Stortinget - Møte tirsdag den 9. april 2019 *

Dato: 09.04.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 190 S (2018–2019), jf. Meld. St. 11 (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 7 [16:01:55]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Kvalitet og pasientsikkerhet 2017 (Innst. 190 S (2018–2019), jf. Meld. St. 11 (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter medlemer av regjeringa, og at dei som teiknar seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Ingvild Kjerkol (A) []: Tuva Moflag er ordfører for denne saken, men jeg skal holde hennes innlegg her.

Årets melding peker i stor grad på de samme utfordringene som tidligere meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet. Utfordringer knyttet til kols, diabetes, sepsis og vaksinasjonsprogrammet er kjent fra tidligere. Pasient- og brukerombudene har opplevd en jevn saksøkning de siste årene og rapporterer om mye kunnskapsløshet i tjenestestedenes saksbehandling av klager – dessverre. Mangelfull eller dårlig informasjon er gjennomgående i mange av sakene. Ansattes kunnskap og kompetanse om saksbehandling og rettigheter må styrkes, og det er behov for bedre informasjon om klageordningene for pasienter og pårørende.

Meldingen viser at fastlegeordningen må moderniseres, og pasientombudene påpeker at mange av henvendelsene handler om manglende tilgjengelighet. Komiteen viser til at Statens helsetilsyn har utført tilsyn med akuttmottakenes identifisering og behandling av sepsis i perioden 2016–2018, og ser alvorlig på at det er avdekket svikt og mangler i alle helseforetakene som ble undersøkt. Vi vil understreke viktigheten av fortsatt tett oppfølging og kunnskapsheving om sepsis i helsetjenesten.

Komiteen viser til at det fortsatt er mange ubesatte stillinger på fødeavdelingene, samt at det er behov for tydeligere avklaringer i ansvaret mellom jordmor og lege for å ivareta kravene i veilederen «Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen».

Komiteen viser til at kvalitetsindikatorene knyttet til pakkeforløp for kreft er oppnådd på overordnet nivå, men det er variasjoner på tvers av foretaksnivå. Pakkeforløpene for krefttypene livmorhalskreft, primær leverkreft, kreft i skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelkreft og kronisk lymfatisk leukemi når ikke målene.

Komiteen anerkjenner at god ledelse, rett kompetanse og tydelige rutiner er avgjørende for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Meldingen avdekker risikoområder som kommuner, helseforetak og private tjenesteytere forventes å bruke som kunnskapsgrunnlag i planlegging, utøvelse, evaluering og korrigering av helse- og omsorgshjelp. Når svikt og skader har oppstått, må disse brukes til læring for å redusere risikoen for lignende feil i framtiden.

Dette er den femte stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Den gir først og fremst et oversiktsbilde over områder der vi har utfordringer og behov for forbedring, og det gir derfor ikke et helhetlig bilde av kvaliteten i helsetjenesten.

I 2010 startet den rød-grønne regjeringen en kartlegging av pasientskader ved norske sykehus. Da fikk omtrent 16 pst. av norske sykehuspasienter minst én skade som følge av behandlingen de mottok, eller av manglende behandling. I 2011 startet vi pasientsikkerhetskampanjen for å lære helsepersonell hvordan vi kan bedre tryggheten i tjenestene. Det som nå heter pasientsikkerhetsprogrammet, har gitt resultater. I 2016 var tallet redusert til 14 pst. Men tallet har ikke gått ytterligere ned. Målet om 25 pst. reduksjon fra 2012 til 2018 er ikke nådd.

Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet og å forebygge uheldige hendelser i helsetjenesten har ikke lyktes godt nok, dessverre. Internasjonale undersøkelser tyder på at halvparten av de uheldige hendelsene kunne ha vært unngått. Vi hadde for noen uker siden en debatt i salen om meldeordningen i spesialisthelsetjenesteloven, som regjeringen skroter til fordel for en havarikommisjon. Den debatten har vi hatt, men den viste at regjeringen er på feil vei i pasientsikkerhetsarbeidet – mer vekt på skyld og hva som har skjedd, mindre vekt på system for læring i tjenesten.

Det er nå over seks år siden sist vi hadde en stortingsmelding som så helhetlig på kvalitet og pasientsikkerhet. «God kvalitet – trygge tjenester» presenterte den rød-grønne regjeringens politikk for å bedre kvalitet og pasientsikkerheten. Derfor foreslår Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, at regjeringen legger fram en ny, overordnet stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene, med konkrete mål og tiltak som følges opp med årlige meldinger.

Jeg vil ta opp forslaget.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har teke opp det forslaget ho refererte til.

Sveinung Stensland (H) []: Det er interessant med kritikk av at vi er på feil vei. Til det er det å anføre at det jo er nettopp nå vi har begynt å få disse meldingene. Dette er den femte stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som danner grunnlaget for nettopp en slik debatt. Det at vi selv legger frem disse dataene, viser at vi er villig til både å lære av feil og å sørge for at det ikke skjer feil. Det er selvfølgelig en umulig oppgave å unngå alle feil i helsetjenesten, men hvis ikke en måler, hvis ikke en ettergår, kommer en ingen vei i dette arbeidet.

De fire første meldingene til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet vektla at de viktigste innsatsområdene for bedre kvalitet og trygge tjenester er å utvikle pasientens helsetjeneste, forbedre systemer, ledelse og kultur i tjenestene og redusere uberettiget variasjon. Det blir videreført i denne meldingen, og samtidig videreføres arbeidet med å rette opp funnene fra tidligere.

Manglende kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet har i en årrekke vært trukket frem som en utfordring. Det har vi som sagt gjort noe med, og nå har vi mye data og økt kunnskap om kvaliteten og pasientsikkerheten. Utfordringen er å bruke denne kunnskapen til å forbedre tjenestene. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten legger grunnlaget for en kvalitetsorientert ledelse og systemer for dette.

Hvis vi ser på tallene, har pasient- og brukerombudene hatt en økende saksmengde de siste årene. I 2017 hadde de 15 200 henvendelser. Det fordeler seg på spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og andre henvendelser. Som tilhørerne vet, får vi nå en lovendring som også ser på pasientombudets rolle.

Mangelfull eller dårlig informasjon er gjennomgående i mange av sakene. Det er derfor nødvendig med bedre kommunikasjon med pasienter og mellom aktørene i helsetjenesten. Utvikling av pasientens digitale helsetjeneste må være en prioritet for regjeringen fremover.

Norsk pasientskadeerstatning har 3 pst. økning i antall meldte saker i 2017 sammenlignet med 2016, og har totalt 5 821 saker. Medholdsandelen på 29 pst. er noe lavere enn tidligere år. Svikt i behandling og forsinket eller feil diagnose gir størst grunnlag for medhold i klagesakene.

Helsetilstanden i Norge er god. Det er høy forventet levealder og lav dødelighet etter hjerteinfarkt og slag. Vi har også god femårsoverlevelse etter kreft, og nå er faktisk den største gruppen kreftpasienter kreftoverlevere.

Meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet gir først og fremst et oversiktsbilde over områder der vi har utfordringer og behov for forbedring. Meldingen gir ikke et helhetlig bilde av kvaliteten i helsetjenesten, men det den viser, er at vi ikke er redd for fakta, vi er ikke redd for å få tilstanden på bordet, og vi er heller ikke redd for å ta debatten om hva vi må gjøre for å komme videre.

Da vil jeg trekke frem to bekymringer som jeg mener er spesielt viktige. Det ene er forhøyet dødelighet innen psykisk helse. Det er en utfordring vi aldri kommer til å bli ferdig med å snakke om. Vi får ta diskusjonen om flere senger er løsningen, men den er vi vel ferdig med for i dag. Det andre er økningen av benzodiazepinbruk blant eldre. Hvis en ellers ser på OECD-rapporten «Health at a Glance», ser man at Norge er i den beste tredjedelen, altså blant de beste i verden, på tolv indikatorer. Vi er på midten på fem, og så er vi i bunnen på seks indikatorer, derav noen av dem jeg nevnte nå.

Dette er ting vi må ta på alvor. Men hvis vi ikke er villig til å måle, hvis vi ikke er villig til å lære av våre feil, kommer vi ikke videre. Derfor er det underlig at Arbeiderpartiet opprettholder kritikken av undersøkelseskommisjonen, som jeg er glad for at vi har fått på plass. Det vil nemlig være en plass der en ikke er ute etter å straffe, der en ikke er ute etter å ta papirer fra folk som har gjort feil, men nettopp der en vil se hva som har gått galt, og lære, slik at vi ikke gjør de samme feilene igjen, på akkurat samme måte som innen transportsektoren. Det er vår begrunnelse for å opprette Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerheit i helsetenesta handlar både om ressursar og om leiing. Det daglege kvalitetsarbeidet i helsetenesta er først og fremst eit leiaransvar, og då er det bekymringsfullt at Riksrevisjonens kontroll med forvalting av statlege selskap i 2017, Dokument 3:2 for 2018–2019, påviste at styra i helseføretaka ikkje har ei god nok oppfølging av kvalitet og pasientsikkerheit. Dette bør vera ein minst like viktig del av styrearbeidet som økonomistyring. Då er det uakseptabelt at styra ikkje arbeider systematisk med tiltak for å betra pasientsikkerheita.

Når vi veit at toppleiinga i helseføretaka alt jobbar for dårleg med å følgja opp kvalitet og pasientsikkerheit, er det uforståeleg at regjeringa vil fjerna eit av dei viktigaste verktøya vi har for å innhenta og dela kunnskap om pasientsikkerheit, nemleg meldeordninga for spesialisthelsetenesta. Dette har vore ein sanksjonsfri kanal for å dela uønskte hendingar og nestenhendingar med det føremålet at dei som jobbar i helsetenesta, kan læra av feila dei sjølve og andre har gjort. Det at helseføretaka i liten grad har brukt ordninga aktivt for å betra kvalitet og pasientsikkerheit, er eit argument for å utvida og styrkja ordninga, ikkje avskaffa ho.

Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerheit handlar òg om ressursar og kan difor ikkje sjåast isolert frå dei generelle ressursutfordringane og presset dei tilsette opplever i tenesta. I 2018 vart den nasjonale undersøkinga ForBedring for første gong gjennomført for å kartleggja nettopp arbeidsmiljø og pasientsikkerheitskultur. I den undersøkinga kjem det fram at arbeidsforholda til dei tilsette er det området der misnøya er tydeleg størst. 40 pst. av respondentane er ikkje einige i at det eksisterer eit godt sikkerheitsklima på arbeidsplassen, og Legeforeningen etterlyser konkrete tiltak frå regjeringa om kva dei vil gjera for å følgja opp samanhengen mellom arbeidsmiljø, kultur og pasientsikkerheit. Vi veit at f.eks. beleggprosent på sjukehus har ein klar samanheng med auka risiko for uheldige hendingar, men det vert ikkje tatt omsyn til.

Sjølv om helsetenesta i Noreg scorar godt på dei fleste indikatorar i samanlikning med andre land, viser OECD-rapporten for 2017 at pasienterfaringar, særleg i allmennlegetenesta, er eitt av punkta der vi gjer det aller dårlegast. Vi er mindre fornøgde enn pasientar i andre land, spesielt med kor mykje tid fastlegen brukar på pasientane. Det er ingen grunn til at vi i Noreg akkurat på dette punktet skal vera dårlegare enn andre land – vi burde ha vore betre. Det er eit bekymringsfullt teikn på kor stort presset på fastlegeordninga har vorte dei siste åra, når fastlegen får fleire og fleire oppgåver utan at det kjem nye ressursar. Vi har lenge etterlyst tiltak for å betra på denne delen.

Så veit vi at nærmare 14 pst. av alle somatiske innleggingar er knytte til ei eller anna form for skade. Denne delen har vore nokså stabil sidan 2012, der ein hadde eit mål om å redusera pasientskadde med 25 pst. – det sette vi i den stortingsmeldinga som den raud-grøne regjeringa fremja. Denne meldinga hadde òg forslag om å setja ned eit utval, ein NOU – først og fremst Arianson-utvalet. Det som er skuffande, er at denne NOU-en ikkje er følgd opp på ein heilskapleg måte frå dagens regjering, og at ein har gått på tvers av fleire av tilrådingane i rapporten.

Det er eit politisk ansvar å gi helsetenesta leiarar og tilsette med best mogleg føresetnader for å tilby trygge tenester av høg kvalitet. Vi meiner det no er på tide med ei ny stortingsmelding der vi får mål og meining med dei årlege rapportane, for dei fungerer faktisk ikkje etter hensikta. No er vel forslaget tatt opp, så då er det ivaretatt.

Statsråd Bent Høie []: En årlig stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet gir en god oversikt over status og utfordringer i helse- og omsorgstjenesten. Derfor legger vi for femte gang fram en sånn melding. På denne måten kan alle nivå i helsetjenesten og folkevalgt nivå få informasjon som grunnlag for forbedringsarbeid. Dette svarer på min tanke om åpenhet og deling av kunnskap og informasjon, som skal stimulere til kvalitetsforbedring lokalt og til ledelsesoppmerksomhet på alle nivå. Formålet er økt pasientsikkerhet og best mulig tilbud til pasienten.

Vi har en god helse- og omsorgstjeneste i Norge. Mange gir uttrykk for at de er fornøyd med kvaliteten på tilbudet. Stadig flere pasienter får behandling raskere og bedre resultat enn tidligere. Samtidig peker denne meldingen på flere områder der vi har utfordringer. Enkelte feil og mangler gjentar seg, og for enkelte pasientgrupper er det fortsatt for store forskjeller i behandlingstilbudene som gis. Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet er et kontinuerlig arbeid, og svikt kan ta tid å rette opp. Derfor må vi fortsette å sette søkelys på områdene der det svikter.

En samlet komité forventer at tilbakemeldingene gir grunnlag for regjeringens prioriteringer og innsatsområder. Regjeringen har høye ambisjoner og arbeider systematisk for å heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Jeg oppfatter at komiteens forventninger er et tydelig uttrykk for at en samlet komité også har høye ambisjoner på dette området, og det er jeg glad for.

Denne meldingen avdekker risikoområder som kommuner, helseforetak og private tjenesteytere må bruke i sin planlegging, utøvelse, evaluering og korrigering av helse- og omsorgstjenestehjelpen. Meldingen viser hvor viktig det er å se på variasjon i resultater på nasjonale kvalitetsindikatorer. Her gir også helseatlaset verdifull kunnskap som må brukes i forbedringsarbeidet. Gjennom forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring har helse- og omsorgstjenesten fått et grunnleggende verktøy for systematisk kvalitetsforbedring.

Regjeringen har etablert Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten for oppfølging av alvorlige hendelser. Varselordningen til Statens helsetilsyn er utvidet til å inkludere den kommunale helse- og omsorgstjenesten og private aktører. Med dette har vi gjennomført tiltak som gjelder for hele helse- og omsorgstjenesten.

Arbeidet med pasientsikkerhet videreføres med uforminsket styrke, bl.a. gjennom ny nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Vi må i større grad se arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur i sammenheng. Derfor ble en kartlegging av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur for første gang gjennomført i 2018.

I foredragsmøtene har jeg stilt krav om oppfølging av Riksrevisjonens rapport om mangler ved styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i de regionale helseforetakene. Jeg har forventninger til at disse tiltakene bidrar til økt oppmerksomhet, oppfølging og bedre pasientsikkerhet.

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å fremme kvalitet og pasientsikkerhet. De konkrete utfordringene som avdekkes i den årlige meldingen, følges spesifikt opp gjennom framlagte og planlagte stortingsmeldinger, handlingsplaner og strategier. For å bedre kvaliteten i tjenestetilbudet til eldre og skape et mer aldersvennlig samfunn er kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet – lagt fram og vedtatt av Stortinget. Den følger vi nå opp.

I 2019 legger vi fram en ny nasjonal helse- og sykehusplan. Hovedtemaene vil være samhandling, teknologi, kompetanse og psykisk helsevern. Tiltakene i planen vil ha betydning for kvaliteten og pasientsikkerheten. Regjeringen legger også fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som adresserer flere av utfordringene som er omtalt i meldingen.

Å skape pasientens helsetjeneste handler om god kvalitet og pasientsikkerhet. Det kreves tiltak på systemnivå, men det handler også om kultur og ledelse. En årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet kan ikke gå i dybden på enkeltområdene, men den må brukes sammen med andre kilder i planlegging, iverksetting, evaluering og korrigering av helse- og omsorgstjenestene, sånn at vi sikrer alle pasientene likeverdig tilgang på god og trygg helsehjelp.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg er opptatt av at vi må vera meir vakne for korleis sikkerheitsklimaet er på arbeidsplassane for å kunna få openheit og forbetringar når det gjeld feil og manglar. Eg synest den undersøkinga som kom, som viste at 40 pst. meinte at det ikkje var eit godt sikkerheitsklima på arbeidsplassen, er ei veldig alvorleg tilbakemelding til oss, for eg trur ikkje vi når måla om ein reduksjon i pasientskadar og forbetring av pasientsikkerheitsarbeidet dersom vi ikkje tar grep og ser på dette.

Legeforeningen etterlyser konkrete tiltak frå regjeringa på dette feltet, og eg vil stilla spørsmålet vidare til statsråden: Vil statsråden og regjeringa koma med konkrete tiltak for å betra sikkerheitskulturen på arbeidsplassane?

Statsråd Bent Høie []: Ja – og undersøkelsen ForBedring er i seg selv en del av de konkrete tiltakene.

Jeg ga helseregionene i oppdrag å gjennomføre en samlet undersøkelse av pasientsikkerhet, kultur og arbeidsmiljø og helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Dette oppdraget skulle gjøres i samarbeid med de tillitsvalgte, og undersøkelsen er gjennomført. Jeg har stilt krav om at den følges opp med konkrete tiltak i de ulike helseforetakene og regionene – at en i samarbeid med de tillitsvalgte jobber med resultatene av undersøkelsen.

I tillegg er denne undersøkelsen også omfattet av forskriften om kvalitet og ledelse, og det betyr at ledere på alle nivåer i hele spesialisthelsetjenesten, som undersøkelsen omfatter, er forskriftsmessig forpliktet til å gå gjennom resultatene og igangsette forbedringsarbeid sammen med de tillitsvalgte og de HMS-ansvarlige på sine avdelinger.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit oppfølgingsspørsmål. Vil det verta lagt fram for Stortinget kva som vert gjort, eller er det opp til kvart enkelt helseføretak, og så får vi ikkje vita meir om det?

Så har eg eit anna spørsmål, som gjeld sjølve saka, om årlege meldingar. Utgangspunktet var at vi hadde ei stortingsmelding som hadde eit mål om 25 pst. reduksjon. Vi når ikkje det, og årlege meldingar har heller ikkje ført til at vi er nærmare det målet. Så det andre spørsmålet mitt går på om ein vil koma med eit nytt mål for reduksjon av pasientskade, eller om 25-prosentmålet står fast.

Statsråd Bent Høie []: Til det første spørsmålet: Denne undersøkelsen omfatter alle ansatte i spesialisthelsetjenesten, alle avdelinger. Resultatene fra undersøkelsen er offentlige på sykehusnivå, men på avdelingsnivå er det – fordi det her er mye personidentifiserbar informasjon– tilgjengelig for de tillitsvalgte og for ledelsen for oppfølging. Det er ikke naturlig å legge fram for Stortinget oppfølging av denne typen resultater, på den enkelte avdeling, på det enkelte sykehus. Dette er først og fremst utfordringer som må løses på den lokale arbeidsplassen.

Det som er viktig for meg, er å sørge for at denne informasjonen kommer fram, og at undersøkelsen er lik i hele landet, og dermed gir et godt grunnlag for de lokale handlingene som skal til for forbedring, men også at jeg kan måle ledelsen og følge med på utviklingen – og at Stortinget også kan følge med på det. Dette vil bli en årlig undersøkelse, og det betyr at vi også kan se på om de tiltakene som settes i verk, lokalt og regionalt, har effekt på det området.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.