Stortinget - Møte tirsdag den 9. april 2019 *

Dato: 09.04.2019
President: Eva Kristin Hansen

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 10 [17:51:42]

Interpellasjon fra representanten Hans Fredrik Grøvan til samferdselsministeren: «Den teknologiske utviklingen går raskt, og nye transportløsninger ser dagens lys. Systemer for anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i veisektoren kan påvirke atferd, forbedre transportløsningene og gi bedre trafikkavvikling. Ny teknologi kan gi bedre fremkommelighet, øke trafikksikkerheten og bidra til lavere utslipp. Norge har spesielt gode forutsetninger for utvikling og testing av autonome skip, og vi har veletablerte innovasjons- og industriklynger som kan ta i bruk sin kunnskap og sine ferdigheter på nye områder. Autonomi, robotikk, kunstig intelligens, delingsmobilitet og utslippsfrie kjøretøy kan påvirke hverdagen vår på helt nye måter. Hva gjør regjeringen for å utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi innenfor transportsektoren, og på hvilken måte vil ny teknologi være en viktig faktor når fremtidens mobilitet planlegges»?

Talarar

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Den teknologiske utviklingen gir oss helt nye muligheter til å utvikle gode, effektive og mer miljøvennlige transportløsninger. Transportsektoren står foran store endringer. Den er i ferd med å reformeres på flere områder. Bilparken elektrifiseres, og grønn skipsfart er på frammarsj. Det offentlige sørger for rammebetingelser som oppmuntrer til utvikling og innovasjon.

Hoveddriverne i utviklingen er ikke alltid politiske, men den styres av megatrender og internasjonale markeder. Likevel er politiske vedtak viktige. Politisk bestemte rammebetingelser har betydning, og staten er i seg selv en viktig markedsaktør. Derfor må vi ta debatten om hvordan vi utnytter de mulighetene som ligger i ny teknologi innenfor transportsektoren.

I tiden som kommer, vil vi – og må vi – bruke ressursene mer effektivt. Det vil utvikles nytt og mer miljøvennlig drivstoff, bruken av intelligente transportsystemer, ITS, vil gi mer effektive løsninger, og en mer moderne og tilpasset infrastruktur vil gi en bedre transporthverdag for alle. Dette ønsker Kristelig Folkeparti velkommen.

Transportutfordringene vil bli stadig viktigere å løse i framtidens byer. Knappheten på areal vil dra seg til, og utslippene må ned. For å løse utfordringene som bl.a. er knyttet til trafikksikkerhet, kapasitet, miljø og klima, trenger vi å modernisere transportsystemet. For eksempel vil intelligente transportsystemer kunne være en viktig faktor i denne typen moderniseringsprosesser. Systemer for anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i veisektoren kan påvirke atferd og forbedre transportløsninger og trafikkavviklingen. Nye teknologiske løsninger kan gi bedre framkommelighet, øke trafikksikkerheten og bidra til lavere utslipp fra transportsektoren.

Jeg er glad for at vi har en regjering som er aktiv i arbeidet med å modernisere transportsystemet, også ved hjelp av teknologisk innovasjon og tidlig bruk av nye løsninger. For Kristelig Folkeparti er det viktig at dette arbeidet forsterkes framover, og at vi sørger for at vi får et regelverk og en lovgivning som til enhver tid er oppdatert og relevant.

Det er ikke lenge siden vi behandlet stortingsmeldingen Digital agenda for Norge. Der forpliktet staten seg til å øke innsatsen innen teknologi og digitalisering. Det samme gjorde vi da gjeldende NTP ble vedtatt. Det er jeg glad for, og det viser at denne regjeringen vil være en aktiv driver av utviklingen.

Det er store trender vi snakker om her, men det er også en utvikling vi kan stimulere, forsterke og sette retning på. For en teknologioptimist byr utviklingen på kjempestore muligheter!

Jeg skal ikke påta meg noen rolle som spåmann og trekke konklusjoner om hvordan framtiden vil se ut for norsk transportsektor. Det er det kanskje ingen av oss i denne salen som bør gjøre i dag. Men jeg vil likevel trekke fram fire hovedtrender innen teknologiutviklingen som kan bidra til å prege utviklingen i årene som kommer. Det er fire trender som vi allerede i dag ser gjør seg gjeldende, og som vi må anta vil forsterke seg i tiden som kommer. Det handler om elektrifisering, digitalisering, automatisering og autonomi og sist men ikke minst om framveksten av nye forretningsmodeller.

Elektrifisering er kanskje det meste åpenbare og det som vi lettest får øye på, og det som er mest oppe i dagen i dag. Vi ser alle at elbilene ruller av gårde. Elektrifisering vil ha konsekvenser for utslipp, men kan også ha store konsekvenser for egenskaper ved transportmidlene. Og etter hvert som markedet og teknologien utvikles, kan det legges til rette for at kostnadene går ned.

Når det gjelder personbilparken, har vi kommet langt i Norge, og det skal vi være glade for. 31 pst. av nybilsalget i 2018 var elektriske biler. Det er noe som vi gleder oss over. Det viser at politikken til dagens regjering virker.

Innen skipsfarten er elektrifisering i en startfase, men vi ser at norske aktører tar en lederrolle også der. Jeg er glad for at norske myndigheter har vært tidlig ute med bl.a. å stille miljøkrav i anbudsprosesser.

For luftfarten er det fortsatt langt fram til nullutslippsløsninger, men det skjer spennende ting også her. Avinor mener f.eks. at all innenriks luftfart i Norge kan være elektrisk i 2040. Det høres ambisiøst ut, men jeg tror det er en klok målsetting. Utslippene fra luftfarten må ned, og vi ser at f.eks. Airbus jobber med små elfly og dronekonsepter. Sammen med bruk av biodrivstoff og annen teknologiutvikling kan elektrifisering spille en viktig rolle her framover.

Det andre hovedtrekket er digitalisering. Digitalisering innen transportsektoren åpner opp for et hav av muligheter. Digitalisering er ikke akkurat noe nytt. Det er en utvikling som har pågått over flere år, men mulighetene som digitaliseringen gir for transportsektoren, ligger foran oss. Tenk bare på autonomi, utvikling av samhandlende intelligente transportsystemer og ikke minst utvikling av nye forretningsmodeller. Vi kan få nye delingsløsninger, sømløse reiser, og kanskje vi i framtiden ikke eier våre egne framkomstmidler engang, men kjøper dem som en mobilitetstjeneste.

Det tredje jeg vil trekke fram, er autonomi og automatisering. Det skjer en rask utvikling innen autonomi innenfor alle transportformer. På skinnegående transport finnes det flere steder i verden autonome løsninger i bybaner, tilbringertjenester og i intern transport på flyplasser. Til sjøs går utviklingen av autonome skip raskt. I luften utvikles det droner som kan brukes til stadig flere formål, enten det er forskning, overvåkning, beredskap, kommunikasjon eller rett og slett levering av tjenester.

Det har vært mye snakk om selvkjørende biler. Her er det vel noen hver som kjenner på en viss usikkerhet, kanskje en viss skepsis også – for egen del også en viss skuffelse – til at vi kan komme til et punkt hvor sjåføren plutselig blir overflødig. Men det utvikles altså stadig bedre førerstøttesystemer, og kanskje blir disse etter hvert så gode at selv den mest engstelige av oss tør å slippe rattet.

Det siste utviklingstrekket i transportsektoren som jeg vil trekke fram, handler om delingsmobilitet. Her utvikles nye løsninger, og det går fort. Det kan være bildeling, sykkeldeling, samkjøring, taxitjenester som Uber og annet. Gjennom denne typen løsninger kan transport tilbys som en tjeneste – en sømløs kombinasjon av ulike transportmidler og gjerne i en og samme reise. Kristelig Folkeparti ønsker nye tjenester velkommen, men her må vi sørge for å ha et oppdatert lovverk. Særlig viktig er det å sikre at vi har gode tilbud over hele landet. Vi må også i framtiden ha et minst like godt tilbud i distriktene som det vi har i dag, bl.a. når det gjelder drosjetjenester.

Til slutt: Jeg har trukket fram noen problemstillinger i dette innlegget som jeg håper kan være grunnlag for en viktig debatt. Det er svært viktig å diskutere hvordan vi nå møter framtidens transportutfordringer. Selv om vi blir stadig flere mennesker som trenger transporttjenester, og selv om det blir stadig mer gods som skal fraktes, må debatten skje med positivt fortegn. Teknologien gir oss nye muligheter. Premisset for debatten må være hva vi kan få til, hvilke muligheter som finnes, og hvordan vi rigger oss for å møte nye behov. Hvilke reguleringer trengs, hva skal pengene gå til, hva er viktige rammebetingelser, og hva skal statens oppgave i dette være?

Derfor utfordrer jeg nå statsråden til å gjøre rede for hva regjeringen gjør for å utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi innenfor transportsektoren, og på hvilken måte ny teknologi kan være en viktig faktor når framtidens mobilitet skal planlegges.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Jon Georg Dale []: Lat meg aller først takke representanten Grøvan for ein god interpellasjon om eit viktig tema, som eigentleg kan delast inn i to verkeleg store moglegheitsområde – område der vi også treng å lykkast med transportsystemet dei komande åra.

Det eine er det teknologiskiljet vi på mange måtar no står ved. Det andre er den klimautfordringa som vi skal løyse, og der transportsektoren må vere ein sentral del av løysinga dersom Noreg skal klare å stå ved forpliktingane sine etter Parisavtalen. I sum gjev det oss store utfordringar, men også enorme moglegheiter, for vi har sett også tidlegare at norske bedrifter klarer å innovere, klarer å skape arbeidsplassar og klarer å skape vekst når ein gjev dei moglegheit til å ta nye teknologiar og nye metodar i bruk.

Difor kunne det vore freistande for meg berre å starte med skrytelista over alt ein trass alt har fått til dei siste åra. Eg skal ikkje gjere det, men eg skal gå innom nokre sentrale element som eg meiner er avgjerande for at vi klarer den omstillinga vi eigentleg står overfor i transportsektoren.

Utfordringane er mange. Godstransporten veks, kollektivtransporten veks, og personbiltransporten veks. I sum betyr det at det er vekst i landet, det er eit uttrykk for det. Det betyr at Noreg framleis er konkurransedyktig. Det er ein vekstkraft i landet som kan skape verdiar, som legg grunnlag for velferd og vekst i åra som kjem – det er grunnleggjande positive utviklingstrekk i det.

Samtidig gjer det at vi må klare å løyse både kapasitetsutfordringane som oppstår i infrastrukturen, og klimautfordringane som det er felles einigheit om at vi skal løyse. Og vi må gjere det samtidig som folk opplever at mobiliteten deira vert betre og ikkje dårlegare, for vi er i ei ny tid for mobilitet. Reisevanane til folk er annleis. Forventingane folk har til kva slags tilbod dei mottek, vert annleis. Dette er også viktig å ta med seg når vi veit at det i all hovudsak er offentleg sektor som både investerer, byggjer ut, eig og driftar kollektivtrafikken, og – ikkje minst – står for investeringsavgjerdene om det alt vesentlege av infrastrukturavgjerder som vert tekne i landet vårt.

Difor har representanten Grøvan heilt rett når han seier at vi må – i endå større grad enn vi hittil har gjort – klare å planleggje for at teknologiskiftet kjem til å føre oss ein annan plass enn der vi er i dag, også når det gjeld infrastrukturløysingane. Det er grunnleggjande bra. Det gjev vekstpotensial, og det gjev betre løysingar for dei som trass alt bruker infrastrukturen vår – folk og næringsliv i dette landet.

Men det vi må gjere framover, handlar også litt om det vi har gjort. Det er mange diskusjonar i denne salen om jernbanereforma. Jernbanereforma bidreg til klar ansvarsdeling, men gjer også at vi no får fleire selskap, som kan konsentrere seg om kjerneoppgåvene sine, og som kan bidra aktivt til teknologiutvikling. Det gjer at det selskapet som tidlegare heitte Noregs Statsbanar, som frå no av heiter Vy, planlegg for å opptre annleis i marknaden enn det dei tradisjonelle kollektivselskapa har gjort, ganske enkelt fordi dei har meint og har skjønt at passasjerane i framtida ikkje kjem til å stå og vente på eit tilbod dersom dei skal reise kollektivt. Dei må ha ei saumlaus reise frå den døra dei går ut gjennom, til den døra dei går inn gjennom, i staden for å måtte reise på eit tidspunkt dei ikkje skal, eller har lyst til, til eit punkt dei eigentleg ikkje skal ende på. Det gjer at kollektivreisene kjem til å endre seg, og kvardagsreisene til folk kjem til å endre seg.

Representanten Grøvan har også heilt rett i at vi har gode eksempel på at vi har lykkast med det. Den elektrifiseringa vi ser i flåten vår, f.eks. i ferjeflåten no, er ikkje berre utvikla som ei følgje av at staten har bestilt, men òg av at vi har spelt på dei kompetansemiljøa vi har. Godt samarbeid mellom offentlege og private aktørar har bidrege til både ein teknologi som reduserer utslepp, og nye investeringar i materiell, som også betrar regulariteten vår på mange område. Elflysatsinga, som Avinor for så vidt peikar på som ei løysing, vert kan hende den einaste nødvendige løysinga for å erstatte dagens Widerøe-fly, som vi trur er utdaterte i perioden etter 2030. Det vert ikkje bygt så mange mindre flytypar med trykkabin i dag. Mange peikar på elfly som den nye løysinga.

Gjennom den nasjonale transportplanen dei fire partia Kristeleg Folkeparti, Venstre, Høgre og Framstegspartiet har vore einige om, har vi for første gong fått på plass ein teknologimilliard. Det synest eg er veldig bra. Det gjer at vi no testar pilotar, men det gjer også at vi som regulator av infrastrukturen legg til rette for nye testområde. Difor testar vi autonome bussar i fleire område i landet. Difor testar vi autonome skip. Difor lagar vi ein ny dronestrategi som gjer at vi får brukt og testa ut ny teknologiutvikling også i Noreg. Difor set vi i stand stadig nye delar av infrastrukturen for å handtere at vi er i endring.

Eg trur vi må erkjenne at politikken ofte hamnar på etterskot når teknologien verkeleg begynner å akselerere. Eit av dei områda der vi har sett at det er risiko, er når vi har veldig lange tidshorisontar i Nasjonal transportplan. Difor er det også viktig at transportplanen som vi no startar arbeidet med, klarer å ta opp i seg mengda av problemstillingar innan teknologiutvikling som kan kome. Så er det ikkje sikkert at det er akkurat det som kjem, men det betyr at vi må ha ei open haldning til det, og vi må ikkje avgrense teknologiutviklinga i måten vi planlegg infrastruktur på.

Ein av dei tinga som er interessant i denne diskusjonen, er f.eks. debatten rundt autonomi, som også representanten Grøvan var inne på. Det vert veldig stas for mange den dagen dei slepp å halde i rattet. Så kan ein jo lure på kva dei då skal gjere i bilen. Men verkeleg interessant vert det først når ein ser kva den teknologien som gjer oss i stand til å sleppe rattet, reelt kan gjere for transportplanlegginga vår. Det kan altså gjere at ein heile tida, basert på sanntidsinformasjon levert til eit køyretøy – anten det går på gummihjul, eller det går på skjener – kan gjere bevisste val, baserte på korleis ein enklast kjem frå a til b, korleis ein kan planleggje reisa best mogleg. Det betyr at ein kan velje vekk, eller bilen kan velje vekk, den ruta ein normalt ville ha køyrt, fordi det er kø der i dag, og velje ei anna rute, som får ein raskare fram – utan at ein treng å gjere noko sjølv.

Men det betyr også at vi får utnytta kapasiteten i infrastrukturen som vi har bygt ut, heilt annleis. Det betyr at vi kan planleggje for det, og det betyr at investeringsavgjerdene våre kan kome til å sjå annleis ut. Dersom vi legg på toppen av dette kva slags ulike intelligente transportsystemløysingar vi kan få, er det vanskeleg å sjå avgrensingane i den teknologiutviklinga som vi står framfor.

Det er for så vidt ikkje det viktigaste. Det viktigaste er at dette kjem til å gå ufatteleg fort. Det er i dag ca. ti år sidan vi fekk e-post på mobiltelefonen. Etter det har postvoluma falle dramatisk, rett og slett fordi teknologien har bytta ut måten vi opptrer på. Det kjem vi kanskje også til å sjå i mange ulike delar av transportsystemet vårt i åra framover. Det aller viktigaste vi då må gjere, er som regulator ikkje å leggje unødige hindringar i vegen for å teste ny teknologi på eit sikkert vis. Dersom vi får til det, klarer vi også å implementere trafikksikker teknologi raskare enn mange andre. Får vi til det, kan vi ta omsyn til det i transportplanlegginga når vi tek investeringsavgjerder. Får vi gjort det, kan vi også vere med og løyse og reise ny verdiskaping, nye bedrifter og nye arbeidsplassar, baserte på dei kompetansemiljøa vi har, eller kan få, i norsk næringsliv.

I sum gjev det oss større moglegheit for betre framkomst, betre kollektive løysingar, betre utnytting av investeringane som vert gjorde i infrastruktur og – ikkje minst – moglegheit til eit endå tettare samarbeid med norsk næringsliv, som også gjev lønsame arbeidsplassar i heile landet. Difor må dette vere eit sentralt element også i planlegginga av ny nasjonal transportplan.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg vil takke statsråden for det jeg vil kalle en framoverlent holdning til det å ta i bruk de nye mulighetene som teknologien gir oss for å løse både mobilitetsutfordringene og – ikke minst også – klimautfordringene.

La meg fokusere på et annet område som kan ha en spennende og ny framtid ved bruk av ny teknologi. Sjøtransport er vel den grønneste og viktigste transportformen vi har for transport av store mengder gods. 90 pst. av alle verdens varer transporteres på skip i dag. Ved å automatisere og overføre godstransport til transport på kjøl sparer vi miljøet og kan bedre trafikksikkerheten på vei, samtidig som vi får mer pålitelig framføring av store godsmengder over lange avstander.

I Norge har vi et potensial for automatisering og fjernstyring av autonome skip. Her kan vi jobbe for økt sikkerhet og bedre miljøløsninger. Sjøtransporten står for over 80 pst. av transporten i Norge i dag. Skipsfart er den mest energieffektive transportformen. Å overføre gods fra vei til sjø vil bidra betydelig til å redusere klimautslippene fra transportsektoren. Økt andel gods på skip reduserer også køer og antall ulykker og reduserer veislitasje og andre samfunnsøkonomiske utgifter.

I Nasjonal transportplan har vi fastsatt et mål om at 30 pst. av veitransporten som går over 30 mil, skal overføres til sjø og bane innen 2030. Dette er ambisiøse mål, og det er ingen enkel vei til dette målet – det tror jeg vi alle erkjenner. Men vi må arbeide målrettet gjennom treffsikre politiske initiativ og tiltak, og her kan autonome skip være en viktig faktor.

Som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg, skjer det mye spennende på dette feltet. For eksempel utvikler Yara og Kongsberg-konsernet det autonome skipet «Yara Birkeland», som forventes å være i drift i 2020. Myndighetene har en viktig rolle å spille her. Vi må legge til rette for at rederier kan ta i bruk førerløse autonome og fullautomatiserte skip. En sånn utvikling er ikke bare i rederienes interesse, det er også i storsamfunnets interesse. Og kanskje – jeg sier kanskje – vil autonome skip kunne bidra til at store og dyre samferdselsprosjekter kan bli mindre presserende framover. Det kunne vært interessant å høre statsrådens vurdering av akkurat dette.

Statsråd Jon Georg Dale []: Som representanten var inne på, skjer det mykje spennande, spesielt innan skipsfart. Det er ein av dei tinga vi har til felles, der vi har fått gjort ein god del dei siste åra, og der vi også har auka potensialet betydeleg. Spesielt, som representanten er inne på, kan det vere ein del av løysinga også for godsoverføring. Det ser vi f.eks. no, når aktørar som kryssar Oslofjorden regelmessig, ser på moglegheita for å bruke eigne godsferjer for å få til ein effektiv logistikk i transportkorridoren med bruk av autonome skip.

Det er også slik, og det meiner eg er alvorleg viktig, at vi i politikken veldig ofte vert opptekne av kva vi har kjøpt, eller kva vi har bestilt. I samferdslesektoren er vi også ein viktig regulator. Det at ein faktisk får teste ny teknologi i Noreg, er veldig avgjerande for evna vår til å ta han raskt i bruk. Eg meiner at Noreg på mange måtar er det perfekte testlandet for teknologi av denne typen kaliber.

Kystlinja vår er lang. Vi har eit langstrakt land med mange vegar, og – i edruelegheitas namn – mange plassar utan særleg mykje trafikk. Vi har eit kollektivtilbod som er godt utbygd i det sentrale kjernenettet, som også gjer at vi med ny teknologi f.eks. kan køyre toga tettare og med det få auka kapasiteten i allereie utbygd infrastruktur. Vi ser det eigentleg på område etter område.

Difor meiner eg at det ikkje er nokon grunn til å vere redd for teknologiutviklinga som kjem, og viss ho gjev oss nye moglegheiter, skal vi ta imot med takk. Eg har likevel behov for å seie at dei som meiner at ei autonom ferje vil løyse alle problema langs dagens E39 – meiner eg fortsatt, som eg har sagt mange gongar – tek feil. Det handlar om å utvikle bu- og arbeidsmarknadsregionen. Eg må berre ha sagt det når eg først er i sving.

Eg må også innom ein av dei tinga som eg meiner er ein direkte indikasjon på at vi er på rett veg på mange område, også når det gjeld å ta i bruk ny teknologi. Etableringa av Entur etter jernbanereforma handla om eit første, men svært viktig steg i retning av å forstå korleis dei nye transportsystema faktisk kjem til å sjå ut. Kundane våre i kollektivtrafikken har behov for å finne informasjon ein plass, ikkje å leite i ein jungel. Det at vi samla informasjon og reisedata, slik at ein kan planleggje ei felles kollektiv reise, er blant dei tinga som no peikar i retning av eit meir samanhengande mobilitetssystem – eit av fleire viktige grep som no er i gang, og som vi også vil sjå betydelege resultat av dei komande åra.

Helge Orten (H) []: Først av alt: Takk til interpellanten for å løfte fram betydningen av ny teknologi i transportsektoren. Dette blir stadig viktigere framover. Kombinasjonen av banebrytende ny teknologi og god tilgang vil endre hverdagen vår i årene som kommer. Vi har bare sett begynnelsen på mulighetene som ligger i denne utviklingen, og det skjer stadig raskere. Teknologien kan gi oss bedre mobilitet og en grønn transportsektor. For innbyggerne betyr det enklere, raskere og tryggere hverdagsreiser, og for næringsvirksomheten betyr det mer effektiv og klimavennlig godstransport.

Som både interpellanten og statsråden har vært inne på, er det noen sentrale utviklingstrekk vi ser i dag. Elektrifiseringen skjer gjennom sterk virkemiddelbruk og bedre batteriteknologi. Autonome og automatiserte løsninger er i ferd med å bli en del av hverdagen. Diverse delingsløsninger er også i ferd med å bli en del av transporthverdagen, og vi ser framvekst av intelligente transportsystem, såkalt ITS, og ikke minst en framvekst av nye forretningsmodeller basert på ny teknologi.

Det er mange områder vi kan trekke fram der Norge er helt i verdenstoppen, særlig på områder der vi ikke bare er flinke til å ta i bruk teknologien, men også bidrar til å ta i bruk nye og banebrytende løsninger – som også skaper nye arbeidsplasser i Norge.

Norge har en verdensledende maritim sektor, vi er en sjøfartsnasjon og har velutviklede maritime klynger. Når jeg er i Ulsteinvik og besøker Ulstein Verft, kan jeg bivåne bygging av hybridskipet Color Hybrid. Ser jeg over fjorden, pågår arbeidet med Hurtigrutens nye og mer miljøvennlige passasjerskip. Drar jeg til nabokommunen Herøy, bygger Havila Kystruten topp moderne skip med betydelig lavere utslipp. Ikke bare bidrar det til lavere utslipp, men også til nye og spennende arbeidsplasser i Norge.

Vi har hatt mange besøk fra utlandet i transportkomiteen i det siste – de ønsker å vite mer om det som skjer i Norge, ikke minst det som skjer med innfasing av elbiler, som er helt ekstraordinært. For en tid tilbake hadde vi besøk av noen parlamentarikere fra Storbritannia, og de oppsummerte veldig godt: Norge har rikelig tilgang på ren energi, har et godt utbygd strømnett og god digital tilgang gjennom et godt utbygd mobil- og bredbåndsnett. Derfor er vi også kommet relativt langt med den teknologiske utviklingen og ikke minst bruken av teknologien. Men for at Norge skal fortsette og være helt i tet i den teknologiske utviklingen og den grønne omstillingen av transportsektoren, må vi fortsette å være framoverlent. Den nye teknologien som utvikles i dag, har nye behov for tilrettelegging fra staten. Ifølge internasjonalt anerkjente miljø vil den teknologiske utviklingen i transportsektoren bli sentral i årene som kommer. Boston Consulting Group har regnet på at mobilitet vil være et av verdens viktigste forretningsområder i 2030. Dette gir mange muligheter for videreutvikling også for Norge.

For å ta del i disse framtidige mulighetene er vi nødt til å se mer sammenhengende på mobilitet. FNs bærekraftmål ble vedtatt i Paris i 2015. Norge har tilsluttet seg disse målene. Om Norge skal nå målene om grønnere mobilitet, må vi regne inn infrastrukturen. Da må transporten optimaliseres, vi må etablere smarte byer og samfunn, og vi må få bærekraftige transportkjeder for industrien og en bærekraftig infrastruktur for gods og personer.

For at vi skal komme enda lenger, og for virkelig å utnytte potensialet som ligger i teknologien, er det noen nye forutsetninger som ledende forskningsmiljø i Norge og internasjonalt sier at vi som utøvende lovorgan må fokusere på framover. Det ene er tilgang til og håndtering av stordata. Det andre kan være standardisering, og det tredje – ikke minst – er sanntids kommunikasjonsløsninger som muliggjør bruken av teknologien.

Jeg er overbevist om at nøkkelen ligger i å legge til rette for å ta i bruk ny teknologi på en måte som skaper et bedre tilbud til folk. Det betyr også at vi må ha flere slike debatter framover, møte den teknologiske utviklingen med et åpent sinn og ikke bruke kreftene på å jobbe mot, men med utviklingen. Det betyr også at vi i framtida må være villig til i større grad å tenke nytt, tenke større og tenke mer helhetlig. Vi må teste ut nye løsninger og kjøre flere piloter, og vi må bruke mer penger på å forske på hvordan ny teknologi kan og bør påvirke transportsektoren. Det er en diskusjon vi må ta i arbeidet med ny nasjonal transportplan, som statsråden var inne på, og i de løpende budsjettene, og som er helt nødvendig om Norge fortsatt skal være i tet i omstillingen av transportsektoren.

Arne Nævra (SV) []: I likhet med foregående taler, synes jeg det er veldig fint at representanten Grøvan tar opp disse sakene. Dette blir veldig viktig framover. Vi snakker her om framtida innen transport.

Det er mange innfallsvinkler til denne tematikken. Den ene innfallsvinkelen er trafikanten, altså brukeren. Det andre er det norske næringslivets muligheter – det er viktig. Det tredje er miljøaspektet – det er ikke mindre viktig. Det siste er de ansatte og yrkesgruppene, som står foran ganske store utfordringer i forbindelse med dette skiftet. Kanskje kan hele yrker bli borte, i hvert fall veldig innskrenket. Det er også et poeng å ta med seg på veien. Jeg skal si litt om flere av disse punktene.

For trafikanten – brukeren – kan teknologien selvfølgelig gi større frihet, flere valgmuligheter og større fleksibilitet. Transporten kan i større grad skreddersys til eget, individuelt behov. Vi snakker her om hente- og tilbringertjenester, dør-til-dør-tjenester, osv. Da snakker vi om store individuelle muligheter.

I fortsettelsen av dette er det klart at vi kommer ikke utenom det som vi har vært innom her i salen flere ganger, nemlig dynamisk veiprising, som nå skal utredes av regjeringa, og som åpner mange muligheter. Ikke minst kan vi snakke om et «bompengesystem» – i overført betydning – altså et avgiftssystem, vil jeg si, som kan skreddersys også her. Da er stikkordet «rettferdighet». Da kan vi legge inn mange kriterier for veiprisingssystemene våre. Det er faktisk ikke begrensninger i det hele tatt. Det blir snakk om hvilke politiske debatter vi tar for de kriteriene, men det ligger åpenbare muligheter i de kriteriene for dynamisk, satellittbasert veiprising.

Men fra denne individuelle transporten kan vi gå over til å snakke om gruppetransport, altså når man kjører kollektivt. Sjølkjørende busser kommer nok for fullt. Jeg kan ikke se annet enn at de gjør det. Det kommer. Alle disse sjølkjørende løsningene kan gjøre mulighetene for skalering mye større. Man kan skalere etter behov. Det åpner for veldig mange muligheter.

Like spennende muligheter ligger det selvfølgelig i elektriske ferjer, som har blitt nevnt her nettopp. De er også skalerbare i mye større grad – fra de små sykkelferjene i Trondheim, i små kanaler i bystrøk til de virkelig store. Da snakker jeg om ferjer tvers over f.eks. Oslofjorden eller de største fjordkryssingene på Vestlandet. Kanskje jeg kommer tilbake til det.

Når det gjelder næringslivet, har jeg sagt mange ganger at vi står foran enorme muligheter i forbindelse med det maritime skiftet, ikke minst når det gjelder produksjon av løsninger. Da snakker vi i stor grad om eksport av både produkter og teknologi. Den maritime industrien kan faktisk bli et veldig viktig bein å stå på i det grønne skiftet som vi står foran, når vi skal gå fra den grå fossiløkonomien til den nye grønne.

Vi har selvfølgelig også miljøaspektet. Det er åpenbart mange muligheter i framtidas transportteknologi som gir betydelige miljøgevinster. Jeg nevnte skalerbare kjøretøy og mer individuelle behov. Det gjør at man kanskje ikke vil se nesten tomme busser så ofte i distriktene. Flere tonn som skal flyttes med én, to, tre eller fire passasjerer inni, er ressurssløseri og ikke miljøvennlig.

Elektrifiserte kjøretøy gir også enda bedre muligheter til å ta i bruk nettopp autonomi. Det er altså kort vei fra elektrisitet til elektrisitet.

Det kan også rett og slett gi færre utbygginger, færre konstruksjoner. Da tenker jeg på f.eks. hyppige ferjeavganger i stedet for fjordkryssinger, enten det gjelder over eller under vann.

I neste innlegg skal jeg gå litt mer inn på mulighetene vi har tapt, hvis ikke stortingsflertallet snur i tide. Det som er viktig nå, er å anvende de mulighetene som foreligger. Norge er nå i førersetet, ikke minst når det gjelder det maritime skiftet. Vi er nødt til å ta disse mulighetene i bruk nå, og vi har utstillingsvinduer å sette dem i. Det skal jeg komme tilbake til i neste innlegg.

Presidenten: I ein interpellasjonsdebatt finst det dessverre ikkje noko «neste innlegg», men det kjem seinare som det sikkert kan passa inn i.

Jon Gunnes (V) []: Jeg tror ikke vi skal være redd for at Arne Nævra ikke kommer til å nevne fjordkrysningene på Vestlandet i forbindelse med ferger eller om det skal bygges tunnel eller broer der.

Jeg også må takke for den fine interpellasjonen fra representanten Grøvan, om teknologiske nyvinninger. Venstre er et teknologioptimistisk parti. Vi har veldig tro på at når det gjelder mange av de utfordringene vi har – når det gjelder både klima og miljø og behovet for enda mer effektiv drift og inntjening – er teknologi framtiden.

Da vil jeg nevne fly. Det er det som ser ut til å være det vanskeligste. Vi har et elektrisk fly. Avinor er offensiv og prøver å være frampå. Jeg må si jeg er imponert over at de, som et statlig selskap, er så offensive som de er, ikke minst når det gjelder årstallet 2040 for all innenlands flytrafikk, som Grøvan nevnte i sitt hovedinnlegg,

Jeg er i den alderen at jeg håper det skjer litt fortere, iallfall for en del av flytrafikken, for jeg har veldig lyst til å oppleve de elektriske flyene. Jeg hørte da jeg var på besøk hos Rolls Royce i Trondheim – som er et stort selskap – at de har fått i oppgave å utvikle den motoren som kan heve farten. Den elektriske flymotoren klarer i dag 350 km/t. Nå har de fått to år på seg til å heve farten til 450 km/t. Det er helt klare oppgaver. Når industrien, forskingsmiljøene og produsentene har begynt på den jobben, har jeg tro på at også jeg for min del vil oppleve at vi får elektriske fly ganske mye tidligere enn 2040, men selvfølgelig kanskje ikke i hele den innenlandske flåten. Det er lange avstander og store fly. Men å erstatte de minste Widerøe-flyene, som statsråden var inne på, har jeg god tro på at man kan. Vi vet at Widerøe-flyene er gamle, og at de er noen av verstingene med tanke på utslipp, så det må man virkelig ta tak i.

Grønn skipsfart er et annet område som er i veldig utvikling. Vi vet jo hva som har skjedd på fergesiden. Vi vet ennå ikke hva som vil skje med hurtigbåtene. Hurtigbåtene er i dag noen av de andre verstingene når det gjelder CO2-utslipp. Per passasjerkilometer slipper hurtigbåtene ut fire ganger mer enn et fly, og 90 ganger mer enn et elektrisk tog. Så det er klart at hurtigbåtene må vi virkelig se på som et objekt som faktisk må elektrifiseres. Det er et håp om at en del fylkeskommuner som skal gjøre innkjøp, tar tak i dette og vil kreve at man leverer anbud om dette utpå sommeren. Det blir spennende når konkurranse om disse nyvinningene skal synliggjøres – om de oppnår målet om å få ned utslippene og ikke minst opprettholde farten. Det er tydelig at man i Norge og i hele verden er veldig opptatt av fart – jeg nevnte jo fly i stad. Hurtigbåtene kom jo fordi vi hadde behov for å bli fraktet hurtigere fra ett punkt til et annet. Selv om energiforbruket blir mangedoblet, selv om man bare øker hastigheten noe mindre, er det klart at vi gjerne vil fraktes hurtigere. Da blir det spennende å se om man kan oppnå de teknologiske målene og utslippsmålene man har. Venstre er optimistisk.

Vi må også ha et lovverk. Det er det Stortinget som skal bestemme. Lovverket vi laget for testing av selvkjørende kjøretøy, som vi behandlet i desember 2017, må nå videreføres, slik at det blir et lovverk som faktisk kan anvendes når det er kommersiell drift.

Jonny Finstad (H) []: Dette er jo en veldig spennende debatt å ha, og jeg føyer meg inn i rekken av dem som takker interpellanten for å ha reist denne debatten.

Det er alltid spennende å se inn i glasskula hva framtiden vil bringe, og det er ingen tvil om at utviklingen går fortere enn noensinne. Den teknologiske utviklingen og digitaliseringen går utrolig fort, og jeg er veldig glad for at denne regjeringen er obs på dette og er en pådriver for at vi skal ta i bruk utslippsfrie transportløsninger, intelligente transportsystemer, autonomi og alt det andre som kommer framover. Det er klart at dette også vil gi oss bedre klima- og miljøperspektiv, mindre utslipp og tryggere trafikk, og det vil også kunne gi bedre tilbud til de reisende.

Økonomene rundt om i verden spår jo at mobilitet på få år vil bli et av verdens viktigste forretningsområder framover, bl.a. fordi det er andre sektorer som tiltrekkes den bransjen fordi det er en samtidig utvikling. Det er utrolig spennende. Også Norge må være med på det forretningsområdet.

Jeg synes personlig det er veldig mye spennende innenfor luftfarten, som sannsynligvis vil bli den transportformen med minst klima- og miljøavtrykk om ganske få år. Det er ganske utrolig å tenke på. Mye tilsier også at disse flyene vil bli billigere i drift og kan gi billigere billettpriser, og at de vil trenge kortere rullebaner rundt om i landet. Da kan man kanskje se for seg et helt nytt rutenett i luftfarten, som kanskje i enda større grad kan konkurrere med tog, buss og bil på de litt lengre strekningene.

Vi har hørt mye bra bli sagt fra talerstolen her allerede, men norsk teknologi er jo i førersetet innenfor sjøfarten, og den maritime næringen gjør mye bra og er i front. Noe annet som jeg synes er en spennende tanke, er om vi kan erstatte trafikkfarlige trailere ved at vi får utviklet båter som henter laksen på sjømatanleggene og fører fisken direkte om bord på toget.

Det er jo i dette digitale, teknologiske perspektivet at framtidens transportløsninger utvikles. Jeg tror det er mye rett i det som tidligere statsminister Trygve Bratteli sa om at vi evnet å forstå den tiden vi levde i, og gjorde de rette beslutningene. Og det er de beslutningene vi gjør nå, som har betydning for neste generasjon, for de framtidige transportløsningene må ta i bruk den nye teknologien, slik at vi minsker avstandene mellom folk og samtidig gir bedre rammebetingelser for vekst, arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Og det kan den nye teknologien faktisk bidra til.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg vil også takke interpellanten for en viktig og riktig interpellasjon om regjeringens arbeid med å utnytte ny teknologi.

Vi hørte ikke så mye fra samferdselsministeren om regjeringens arbeid akkurat nå, men vi fikk i hvert fall et løfte om at dette vil bli en viktig del av neste NTP. Vi trenger en plan over 5G-utvikling i hele landet. Vi trenger økt forskning i samferdselssektoren. Vi trenger økt fokus på sikkerhet og risiko, og ikke minst trenger vi enda mer kompetanse. Tilbakemeldingene til transportkomiteen fra ulike hold har vært at andelen forskning innenfor transportområdet er lav sammenlignet med andre tjenesteområder som vi har ansvaret for.

Vi trenger ikke minst å få satt dette i system. Arbeiderpartiet mener at staten må ta et enda større ansvar. Det kan ikke være markedskreftene alene som styrer utviklingen. Vi må ha risikovurderinger og en alternativ sikkerhet. Når f.eks. datasystemet i et sykehus er nede og operasjonene blir utsatt, må det være et alternativ, og det må vi også ha i transportsektoren.

Vi ser fram til en økt satsing i neste NTP både på forskning og utdanning, på smart infrastruktur og ikke minst innenfor klimavennlige løsninger. Her har transportsektoren et stort potensial, da det er der utslippene virkelig kan reduseres. Fag, politikk og marked må spille sammen, og vi må finne arenaer for det.

Norge har store muligheter til å lede an i smarte transportløsninger. Vi i Arbeiderpartiet ønsker en enda større satsing og et systematisk arbeid velkommen. Vi må få med oss hele landet, f.eks. når det gjelder ladekart, 5G, bredbånd og nødnett. Det må settes i system, være forutsigbart og gi trygghet på de områdene som nå er usikre, f.eks. elfly. Framtiden vår er full av muligheter.

I Trøndelag har modige fylkespolitikere satset på elferjer i Trondheimsfjorden. Det har gjort at det har poppet opp nye bedrifter. For eksempel er det i hjemkommunen min en bedrift som startet med to ansatte, som selger datasystemer til elferjer. De har nå 25 ansatte. Det er et utrolig stort potensial for næringsutvikling innenfor både grønn transport og nye digitale transportløsninger.

Torill Eidsheim (H) []: Det gler meg stort å sjå ein interpellant – og òg ein minister – som viser eit slikt engasjement for teknologi i transportsektoren. Det er nemleg ikkje berre framtid, det er i høgste grad her og no. Eg hugsar veldig godt tilbake til 2013, då vi diskuterte autonome køyretøy og det meir eller mindre blei litt latterliggjort. No står vi her i dag, og det er høgst aktuelt.

Ny teknologi i transportsektoren er noko vi faktisk bør ha store forventningar til. Vi er heilt avhengige av at regjeringa er ein aktiv drivar, og at vi òg ser dette igjen i komande NTP. Intelligente transportsystem er i utvikling, og med eit stadig hurtigare tempo. Det gjeld både internasjonalt og i Noreg, og det gjeld både for teknologi, for lovgrunnlag og for politikk.

Noreg er i dag i fremste rekkje på ITS-området. Regjeringa og Stortinget har sidan 2013 vore opptekne av å leggje forholda til rette for nettopp at vi skal kunne nyttiggjere oss den tilgjengelige teknologien, men ikkje minst òg for å få lov til å teste ut den nye. I Noreg førebur ein no implementering av samverkande ITS-tenester og forsøk med automatisert køyring på open veg. Alt dette er basert på avansert sensorteknologi, kommunikasjon og interaksjon mellom bilar og baksystem, og på behandling av enorme datamengder med kunstig intelligens.

Vi ser ei utvikling mot saumlaus transport, der mange transportformer kan integrerast og samordnast. Regjeringa si satsing på ITS har gjeve Noreg eit godt grunnlag for at vi kan lykkast. Vi treng forståing for bruk, og vi treng òg ytterlegare tilgang til data. Vi treng ei offensiv satsing på 5G og å nytte det digitale transportnettet, som vi trass i alt òg er avhengige av. Og vi bør ha – og vi har – høge mål for utvikling av framtidige transportsystem. Vi kan saman utvikle, og ta vare på, vegnettet på ein profesjonell måte, og vi kan òg bidra til at vi tryggjar trafikantar, samtidig som vi kan klare å ta vare på både miljø og klima.

Vi har enorme moglegheiter, men vi er nøydde til å gjere dette saman, og vi er òg nøydde til å bidra til at næringslivet vårt får lov til å ta del i denne utviklinga.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Vi har vært mye innom autonome kjøretøy i dag og ikke minst det som gjelder selvkjørende biler. Jeg har selv forsøkt – det vil si det var en selvkjørende buss som kjørte fram og tilbake i Arendal sentrum. Det gikk for så vidt greit. Arendal er stort sett en trygg by selv om noen av oss nok kjente et visst behov for å kunne ha lyst til å gripe tak i rattet innimellom.

En minst like viktig trend som førerløse biler er oppkoblede biler, altså biler som kan sende fra seg og motta informasjon. Når alle biler etter hvert blir oppkoblet, legger dette grunnlaget for at bilene kan samhandle med hverandre på en helt ny måte og med andre elementer i transportsystemet. Det gir bl.a. mulighet for avansert digital trafikkstyring.

Jeg nevner ikke dette for å snakke om førerløse biler isolert sett, men for å fokusere på det digitale nettet. Vi vil få et enormt behov framover for transport av data når alt er koblet opp mot alt. Internett er rundt omkring oss. Biler og ulike transportmidler og duppedingser, hvis vi skal kalle det det, skal kommunisere med seg selv og med hverandre. Da trenger vi et svært godt utbygd og raskt datanettverk som er robust og 100 pst. pålitelig. Jeg vil nødig sitte i en førerløs bil som kommuniserer trådløst, når dataforbindelsen blir brutt i 120 km/t. Nå er datasikkerhet, robusthet og utbygging av nettet en stor debatt for seg selv, og strengt tatt sorterer ikke dette under samferdselsministeren heller, men under digitaliseringsministeren. Men dette er likevel sentralt for det vi debatterer her i dag – tingenes internett, hvordan nettet snører seg rundt oss så å si. Dette må fungere for at også transportsystemet skal kunne fungere.

I 2007 stanset togtrafikken i Norge fordi det var en kabelbrann på Oslo S. Det var en påminnelse om hvor sårbare vi er. Nå, tolv år etter, har den teknologiske utviklingen skutt voldsom fart, og den type sårbarhet som vi så i 2007, kan få enda større og mer alvorlige konsekvenser. Dette må vi ta på alvor, og vi må rett og slett sikre oss et nett som tåler den voldsomme trafikkøkningen som vi vet vil komme.

Jeg vil takke alle for en god debatt om viktige spørsmål som gjelder ikke bare vår framtid, men som gjelder situasjonen i dag og hvordan den best kan planlegges og tilrettelegges for den tid vi nå går inn i.

Statsråd Jon Georg Dale []: Som representanten Grøvan var innom, er den digitale infrastrukturen heilt avgjerande. Difor var det så viktig at vi kom i gang med frigjering av 700 MHz-frekvensane no, slik at vi får starta implementeringa av 5G tidlegare enn vi trudde var mogleg i det norske nettet, ganske enkelt fordi det gjer nye teknologiske løysingar mogleg. Det skjedde før Kristeleg Folkeparti kom inn i regjering, men viser likevel at når ein bestemmer seg for å utnytte dei teknologiske løysingane som ligg der, må politikken også finne saman.

Grunnen til at eg nemner det, er det eg høyrer i innlegget frå Arbeidarpartiet. Eg trur det illustrerer det som fort vert hovudutfordringa vår når vi skal diskutere teknologiutviklinga i åra som kjem, nemleg når Arbeidarpartiet seier vi ikkje kan overlate dette til marknadskreftene. Det er heilt klin hakke umogleg å løyse desse oppgåvene utan marknadskreftene. Det er dei som er dei store drivarane av ny teknologi, det er der investeringsavgjerdene kjem, det er det som på mange måtar driv verda framover. Difor må vi regulere tilstrekkeleg, men ikkje unødig mykje. Difor må vi bestille og kjøpe og leggje til rette for ei storstilt kommersiell satsing på ny teknologi. Det er det som gjer nye teknologiar mogleg.

Det viser òg det andre poenget, nemleg korleis politikken agerer når han vert utforma på sitt mest sentrale område. For kva gjer vi når drosjene faktisk er utkonkurrerte av bilar som kjem og hentar deg på døra, der du ligg i ein sofa bak i bilen mens bilen køyrer deg dit du skal? Alle vil tenkje at vi framleis må halde drosjer, men det hjelper ikkje dersom ingen kjem til å bruke dei. Kva gjer vi når tungbilane ikkje har utslepp lenger, når det er nullutslepp på alle tunge køyretøy? Snakkar vi om godsoverføring på same måten om det ikkje er forureining frå tungbiltrafikken i det heile, eller vel vi andre løysingar då?

Det som kjem til å verte den store, prinsipielle politiske debatten, er om politikken evnar å ta inn over seg kva slags enorme systemendringar som kan følgje av det teknologiskiftet vi er på veg inn i. Er ein villig til å vere med og spele oppunder det for at Noreg skal liggje langt framme, for at vi skal vere med og utvikle det Arbeidarpartiet omtalar som marknadskreftene, som eg omtalar som lønsamt norsk næringsliv? Er det den måten vi faktisk bidreg til å løyse utfordringane våre på i infrastrukturen, i planlegging av transport, i gjennomføring av transport, eller vel vi å stritte imot fordi dei nye løysingane slår i hel ein del av dei gamle? Det er det som kjem til å utfordre politikken i si kjerne, om vi tør å vere med på det som er morgondagens løysingar for mobilitet. Eg håpar vi får eit samla storting som vågar vere med på den reisa.

Presidenten: Etter fire og ein halv time i denne stolen i dag føler presidenten seg omtrent som ein autonom president, men det går vel den vegen.

Interpellasjonsdebatten er då omme.