Stortinget - Møte onsdag den 13. mars 2019

Dato: 13.03.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Sak nr. 1 [10:03:39]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jon Georg Dale, Ola Elvestuen og Kjell Ingolf Ropstad vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Sverre Myrli.

Sverre Myrli (A) []: I går kom den store overraskelsen: NSB skal skifte navn til Vy. NSB har overlevd unionsoppløsningen, første verdenskrig, annen verdenskrig, oljekrise, finanskrise og et femtitalls norske regjeringer. Men NSB overlever ikke regjeringen Solberg.

Etter over 130 år er det altså slutt for NSB, Norges Statsbaner. Naturlig nok lot ikke reaksjonene vente på seg i går. Jeg tror samferdselsministeren skal lete godt for å finne dem som synes navneendringen er en god idé.

Navneendringen, fikk vi høre i går, vil koste 200 mill. kr–300 mill. kr. NSB er et statsaksjeselskap, 100 pst. eid av staten. Samferdselsministeren – og jeg vil anta at han skjønner at spørsmålet er til ham – er generalforsamling i NSB. Spørsmålet mitt er enkelt og greit: Har samferdselsministeren som generalforsamling i NSB godkjent navneendringen?

Statsråd Jon Georg Dale []: Generalforsamling har ikkje vore halde, men styret har i den namnendringsprosessen som har skjedd over om lag eit års tid, konsultert departementet fleire gongar. Min reaksjon som statsråd då eg tok over Samferdselsdepartementet i august og vart kjent med denne saka i september, var ikkje så ulik mange av dei reaksjonane vi såg i mediebildet i går. Regjeringa endra heller ikkje namnet til NSB då ein gjennomførte jernbanereforma, då ein gjorde andre strukturelle endringar. Men styret i selskapet meiner det er avgjerande for konkurransekrafta til selskapet at vi gjer endringar som bidreg til felles profilering, at ein samlar det som ein i dag ser som eit NSB og eit Nettbuss, i eitt felles selskap for å vere posisjonert, for å vinne framtidige konkurransar. Eg er oppteken av at styret i selskapet har brukt mykje tid på det og har gjort grundige vurderingar med det utgangspunktet at omtrent 10 000 arbeidsplassar, som er i dette selskapet, er avhengige av konkurransekraft i framtida. Selskapet meiner at marknaden er i endring, og at dei ikkje er posisjonert med dagens organisering for å vinne nye marknadsdelar. Då har selskapet sjølv meint at dei må gjere denne endringa.

Eg er oppteken av at fleire skal velje å bruke kollektive løysingar. Eg er oppteken av at NSB, som vi kjenner det i dag, skal vere eit selskap som faktisk overlever mange tiår til, fordi dei er konkurransedyktige, og fordi dei vinn anbod i marknaden, anten det er på buss eller bane. Det gjer at vurderingane til styret veg tungt når vi skal behandle saka i generalforsamlinga. Eg har difor varsla styret om at eg, om dei meiner dette er nødvendig, ikkje aktivt vil motsetje meg den avgjerda.

Sverre Myrli (A) []: Da skjønner jeg at samferdselsministeren på generalforsamlingen vil godkjenne navnevalget.

200–300 mill. kr er svært mye penger. Det er penger som kunne gått til et bedre togtilbud, som kunne gått til å kjøpe flere nye tog. Private selskaper kan for så vidt bytte navn akkurat så mye som de vil, men dette er – som jeg sa i det første innlegget mitt – et 100 pst. statlig eid selskap. Det er fellesskapets midler det her er snakk om. Dermed har vi alle et ansvar, også samferdselsministeren, for å forvalte de midlene på en best mulig måte for innbyggerne, eller skal vi si for de reisende i dette tilfellet.

Spørsmålet mitt til samferdselsministeren er: Synes han det er riktig å bruke 200–300 mill. kr på nye logoer, å male tog, nye uniformer og annet som er tilknyttet navneendringen?

Statsråd Jon Georg Dale []: Også statsråden meiner det er ein fordel om dei tilsette har uniformer, og dei må ein frå tid til anna skifte anten det er Arbeidarpartiet som styrer, eller det er Framstegspartiet som styrer. Det har nokre kostnader ved seg, akkurat som alle andre endringar for selskapet har det. Men eg er oppteken av at vi ikkje skal bruke meir pengar enn strengt nødvendig. Selskapet har sagt at navneendringa kjem til å koste mellom 30 og 50 mill. kr. Også det er mykje pengar, men resten er investeringar i nye teknologiske løysingar, som også gjev eit betra tilbod til passasjerane. Det er trass alt det eg er oppteken av, og det er det vi har brukt dei store pengane på når det gjeld jernbanen dei siste åra.

Budsjettet er, frå då Arbeidarpartiet styrte, auka med 80 pst. for den norske jernbanen – ganske enkelt fordi fleire skal velje å ta toget. Vi har no 20 pst. fleire passasjerar enn då Arbeidarpartiet styrte. Og selskapet seier at om dei skal klare å få fleire passasjerar i åra framover, må dei ha større konkurransekraft, og dette er måten dei meiner dei får det på. Det er vanskeleg også som eigar å overprøve styret si vurdering av det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sverre Myrli.

Sverre Myrli (A) []: Årsaken til alt det som nå skjer på jernbanen, med mange nye foretak og selskaper, som koster ufattelig mye penger å organisere, er jo den såkalte jernbanereformen og stortingsflertallets vedtak i 2015.

Regjeringen bruker en sirkelargumentasjon, etter min oppfatning: Først vingeklipper regjeringen NSB. NSB fratas togene sine, verkstedene sine, billettene sine, eiendommene sine – alt. NSB er i dag bare et operatørselskap. Nå skifter NSB navn, og hva er igjen av NSB, slik vi kjenner det, som et viktig transportselskap i Norge?

Spørsmålet mitt er: Vi kjenner regjeringen fra andre sektorer. Først vingeklippes selskapene, så legges de ut for salg. Flytoget er et sånt selskap, som regjeringen ønsker å selge – helt uforståelig. Hva skjer nå med NSB? Kan statsråden garantere at NSB fortsatt skal være i statlig eie?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det ligg ikkje føre nokon planar om å selje NSB. Difor har vi heller ikkje hatt behov for å initiere denne namneendringsprosessen. Staten, regjeringa, har ikkje teke eitt einaste initiativ for å få til denne namneendringa.

Eg skjønar veldig godt at NSB som ei merkevare som er bygd opp over tid, betyr mykje for mange, både passasjerar og tilsette. Vi har ikkje teke slike initiativ. Men styret har vurdert det slik, om dei skal klare å fortsetje å utvikle selskapet for å levere betre tenester til passasjerane, slik at endå fleire vel kollektive løysingar, også i ei tid då marknaden er i vesentleg endring. Det gjer at parallelt med at selskapet gjer desse vurderingane, brukar vi den store kapitalen på å investere i fleire tog, som gjer at det er hundre fleire togavgangar inn og ut av Oslo kvar dag enn det var då Arbeidarpartiet styrte. Vi investerer også massivt i infrastrukturen for å få bygd ut intercitytriangelet, slik at vi skal ha skjener å operere på. Men selskapet må også vere konkurransedyktig, og dei meiner dette er avgjerande for å halde oppe konkurransekrafta. Det er det vanskeleg som eigar å overprøve.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: For å få bedre togtilbud må man ha flere togsett, og man må ha baner som går på strøm – særlig i Trøndelag. I Trøndelag har man faktisk jobbet i over 40 år for å få elektrifisert Trønderbanen. Og alt var egentlig klart til å starte, inntil statsråden valgte å bygge ned organisasjonen, fordi det kom til å bli ca. 250 mill.–300 mill. kr dyrere – altså omtrent det samme som det koster å pakke inn NSB med et nytt navn, etter det vi har hørt i går og i dag.

For å få flere passasjerer må man kanskje bruke pengene på flere togsett. Forstår statsråden at trønderne rister oppgitt på hodet og etterspør litt sunnmørsk nøkternhet for at pasientene skal få et bedre togtilbud? Hva er det Vy skal bidra med i denne sammenhengen?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg håpar både pasientane og passasjerane får eit betre togtilbod, også på Trønderbanen. Det er òg grunnen til at ventetida nærmar seg slutten etter at vi fekk Arbeidarpartiet ut av regjeringskontora, for det er heilt rett: Før, då Arbeidarpartiet styrte, var det vanskeleg å få til eit løft på Trønderbanen. No kjem det nye togsett.

Grunnen til at vi ikkje starta elektrifiseringa av Trønderbanen, var at det ikkje gav auka kapasitet, at vi ikkje fekk fleire togavgangar, som gjorde at vi ikkje fekk eit betre tilbod ut til passasjerane. Difor sa vi: Når vi investerer i infrastrukturen, nyttar det ikkje berre å ha fine, nye skjenegangar og nye, fine signalsystem – vi må også reelt sett ha kapasitet til å køyre fleire tog der.

Difor gjorde vi den vurderinga på Trønderbanen, og difor kjem vi til å levere vidare på både fornya togmateriell og betre frekvens på Trønderbanen dei komande åra. Det er forandringa frå då Arbeidarpartiet styrte. Så skal vi ikkje bruke unødige kroner på den omprofileringa vi skal gjere, men vi skal sørgje for at vi er eit konkurransedyktig selskap for framtida.

Presidenten: Bengt Fasteraune – til oppfølgingsspørsmål.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jernbanereformen ble satt i gang i 2013, og formålet var oppsplitting av selskapet og konkurranseutsetting. Hva skjer? Togmateriell AS eier togene, Mantena driver vedlikehold på togene, Bane NOR bygger ut jernbanen, Baneservice drifter og vedlikeholder infrastrukturen, Jernbanedirektoratet koordinerer transport og har ansvar for konkurranseutsetting. Enkelt? Nei. Tydelige ansvarslinjer? Nei. Helhetlig strukturstyring? Nei.

Da vi hadde ansvaret for planleggingen, var målet å øke frekvensen og kjøpe og kjøre dobbelt sett med tog, sier NSB-sjefen. Hva skjer? Vi våkner opp med den store navnesaken til 300 mill. kr, Flirt-tog står parkert rundt omkring i Oslo, Akershus og Drammen, man klarer altså ikke å ta unna rushtrafikken. Hvem er ansvarlig for å få orden på dette og på hvilken måte?

Statsråd Jon Georg Dale []: Jernbanereforma kjem som eit utspring av ein rapport som Senterpartiet bestilte då dei sat i regjering i 2011. Den konkluderte med alt som var for dårleg på norsk jernbane, som gjorde at jernbana ikkje hang med i tida. Difor gjorde vi endringar, difor gjennomførte vi ei jernbanereform – på rapporten som Senterpartiet bestilte.

Kva er resultatet av det? Vi veit ikkje alle resultata av det, for vi er midt i gjennomføringa, men vi veit at det er 100 fleire togavgangar inn og ut av Oslo kvar dag no enn då Arbeidarpartiet og Senterpartiet styrte. Vi veit at løyvingane til jernbanesektoren er auka med 80 pst. sidan 2013, nesten 9 pst. berre i 2019 – 9 pst. frå eit år til eit anna, ein formidabel vekst. Vi veit at det er mellom 10 og 15 millionar fleire passasjerar som vel toget no, enn då Senterpartiet hadde samferdselsministeren, og det kjem jo av summen av endringar, og at vi har selskap som posisjonerer seg for å vinne nye marknadsdelar. Det er det vi treng også i framtida.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: 50 pst. av de økningene som statsråden skryter av på investeringer i jernbanen, var det Senterpartiet som forhandlet fram i budsjettet for 2014. Senterpartiet sa blankt nei til en jernbanereform, i motsetning til regjeringen. Det statsråden står her og gjør, er at han skylder på andre, og så gjemmer han seg bak skjørtene til styret i NSB og sier at det var konkurransekraften styret var opptatt av. Men det er ene og alene statsråden og regjeringen som har satt i gang denne galskapen, med oppsplitting av selskap innenfor jernbanen, med konkurranseutsetting, med nye direktører med millionlønn, med navnebytte og antagelig også framover med en mulig privatisering.

Det er også ene og alene statsråden som kan stoppe denne galskapen, for det spørsmålet avgjøres ikke av styret. En kan ikke gjemme seg bak styret; det avgjøres av generalforsamlingen. Det er ikke styret som skal avgjøre om man skal sløse bort disse pengene på et nytt og helt uforståelig navn, det er Fremskrittspartiet og statsråden. Hvorfor skal han sløse bort de pengene på dette her?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er ikkje overraskande for meg at Senterpartiet er imot nesten kva for endring som helst når dei er i opposisjon, det har nesten ein kvar debatt i dette Stortinget vist dei siste åra. Men då Senterpartiet sat i posisjon, brukte ein altså meir på å endre namnet i Posten og Bring enn det styret no føreslår å bruke på heile omprofileringa av eit selskap med 10 000 tilsette, så Senterpartiets politikk på dette heng jo ikkje i hop.

Det er eit mindre problem akkurat i dag, for det skal ikkje brukast meir pengar på denne endringa enn det som er nødvendig. Men styret i selskapet meiner det er fornuftig at vi har éin felles profil på det som i dag er Nettbuss og NSB, og dei seier at det er avgjerande for konkurransekrafta i marknaden, både den norske, som dei konkurrerer i, og den svenske, som dei konkurrerer i. Det gjer at dei har meint at denne endringa er avgjerande viktig for selskapet. Det er jo grunn til å spørje seg: Viss ein då ikkje gjer det, kva er då konsekvensen for dei tilsette i selskapet?

Presidenten: Freddy André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er mange av mine tidligere kollegaer i NSB som var triste i går. NSB mistet først skinner og stasjoner, så vedlikehold, og med denne regjeringens jernbanereform har NSB mistet billettene, togene, og i går mistet NSB identiteten.

Navnet er derfor bare symbolet. Det er en del av en fremmedgjørende, nyliberal, privatiserende og oppsplittende politikk pakket inn i orwellsk nytale. Og alt vi har fått, er flere direktører og noe som snart bare er et bemanningsselskap på skinner, som heter Vy.

Vi kunne heller ha satset på jernbanen. For disse 280 mill. kr kunne vi økt kapasiteten for sovekupeer med nesten 50 pst. Kapasiteten hadde blitt utvidet med nesten 100 000 sengeplasser årlig. Og vi vet at kapasiteten er mer enn sprengt på både Bergensbanen og Dovrebanen.

Hva ville vært best prioritering – nytt navn eller nye soveplasser?

Statsråd Jon Georg Dale []: Dei tilsette i selskapet er viktige, og eg forstår at mange også kjenner på ein litt kjedeleg situasjon fordi dei er glad i identiteten til selskapet dei har jobba for. Men tilsetterepresentantane i styret i selskapet har stått i lag med resten av styret og meint at dette er nødvendig for konkurransekrafta som er med og sikrar arbeidsplassane i selskapet i åra framover. Tilsetterepresentantane i styret i selskapet har meint det. Det burde ein også leggje vekt på om ein er oppteken av dei tilsette.

Resultatet av denne endringa som er skjedd i jernbanereforma, er ikkje oppsplitting og ansvarsfråskriving. Tvert imot – det er fleire passasjerar, større investeringar, fleire togavgangar, meir nytt materiell. Det skal vi halde fram med i åra som kjem. Samtidig skal vi ha eit selskap som opplever at dei har fått dei rammevilkåra dei treng for å vere med på å vinne anbod i Noreg i åra som kjem. Det er det som kjem til å avgjere i kva grad vi har eit effektivt og godt selskap også i åra som kjem.

Presidenten: Freddy André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er ikke rart at ansattes representanter i styret har forståelse når selskapet verken har ansvaret for tog, skinner, vedlikehold, billetter eller noe som helst annet enn bemanning. Det er nettopp derfor jeg sier at dette bare er et symbol på den oppsplitting og privatisering av jernbanen som denne regjeringen har stått for.

Hva er så resultatet for det hele som nå krones med seier med et nytt navn? Jo, det er en prislapp på 1,4 mrd. kr og også et utall nye direktører med millionlønn. Det er det vi vet. Jeg lurer på om statsråden er fornøyd med denne jernbanereformen når man ser hvordan folkets eiendom nå skifter navn, blir splittet opp, anbudsutsatt, Go-Ahead – hvor er dette på vei?

Statsråd Jon Georg Dale []: Dette er på veg til at vi får meir jernbane for pengane og betre tilbod til passasjerane. Det er difor Go-Ahead vann anbodet i Noreg, fordi dei kunne gje eit betre tilbod til passasjerane enn dei andre konkurrentane kunne gjere – samtidig som dei hadde ein redusert pris.

Berre på jernbanereforma, konkurranseutsetjinga på Sørlandsbanen, sparer vi altså 3 mrd. kr – 3 mrd. kr – dei neste ti åra på den strekninga åleine. Og kva gjer det oss i stand til? Jo, å reinvestere i ny infrastruktur, forbetre vedlikehaldet, bytte ut signalanlegga og å få betre funksjonalitet i jernbanenettet. Det er nettopp difor vi gjennomfører reforma, fordi vi både skal ha fleire fornøgde passasjerar, passasjerane står i fokus i reforma, og vi skal få meir infrastruktur for pengane, som gjer at fleire vel å ta tog. Det ser vi jo verkar når 10–15 millionar fleire passasjerar allereie er om bord i toga sidan SV var med og styrte. Det viser at vi er på rett veg, og at vi framleis har mange gevinstar å hente ut.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Alle ler av navnet Vy. Det siste døgnet har jeg hørt mange kreative bortforklaringer på hvorfor det er et så godt navn, men det jeg hørte i stad fra statsråden, at det handler om konkurransekraft, er vel det dummeste vi har hørt så langt. Han framsto nesten som en slags norsk versjon av komiske Ali i forsvaret av navnet Vy på Norges Statsbaner.

Derimot er det fortsatt litt sunn fornuft å spore hos enkelte i Fremskrittspartiet. Morten Stordalen i transportkomiteen sa i går at det er en «fullstendig avsporing» med navnebytte, og at NSBs vyer burde være «å vinne anbud og få fornøyde passasjerer». Rødt er imot navnebyttet, Senterpartiet er imot navnebyttet, Arbeiderpartiet er imot navnebyttet, SV er det samme – og også, trolig: Samtlige i denne salen er imot dette navnebyttet. Spørsmålet er om statsråden vil ta det signalet både fra opposisjonen, fra egne partifeller og ikke minst fra folk der ute framfor å være konsulentbyråenes mann i regjeringen, og heller stanse byttet framfor å gå for det.

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg er eigar av eit selskap som skal konkurrere i ein marknad både innanlands og utanlands. Eg er eigar i eit selskap som seier at dei må få ei felles profilering, ein felles identitet, ei felles merkevare for i større grad å vere konkurransedyktig i den marknaden, eit selskap og eit styre som er juridisk ansvarleg for avgjerdene dei tek, og som er ansvarleg for at vi har eit selskap med tusenvis av tilsette som går godt, og som bidreg til å tryggje arbeidet.

Eg har ikkje – viss eg skal vere ærleg – gjort veldig mange personlege refleksjonar rundt namnevalet, for eg meiner at den argumentasjonen som ikkje eg fører, men som styret fører, om at dette er avgjerande for konkurransekrafta i selskapet, må ein eigar tilleggje vekt – det må ein eigar tilleggje vekt. Min påstand er at uavhengig av kva slags eigarkonstellasjon ein hadde hatt, måtte eigaren ha tenkt slik for å ta vare på dei tilsette og posisjonere selskapet for å vinne nye anbod i framtida.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Noen ganger virker det som om det er et mål for Fremskrittspartiet og regjeringen å gjøre livet litt vanskeligere for alle som jobber innenfor samferdselssektoren, eller som jobber med transport i Norge. Ta sjøfolk – regjeringen syntes det var altfor gærent at de hadde et hyretillegg som de ikke skulle betale skatt av. Med Fremskrittspartiet i regjering må man betale skatt av det, for sjøfolkene har det så bra. Ta anleggsarbeiderne som bygger vei i landet vårt, og som bor på brakkerigg – finansminister og Fremskrittsparti-leder Siv Jensen syntes det var for gærent at de skulle få det skattefritt og ha en fordel av å bo på brakkerigg, de skulle betale skatt av kosten og losjiet som de hadde. Eller ta dem som jobber i norsk jernbane nå – hvis man tar tog, snakker med folk, er det masse usikkerhet, masse utrygghet, og ikke minst har de som renholder togene, opplevd at deres arbeidsvilkår har blitt dårligere.

En annen stor transportnæring er norsk taxinæring. Det er nesten 16 000 folk som jobber i norsk taxinæring, og som gjør en kjempeviktig jobb hver dag. De binder Norge sammen. Vi har en taxinæring som er overalt, alltid, til alle døgnets tider, rundt omkring i hele Norge. Hva har de opplevd med dagens regjering? Jo, de har opplevd et høringsutkast, at en skal deregulere hele næringen og slippe mange nye aktører til, som skaper stor uro. Det er det ene. Det andre de har opplevd, er et avgiftssjokk når de skal kjøpe nye drosjer. Fra desember til januar økte f.eks. avgiften på en Caravelle med rundt 200 000 kr – et direkte angrep på lønnsomheten i næringen. I tillegg har de opplevd at momssatsene først ble økt fra 8 til 10 pst., så fra 10 til 12 pst., noe som gjør at lønnsomheten går ned på hver tur. I Granavolden-plattformen står det at man skal prøve å harmonisere momssatsene ytterligere.

Kan statsråd Jon Georg Dale nå si til alle dem som kjører drosje, at det er nok avgifter, at det er nok avgiftshopp for norsk drosjenæring? Eller kommer det en ny runde i neste statsbudsjett?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg har ofte drøymt om å vere finansminister. Eg har enno ikkje vorte det, og det betyr at spørsmål som ligg til finansministeren å svare på, skal eg overlate til finansministeren å svare på.

Det er likevel inga nyheit for nokon i salen, går eg ut frå, at som Framstegsparti-mann er eg alltid oppteken av å sjå på korleis vi kan redusere avgiftene. Bilistane i stort har opplevd store avgiftsreduksjonar med oss i regjering. Dei ville ha fått betydelege skatte- og avgiftsskjerpingar med ei anna regjering enn oss, nesten heilt uavhengig av Senterpartiets styrke, det ser vi på dei alternative budsjetta til opposisjonen i dette stortinget.

Eg er oppteken av at det skal vere føreseieleg for drosjenæringa, som eg opplevde at også representanten Slagsvold Vedum var oppteken av. Då må vi få til ei drosjenæring som både er til stades og kan vere attraktiv, og som er ein del av kanskje det einaste kollektivtilbodet folk har i distrikta, og samtidig sørgje for at vi har ein effektiv konkurranse i byane.

Det har vi hatt på høyring. Det har vi hatt på høyring med utgangspunkt i at endringane i drosjenæringa går fort. Dei tapar omsetning kvart år. Det er altså ei næring som trass i at folk reiser meir og meir, i større og større grad vert vald vekk av passasjerane og tapar omsetning. Viss vi skal posisjonere drosjenæringa i føreseielege rammer for at ein framleis kan ha jobb i taxinæringa i framtida, må vi også vurdere kva slags endringar vi skal gjere. Vi har fått ein heil haug av høyringsinnspel til det forslaget som no har vore ute på høyring. Departementet gjennomarbeider det og vil kome til Stortinget med forslag.

Det betyr reelt sett at det vi er opptekne av, er eit drosjetilbod som fungerer over heile landet, sikkerheit for passasjerane som sit i drosja, for at dei kan vere trygge på at det er tilstrekkeleg kompetanse hos sjåføren og ikkje berre hos løyvehavaren, og ikkje minst at vi sikrar ein sunn og effektiv konkurranse som gjer at ein del av veksten i persontransportmarknaden kan kome i drosjenæringa og ikkje i den delen av økonomien som vi ikkje ser så mykje igjen av.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Nå har jeg vært og møtt drosjesjåfører rundt omkring i hele Norge. Forrige uke var jeg i drosjesentralen i Os utenfor Bergen – Terje Søviknes’ og Fremskrittspartiets tidligere utstillingsvindu. Alle sjåførene der var knalltydelige på hvor uklok den dereguleringen regjeringen nå legger opp til, er. Den kommer til å ødelegge næringen deres. De ble rammet kraftfullt av det som har skjedd når det gjelder avgifter på store, tunge drosjer, som f.eks. en Caravelle, som skal ta rullestolbrukere. Jeg dro derfra til Kvam og møtte den lokale kommunestyrerepresentanten fra Høyre, som kjørte handikapdrosje og sa: Dette kommer til å være de siste årene jeg kjører handikapdrosje, for jeg har ikke råd til å investere i en ny drosje om tre år.

Samferdselsministeren er ansvarlig for drosjenæringen. Mener samferdselsministeren at det er en god utvikling når sentral etter sentral, sjåfør etter sjåfør, sier at de ikke tror det er en framtid i næringen med det som nå skjer? Og var det et uklokt vedtak å øke avgiftene så mye som man gjorde før jul?

Presidenten: Statsråden la i sitt forrige innlegg vekt på at dette ikke er innenfor hans ansvarsområde, men jeg overlater likevel til statsråden å avklare om han vil svare på spørsmålet.

Statsråd Jon Georg Dale []: Naturlegvis skal eg gjere eit forsøk på å svare på spørsmålet. Utfordringa for drosjenæringa er ikkje at det går til himmels utan endringar i reguleringa, men at det går feil veg, at dei tapar omsetning. Eg veit at Senterpartiets tradisjon er at viss vi berre ventar og ser, går kanskje problema over. Erfaringane viser oss likevel at det sjeldan skjer. Det skjer veldig sjeldan.

Eg har stor respekt for dei som gjer eit viktig arbeid, køyrer drosje, sørgjer for at vi har eit kollektivtilbod i heile landet og bidreg til å få kvardagen til folk til å gå opp. Eg har stor respekt for alle drosjesjåførane. Difor må vi sjå på kva slags endringar som er nødvendige for at veksten i persontrafikken som drosjenæringa no tapar til andre, faktisk kjem inn igjen i næringa, og det er det som har vore på høyring. Så skal vi gjere våre vurderingar av dei høyringsinnspela som er komne, eventuelt gjere justeringar i forslaget viss det er behov for det, og så skal vi kome til Stortinget basert på det.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Siv Mossleth.

Siv Mossleth (Sp) []: Representanter fra regjeringspartiene skylder på ESA i denne saken. Når EU og ESA sier hopp, hopper regjeringa uten å tenke på om det er nødvendig, og uten å tenke på resultatet for folk flest.

Drosjepolitikken i dag er en del av kollektivpolitikken, og regjeringa ønsker å ødelegge en beredskap som finnes over hele landet. Dagens drosjer er ikke i strid med retten til fri etablering, og det kan begrunnes i allmenne hensyn. Man kan undres: Er det egentlig større sosiale og geografiske forskjeller som er målet for den bebudete endringen i lovverket, og vil regjeringa igjen innføre løsarbeidersamfunnet og legge til rette for sosial dumping? For det er ikke ESA vi trenger å «please» i denne saken.

Statsråd Jon Georg Dale []: Svaret på det siste er nei. Eg har ikkje tenkt å leggje til rette for eit lausarbeidarsamfunn. Vi kunne eigentleg slutta der, men det er litt påtakeleg når Senterpartiet viser til at vi skuldar på ESA. Eg har ikkje nemnt ESA med eit ord – ikkje eit ord! Det er fint å stille spørsmål, men det hadde vore greitt om eit oppfølgingsspørsmål var basert på det eg har svart.

Det eg har svart, er at eg er bekymra for utviklinga i drosjenæringa, som tapar omsetning. Eg er avhengig av at vi har ei drosjenæring som også fungerer i distrikta. Det høyrest ikkje ut som om representanten har fått med seg dei førre svara, når ein høyrer spørsmålet, men det er altså det som ligg til grunn for det høyringsforslaget som har vore ute. Det er det som avgjer evna vår til å lykkast.

Eg har ikkje tenkt å skulde på ESA, eg har ikkje tenkt å skulde på nokon andre, for forklaringa er at vi må ha ei konkurransedyktig drosjenæring som er til stades over heile landet, som også gjer at høyringsforslaget seier at kommunane utanfor dei store byane kan tildele einerett, for det meiner vi at vi har heimel til å gjere, og på den måten sørgje for at dei kan gje krav som gjer at vi har eit drosjetilbod over heile landet. Det skal vi vareta, og det har vi også sendt på høyring.

Presidenten: Siv Mossleth – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg registrerer at ministeren og regjeringsrepresentanter snakker om helt ulike ting. Dette er en sak som opptar taxinæringen veldig, og statsrådens regjeringspartnere er veldig opptatt av at det kun er ESAs skyld at man ønsker å innføre dette.

Spørsmålet vi egentlig skal ta stilling til, er: Skal vi ha taxi overalt alltid eller kun der det lønner seg, på gunstige tider av døgnet? Bestemor på bygda som skal til lege, kan ikke ta taxi dersom det ikke er et grunnlag for å drive i bygda, og bestemor i byen har ikke råd til å ta taxi til nyttårsselskapet fordi prisene går i været når det er spesielt gunstig. Med hensyn til den geografiske beredskapen: Ser ikke statsråden at dette frislippet ødelegger et mobilitetsnett som finnes over hele landet, og som alle kan bruke i dag?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er ikkje noko frislepp, det er faktisk slik at ein framleis kan tildele einerettar. Eg som kjem frå eit område der vi har buss kvar fredag viss vi bestiller han, veit verdien av drosjenæringa. Hadde eg ikkje hatt han Bakke-Roar, hadde eg i periodar ikkje kome meg nokon plass, men han fiksar det, han. Og det gjer at ein framleis kan tildele einerettar også med det høyringsforslaget som har vore ute.

Difor skuldar eg ikkje på ESA – eg skuldar ikkje på ESA i det heile. Eg seier at det trengst ein drosjepolitikk som varetek viktige distriktsomsyn, det er eg einig med Senterpartiet i. Og så må vi ha ein konkurransepolitikk som fungerer i byane, slik at det er eit tilbod som passasjerane vel å nytte, i staden for å nytte vennetenester, som reelt sett medfører at drosjenæringa taper omsetning kvart år. Det er det eg er oppteken av, det er det vi har sendt på høyring, og det er på den bakgrunnen vi vurderer høyringsinnspela, og vi vil kome tilbake til Stortinget med endringsforslag som er tilpassa nettopp det – konkurranse i byane, godt tilbod i distrikta.

Presidenten: Steinar Karlstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Karlstrøm (A) []: Taxinæringen har en viktig rolle i sentrale strøk og ikke minst i distriktene. I områdene uten kollektivtrafikk er drosje ofte den eneste muligheten. Drosjenæringen, med kvalifiserte sjåfører, gir en god beredskap. I noen områder har man til og med begynt å ha hjertestartere i bilene og være med på den gode beredskapen. Ansatte frykter å bli løsarbeidere i en næring der en går tilbake til en svart og ukontrollerbar økonomi. Det fikk jeg vite av taxinæringen i går.

Mitt spørsmål går på uniformering. I høringen er kravet at det skal være et skilt på 40 mm – det er 4 cm – for å synliggjøre at det er en drosje. Drosjen bør uniformeres mest mulig. Det bør synliggjøres at det er en drosje, og man forventer at det er en kvalifisert sjåfør som sitter i drosjen – og ikke minst at sjåføren har noe å leve av.

Vil statsråden vurdere å endre kriteriene for uniformering og sørge for god nok kompetanse hos sjåførene?

Statsråd Jon Georg Dale []: I høyringsforslaget som har vore ute, er det skjerpa kompetansekrav til sjåføren, fordi vi flytta ein del av kompetansekrava frå dei som har eigd løyvet, til den faktiske sjåføren. Eitt av eksempla vi kjem til å sjå det på, er at ein må ha betre kompetanse på førstehjelp, ein må ha betre føresetnader for å vurdere om passasjerane er i ein tilstand som – f.eks. etter ei pasientreise – gjer at ein må ta spesielle omsyn. Slepper ein dei av på utsida av deira eiga husdør, eller må ein følgje dei heilt inn? Den typen kompetanse vert det for drosjenæringa – med det høyringsutkastet som har vore ute – skjerpa krav til. Det er viktig.

I kva grad det er behov for å regulere endå sterkare kor store skilt det er på bilane – eg trur at viss ein driv drosjenæring, vil ein gjerne ein skal vite at det er ein drosje ein ser på vegen. Heilt uavhengig av offentleg regulering vil bilane verte merkte. Men det er nok blant dei innspela som det er naturleg at vi vurderer, basert på dei høyringsinnspela som er komne.

Presidenten: Steinar Karlstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Karlstrøm (A) []: Er statsråden bekymret for det som kommer framover, at vi vil få en anbudsutsetting av drosjenæringen, og at man dermed vil få dårligere materiell, dårligere biler, i denne næringen, som er så viktig?

Statsråd Jon Georg Dale []: Nei – difor set vi også i høyringsutkastet krav til at drosjene framleis skal vere ein del av motorvognregisteret. Det betyr årleg EU-kontroll i staden for annakvart år. Det betyr at i tillegg skal det vere løyve og kompetanse knytte til sjåførane. Så det er eg ikkje bekymra for, det er godt vareteke i det høyringsforslaget som har vore ute, og som no også vert gjennomarbeidd i departementet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.

For en måned siden ga regjeringen Nussir ASA tillatelse til gruvedrift ved Repparfjorden i Finnmark. 2 mill. tonn tungmetallholdig gruveslam vil årlig bli dumpet i fjorden. Dette tilsvarer 17 lastebillass i timen hver dag rett ut i en fjord som er gitt spesialbeskyttelse for å ta vare på et utvalg av de viktigste laksebestandene våre. Utvalget som har evaluert mineralloven, sier helt tydelig at det skal gjennomføres en helhetlig vurdering når tillatelser gis. Det skal inkludere miljø og bærekraft, selv når dette har vært vurdert før.

Statsråden lanserer i dag en nullvisjon for plast, men han har altså ikke en nullvisjon for gruveslam i havet. Det synes jeg er underlig.

Mitt spørsmål er: Hvilke miljøvurderinger mener statsråden at det skal gjøres i forbindelse med denne typen gruveprosjekter – som åpenbart skal gjøres i forbindelse med plast?

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi har jo en nullvisjon. Det er helt sentralt i både Jeløya-plattformen og Granavolden-plattformen at i denne perioden skal det ikke gis nye tillatelser til sjødeponier. Når det gjelder den tillatelsen som nå ble gitt, var det en driftstillatelse som ble gitt av næringsministeren.

Denne saken har vært oppe tidligere. Vi i Venstre har selv vært med på å ta det opp i Stortinget i et Dokument 8-forslag – i 2015, var det vel – hvor man hadde forslag om at man ikke skulle gi noen tillatelse i Repparfjorden. Det ble nedstemt av et bredt flertall – Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så det har vært oppe i Stortinget. Det var også oppe i 2016, da utslippstillatelsen ble gitt og man fikk det siste avslaget på klager i saken. Så når jeg står her som nestleder i Venstre, er det ikke noen tvil om at Venstre hele tiden har vist at dette er et prosjekt som vi er imot. Det har vært oppe i Stortinget, et bredt flertall har gått inn for at man skal tillate dette.

Vi har en enighet i regjeringen om at vi ikke skal ha noen nye gruvedeponier i denne stortingsperioden. Min oppgave nå er å sørge for at det i forbindelse med den tillatelsen som er gitt, er god overvåkning, at det ikke er avfall som går ut av de 8 km2 som er definert å være innenfor dette deponiet, og at det ikke gir noen negative effekter utover akkurat det området som tillatelsen er gitt for.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Selv om man har de formuleringene i regjeringsplattformen, gis det nå tillatelse til å dumpe gruveslam i en ny fjord. Selv om vi har forsøkt å stanse dette tidligere, er det nå driftstillatelsen gis. I tildelingen av driftskonsesjonen fra Nærings- og fiskeridepartementet til Nussir er det ikke blitt gjort en helhetlig vurdering. Det henvises til at dette er gjort tidligere. Man har ikke vurdert ny informasjon, og det gjøres ingen egne vurderinger.

Mener statsråden at Nærings- og fiskeridepartementet foretok en helhetlig vurdering av miljøkonsekvensene da de ga driftskonsesjonen til Nussir ved Repparfjorden, som mineralloven faktisk krever at skal gjøres?

Statsråd Ola Elvestuen []: Den tillatelsen som er gitt under det ansvaret jeg har etter forurensingsloven, ble gitt i 2016. Det som er gitt nå, er en driftskonsesjon. Som sagt: Dette har vært oppe i Stortinget, og det er et bredt flertall som har gått inn for dette – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

Det som har vært forhandlet om, og enighet om, i regjeringen, både på Jeløya og – videreført – på Granavolden, og som er mitt ansvar, er at det ikke skal gis noen tillatelser i denne stortingsperioden.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ellinor Madland har i dei siste åra rydda området rundt Lima i Gjesdal kommune. Eigenhendig plukka ho eit halvt tonn søppel i 2018. Ho er blant over 100 000 menneske i dette landet som frivillig går rundt omkring og plukkar søppel, bl.a. på den store strandryddedagen, som vi arrangerte i fjor, i forfjor osv., og som sikkert mange i denne salen har vore med på. Mange i heile befolkninga har deltatt i det prosjektet.

I fjor sa miljøministeren til NRK at det store engasjementet «viser at det norske folk har våknet opp, erkjent problemet og er villig til å ta tak i det». Kva er beskjeden frå miljøministeren til alle dei 100 000 menneska som har rydda og plukka søppel frå havet kvar dag, når den same regjeringa har gitt tillating til å dumpe 2 mill. tonn gruveslam i nettopp havet?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå har vi virkelig fått en bevegelse; det er mange som rydder plast. Fra 2013, da man fikk et borgerlig flertall i Stortinget igjen, var innsatsen på plass, den var på 10 mill. kr. Nå bruker vi 70 mill. kr, som ble tildelt i går, til tiltak både for å rydde og for å forebygge. I tillegg har man støtten internasjonalt, hvor vi nå har bistandsprogram på over 400 mill. kr. Så det er en betydelig innsats for å redusere plastavfall i havet.

Jeg reiser til Nairobi i dag for å ta neste steg, også for å drive fram en internasjonal avtale om plast. Det trenger vi. Er det noe område vi virkelig driver framover, er det det å begrense den forurensningen som vi ser.

Når det gjelder Repparfjorden, er det som jeg har sagt tidligere: Venstre har vært imot dette. Regjeringen har sagt at vi ikke skal ha noen nye sjødeponier, og dette prosjektet har dessverre hatt bred støtte i Stortinget fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette held ikkje. Vi har ein miljøminister som sit i ei regjering som nettopp har gitt tillating til å dumpe 2 mill. tonn tungmetallhaldig slam i havet, samtidig som ein heiar på alle dei menneska, over 100 000, som kvart år plukkar søppel frå nettopp havet.

Ser miljøministeren verkelig ikkje det hyklerske i det at ein på den eine sida ber folk ta ansvar og plukke søppel, erkjenne alvoret, og på den andre sida gir tillating til å dumpe enorme mengder avfall i nettopp havet? Kvart år blir det sleppt ut rundt 8 mill. tonn plast i verdshava. 2 mill. tonn gruveslam har ein gitt tillating til å sleppe ut i Repparfjorden. Det er openbart for alle oss andre at dette er ei stor sjølvmotseiing. Ser statsråden det?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at representanten i det parlamentariske ordskiftet bør finne et annet ord enn «hyklersk» for å beskrive noe.

Statsråd Ola Elvestuen []: Min oppgave er å sørge for at den tillatelsen som er gitt i Repparfjorden, ikke gir noen negative miljøkonsekvenser utover de 8 km2 som tillatelsen er gitt for. Det må vi ha et omfattende system for å overvåke og sørge for at dette ikke berører noe utover akkurat det området som det har vært strid om. Jeg refererte tidligere hvorfor det er blitt vedtatt.

Når det gjelder å ta tak i de 8 mill. tonn med plastavfall som går i havet hvert år – det er nå ingen havområder hvor det ikke er plast, det er ingen dybder hvor det ikke er noe plast – krever det et mye større og mer omfattende arbeid. Det krever det vi gjør her. Opprydningstiltakene har vi økt fra null til nå å dele ut over 70 mill. kr, som vi gjorde i går.

Vi skal stadig vekk profesjonalisere dette arbeidet. Vi må begrense den unødige bruken av plast. Vi må også komme dit at vi forbyr engangsplast. Vi skal følge opp så raskt som mulig de EU-prosessene som handler om plast, og vi skal jobbe fram en internasjonal avtale. Det er krevende, men det arbeidet skal vi gå videre med.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Ramona Lind tenkte at hennes første erfaring fra retten ville bli når hun skulle se sønnen sin, jusstudenten Charlie, føre sin første sak for retten. I går fikk hun sin første dag i retten. Det var som vitne i saken mot vogntogsjåføren som kjørte på sønnen hennes. Charlie ble påkjørt den 7. januar, han fikk store skader og har kjempet for livet siden. Nå sier legen at han aldri kommer til å våkne igjen.

Ramona Lind har engasjert seg i kampen for trygge veier i Norge helt siden sønnen ble påkjørt den 7. januar, og hun bærer på et stort sinne – ikke mot sjåføren, men mot dem som har makten, som ser alle ulykkene som tar uskyldige liv på norske veier, og som ikke tar nødvendige grep for å hindre at dette skal skje. Hun sier at det er ikke bare vogntogsjåføren som burde straffes når det skjer en ulykke, på tiltalebenken i Nord-Troms tingrett skulle det også ha vært et transportselskap som hyrer inn billig utenlandsk arbeidskraft uten verken utstyr eller kunnskap til å kjøre på norske veier.

Ramona Lind har også vært ute og støttet vårt forslag om at vi må få en kontroll av utenlandske vogntog på grensene, for å sørge for at de i det minste har dekk og er skodd for norske vinterveier, i det minste har bremser som funker, og i det minste har kjettinger hvis det blir ordentlig glatt. Som vi vet, har regjeringen ikke levert når det gjelder disse tiltakene.

Jeg vil ha et svar fra statsråden på hva han vil svare Ramona Lind, som bærer på et sinne mot dem som har makten i Norge, som ikke tar nødvendige grep for å sikre trygge veier.

Presidenten: Statsråd Dale skal svare på dette spørsmålet.

Statsråd Jon Georg Dale []: Aller først trur eg veldig mange kjenner på korleis det er å ha ansvar for reguleringa og oppfølginga av ein sektor der mange familiar misser sine næraste kvart år, anten i tungbiltrafikken eller i personbiltrafikken. Det er eit ansvar som tyngjer, men det er ikkje det viktige her. Det viktige er alle dei som sit igjen og opplever at dei ikkje har nokon å misse. Likevel er det altfor mange som gjer det.

Eg har difor lyst til å gje uttrykk for både sympati med alle dei dette gjeld, og forståing for den frustrasjonen ein opplever når ein uforskyld hamnar i ein slik situasjon. Det er det verste som kan ramme oss at det skjer noko med våre næraste. Det har eg stor respekt for.

Nettopp difor er det vi er så opptekne av at vi skal gjere mange viktige grep for å styrkje trafikksikkerheitsarbeidet. Difor har vi auka kontrollen med tungbilar vesentleg. Difor brukar vi nesten all tilsynskapasiteten vår på oppfølging av lastebilane. Det gjer at talet på lastebilulukker heldigvis går ned. Det hjelper veldig lite dei som framleis vert ramma. Difor ser vi også på sterkare regelverk, på innstramming i regulering, på skjerpa krav til vinterdekk – som det ikkje i det heile var då vi kom i regjering i 2013, som det har vorte, og som vi ser på vidare innskjerpingar av.

Eg skulle ønskje eg kunne seie til alle at vi ikkje kjem til å ha ulukker på norske vegar framover. Det kan eg dessverre ikkje gjere. Men eg kan seie at vi skal gjere det vi kan for å ha kontroll og tilsyn og å sørgje for at dei lastebilane som er på norske vegar, er skodde for dei forholda vi har her. Det kjem vi til å fortsetje med også i dei komande åra.

Bjørnar Moxnes (R) []: Tallenes tale er tydelig: Det er tre ganger høyere risiko for å bli involvert i ulykker med utenlandske vogntog enn med tunge norske godsbiler, ifølge TØI. Gjensidige har dokumentert at i åtte av ti ulykker hvor vogntog var involvert, var det utenlandske vogntogsjåfører på den andre siden.

Det Ramona Lind krever, det mange i Norge krever, og det også vi i Rødt krever, er at vi må få en kontroll av disse bilene på grensen. Det vil koste penger – en brøkdel av hva regjeringen kaster bort på skattelette for de rikeste, men det vil koste penger. Det krever vi, og vi krever også at de som profitterer på den billige transporten – dvs. transportørene, transportselskapene, transportkjøperne – skal kunne ilegges straffer og sanksjoner når det avdekkes at de har betalt for lite, eller har spekulert i å ha for billig transport. Hva tenker statsråden om de tiltakene?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg trur vi må ha ei rekkje tiltak viss vi skal ha effektiv kontroll og tilsyn på norske vegar, også med tungbilaktørane. Det gjer at det f.eks. er vesentleg hyppigare kontrollar av vinterdekk og kjetting på grensa, og tollvesenet samarbeider no tettare med Statens vegvesen for at også dei skal kunne gjere den typen kontrollar. Det betyr at når først bilen stoppar for fortolling, får vi uansett kontrollert han.

Problemet er at det har vist seg å vere større utfordringar enn det, så vi må kontrollere fleire plassar enn berre på grensa. Ta f.eks. køyre- og kviletidsføresegnene. For ein sjåfør som har vore i Noreg ei veke, er det avgjerande at vi også kan stoppe køyretøyet på kva punkt som helst i Noreg, sjekke at ein overheld køyre- og kviletidsføresegnene, og at ein ikkje er påverka av alkohol, noko som gjer at vi har ein effektiv kontroll i alle delar av landet. Det skal vi fortsetje å trappe opp, og vi skal gjere det i lag med transportnæringa (presidenten klubbar) og kjøparar av transporttenester.

Presidenten: Taletiden er ute.

Kirsti Leirtrø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Leirtrø (A) []: Dette er en alvorlig sak. Tusen utenlandske vogntog kolliderte med bilister på norske veier i fjor. I 80 pst. av tilfellene var det sjåføren som hadde skylden.

Vi i Arbeiderpartiet har foreslått en rekke tiltak – som har blitt nedstemt – for en mer seriøs transportbransje. Vi mener det må være så strengt at de som kommer hit, har alt i orden for norske forhold. I tillegg har andelen gods på vei økt og vil øke. Vi har innbyggere som ikke tør å kjøre på veiene våre, og overføring av gods til bane er avlyst. Transportbransjen ønsker et nordisk samarbeid, og det haster. Hva slags tiltak som kan gi varig virkning, planlegger regjeringen nå – ikke minst i samarbeid med landene rundt oss?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er ei rekkje tiltak. Eit av dei er at Noreg har jobba lenge for å få innført krav til vinterkompetanse – også i heile EU-området – som gjer at sjåførar som køyrer inn i Noreg med varer frå Europa, noko Noreg er heilt avhengig av, er meir kompetente til å køyre på vegane våre. Det kjem no. Det er bra. Det er eit viktig og rett steg. Skjerpa krav til dekkutrusting er eit anna. Den generelle politikken vi gjennomfører for reelt sett å halde ved like vegane våre betre – fleire midtdelarar og betre utbygd vegnett – reduserer også risikoen for møteulukker, som er hovudutfordringa for tungbiltransporten.

Alle vi som jobbar med dette, har nok den felles lagnaden at vi reelt sett må finne fleire ulike tiltak i mange delar av transportsektoren for å lukkast, og regjeringa kjem til å bidra til det.

Presidenten: Siv Mossleth – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Mossleth (Sp) []: Skrekken er at noen skal møte en trailer på tvers. Vi i Stortinget har en nullvisjon, en visjon om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Når de utenlandske tungtransportørene har to til tre ganger større risiko for ulykker enn norske sjåfører, tenker vi at det er kjempeviktig å få på plass erfaring og kompetanse i det å kjøre på norske vinterveier. Vi må gjerne ta med hele Europa, men jeg tenker at det aller viktigste nå er å få stoppet sjåfører uten kompetanse på de norske – og de nordnorske – vinterveiene. Vi har ikke tid til å vente på hele Europa. Vi har de vanskelige kjøreforholdene og mye last, så det må vi få på plass i Norge med en gang. Og jeg tenker: Hva er gjort for å håndheve transportkjøpers ansvar?

Statsråd Jon Georg Dale []: Transportkjøparane har ei sjå til-plikt som gjer at dei skal følgje opp transportørane dei leverer frå. Eg har den siste tida hatt fleire møte med mange av dei som kjøper transporttenester. Dei peikar på fleire ting dei kan gjere, og vil gjere, for også å styrkje sin eigen kontroll av det.

Vi veit likevel at ein del av den transporttenesta som opererer i Noreg, ikkje har utspring i Noreg. Ho er basert på at Noreg er eit land som treng handel for å få landet til å gå rundt. Vi importerer mange av dei varene vi treng i det daglege. Det betyr at det kjem utanlandske transportørar inn. Difor er den regelverksutforminga vi får EU med på no, dei krava vi får EU med på, vesentlege bidrag for å heve kompetansen til sjåførane som skal til Noreg. Så må ein fortsetje med kontrollane, vi må føre effektive, risikobaserte tilsyn heile tida, slik at vi kan stoppe dei køyretøya som ikkje har noko på norske vintervegar å gjere.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Vi har vanskelige ting å fortelle; vi trenger mer tid til å fortelle det vi har på hjertet. Det sa et barn med erfaring som vi nettopp møtte. Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren. #heierna-kampanjen mener at ansatte er viktig for kvalitet. Barneombudet mener det er viktig, ideelle organisasjoner og barna selv mener det samme. Flere ansatte er nødvendig.

«Jeg skjønner godt at de ønsker seg flere ansatte. Men regjeringen vil fortsatt prioritere kvalitet, fosterhjem og forebygging.» Det var et Erna Solberg-sitat.

Dette er umulig å forstå på noen annen måte enn at flere ansatte ikke gir kvalitet, og dermed er statsministeren på kollisjonskurs med barna, Barneombudet og #heierna-kampanjen. Er statsråden for barn enig med statsministeren eller med barna, ideelle organisasjoner, Barneombudet og #heierna-kampanjen?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: La meg først takke for et veldig viktig spørsmål fra representanten Henriksen. Jeg har et stort engasjement for sårbare barn, og barnevernet er ekstremt viktig for å møte dem på en god måte og ikke minst forebygge, slik at familiene kan sikre en trygg oppvekst.

Jeg har registrert at Arbeiderpartiet har hatt et stort engasjement for barnevernet og også har fremmet et eget representantforslag. Det er jeg veldig glad for, og jeg kan love representanten her og nå at mange av forslagene som Arbeiderpartiet fremmer, vil regjeringa følge opp.

Jeg er også glad for at det har kommet mange flere ansatte i barnevernet de siste årene. Fra 2013 til 2017 ble det 1 150 flere ansatte i barnevernet. Jeg mener det er viktig med flere ansatte, og det var en høyere vekst under denne regjeringa enn det var under den forrige regjeringa. Det vi har gjort, har vært å gi kommunene rom til å kunne ansette. Jeg mener oppriktig at kommunene selv vet best om det er en ekstra helsesykepleier eller en ekstra ansatt i barnevernet som er viktigst å prioritere akkurat der og da. Det ansvaret mener vi vel begge at kommunene fremdeles skal ha.

Representanten viser til kompetansereformen og reformarbeidet vi har i barnevernet. Vi kommer til å sende en ny barnevernslov ut på høring i løpet av ganske kort tid. Der kommer jeg nettopp til å legge vekt på at en skal styrke kompetansen, og at en også skal gjøre noen organisatoriske endringer som jeg tror vil bidra til at en kommer tidligere inn og får bedre forebyggende innsats. Det at kommunestyrene f.eks. får bedre oversikt over hvordan situasjonen i deres lokale barnevernstjeneste er, tror jeg er ekstremt viktig for prioriteringene de gjør. Og så skal vi være inne med Fylkesmannen i samtale med kommuneledelsen og være tett på og følge opp dersom det er en alvorlig situasjon i den aktuelle kommunen.

Kari Henriksen (A) []: Jeg siterer fra Kristelig Folkepartis hjemmeside, hvor det står:

«Det viktigste for kvalitet i barnehagene er at det er nok voksne til å ta seg av barna.»

Og i fjor sørget Kristelig Folkeparti for en budsjettseier for økt kvalitet i skolen, med innføring av en lærernorm. Men Kristelig Folkeparti vil altså ikke ha en norm for de mest sårbare blant oss, de som barnevernet skal hjelpe. Så vi kan slå fast at Kristelig Folkeparti i regjering mener at andelen ansatte er viktig i skole, i barnehage og for barna som er der, men ikke for de mest sårbare barna i barnevernet.

La meg for én gangs skyld slå fast regjeringas omskriving av virkeligheten. Bemanningsnormen ble innført av Stoltenberg-regjeringa. Høyreregjeringa har ikke lagt på bordet ei eneste krone til stillinger i kommunalt barnevern i noe budsjett fram til nå. Det som har gitt penger til noen flere stillinger i barnevernet, er Kristelig Folkeparti i opposisjon. Nå har de forhandlet seg fram til makt, og da har altså dette forsvunnet.

Kan statsråden bekrefte at det er sånn virkeligheten er?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: La meg først understreke at jeg nettopp sier at antallet ansatte har en betydning, og at jeg er glad for at det er en kraftigere økning av antallet ansatte i barnevernet under denne regjeringa enn det var da Arbeiderpartiet styrte.

Men jeg må også si – om det er lov å si det – at det er direkte utidig av Arbeiderpartiet å gå så høyt på banen når det gjelder bemanningsnorm. Hvis en leser representantforslaget til Arbeiderpartiet, og jeg har vært opposisjonspolitiker i åtte–ni år og fremmet ulike forslag, står det altså:

«Veiledende kriterier for bemanningsnorm i barneverntjenesten bør utredes.»

Det kan ikke bli mer vagt. Men det er jo nettopp fordi en bemanningsnorm i barnevernet ikke vil være like treffsikker. Skal en gå etter antallet innbyggere i kommunen? Det blir krevende, for vi vet at det er ulike levekår i ulike kommuner. Skal en gå etter antallet saker? Det er krevende, for vi vil jo nettopp at det skal komme flere bekymringsmeldinger og flere saker på bordet, og hvis en gjør det, vil det være et incentiv for kommunene til å få ned antallet bekymringsmeldinger. Vi er opptatt av bemanning, men vi vil løse det på en annen måte enn Arbeiderpartiet ønsker.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kari Henriksen.

Kari Henriksen (A) []: Det er altså sånn at stillinger er kommet på plass til tross for denne regjeringa, og ikke på grunn av den.

Vi trenger mer tid, sier de mest sårbare barna, #heierna, Barneombudet og de ansatte. Det forsto Kristelig Folkeparti da de var i opposisjon, men i forhandlingene om regjeringsmakt har Kristelig Folkeparti nå forhandlet bort satsingen, og Høyre og Fremskrittspartiet synes å ha fått en vetorett i denne saken.

Kristelig Folkeparti mener at det er viktig med en norm for barn i skole og et visst antall voksne for barn i barnehage. Men for de mest sårbare barna blant oss er det altså ikke nødvendig. Hvorfor?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: La meg igjen understreke at det har blitt en høyere vekst i antall ansatte i barnevernet under denne regjeringa på grunn av at kommunene har prioritert det. Det er fordi kommunene sitter nærmest og vet hvordan situasjonen i den enkelte kommune er. Det er ikke sånn at jeg som barneminister kan sitte i Oslo og vite akkurat hvordan situasjonen er i hver enkelt kommune. Derfor er jeg, tro meg, og i alle fall de fleste av partiene her enige om at kommunene sitter nærmest og vet best hva de skal prioritere.

Vi kommer også til å jobbe for å sikre flere ansatte framover, men jeg har lyst til å returnere spørsmålet til Arbeiderpartiet. Når de i sitt representantforslag ikke går inn for en bemanningsnorm og utfordrer meg på hvorfor vi ikke ville gå inn for det, vil jeg utfordre tilbake. Hva skal en legge til grunn for den bemanningsnormen? Er det antall innbyggere, er det saker? Det vil ikke være treffsikkert nok. Derfor er jeg opptatt av å gi kommunene gode rom, styrke kommunene og stole på at de gjør de riktige prioriteringene for å forebygge bedre og for å få et bedre barnevern.

Presidenten: Det spørsmålet må besvares ved en senere anledning, for neste oppfølgingsspørsmål er fra Åslaug Sem-Jacobsen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Før helgen fikk jeg avslag på grått papir fra statsråden etter at jeg hadde ønsket at han skulle komme til Stortinget og fortelle hvordan han har tenkt å ta tak i de store utfordringene i barnevernsinstitusjonene våre, særlig etter den helt ferske, alarmerende rapporten fra Helsetilsynet hvor fylkesmenn har avdekket at det er over 60 pst. lovbrudd i barnevernsinstitusjonene våre – 60 prosent!

Det er fint at statsråden kan komme hit nå og fortelle litt om hvordan han har tenkt å ta tak i det. Men det som også uroer meg i det svaret jeg fikk fra statsråden skriftlig, var at han ikke syntes det var problematisk at det er så stort avvik mellom det som den nye rapporten viser, 60 pst. lovbrudd, og Bufdirs nylige rapport, med ingen lovbrudd. Ingen! Hvordan går det an?

Så jeg har to spørsmål: Hvordan i all verden skal vi få bukt med de store problemene som den nyeste rapporten fant, med 60 pst. avvik? Men også: Hvordan kan statsråden sørge for at Bufdir har ordentlig oversikt over situasjonen?

Presidenten: Presidenten vil minne om at oppfølgingsspørsmålet skal følge opp hovedspørsmålet.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Men jeg synes dette er et veldig viktig spørsmål, så jeg vil gjerne besvare det. For dette er barn som er i en ekstremt sårbar situasjon, så det å gi de ungene som skal på institusjon – som heldigvis bare er en liten andel av de som er i barnevernet – et godt oppfølgingstilbud, synes jeg er veldig viktig. Derfor er jeg glad for representantens engasjement, både skriftlig og muntlig.

Men la meg først korrigere: Det var 60 av de institusjonene som var plukket ut etter en risikovurdering. Av alle – flere hundre – institusjoner som er i landet, ble det plukket ut et begrenset utvalg, nettopp fordi en fryktet at det kunne være risiko for at det var avvik der, og det er riktig at det ble oppdaget avvik i 60 pst. av dem. Jeg mener det er uakseptabelt. Derfor er vi veldig tydelige på – og det vil jeg gjøre helt klart – at i institusjoner der det oppdages avvik, skal avvikene tettes snarest mulig, og vi kommer til å følge opp dette. Mye av det er langsiktig, men vi har allerede satt i verk mange tiltak på bakgrunn av de avvikene og sviktene som en har sett tidligere, og vi kommer også til å følge opp den rapporten som er kommet nå.

Presidenten: Freddy André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi må ha nok ansatte for å se og hjelpe hvert enkelt barn i barnevernet. Statsråd Ropstad viser ofte til kompetanseløft for de ansatte i sine svar om den manglende bemanningen, og vi er alle enige om at det er fint med etterutdanning, men de ansatte selv sier at det hjelper fint lite når barnevernet ikke klarer å holde på kompetansen. Det er så tøffe arbeidsforhold, dårlig samvittighet fordi man ikke har tid til å hjelpe dem som trenger det, og så stor slitasje at undersøkelser viser at nesten en tredjedel slutter i jobben i løpet av et år. De har ikke tid til å bruke kompetansen sin når de har 30–40 barn å ha ansvar for, med hver sine familier, og de slutter.

I barnevernstjenesten i Halden, f.eks., som jeg besøkte for litt siden, sa de ansatte at de i tillegg ikke har tid til å sende de ansatte på etterutdanningskurs i Oslo fordi det brenner på jobb hjemme. Hvorfor ser ikke statsråden dette?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: La meg først understreke at når jeg peker på at økt bemanning er viktig, og at jeg er glad for at det har vært en økt bemanning under denne regjeringa, er det jo nettopp fordi jeg viser til at det også er kommunenes ansvar, og jeg er glad for at de tar det ansvaret. Vi har gitt kommunene god økonomi – selv om kommunepolitikere sikkert aldri vil nikke bekreftende til det – bare for i år er det en økning på 2,4 mrd. kr i frie inntekter. Og de har brukt midlene til å prioritere barnevernet, og det er jeg glad for.

Men så sier jeg at fra statens side er vi opptatt av å stille kompetansekrav, det vet jeg at representanten også er opptatt av, og fremmer forslag om at det skal innføres. Det ønsker vi skal komme. Vi er opptatt av å gjøre de organisatoriske endringene som vi tror vil gjøre barnevernet bedre. Noe som bekymrer meg, er f.eks. at det er en turnover på opp mot 30 pst. i barnevernet. Sånn kan vi ikke ha det. Det er krevende når så mange slutter så fort, og jeg tror det bl.a. handler om å få en enda bedre utdannelse, men også bemanning, som representanten er opptatt av.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.

Vi har to typer klimagassutslipp, de naturlige, som skapes gjennom biologiske prosesser, og de fossile, som skapes gjennom menneskeskapte prosesser for å skape energi.

FNs klimapanel slår klart fast at vi ikke når klimamålene uten fangst og lagring av CO2. Da trenger vi de industrielle prosessene og metodene for fangst og lagring, men vi må også ta i bruk de naturlige fangst- og lagringsmetodene. Vi når rett og slett ikke klimamålene uten. Sentrale forskningsmiljøer påpeker også at skjøtsel, skogplanting og aktiv forvaltning av skogen er selve nøkkelen for å lykkes.

Samtidig brukte Venstre store deler av sitt landsmøte til å snakke om Senterpartiet og Senterpartiets klimapolitikk. Det er jo interessant at det kommer fra et parti som ikke klarer å få på plass løsninger for å omstille næringstransporten, som ikke klarer å komme videre med industriell fangst og lagring av CO2, som i inneværende års budsjett ikke har noen satsing på norsk skogplanting og -skjøtsel, som – mens vi snakker om det – har bidratt til at trebearbeidingsbedriften Arbor, i Nordland, sliter med råstofftilgang på grunn av ukritisk vern av skog, og som per i dag heller ikke har fått på plass nødvendig CO2-kompensasjon for Saugbrugs i Halden.

Spørsmålet til statsråden blir da om han mener at økt stående biomasse bidrar til økt CO2-binding og -fangst, og hvis ja: Hvordan vil statsråden bidra til dette?

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi skal fortsette med den politikken som vi har.

Det som er viktig, er at en på stadig flere områder nå ser at klimatiltakene også driver næringsutviklingen. Innenfor skognæringen ser en spesielt at vi med innblandingskravet for biodrivstoff har gitt forutsigbarhet, som gjør at en nå har mange flere aktører som er på vei til å investere i produksjon av avansert biodrivstoff i Norge, som også gjør at skognæringen får bedre konkurransevilkår, gjennom at de skal kunne selge ikke bare stokken, men også kvist og annet, som er et tillegg for å få utnyttet også dette. Dette er ett område hvor vi er med på å drive fram en mer lønnsom skognæring.

Samtidig er det dette å ta treet mer i bruk – også som byggemateriale. Dette ligger både i Jeløya-plattformen og vel også i Granavolden-plattformen som et tiltak. Så det å utvikle bedre prosjekter for også å ta treet mer i bruk kommer til å være viktig i årene framover.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg er glad for at statsråden vil bidra til økt lønnsomhet i treindustrien. På Venstres hjemmeside står det:

«Norge har naturgitte fortrinn gjennom store havområder, mye skog og lange landbrukstradisjoner over hele landet. For å realisere det grønne skiftet må vi få til en økt og bærekraftig bruk av de biologiske ressursene.»

NIBIO har antydet at mellom 15 og 20 pst. økt hogst er innenfor bærekraftige rammer. FN legger til grunn at det ikke er mulig å løse klimautfordringene uten bruk av biomasse fra skog. Alt tyder på at vi må øke bruken av skogressursene for å greie den omstillingen som utslippsmålene våre krever. Samtidig har regjeringen lagt seg på en restriktiv vernelinje i norsk skogbruk, og de driver et aktivt arbeid for å nå et mål om 10 pst. vern.

Er statsråden enig i at det kan være en motsetning i målet om 10 pst. vern av skog og målet om økt karbonbinding i skogen?

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er overhodet ikke noen motsetning. Vi må oppnå flere ting samtidig. Vi skal også ivareta det biologiske mangfoldet i Norge. En av de store utfordringene er tapet av natur internasjonalt – ikke bare global oppvarming. Vi har de fleste rødlistede artene i skogen. Derfor trenger vi også å ta mer vare på skogen i Norge. Så vernemålet om 10 pst. ligger der, og vi driver det framover med større kraft enn noensinne tidligere.

Samtidig må vi klare å utnytte skogen, som jeg sa i mitt forrige innlegg. Vi håper å få på plass en enighet med EU om felles mål om utslippsreduksjoner i 2030 – at vi får det på plass, også med en sak til Stortinget i løpet av våren. I vår referansebane, som vi melder inn, legger vi også opp til at vi kan ha en betydelig økning av skogsdriften i Norge uten at det vil føre til at vi må bokføre utslipp. I dag hogges det omtrent 11 millioner kubikkmeter. Muligheten vil være opp mot 15 millioner, 16 millioner kubikkmeter.

Presidenten: Vi går da videre til neste, og siste, hovedspørsmål i den muntlige spørretimen.

Terje Aasland (A) []: Mitt spørsmål går også til klima- og miljøministeren.

Norsk avfallshåndtering, NOAH, har siden 1993 hatt et deponi for behandling og lagring av særlig farlig uorganisk avfall i det tidligere kalksteinsbruddet på Langøya utenfor Holmestrand. Det har lenge vært kjent at dette deponiet snart er fullt. NOAH søkte om å opprette et nytt deponi for farlig avfall i Dalen gruver i Porsgrunn kommune, men planene ble avvist kontant av Porsgrunn bystyre allerede i mars 2015. I tillegg til dette jobbes det fra Bergmesteren Raudsand AS med et alternativ. Spørsmålet er likevel nå helt uavklart. Tidsepoken for hvor lenge man kan holde på med Langøya, nærmer seg enda mer slutten, og det er ingen tvil om at konflikten omkring dette temaet nå forsterkes i takt med at Langøya fylles. Til Varden 17. februar sier stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad følgende:

«Han» – altså klima- og miljøminister Ola Elvestuen, den gang stortingsrepresentant – «har stått i Brevik og sagt at vi ikke skal ha dette deponiet. Hvis han ikke får gjennomslag, så taper Venstre all sin troverdighet i klima- og miljøpolitikken.»

Og han følger opp i Aftenposten 10. mars, hvor han egentlig sier at Venstre bør gå ut av regjeringen dersom en må åpne opp for gammeldagse deponimetoder.

Jeg tror Grimstad på en god måte beskriver den allmenne frustrasjonen, forbannelsen og til dels fortvilelsen som ligger i den saken. Da Venstre sist helg hadde sitt landsmøte, ble deponi omtalt i Trine Skei Grandes tale, hvor vi fikk inntrykk av at hun sa nei til gammeldags gruvedrift og gammeldagse deponier.

Mitt spørsmål til klima- og miljøministeren er derfor: Gir et statlig pålegg overfor lokaldemokratiet, altså mot deres vilje, om å etablere et gigantisk deponi for farlig avfall i de gamle kalksteinsgruvene i Norcem med NOAHs prosess, som ble etablert på 1990-tallet, et moderne eller et gammeldags deponi?

Statsråd Ola Elvestuen []: Om det er moderne eller gammeldags – jeg tror nok kvaliteten på de planene som er, er gode. Det sier Miljødirektoratet, og det sier alle. Det som er spørsmålet – som jeg også uttalte før 2017 – er at det er ingen grunn til å overstyre en kommune dersom man har et alternativ. Det er der spørsmålet er. Det er ikke tatt noen beslutning om statlig plan eller ikke. Det vi trenger å gjøre, er å se mye bredere på hvordan vi skal behandle farlig avfall i årene framover. Da handler dette om, som vi skriver i både Jeløya-plattformen og Granavolden-plattformen, at vi skal ha en utredning om hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall. Mye av det som går til Langøya i dag, er knyttet til Kronos Titan og svovelsyre som deponeres, og som så nøytraliseres sammen med flyveaske produsert i Norge og internasjonalt. Så her må man se på hvordan det er nødvendig å deponere, eller om det kan gjøres på andre måter.

I tillegg har 200–250 bedrifter farlig avfall som også deponeres på Langøya. Hvorvidt dette deponeres fordi det er mest kostnadseffektivt, eller om det ikke finnes alternativer i dag, er det vanskelig å si. Mitt utgangspunkt er at vi må se på helheten: Hvordan skal vi behandle farlig avfall i Norge? Det er hovedoppgaven vi har nå. Og så må det gjøres konkrete beslutninger om hvor vi til slutt skal ha et deponi. At det vil være et behov for deponi selv om vi klarer å redusere mengden, tror jeg det er vanskelig å unngå. I dag er det gjort tiltak på Langøya sånn at deponiet kan være fram til 2024–2025, så det er ingen tvil om at vi har kort tid på oss for å gjøre et ganske omfattende arbeid.

Terje Aasland (A) []: Jeg deler oppfatningen om at det er kort tid igjen, og at noe må gjøres. Jeg er også enig i det som klima- og miljøministeren sier om hvilke tiltak som må iverksettes eller vurderes i tilknytning til dette. Men det er da interessant å følge opp med å spørre: Hva er gjort? Det er nå fire år siden Porsgrunn bystyre sa veldig klart nei til NOAHs planer for Dalen gruver i Brevik. Hva har regjeringen gjort etterpå? Hvilken kontakt har klima- og miljøministeren eller andre i regjeringen hatt med de 250 bedriftene som i dag deponerer farlig avfall på Langøya? Hva er gjort når det gjelder hovedproblemstillingene knyttet til flyveaske, uttak av tungmetaller, Kronos Titans svovelsyre, osv.? Hva har regjeringen gjort for å minimere behovet for å deponere farlig avfall?

Det er ingen tvil om at et stort nasjonalt deponi og å fortsette slik en holdt på på 1990-tallet, må betraktes som en gammeldags metode. Det vil være veldig interessant hvis klima- og miljøministeren kan redegjøre for Stortinget om hva regjeringen har gjort i disse fire årene, når en veldig tydelig og klart har visst at NOAHs planer i Brevik ikke ble akseptert av Porsgrunn kommune.

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg kan ikke redegjøre for hva som er gjort før jeg selv kom i denne posisjonen, men det som er gjort mens jeg har vært her, er at man har gått videre med planprogrammet for Brevik. Det har også vært en konsekvensutredning, og en har fått høringsuttalelser i tilknytning til den. Ellers har jeg selv vært på befaring både hos Kronos Titan, på Langøya og i Brevik. Vi har også hatt møter med både NOAH og aktører fra Nesset kommune i forbindelse med det som skjer i Møre og Romsdal.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Aasland.

Terje Aasland (A) []: Det er interessant å vite hvor klima- og miljøministeren har vært. Men det er enda mer interessant å vite hva han har erfart på de besøkene. Med de erfaringene og besøkene som grunnlag, er det slik at han vil tro at han kan redusere deponibehovet, frikoble problemstillingen med syre og aske og finne mer miljøvennlige og tidsriktige løsninger på det som egentlig er et stort nasjonalt problem?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg skal følge opp de tre punktene som ligger i Granavolden-plattformen. Det ene er å se på om vi kan redusere mengden farlig avfall. Det andre er at vi skal ligge helt i front for utvikling av sirkulær økonomi i Norge. Det tredje er at vi skal sikre at vi har tilstrekkelig deponikapasitet for farlig avfall. Hvordan det skal gjøres, må jeg komme tilbake til.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.