Stortinget - Møte tirsdag den 9. april 2019 *

Dato: 09.04.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 199 S (2018–2019), jf. Dokument 8:62 S (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 6 [15:35:20]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Siv Mossleth og Kjersti Toppe om å beskytte, fremme, støtte og øke forekomsten av amming (Innst. 199 S (2018–2019), jf. Dokument 8:62 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Sheida Sangtarash (SV) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg gjerne takke for de mange høringsinnspillene som har kommet inn fra både instanser og enkeltpersoner i forbindelse med dette representantforslaget. Eksklusiv amming i omkring seks måneder anbefales av de fleste offisielle organer. Komiteen slutter seg til disse organenes vurdering og viser til at Verdens helseorganisasjon løfter fram amming som et av få kostnadseffektive tiltak for å redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer.

Det er en stor andel av spedbarna i Norge som ammes, og Norge har høy ammeforekomst sammenliknet med mange andre vestlige land. Likevel ammer mange kvinner i Norge betydelig kortere enn anbefalt av Helsedirektoratet. Komiteen ønsker derfor et ytterligere fokus på å fremme amming i alle deler av befolkningen. Dette gjelder særlig kvinner med lav sosioøkonomisk bakgrunn, hvor det er vist at flere slutter å amme tidlig. Ettersom vi vet at amming kan redusere de sosiale forskjellene i helse, vil vi fokusere særlig på det.

Per i dag finnes det ikke oppdaterte tall for ammeforekomst i Norge. Høsten 2018 og våren 2019 skal det gjennomføres en ny Spedkost-undersøkelse. Resultatene fra denne forventes å foreligge våren 2020 og vil gi oss et innblikk i hvordan ammeforekomsten i Norge utvikler seg.

Som representant for SV vil jeg blant de mange viktige tiltakene gjerne trekke fram tre forhold som er særlig viktige for oss. Det første er at retningslinjene for barselomsorgen skal gjøres til en realitet for alle kvinner og barn. Vi må sikre at liggetiden ikke går ned ved planlegging av nye sykehus, og vi må sørge for at dette er tilpasset kvinners individuelle behov.

I Helseatlas for fødselshjelp kommer det fram at det er store forskjeller i tilbudet til fødende. Det kommer også fram at barseltiden er den tiden av sykehusoppholdet som nybakte mødre er minst fornøyd med.

Det andre jeg vil ta opp, er at jordmordekningen i kommunene er for dårlig. Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, som skal behandles her senere i dag, viser at det er store overføringer fra sykehus til kommunene. Tall fra Jordmorforbundet, som vi, fra opposisjonens side, har vist til flere ganger fra denne talerstolen, viser at bare halvparten av landets kommuner har ansatt en egen jordmor. Jeg er bekymret for at kvinners tilgang til oppfølging av jordmor i svangerskapet og i barseltiden ikke er reell mange steder i landet.

Jeg ser nå at tiden min renner ut, så jeg får ta ordet igjen senere.

Presidenten: Vil representanten Sheida Sangtarash ta opp dei forslaga Senterpartiet og SV har i saka?

Sheida Sangtarash (SV) []: Det vil jeg.

Presidenten: Representanten Sheida Sangtarash har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Arbeiderpartiet støtter forslagsstillerne i at det må legges til rette for å øke andelen barn som ammes og fullammes. For å få til nettopp det er vi avhengig av en god barselomsorg på sykehusene, men også ute i kommunene etter at mor og barn har kommet hjem.

Den positive helseeffekten av amming er godt dokumentert. Helsedirektoratet oppgir at amming er et av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom hos både mor og barn. Det er til og med vist at amming kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i helse.

Samtidig vet vi at det ikke er alle som ønsker å amme, og det er viktig at de som ønsker å flaskemate, også møter et helsevesen som ikke stigmatiserer, og som har god kompetanse.

Gode ordninger med foreldrepermisjon er viktig for å gjøre amming praktisk mulig. Arbeiderpartiet har i regjering dannet grunnlaget for dagens foreldrepermisjon med høy lønnskompensasjon og lengde på foreldrepermisjonen.

Fødsel og livets start er en stor begivenhet, men også en sårbar situasjon for mange. Kvinner skal oppleve et godt og trygt tilbud etter fødsel, og det er helt klart at for tidlig utreise fra sykehusene etter fødsel kan få konsekvenser for amming. Arbeiderpartiet mener at utreise fra fødeavdelingene alltid skal tilpasses familiens behov, og det må gjøres i dialog med kvinnene. I dag må 60 000 gravide og barselkvinner årlig dele på 424 kommunejordmødre. Barselomsorgen alene krever 700 nye jordmødre – i tillegg krever svangerskapsomsorgen sitt. Gjeldende retningslinjer for barselomsorgen må gjøres til en realitet for alle kvinner og barn.

I denne saken er det fremmet en rekke forslag som har de samme intensjonene som det var i en sak som Stortinget behandlet for litt under et år siden. Det var et representantforslag om åtte tiltak for å sikre en trygg fødselsomsorg. I den saken fikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti flertall for en rekke forslag som var viktige for å unngå kutt i liggetiden, for implementering av Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen og for styrking av jordmortjenesten i kommunene. Arbeiderpartiet forutsetter at regjeringen følger opp disse vedtakene og kommer ikke til å stemme for dagens forslag.

Torill Eidsheim (H) []: Intensjonen i dette forslaget er veldig god. Morsmjølk er perfekt tilpassa eit lite menneskebarn, og amming er veldig positivt for ei sunn utvikling. Ein god start legg grunnlaget for at amming blir vellykka, og ikkje minst ei hyggelig erfaring, både for mor og for barn. Nokre mødrer kjem godt i gang med amming før dei reiser heim frå sjukehuset, men for andre vil det kunne ta lengre tid.

På sjukehuset skal kvinna få rettleiing og gode råd for riktig ammeteknikk. Tidspunkt for utskriving frå sjukehuset etter fødsel skal alltid vere tilpassa behovet til kvinna og det nyfødde barnet, og det skal takast avgjerd om dette i samråd med kvinna. Den nasjonale retningslinja set ikkje noka grense for kor lenge barselomsorga er spesialisthelsetenesta sitt ansvar, men skal bidra til at barselkvinner som har behov for spesialisthelsetenester etter at dei er utskrivne, skal få tilbod om dette. Dei kan òg ta kontakt med sjukehuset dersom det skulle oppstå problem i etterkant.

Både jordmødrer og helsesjukepleiarar er viktige fagpersonar i kommunehelsetenesta når det gjeld amming. Frå 2013 har talet på jordmorårsverk auka med 46,2 pst. Frå 1. januar 2018 er bl.a. jordmor- og helsesjukepleiarkompetansen blitt ein del av den kjernekompetansen som alle kommunar skal ha knytt til seg. I tillegg er helsestasjons- og skolehelsetenesta betydeleg styrkt frå 2014 og fram til i dag.

Det er viktig at helseføretaka held seg til dei retningslinjene som finst for barselomsorga. Ein god start legg grunnlaget for at amming skal bli vellykka, og retningslinjene understreker nettopp dette. Der blir det oppmoda til at kvinnene som ønskjer å amme, anten får vere på barselavdelinga inntil amminga har komme godt i gang og fungerer tilfredsstillande, eller at kvinna får tilstrekkeleg hjelp ved heimebesøk og konsultasjon på helsestasjon.

Spisesituasjonen til eit spedbarn bør vere prega av nærleik, ro og kontakt. At ein er sikra å ha tilgjengeleg helsepersonell som har denne kunnskapen, er heilt vesentleg.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Morsmelk er bra. Det er det ingen tvil om. Det er praktisk, og det gir god næring til det nyfødte barnet. Men vi må heller ikke glemme at amming ikke passer for alle. Mange kvinner kan ikke eller vil ikke amme, og det må være greit. Disse kvinnene opplever at det er for mye ammemas allerede, og det må Senterpartiet faktisk huske på når de ønsker nasjonale mål for hvor mange som skal amme. Fremskrittspartiet mener det får være opp til hver enkelt å finne ut om de ønsker å amme eller ikke.

Når Senterpartiet foreslår å sette som mål at 75 pst. av spedbarna i Norge skal få morsmelk innen 2024, er vi i Fremskrittspartiet rett og slett ikke enig i at flere mødre skal tvinges til å amme. Helsedirektoratet har her pekt på at morsmelk er den beste maten for spedbarn dersom barn og mor trives med det. Det er nettopp det som er Fremskrittspartiets utgangspunkt: dersom barn og mor trives med det.

I dag foregår det et enormt ammepress i samfunnet. Fra første gang gravide henvender seg til helsestasjonen, er det amming i brosjyrer, på plakater på veggen og samtaler om amming. På sykehus er det egne ammerom med egne ammefilmer som snurrer kontinuerlig, og de ansatte på sykehus er til dels overivrige etter å få kvinner til å amme etter fødselen. Kvinner som ikke kan eller vil amme, må oppleve at det er greit.

Senterpartiet foreslår også i denne saken at regjeringen skal øke liggetiden på sykehuset. Fremskrittspartiet kan ikke forstå at det er et selvstendig mål å pålegge kvinner å være lenger på sykehus. Jeg kjenner mange kvinner som ønsker å reise hjem tidlig fra sykehus, gjerne de som er flergangsfødende, og som ønsker seg hjem til familien og bare være sammen med familien sin. Det må også være greit. Fremskrittspartiet støtter derfor heller ikke forslaget om å pålegge kvinner å være lenger på sykehus, dersom de ikke selv ønsker det. Tidspunkt for utskriving fra sykehus etter fødsel må være tilpasset kvinnen og det nyfødte barnets behov.

Det siste forslaget jeg ønsker å kommentere, er Senterpartiets forslag om at helseforetaket skal ha det formelle ansvaret for barselomsorgen i inntil fem dager etter fødsel. Det er sånn i dag at alle barselkvinner kan ta kontakt med sykehus hvis det oppstår problemer etter at de er utskrevet. Kommuner og helseforetak er i dag pålagt å inngå forpliktende samarbeidsavtaler. Dette er altså ivaretatt. Men for mange kvinner vil det i enkelte tilfeller ha større verdi å kunne kontakte en helsestasjon. Helsestasjonen gir et viktig tilbud i oppfølgingen av kvinner. Regjeringen har styrket tilbudet. Også her må kvinner få lov til å velge selv om de ønsker oppfølgingen på sykehuset eller på helsestasjonen.

Fremskrittspartiet støtter ikke Senterpartiets utgangspunkt i denne saken. Vi mener at kvinner må få lov til å bestemme selv om de vil amme, om de ønsker å reise tidligere hjem fra sykehuset etter fødsel, og om de ønsker oppfølging fra sykehus eller helsestasjon i dagene etter fødselen. Kvinner må rett og slett få lov til å bestemme selv. Fremskrittspartiet er et parti for valgfrihet, mens Senterpartiet åpenbart ønsker en større detaljstyring av barselkvinnene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det vert litt spesielt å ha innlegg etter at representanten Åshild Bruun-Gundersen har hatt innlegg her. Det er greitt nok å harselera over eit forslag, men ein må ikkje snakka usant. Vi føreslår ikkje at kvinner pliktar å vera på ei barselavdeling. Dersom ein les forslaget, ser ein at vi skal gi kvinner moglegheit til å vera på barselavdeling. Eg vil påpeika at det får vera grenser for kva ein seier her frå talarstolen. Vi ønskjer at ein skal gi barselkvinner moglegheit til å vera på barselavdeling inntil amminga har kome i gang, dersom kvinna har behov for det. Slik er det ikkje i dag.

Det vil alltid vera slik at det er kvinna som bestemmer. Det gjeld òg amming. Men det er mange i dag som ikkje får god nok hjelp til amming på sjukehuset, fordi bemanninga er så knapp, og liggjetida er vorten så kort. Kort liggjetid føreset at ein må få hjelp ute i kommunane. Det er godt dokumentert at det manglar veldig mange jordmødrer. Ammehjelpa har f.eks. hatt ein enorm stor auke fordi det er mange kvinner – sjølv om kanskje ikkje Framstegspartiet trur det – som ønskjer å amma, men som ikkje får den hjelpa dei har behov for, når dei har behov for ho. Difor er dette forslaget viktig.

Eg legg merke til at det har vore kvinner på talarstolen her, men dette handlar om spedbarnsernæring. Det er like viktig for alle – det er ikkje ei kvinnesak det handlar om. Vi må sørgja for å leggja til rette for at norske spedbarn kan få den beste spedbarnsernæringa og det som er det fagleg anbefalte, på same måten som vi ønskjer å leggja til rette for at barn og ungdom får i seg det som er den anbefalte kosten, og at òg vaksne ser at kosthald er viktig. Når det gjeld spedbarn, er det vel ingenting som er viktigare enn å leggja til rette for det, slik at fleire kan følgja det.

Når det gjeld målsetjinga, er det normalt for alle målsetjingar på kosthaldsfeltet at dei skal vera i tråd med dei nasjonale faglege anbefalingane. Her har regjeringa sett eit lågare mål. Det synest vi er spesielt.

På denne bakgrunnen fremjar eg Senterpartiets forslag. Vi hadde ønskt at det var fleire som hadde røysta for dette, men det er ikkje tilfellet. Men forslag nr. 1 er på mange måtar det aller viktigaste.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Jeg kan iallfall innfri representanten Toppes ønske om at også en mann deltar i debatten.

Det er viktig at mødre får den hjelpen og støtten de trenger til å amme. Selv om mange spedbarn i Norge ammes, også sammenlignet med andre land, ønsker vi selvfølgelig at flere følger Helsedirektoratets råd om amming, når de ønsker det. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det derfor et mål om å øke andelen av barn som ammes, i løpet av planperioden 2017–2021.

Mer enn 90 pst. av norske barn fødes på Mor-barn-vennlige sykehus. Nesten alle mødre og barn følger helsestasjonsprogrammet og får råd og veiledning om amming ved helsestasjonen. Om lag halvparten følges opp av helsestasjoner som er godkjent som ammekyndig helsestasjon. Det arbeides for at flere kommuner har helsestasjoner med en slik godkjenning. Jeg vil også berømme Ammehjelpens bidrag til arbeidet med amming.

Det skal gjennomføres en midtveisevaluering av handlingsplanen for kosthold i 2019. Den vil gi en pekepinn om det er behov for en justering av arbeidet som gjøres på området. Vi får nye tall om ammeforekomsten våren 2020, som vil si noe om retningen på utviklingen. Når handlingsplanperioden er over og arbeidet er evaluert, bør vi uansett sette oss nye mål.

Det har vært mye oppmerksomhet om liggetid etter fødsel. Liggetiden har vært stabil de siste fem årene. I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen framgår det at tidspunktet for utskriving fra sykehus etter fødsel skal tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og skal besluttes i samråd med kvinnen. Tidspunkt for hjemreise skal vurderes på et bredt grunnlag, bl.a. ut fra hensynet til amming og ernæring. Jeg har gitt helseregionene i oppdrag å rapportere om hvordan retningslinjen er implementert.

Retningslinjen setter ingen grense for hvor lenge barselomsorgen er spesialisthelsetjenestens ansvar. Barselkvinner med behov for spesialisthelsetjeneste etter at de er utskrevet, skal få tilbud om det. Det er derfor ikke hensiktsmessig å sette en fast øvre grense for hvor lenge spesialisthelsetjenesten har ansvar for barselomsorgen.

Jeg er enig i intensjonen om å fremme og beskytte amming. Jeg er også enig i at det er behov for flere jordmødre i kommunene. Derfor bygger vi opp jordmortjenesten. I 2018 gjeninnførte vi lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene, som ble fjernet av forrige regjering. Vi har gjennom flere år styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert jordmorkompetansen. I 2019 har vi øremerket 40 mill. kr av tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til jordmorkompetanse i kommunene. Fra 2013 til 2017 økte antall jordmorårsverk med 46,2 pst.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vi får tydelege tilbakemeldingar frå bl.a. Jordmorforbundet om at det er eit sterkt press på barselavdelingane, for i ein pressa situasjon må jordmødrene prioritera fødsel, og det går ut over barseltilbodet. Ein snakkar òg mykje om at det er kortare liggjetid, og at det er manglande oppfølging frå jordmor når ein kjem heim. Dette er i alle fall ikkje gunstig for amming, og vi veit at det går ut over amming fordi kvinner ikkje får hjelp når dei treng det.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Ser statsråden denne samanhengen, og meiner han at ein må gripa inn politisk for å sikra eit betre tilbod?

Statsråd Bent Høie []: Det er viktig med trygghet, forutsigbarhet og god oppfølging i en sånn situasjon, men det er ikke riktig at liggetiden går ned. Den har holdt seg stabil på rundt 2,8 døgn de siste fem årene, og liggetiden for førstegangsfødende er 3,2 dager. Jeg er veldig glad for at vi har fått en ganske kraftig styrking av jordmortjenestene i kommunene – en årsverksstyrking på over 40 pst. Når en ser det i forhold til antall fødsler, var det 47,3 jordmorårsverk per 10 000 fødte da jeg overtok som helseminister. I dag er det 72,1 jordmorårsverk per 10 000 fødte. Det er ingen tvil om at det har vært en ganske kraftig oppbygging av dette tilbudet i kommunene de siste fem årene. Det mener jeg er riktig, og det er viktig med en videre styrking, og det er derfor vi må øremerke midler til denne styrkingen i 2019.

Kjersti Toppe (Sp) []: Når det gjeld jordmorstillingar i kommunane, er jo det noko ein har etterlyst lenge. Når behovet er 600–700 årsverk for å oppfylla dagens nasjonale retningslinjer, vil eg spørja kor mange jordmødrer ein treng for at ein skal oppfylla kravet til jordmødrer. Eg høyrer at det er ei kraftig satsing, men ut frå behovet som er der ute, vil eg ikkje tru at den satsinga er så kraftig. Det kan godt vera ei stor prosentvis satsing, men det kan jo òg fortelja om kor dårleg det har vore i utgangspunktet.

Kva tid vil ein få 600–700 årsverk av jordmødrer ute i kommunane med denne satsinga, og har statsråden ein plan for korleis ein skal oppnå dette fortare?

Statsråd Bent Høie []: Det var 278,8 jordmorårsverk i kommunene, i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, da jeg overtok som helseminister. Det var 408,1 årsverk i 2017. Sannsynligvis har det vært en ytterligere økning i 2018, og vi har øremerket 40 mill. kr til dette i 2019. Samtidig går antallet fødsler ned. Det betyr at utenom at det har vært en ganske kraftig økning i antall årsverk, har antallet gravide som hvert årsverk følger opp, gått ned utover den årsverksveksten som har vært.

Sheida Sangtarash (SV) []: Det tredje og siste jeg ville vise til, og som jeg ikke fikk tid til, handlet om mødre som av ulike årsaker er nødt til å flaskemate, og som etterlyser mer informasjon og kompetanse hos helsepersonell. Jeg er enig i at de må bli fortalt at det er greit, men det er ikke bra nok. Kvinnene ønsker faglig veiledning i hvordan de skal gjøre matsituasjonen god og trygg.

Jeg lurer på hva regjeringen har gjort hittil, hva statsråden vil gjøre for å øke denne kompetansen hos helsepersonell, og hva resultatet av det blir for kvinner i barsel.

Statsråd Bent Høie []: Det skjer gjennom å styrke den oppfølgingen som en får. Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det slik nå at 90 pst. av norske barn fødes på en mor–barn-vennlig sykehusavdeling, og halvparten følges opp av helsestasjoner som er godkjent som ammekyndig helsestasjon. Så det foregår en kontinuerlig forbedring av kunnskapen på dette området som også når flere av de gravide og nybakte mødrene. Det er den måten en er nødt til å jobbe på. Jeg synes også at Ammehjelpen gjør en veldig god jobb med å jobbe på tvers for å øke kompetansen på dette området.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Sheida Sangtarash (SV) []: Jeg er enig i det statsråden trekker fram om Ammehjelpen, men jeg fikk ikke helt tak i hvilke konkrete tiltak regjeringen har gjort hittil, og hva regjeringen vil gjøre. Kan statsråden konkret peke på noen tiltak?

Statsråd Bent Høie []: Tiltaket vårt er å styrke tjenesten. Det er det vi har gjort, og det er det vi også gjør nå. Det som har betydning for de gravide og de nybakte mødrene, er at de møter en kompetent tjeneste på dette området. Derfor er det også viktig for oss å lovfeste kompetansekrav om jordmødre i kommunene. Selv om den forrige regjeringen fjernet det, har vi gjeninnført det og også styrket oppbyggingen av tjenesten på dette området. Det er mennesker som møter kvinnen, som har tid, som er avgjørende for at en får den informasjonen og kunnskapen en har behov for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.