Jon Gunnes (V) [14:24:15] (ordfører for saken): Komiteen har bedt om at disse forslagene behandles under ett, så det gjør vi i denne saken.

Det er gjennomført en høring, og jeg vil takke komiteen for et veldig godt samarbeid. Det har vært en spennende prosess og ikke minst engasjement og gode debatter på mange arenaer underveis. Jeg tror det kommer til å bli slik også i framtiden når det gjelder både veiprising og brukerbetaling på veiene våre, så det skal bli spennende å følge med.

I høringen fikk vi klar melding fra aktørene om at de ønsker en utredning. Jeg tror alle som var til stede på høringen, ønsket det, og Datatilsynet var tydelig på at utfordringene med veiprising når det gjelder personvern, kan løses. Mye arbeid og mange vurderinger er allerede i gang. Fra regjeringen har vi fått beskjed om at nytt system for veiprising for kjøretøy tyngre enn 7,5 tonn vurderes i forhold til satellittbasert prising. Regjeringen er også i gang med en gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil for å sikre et bærekraftig avgiftssystem mot 2025. Disse vurderingene kan samordnes ved å bruke ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning.

Venstre trigges mest av at bompengeordningen med bompunkt og bomringer kan oppfattes som – og er – urettferdig i dag. Ved å ta i bruk ny teknologi kan vi få et mer rettferdig system. Den nye teknologien kan også bidra til langt bedre og fleksible trafikkreguleringer. Miljødifferensiering av de kjøretøyene som brukes, bør med ny teknologi gi en klar oppfordring til sjåfører om å ta miljøhensyn ved kjøp og bruk av bil.

Særlig i byene bør moderne veiprisingssystem stimulere til kollektive løsninger. Vi har ikke bare klima- og luftforurensingsutfordringer i byene, det er også svært store arealutfordringer.

Når det gjelder de andre forslagene i dag, forundrer det meg at Arbeiderpartiet og SV vil legge inn alle driftsavgifter i satellittbasert veiprising, både bompenger og andre driftsrelaterte bilavgifter, som veibruksavgift. Det som forundrer meg der, er: Hva da med stimulering til økonomisk kjøring og disse tingene? Ser man bort fra det, eller blir det da priset på en annen måte?

Forslagene nr. 2 og 3, som sikkert blir tatt opp i løpet av debatten i dag, er mer forståelige og ganske like flertallets forslag, men vi i flertallet er teknologioptimister og ser for oss mange gode løsninger for å få en mer rettferdig betalingsordning. Så jeg håper at debatten bringer dette litt videre ved at det i framtiden både blir enklere å administrere disse avgiftssystemene, og at det blir en klart mer rettferdig ordning som har større forståelse hos brukerne.

Sverre Myrli (A) [14:28:53]: Under denne regjeringen settes stadig nye rekorder i bompengeinnkreving. Fordelen med det er at vi får bygd mer vei, og enkelte steder går bompenger også til kollektivtrafikk. Så det blir mer vei og mer kollektivtrafikk av bompengene. Ulempen er at det sjølsagt finnes grenser for hvor mye det er akseptabelt at folk skal betale i bompenger. Dessuten er den tradisjonelle bompengeinnkrevingen et til dels tungvint system, der en også – til tider i alle fall – bruker for mye ressurser. Det er for dyrt å kreve inn bompengene.

Bompenger ble tradisjonelt etablert for å bygge vei, få en vei raskere bygd – bru, tunnel, vei eller ulike alternativer. Nå skal vi fortsatt bygge mer vei, det skal fortsatt bygges mye vei. Men vi har en ny utfordring i samferdselspolitikken. Tidligere dreide samferdselspolitikken seg om at bedrifter og næringsliv skulle få varer og gods transportert på mest mulig effektiv måte, og folk skulle kunne transporteres mellom jobb og arbeid og andre steder mest mulig effektivt. Nå har vi en ny dimensjon i transportpolitikken, nemlig våre globale klimagassutslipp og utfordringene i tilknytning til hvordan vi skal få ned klimagassutslippene, i særdeleshet fra transport. Derfor er tanken med veiprising at det går an å se disse to tingene i sammenheng – både ha brukerbetaling for å finansiere infrastruktur og bruke brukerbetaling, bruke ny teknologi mer fleksibelt og mer treffsikkert for å styre trafikken som et ledd i arbeidet med å få ned klimagassutslippene.

Det er utgangspunktet, og Arbeiderpartiet er et teknologioptimistisk parti. Vi ser at det nå finnes mye teknologi på markedet som gjør at det er mulig å ta i bruk vegprising – ikke i morgen, kanskje ikke om et år, men om ikke altfor lang tid, går det an å innføre såkalt vegprising også i Norge. Faktisk har jo mange tatt til orde for at Norge kan vise vei, at Norge kan lage et system for vegprising, til og med med Datatilsynets aksept og – jeg ville nesten si – velsignelse, og at en løser personvernutfordringene, at det faktisk er teknisk mulig, og at vi kan lage et teknologisystem for vegprising som vi til og med kan eksportere til utlandet.

Arbeiderpartiet har fremmet et forslag, og Kristelig Folkeparti har fremmet et forslag. Nå er ikke Kristelig Folkeparti representert i transportkomiteen, så Arbeiderpartiet er så generøse at vi tar opp Kristelig Folkepartis forslag i komitéinnstillingen, slik at det kommer til avstemning senere i dag. I bunn og grunn er Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis forslag innholdsmessig de samme, de går ut på det samme.

Jeg ser fram til voteringen senere i ettermiddag eller kveld, eller når det måtte bli, for å få klargjort dette. Det er jo åpenbart et stort flertall i Stortinget for vegprising, Senterpartiet med litt modifisering, men det er vel egentlig bare Fremskrittspartiet som har uttalt at de er imot vegprising. Jeg synes det er synd hvis det skulle være sånn – jeg ser jo forslaget fra komitéflertallet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, der en bevisst ikke bruker begrepet «vegprising». Representanten Jon Gunnes var jo den fremste talsmannen for vegprising, hørte vi i innlegget, men de kan altså ikke bruke begrepet «vegprising» i forslaget sitt. Det er vel en grunn til det, og det er vel at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for det. Det eneste partiet i Stortinget som er imot vegprising, har kanskje – vi får se hva Kristelig Folkeparti gjør – fått gjennomslag for at det ikke skal vedtas noe om vegprising i det hele tatt.

Arbeiderpartiets forslag går ut på at et nytt system med vegprising skal erstatte bompenger og driftsrelaterte avgifter. Hvilke avgifter har vi ikke svaret på, det er det en slik utredning må finne ut av. Jeg vil presisere at det skal være et provenynøytralt system. Det skal altså ikke tas inn mer enn det som tas inn i dag.

Jeg tar opp forslagene nr. 1 og 2.

Nils Aage Jegstad (H) [14:34:25]: Jeg vil innlede med å understreke at vi må ha et bærekraftig avgiftssystem for både omsetning og bruk av bil, og dette må utvikles kontinuerlig. Nå er spørsmålet veiprising eller bompenger. Eller finnes det en annen løsning?

Først til påstanden om at man betaler mer bompenger i dag: Det er ikke riktig hvis man forholder seg til bompengenes andel av investeringer i veier. Tar man utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2018–2029 og Nasjonal transportplan 2014–2023 og tar hensyn til forskjellen i tidshorisonten – tolv og ti år – ser man det. I perioden 2014–2023 utgjorde bompenger 109 mrd. kr av 457 mrd. kr til veiformål, mens det i gjeldende plan er 109 mrd. kr av 556 mrd. kr i de første ti årene til veiformål.

Hvorfor har vi utviklet et bompengesystem i Norge? Kort sagt kan det sies at det er fordi lokale politikere så seg lei på at deres lokale bit av riksveiprosjektene aldri ble prioritert. Bompengefinansieringen gjorde en forskjell.

Så lenge bompengeinnkrevingen kom i etterkant av byggingen, var det et transparent system. Pengene fulgte prosjektet – man kjøpte en ferdigprodusert vare, så å si. Det ga legitimitet.

Hvorfor er det så blitt konfliktfylt i disse dager? Jeg tror det skyldes to forhold. Vi bygger flere prosjekter enn tidligere, samtidig som vi bygger mer sammenhengende og større prosjekter. Da får man en større regning i øyeblikket. Det andre er at bymiljø- og byvekstavtalene har en høy andel bompenger, og har et mer uklart kostnadsbilde.

Da vi i 2012 foretok en grundig evaluering av Oslopakke 3, erfarte vi at det var færre enn en tredjedel av bilistene som kunne sies å ha en fordel av inntektene fra bomringen, som bidro til spleiselaget – enten fordi de i hovedsak beveget seg innenfor bomringen, eller fordi de dro nytte av investeringer som ble gjort utenfor bomringen, f.eks. rv. 22 Lillestrøm–Fetsund og E16 i Bærum. Det er i senere år også stilt spørsmål om det sosiale aspektet ved innkrevingsmetoden.

I disse to Dokument 8-forslagene tas det til orde for satellittbasert veiprising. De to forslagene er imidlertid forskjellige når det gjelder omfang. Kristelig Folkepartis forslag tar til orde for at en skal erstatte bompengeinnkrevingen med veiprising. Arbeiderpartiet tar til orde for at også innkreving av andre driftsrelaterte bilavgifter skal skje ved veiprising.

Regjeringen har varslet at den vil starte arbeidet med et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025. Flertallet legger til grunn at denne utredningen også vil ta stilling til framtidig innkrevingssystem.

Det er flere spørsmål knyttet til satellittbasert registrering av kjøretøy til enhver tid. Datatilsynet har sagt at det er mulig å ivareta personvernet, men det finnes også andre måter å registrere dataene på.

Hvilke data skal innhentes? Er det bare bompengeinnkrevingen som skal erstattes, eller er det en totalomlegging av innkreving av bilavgiftene? Hvor transparent blir det, og hvordan kan pengene fordeles f.eks. mellom riksveier og fylkesveier?

Høyre er opptatt av å ta i bruk ny teknologi. Vi er fornøyd med at dette utredes med en åpen inngang, både når det gjelder teknologisk løsning og omfang.

Tor André Johnsen (FrP) [14:38:25]: I Norge har vi etablert et system for veibygging hvor en andel av utbyggingskostnadene belastes bilistene direkte, i form av bompenger. «Ingen vei uten bom» har vært et uttrykk som har blitt etablert og brukt ganske ofte. Det har blitt flere og flere bompenger, noe som har resultert i at bilistene har fått en unaturlig og unødvendig høy bompengekostnad.

I motsetning til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti tatt flere grep for å redusere bompengebelastningen for folk flest. Dagens regjering har bl.a. innført en bombrikkerabatt på 20 pst. Vi har gjennomført en bompengereform som har redusert antall bomselskaper fra 60 til 5. Vi bruker nå 1 mrd. kr årlig for å betale gjeld for bomselskapene, for å hjelpe dem med å kutte sine gjeldskostnader. Vi kommer også til å åpne for at det blir innført skattefradrag for bompengeutgifter. I tillegg har vi åpnet for at det kan være ingen takst eller lavere takst på sideveiene. Alle disse tiltakene har ført til omtrent 30 pst. lavere bompengekostnader for folk flest.

Men selv om vi har gjennomført alle disse tiltakene – mange gode tiltak, som har gitt lavere bompengekostnader – ser vi fortsatt at det er store problemer for bilistene. Spesielt på Jæren og – kanskje enda verre – i forbindelse med bymiljøpakkene ser vi at det er sterke reaksjoner fra bilistene og fra folk flest. Det er forståelig, for bilistene ønsker selvfølgelig ikke noen bompenger. Det støtter og forstår vi i Fremskrittspartiet.

Basert på den stadig økende motstanden mot bompenger ønsker flere og flere partier å finne alternativer til bompenger. Det forstår også vi i Fremskrittspartiet, men poenget må ikke være å finne opp noen mer eller mindre kreative løsninger for å kunne ta mest mulig penger fra bilistene. Det er noe som i hvert fall vi i Fremskrittspartiet er sterkt skeptiske til.

Vi trenger ingen nye skatter og avgifter. Det vi trenger, er at staten tar et større ansvar for statens veier, at fylkene tar et større ansvar for fylkenes veier, og at kommunene tar et større ansvar for kommunenes veier – uten bompenger.

Fremskrittspartiet er mot bompenger, men vi er også skeptiske til å erstatte bompenger med en ny mer eller mindre kreativ avgift, som f.eks. veiprising. Med bompenger betaler bilistene faktisk bare for den nye, fine og sikre veien de kjører på, og det er for en begrenset periode. Med veiprising betaler man ikke bare for å kjøre på en ny, trygg, sikker og fin firefelts motorvei, man åpner for at alle bilister må betale for alle veier de kjører på, uavhengig av standard og uavhengig av kvalitet. Det blir heller ikke en midlertidig avgift, men en evigvarende avgift for å kjøre på alle mulige veier.

Fremskrittspartiet er skeptisk til å pålegge alle bilister å ettermontere GPS i bilene sine. Veiprising med GPS-overvåking vil da bli som et automatisk taksameter, som begynner å gå straks man skrur på tenningen i bilen og begynner å kjøre. Fremskrittspartiet er ikke bare skeptisk til en slik generell overvåking, vi frykter også at det kan føre til at det blir dyrere å kjøre bil.

Fremskrittspartiet ønsker ikke bompenger, så vi er selvfølgelig åpne for å se på alternativer. Følgelig fremmer vi nå – sammen med våre kollegaer i Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti – nettopp et forslag til vedtak hvor vi skal se på mulige alternative løsninger. Fremskrittspartiet er for øvrig tilfreds med at det ikke står noe konkret i forslaget, verken om krav om at det skal ettermonteres GPS i alle biler, eller om veiprising. Jeg har lyst til å minne om at det er faktisk ingen andre land i verden som har innført satellittbasert veiprising for personbiler, de har begrenset det til lastebiler.

Siv Mossleth (Sp) [14:42:54]: Senterpartiet mener at en utredning av avansert veiprising må vurdere å slå sammen og fjerne flere av dagens bilrelaterte avgifter. Vi mener at en ordning med avansert veiprising i sum må sikre lavere bilrelaterte avgifter og mindre byråkrati. I store deler av landet er det nødvendig med bruk av privatbil, samtidig som det i de største byene bør satses på kollektiv, sykkel og gange. Derfor tar jeg nå opp Senterpartiets forslag, nr. 3, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede avansert veiprising i områder hvor det finnes gode alternativer til privatbil.»

Senterpartiet har fått kritikk fra en representant fra regjeringspartiene under overskriften:

«Sp og deres samferdselspolitiker Siv Mossleth mener det må billigere for folk å kjøre bil i distriktene fordi de ofte ikke har et reelt kollektivtilbud.»

Det stemmer. Senterpartiet syns ikke vi kan straffe folk fordi de bor eller arbeider på steder hvor det ikke finnes gode kollektivtilbud.

Så konkluderes det med at vi «vil ha veiprising». Det stemmer ikke helt. Vi vil «utrede» veiprising for å se om det er et alternativ for å få ned kostnadene i sum for bilistene. Så får en utredning vise om dette er noe å gå videre med.

Kritikken mot Senterpartiet toppes med utsagnet:

«Satt litt på spissen; folk i distriktene vil med veiprising måtte betale for kollektivtransport i Oslo.»

Dette viser en total mangel på forståelse for Senterpartiets politikk. Det ser ut som om et regjeringsparti som faller på meningsmålinger, i panikk prøver å snu vår politikk opp ned. Så jeg må presisere med oppklarende fakta: Forskjellen på Senterpartiets forslag, nr. 3, og de andre forslagene er at Senterpartiet ber regjeringa utrede avansert veiprising bare i områder hvor det finnes gode alternativer til privatbil. Akkurat det er helt annerledes enn de andre forslagene. Vi vil ikke gi folk i distriktene flere avgiftskroner. Vi vil ikke gi regningen for kollektivsatsingen i byene til småbarnsmora oppe i dalen hvor bussavgangene er svært få, og hvor tog og trikk er helt fraværende.

Fremskrittspartiet sier stadig fra denne talerstolen at de er imot bompenger, men det partiet utgjør sammen med sine regjeringskamerater faktisk flertallet i Stortinget.

Da det var høringer i denne saken, var Datatilsynet tydelig på at utfordringene med veiprising når det gjelder personvern, kan løses, og at det må bygges inn i teknologien helt fra starten av etter prinsipper for innebygd personvern, som nå er et lovkrav etter personvernforordningen som Stortinget har vedtatt. Så merker jeg meg at Datatilsynet påpeker at dagens bompengesystem ikke er særlig personvernvennlig, og da regner jeg med at regjeringspartiene setter fart på å løse denne utfordringen snarlig.

Essensen er at det må bli billigere i kjøre bil for folk uten kollektivtilbud. Mange har faktisk ikke noe annet valg enn å sette seg i bilen for å komme seg til skolen, til jobben og til fritidsaktiviteter.

Mange har fått et dårligere kollektivtilbud de siste årene. Å ta toget er jo ikke et alternativ i deler av landet. I tillegg har flere ekspressbussruter i distriktene blitt sterkt redusert eller lagt ned. Det hørte vi ganske nylig en stor debatt om. Så langt har vi ikke sett at høyreregjeringa har gitt ekspressbussene bedre vilkår, som kunne ført til et bedre kollektivtilbud i hele landet. Mange helt vanlige familier må faktisk ha to biler for å få hverdagen til å gå opp.

En eventuell ny betalingsordning skal ikke bli en måte for staten å kreve inn mer penger på. Men kanskje kan vi få en mer rettferdig innkreving.

Arne Nævra (SV) [14:48:13]: Det er åpenbart at den teknologien vi diskuterer her, har gitt oss som jobber med transportpolitikk, helt nye muligheter – det reflekteres også i synet til omtrent alle her i salen – ikke bare for mindre kostbar innkreving av avgifter, men også for innkreving av en avgift i en retning som er politisk ønsket her i salen. Både avgifter krevd inn ut fra hensynet til landets inntekter og ut fra hensynet til miljø og utslipp er en tematikk som opptar bilister aller mest. Ikke minst bompenger – dette har vi hørt så mange ganger – opptar folk, for det er så veldig, veldig synlig. Derfor er mediene opptatt av det, og derfor er vi politikere opptatt av det og sårbare for det.

Mye debatt og veldig mye sinne og frustrasjon skyldes at mange føler at det er mye tilfeldighet, firkantethet og urettferdighet i dagens system, nettopp fordi det ikke differensierer nok, ikke er detaljert nok – og ikke logisk nok, må vi kunne si. Det er ikke så lett å forstå og ikke lett å akseptere mange av de bommene som er satt opp. Det må vi bli flinkere til, og det får vi mulighet til nå hvis vi vil.

Kanskje observerer folk at belastningen ikke står i forhold til bruk av veien, bruk av bysentrum eller type bil, f.eks. Det kan også være sterke innslag av misnøye – noe vi har hørt bl.a. fra Senterpartiets representanter – med hensyn til distriktene og/eller mangel på alternativer der.

Hvis vi vil, kan mye av dette ordnes og rettes på med riktig innrettet veiprising. Mye tyder på at vi kan få rigget systemet som vi vil. Nå har vi fått verktøyet, dvs. vi får det i nær framtid – alt tyder på det. Og så blir det opp til oss politikere å bruke dette på rette måten, både i fylkene, vil jeg tro, i regionene også, i kommunene delvis, og ikke minst oss her på Stortinget.

Stortingsflertallet sier jo sitt. Sånn i ny og ne – eller ganske ofte – er det mål for trafikken, mål for utslipp, mål for en ønsket byutvikling. Disse målene kan vi nå inkorporere i et veiprisingssystem. Et godt rigget veiprisingssystem kan sette disse målene ut i livet på en rettferdig måte – noe SV er veldig opptatt av, og noe jeg tror de aller fleste her i salen er opptatt av – og på en enklere måte.

Det er mange hensyn å ta når det skal utformes. Derfor må en utredning virkelig gå i dybden, og den må gå i bredden: Hvordan skal prisene og nye soner bli synlige på en enkel måte for bilistene? Det er et helt avgjørende spørsmål. Hvordan slår bilvalget ut? Hvordan slår kjørelengden ut? Hvordan slår rushtid og eventuelt høyt forurensningsnivå ut? Alt dette kan utredes.

Jeg må si at debatten her i salen i dag ligner på en kinesisk folkekongress – ganske stor enighet – men jeg tror nok at når de konkrete sakene kommer opp, blir det litt mer som en engelsk brexit-debatt. For da er vi inne på kriteriene, og da kommer den politiske uenigheten fram. Men summert vil jeg nok si at vi er enige om mulighetene for denne teknologien, og så kommer det veldig an på hvordan vi bruker den. For oss i SV er det i hvert fall viktig at vi har noen prinsipper som legges til grunn, og det kan jo selvfølgelig de som sitter ved makta, ta med seg videre. Her er hva vi vil anbefale å legge vekt på:

1. Noe det stort sett er enighet om, slik jeg har sett i alle offentlige papirer, er at forurenser skal betale. Det betyr at nullutslippsbiler og biler med redusert utslipp skal belastes mindre.

2. Byene skal ikke bare oppleve nullvekst av privatbiler, som Stortinget har vedtatt. Vi må sette oss høyere mål – en nedgang i veksten, nedgang i den totale trafikken av biler i sentrum, for å få en mer åpen, triveligere og mer framkommelig by. Dette blir det politiske debatter om framover.

3. Prisingen må se på flere transportformer i sammenheng, det er helt avgjørende – jernbane, sjø, kollektivtransport, sykkel og gange.

4. Veiprising bør fokusere på næringstransporten når miljøhensyn skal implementeres i veiprisingen. Det er der det nye slaget står når vi snakker om miljøelementet.

5. Det bør vurderes føringer som differensierer mellom by og land på en eller annen måte – av hensyn til trafikkgrunnlag, avstander, osv.

6. Personvernhensyn er et annet moment, og det er nevnt mange ganger.

Oppsummert: SV hilser altså en ny dynamisk veiprising velkommen, men, som alltid: Innretningen av den skal vi ta debatten om.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:53:32]: Jeg vil takke saksordføreren og komiteen for et grundig arbeid med saken, hvor det bl.a. har vært avholdt en svært interessant høring. En rekke aktører var inne for å si sin mening, og responsen på forslaget var overveldende positiv. Med Stortingets vedtak i dag tyder mye på at dagens gammeldagse bomstasjoner vil bli erstattet til fordel for mer moderne betalingsløsninger i framtiden, og det er bra.

Vi bruker nå mer statlige penger på vei enn noen gang før. Kristelig Folkeparti har vært med på å framforhandle den mest ambisiøse transportplanen i Norge noensinne. Samlet sett skal vi bruke over 1 000 mrd. kr på samferdsel i planperioden og over halvparten på vei. I NTP er det i tillegg lagt til grunn 131 mrd. kr i bompenger. Ja, det er mye penger, men det har vi gjort for de prosjektene hvor det er et ønske om det lokalt, og vi gjør det fordi det bidrar til enda mer vei i tillegg til det staten allerede bevilger.

Brukerbetaling er vi enige om at vi skal ha, men vi bør fornye oss. Vi bør ta på fullt alvor at f.eks. avansert veiprising kan være en mer framtidsrettet ordning. Utviklingen går i den retningen. Jeg har sagt det før fra denne talerstolen, og jeg sier det igjen: Dagens bomstasjoner vil om noen år framstå som gammeldagse og utdaterte. Vi kan like gjerne venne oss til tanken med en gang. Det er andre og mer rettferdige måter å organisere brukerbetalingen på.

For at brukerbetaling skal kunne opprettholdes, er det viktig at ordningen ikke oppleves som urimelig eller svært urettferdig, bl.a. med tanke på geografi. I enkelte områder ser vi at det er tendenser til fortetting av bomstasjoner med høye priser, noe som kan være til ekstra stor belastning for enkelte. Vi må vurdere helheten i brukerbetalingssystemet, nettopp for å sikre et mest mulig robust og bærekraftig system framover.

Også den totale bompengebelastningen for trafikantene i et område bør vurderes. Ikke minst er det viktig at trafikantene opplever god sammenheng mellom betaling og nytte. Dagens ordning med bomstasjoner framstår som gammeldags og lite fleksibel. Derfor bør det utvikles et mer framtidsrettet, mer dynamisk og mer rettferdig system for brukerbetaling. Ny teknologi som f.eks. satellittbasert veiprising kan være et sånt system, men en omlegging av systemet i den størrelsesordenen vi her snakker om, basert på teknologi som skal erstatte bomstasjonene, må gjøres skikkelig og krever derfor en ordentlig utredning.

Derfor fremmet Kristelig Folkeparti dette forslaget i høst, for nettopp å få en utredning, og derfor er jeg glad for at det nå er flertall for det. Jeg mener også at det er fornuftig at denne utredningen gjøres som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil, og vil derfor støtte komiteens tilråding i saken.

Dagens bompengesystem er en dyr og lite rasjonell måte å finansiere veier på. Det samfunnsøkonomiske tapet består både av innkrevingskostnadene og dels av redusert trafikantnytte fordi mange brukere av veien avvises. I noen tilfeller tilpasser trafikantene seg på måter som faktisk gir ekstra store kostnader for samfunnet eller for staten. I byene kan bompengene, dersom satsene differensieres, bidra til mindre kø og forsinkelser og redusert forurensing, men samtidig er det lite rasjonelt at brukerbetalingen kreves inn punktvis, uten hensyn til hvor lang strekning det enkelte kjøretøy tilbakelegger. Dette har uheldige fordelings- og konkurransevirkninger. I den utredningen som nå skal gjøres, bør dessuten forholdet mellom by og distrikt behandles grundig. Vi må se på hvordan vi kan ta hensyn til de ulikhetene i trafikkgrunnlag, avstander og befolkningstetthet som finnes rundt om i landet.

Med et nytt system, basert på nye teknologiske løsninger, kan vi få på plass et mer fleksibelt system, der det f.eks. kan kreves inn en kilometeravgift som varierer med kjøretøyets bidrag til støy, tidstap, ulykker, veislitasje eller luftforurensing. Det er mye mer framtidsrettet enn dagens bomstasjoner, som er både gammeldagse, rigide og dyre i drift. Derfor er jeg glad for det vedtaket som gjøres her i dag, og jeg ser fram til det utredningsarbeidet som nå skal settes i gang.

Statsråd Jon Georg Dale [14:58:35]: Den politikken som dagens regjeringsparti fører, har vist seg å fungere. Vi får ein meir miljøvenleg bilpark, vi får større innslag av elbilar, og utsleppa frå transportsektoren går ned trass i at mange framleis bruker bilen som sitt daglege framkomstmiddel. Det er viktig å ta omsyn til det også i dei åra vi skal inn i. Den avgiftspolitikken som no viser seg å gje oss reduserte klimagassutslepp, er også ein politikk som gjer at vi i mange tilfelle gjev lågare avgifter til bilistane, slik at dei skal ta miljøvenlege val. Avgiftspolitikken fungerer altså.

Det verkar inn på åtferdsmønsteret til folk når ein gjer det gunstigare å ta meir miljøvenlege val. Det er også ein del av utgangspunktet for denne diskusjonen. Det gjer at eg er fornøgd med det vedtaket som fleirtalspartia gjer i dag når ein seier at vi må sjå på ein framtidig måte å krevje inn pengar på som ein del av den heilskaplege bilavgiftspolitikken. Det er på den måten vi kan sørgje for at vi har eit berekraftig bilavgiftssystem samtidig som at vi faktisk ser på totalen i løysinga, viss ein skal gjere endringar frå dagens bompengeinnkrevjing.

Eg trur ikkje det overraskar nokon at Framstegspartiet er glad for at fleire no har begynt å verte opptekne av at bompengeinnkrevjinga kostar mykje, er tung å administrere og medfører samfunnsøkonomiske tap. Det har vi strengt tatt hevda nokre år frå vår side. Men det vi har vist, er at når vi styrer samferdselssektoren, er vi, dei fire partia i samarbeid, også kapable til å få ned dei kostnadene – gjennom reformer, ved at vi har fått ned talet på bompengeselskap, og ved at vi har fått ned talet på selskap som skal krevje inn. Vi har fått ned kostnadene på det og med det sørgt for at meir av dei pengane som vert kravde inn, faktisk går til å byggje meir infrastruktur.

Når eg høyrer representanten Myrlis innlegg, seier han at poenget med denne omlegginga er at ein skal ha ei provenynøytral omlegging. Det registrerer eg. Gjennom den regjeringsplattforma som no er på plass, har Framstegspartiet fått nye gjennomslag for å redusere bompengane. Det viser at vi tek denne kampen på fleire frontar enn Arbeidarpartiet, som har som mål at vi skal ta inn akkurat like mykje pengar, men vi skal ta dei inn på ein annan måte. Det viser for så vidt også dei ideologiske skiljelinene i denne saka. Der Senterpartiet faktisk skil seg frå resten av opposisjonen i dag, er i forståinga av at bilen ikkje er eit luksusgode, men ein nødvendig del for å få kvardagen til å gå opp mange plassar i dette landet. Det gjer at det er mange omsyn vi må vareta om vi skal sjå på alternativ til dagens bompengar. Det skal vi gjere basert på det vedtaket som i dag vert gjort og som på mange vis også markerer – litt i tråd med det representanten Myrli seier – at Kristeleg Folkepartis påverknad faktisk skjer på innsida av ei regjering, som gjer at ein i dag er fornøgd med å halde fram med det arbeidet vi må kome i gang med, som regjeringsplattforma også har varsla, knytt til eit berekraftig bilavgiftssystem etter 2025.

Eg er heilt sikker på at vi skal få til gode løysingar når det gjeld dette. I mellomtida kjem regjeringa til å halde fram arbeidet sitt for å redusere bompengebelastinga, for å redusere effektivitetstapet vi har når vi har ei innkrevjing som den vi har. Så vert det spennande å sjå om dei partia som i dag er frykteleg uroa over alle ulempene med bompengeinnkrevjinga, vil stemme for regjeringas oppfølging av nødvendige grep for å redusere ulempene med det, i motsetning til kva partia har valt å gjere tidlegare.

Øystein Langholm Hansen (A) [15:13:55]: Arbeiderpartiet har vært og er fortsatt for å bygge veier. Derfor er Arbeiderpartiet også for brukerfinansiering av store veiprosjekt, miljøtiltak og regulerende tiltak. Men vi mener at teknologien nå har kommet så langt at bygging av store, omfattende bomanlegg nærmer seg slutten. Vi ser nå at kostnadene med å kreve inn bompenger er så store at vi må se på mer effektive måter å kreve inn denne brukerfinansieringen på.

Det har aldri før vært ført opp så mange bommer som under den sittende regjeringen og heller aldri vært krevd inn så mye bompenger som under denne regjeringen. Nivået er nå så høyt, spesielt i byvekstavtalene, at man ser at dette slår skjevt ut, og at noen rammes hardere enn andre.

En utredning av veiprising som inkluderer alle bruksrelaterte utgifter, er en løsning. Da kan man også se på om det er mulig å inkludere rabatter for spesielle grupper i en slik ordning. At Fremskrittspartiet egentlig ønsker å blokkere en utredning som alle instanser har vært positive til i høringen, er utrolig. Når til og med Datatilsynet har kommet med positive signaler til en slik utredning, burde et parti som sier de er imot bompenger, støttet dette forslaget. I stedet ønsker de å blokkere for resten av regjeringen, som vi har oppfattet er positive til en utredning.

Statsråden viser i sitt svar til en utredning for satellittbasert veiprising for tyngre kjøretøy, som han mener bør bli ferdig før han tar standpunkt om å utrede det samme for mindre kjøretøy. Da vil denne representanten stille spørsmål om han skal bruke like lang tid som man brukte på å sette i gang den pågående utredning, for da ser det skummelt ut. Det gikk to år fra vedtaket ble fattet i denne salen i 2016 til denne utredningen ble lagt ut på anbud.

Representanten Tor André Johnsen fra Fremskrittspartiet viste til at en vil innføre skattefradrag for bompengeutgifter – et tiltak for å sikre utjevning av urettferdig fordeling. De innfører nå altså nok et byråkratisk og tungvint system i tillegg til den ordningen de har innført for fordeling til bomprosjektene. Men veiprising er man imot, uten å vite hva det innebærer.

Bengt Fasteraune (Sp) [15:17:06]: Staten henter inn enorme summer i bompenger og andre kjøpsavgifter og driftsrelaterte avgifter hvert eneste år. Senterpartiet mener at det er viktig at dette kreves inn på en måte som oppleves rettferdig, og at grunnlaget for innkrevingen er lett å forstå. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det lagt til grunn 133 mrd. kr i ekstern finansiering av prosjekter og tiltak på riksveinettet i løpet av planperioden. Dette er enorme summer og i all hovedsak bompenger. Statsråden opplyser i svar på skriftlig spørsmål at korrigert for forventet bompengebidrag i 2018 utgjør det noe mindre, men i størrelsesorden 125 mrd. kr – i bompengebidrag!

Dette landet er langstrakt, men det er også store forskjeller, og løsninger som fungerer godt rundt de store byene, fungerer ikke nødvendigvis godt andre steder i landet. Det har vi debattert ganske inngående i andre saker her i salen i dag. I store deler av Norge er det ikke gode alternativer til privatbil. Senterpartiet mener at en utredning av avansert veiprising må vurdere å slå sammen og fjerne flere av dagens bilrelaterte avgifter, og at en ordning med avansert veiprising i sum må sikre lavere bilrelaterte avgifter og mindre byråkrati. Senterpartiet mener at det i store deler av landet er nødvendig med bruk av privatbil, samtidig som det i de største byene må satses på kollektiv, sykkel og gange.

Senterpartiet har i denne saken fremmet forslag om å utrede avansert veiprising i områder hvor det finnes gode alternativer til privatbil. For oss er det viktig at dersom man er helt avhengig av å bruke bil i hverdagen, skal man ikke straffes for det. Det vil også i framtiden være nødvendig med bruk av privatbil i store deler av landet, samtidig som det i de største byene må satses vesentlig mer på kollektiv, sykkel og gange og på å endre adferdsmønstrene rundt de store byene.

I og rundt de største byene er det nå forhandlinger om byvekstavtaler som skal sikre at persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er viktige forpliktende samarbeid for å finansiere et mer miljøvennlig transporttilbud i storbyområdene. Disse avtalene innebærer innføring av bompenger. For Senterpartiet er det viktig at dette ikke blir bompenger som en ny permanent skatt for å finansiere drift og investeringsoppgaver det offentlige har ansvaret for.

Dette forslaget om avansert veiprising dreier seg om noe vesentlig mer enn andre måter å få inn statlige avgifter på. Det dreier seg om muligheten til å stimulere til økt kollektivbruk der dette er godt utbygd, og å unngå å straffe bilbrukere som ikke har anledning til å bruke et kollektivt tilbud.

Sverre Myrli (A) [15:20:22]: Nei, folk i distriktene skal ikke og bør ikke betale mer for å kjøre bil. Det er det ingen som har foreslått, så vidt jeg kjenner til. Nettopp det kan legges inn i et moderne vegprisingssystem, for da kan man bruke teknologien til å vekte ulike element i systemet. Geografi er åpenbart noe som må vektes i systemet. Visse steder bør det ikke koste noe i det hele tatt, mens i storbyene bør det koste en del å kjøre bil. Det bør legges inn en vekting av avstand, altså hvor langt man kjører. Det bør legges inn en vekting av hvilken tid på døgnet man kjører. Det bør altså være dyrere i rushtida og desto billigere midt på dagen og om kvelden f.eks. Det bør også legges inn en vekting av utslipp fra den enkelte bil. Biler som forurenser mye, bør betale mer enn biler som forurenser lite.

Det er det som er hele tankegangen med et vegprisingssystem, som er et etablert begrep, og i realiteten er det et stort flertall i Stortinget for å utrede det. Og for å gjenta det nok engang: Alle instansene som var på komitéhøringen, var for å utrede veiprising. Alle svar er det ingen som har, men la oss starte utredningsarbeidet. Systemet er kjent under begrepet «vegprising».

Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre er for å utrede vegprising, men i debatten i dag er de fornøyd med en utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning. Jeg stiller spørsmålet igjen: Hva er forskjellen? Hvorfor kan man da ikke bruke begrepet «vegprising», som er et vel etablert begrep, og som både transportnæringen og andre som jobber med dette, vet hva er? Det er grunn til å være bekymret, for vi vet at Fremskrittspartiet er imot å bruke begrepet «vegprising». Så står altså representanter fra dem som er for å utrede veGprising, her og sier at det er det samme vi skal utrede, mens Fremskrittspartiet er imot å utrede vegprising. Begge sider kan jo ikke ha rett, så det er et eller annet her som ikke stemmer.

Til representanten Gunnes, som hadde et veldig godt innlegg, vil jeg si at hvis han er bekymret for hvordan man kan stimulere til økonomisk kjøring i et nytt veiprisingssystem, kan man f.eks. beholde CO₂-avgiften på drivstoff, slik man har i dag, og som f.eks. Drivkraft Norge har foreslått. Ingen har alle svar på detaljene, og det var det en utredning burde gitt oss svar på.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [15:23:41]: Bompengeinnkreving ble etablert for å bygge mer vei fordi flertallet i denne sal ikke hadde bevilget tilstrekkelig med midler opp gjennom årene til å bygge gode veier. I den senere tid har også bompengene vært med på å finansiere kollektivtransporten. Det bør ikke herske noen tvil om at dersom man får et system som gjør det enkelt å kneppe til når det er nødvendig, som veiprising vil være, vil det bli dyrere for folk som bor i distriktene. Det kan ikke være slik at de som bor i distriktene, skal være med og måtte betale for en kollektivtransport i byene som de aldri kan ta del i.

Fjerner man bommene, vil regningen bli smurt ut over hele landet. Har man bompenger, betaler man i hvert fall ned den bestemte veien og strekningen, og da skal i prinsippet bommen fjernes når veien er betalt. Erfaringen med bompenger gir grunn til å tro at avgiftshungrige politikere vil skru opp prisene når de måtte finne det nødvendig på bakgrunn av nye målsettinger.

Jeg kan ikke unnlate å kommentere noe av innlegget til representanten Siv Mossleth som gikk på kritikken mot Senterpartiet. Nei, det er nok ikke slik at Fremskrittspartiet har misforstått Senterpartiets forslag. Det er nok slik at Senterpartiet selv ikke har forstått hva de er i ferd med å gjøre. Fasiten på hva Senterpartiet har gjort politisk når det gjelder bompenger, har vi, og det vil nok ikke være mulig å skjerme en småbarnsmor oppi dalen ved veiprising. Senterpartiet ønsker at det skal bli billigere for folk som bor i distriktene. Ja, da er det faktisk best å fjerne bompengene. Det er den eneste måten å gjøre det billigere på. Da kan folk få kjøre gratis. Det har vært Fremskrittspartiets politikk i mange år, men flertallet i denne sal er ikke enig – ei heller Senterpartiet.

Det å utrede nye ting er viktig, og det har også regjeringen sagt at den vil gjøre. Men å si at vi skal applaudere veiprising i dag med de vinklingene vi har sett de forskjellige partiene har, vil nok ikke være riktig. Derfor vil det nok bli en bred debatt framover også, og den vil vise hva vi lander ned på, men det må i alle fall ikke bli dyrere for dem som er mest avhengig av bil.

Tom Kalsås (A) [15:26:32]: Det er litt spesielt å få delta i denne debatten her i dag. Her har Fremskrittspartiet en enestående mulighet til å oppfylle valgløftet sitt om å fjerne landets bomstasjoner, men de velger – noe overraskende – å forsvare bompengeordningen med nebb og klør.

Men det er kanskje ikke så overraskende. Alle som følger med på hva som skjer i denne salen, har fått med seg at Fremskrittspartiet i realiteten er for bompenger. De stemmer for den ene bompengepakken etter den andre, den ene økningen i bompengesatsene etter den andre, og Fremskrittspartiets samferdselsministre setter stadig vekk nye rekorder i antall bomstasjoner og antall milliarder som kreves inn under deres ledelse.

Så vil Fremskrittspartiet på sedvanlig vis forsøke med den bortforklaringen at de ikke har flertall alene, og ikke kan bestemme dette på egen hånd. Da vil jeg minne om at det er ingen partier på Stortinget som har hatt flertall siden Arbeiderpartiet mistet flertallet ved stortingsvalget i 1961. Fremskrittspartiet velger selv hva slags regjeringer de vil gå inn i, og hva slags saker som er avgjørende for å bli en del av regjeringen. Det er bare å konstatere at det å oppfylle valgløftet om å fjerne alle landets bomstasjoner ikke har vært en viktig nok sak for Fremskrittspartiet, og at de heller har prioritert å komme seg inn i regjeringskontorene og få kjøre rundt i sorte biler.

Men denne saken handler om noe mye viktigere enn Fremskrittspartiets brutte valgløfter. Vi har i dag kommet dit at bompengebelastningen for vanlige folk har blitt så stor at det er på tide å stille spørsmål om vi har nådd en grense. Samtidig ser vi at dagens bompengeordning slår skjevt og ganske tilfeldig ut. En barnefamilie som tilfeldigvis får plassert en bomstasjon rett utenfor huset sitt, får plutselig et stort utgiftshopp bare for å måtte gjøre helt ordinære ting som å kjøre ungene til og fra barnehage, eller til og fra treningsaktiviteter på ettermiddags- eller kveldstid.

Arbeiderpartiet mener derfor det er på tide å utrede veiprising som alternativ til dagens bompenger og bilavgifter. Det vil gi en mye mer treffsikker ordning, som ikke vil ramme like skjevt eller tilfeldig. I tillegg vil det i mye større grad være knyttet til bruken av bilen og ikke til det å eie bilen i seg selv. Samtidig kan en ha ordninger som hensyntar dem av oss som bor rundt i distriktene og ikke har andre alternativer enn bilen. Og sist, men ikke minst: Vi blir kvitt en ordning som har høye drifts- og innkrevingskostnader, og vi sørger for at en større andel av pengene blir brukt på det de skal, nemlig bygging av vei.

Morten Stordalen (FrP) [15:29:53]: Denne debatten var veldig oppklarende. Tidligere i fjor høst og i vinter gikk det en debatt i mediene om hva veiprising ville kunne bety. Dagens debatt bekrefter min mistanke veldig sterkt. Senterpartiet står på talerstolen og sier at man kan innføre veiprising, men bare ikke i distriktene hvor det ikke finnes kollektivtransport. Det betyr at Senterpartiet kommer til å sende en vanvittig regning til de store byene. Arbeiderpartiet sier at nei, det er for å fordele, for nå er trykket så stort. Det er fordi det er blitt så stort i byene.

Så kunne det virke som om man skulle sende regningen ut til distriktene, mens det man står her og bekrefter fra Arbeiderpartiets Sverre Myrli, bekrefter min mistanke, som jeg ble beskyldt for å være nærmest uredelig for i media tidligere i vinter. Det var fordi jeg mistenkte at noen partier på sikt ville misbruke muligheten til rett og slett å innrette en veiprising på den måten, se på tiden på døgnet en kjører, utslipp en har. Det betyr at det er de med dårligst råd, barnefamiliene med de eldste bilene, som skal betale mest med Arbeiderpartiets modell. Det samme er det med SV. Da kan man snakke om Forskjells-Norge.

Når Fremskrittspartiet sier at vi er imot det, er det nettopp fordi vi er imot å øke avgiftene, å øke belastningen ytterligere i byområder og i hele Norge. Derfor har Fremskrittspartiet fått gjennomslag i regjeringen for å redusere bompengebelastningen for folk flest, mens her i salen kappes man nesten med andre partier om hvordan man kan begrense bilbruken ytterligere. Det er skandaløst.

Senterpartiet framstår nå som det store partiet som er imot skatter og avgifter og skal redusere dem. Jeg er sikker på at hvis man spør folk her i denne byen, med alle de aksjonene, om de ønsker enda større bompengebelastning og også å overta regningen for alle andre riksveier i Norge, er svaret et rungende nei. For Fremskrittspartiet er det viktig å redusere belastningen for folk flest, også i byene, og det har denne regjeringen bidratt til. Da Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV satt i regjering, fikk Oslo kommune mellom 0 og 20 pst. statlig andel – hjelp av staten – til å bygge ut i byen. Nå får man 50 pst. Da blir det for meg uforståelig, den logikken man har.

Fremskrittspartiet er ikke imot ny teknologi, men vi er for å ta vare på dem som ikke har råd til å betale full pris, de som må bruke bilen – ikke fordi det er moro, men fordi de må. Det å legge større begrensninger på folks mobilitet er uaktuelt for Fremskrittspartiet. Når vi sier at vi skal se på ny teknologi og se på et system som er bærekraftig etter 2025, handler det om å være ansvarlig og ikke stå her og vedta teknologier, vedta noe som ikke er utprøvd noe sted i verden. Ett sted går grensen.

Siv Mossleth (Sp) [15:33:11]: Bompengekameratene i Fremskrittspartiet husker sikkert den fine tida da dronning Jensen ledet an i kampen mot bompenger. De gikk til valg for å fjerne bompengene. Nå har finansminister Jensen gått gjennom en regjeringsforvandling og gjenoppstått som den store avgiftsdronninga. Gapet mellom hva Fremskrittspartiet sa de ville gjøre, og hva de gjør med makten de har, er stort. Jeg skjønner at dette er vanskelig for mange representanter. Eksempelvis har representanten Johnsen talt fra denne talerstolen som den største opposisjonspolitikeren til samferdselsministere fra Fremskrittspartiet i bompengesaka.

Men Fremskrittspartiet sier én ting og gjør noe annet når de stemmer for mer bompenger i denne salen. De biter seg stadig i halen. Det er under denne debatten blitt mer og mer klart for meg at nå skal de og regjeringa utrede ny teknologi som skal erstatte bompenger, men de nekter å kalle det veiprising. I tillegg er det faktisk sånn at dette går an med denne teknologien, dersom vi får en utredning som viser hvordan man kan skille mellom ulike soner. Det er ikke spesielt vanskelig, tror jeg, for når jeg har vært og sett på planlegging av f.eks. kollektivtransport, har det vært veldig tydelig avgrenset og skissert hvilke områder som skal ha et hyppig kollektivtilbud, og områder lenger ute i distriktene hvor det ikke er mulig å få til gode kollektivtransporttilbud. Så akkurat den skisseringen kan meget godt også gjøres i en utredning om avansert veiprising.

Kirsti Leirtrø (A) [15:35:57]: Debatten her viser med all tydelighet at Fremskrittspartiet er presset skikkelig opp i et hjørne. Det er for meg helt ubegripelig hva som blir sagt her.

Det er ingen tvil om at det er et bompengeopprør der ute. Foran oss har vi en rekke nye veiprosjekter som venter, og de er så dyre at da transportkomiteen var i Agder, var konklusjonen der at det blir billigere med fly fra Stavanger til Oslo enn det blir med bil. Og da hjelper det ikke dem som skal kjøre den veien, at bompengeandelen har gått ned. Det er helt ubegripelig.

Så må jeg si at det er betryggende å høre saksordføreren, som for øvrig skal ha berøm for et godt stykke arbeid. Det er sånn at en løsning uansett er avhengig av et statlig bidrag. Hvor mye som skal betales i bompenger, avhenger av hvor mye en er villig til skal gå over skatteseddelen. Det kan fort hele Stortinget bli enige om.

Stortingsrepresentant Hoksrud sa i 2017 at «bompengebelastningen har nådd metningspunktet for lenge siden». Han sa i 2013 at bompengene skulle forsvinne, og han sier i 2017 at han

«mener akkurat det samme nå som den gang. Staten bør ta hele regningen for nye veiprosjekter fra skatten og avgiftene vi betaler fra før. Men vi har dessverre ikke fått Stortinget med oss på dette.»

Jeg kan ikke se at det er fremmet et forslag fra Fremskrittspartiet i regjering om å redusere eller fjerne bompengene.

De ulike forslagene og forslaget til vedtak fra flertallspartiene vil si at en skal utrede ny teknologi. Det er bare det at svarene fra de samme regjeringspartiene spriker, så vi er nå ordentlig spente på fortsettelsen her.

Nils Aage Jegstad (H) [15:39:04]: Denne debatten starter egentlig med nokså like utgangspunkt, nemlig at man ønsker å utrede nye måter å kreve inn penger på når det gjelder bilavgifter. Man ønsker å se på ulike alternativer, og det er en jobb som er nødvendig å ta.

Det er fordeler og ulemper ved begge prosjektene. Bompenger har en fordel, og det er at det er ganske synlig. Det har faktisk en trafikkavvisende effekt. Når man kjører gjennom bomringen i Oslo, vet man hvor mye man betaler. Det er ikke sikkert det blir like synlig hvis man hadde hatt et veiprisingssystem. Pengene ville antakelig komme inn i statskassen, og så skulle det fordeles ut på de ulike prosjektene, hvis man skal ha hele mølja – holdt jeg på å si – inn i dette systemet. Det er ikke noe fasitsvar hvor det ene er bedre enn det andre.

Bompenger har – og det erkjente jeg vel også i mitt innlegg – et sosialt aspekt som man absolutt må se på, det at man faktisk betaler like mye for å kjøre langt som for å kjøre kort. I Oslo løser man dette på en annen måte. Nå etablerer man 53 nye bomstasjoner i Oslo, nettopp for å differensiere avstand og hvor mye det skal koste. Ingen skal betale for 53 passeringer i Oslo, man skal betale for én. Og så har man en timesregel som gjør at dette blir et rettferdig system. De som kjører langt og ofte, kommer til å betale mer enn dem som kjører kort og sjelden. Det er også en måte å gjøre ting på.

Uansett hvordan systemet blir, skal veiene betales. Jeg har aldri hørt at Arbeiderpartiet vil bygge mindre vei enn de borgerlige, i hvert fall ikke når de er i opposisjon. En annen ting er hva de gjør når de er i posisjon, men i opposisjon skal disse veiene bygges, og brukerne skal betale. Det er hovedprinsippet i dette. Når det gjelder bompenger, har det kommet inn som et tillegg. Det er altså ikke slik at man nå har rekordstore bompengesatser i forhold til hva man faktisk bygger ut. Det kan man se når man ser andelen bompenger i forhold til kostnadene man legger inn. Det er en sannhet som man bare må ta inn over seg.

Jeg tror at en utredning som omfatter både teknologi og omfanget av et nytt innkrevingssystem, vil være nødvendig for å trekke de riktige konklusjonene.

Karin Andersen (SV) [15:41:59]: Ja, sjølsagt er en utredning av vegprising nødvendig. Men det er en underlig debatt, der man særlig fra Fremskrittspartiets side ikke vil ta ordet vegprising i sin munn. Dette handler om hvordan vi skal betale for ulike investeringer. Det kan man gjøre på ulike måter. Men det som det er behov for, er å finne et system som er mer rettferdig, og som sikrer det alle sier – også regjeringspartiene – nemlig at vi må sørge for mindre klimautslipp knyttet til transport, og at i tettbygde strøk skal økningen tas med kollektiv, sykkel og gange. Det sier også regjeringen, og det sier Fremskrittspartiet.

En av grunnene til at jeg tok ordet, var at man fra Fremskrittspartiet går opp hit og gråter krokodilletårer for de vanskeligstilte. Det er ingen regjering som har hatt så mye penger til rådighet som denne regjeringen. Det er ingen regjering som noen gang har krevd inn så mye bompenger. Det er ingen regjering som har gitt så mye skattelette til dem som har aller mest. Det er ingen regjering som har kuttet så mye i nødvendige ytelser til dem som har lite. Så de krokodilletårene kan man spare seg. Det er fullt mulig å utrede vegprising uten at det nødvendigvis går ut over folk noe mer enn det det gjør i dag – tvert imot vil mye av dette kunne gjøres på en mer rettferdig måte enn i dag.

Hvis man er opptatt av de vanskeligstilte, har man skattepolitikken til rådighet, man har boligpolitikken til rådighet, man har sosialpolitikken til rådighet – man har svært mye til rådighet. Men akkurat når det gjelder å få utredet vegprising, bruker man det som et slags forkle å gjemme seg bak.

Jeg hørte litt på forrige debatt også, da man sa at folk i distriktene ikke har noen annen mulighet enn å kjøre bil. Det er riktig. Og det blir ikke bedre av at man lar ekspressbussene få skumme fløten av de rutene som er lønnsomme, slik at de ikke kan være med på å finansiere kollektivtrafikken på noen ruter som ikke er lønnsomme, men som kan være veldig avgjørende for folk som har dårlig råd, kanskje så dårlig råd at de ikke har råd til å ha bil engang.

Det er mye som henger sammen her, men det som ikke henger sammen, er regjeringens dobbeltkommunikasjon om hva det er de egentlig går inn for. Det er nødvendig med en utredning av vegprising, slik at vi får et mer rettferdig system.

Tor André Johnsen (FrP) [15:45:12]: Her var det mye å kommentere. Jeg vet ikke om jeg skal si så mye om de krokodilletårene til SV, men jeg synes det er interessant at SV faktisk vil ha et dårligere kollektivtilbud i distriktene. For eksempel kunne ekspressbussene som går fra Trysil, ha plukket opp passasjerer underveis og satt av passasjerer underveis, men de får tydeligvis ikke lov til det.

Det er mye fokus på bompenger her. Særlig Senterpartiet har utfordret litt på det, så jeg føler behov for å svare litt på det at vi sier én ting og gjør noe annet. Nei, vi er imot bompenger, og vi kjemper imot bompenger. Det har vi gjort i alle år, og det kommer vi til å fortsette å gjøre. Sett i lys av at vi er det eneste partiet i regjering, og kanskje også det eneste partiet på Stortinget, som virkelig er imot bompenger, har vi fått til en del bra resultater, til ikke å ha flertall. Vi har fått til 20 pst. rabatt ved å ha bombrikke. Vi har fjernet, som jeg sa tidligere i dag, nesten 55 bomselskap. Bare i Hedmark var det tre bomselskap. Det var ett for rv. 325, det var ett for E16, og det var ett for E6. Nå er det bare fem bomselskap i hele landet. Vi har fjernet veldig mange styrer, fjernet veldig mye møtegodtgjørelse, mye møtemat og kjøregodtgjørelse, og sikkert utbytte og reiser og studieturer – hva det er styrene i de bomselskapene har brukt tiden på. Det har vi spart masse penger på, som nå går til å betale ned gjelden raskere, slik at bilistene betaler en lavere bompengeandel.

Vi har fjernet bommer på sideveier. Vi har redusert antallet bommer på sideveier. Da Senterpartiet satt i regjering, var det ikke engang teoretisk mulig ––med den NTP-en som Senterpartiet fikk vedtatt – å få lavere bomsats på sideveiene. Så hvis det er noen som gråter krokodilletårer her, tror jeg det er SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet henger seg opp i at det ikke er nok at bompengeandelen har gått ned. Nei, det er jeg enig med Arbeiderpartiet i, men da er det interessant at Arbeiderpartiet har stemt mot f.eks. den halve milliarden, som vi nå skal øke til 1 mrd. kr, for å betale ned gjeld for bomselskapene. De kritiserer oss for at det ikke er nok at andelen har gått ned, men med Arbeiderpartiet ville andelen vært vesentlig høyere. Da ville det vært enda verre å være bilist i Norge.

Så har jeg avslutningsvis lyst til å skryte av våre gode kollegaer i Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Takket være oss og vår regjering har det blitt slutt på at bilistene er en melkeku. Før vi kom i regjering, betalte bilistene vesentlig mer enn det de fikk tilbake i form av bedre, tryggere og sikrere veier, mens nå har situasjonen endret seg, takket være oss som nå sitter i regjering sammen.

Helge Orten (H) [15:48:07] (komiteens leder): Denne diskusjonen består egentlig av flere element – i utgangspunktet består den nok av to hovedelement. Det ene er at vi lykkes i politikken med å innfase nullutslippskjøretøy i Norge. Salget av elbiler i fjor utgjorde ca. en tredjedel av det totale nybilsalget. Prognosen for i år er enda høyere. Det betyr at vi faser inn nullutslippskjøretøy som personbiler i et større tempo enn det vi kanskje hadde forutsett. Vi lykkes i alle fall med avgiftspolitikken så langt, og vi lykkes med politikken for å innfase nullutslippskjøretøy på en god måte i Norge. Det vekker faktisk internasjonal oppmerksomhet. Jeg har aldri hatt så mye besøk av utenlandsk media, og det er artig i seg selv, for det setter norsk klima- og miljødebatt i et perspektiv.

Konsekvensen av det er at det blir stadig mindre engangsavgift å kreve inn. Samtidig, hvis vi lykkes – og det håper jeg virkelig at vi gjør – med å selge kun nullutslippskjøretøy i personbilmarkedet innen 2025, vil det kanskje være i overkant at én million nullutslippskjøretøy som ruller rundt på norske veier. Det betyr at det heller ikke vil fungere å kreve inn bruksrelaterte avgifter i form av avgifter på bensin og diesel. Så den ene sida av diskusjonen er at vi trenger et bærekraftig avgiftssystem. Regjeringa har sagt at det skal vi utrede, og vi skal starte det utredningsarbeidet for et bærekraftig avgiftssystem etter 2025 nå. Det er en del av diskusjonen.

Den andre delen av diskusjonen handler om bompenger. Jeg tror vi alle kan erkjenne, enten vi i utgangspunktet er for eller imot bompenger, at så lenge vi bruker det virkemiddelet i norsk samferdselspolitikk, har det sine sider. Det kan slå ut litt urettferdig, det kan være tilfeldig om man er innenfor eller utenfor bompengeringen. Slik sett trigger det også en diskusjon omkring hvordan vi kan løse det med forbedret og ny teknologi på andre måter. Noen vil kalle det veiprising. Det kan være satellittbaserte løsninger. Utgangspunktet for det forslaget vi nå går inn for fra flertallets side, er at vi ønsker en åpen inngang til det å vurdere ny teknologi og hvordan ny teknologi kan bidra til at vi kanskje kan skape et mer rettferdig bompengesystem. Vi skal legge grunnlag for både bruk av ny teknologi og måten vi innretter avgiftssystemet vårt på framover, som gjør at vi kan skape bærekraft også i avgiftssystemet. Det handler ikke bare om sosial bærekraft i avgiftssystemet, men det handler også om økonomisk bærekraft.

Jeg tenker at vi med den inngangen som vi har her nå, med det forslaget som vi har lagt til grunn fra flertallets side – jeg oppfatter også at statsråden leser det forslaget på rett måte, nemlig at han vil utrede hvordan vi i fellesskap kan bruke ny teknologi – kan skape et mer rettferdig system både for innkreving av bompenger og for et mer bærekraftig avgiftssystem for omsetning og bruk av bil.

Morten Stordalen (FrP) [15:51:27]: Jeg kan forsikre salen om at det ikke er noen krokodilletårer fra denne kanten, men det er kanskje grunn til å minne SV om én ting når man snakker om lavere klimautslipp – og derfor var det så bra å få på plass dette: Jeg tror ikke de menneskene som ikke har råd til å kjøpe seg en ny klimavennlig bil, synes det blir noe mer romslig ved at de skal betale mer, for det er jo det som ligger i det systemet man nå foreslår.

Så er det litt spesielt når Arbeiderpartiet sier at dagens system er for dyrt, det er så urettferdig, det koster for mye med bompenger. Ja, jeg er enig i det, Fremskrittspartiet er enig i det. Derfor jobber vi hver dag for å sette ned bompengeandelen. Men når det skal være provenynøytralt, som Arbeiderpartiet forsikrer om, da sliter jeg med å skjønne hvordan det blir billigere. Det kan ikke bli billigere. Og når man begynner å sitere hva andre har sagt fra denne talerstolen tidligere år, kan jeg referere hva Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet sa fra denne talerstolen – jeg tror det var i juni 2017. Det kommer garantert ikke til å bli lavere bomsatser i byene med Arbeiderpartiets opplegg.

Nei vel, da blir det fortsatt like dyrt. Så skal det være provenynøytralt. Det må bety at det ikke blir noe billigere – tvert om – særlig ikke når Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet proklamerer at man kan styre systemet ved at man kan se på utslipp. Det betyr at det blir differensiering av bilene: De som ikke slipper ut noe, skal ikke betale, mens de som slipper ut, skal betale absolutt mest. Provenynøytralt betyr at de får en enorm regning fra partiene i opposisjonen. Jeg klarer ikke å se noe annet.

Fremskrittspartiet er fortsatt fornøyd. Jeg kan forsikre både SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at bompengeandelen går ned. Det skal den fortsette å gjøre. Og ja – så er kanskje Fremskrittspartiet bilistenes venn, og det skulle jeg ønske flere partier enn bare Fremskrittspartiet var, og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For sammen har disse partiene sørget for at bilavgifter generelt har gått ned, også for bensin- og dieselbiler som har lavere utslipp, og for hybridbiler. Nettopp derfor har man fått reduserte klimagassutslipp. Da vil jeg lede oppmerksomheten mot SV, for med deres opplegg ville man jo satt opp avgiftene. Og Senterpartiet tok i forrige periode til orde for at man kunne øke prisen på diesel og bensin raskest mulig for å fase ut fossilbiler.

Så jeg tror landet skal være glad for at det har denne regjeringen, med de fire partiene som nå styrer, som gjør det rimeligere – noe som betyr lavere utslipp og tryggere samferdsel, som er bedre for folk flest.

Sverre Myrli (A) [15:54:22]: Så kom det i denne debatten også: Når Fremskrittspartiet er tom for argumenter, er det barnefamiliene en skyver foran seg. La det bare være helt klart: Det er mange barnefamilier som kommer dårlig ut med dagens bompengesystem også. Bor en på ene sida av bomstasjonen og har barnehagen på andre sida av bomstasjonen, må en kanskje betale dyrt i bompenger, mens de som er så heldig å ha både jobb, barnehage og hus på riktig side av bomstasjonen, ikke trenger å betale. Ikke noe system er perfekt, men derfor ønsker vi å ta i bruk ny teknologi og utrede et nytt system.

«Provenynøytral» står det i forslaget vårt. Det betyr at vi skal ta inn det samme som i dag. Fordelingen vil sikkert bli annerledes, men hele vår tankegang er at vi skal ta inn det samme.

Til slutt tolker jeg tausheten fra Grøvan som at Kristelig Folkeparti kommer til å stemme mot sitt eget representantforslag, altså forslag nr. 2, som er tatt opp av Arbeiderpartiet.

Stein Erik Lauvås (A) [15:55:43]: Jeg kom inn i salen og hørte representanten Dagfinn Henrik Olsen og etter hvert flere fra Fremskrittspartiet komme med forsvarstaler for bompenger. Jeg trodde ikke mine egne ører. Tenk at det skulle komme til det! Hva er det som skjer? Vi har sittet og hørt partilederen i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, utbasunere at hvis Fremskrittspartiet kommer i regjering, skal det være gratis i alle norske bommer. Vi har det dokumentert; det ligger på YouTube, det ligger på ulike kanaler. Det er bare – for dem som vil – å gå inn og høre.

Nå har det gått seks år med Fremskrittspartiet i regjering, og har det blitt endring når det gjelder bompenger? Ja, det har det: Regjeringspartiet Fremskrittspartiet, med samferdselsministeren i spissen, håver inn bompenger i et tempo Norge aldri før har sett. Det settes rekord i å ta inn bompenger med Fremskrittspartiet i førersetet.

Ikke nok med det: Bakgrunnen for at det skjer, er at regjeringen kommer til Stortinget med en samferdselsminister fra Fremskrittspartiet og leverer bompengeforslag etter bompengeforslag – og Fremskrittspartiets representanter sitter i salen og stemmer for hvert eneste forslag! Hvert eneste forslag om mer bompenger i Norge har Fremskrittspartiet stemt for i seks samfulle år.

Så ser vi – og jeg blir nesten litt underholdt av det – f.eks. representanten Tor André Johnsen fra Fremskrittspartiet komme opp på talerstolen og utbasunere: Vi er imot bompenger! Så gjentar han: Vi er virkelig imot bompenger! Men hvorfor i himmelens navn stemmer da Fremskrittspartiet i denne salen enstemmig for alle disse bompengene gang på gang på gang? Ikke én gang – de gjør det gang på gang på gang. Fremskrittspartiets velgere er rundlurt, og nå må bløffen være godt avslørt.

Det som har skjedd, er at Fremskrittspartiet har brukt sine prioriteringer i regjeringen til alt annet enn å fjerne bompengene i Norge. De har brukt dem til skattekutt til Norges aller, aller rikeste. Det er det Fremskrittspartiet har gjort – ingenting annet. Fremskrittspartiet har blitt Norges verste bompengetyv.

Morten Stordalen (FrP) [15:58:57]: Jeg må bare kommentere siste taler litt raskt før jeg går over på mitt spørsmål. Jeg anbefaler representanten Lauvås fra Arbeiderpartiet å lese NTP-en som denne regjeringen, de fire partiene, la fram. Så kan man sammenligne med sin egen NTP og så kanskje lese seg litt opp på hva som har skjedd her i salen, før man holder et sånt innlegg. Det kan være nyttig. Sånn kan man lære litt om hva som har skjedd med bompengeandelen i Norge.

Mitt spørsmål er til Arbeiderpartiet, for når man står på denne talerstolen og snakker om byområdene og hvor man bor hen, så begynner jeg å lure litt: Betyr det at egentlig skal byvekstavtalene også inn i et veiprisingssystem, som hele Norge skal betale for? Med det resonnementet jeg hører fra Arbeiderpartiet og SV og flere, betyr det at når det gjelder kommunale vedtak for å bygge ut kollektivtransport, så blir det sånn, som jeg har uttalt til mediene tidligere i høst og i vinter, at da skal man, eventuelt, betale for det oppe i Finnmark, for trikk i Oslo. Er det slik?

Statsråd Jon Georg Dale [16:00:15]: Etter å ha høyrt innlegget til representanten Lauvås kan ein stille spørsmålsteikn ved fleire ting i denne debatten. Den eine er det å vere så jublande fornøgd med at Framstegspartiet ikkje har fått meir gjennomslag for ein politikk ein sjølv er imot – det er nokså merkverdig. Kritikken frå Arbeidarpartiet handlar altså om at Framstegspartiet ikkje får stort nok gjennomslag for saker Arbeidarpartiet er imot. Det er ein for så vidt relativt ny, men likevel interessant dimensjon i norsk politisk debatt. Arbeidarpartiet skulle ha ønskt at Framstegspartiet fekk gjennomslag for meir av det Arbeidarpartiet er imot. Det er greitt å ta med seg.

Dessverre er problemstillinga i denne debatten at til fleire representantar frå Arbeidarpartiet som har hatt ordet, til meir uklart er det kva Arbeidarpartiet eigentleg meiner. Representanten Sverre Myrli seier at den omlegginga ein no tek til orde for, skal vere provenynøytral, mens representanten Lauvås kallar det nivået for eit ran av bilistane. Det går ikkje i hop. Vi kan leggje til at representanten Leirtrø seier at det vert dyrare å køyre bil mellom Stavanger og Oslo med dagens bompengar, så vi må ha eit anna system.

Skal det vere provenynøytralt, betyr det at det for dei som har fått ny veg mellom Oslo og Stavanger, skal verte billigare, mens det for dei som enno ikkje har fått ein meter ny veg, skal verte dyrare. Er det slik ein skal forstå det? Er det andre enn dei som har fått dei nye prosjekta, som skal betale i vegprisingssystemet til Arbeidarpartiet? Eller var det berre tull, det også, viss det er grunnlag for å seie det. Var ein ikkje så oppteken av at det vart dyrare frå Oslo til Stavanger likevel? Det hengjer ikkje i hop.

Ein ting er at vi skal gjere eit utgreiingsoppdrag no, det har dei fire partia sagt. Men argumentasjonen frå Arbeidarpartiet handlar altså ikkje om noko anna enn eit populistisk ønskje om å slå mynt på ein motstand mot bompengar som ein ikkje har, men som ein liker å gje uttrykk for i nokre debattar no og då. Det er ikkje truverdig. Vi kan ikkje behandle bilistane slik. Vi kan ikkje gjere utgreiingsoppdrag eingong – med denne måten å gjere det på. Det viser først og fremst at denne debatten er prega av ein opposisjon som ikkje veit kva han vil, ikkje veit korleis han kjem seg dit, men håper at regjeringa kan hjelpe han ut av problemet. Det skal vi naturlegvis prøve å bidra til, og difor skal vi gjere dei utgreiingane som Stortinget i dag ber om.

Jon Gunnes (V) [16:03:14]: Venstre forholder seg til avtaler. Gjennom Nasjonal transportplan, som ble vedtatt for ca. ett og et halvt år siden, er det lagt til grunn at brukerbetaling er en del av finansieringsgrunnlaget for nye veiprosjekter og for å regulere trafikk i belastede områder og tidspunkt. Det forholder vi oss til. Det er egentlig en oppfølging av det vi snakker om når vi sier at vi skal inn med nye, moderne verktøy, ny teknologi, for faktisk å få til dette på en mest mulig smidig måte, på en billigst mulig måte og gjerne med en sosial vinkling rundt det, slik at vi faktisk får et mer rettferdig system, et system som forstås som rettferdig. Det er det vi nå prøver å få til med dette vedtaket som Venstre er med på som del av et flertall.

Vi snakker om en bærekraftig avgiftspolitikk. Det er det som er grunnlaget. Og så er det litt spennende. Det høres litt ut som om dette er gjennomført mange plasser i verden. Det er ikke gjennomført noen plasser i verden ennå, dette med det satellittbaserte. Tyskland har kanskje kommet lengst, og det er mange land som tenker på det. Sverige vurderer det, men de fleste land har det ikke. Teknologien er ikke på plass ennå. Også det bør vi merke oss. Det var derfor det var viktig for oss å ta med i vedtaket at det skal være moderne teknologi, for det kan faktisk være slik at 5G kan passe bedre her. Jeg har en klokke på meg her, som nesten styrer livet mitt. Den forteller meg hele tiden om jeg har sovet godt, hvor mange skritt jeg har gått, og pulsen min. Det er klart at moderne teknologi også kan fortelle hvordan bilen har beveget seg – til og med kanskje se på forbruket, som Sverre Myrli var opptatt av, og at man ikke skulle ta bort det med økonomisk kjøring. Til Sverre Myrli: Det er to avgifter utenom selve produktet; det er veibruksavgiften og CO₂-avgiften. Begge avgifter er veldig driftsrelatert. Og jeg forsto det slik da jeg leste forslagene deres at det var disse to man pekte på. Men nå begynner man å trekke det tilbake – det er bra. Min oppfordring er kanskje at man stemmer subsidiært for flertallsvedtaket i dag.

Tor André Johnsen (FrP) [16:06:13]: Jeg vil bare komme med en kommentar til det litt friske innlegget til min gode kollega Lauvås om bompenger. Det er mulig at representanten Lauvås ikke har fått med seg det ennå, men Fremskrittspartiet sitter ikke i regjering alene. Vi sitter sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og har et godt og forpliktende samarbeid, og når man forplikter seg til et samarbeid, kan man ikke kjøre sin egen primærpolitikk. Det tror jeg representanten Lauvås forstår og vet veldig godt. Hvis alle de fire partiene skulle kjørt på med sin egen primærpolitikk, hadde vi ikke sittet i regjering. Så enkelt er det.

Ellers er det kanskje mulig at Arbeiderpartiet er vant med å sitte i flertallsregjeringer alene, vant med å styre alene eller vant med å overstyre sine samarbeidspartnere. Det gjør ikke vi – her gir vi litt og tar litt, så alle får seiere, og vi har fått massive seiere innenfor samferdsel. Vi har ikke prioritert skattelette til de rike, som Lauvås sier, og brukt mer penger på det. Vi har brukt mer på samferdsel, der har vi vært budsjettvinnere år etter år, og det kommer vi til å fortsette med å fokusere på.

Kirsti Leirtrø (A) [16:07:45]: Representanten Johnsen sier at de sitter i en flertallsregjering. Det hadde vært ønskelig når han ikke stemmer for det han er for, men stemmer for det han er imot, at han i hvert fall sto bak regjeringens forslag og ikke lot som noe annet.

Det blir fra statsrådens side sagt at det er uklart hva Arbeiderpartiet mener. Først og fremst går forslaget ut på at vi vil utrede – nettopp fordi vi ikke har kunnskap.

Så vil jeg minne om at når det gjelder byvekstavtalene, bypakkene, har Arbeiderpartiet fremmet forslag om 70 pst., ikke 50 pst., og det vil gi ca. 9,6 mrd. kr mer til byene.

Når vi fremmer forslag, er det basert på at vi lytter til folk. Samtlige organisasjoner ønsker en slik utredning, og det synes vi er verdt å lytte til. Det de sier, er at det er urettferdig, og at det er det som skaper opprøret. Når man i Hedmark på rv. 3 betaler 80 pst. av veibyggingen, mens man andre steder betaler 20 pst. og noen steder ikke betaler noen ting, føles det urettferdig, og det ønsker vi å gjøre noe med.

Det kan jo glede Fremskrittspartiet at vi stemte for deres forslag om reduserte bompengetakster da budsjettet ble behandlet. Når vi fremmer forslag om 1 mrd. kr mer til fylkeskommunen, gjør det at fylkeskommunen har mindre behov for å bruke bompenger som finansiering.

Alt i alt er vi enige om en utredning, og når saksordføreren sier at det kanskje kan bli 5G, så håper jeg det er bedre dekning på 5G enn det er på 4G. Hvis ikke er det mange som kommer til å lure seg unna.

Stein Erik Lauvås (A) [16:10:21]: Jeg bare registrerte at vi ble oppfordret av representanten Stordalen til å lese NTP før vi uttalte oss om bompenger. Jeg kan si at nei, det er ikke noe behov for verken meg eller mange andre i Arbeiderpartiet for å lese NTP før vi uttaler oss om det som er etterkrigstidens kanskje største politiske bløff. Det var Fremskrittspartiets garanti at kom Fremskrittspartiet i regjering, skulle bompengene i Norge fjernes. Jeg har sagt det tidligere, og jeg kan si det igjen: Disse uttalelsene har vi på teip, det er godt dokumentert.

Jeg registrerer at statsråden – ærlig nok, kanskje – innrømmer at Fremskrittspartiet ikke har fått gjennomslag i regjeringen, og kommer med noen innledninger om noe som skulle være provenynøytralt, osv. Til statsråden får jeg bare si at det var ikke provenynøytrale bompenger Fremskrittspartiet lovet sine velgere, de lovet at bompengene skulle fjernes. De skulle bort, de skulle ikke eksistere lenger i Norge dersom Fremskrittspartiet kom i regjering.

Representanten Johnsen fortsetter med å forsøke å forsvare seg og sitt parti, og det forstår jeg selvfølgelig. Det er bare det at forsvarsrekken er brutt ned; det er ikke noe troverdighet igjen i måten Fremskrittspartiet argumenterer på, i hvert fall ikke når man sammenligner garantien fra Fremskrittspartiet om å fjerne alle bompenger med at man nå sier at de har redusert antall bompengeselskap. Det hjelper jo ikke noe så lenge Fremskrittspartiet i regjering setter rekord i å kreve inn bompenger fra bilistene i Norge. Det er dette som er bilistenes beste venn i Norge for tiden. Det blir ikke mye troverdighet ut av det.

Som sagt: Det er ingen av innleggene som har kommet nå på slutten som endrer på noe som helst. Fremskrittspartiet kommer fremdeles til å sitte i denne salen, og de kommer fremdeles til å stemme for de bompengeprosjektene statsråd Dale fra Fremskrittspartiet kommer til å komme til Stortinget med.