Stortinget - Møte tirsdag den 9. april 2019 *

Dato: 09.04.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 219 S (2018–2019), jf. Dokument 8:247 S (2017–2018))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3 [12:08:50]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om en ekte miljøreform i oppdrettsindustrien (Innst. 219 S (2018–2019), jf. Dokument 8:247 S (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tom-Christer Nilsen (H) [] (ordfører for sakene nr. 2 og 3): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet og alle bidrag til disse to sakene. Komiteen har også her hatt en grundig behandling med høring, der en lang rekke organisasjoner og interessenter fikk uttale seg, og jeg vil takke deltakerne i høringen for innspill og departementet for utfyllende svar. Det er selvfølgelig alltid en utfordring når forslagsstiller ikke er en del av komiteen som innstiller, men jeg håper likevel det føles som om sakene er blitt behandlet på en skikkelig og grundig måte.

Hovedinntrykket fra høringen og den dokumentasjonen som er framlagt, er at havbruksnæringen i Norge er en næring som tar miljøutfordringene på alvor, som er strengt regulert, og som driver den reneste formen for husdyrproduksjon i dag og med det laveste klimaavtrykket – både sammenliknet med landbruk og annen proteinproduksjon av dyr og også sammenliknet med produksjon av samme type fisk i andre land. En nær samlet komité vektlegger stabile rammevilkår for næringen – jeg velger å si en samlet komité, selv om det ikke er med de samme formuleringene – for å sikre en langsiktig virksomhet med stadig mindre fotavtrykk.

Næringen har nylig blitt omfattet av to vesentlige styrkinger i reguleringen: trafikklyssystemet og strengere regler for lusebehandling og dumping av lusemidler eller brukt lusevann. Disse reguleringene har ennå ikke fått tid til å virke fullt ut, og selv om en samlet komité, med litt forskjellig ordlyd, mener at bransjen må være forberedt på enda strengere reguleringer for å sikre at også framtidig vekst skjer innenfor bærekraftige rammer, er det ingen tvil om at næringen er gjennomregulert også i dag.

Flertallet i komiteen har valgt ikke å gå inn for forslagene. Det skyldes delvis at noen av forslagene ser ut til å savne faktisk grunnlag og sammenheng med den aktiviteten som eventuelt skulle reguleres, og delvis at flere av forslagene egentlig er veldig nær – eller direkte – i ferd med å gjennomføres eller er gjennomført. Å gå inn for forslagene ville bety en risiko for dårligere framdrift. Det er vanskelig å vite, selvsagt, men når man ser på noen av forslagene, kan det se ut som om forslagsstiller ikke fullt ut har vært klar over det regelverket som nå gjelder, eller pågående tiltak som er underveis.

Denne næringen har de strengeste rammene for noen matproduksjon. Til sammenlikning kan vi ta fram at klimaavtrykket her er lavere per kalori produsert enn i noe annet husdyrhold. Det samme gjelder antibiotikabruk, som er 1/35 av landproduksjonen i Norge – som for øvrig er blant det laveste i verden. Hver enkelt lokasjon er vurdert ut fra resipientens tåleevne og kontrolleres jevnlig for miljøtilstand. Resultatene fra disse tilstandsrapportene er gode. Trafikklyssystemet er ikke perfekt, men det er det systemet vi har, og det er det eneste systemet som egentlig finnes, som begrenser husdyrhold basert på indirekte kvantifiserbar påvirkning på villfauna. De siste dataene herfra viser at det kun er ett område – og da deler av dette området – som egentlig kvalifiserer for å være i rød sone, men det behandles selvfølgelig som ett.

Stortinget har tidligere bestilt et bredere sett med indikatorer for miljøpåvirkning, og dette er under arbeid, så vidt vi får opplyst, og det er viktig. Vi forventer at det følges opp og gir et snarlig resultat. Dette er et utfordrende arbeid fordi det til tider er vanskelig å finne miljøfaktorer som blir vesentlig påvirket, og hvor antall oppdrettslaks har relevans for miljøtilstanden. Det er et utfordrende arbeid.

I deler av dette forslaget er det en viss tendens til å gi havbruk skylden når det er vanskelig å finne årsaken – og det vil jeg for så vidt advare mot. Det er bl.a. en indirekte kobling mellom forekomst av dyreplankton og havbruk, som det er vanskelig å finne dekning for i litteraturen. Det området hvor det er utfordringer med for mye næringssalter, er i Skagerrak. Det er faglig enighet om at det er andre grunner til det enn havbruk, spesielt siden det ikke er havbruk i nærheten av de områdene. Rekebestanden i Skagerrak har store problemer, men det skyldes ikke havbruk. Selv om 2018-årgangen er god, er det nå en del områder som har vært stengt på grunn av for mye små reker. Rekebestanden i Skagerrak påvirker rekebestanden langs hele kysten fra Skagerrak til Lofoten fordi egg og larver flyter med havstrømmene, og det påvirker rekrutteringen til kystbestanden oppover langs Norge.

I Norges mest intensivt dyrkede fjordsystem, Hardangerfjorden, er det gjort en vurdering av tilførte næringsstoffer, og resultatet av dette er lite i forhold til det som kommer inn i fjordsystemet via havstrømmer og naturlig tilsig.

La meg bruke noen sekunder på behovet for å ta vare på det genetiske mangfoldet som våre villaksstammer representerer. Det er vi enig i er et viktig arbeid, og det er et arbeid underveis på det, som vi vil legge vekt på å følge opp videre.

Til slutt vil jeg bemerke at det er påfallende at denne næringen tillegges mye større ansvar for sine omgivelser enn annen matproduksjon, ja enn annen produksjon i det hele tatt. Jeg vil spesielt trekke fram det forslaget som SV har fremmet, som i praksis betyr et totalforbud mot utslipp av nesten alle arter. Med de kriteriene kunne vi stengt det meste av produksjonsvirksomheten i Norge, inkludert fiskeri og landbruk.

Terje Aasland (A) []: Jeg kan egentlig fortsette litt av debatten fra forrige sak, for en understreker egentlig også i denne saken at dette er en viktig framtidsnæring for Norge. Det skapes store verdier, men det er én forutsetning, og det er at det er balanse mellom vekst og den produksjonskraften som er der, og forholdet til miljø og fotavtrykk i tilknytning til dette.

Jeg har lyst til å berømme forslagsstilleren for å ta opp disse temaene, for det er ganske viktig at vi diskuterer dem regelmessig, og at vi fokuserer på miljøavtrykket og fotavtrykket knyttet til en næring som vi ønsker skal få lov til å videreutvikle seg.

Jeg tror faktisk det er bedre, av kjærlighet til industrien, av kjærlighet til oppdrett og de mulighetene som ligger i havbruk, å stille forholdsvis strenge krav med tanke på tiden framover. Det mener jeg historien fra andre industrier også viser, at der vi har stilt strenge krav, har vi fått en positiv utvikling, og vi har fått en mer bærekraftig utvikling. Det synes jeg også er viktig når det gjelder denne næringen.

En har gjennomført mye. Mye er veldig bra, men det er fremdeles noen utfordringer. De utfordringene bør myndighetene og næringen løse i fellesskap, sånn at en også klarer å legge grunnlag for en mer vekstkraftig framtid. For det er ingen tvil om at på enkelte områder er det forholdsvis store utfordringer som gjenstår, f.eks. dette med Fiskeridirektoratets rapport og tall, som det ble pekt på i forbindelse med forslaget, om svinn eller dødelighet i merdene med 53 millioner laks i både 2016 og 2017. Uansett hvordan en regner svinn i prosenter, mener vi – altså ut fra rapporten – at dødeligheten fortsatt er høy i oppdrettsnæringen, at høyt svinn ikke er forenlig med god fiskehelse, og at det er mulig å redusere svinnet. Da må vi gjøre det vi kan. Sånn sett er det viktig å diskutere, sette rammer og betingelser som gjør at vi kan sikre grunnlaget for framtiden enda bedre enn det vi har gjort i dag. Jeg synes i utgangspunktet at mange av forslagene har det i seg at det er fornuftig å gå i retning av det. Det ene er det forslaget som handler om lusemidler og reguleringer av utslipp knyttet til lusemidler, kjemikalier og legemidler, at det blir strengere regulert. Det er et forslag Arbeiderpartiet er med på.

I det andre Dokument 8-forslaget som vi nå har til behandling, er vi med på noen forslag. For å nevne dem kort:

Når det gjelder ulike metoder for sporing av rømt oppdrettslaks, har det vært en debatt i denne salen over mange, mange år, og en har ennå ikke funnet en løsning. Det burde være mulig å finne en løsning, og at en utvikler metoder som er gode og tilfredsstillende – og kanskje litt ulike også – i tilknytning til det.

Når det gjelder dette med å videreutvikle og forbedre trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer, var det grunnlaget den gangen, da en først begynte å diskutere trafikklyssystemet. Jeg synes det er naturlig at en går videre også på det nå.

I forslag nr. 3 er en innom dette med kriteriene for nye tildelingsrunder med utviklingskonsesjoner, at det legges fram for Stortinget. Ikke minst er det viktig med bakgrunn i de enorme verdiene som ligger i en ordinær konsesjon. Når man tar en utviklingskonsesjon og konverterer den til en ordinær konsesjon, har man skapt betydelige verdier i tilknytning til det. Så det å stille strenge krav også til teknologiutvikling og forbedringer i tilknytning til utviklingskonsesjonene vil være særdeles viktig.

Det fjerde forslaget går på strengere regelverk for bruk av bl.a. kobberimpregnering, som også er et viktig tema i denne sammenhengen. Vi er også med på det.

Så er det til slutt dette som har vært en diskusjon: å gå gjennom behovet for genbanker for truede villaksbestander og sjøørretbestander i Norge for å sikre at ingen lakse- eller sjøørretbestander skal gå tapt. Det er også en diskusjon som har ligget der latent, og vi mener at vi ikke er i en tilfredsstillende posisjon, og at det er viktig at vi kommer over i en tilfredsstillende posisjon for å ivareta akkurat de forholdene.

Nå har jeg gått gjennom de forslagene som Arbeiderpartiet er for i denne saken. Vi gjør det av kjærlighet til næringen fordi vi tror dette er med på å danne grunnlag for både vekst- og framtidsmuligheter og også fokusere på et fotavtrykk som er der, men som vi ønsker å videreutvikle, i den forstand at det reduseres.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Når det gjeld forslaga, viser eg til representanten Aasland sin gjennomgang av dei. Senterpartiet deler òg den kjærleiken som han omtalte.

Eg har lyst til å kommentera tre forhold. For det første: Det vert stilt strenge miljøkrav til oppdrettsnæringa. Mange ting går i rett retning. Det vil vera behov for å skjerpa krava ytterlegare framover. Det som er viktig for Senterpartiet, er at dei krava som vert stilte, skal vera kunnskapsbaserte, og det skal skje i dialog med næringa. Lat det vera utgangspunktet.

Så vil eg kommentera to konkrete forhold. Det eine er forslag nr. 3, som gjeld nye tildelingsrundar med dei såkalla utviklingskonsesjonane. Det går føre seg ein tildelingsrunde no, eller ein klagerunde er kanskje rettare å seia. Det er mitt klare inntrykk at det er veldig mykje stål og betong langt til havs. Det er ingen tvil om at næringa har behov for å utvikla denne typen teknologi, men våre konkurransefortrinn er først og fremst knytte til produksjon nær land. Det er viktig ved nye tildelingsrundar at denne stegvise utviklinga gjer at – kva skal eg seia – òg den ordinære oppdrettsverksemda må ha moglegheit til å koma inn her. Eg har oppfatta det sånn at viss du har to teknologiar som er like gode og den eine er dyr og den andre er billig, vil tildelingskriteria for utviklingskonsesjonar prioritera den dyre teknologien. Det må jo vera eit mål å gjera ting smart og billig, og at ny oppdrettsteknologi ikkje berre er knytt til dei fysiske tinga, men òg til bruk av ny teknologi inn i drifta.

Så ein kommentar til det såkalla trafikklyssystemet. For det første: Det er eit fælt namn som er vanskeleg å forstå viss du ikkje er fiskeriminister eller sit i næringskomiteen. No er jo det bestemt, men til forventningane til den ordninga: Ei av dei innvendingane som Senterpartiet hadde då me var med på dette, var at me var mot kollektiv avstraffing, dvs. at viss du driv bra med lite lus i eit område som har mykje lus, kan du som ein del av produksjonsområdet risikera å få kutt i produksjonen. Difor beit eg meg merke i i førre sak at representanten Steinar Reiten frå Kristeleg Folkeparti sa noko sånn som at selskap med særskilt høge lusepåslag kan få redusert produksjonen. Då kunne det vera greitt om me i denne debatten fekk avklart om òg fiskeriministeren meiner at det er selskapa ein skal sjå på, eller om det er produksjonsområda. Er det sånn at dei innvendingane som Senterpartiet hadde mot kollektiv avstraffing, er vortne høyrde? Det ville vore ei nyttig avklaring.

Senterpartiet har gått inn i forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne med eit ope sinn. Me har enda opp med fem forslag som me står bak. Dei baserer seg på ein skal greia ut ting før ein set dei i verk, og det er i tråd med målet om ein kunnskapsbasert framgangsmåte når ein set nye krav til næringa.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SV sitt utgangspunkt for framtida til oppdrettsnæringa er at vi ønskjer å ta næringa i retning av å bli ei forureiningsfri næring, altså at det ikkje skjer negative utslepp frå næringa i havmiljøet. Når eg er rundt omkring og diskuterer med næringa om kva type framtid dei ser, er dei i stor grad einig i at det er det som må vere målet. Spørsmålet er: Kor raskt skal vi kome dit? Går det raskt nok i den retninga? Eg meiner at det går utruleg langsamt. Det er ikkje næringa si skuld, det er Stortinget og regjeringa si eiga skuld. Det er vi som set reglane for denne næringa, og dei tilpassar seg dei rammevilkåra som til kvar tid blir sette.

Utan forureining, utan negativ forureining – med det meiner ein ingen lus som blir spreidde rundt omkring, inga rømming, ulike former for utslepp, kjemikaliar, feces osv., dødelegheit, men også forhold som import av fôr, som openbert vil kunne få stor betyding for Noreg, dersom den fôrtilgangen vi har i dag, med import frå f.eks. Brasil av soya, stoppar opp fordi ein ønskjer å forvalte dei ressursane frå Brasil på ein annan måte. Så det å bli sjølvforsynt på sikt på fôr er også ei målsetjing for SV.

Vår kjærleik til næringa er stor, men da må noko først skje med rammevilkåra, slik at det verkeleg kan bli den næringa som vi meiner Noreg treng. Vi trur at vi er berre på terskelen til ei stor framtid for havbruksnæringa, at vi no berre ser ei begynning på den industrien dette kan bli i framtida. Foreløpig er det berre nokre få artar det blir drive oppdrett på, og foreløpig er det såpass dårlege miljøkrav at skadeverknadene dette har på havmiljøet rundt, anten vi høyrer det frå lokale fiskarar eller frå lokalbefolkninga, er såpass omfattande at det er stor strid om oppdrett i Noreg i dag. Skal det bli ei levedyktig næring på sikt, må næringa bli forureiningsfri. Da har vi plutseleg ei heilt anna type næring framfor oss, da har vi ei næring som alle, absolutt alle, i Noreg vil kunne vere stolte av.

Så er det to forslag vi behandlar i samanheng her. Føre-var-prinsippet skulle ein jo tru var eit fundamentalt prinsipp i norsk forvaltning av natur, men vi har sett at når det gjeld oppdrettsnæringa, blir ikkje det følgt tilsvarande opp. For eksempel viser forskinga frå IRIS at hydrogenperoksid gjer mykje større skade enn ein tidlegare har trudd. Det gir støtte til dei som meiner at dette gir skade spesielt på skaldyr. I eit føre-var-perspektiv ville ein jo avgrensa bruken med ein gong ein såg at dette hadde skadeverknader – ein skulle ikkje vente og få ytterlegare dokumentasjon for så å trekkje det tilbake. Føre-var-prinsippet gjer at ein skal liggje i forkant og ikkje i etterkant. Ein skal ikkje vere «etter snar» – at det er det nye prinsippet som berre skal gjelde for denne næringa.

Miljøindikatorar: Vi har jo eit trafikklyssystem, som blir styrt av miljøindikatorar, men det er jo ingen «ar» der. Det er berre éin indikator, og slik har det vore heilt sidan det systemet blei oppretta. Ein miljøindikator som berre måler mengde lus, er altså det einaste vi styrer berekraftsarbeidet for denne næringa etter – det er det som styrer trafikklysa og produksjonsavgrensingar. Det er eit stort brot på føresetnadene frå Stortinget da desse reglane blei etablerte. Da var føresetnaden at vi skulle ha eit sett med indikatorar som dekte alle dei viktigaste sidene ved havbruk. Men det har vi ikkje i dag, vi har det berre for lus. Så ein kan ikkje påstå at vi har eit system som varetar berekraft, for vi har ikkje eit system med indikatorar som varetar berekraft. Det meiner eg alle bør sjå.

Så er det elles mange forslag som blir tekne opp her. Eg vil varsle at vi i SV jobbar med ein serie forslag som kjem til å kome – noko kjem no i vår, noko kjem vi til å behandle til hausten. I første omgang er det forslag om fôr og korleis vi kan snu den avhengigheita vi i dag har av fôr frå utland, trekkje industri tilbake til Noreg og byggje norsk næringsliv med mål om å bli sjølvforsynte på fôrråvarer i Noreg.

Eg tar til slutt opp forslaga SV står åleine om i innstillingane.

Presidenten: Då har representanten Torgeir Knag Fylkesnes teke opp dei forslaga han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Venstre har stor sympati for mange av forslagene som fremmes for å gjøre utslippene vesentlig mindre. Samtidig må en nevne at det foregår et kontinuerlig arbeid på dette området. Dette er noe Venstre til enhver tid har øynene på og vil følge nøye med på framover: å redusere miljøavtrykket for oppdrettsnæringen.

Jeg er enig i det som blir sagt, at ethvert system må både evalueres og vurderes, like ens som trafikklyssystemet, men som jeg sa i et tidligere innlegg i dag, bør det i grunnen få virke noe før en vurderer en ytterligere endring.

Jeg er enig i det representanten Knag Fylkesnes sa på talerstolen. Jeg tror at det å komme enda lenger med fôrutvikling, vil ha stor betydning, både for næringen og for hvordan næringen blir oppfattet. Det tror jeg vil være viktig framover. Jeg tror også at mye av intensjonen i forslagene som foreligger, deles av mange. Vi, regjeringen, er i en kontinuerlig prosess når det gjelder å se på det. Knag Fylkesnes nevnte selv hydrogenperoksid, som var en ganske stor debatt rundt og etter jul, som viser at det har noen utilsiktede virkninger som definitivt er verdt å ta med seg. Hvis vi ikke har en kontinuerlig prosess når det gjelder vurderingen av dette, tror jeg vi havner feil.

Det bør nevnes i denne debatten det jeg har sett en del av når jeg har reist så mye rundt omkring: jeg tror det vil være hensiktsmessig at den som kontrollerer dette innenfor de forskjellige regionene, altså Mattilsynet, bør håndtere dette regelverket likt. Alle kan ikke ha en egen praktisering, det må være lik praktisering, også mellom regionene.

Som flere har vært innom, handler dette for min del om det opprinnelige, villaksen. Hvis vi skal ha en oppdrettsnæring som skal blomstre framover, er det helt nødvendig å ta vare på det opprinnelige. Derfor må vi ta et særskilt hensyn til villaksen, som vi til enhver tid må følge godt med på. For uten at vi tar vare på det opprinnelige, tror jeg vi vil ha et dårligere ståsted for oppdrettsnæringen framover. Derfor er villaksen et særs viktig moment når vi prater om oppdrett.

Steinar Reiten (KrF) []: Høye laksepriser kombinert med høye volum har skapt tilløp til klondykestemning i havbruksnæringen de siste årene. Samtidig er det ikke slik at det er uproblematisk med havbruk i norske fjorder. Både problematikken rundt lus, sykdommer, rømming og næringssalter er høyst reell. Derfor er det, paradoksalt nok, bred tverrpolitisk enighet om at havbruksnæringen, som leverer meget gode økonomiske resultater, ikke vil få mulighet til å vokse videre med tanke på total biomasse i sjø før det er utviklet teknologiske og driftsmessige løsninger som sikrer en bærekraftig utvikling.

Det er viktig å ha en løpende, grundig og føre-var-basert tilnærming til klima- og miljøkonsekvensene av havbruksnæringen. Både myndighetene, lokalsamfunnene og aktørene i havbruksnæringen har en felles interesse av en forsvarlig forvaltning av næringen og minimering av miljøpåvirkningen. Og det skjer mye spennende med tanke på næringsdrevet forskning og utvikling for tiden, ikke minst på grunn av incentivet som ligger i konseptet med utviklingstillatelser.

Så er det heller ikke slik at staten og regjeringen inntar en passiv og avventende holdning til miljøutfordringer i havbruksnæringen.

Det er viktig å understreke at forurensningsregelverket for akvakultur er under revisjon. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet å foreslå en revisjon av regelverket på dette området, og det arbeidet er nå godt i gang.

All bruk av lusemidler, kjemikalier og andre legemidler fra oppdrettsanlegg er for øvrig strengt regulert allerede i dag. Det er ikke anledning til uregulert dumping av kjemikalier og legemidler. Eventuelle utslipp fra oppdrettsanlegg er også tatt hensyn til ved vurdering av tillatelse etter forurensningsloven. Det ble innført forbudsområder for utslipp av lusemidler fra brønnbåt i 2017, og ytterligere restriksjoner for selve oppdrettsanleggene er innført fra og med 2019.

Det pågår altså et kontinuerlig arbeid både i næringen og i forvaltningen for å redusere miljøavtrykket fra havbruksnæringen. Også fra Stortinget er det presisert at arbeidet med å styrke bærekraften i næringen er en kontinuerlig prosess. Blant annet ba Stortinget, i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 16 for 2014–2015 og innføringen av trafikklyssystemet, om at det skulle vurderes om en på sikt kunne ta inn andre indikatorer enn påslag av lakselus for å regulere produksjonskapasiteten.

Som aktuelle miljøindikatorer ble det nevnt bl.a. sykdom, svinn og utslipp av næringssalter. Det er et arbeid som pågår, og regjeringspartiene presiserer i sine merknader at miljøkravene til virksomhetene vil kunne bli skjerpet dersom bransjen ikke lykkes med de pågående prosessene i tilstrekkelig grad.

Likevel er det viktig at næringen selv nå får nødvendig tid til å utvikle bærekraftige løsninger for framtiden. Det er jo også hele hensikten bak konseptet med utviklingstillatelser. På enkelte områder skjer utviklingen av nye og revolusjonerende løsninger nå så raskt at i alle fall ett av forslagene som blir fremmet i denne saken, faktisk er i ferd med å bli foreldet.

Fysisk merking av oppdrettsfisk vil nemlig kunne bli unødvendig i nær framtid. Sterke aktører i havbruksnæringen arbeider intenst med å utvikle ny teknologi der optiske sensorer kan identifisere fisk i et oppdrettsanlegg ned på individnivå og lagre opplysningene med tanke på å identifisere eventuell rømt fisk og spore fisken tilbake til anlegget som den rømte fra.

Når det gjelder usikkerheten rundt skadeeffekten som kitinhemmende lusemidler kan ha bl.a. på reker, mener Kristelig Folkeparti at det er behov for ytterligere kunnskap om bestandsutviklingen og årsaker til variasjon i bestandene. Vi er derfor glad for det arbeidet som nå er i gang ved Havforskningsinstituttet.

Det er i dag knyttet stor usikkerhet til bakgrunnen for reduksjon og variasjon i rekebestanden langs kysten og hvilke tiltak som eventuelt kan bidra til å bygge opp bestanden. Da er det viktig at beslutningsgrunnlaget bygger på bredt anlagt forskning og ikke bare på resultater fra enkeltstående forskningsprosjekter.

Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstilleren om at det er både nødvending og viktig å ha en løpende, grundig og føre-var-basert tilnærming til klima- og miljøkonsekvensene av menneskelig aktivitet, men forslagene som blir fremmet her, bryter i stor grad inn i arbeidet som pågår. Trafikklyssystemet, som er det viktigste forvaltningsverktøyet staten i dag bruker i møte med miljøutfordringer i næringen, er fremdeles i en tidlig fase og vil ikke være fullt ut implementert før neste år. Kristelig Folkeparti mener derfor det ikke er i tråd med behovet for forutsigbare rammevilkår å gjøre fundamentale endringer i akvakulturregimet såpass kort tid etter at et nytt regime er på plass, og før det er fullt ut implementert.

Une Bastholm (MDG) []: Høyres representant Tom-Christer Nilsen bød opp til en ganske interessant dans i vinter da han noe spissformulert spurte om hva Norge skulle leve av hvis vi ikke kan leve av å ødelegge naturen. Det vil jeg gjerne svare på: Vi skal bl.a. leve av havet.

Norge har en av verdens lengste kystlinjer, og vi har nesten seks ganger mer havareal enn landareal. Vi skal høste av havet, og vi skal produsere mat i havet, men vi skal gjøre det uten å ødelegge muligheten for at framtidige generasjoner kan gjøre akkurat det samme.

De Grønne vil at Norge skal bli et foregangsland for grønn matproduksjon. Oppdrettsnæringen kan og bør ha en framtid foran seg, hvis den klarer å løse problemene med lus, rømming, fiskedød og dårlig dyrevelferd, forurensing og sløsing med næringsstoffer. Det er derfor De Grønne har kommet med flere forslag:

  • en overgang til lukkede oppdrettsanlegg

  • merking av laks for å kunne spore rømt fisk tilbake til merdene

  • forbedring av trafikklyssystemet

  • forbud mot dumping av lusemidler

  • forbud mot giftig og miljøskadelig kobberimpregnering

Disse forslagene blir dessverre nedstemt av regjeringspartiene i dag.

Hvis oppdrettsnæringen skal vokse, må den få bukt med miljøproblemene. Det er vår oppgave, som folkevalgte, på vegne av fellesskapet å sette de nødvendige kravene for at det kan skje, uten at det går på bekostning av matproduksjonen for menneskene og miljøet i framtiden.

Det er veldig mye pent å si om norsk havbruk. De beste oppdretterne klarer å redusere dødelighet, lus og rømming ned mot null, de forsker og utvikler mer miljøvennlig fôr, de prøver ut lukket teknologi, og de dyrker alger og blåskjell under merdene for å utnytte næringsstoffene bedre. Jeg har besøkt flere av dem. Men i de verste anleggene dør opp mot 40 pst. av laksen før den slaktes. Totalt døde 53 millioner laks i norske merder i fjor. Hadde vi sett en så høy dødelighet blant kyr eller svin, ville vi fått ramaskrik.

Problemet i dag er åpenbart ikke at denne næringen mangler kjærlighet fra politikerne, eller at vi mangler muligheter til å sette miljøkrav. Problemet er at vi ikke setter de nødvendige miljøkravene som kunne gjort at Norge kunne hatt en fremragende næring som også hadde ligget i front når det gjelder miljø internasjonalt.

Hvert år slipper oppdrettsnæringen ut 10 000 tonn fosfor gjennom slam og fôrrester. Verden er helt avhengig av fosfor for å produsere mat, og det vil bli stadig større knapphet på nettopp fosfor i verden. Vi snakker her altså om enorme og knappe ressurser på avveie. Ingen annen næring i Norge er i nærheten av å sløse like mye med fosfor som fiskeoppdrettsnæringen. Vi er nødt til å ta det inn over oss. Jeg kan ikke fatte og begripe at noe parti ikke ønsker å sette krav til at disse næringsstoffene kommer inn igjen i et sirkulært system.

Strenge miljøkrav sikrer ren luft, rent vann og ren mat uansett hvor i landet vi befinner oss. Det er miksen av et innovativt næringsliv og miljøkrav fra myndighetene som gjør at Norge på veldig mange områder i dag er en grønn og framtidsrettet industrinasjon. I framtiden skal vi leve av bærekraftig utnyttelse av naturressursene – ikke av rovdrift på naturen som ødelegger for mennesker og miljø.

Derfor fremmer vi i dag forslag om å tildele nye konsesjoner til kun oppdrettsanlegg med lukket teknologi, vi foreslår en overgang til lukket teknologi på eksisterende anlegg, og vi har et forslag om strenge kriterier i trafikklyssystemet. Vi kommer også til å stemme for forslagene som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmer i komiteens innstillinger.

Jeg vil takke komiteen for en grundig behandling av forslagene og særlig takke Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV for at de støtter mange av tiltakene vi i De Grønne har foreslått for å gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig. Men så lenge regjeringen tror at den beste måten å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring på er å stille så lite krav som mulig til den, velger vi som nasjon en kortsiktig og blind profitt foran en bærekraftig høsting av Norges rike naturressurser. Det mener jeg er et ran av framtidige generasjoner.

Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Une Bastholm har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Norsk havbruksnæring går godt og har de siste 20 årene sett en eventyrlig vekst både i volum og i eksportverdi. Næringen bidrar til verdiskaping og sysselsetting langs kysten, og den driver med viktig matproduksjon.

Forslagene som nå drøftes, viser at vi alle er enige om at næringen skal drives på en miljømessig, bærekraftig måte, og at forvaltningen av næringen skal være kunnskapsbasert.

Når det gjelder det ene representantforslagets pkt. 1, har jeg følgende kommentarer: Framveksten av lakselus, som er resistent mot kjente legemidler, har medført at bruken av lakselusemidler har endret seg dramatisk i løpet av få år. I dag skjer de aller fleste behandlinger mot lakselus ved bruk av ikke-medikamentelle metoder. Den bruken vi har av lakselusemidler, må likevel skje på en forsvarlig måte. Derfor har vi fastsatt en rekke regler for å sikre dette, herunder regler som pålegger oppdrettere å vise særlig aktsomhet, for å unngå uakseptable effekter på omkringliggende miljø.

Jeg vil også framheve at veterinærer og fiskehelsebiologer er ansvarlig for at all legemiddelbehandling av fisk er faglig forsvarlig. De plikter – før de foreskriver behandling – å vurdere hensynet til fiskehelse, velferd og miljø. Hensynene bør vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Jeg mener at det derfor ikke er hensiktsmessig å detaljregulere bruk og utslipp av legemidler utover det som allerede er gjort per i dag.

Dagens kunnskap tilsier at utslipp av legemidler har kortvarig negativ effekt på andre arter enn lakselus, da lusemidlene fortynnes og inaktiveres raskt etter utslipp. Men det er fortsatt kunnskapsmangel. Således er forbudene som vi nylig har innført, basert på en føre-var-tilnærming. Sammen med Klima- og miljødepartementet har vi gitt Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet i oppdrag å foreslå en revidering av forurensningsregelverket for akvakultur. Som ledd i besvarelsen av oppdraget er direktoratet i gang med å vurdere behovet for nye, forskriftsfestede driftskrav for utslipp av legemidler, f.eks. krav om miljøovervåking.

Når det gjelder det andre representantforslaget, har representanten Stoknes fremmet forslag om en ekte miljøreform i havbruksnæringen. Jeg har merket meg at forslaget berører en rekke forvaltningsmessige sider av oppdrett. Jeg vil derfor påpeke at en samlet næringskomité i Innst. 361 S for 2014–2015 understreket behovet for forutsigbare rammevilkår. Dette gjelder bl.a. områder som skatt, avgift, regelverk for drift, kontrollrutiner, innrapporteringsrutiner, vekstkriterier og størrelse og hyppighet på tildeling av vekst.

Det er ikke i tråd med behovet for forutsigbare rammevilkår å gjøre fundamentale endringer i rammebetingelsene for havbruksnæringen såpass kort tid etter at det nye systemet for kapasitetsjusteringer i norsk havbruksnæring har kommet på plass, og mens et regjeringsoppnevnt utvalg arbeider med å utrede bl.a. det som har med beskatning å gjøre. Men det aller viktigste, mener jeg, er at kunnskapen vi har om hvordan næringen påvirker miljøet, ikke tilsier et behov for slike store omveltninger som representanten ønsker.

For å underbygge en kunnskapsbasert forvaltning utarbeider Havforskningsinstituttet hvert år en risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Rapporten gir en bred vurdering av miljøpåvirkninger fra oppdrett, ut fra det gjeldende kunnskapsgrunnlaget, og gir sammen med råd fra våre fagetater et godt grunnlag for å sette inn nødvendige tiltak for å bidra til at norsk havbruksnæring drives på en miljømessig forsvarlig måte.

Til slutt vil jeg bare presisere at jeg hver eneste dag fokuserer på miljøpåvirkning og på hvordan vi kan forbedre dette, fordi det er i vår alles interesse.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Det gleder meg at statsråden jobber med miljø- og fotavtrykket til næringen hver eneste dag. De fleste av forslagene som nå ligger til behandling, gjelder områder hvor situasjonen i dag i utgangspunktet ikke er tilfredsstillende. Kan statsråden si litt mer konkret hva han jobber med nå, og hva vi i Stortinget kan forvente vil komme av tiltak for å forbedre fotavtrykket for havbruksnæringen – slik at vi i større grad, og også i en mer, skal vi si, forent situasjon med miljøet, kan legge til rette for ytterligere vekst for næringen?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Det første jeg gjør, er å fremme de lovmessige mulighetene, nettopp for å kunne gå i gang med også et nedtrekk i de områdene der miljøbelastningen er uakseptabel. Trafikklyssystemet har ikke iverksatt det røde lyset. Det har jeg sagt vil bli iverksatt til høsten, for vi er nødt til å få kontroll på situasjonen.

I tillegg skal vi også evaluere systemet når det gjelder utviklingskonsesjonene, og også det som har med vekstregimet å gjøre, nettopp fordi vi må se på hvordan vi har gjort det, og hva vi har lagt vekt på. Det går også på indikatorene som vel representanten Aasland selv var inne på i sitt innlegg.

Den dødeligheten vi ser innenfor oppdrettsnæringen i dag, er uakseptabel. Man må lære av hverandre, for det er store forskjeller fra anlegg til anlegg, fra region til region. Vi er nødt til å lære av det. Vi er også nødt til å se på metodene vi bruker til avlusing, og hvorvidt de metodene vi bruker, er riktige.

Terje Aasland (A) []: Jeg setter pris på svaret fra statsråden. Jeg synes det er bra at han også i Stortinget er tydelig på at det må stilles strengere krav til næringen. Ikke minst er dette med dødeligheten en stor utfordring og et problem som må løses. Men jeg tror det er viktig at man da også er tydelig på hvilke tiltak som iverksettes.

Et av forslagene som nå foreligger, er dette med utviklingskonsesjonen – om Stortinget kan få seg forelagt de kriteriene og de rammene for tildeling av det i tiden framover, sånn at vi også der i større grad kan diskutere dette med fotavtrykket. Er det noe statsråden vil imøtekomme, sånn at Stortinget også kan være med på å diskutere og legge til rette for at en får kriterier når det gjelder utviklingskonsesjoner, som på best mulig måte ivaretar også de behovene som måtte være når det gjelder miljø- og fotavtrykk, helsetilstand, osv. – så en i fellesskap legger større grunnlag for vekst?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Jeg tror vi først skal sørge for at vi nå får fullbehandlet de konsesjonssøknadene som allerede ligger der, innenfor det regimet som tidligere er satt. Det er noen få søknader igjen som direktoratet forhåpentligvis kan ha ferdigbehandlet rundt påske.

Så pågår det en betydelig klagebehandling i departementet. Vi vil gå gjennom dette og evaluere det før vi tar stilling til eventuelt nye runder og eventuelt innretningen på det.

Terje Aasland (A) []: Da fikk jeg bekreftet at statsråden ikke ønsker å involvere Stortinget, i hvert fall slik det foreligger nå, og da vil jeg gå videre til neste tema, som er ganske viktig, og det er trafikklyssystemet. Vi mener at det ikke er fullt ut komplett, og heller ikke godt nok, sånn som det er i dag. Det trengs forbedringer, og en trenger å videreutvikle det. Har statsråden til hensikt å følge opp akkurat det temaet?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Ja, statsråden har tenkt å gå gjennom praktiseringen av det systemet, også det som ikke er iverksatt ennå, nemlig det røde lyset, og sørge for at det er gjort et grundig arbeid før vi gjør alt klart for neste runde.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg viser til regelverket for utslepp av legemiddel i gytefelt. Det har vore ein diskusjon, også på fagleg nivå, om det berre skal vere for gytefelt, altså det havforskinga har definert som gytefelt, eller for gyteområde, det fiskarar har vurdert som område for gyting. Regjeringa ved statsråden har konkludert med at ein skal ha eit regelverk for gytefelt, men at det regelverket ikkje skal gjelde for gyteområde, som er langt større areal enn gytefelt. Ifølgje havforskinga er f.eks. store delar av Lofothavet ikkje gytefelt, men alle veit jo at dette er eit gigantisk område for gyting. Det betyr at det regelverket ein har for utslepp, ikkje gjeld for det. Kan statsråden gjere litt greie for det som har vore Fiskeridirektoratets faglege vurdering av om ein skal innleme gyteområde i dette?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Nå skal jeg i første rekke forholde meg til hva som er statsrådens rolle og vurderinger i dette, og det er det samme regelverket som gjelder for hvordan disse tingene skal gjøres, som da bl.a. representanten Fylkesnes sitt parti satt i regjering. Det vi avventer per nå, er bl.a. den fullstendige rapporten fra IRIS knyttet til påvirkning av lusemidler, særlig hydrogenperoksid. Det som det har vært henvist til tidligere i debatten, er en midlertidig rapport om et kontrollert forsøk. Det forsøket er den forskningen som IRIS holder på med. Jeg mener det skal være ferdig i løpet av året, og vil da treffe tiltak ut fra det om det er behov.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden svarte ikkje på spørsmålet. Spørsmålet er om det regelverket som vi i dag har for gytefelt, også skal gjelde for gyteområde, som jo er langt større område og ikkje minst omfattar meir enn torsk. Det er fleire enn torsken som gyter i norske havområde. Eg vil eigentleg berre ha eit svar frå statsråden, for han har fått faglege innspel frå Fiskeridirektoratet i dette spørsmålet. Skal dette gjelde berre for gytefelt, eller skal det også gjelde for gyteområde? Kva faglege råd har Fiskeridirektoratet gitt statsråden, og kan han forklare på kva fagleg bakgrunn statsråden ikkje har følgt det opp?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Statsråden har ingen planer om å endre det regelverket som er der i dag, da jeg mener at det ut fra den kunnskapen vi har i dag, er et fullverdig og godt nok regelverk.

Une Bastholm (MDG) []: Det er to typer svar som gjerne går igjen fra denne regjeringen når man har debatter om å sette høyere miljøkrav til næringsliv i Norge. Det ene er at vi ønsker forutsigbare rammevilkår. Det er alle enige om, og så er vi uenige om hva de skal være. Det andre svaret vi ofte får, er kunnskapsmangel, vi har ikke engang kunnskap nok i samfunnet til å stanse en insektdød som truer matproduksjon over hele verden. Akkurat de samme svarene får vi i denne debatten. Det jeg savner, og som også vil være mitt spørsmål, er: Når får vi en statsråd fra denne regjeringen som kan gå opp på denne talerstolen og ikke bare ha som mål at vi skal ha en miljømessig forsvarlig næring, men også at oppdrettsnæringen f.eks. kan være en miljømessig foregangsnæring på verdensbasis, som gjør at Norge kan fortsette å være en rik nasjon også på kunnskapsproduksjon, på hvordan vi faktisk bærekraftig utnytter naturressursene?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Jeg er helt uenig i representanten Bastholms framstilling av oppdrettsnæringen og havbruksnæringen. Det gjøres utrolig mye godt der ute. Man skaper verdier. Man kommer fram med nye løsninger også på miljøsiden. Man jobber fram bl.a. behandlingsmetodikk innenfor det som har med lus å gjøre. Man ser på ulike måter å gjøre det på når det gjelder gjenkjenning av fisk, slik at vi kan komme tilbake og gripe fatt i problemstillingen knyttet til rømming. Vi ser på ulike måter innenfor utviklingskonsesjoner, hvordan vi kan drive dette framover. Når vi reiser rundt omkring i verden, er det faktisk mange som ser til Norge og på hvordan man gjør det.

Vi har fortsatt en vei å gå, og det har faktisk oppdrettsnæringen generelt sett over hele verden med hensyn til ulike fiskeslag som det drives oppdrett på. Vi må løse situasjonen knyttet til luseproblematikken. Vi må løse situasjonen når det gjelder påvirkningen for oppdrettslaks, slik at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser overfor villaksstammen. Derfor er man også i gang med arbeidet med genbank.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tom-Christer Nilsen (H) []: En kort gjenvisitt til Miljøpartiet De Grønne: Jeg må si at det forslaget som foreligger fra Miljøpartiet De Grønne, spesielt fra representanten Stoknes som nå ikke lenger er her, er et ganske godt eksempel på noe av det som var poenget mitt i den facebook-posten som det ble raljert over her, fordi den eneste måten å møte den anbefalte løsningen som Stoknes peker på, er landbaserte anlegg. De landbaserte anleggene innebærer en dobling av karbonavtrykket for næringen, og det innebærer et energibehov som må stettes, som tilsvarer syv–åtte Alta-kraftverk eller 7–8 TWh. Det beskriver at selv om vi skulle gjøre det for å oppnå mål andre steder, bidrar det til å skape større utfordringer i sin tur andre steder. Det er litt av poenget her. Vi er nødt til å se dette i helhet.

Min hensikt med dette innlegget er kort å gå gjennom forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og også Sosialistisk Venstrepartis forslag her. Det er ikke noen sterk uenighet om disse forslagene, så jeg vil bare kort skissere hvorfor en ikke går inn for noen av dem.

Til forslag nr. 1, i saken om miljøreform, mener vi at når det gjelder sporing av rømt oppdrettslaks, er det et spennende prosjekt på gang, og det prosjektet vil vi se resultatene av. Jeg har god tro på at det vil stette forslagsstillers hensikt. Når det gjelder forslag nr. 2, er også det i gang, som statsråden har nevnt. Når det gjelder kobberimpregnering, er det også svart i svaret fra statsråden at det ikke er mulig å gjennomføre det nå. Når det gjelder kitinsyrehemmere, er det nettopp gjort, og gjøres, en slik gjennomgang, og det midlertidige regelverket er i hovedsak knyttet til hydrogenperoksid, men det gjelder også disse.

Når det gjelder genbanker, er det også et arbeid på gang som er svært spennende og viktig, og som vil gi direkte resultater. Når det gjelder det å gjennomgå regelverket og utslipp lusemidler og legemidler, har statsråden skissert at det har vært gjort nettopp og er i ferd med å gjøres. Dermed er også det stettet. Slik sett ser ikke vi behovet på dette tidspunktet for å gå inn for disse forslagene her. Det betyr ikke at vi ikke deler målsettingen knyttet til dem.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg synest det var eit urovekkjande svar fiskeriministeren kom med i innlegget sitt. Det har vore ein lei tendens etter at vi fekk ny fiskeriminister: Ein får rett og slett ikkje skikkelege svar. Frå den førre fiskeriministeren fekk ein iallfall skikkelege svar på spørsmål, men med denne fiskeriministeren blir dei omgått. Det blir som å handtere eit såpestykke – ein får ikkje svar på det ein spør om, og kjem ingen veg vidare.

Her er utgangspunktet at Havforskingsinstituttet har likestilt gytefelt med gyteområde i den faglege vurderinga si av korleis ein skal handtere det ved spørsmål om å dumpe lusegift i havet. Det er altså ikkje berre Havforskingsinstituttets gytefeltundersøkingar som skal vere utgangspunktet for kor ein skal ha dette strenge regelverket, men også dei erfaringane fiskarar har med kor det er gyting i norske farvatn. Dette er så enkelt som at Havforskingsinstituttet ikkje har kartlagt heile havområdet. Det er ein langdryg prosess, det er noko som går føre seg over lengre tid. Men det å ekskludere gyteområda, som ein har erfaring med frå mange hundre år med gyting i norske farvatn og norske hav, frå dette regelverket, er ganske oppskakande. Ein bryr seg altså ikkje om dei erfaringane fiskarane har med kor torsken gyter, sjølv om Fiskeridirektoratet har slått fast at det er deira faglege vurdering at fiskarane si erfaring med kor torsken gyter, skal telje like mykje som HIs gytefeltundersøkingar. Gytefelt og gyteområde skal ha likt vern mot lusegift.

Likevel finn statsråden det for godt å ekskludere gyteområde og vurderingane frå ei heil næring om kor fisken gyter. Det er ganske oppskakande.

Vi har eit forslag inne i innstillinga i dag som rett og slett går ut på å likebehandle gytefelt og gyteområde, i tråd med dei faglege vurderingane til Fiskeridirektoratet. Eg kan ikkje sjå éin stad – sjølv om statsråden har fått spørsmål mange gonger frå mange journalistar – kva som er grunngjevinga for at ein ikkje likestiller det, slik Fiskeridirektoratet har tilrådd. Kvifor følgjer ikkje statsråden det? Ingen har fått svar.

Sanninga veit ingen. Kva fagleg grunn som ligg bak, er det ingen som veit. Korleis er det mogleg? Eg ber statsråden kome og svare på det.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Ja, det skal representanten Knag Fylkesnes få svar på.

Når det gjelder gytefelt, er det bl.a. ikke treffsikkert nok i forbindelse med det som ligger her.

Men det er korrekt at både HI og Fiskeridirektoratet etter at høringen om denne saken var ute, har påpekt at man bør se disse tingene i sammenheng. På den bakgrunn har vi nettopp sendt en bestilling til Fiskeridirektoratet om å vurdere dagens regelverk opp mot nettopp disse problemstillingene. Så det vil bli gjort av Fiskeridirektoratet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.