Stortinget - Møte tirsdag den 9. april 2019 *

Dato: 09.04.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 200 S (2018–2019), jf. Dokument 8:60 S (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 5 [14:55:51]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole André Myhrvold, Åslaug Sem-Jacobsen, Marit Knutsdatter Strand, Bengt Fasteraune og Kjersti Toppe om å stoppe nedbygging av sengeplasser og øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern (Innst. 200 S (2018–2019), jf. Dokument 8:60 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tellef Inge Mørland (A) [] (ordfører for saken): Til representantforslaget om å stoppe nedbygging av sengeplasser og øke døgnkapasitet i psykisk helsevern har komiteen merket seg at psykisk helsevern bør være et av hovedområdene i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen. Likevel ønsker ikke helseministeren at det skal stilles krav om stans i nedbygging av sengeplasser i psykisk helsevern, dette på tross av at en de siste 20 årene har redusert sengekapasiteten med om lag 2 500 plasser.

En samlet komité er bekymret over at veksten innen psykisk helsevern kun har vært på 2 pst. i perioden 2013–2017, mot 10 pst. i somatikken. Dette er ikke i tråd med regjeringens løfter om å prioritere psykisk helsevern – også kalt den gylne regel – minst like høyt som øvrig helsehjelp.

Komiteen er kjent med at en ved enkelte institusjoner har utstrakt bruk av korridorpasienter. Vi synes det er svært alvorlig at det er avdekket et betydelig antall regelbrudd i forbindelse med selvmord i psykiatrien, og forventer at dette følges opp av regjeringen slik at en sikrer en bedre praksis på feltet. Norsk Sykepleierforbund har i forbindelse med høringen også advart mot å bygge ned døgnkapasiteten ytterligere før det er etablert gode nok tilbud ute i kommunene.

Jeg skal nå gå over til Arbeiderpartiets syn i saken. Når en ser hvilke komitémerknader vi står tverrpolitisk samlet om, skulle en tro at varsellampene blinket også hos regjeringspartiene, men det gjør de altså ikke. Vi er enige om at vi har korridorpasienter i psykiatrien, vi er enige om at selvmord i psykiatrien er en stor utfordring, vi er enige om at den gylne regel ikke er innfridd i psykiatrien. Likevel støtter ikke regjeringspartiene opposisjonen i et eneste tiltak i denne saken, og likevel sier helseministeren at han ikke vil ha noen som helst form for stans i nedbygging av sengeplasser, ikke en gang til ny nasjonal helse- og sykehusplan kommer.

Jeg er sterkt bekymret for om vi gir god nok hjelp til dem som sliter aller mest med sin psykiske helse. Derfor ville Arbeiderpartiet styrke kommuneøkonomien med 3,5 mrd. kr for 2019, og derfor ville Arbeiderpartiet styrke sykehusøkonomien med over 1,6 mrd. kr utover regjeringens forslag. Rundt omkring i landet, slik som i Innlandet og i Møre og Romsdal, ser vi nå kutt i spesialisthelsetjenesten, ikke fordi det ikke er behov for tilbudene lenger, men fordi en ikke har råd til å opprettholde dagens drift. Jeg er redd det fører til at enda flere ikke får den hjelpen de trenger – enda flere korridorpasienter, og enda flere som ikke får håpet tilbake.

Arbeiderpartiet fremmer og står bak tre forslag i denne saken. Vi ber regjeringen sørge for at en ikke bygger ned antallet sengeplasser i psykiatrien ytterligere før Stortinget har behandlet ny nasjonal helse- og sykehusplan, og vi ber regjeringen sørge for at kommunene settes bedre i stand til å ta det ansvaret de er blitt gitt innen psykisk helsevern. Vi støtter også Senterpartiets forslag om å sette på vent alle planer og vedtak om å svekke eller legge ned distriktspsykiatriske sentre og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.

Psykisk helsevern handler om noen av de aller mest sårbare i samfunnet vårt. Vi må stille opp for dem nå. På den bakgrunn tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av, og det vi er alene om.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Då har representanten Tellef Inge Mørland teke opp dei forslaga han viste til.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg er stolt av det denne regjeringen har fått til, både for ruspasienter og psykiatripasienter, men vi er enige om at vi ikke er i mål. Vi har mål om å bli bedre, og jeg synes faktisk den problembeskrivelsen som kom fra Arbeiderpartiet, ikke er i tråd med virkeligheten.

Reduksjonen i antall sengeplasser i psykisk helsevern startet allerede på 1970-tallet, og den har foregått kontinuerlig i takt med en nyere forståelse av psykiske lidelser og med utvikling av nye tjenester i kommunene og spesialisthelsetjenesten. En overgang til mer dagbehandling er i tråd med anbefalinger fra WHO, og det er en trend som stort sett er lik i alle vestlige land. Det er ikke slik at det beste for psykiatriske pasienter alltid er å være innlagt. Som regel er det beste å ikke være innlagt. Som regel er det beste å ha et godt tilbud rundt seg som gjør at en kan fungere i hverdagen og ikke bli lagt inn på institusjon.

Psykisk helsevern vil være et hovedområde i Nasjonal helse- og sykehusplan, og den blir, som alle vet, lagt frem i løpet av året. Problemstillingene som forslagsstillerne er inne på, vil selvfølgelig være en del av dette.

Videre vil planen også ta opp hvordan brukermedvirkning og kvalitet i tjenestetilbudet fungerer. Det er en viktig sak for oss i Høyre, nemlig brukermedvirkning og kvalitet i tjenestetilbudet, og ikke bare å telle antall senger. Stortinget vil få anledning til en bred drøfting om psykisk helsevern i denne sammenheng. Vi vil innføre pakkeforløp innen psykisk helsevern, og det vil skape større forutsigbarhet og bedre sammenheng i behandlingsforløpene for den enkelte pasient.

Så er det slik at Høyre vil fortsette opptrappingen for å bedre det psykiske helsevernet i Norge. Vi vil fortsatt prioritere psykisk helse som en av våre viktigste satsinger. Her kan en ikke gå forbi det faktum at vi har styrket det forebyggende arbeidet. Den beste helsetjenesten er den som skjer forebyggende. Innenfor skolehelsetjenesten har vi en veldig opptrapping av både midler og antall helsesykepleiere som er ute i skolene. Vi har i tillegg fått på plass flere psykologer i kommunene, og i 2021 skal hver kommune ha kommunepsykolog, og vi har lagt inn i statsbudsjettet en opptrapping for det. Det å si at vi ikke satser på psykisk helse, er direkte galt. Vi satser, men vår satsing består i mer enn å telle antall senger.

Kjersti Toppe (Sp) []: Psykisk helsevern er eit veldig viktig helsepolitisk område, og det har lenge vore eit både fagleg og politisk mål å dreia tilbodet frå senger over til ambulant verksemd, og frå sjukehus over til distriktspsykiatriske senter.

Senterpartiet meiner at denne utviklinga no har gått for langt – så langt at det går ut over pasienttilbodet. Vi har tidlegare fremja forslag om at vi må få ei eiga stortingsmelding om heile utviklinga av psykisk helsevern, men vart stemte ned.

Det er mykje som no tyder på at psykisk helsevern er pressa. Det har dårlegare vekst enn somatikken – trass i politiske mål om det motsette. Den gylne regel, som skulle sikra større vekst i psykisk helsevern enn i somatikken, verkar ikkje. Vi har hatt ei sterk nedbygging av sengeplassar dei siste åra samtidig som behovet er aukande. Vi har mange som vert dømde til behandling i psykisk helsevern. Vi har fleire eldre med alderspsykiatrisk sjukdom. Vi har fleire flyktningar som er traumatiserte, nye rustrendar osv. Vi veit at 30 pst. av dei som vert tilviste til psykisk helsevern, vert avviste, ifølgje tal frå Helsedirektoratet. Det er òg sterkt press på sikkerheitspsykiatrien.

Så situasjonen er at det er eit enormt press på allmennpsykiatrien i Noreg, og da er ein faktisk nøydd til å gå inn og gjera noko. Behandlingskapasiteten er for låg. Det er mangel på senger, slik at vi får korridorpasientar. På Sandviken sykehus var det 300 alvorleg psykisk sjuke pasientar som låg på gangen i 2018. Sånn kan vi ikkje ha det.

Det er gjort veldig mykje bra for å styrkja psykisk helsevern ute i kommunane, men vi er bekymra for tilbodet til dei som har alvorleg psykisk sjukdom, og difor fremjar vi forslag om å stoppa nedbygging av sengeplassar og auka kapasiteten i psykisk helsevern. Vi vil òg stemma subsidiært for Arbeidarpartiet sitt forslag, nr. 3.

Så fremjar vi òg forslag om å stoppa alle planar om å svekkja eller leggja ned distriktspsykiatriske senter og/eller barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar – at det vert sett på vent til Stortinget har behandla ein ny nasjonal helse- og sjukehusplan.

Med det tar eg opp forslaget frå Senterpartiet og SV i saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho viste til.

Sheida Sangtarash (SV) []: For ikke mange måneder siden sto statsråden her og fortalte oss at han ikke var fornøyd fordi hans regjering ikke hadde klart å oppfylle den såkalte gylne regel, altså løftet om at veksten i psykiatrien skulle være høyere enn veksten i somatikken. Fra 2013 har veksten vært på bare 2 pst., mot 10 pst. i somatikken.

Helst skulle jeg ha stått her i dag og sagt at i dag stemmer vi for endelig å styrke tilbudet til psykiatrien. Men det er ikke det vi stemmer over i dag, vi stemmer over om vi skal la være å bygge ned. Å behandle flere poliklinisk er det bred enighet om. Den raske nedbyggingen av døgnbehandling og sengeplasser vi ser i dag, er det derimot ikke flertall for.

I forrige uke debatterte vi i denne sal om samhandlingsreformen var verdt en evaluering. Det mente regjeringskameratene at det ikke var. Jeg på min side er ytterligere overbevist om at vi trenger det, for etter innføring av samhandlingsreformen gikk antallet heldøgnsplasser i rus og psykiatri ned uten en tilsvarende styrking i kommunene. Det er jo ikke slik at problemet løses av seg selv om vi bare bestemmer at kommunene skal overta ansvaret. Det er klart at kommunene må få en mulighet til faktisk å gjennomføre det de skal. Det er derfor vi tilrettelegger for nettopp dette i SV gjennom våre alternative budsjett.

Det er mye vi burde gjøre for pasienter som er avhengige av psykiatrisk tilbud. Jeg tenker: La oss bare starte med å ikke bygge det ned.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det tilhører kjernen i Venstres ideologiske grunnlag å gi hvert enkelt menneske frihet til å leve gode og meningsfylte liv. Så vet vi, dessverre, at for mange er en dårlig psykisk helse i veien for et slikt godt liv. Når vi kjenner de sterke årsakssammenhengene mellom tidligere barndomstraumer, psykisk uhelse og rusproblemer, og når psykiske lidelser forkorter et menneskeliv med flest leveår av alle sykdommer, da må vi gjøre noe med måten vi både forebygger og behandler psykiske lidelser på.

Derfor er jeg stolt over – og på vegne av Venstre tar litt av æren for – mye av det denne regjeringen har fått til på dette feltet. Forebygging og tidlig innsats er et område som er blitt gitt økt oppmerksomhet og fått en historisk satsing. Vi har tidenes satsing på rusforebygging og behandling gjennom opptrappingsplanen for rus og rusreformen. Vi har levert en strategi for psykisk helse, Mestre hele livet. Denne skal følges opp med en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Så skal likevel de som er alvorlig syke, og som trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten, få det. Derfor blir jeg bekymret når spesialisthelsetjenesten ikke klarer å levere på våre klare løfter om den gylne regel. Jeg blir en anelse flau når presidenten i Norsk psykologforening uttaler at «så langt har Den gylne regel vært en politisk bløff». Jeg liker ikke tanken på at han kan ha et poeng. Det står nemlig ikke på politisk vilje. Jeg sitter med en skummel følelse av at det er helseforetakene som ikke følger politiske signaler og oppdragsdokumenter. Slik kan vi ikke ha det. Derfor imøteser jeg at psykisk helsevern er et viktig område i ny nasjonal helse- og sykehusplan, og jeg ser fram til å følge realiseringen av denne planen med argusøyne.

Det har skjedd store endringer i kunnskapen om psykiske lidelser, årsaker og hvordan vi best kan behandle psykisk sykdom. Sånn sett har antallet senger gått ned i lang, lang tid og vært en del av en ønsket utvikling. Samtidig må vi forsikre oss om at den hjelpen vi tilbyr utenforsykehusene, er bedre enn før. Bare da kan en reduksjon av sengeplasser forsvares. For dem som trenger helsetjenester innen psykisk helsevern og deres pårørende, blir det viktig med en trygghet og forvissning om at tilbudet blir bedre og bedre.

Så lenge tilbudet er godt, spiller det ingen rolle hvordan denne hjelpen gis. Det er gode grunner til å tro at mange vil ha en fordel av å få hjelp der de bor og lever livene sine. Målet er en helhetlig og sammenhengende hjelp. Klarer vi det, lever vi etter et viktig liberalt prinsipp, som jeg startet med innledningsvis, at friheten til å velge et utviklende og meningsfylt liv skal gjelde alle, uansett utgangspunkt.

Statsråd Bent Høie []: Som representantene viser til, har det skjedd store endringer i psykisk helsevern over mange år. Reduksjonen i sengeplasser og i tiden som pasientene er skrevet inn på døgninstitusjoner, startet rundt 1970. Denne reduksjonen har foregått i takt med nyere forståelse av psykiske lidelser og med utviklingen av nye tjenester i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Utviklingen er i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon, og trenden er stort sett lik i alle vestlige land.

Jeg er enig i at det kan være enkelte faktorer som kan bidra til økt behov for døgnbehandling. Forslagsstillerne viser bl.a. til endringer i straffeloven. Jeg vil i den sammenheng vise til at de regionale helseforetakene har fått tildelt 2 mill. kr i 2019 for å evaluere effekten av aktuelle lovendringer i straffeloven.

Representantene viser også til bestemte grupper, som innsatte med psykiske lidelser og traumatiserte flyktninger. Det samlede behovet for døgnplasser er imidlertid avhengig av en rekke faktorer, ikke minst av om vi klarer å etablere gode alternativer i samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Tilbud der mennesker får god behandling og oppfølging og samtidig blir boende i sitt kjente miljø, vil for mange være bedre enn å bli innlagt på sengepost.

Psykisk helsevern vil være et av hovedområdene i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen, som legges fram til høsten. Planen skal ta for seg flere av problemstillingene som forslagsstillerne er inne på, deriblant variasjon i andel avslag ved henvisninger til psykisk helsevern, variasjoner i tjenestetilbudet, utviklingen av ambulante og polikliniske tjenester versus døgnbehandling, hvordan DPS-ene kan styrkes, samhandling med kommunene og prioriteringsregelen, den gylne regel. Planen skal også ta opp flere spørsmål knyttet til brukermedvirkning og kvalitet i tjenestetilbudet. Dette vil gi Stortinget anledning til en bred drøfting av psykisk helsevern.

Avslutningsvis er det grunn til å understreke at samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten er helt avgjørende for å kunne gi pasienter med psykiske lidelser et helhetlig og kvalitativt godt tilbud. Jeg er derfor glad for at Helsedirektoratet nå har utarbeidet de første seks pakkeforløpene innen psykisk helse og rus. Pakkeforløpene skal bidra til at tjenestene til disse pasientgruppene blir helhetlige og sammenhengende og ikke minst mer forutsigbare for pasientene.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: NRK undersøkte før jul 200 saker rundt selvmord i psykiatrien og kom fram til at en hadde brutt loven omtrent annenhver gang. Annenhver dag tar en av de pasientene som oppsøker psykiatrien for å få hjelp, sitt eget liv. Samtidig har vi de siste 20 årene bygd ned nærmere 2 500 sengeplasser i psykiatrien. Ett eksempel: Psykiatrisk klinikk ved Sandviken sykehus i Bergen kunne i november i fjor melde at de hittil det året hadde hatt 328 tilfeller der alvorlig psykisk syke pasienter måtte legges på gangen. Er statsråden fornøyd med en slik situasjon, og er han trygg på at ikke liv går tapt i psykiatrien på grunn av manglende kapasitet?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har tidligere svart på spørsmål knyttet til Sandviken sykehus i Bergen, og det er helt klart at den situasjonen som har vært der, er jeg ikke fornøyd med. Jeg har også en klar oppfatning av at det er noe som ledelsen ved Helse Bergen følger opp for å forbedre.

Så er det også slik at vi har utfordringer knyttet til at mennesker begår selvmord både mens de er i behandling og rett etter behandling. Nå innføres det et nytt kartleggingsverktøy som skal bidra til at en lærer mer av de hendelsene som er i helsetjenesten, kartlegger disse situasjonene bedre, oppsummerer denne kunnskapen og bruker det i arbeidet med å forebygge selvmord i psykisk helse.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret, men jeg tenker at den situasjonen vi har sett ved Sandviken sykehus i Bergen, kanskje er et uttrykk for de utfordringene en står overfor nettopp innenfor psykiatrien. Jeg tror vi alle er enige om at dersom en kan få god hjelp i kommunene, er det veldig bra, men samtidig opplever vi at kommuner roper et varsku, f.eks. nå i Innlandet, der de sier at de har ikke økonomi eller faglig kompetanse til å ta over alle de oppgavene som en opplever at spesialisthelsetjenesten nå skal legge over på kommunene. Arbeiderpartiet mener derfor at kommunene må styrkes for å løse denne oppgaven, og har konkrete forslag til det i denne saken. Regjeringspartiene stemmer imot. Mener statsråden at dette allerede er godt nok løst, og kan han i så fall garantere at ikke én pasient skal oppleve å falle mellom to stoler – stolen til spesialisthelsetjenesten og stolen til kommunene?

Statsråd Bent Høie []: Vi har styrket tilbudet i kommunene. Det er noe som vi har gjort år etter år, og derfor ser vi nå en kraftig oppbygging av helsetilbudet innenfor psykisk helse i kommunene, både i antall årsverk, i kompetanse og ved at vi har utvidet slik at de akutte døgnplassene i kommunene også skal omfatte pasienter innenfor psykisk helse og rus. Fra neste år vil det være et lovfestet krav om at en skal ha psykologkompetanse i kommunene, noe for øvrig Arbeiderpartiet stemte imot og er imot at skal gjelde for kommunene. Vi mener det er viktig at kommunene har kompetanse og kapasitet på dette området. Men det betyr ikke at spesialisthelsetjenesten skal trekke seg tilbake. Tvert imot – spesialisthelsetjenesten skal i større grad være ute og jobbe i kommunene, sammen med dem som jobber i kommunene, spesielt med de pasientene som har de største behovene.

Kjersti Toppe (Sp) []: I oppdragsdokumentet til helseføretaka for 2019 står det ein klar beskjed til helseføretaka om at dei skal prioritera psykisk helsevern, og det står òg klart at innanfor psykisk helsevern skal føretaka prioritera DPS og BUP – altså barne- og ungdomspsykiatrien. Eg har vore ein del ute og reist, og det er frustrasjon og manglande forståing blant dei som jobbar ute, for dei opplever faktisk det motsette. Dei opplever at DPS vert lagde ned, dei opplever at sengene forsvinn, dei opplever at barne- og ungdomspsykiatrien vert svekt, og at helseføretaka får gjera dette, utan at ein grip inn politisk. Det er veldig frustrerande og uforståeleg. Så kva har statsråden å seia til dei som no jobbar på DPS og i barne- og ungdomspsykiatrien, når dei ser at dei må redusera sin kapasitet og sitt tilbod?

Statsråd Bent Høie []: En skal ikke redusere kapasiteten og tilbudet innenfor psykisk helsevern. Det skal prioriteres. Jeg ser at resultatene fra 2018 viser at helseregionene i større grad enn tidligere oppfyller kravene om å prioritere psykisk helsevern og rus, selv om jeg fortsatt ikke er fornøyd.

Så må en ikke blande sammen det å gjøre endringer i måten som tilbudet gis på – f.eks. i større grad å etablere tverrfaglige team som jobber ute i kommunen, å jobbe mer poliklinisk, å jobbe mer ute der barn og unge er – med å beskrive det som nedleggelse av tilbud f.eks. hvis det innebærer at en har færre døgnplasser. Jeg prøver heller å følge med på de endringene som skjer på dette området ute i tjenestene, og ta de innspillene som kommer på det området.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er slik at mange ute ser at dei endringane som skjer, er det ikkje berre faglege argument bak. Dei endringane som statsråden viser til, er det jo ingen som er ueinige i, at vi skal forsøkja å få meir ambulant verksemd og forsøkja å få mindre døgnbehandling dersom det er det beste. Men bekymringa er at denne omlegginga har gått altfor langt, og den andre bekymringa er at veldig mykje av det som skjer ute, skjer på grunn av økonomiske prioriteringer. Ta Helse Møre og Romsdal og nedlegginga på Sjøholt: Det kjem no på grunn av økonomi, ikkje på grunn av at ein plutseleg har funne ut at vi jobbar feil fagleg. Så dersom vi skal ha tillit til systemet, kvifor kan ikkje statsråden og regjeringspartia støtta forslaget vårt om å få ein stopp i omlegginga?

Statsråd Bent Høie []: En del av disse endringene gir også mulighet til bedre utnyttelse av ressursene, altså økonomi, men det betyr ikke at det ikke også er gode faglige begrunnelser bak, enten ved at det sikrer større fagmiljøer, eller ved at man jobber på andre måter. Det kan ikke være slik at det ikke er lov til å gjøre endringer hvis det også er fornuftig økonomisk, altså at det kun er fornuftig hvis det er bare faglig begrunnet og ikke økonomisk begrunnet. Dette handler også om å kunne gi et best mulig tilbud til pasientene.

Så er dette et område som det har skjedd store endringer på. Det er et område som det også sannsynligvis vil skje store endringer på framover, og det er nettopp en av grunnene til at vi har bestemt at psykisk helse skal være det faglige hovedtemaet i den neste helse- og sykehusplanen, slik at også Stortinget gjennom den stortingsmeldingen får muligheten til å diskutere og drøfte det som skal være retningen på dette området videre.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tore Hagebakken (A) []: Det er bra at det kommer en plan hvor dette får stor oppmerksomhet, slik det er varslet. Men det trengs penger også, og der er det stor forskjell på oss rød-grønne – Arbeiderpartiet i særdeleshet, som har 1,650 mrd. kr – og det som regjeringspartiene står for.

En samlet komité mener det er viktig å ta diskusjonen som representantforslaget reiser, om hvorvidt omleggingen og nedbyggingen av sengekapasiteten innen psykisk helse har gått for langt. 2 500 færre plasser på landsbasis på 20 år er mye, sjøl om satsingen på gode tilbud der folk bor, med poliklinisk behandling er riktig.

Det vi fra Arbeiderpartiet sier, er ikke i tråd med virkeligheten, sa representanten Stensland i sitt innlegg. Men i innstillinga mener en enstemmig komité at det som er grunnleggende her, er at psykisk helsevern generelt sett ikke er blitt prioritert høyt nok. Men da må vi gjøre noe med det, og da har vi altså penger – og det er ingen tvil om at mye av de nedleggelsene som skjer, skjer på grunn av mangel på penger. Så enkelt er det egentlig å kunne løse store deler av denne saken. Så Stensland går rundt grauten, essensen i det som er våre forslag.

Regjeringa hopper av når vi kommer til det som skjer i den praktiske hverdagen, og vil ikke være med på å sikre at viktige tilbud og viktig aktivitet opprettholdes, inntil det finnes gode alternativer. Endringer kan være nødvendige, men det må ikke skje på uforsvarlig vis, når økonomien er under sterkt press. Slik ikke minst Sykehuset Innlandet opplever det, kan det bli en dobbelt uheldig situasjon når en i tillegg ikke kan ta seg tid til å vente på den nasjonale helse- og sykehusplanen. Fra DPS Valdres meldes det om at nedleggelse av døgnplasser i Valdres vil gi en dominoeffekt ut til kommunene og poliklinikkene i hele distriktet. Derfor fremmer vi et forslag om at regjeringa må sette kommunene bedre i stand til å ta det ansvaret de er gitt innen psykisk helsevern.

I Innlandet er det mye bekymring knyttet til kutt i tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien. Opptaksområdet til Sykehuset Innlandet har riktignok blitt mindre, men om det hadde fått 81 mill. kr mer, som vi foreslår i vårt alternative budsjett, ville det ganske så sikkert gitt en annen situasjon også på dette feltet.

Nå står vi sammen med Senterpartiet og SV om et forslag der vi mener at dette må settes på vent inntil Stortinget har behandlet ny nasjonal helse- og sykehusplan.

Om regjeringa vil det, kan den i revidert nasjonalbudsjett legge inn midler, slik at det blir lettere å kunne sikre disse svært viktige tilbudene for våre sårbare barn og unge. Dessverre har jeg ingen tro på at regjeringspartiene kommer til å prioritere det.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Statsråden skriver i sitt tilsvar til forslaget som er fremmet, bl.a.:

«Det samlede behovet for døgnplasser vil imidlertid være avhengig av en rekke faktorer, ikke minst av om vi klarer å etablere gode alternativer i samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene (RHF) har et lovbestemt ansvar for å sørge for at befolkningen har tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester. Til dette hører også ansvar for å planlegge og tilpasse driften av tjenestene i tråd med endrede behov og ønsker hos brukerne. Det forutsettes at RHF til enhver tid sørger for tilstrekkelig døgnkapasitet.»

Det er jo akkurat det som ikke skjer i Valdres og i Nord-Gudbrandsdalen og flere andre plasser i landet. I en presset økonomisk situasjon er det de desentraliserte tilbudene – og jeg mener de skikkelig desentraliserte tilbudene – som blir truet, uten at andre alternativer blir iverksatt.

Pasienter som har benyttet seg av brukerstyrt plass, blir sykere før de får døgnplass. Det blir økende press på enda færre behandlingsplasser, og konsekvensene blir døgnplasser langt fra bostedskommunene. De pasientene det gjelder, har ofte lite nettverk, og det blir langt for familie og venner å besøke pasienten. Pasienten mister kjente behandlersted, noe som har gitt økt trygghet. Mangelen på psykologer ute i kommunene er stor.

Vi kan ikke unngå alle innleggelser selv om ambulante tjenester er på plass. Kommunene er ikke rigget med økte ressurser for større ansvar og flere oppgaver. Viktige fagfolk føler utrygghet for jobben og søker andre jobber. Viktig kompetanse både pasienter og distriktene har bruk for, kan bli borte. Det er vanskelig å erstatte.

Det har vært et fagpolitisk mål å dreie tilbudene fra sykehus til distriktspsykiatriske sentre, underforstått at DPS-ene må styrkes. Nå ser vi i mange helseforetak det motsatte. DPS i Valdres og i Otta planlegges lagt ned av Sykehuset Innlandet, i tillegg til at sengeplasser ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker reduseres. Det er viktig med flere oppsøkende team og satsing på gode polikliniske tjenester, og at samarbeidet med kommunehelsetjenesten styrkes. Men denne faglige utviklingen må ikke skje på bekostning av døgnkapasiteten, som er viktig for å gi de mest sårbare og sykeste pasientene i psykisk helsevern et godt og forsvarlig tilbud. Det er nettopp derfor døgnavdelingene ved DPS i Valdres og i Otta tar opp bekymringer ved sine avdelinger. Dreiningen man har sett fra døgnbehandling til økt poliklinisk behandling, har vært riktig, samtidig som man nå er bekymret for den videre prosessen. En nedleggelse av døgnplasser vil gi en dominoeffekt ut til kommunene og poliklinikkene i hele distriktet.

Tellef Inge Mørland (A) []: Innlegget til Høyres Sveinung Stensland fikk tydelig fram forskjellene mellom Arbeiderpartiets og regjeringens syn i denne saken. Stensland viste til at reduksjonen i antallet sengeplasser startet allerede på 1970-tallet. Ja, det er helt riktig, og det har sånn sett vært gjort mange riktige grep i denne saken. Men det betyr ikke at det er bare å holde fram uten å tenke seg om på et tidspunkt.

Ja, dagbehandling er kjempebra. Det støtter også Arbeiderpartiet opp under. For mange er det beste ikke å være innlagt. Det kan jeg også være enig med Stensland i. Men forutsetningen – det aller viktigste – er at man faktisk får den hjelpen man trenger, og nå opplever vi at mange av dem som ikke får tilgang på døgnbehandling, ikke får den aller beste hjelpen lenger. Da er det på tide å stille noen spørsmål.

Regjeringen skal innføre pakkeforløp innen psykisk helsevern. Pakkeforløp er ofte svaret på det meste innenfor helsefeltet når man spør regjeringen. For å si det slik: Arbeiderpartiet er for mange av de pakkeforløpene som man nå har innført, men det forutsetter at det følger ressurser med. Når jeg har besøk av både brukere og fagfolk på mitt kontor som sier at de gjerne vil gjennomføre dette, men at de ikke har ressursene til å få på plass forløpskoordinatorer og få samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen til å funke godt nok, blir det fort en pakke uten det innholdet som en forventer skal følge med i en pakke.

Når det nå skjer nedbygging av døgnplasser, hadde ikke Arbeiderpartiet reagert hvis det hadde vært fordi det var faglig begrunnet. Men det vi ser, er at det er økonomien som i stor grad tvinger fram en del av disse kuttene.

Arbeiderpartiet legger ikke listen høyere i denne saken enn at vi bare ber regjeringen om være med på å trykke på pauseknappen. Når vi ser at fagfolk som tidligere har vært helt enig i nedbygging av sengeplasser for å bygge opp dagtilbud, sier at det nå er på tide å ta en pause, lytter vi – regjeringen gjør det tydeligvis ikke. Når folk blir avvist når de tar kontakt med psykiatrien, og når folk eventuelt blir skrevet for raskt ut igjen, er ikke det en god behandling for den enkelte, og jeg tror heller ikke det er godt for samfunnet på sikt hvis man ikke klarer å gi folk en skikkelig behandling når de først søker hjelp. Da blir man fort gående igjen og igjen.

Fra 6 200 til 3 700 plasser de siste 20 årene – det skulle gi god grunn til å tenke seg litt om: Er det nå riktig å ta en pause, eller skal vi se om vi finner andre løsninger?

Jeg synes Carl-Erik Grimstad fra regjeringspartiet Venstre oppsummerte det godt. Han sa noe sånt som at han var en anelse flau over at man ikke hadde levert på psykisk helsevern sånn som man ønsket. Det ville være et kraftig signal om regjeringen nå var med på å trykke på pauseknappen, som kan gjøre at vi forsikrer oss om at folk som trenger det, får den beste hjelpen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg må knyta ein kommentar til det som det vert argumentert med i denne saka. Det er fag, det er at dette er ei ønskt fagleg utvikling, at pasientar ikkje nødvendigvis har best av å verta behandla mens dei er inneliggjande, at det er betre å få hjelp og behandling ut der pasienten bur, og at ein ikkje treng å vera innlagd. Sånn har ein jo argumentert i 20 år. Vårt poeng er: Skal dette fortsetja heilt til det nærmast ikkje finst ei seng igjen? For det er jo det som er bodskapet til statsråden og regjeringspartia – denne utviklinga som vi har sett, skal berre fortsetja. Det er ingen frå regjeringspartia som står og seier at nei, vi stemmer ikkje for forslaget, men vi er einige i at vi må ha eit visst tal senger i norsk psykiatri på grunn av at det alltid vil vera alvorleg psykisk sjuke personar som faktisk har like stor rett på ei seng på eit sjukehus som dei som har ein somatisk sjukdom. Det er ingen som tar til orde for at det må vera eit minstekrav til døgnkapasitet. Når ein har hatt ei halvering – frå 2011 til 2014 var det 10 pst. reduksjon – er svaret at vi skal fortsetja å byggja ned døgnkapasiteten. Det er det statsråden står og seier, det er det regjeringspartia står og seier.

Når vi høyrer kva dei i psykiatrien sjølve seier til oss, er dei så bekymra for kapasiteten i allmennpsykiatrien. Det går ut over sikkerheitspsykiatrien, det går ut over psykisk sjuke i fengsel. Sivilombodsmannen har påpeikt dette i årsrapporten sin no, at det er sterkt kritikkverdig korleis psykisk sjuke i fengsel vert behandla, og ein del av årsaka til det er at allmennpsykiatrien er så sprengd.

Vi kan godt venta på ei stortingsmelding om nasjonal helse- og sjukehusplan der psykisk helsevern skal vera ei viktig sak, men regjeringspartia har stemt ned eit forslag om å få ei eiga stortingsmelding, utan at eg forstår grunngivinga for det. Det hadde det verkeleg vore eit behov for. Og når vi høyrer debatten her i dag, veit vi jo kva som kjem i den nasjonale helse- og sjukehusplanen når det gjeld psykiatri – ein skal ha ei vidare nedbygging av sengekapasiteten, og det som skjer i helseføretaka no, der ein byggjer ned både barne- og ungdomspsykiatrien med døgnkapasitet og legg ned DPS, kjem òg truleg til å fortsetja. Vi har iallfall ikkje fått nokon andre signal her i dag. Det er altså dette som kjem til å verta kvardagen òg i framtida, og det er veldig uheldig.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.