Stortinget - Møte tirsdag den 26. mars 2019

Dato: 26.03.2019
President: Morten Wold

Innhald

Sak nr. 12 [15:32:41]

Interpellasjon fra representanten Mona Fagerås til kunnskaps- og integreringsministeren: «Psykiske helseplager kan i stor grad knyttes til skolen, viser en ny NOVA-rapport. Jo mer skolepress de unge opplever, jo flere depressive symptomer har de. Forskerne har sett på sammenhengen mellom psykiske plager, skolepress, kroppsbilde og sosiale medier. Svarene de har fått, er ganske entydige: Ungdommene selv knytter sine psykiske helseplager til stress som følge av krav og press i skolen. Og det er særlig unge jenter som er sterkt plaget. I et leserinnlegg i Aftenposten forteller generalsekretæren i Røde Kors om 35 000 barn som har vært i kontakt med dem, og selvmordstanker blir ofte brakt på banen av disse barna. Hva mener statsråden skal til for å redusere stress og press som gjør skoleelever syke, og har statsråden til hensikt å ta tak i dette alvorlige problemet»?

Talarar

Mona Fagerås (SV) []: Ja, da var jeg så heldig at presidenten leste opp det som jeg hadde tenkt å si som mitt første innlegg. Da gjentar jeg bare selve spørsmålet: Hva mener statsråden skal til for å redusere stress og press som gjør skoleelever syke, og har statsråden til hensikt å ta tak i dette alvorlige problemet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil først takke for en viktig og god interpellasjon.

Inkludering og deltakelse i samfunnet henger sammen med god psykisk helse og livskvalitet. Barnehager, skoler og arbeidsplasser er de viktigste samfunnsarenaene for å legge til rette for inkludering og deltakelse. Vi har alle behov for å være en del av fellesskapet og for å bli sett, inkludert og være viktige for andre.

Skolen er forpliktet til å ha et systematisk arbeid som fremmer helse, trivsel og læring. Et godt læringsmiljø kjennetegnes av at elevene har det bra på skolen, blir utfordret faglig og opplever at de utvikler seg og mestrer. Et godt læringsmiljø gir barn og unge følelse av å være verdt noe, at man duger, at man hører til, mulighet til å utfolde seg uten å være redd, få sosial støtte og være del av et fellesskap. Et dårlig læringsmiljø vil imidlertid innebære risikofaktorer når det gjelder utvikling av god psykisk helse.

Forskning tyder på at ensomhet og ulike psykiske plager øker blant ungdom og i samfunnet generelt. Blant annet viser NOVAs rapport Ungdata 2018 at andelen som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene, har økt de senere årene. Det er særlig typiske stressymptomer de unge rapporterer om. Et annet negativt utviklingstrekk som er verdt å trekke frem fra samme rapport, er mindre fremtidsoptimisme og lavere skoletrivsel.

Årsakene til denne utviklingen er sammensatt, og forskningen gir ikke et entydig svar på hvorfor vi ser denne økningen av psykiske plager. Men det er ingen sovepute at vi ikke helt vet hvorfor. Vi må ta dette på alvor og handle. Skolen har en svært viktig rolle og har store muligheter til å legge et grunnlag for god psykisk helse gjennom å ha et godt læringsmiljø for elevene.

Kunnskapsdepartementet bestilte i 2017 en systematisk kunnskapsoversikt om årsaker til skolestress fra Kunnskapssenter for utdanning. Stress i skolen skyldes ifølge kunnskapsoversikten en opplevd ubalanse mellom krav og forventninger på den ene siden og støtte fra skolen på den andre siden. Den nevnte kunnskapsoversikten har fire konkrete råd til hva skolen kan gjøre for å motvirke stress:

  • gi engasjerende undervisning

  • ha godt læringsmiljø

  • ha jevn arbeidsbelastning

  • unngå utvikling av «stresskultur» på skolen

Dette kan være en god ledetråd for skolene i arbeidet for mindre stress i skolen.

De unge er fremtiden, og vi må sørge for å legge forholdene godt til rette for dem. Regjeringen har gjennom flere grep satt dette på dagordenen og har en rekke tiltak for bedre å ruste unge for å mestre livet og fremtiden.

Temaet psykisk helse griper direkte inn i noen av skolens kjerneområder, som skoleprestasjoner, frafall og mobbing. Derfor er også tiltak som ikke direkte handler om psykisk helse, av stor relevans i arbeidet. La meg nevne noe:

God psykisk helse må fremmes gjennom god undervisning og god klasseledelse. Skoletiden er i all hovedsak undervisningstid – møter mellom fag, elever og lærer. Vi har derfor lagt vekt på å heve kompetansen til lærere ytterligere også innenfor klasseledelse. I tillegg har vi akkurat sendt på høring forslag til fornyede læreplaner som vi mener vil bidra til mer læring og en mer relevant og engasjerende opplæring. For eksempel legges det opp til mer praktisk og undrende tilnærming og en aktiv elevrolle.

Det er også gjort en lovendring som gir skolen en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av elever med personlige, sosiale og emosjonelle vansker knyttet til opplæringen. Målet er at de ulike instansene som kan og skal hjelpe barn som strever, skal bli bedre til å samordne og samhandle til barnets beste.

Kunnskapsdepartementet har også etablert et forpliktende samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om utsatte barn og unge under 24 år. 0–24-samarbeidet skal avdekke felles utfordringer og fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Det overordnede målet for samarbeidet er at færre faller utenfor ved at flere gjennomfører videregående opplæring og kommer i arbeid. Gjennom 0–24-samarbeidet fokuserer vi på hele mennesket. Ungdommers liv er ikke oppdelt i sektorer og forvaltningsnivåer. De må møtes med en helhetlig innsats fra hjelpeapparatet.

Regjeringen la i august 2017 frem en strategi for psykisk helse, Mestre hele livet. Strategien var et forarbeid til en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Denne opptrappingsplanen vil legges frem i løpet av våren.

I opptrappingsplanen fokuserer vi bl.a. på den tidlige innsatsen som er nødvendig når det oppstår bekymring for et barn, for en ungdom eller for familien. Barnehagen og skolens kompetanse til å se og handle tidlig, og hvordan vi kan hjelpe flere unge over i utdanning og arbeid, er blant områdene som vi skal belyse.

Representanten Fagerås reiser et viktig spørsmål, og skolen skal bidra til å ruste barn og unge for egen og felles fremtid. Det er imidlertid slik at stress og press også kommer fra andre sider av samfunnet. Blant annet har det i media nettopp vært en debatt om forbilder fra sosiale medier og hva slags innvirkning bloggere eller influensere har på ungdom. Jeg synes vi skal ønske en debatt om hvordan vi, foreldre, skolen og andre kan bidra til et tryggere, rausere og mer inkluderende miljø både i skolen og ellers der ungdom ferdes.

Vi må ikke glemme at det store flertallet av norske ungdommer er veltilpassede og trives – det viser også undersøkelsen Ungdata 2018. Vår innsats må bidra til at enda flere får den hjelpen og støtten som trengs. Vi må også huske at ungdomsårene er urolige år for mange. Det er normalt. Psykiske plager er også normalt. Derfor skal det også være normalt at skolen ivaretar dem som trenger det, og gjør det som skal til for å bedre situasjonen.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg har først lyst til å beklage at jeg var litt skårunge med hensyn til interpellasjonsdebattformen. En skårunge er altså det lofotfiskeren er når han ror sin første sesong. Det er min første interpellasjon, dette.

Vi fikk mange fine ord fra kunnskapsministerens side, men evalueringen av Kunnskapsløftet viser at skolen er blitt for teoritung og undervisningen for ensrettet. Når elever, foreldre og lærere opplever at skolens kunnskapssyn er blitt for smalt, når lærere og forskere advarer mot et økende antall unger med stressrelaterte sykdommer på grunn av prestasjonskrav og testing i skolen, må vi ha en annen innretning, en mer praktisk og variert skoledag, som kan lette på disse symptomene. Jeg lurer på hva statsråden ser for seg at fagfornyelsen skal gjøre for akkurat disse elevene, som opplever disse symptomene.

Videre: Ludvigsen-utvalget gikk langt i å antyde at skolen måtte fornyes – langt utover det å bare fornye læreplanene, som dessverre er kunnskapsministerens svar på de fleste utfordringene vi har i skolen. Læreplanforskning viser dessuten at nye læreplaner alene ikke skaper endring av skolens praksis. SV ønsker, i likhet med Ludvigsen, en gjennomgang ikke bare av læreplanene, men også av fag- og timefordelingen i skolen, og ikke minst eksamens- og vurderingssystemet – det siste med et mandat som kunne skapt reelle endringer, i motsetning til det svært, svært begrensede mandatet som statsråden nå har gitt den gruppen han til slutt satte ned. Høyre var imot både en gjennomgang av fag- og timefordelingen og eksamens- og vurderingssystemet.

Hva mener statsråden nå, etter å ha fått rapporter fra Røde Kors og forskningsresultater fra OsloMet: Er det flere grep som må tas for å få bukt med det usunne prestasjonspresset og en test- og prøvekultur som gjør norske elever syke?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg startet med å gi representanten Fagerås honnør for å reise et viktig tema, men jeg registrerer at representanten hopper fort i SV-fellen og går rett i den, i det som beskrives som press og testekultur i skolen.

La meg bare minne om at etter innføringen av Kunnskapsløftet er det flere elever som fullfører og består videregående skole. Norsk skole er på rett vei. Vi ser at flere elever fullfører. Flere består. Elevene er mer på skolen. Resultatene går opp, og mobbingen går ned. Så det går i riktig retning.

Jeg er også helt uenig i at vi skal gå bort fra nødvendige kartleggingsprøver på et tidlig stadium. Jeg har aldri møtt en ungdom som har sagt: Jeg ble oppdaget for tidlig. Jeg har aldri møtt en ungdom som har sagt: Jeg fikk for mye tidlig innsats.

Vi må møte elevene og barna på et tidlig tidspunkt og sørge for at de får nødvendig støtte og hjelp. Fagfornyelsen er ett viktig tiltak, men langt fra det eneste. Det er nettopp gjennom tidlig innsats, et forpliktende samarbeid mellom barnehage, skole og SFO, sørge for gode overganger, bygge et lag rundt elevene, sørge for at lærerne og både de voksne som jobber i barnehage, og de voksne som jobber med ungdom, får nødvendig kompetanse. Derfor gjennomfører vi også historiske kompetanseløft både i barnehage og i skole.

Fagfornyelsen vil gi læreren mer rom for å være lærer og gi elevene mer rom til å gå i dybden. Vi legger til rette for mer læring gjennom lek på de laveste trinnene. Vi legger større vekt på den praktiske og utforskende siden av mange fag. Ikke minst innfører vi flere tverrgående temaer, bl.a. livsmestring og folkehelse, som gjør at disse temaene kommer inn i skolen. Jeg har god tro på at kombinasjonen av nye læreplaner og ikke minst mer kompetanse hos lærerne også vil bidra til at det går i riktig retning.

Så må vi heller ikke glemme at det er ikke bare læreren og skolen som har et ansvar. Vi som foreldre har et ansvar. Alle som er rundt barn og ungdom, har et ansvar for å sørge for både at flere mestrer, og at flere trives på skolen, og ikke minst fullfører og består videregående skole, slik at man får et godt grunnlag også for det voksne liv.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet deler interpellantens bekymring over at helseplager blant ungdom i stor grad kan knyttes til skolen. Testing, press og stress hos ungdom blir påvist hos stadig flere og stadig yngre elever. Derfor har Senterpartiet tatt opp denne problematikken en rekke ganger, og jeg stilte spørsmål til statsråden så sent som i januar på bakgrunn av de alarmerende resultatene fra Ungdata-undersøkelsen.

Funnene forskerne ved NOVA og OsloMet har fått, når de har sett på sammenhengen mellom psykiske plager, skolepress, kroppsbilde og sosiale medier, er ikke unike og må bli tatt på alvor.

Selv om årsakene til psykiske helseplager er sammensatte, viser nå flere undersøkelser at det er en sterk sammenheng mellom psykiske helseplager, stress og de krav og det presset som utøves i skolen – noe Senterpartiet har påpekt lenge. Rom for mestring og motivasjon blir fortrengt av nasjonale prøver og PISA, for det er prestasjonene her regjeringen er mest opptatt av. Statsråden og jeg leser nok Ungdata-undersøkelsen ulikt.

Senterpartiet vil peke på at årets Ungdata-undersøkelse viser en tendens til lavere skoletrivsel og økning i psykiske helseplager. Elevene uttrykker at summen av prøver fører til økt press utover det som naturlig er forventet av en prøvesituasjon. Hele sju av ti spurte elever opplever skolearbeid som stressende. Elever føler seg maktesløse når prøvepresset blir for stort, og oppgir at det blir vanskelig å prestere og vise hva de reelt kan. NOVA-undersøkelsen underbygger disse funnene.

Helseministeren svarte meg i en spørretime at stress har flere sider. Positivt stress kan være nødvendig for å fokusere og oppnå gode resultater. Samtidig kan langvarig stress ha omfattende konsekvenser og må bli tatt tak i. Alle elever skal ha mulighet til å oppleve mestring og trygghet, og ansvaret for dette legger regjeringen blankt over på skolene.

Hva med rammeverket kommunene, skolene og lærerne jobber i, når nasjonale prøver blir en del av den nedre grensen for skolekvalitet og øvrig nasjonalt kvalitetsvurderingssystem? Hva med læringsfremmende prøver framfor kontrollprøver? Og hvordan mener statsråden skolene skal kunne prioritere praksis, mestring og motivasjon når dette knapt er å finne igjen i kvalitetsvurderingen?

Senterpartiet mener det er avgjørende at både organiseringen av skolehverdagen, arbeidsformen og fornyelsen av innhold og vurderingsformer ivaretar elevenes grad av modenhet, fysiologisk utvikling og forutsetninger. Kommunene og lærerne må få handlingsrom og tillit til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev.

Høyre hadde nettopp landsmøte og vedtok en formulering om å kartlegge barnas språkutvikling før skolestart. På hvilken måte legger det til rette for at barna skal kunne modnes, vokse og leke? Og på hvilken måte bidrar dette til at evaluering av 6-åringsreformen skal kunne sikre en god overgang og god skolestart for de minste?

Senterpartiet ønsker ikke en skole der elevene måles etter snevre resultatmål som definerer undervisningen, men at arbeidet for økt kvalitet skal ivareta bredden i skolens samfunnsmandat – derunder også elevenes psykiske helse. Senterpartiet vil ha en skole som er tilpasset elevene – ikke elever som er tilpasset skolen.

Personlig mener jeg elevene ikke skal mestre PISA – de skal mestre livet.

Siv Mossleth (Sp) []: På Senterpartiets landsmøte var det mange som satte søkelyset på psykisk helse, kanskje spesielt blant de unge. En av de unge jentene som deltok på landsmøtet, kom fra Nordland, og jeg har lyst til å dele Marthe-Amalie Dahles innlegg med dere. Marthe-Amalie går 3. året på studiespesialisering, og hun sa:

Det er fantastisk å komme hit på landsmøte, spesielt etter skoleuka jeg har hatt. På tirsdag startet jeg med en presentasjon i politikk om fred og sikkerhet, for så å avslutte dagen med en totimersprøve i historie om den kalde krigen. Heldigvis, etter tre år med skriftlige prøver, lekseprøver, fagsamtaler, muntlige høringer og eksamener, nærmer jeg meg slutten av skoleløpet. Etter tre år med konstant testing og kontroll kan jeg snart senke skuldrene og innse at alt pensum er avglemt, og at jeg står på egne bein – uten å vite noe om hvordan man nedbetaler et lån eller betaler regninger. Istedenfor konstruktive tilbakemeldinger om hvordan jeg kan forbedre meg som elev eller utvikle meg som menneske, har jeg mesteparten av tida stresset for å pugge litteraturperiodene på rams, bare for å glemme dem det sekundet vurderingen er gjort.

Lærerne sier til meg at jeg ikke må bruke all tiden min på skolearbeid, men sette av tid til fritid, venner og avbrekk fra skolen. Men hvordan kan elever ta et avbrekk når neste vurdering venter så snart den forrige er ferdig? I Norge ser vi at dagens bruk av tester fører til stressrelaterte plager hos elevene og ikke minst mindre motivasjon for læring. Dette fører til at flere dropper ut av skolen.

På Elevtinget i 2019 sa lederen for Elevorganisasjonen at det ikke finnes svake elever, men et svakt skolesystem. Det er jeg helt enig i. Skolen skal være tilpasset elevene – elevene skal ikke være tilpasset skolen. Slik stoda er i dag, er det for mye testing og for lite fokus på utviklingen hos hver elev. Istedenfor fokuseres det for sterkt på målstyring, noe som kan føre til en ytterligere sentralisering når resultatet på skoler sammenlignes. Dermed må det skje en forandring i skoleorganiseringen, og ikke minst en økning av tillit – lærerne må få lov til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, og på den måten vil kvaliteten øke, og flere elever vil oppleve mestring og glede. Derfor er Senterpartiets prosjekt med tillitsreformen så ufattelig viktig, også for oss unge lovende.

Dette sa Marthe-Amalie, og forskningen viser at den pedagogiske nytteverdien av de nasjonale prøvene er nærmest fraværende, mens omkostningene for elevene i form av økende stress og press er bekymringsfull og økende. Derfor er det oppsiktsvekkende at regjeringa vil pøse på med mer av det samme. Flere tester og offentliggjøring av resultatene ned på skolenivå er en ødeleggende kombinasjon som virker mot sin hensikt. Det brukes uforholdsmessig mye tid på kontroll på bekostning av undervisning. Dette er et paradoks når all forskning viser at den beste læringen foregår når elevene får konstruktive tilbakemeldinger som gir retning for videre arbeid, framfor måling av innlært kunnskap. Jeg håper statsråden husker Marthe-Amalies ord og tar dem med seg i sitt arbeid. La de unge oppleve mer mestring og mindre testing.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at Marthe-Amalies innlegg nok grep Senterpartiets landsmøte, men viser til § 55 i forretningsordenen, hvor det står:

«Sitater bør bare brukes i begrenset utstrekning. Det skal gå klart frem av innlegget når sitatet begynner og når det slutter, og taleren må angi hvor sitatet stammer fra.»

Jeg ber om at representanten Mossleth retter seg etter det heretter.

Carl I. Hagen (FrP) []: Dette er et viktig tema og en viktig interpellasjonsdebatt.

Det er litt artig for en på min alder å høre om stress i skolen. Ordet «stress» var ikke oppfunnet den gangen jeg var 14–15–16–17 år og av og til var litt sliten og av og til litt nedfor, vi fikk klar beskjed om at det var en del av det å vokse opp, og at det var helt naturlig. Så jeg vil først få si at jeg er glad for at også statsråden har gjort det klart at vi må være forsiktige med å slenge om oss med diagnoser for helt normale utfordringer som alle barn og unge vokser opp med.

Det var Marit Knutsdatter Strand som fikk meg til å gripe ordet. Hun sa at hun ikke ville ha «elever som er tilpasset skolen», men «en skole som er tilpasset elevene». Dette var et slags angrep på Granavolden-plattformen og på statsråden, som har sagt at vi burde ha språktesting litt tidligere enn ved skolestart, altså i 4-årsalderen eller i 3-årsalderen. Mitt syn er at det er veldig fornuftig å få en språktesting og en undersøkelse av barn i 3–4-årsalderen – at de har en forsvarlig og god utvikling når det gjelder å lære seg det norske språk, slik at det er mulig å sette inn hjelpetiltak overfor de barn som er i en livssituasjon hvor det ikke er noen mulighet for at de kan lære seg forsvarlig norsk før de begynner på skolen. Det må egentlig være et slags overgrep hvis man kommer til skolen med barn i 6-årsalderen som er født i Norge, og så kan de nesten ikke norsk. Det er en helt håpløs situasjon for små barn. Dette er ikke noe problem de fleste steder i Norge, men i Oslo brukes det altså ca. 250 mill. kr på særskilte vedtak og norskopplæring for barn med innvandrerforeldre. Da må det være mye bedre å flytte de pengene og de ressursene og bruke dem når barna er i 3–4–5-årsalderen, for å sikre at når de begynner på skolen, kan de følge den ordinære undervisningen på en forsvarlig måte. For å sette inn disse midlene og ressursene målrettet må man selvsagt identifisere hvilke barn det er som har en livssituasjon som gjør at det ikke kan forventes at de kan forsvarlig norsk når de begynner på skolen.

Jeg er veldig glad for at dette er kommet inn i Granavolden-plattformen. Det var et vedtak i Oslo bystyre om å gjennomføre dette før forrige kommunevalg, og man var i gang med å lage et opplegg hvor man fikk identifisert de barna som ikke hadde en livssituasjon hvor det kunne forventes at de kunne norsk når de begynte på skolen, for at man i samarbeid med foreldrene kunne sette inn nødvendige tiltak og gi de nødvendige råd for hvordan foreldrene kanskje burde endre situasjonen litt. Det er enkelte som f.eks. omtrent oppmuntrer sine barn til å se barne-tv fra opprinnelseslandet og lese på språket fra opprinnelseslandet i stedet for at barna får en livssituasjon hvor de ser norsk barne-tv, leser norske barnebøker og synger norske barnesanger – altså at man lager et opplegg av hensyn til barna. Det er det som er viktig. Det er ikke hensynet til foreldrene som er viktig – det er hensynet til at alle barn som fødes i vårt land, og som skal forventes å være gode norske borgere, får en situasjon hvor de kan norsk før de begynner på skolen, og ikke den ulempen det er for disse barna dersom de ikke kan følge den helt ordinære undervisningen. Dette som vi var i gang med i Oslo, ble dessverre stoppet av det rød-grønne byrådet, som fortsetter å lukke øynene for den enormt negative utviklingen det er for veldig mange barn dersom de begynner på skolen uten å kunne norsk, og må bruke den tiden de skulle ha brukt på andre ordinære fag, til å ha særskilt norskopplæring.

Jeg synes langt flere, særlig de på venstresiden, burde være opptatt av tiltak, slik at alle barn som fødes og skal være i Norge, kan forsvarlig norsk når de begynner på skolen. Det er den beste start i livet som vi kan gi dem, og derfor ber jeg de rød-grønne partienes representanter om å tenke igjennom en gang til hva de ønsker å gjøre for å sikre at alle barn kan norsk når de begynner på skolen.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet står sjølsagt helt og fullt bak at det er skolen som bør tilpasses den enkelte elev, og ikke elevene som skal tilpasse seg en konform skole. Med konform skole mener vi en skole som i altfor stor grad driver allmenn testing og testing av barn når det gjelder både resultat og ferdigheter underveis i skoleløpet, helt fra veldig ung alder. Det fører til en mer konform skole.

Det var nok både fordeler og ulemper med skolen før i tida, men jeg må si at jeg tror at det var en skole som i større grad ga rom for dem som hadde praktiske ferdigheter, som ga rom for litt mindre teori, og som ga rom for litt mindre testing og plassering av grupper elever i ulike kategorier. Det er det vi mener når vi snakker om at en må få en mer mangfoldig skole, der skolen tilpasser seg elevene og elevene ikke nødvendigvis skal tilpasse seg en konform skole. Det å begynne å teste unger tidlig, i veldig ung alder, også i barnehage, er helt unødvendig. Det betyr ikke at en ikke skal drive opplæring, eller at en ikke skal lære ungene noe når det gjelder språkutvikling og språkferdigheter, sjølsagt skal en gjøre det. Det gjør jo også dagens barnehager, og det gjør en også tidlig i skoleløpet. Men det å begynne å teste unger på et generelt grunnlag, er Senterpartiet kritisk til.

Så relaterer representanten Hagen dette i veldig sterk grad til barn av innvandrere. Men den testingen som han her snakker om, er ikke knyttet til en enkelt gruppe, det er knyttet til hele grunnlaget av barn, der en da skal begynne med den type testing. Det synes Senterpartiet er unødvendig, og vi synes også det er uheldig. Vi tror at det å få en barnehage som bidrar til god språkutvikling, god språkopplæring, men da gjennom den leken som også skal være dominerende i norsk barnehage, er en mye bedre vei å gå, og jeg tror at en i stor grad har fått det bekreftet gjennom bl.a. den konferansen som har vært de siste par dagene, som nettopp har handlet om det nordiske barnehagesystemet, The Nordic Way, og de kvalitetene som ligger i den norske barnehagen.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg trodde SV-fellen var noe helt annet enn det kunnskapsministeren insinuerte i sitt innlegg, og jeg tror nok at akkurat det er noe samarbeidspartnerne til regjeringspartiet Høyre gjør seg noen tanker om i disse dager.

Jeg kan forsikre kunnskapsministeren om at mitt engasjement for alle elever i norsk skole kommer til å vedvare. Min bekymring dreier seg om retningen norsk skole går i. Jeg vil gå så langt som til å si at Høyre-fellen er at pugging, testing, mål og styring er svaret på alle utfordringer norsk skole står i. At statsråden ikke tar disse signalene nok på alvor, er urovekkende. Det er i kjent Høyre-stil – nå går alt så meget bedre.

Jeg forstår at statsråden fra Høyre ikke har lyst til å lytte til SV, men kunne han ha satt seg ned og lyttet til generalsekretæren i Røde Kors, da? I resten av innlegget mitt skal jeg gjengi Bernt Apeland, som er generalsekretær i Norges Røde Kors:

Norske skoleelever er så stresset at de får psykiske utfordringer. De unge sier selv at det er skolen som er årsaken til at de blir stresset eller sliter psykisk. Da 35 000 barn og unge tok kontakt med Røde Kors i fjor, var selvmordstanker det temaet som oftest ble brakt på banen. FNs barnekonvensjon fyller 30 år i år. Den slår fast at alle barn har rett til en utdanning som utvikler deres personlighet, talent og evner, så langt det er mulig. Norsk skole er i verdenstoppen. Norske elever presterer bedre enn elever i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Men har Norge oppfylt Barnekonvensjonen når det går oppover med skoleresultatene, men nedover med psykisk helse? I Røde Kors har vi ikke så mye erfaring med å jobbe med skole, men vi har mer enn 150 års erfaring med humanitære behov. Vi ser at barn og unges helseplager i Norge er i ferd med å utvikle seg til et humanitært problem.

Et humanitært problem – vi som samfunn må komme til bunns i dette. Jeg håper kunnskapsministeren tar Røde Kors’ generalsekretær på alvor.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi skal ta barna på alvor, og vi skal lytte til hva de sier, både gjennom elevundersøkelse, Ungdata-undersøkelse og ikke minst i alle de samtalene vi har. Det er helt åpenbart at det er noen utfordringer som gjør at vi må jobbe enda mer systematisk for å bidra til at alle barn trives på skolen, har det godt på skolen, mestrer på skolen, for vi vet at barn som trives, lærer også bedre.

Representanten Marit Arnstad viste til den nordiske barnehagekonferansen. Jeg hadde gleden av å åpne den i dag. Vi har all mulig grunn til å være stolt av den norske og nordiske barnehagetradisjonen. Over 40 land er til stede på konferansen. De ser til den nordiske modellen og måten vi bygger opp og bidrar til at alle barn mestrer, utvikler seg og får et best mulig utgangspunkt for skolegang, men også at barn får være barn og har godt rom for å leke i barnehagen.

Representanten Mona Fagerås sier at hun er helt uenig i den retningen som norsk skole går i, og så mener hun at det blir mer pugg og mer testing. Men norsk skole går i riktig retning. Elevene lærer mer. De er mer til stede. Flere fullfører og består. Så må vi sørge for at vi hjelper dem som faller utenfor, sørge for at de får tidlig hjelp, at de får støtte både i fag og sosialt, slik at elevene, barn og ungdom, trives på skolen og mestrer.

Det vises til at det pøses på med prøver. Vel, ser vi på hva elevene bruker av tid på obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingsprøver i løpet av 13 år, er det 15 timer. 15 timer i løpet av 13 år er det SV kaller å pøse på med prøver, at dette skal skape stress og press for elevene. Jeg mener at disse prøvene er viktige fordi det bidrar til at både læreren og de som er rundt eleven, kan ta tak i utfordringene og sørge for at elever ikke blir hengende etter, men får den hjelpen de trenger. Det er helt åpenbart at mange skoler og mange lærere har behov for å koordinere prøvene og leksene på en bedre måte, og det er det en del kommuner og skoler som har tatt tak i ved å sette en standard for hvor mange prøver det skal være, hvor mye lekser det skal være, hvordan dette skal fordeles, slik at elevene ikke opplever at det hoper seg opp, men blir fordelt på en måte som gjør at de kan mestre hverdagen i skolen.

Presidenten: Debatten i sak nr. 12 er dermed omme.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 13–15 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.