Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Første taler er
Mats A. Kirkebirkeland på vegne av saksordfører Sveinung Stensland.
Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Jeg vil på vegne av
saksordføreren, Sveinung Stensland, takke komiteen for samarbeidet
i saken. Det viktigste i helsesystemet vårt er pasienten. Enhver
beslutning må derfor sikre at behandlingen pasienten får, blir best
mulig.
En viktig forutsetning
for at vi skal kunne ha likebehandling av pasienter, er at alle
følger de samme prinsippene for prioritering. Hvis man ikke har
noen prinsipper som ligger til grunn, blir det helt tilfeldig hvilke prioriteringer
som gjøres i det daglige. Det er derfor vi la fram prioriteringsmeldingen
i 2016, hvor et enstemmig storting sluttet seg til de tre foreslåtte
prioriteringskriteriene: nytte, ressurs og alvorlighet. Prioritering
i helsetjenesten handler om å fordele ressursene i helsetjenesten
til noen områder og tiltak framfor andre.
Offentliggjøring
av legemiddelpriser gir liten innsikt i hvorvidt det er riktig å
prioritere en behandling eller et legemiddel. Prioriteringen må
legge kostnadseffektivitet til grunn, hvor pris bare er ett av flere
elementer. Et nytt legemiddel kan faktisk være kostnadseffektivt
– av og til kostnadsbesparende – selv om det har en høyere pris
enn legemiddelet det erstatter. Endringene som ble gjort, har ført
til at innføringen av legemidler for bruk i helsetjenesten nå er
bedre kontrollert enn noen gang tidligere.
Det viktigste i
denne saken er derimot at åpenhet om legemiddelpriser ikke alltid
vil komme pasienten til gode. Å akseptere hemmelige priser gir oss
ofte lavere priser enn vi ellers hadde oppnådd dersom endelig pris var
offentlig. Samtidig må vi huske at maksimalprisen på legemidler
som finansieres av spesialhelsetjenesten, er offentliggjort. Det
er kun rabatten som etter en konkret vurdering kan anses som forretningshemmelig
og unntas offentlighet. Innkjøper betaler da et lavere beløp enn
maksimalprisen.
Vi ønsker alle
mest mulig åpenhet rundt beslutningsprosessene i helsevesenet. Derfor
har vi både åpenhet om prinsippene som ligger til grunn for valgene
som tas, og åpenhet om utrednings- og beslutningsprosessene i systemet
for nye metoder.
Norge er en liten
aktør i et globalt marked for legemidler. Et særnorsk krav om åpenhet
kan innebære at vi går glipp av rabatter som er nødvendige for at
vi skal kunne ta i bruk nye innovasjoner og medisiner. Det vil norske
pasienter ikke være tjent med.
Ingvild Kjerkol (A) []: Nå er jeg litt usikker på
hva som skjedde. I hvert fall må vi forsikre oss om at innstillingen
i saken blir lagt fram. Det handler om endringer i spesialisthelsetjenesteloven,
det er første sak på dagsordenen.
Jeg vil si at helsetjenesten
er utrolig komplisert. Det utføres flere millioner behandlinger
årlig, og det leder til kontinuerlig risiko for alvorlige hendelser.
Selv om norske helsefagarbeidere gjør alt de kan for å forhindre
feil i tjenesten, vil det alltid være forbedringspotensial i et komplekst
system. Feil kan og vil oppstå, og det viktigste er at vi lærer
av dem.
Meldeordningen
i spesialisthelsetjenesteloven kunne vært et godt verktøy for dette.
I 2017 publiserte Helsedirektoratet et notat bygget på meldingen
om selvmord på institusjon, med læringspunkter for forbedring. Et
år etter, rett før jul i fjor, laget NRK en rekke saker om de samme
hendelsene. De forbedringspunktene NRK avdekket, hadde blitt avdekket
tidligere, men man hadde ikke gått fra datainnsamling til handling
og forbedring i tjenesten.
Et annet eksempel:
En kreftsyk eldre kvinne fikk på St. Olavs hospital injisert kaliumklorid
istedenfor kalsiumklorid. I tilsynsrapporten påpeker Helsetilsynet
at Helsedirektoratet noen måneder før feilen på St. Olavs hadde
publisert et læringsnotat som tok opp akkurat denne problemstillingen,
etter at samme forbytting hadde skjedd på et annet sted i Norge
og det var meldt det inn. Meldeordningen hadde plukket opp problemstillingen,
et læringsnotat var publisert, men informasjonen var ikke kommet
ut til avdelingene.
Vi vil utvikle
meldeordningen. Arbeiderpartiet mener den bør tjene den hensikten
den var ment å tjene, men at den kan utvikles til å fungere enda
bedre hvis man lykkes med å få læringsnotatene ut. Første halvdel fungerer
bra: Man samler inn feilrapporteringer og finner felles utfordringer.
Det er andre halvdel som svikter – man får ikke satt kunnskapen
i system.
Et stort flertall
av høringsinstansene er derfor imot denne endringen. Det gjelder
Helsedirektoratet, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Pasient-
og brukerombudet, FFO og Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten.
Helsedirektoratet uttalte at å fjerne meldeordningen gir redusert
mulighet til å kunne identifisere ukjente risikoområder og medvirkende
faktorer.
Meldeordningens
viktigste fordel er at også nestenfeil – tilfeller der noe gikk
feil, men der man fikk forhindret skade hos pasienten – meldes inn
og danner grunnlag for læring. En annen stor fordel er at man melder
inn anonymt. Da tør flere si fra når noe er galt.
Høyreregjeringen
vil ha en havarikommisjon. En havarikommisjon har vi for store ulykker.
I helsetjenesten vil det trekke oppmerksomheten bort fra det kontinuerlige
forbedringsarbeidet og bidra til ytterligere fragmentering av pasientsikkerhetsarbeidet.
Med dette vil
jeg ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Sidan 2014 har minst 14
menneske mista livet sitt på grunn av sjukehustabbar som kunne vore
unngått. Dette avslørte NRK 18. mars i år.
I etterkant av
avsløringa innrømde helseministeren at det er store utfordringar
med kvaliteten og pasienttryggleiken på sjukehusa. Samstundes vil
han altså leggja ned meldeordninga for spesialisthelsetenesta.
Med rundt 10 000
meldingar årleg er dette ei mykje brukt ordning. Det er òg den einaste
ordninga der føremålet er at helsetenesta skal læra av feila som
vert gjorde, ikkje berre når feil får alvorlege konsekvensar.
Mange tilsette
i sjukehusa fortel at det rår ein fryktkultur i føretaka. Då er
det heilt avgjerande at det finst ein trygg kanal der helsepersonell
kan melda frå anonymt om at det har skjedd feil, utan å måtta risikera sanksjonar.
Eit stort fleirtal
av høyringsinstansane har vore imot å leggja ned meldeordninga,
inkludert dei som veit kor skoen trykkjer, som bl.a. Legeforeininga,
Sjukepleiarforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Pasient-
og brukarombodet. Dei åtvarar alle mot avviklingar utan at det finst
eit alternativ som varetek omsynet om å førebyggja uønskte hendingar
ved hjelp av læring.
Dette omsynet
vert ikkje vareteke ved å utvida varslarordninga til Helsetilsynet.
Varslarordninga har sanksjonering som føremål, og skal berre konsentrera
seg om dei mest alvorlege hendingane i helsetenesta. Det same vil
den nye undersøkingskommisjonen, og dette vil gje auka fragmentering
i pasienttryggleiksarbeidet.
Regjeringspartia
meiner altså at meldeordninga ikkje har hatt god nok effekt i å
forhindra uønskte hendingar. Ja, det er klart eit forbetringspotensial,
men løysinga er likevel ikkje å leggja ned denne ordninga. Tvert om
bør me forbetra meldeordninga, slik at ho fungerer etter hensikta,
så helsetenesta kan læra av feila sine og førebyggja at nye feil
skjer.
Regjeringa bør
heller leggja til rette for at det vert utarbeidd fleire læringsnotat
på bakgrunn av meldingane i ordninga, og ein bør sikra at læringsnotata
vert brukte aktivt i arbeidet med kvalitet og pasienttryggleik i
sjukehusa.
I NOU 2015:11,
Med åpne kort, kom det fleire tydelege, faglege råd frå Arianson-utvalet.
Ei av dei fremste tilrådingane frå utvalet var at meldeordninga
bør utvidast til å gjelda heile helse- og omsorgstenesta. I tillegg konkluderte
utvalet med at òg brukarar og pårørande burde få moglegheit til
å melda inn hendingar i ordninga. Ikkje minst understreka utvalet
at Noreg bør ha ei sanksjonsfri meldeordning, og at dette er viktig
i arbeidet for å sikra større openheit om uønskte hendingar. Desse
råda bør helseministeren lytta til om han tek kvalitet og pasienttryggleik
på alvor.
Med det viser
eg til forslaga som Senterpartiet er med på.
Statsråd Bent Høie []: Jeg er opptatt av at vi har
en helsetjeneste som skal lære av alvorlige og uønskede hendelser
for å gjøre tjenestene enda bedre og pasientene enda tryggere. Men
jeg mener at meldeordningen ikke er det rette verktøyet i denne
jobben. Jeg vil derfor avvikle meldeordningen og heller bruke disse ressursene
til å utvide dagens varslingsordning. Jeg er glad for at komiteens
flertall også støtter dette synspunktet.
Vi har tatt grep
på flere områder:
I mange år har
vi hatt en havarikommisjon for transportsektoren som går gjennom
hendelsesforløpet ved ulykker for å finne ut hva som har skjedd,
og hva vi kan lære. Nå har vi fått på plass en egen undersøkelseskommisjon
for helse- og omsorgstjenesten som skal bidra nettopp til læring
og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten,
en ordning som nettopp ikke inneholder noen former for sanksjoner.
I dag er det bare
spesialisthelsetjenesten som kan varsle om alle alvorlige hendelser
til Helsetilsynet. Nå når varselordningen utvides, får også de kommunale
og de private helse- og omsorgstjenestene den samme plikten. Varselordningen
innebærer at Helsetilsynet raskt vurderer varslene og foretar tilsyn
på stedet – dersom det er nødvendig. Utvidelsen vil også gi Helsetilsynet bedre
oversikt over risikoområder i helse- og omsorgstjenesten – ikke
bare i spesialisthelsetjenesten.
Jeg vil presisere
at helse- og omsorgstjenesten fortsatt skal ha oversikt over avvik
og uønskede hendelser – og følge disse opp. Forskrift om ledelse
og kvalitetsforbedring stiller også tydelige krav om at alle ledere
skal ha oversikt over risiko for svikt i egen virksomhet, og ta grep
for å redusere denne risikoen.
Kvalitet og pasientsikkerhet
er et viktig tema jeg har i styringsdialogen med helseregionene,
og som jeg selvfølgelig jevnlig tar opp med dem. Pasientsikkerhet
har også vært fast tema i den årlige kvalitetsmeldingen til Stortinget,
som skal diskuteres om kort tid. Målet med kvalitetsmeldingen er
å skape oppmerksomhet og bevissthet om kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet, både
i helsepolitikken og på alle nivåer i tjenesten.
Proposisjonen
som Stortinget skal behandle i dag, gjelder også lovendringer som
legger til rette for elektronisk dødsmelding. Jeg er glad for at
en enstemmig komité slutter seg til regjeringens forslag om å modernisere dette
systemet. Elektronisk dødsmelding vil gi et mer oppdatert folkeregister
og dødsårsaksregister. Dette vil bl.a. gi samfunnsøkonomiske gevinster
og være nyttig i beredskapssituasjoner, f.eks. under en pandemi
eller en miljøkatastrofe.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingvild Kjerkol (A) []: Statsråden og regjeringen
vil i dag – med flertallet i salen – avvikle meldeordningen og utvide
varslingsordningen, som statsråden sier. Han sier også i sitt innlegg
at varslingsordningen fører til at Helsetilsynet raskt kan foreta
tilsyn. Det som er bra med meldeordningen, er at det er en sanksjonsfri,
lavterskel måte å si fra om ting som ikke fungerer, på, og den fanger
også opp feil og mangler som ikke gir dramatiske utfall, og derav
muligheter for tilsyn, sanksjoner og den typen reaksjon. Men er
det ikke veldig bra at man kan lære av nestenfeil? Og hvordan har
statsråden tenkt at det skal foregå i framtiden?
Statsråd Bent Høie []: Det skal foregå på den måten
at virksomhetene fortsatt skal melde fra ved den typen situasjoner,
og ved at vi har innført en forskrift om kvalitet og ledelse som
pålegger ledelsen å bruke det verktøyet når en går igjennom egen
virksomhet. Det er heller ingen ting i veien for at Helsedirektoratet,
basert på den store mengden data vi har knyttet til pasientsikkerhet
og kvalitet, også i framtiden utarbeider f.eks. læringsnotater,
men erfaringen så langt er at disse i liten grad blir brukt i tjenesten.
Meldeordningen skaper også usikkerhet og uklarhet, for den gir ingen
tilbakemelding til den enkelte som melder fra, slik den er i dag.
Jeg ser av debatten i tjenesten også at det kontinuerlig skjer sammenblandinger
mellom varslingsordningen og meldeordningen.
Ingvild Kjerkol (A) []: Arbeiderpartiet har sagt
at vi bør videreutvikle meldeordningen fordi den har noen åpenbare,
gode kvaliteter ved at den lager læringsnotat, og det er lav terskel
for å melde, også om nestenhendelser. Slik sett er det den andre
halvdelen som ikke fungerer, nemlig det å ta konsekvensen av lærdommen
og sette den ut i praksis. Statsråden sier at dette skal løses gjennom
ledelse ved den enkelte virksomhet. Det som er bra med meldeordningen,
er at læringsnotatene distribueres på tvers av avdelinger, på tvers
av sykehus. Uhell som har skjedd ved ett sykehus, kan et annet sykehus
lære av. Hvordan skal man ivareta det når man etter statsrådens
syn legger så tungt ansvar på ledelsen ved den enkelte avdeling
og den enkelte virksomhet? Her er det jo viktig at helsetjenesten
opptrer som nettopp én helsetjeneste, at feil som har oppstått på
én plass, ikke begås helt unødvendig andre steder i helsetjenesten.
Statsråd Bent Høie []: Ja, det er også en av mine
hovedbekymringer, at en i altfor liten grad lærer på tvers. Representantens
historie i hovedinnlegget viser nettopp det, og det var også en
god illustrasjon på at læringsnotatene ikke bidrar til læring på
tvers. Derfor jobber nå Helsedirektoratet med utvikling av ordninger
der en i større grad har muligheten til å melde raskt, på tvers
i helsetjenesten, når det oppstår og blir gjort feil, eller oppstår
mangler som det er viktig at de andre som jobber med det samme,
raskt får beskjed om. Jeg har mer tro på at vi da raskt kan få varslet
på tvers i tjenesten, enn med en ordning som denne, som tar fryktelig
lang tid, og der en ikke vet hvilke områder det blir laget læringsnotater
på. Det vi vet, er at læringsnotatene har hatt liten effekt. Jeg
har mer tro på rask og effektiv informasjon på tvers i tjenesten
når en har faktiske hendelser.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Som eg gjorde greie for
i det tidlegare innlegget mitt frå talarstolen, var ei av hovudtilrådingane
til Arianson-utvalet, ei lang rekkje høyringsinstansar og internasjonale
organisasjonar, som bl.a. Verdas helseorganisasjon og Europarådet,
at det er behov for ei sanksjonsfri meldeordning. Likevel vil helseministeren
sjå vekk frå dette og avvikla denne ordninga som me har i Noreg.
Eg meiner Stortinget saknar eit gyldig grunnlag for akkurat dette.
Statsråd Bent Høie []: Jeg mener at det er et godt
gyldig grunnlag bl.a. i den offentlige utredningen som representanten
viste til i sitt innlegg. I den utredningen settes det spørsmålstegn
ved resultatene av meldeordningen. Det samme kan vi gjøre når det
gjelder de resultatene som allerede var klare på det tidspunktet
denne ordningen ble innført, bl.a. fra Danmark. En må se på de erfaringene
en faktisk har når det gjelder disse ordningene, og ta dem inn over
seg. Nå har vi etablert, riktignok mot stemmene til Senterpartiet
og Arbeiderpartiet, en undersøkelseskommisjon som skal gå inn i
saker og kunne gi en bred bakgrunnsanalyse og jobbe systematisk
med dette for å kunne ha læringsordninger som er sanksjonsfrie.
Det er veldig viktig at undersøkelseskommisjonens metode nettopp
er en sanksjonsfri metode. Jeg har mer tro på den sanksjonsfrie metoden
enn på meldeordningen.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg registrerer svaret.
Eg er framleis uroa. Ministeren understreka igjen her no sitt forsvar
for å avvikla, at det skal meldast internt i helseføretaka. Men
NRK si avsløring om sjukehusfeila som kunne vore unngått, viser
at nettopp det å ta i bruk erfaringar frå andre sjukehus kunne ha
forhindra dødsfall. Ser ikkje ministeren at det på bakgrunn av dette
er behov for å dela erfaringar på tvers av sjukehusa?
Statsråd Bent Høie []: Jo, men Einstein har sagt
noe veldig klokt om det å gjøre det samme og forvente et annet resultat.
Alt det som representanten viser til, og som også andre i sine innlegg
har vist til, er at situasjonen som har oppstått, er utviklet i
en periode der vi over lang tid nå har hatt denne meldeordningen. Den
har ikke gitt de ønskede resultatene. Jeg tror ikke at det bare
å gjøre mer av det samme, er svaret. Vi må faktisk være villig til
å tenke nytt på dette området, og det er det regjeringen og regjeringspartiene
gjør.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Ved en inkurie ble
det holdt feil innlegg i feil sak her tidligere, så jeg vil gjerne,
på vegne av saksordføreren og flertallet i komiteen, takke for samarbeidet
i saken.
Meldeordningen
består av anonyme meldinger til Helsedirektoratet om hendelser som
har, eller kunne ha, ført til betydelig skade på pasienten. Meldingene brukes
i dag til å lage noen få læringsnotater til tjenesten om risikoforhold
og en årsrapport med samlet statistikk. Ordningen har ikke hatt
dokumentert effekt, og ressursene kan i stedet brukes bedre gjennom
bl.a. å utvide den viktige varslingsordningen ved alvorlige hendelser.
Det er ikke dokumentert at meldeordningen har hatt tilsiktet effekt
for læring innad eller på tvers av helseforetakene, eller for kvalitetsforbedring
og pasientsikkerhet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.