fått på mitt bord ennå. Jeg har heller ikke fått Domstolkommisjonens arbeid på mitt bord. Når de kommer, regner jeg med at de er utredet og godt vurdert, og da skal jeg vurdere det. Jeg vil ikke foregripe det som skjer der.

Men jeg synes det er interessant å tenke at det kommer noen lokale initiativ i denne saken. Jeg tenker at vi som er sentrale myndigheter, godt kan lytte litt til lokale initiativ og ta hensyn til dem. Det kan være et godt utgangspunkt for den politikken vi skal føre.

Presidenten: Den ordinære spørretimen er dermed omme.

Førre kapittel
Neste kapittel