Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar
etter medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Ingvild Kjerkol (A) []: Tuva Moflag er ordfører for
denne saken, men jeg skal holde hennes innlegg her.
Årets melding
peker i stor grad på de samme utfordringene som tidligere meldinger
om kvalitet og pasientsikkerhet. Utfordringer knyttet til kols,
diabetes, sepsis og vaksinasjonsprogrammet er kjent fra tidligere.
Pasient- og brukerombudene har opplevd en jevn saksøkning de siste
årene og rapporterer om mye kunnskapsløshet i tjenestestedenes saksbehandling
av klager – dessverre. Mangelfull eller dårlig informasjon er gjennomgående
i mange av sakene. Ansattes kunnskap og kompetanse om saksbehandling
og rettigheter må styrkes, og det er behov for bedre informasjon
om klageordningene for pasienter og pårørende.
Meldingen viser
at fastlegeordningen må moderniseres, og pasientombudene påpeker
at mange av henvendelsene handler om manglende tilgjengelighet.
Komiteen viser til at Statens helsetilsyn har utført tilsyn med
akuttmottakenes identifisering og behandling av sepsis i perioden
2016–2018, og ser alvorlig på at det er avdekket svikt og mangler
i alle helseforetakene som ble undersøkt. Vi vil understreke viktigheten
av fortsatt tett oppfølging og kunnskapsheving om sepsis i helsetjenesten.
Komiteen viser
til at det fortsatt er mange ubesatte stillinger på fødeavdelingene,
samt at det er behov for tydeligere avklaringer i ansvaret mellom
jordmor og lege for å ivareta kravene i veilederen «Et trygt fødetilbud.
Kvalitetskrav til fødselsomsorgen».
Komiteen viser
til at kvalitetsindikatorene knyttet til pakkeforløp for kreft er
oppnådd på overordnet nivå, men det er variasjoner på tvers av foretaksnivå.
Pakkeforløpene for krefttypene livmorhalskreft, primær leverkreft,
kreft i skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelkreft og kronisk lymfatisk
leukemi når ikke målene.
Komiteen anerkjenner
at god ledelse, rett kompetanse og tydelige rutiner er avgjørende
for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Meldingen avdekker risikoområder
som kommuner, helseforetak og private tjenesteytere forventes å
bruke som kunnskapsgrunnlag i planlegging, utøvelse, evaluering
og korrigering av helse- og omsorgshjelp. Når svikt og skader har
oppstått, må disse brukes til læring for å redusere risikoen for
lignende feil i framtiden.
Dette er den
femte stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten.
Den gir først og fremst et oversiktsbilde over områder der vi har
utfordringer og behov for forbedring, og det gir derfor ikke et helhetlig
bilde av kvaliteten i helsetjenesten.
I 2010 startet
den rød-grønne regjeringen en kartlegging av pasientskader ved norske
sykehus. Da fikk omtrent 16 pst. av norske sykehuspasienter minst
én skade som følge av behandlingen de mottok, eller av manglende
behandling. I 2011 startet vi pasientsikkerhetskampanjen for å lære
helsepersonell hvordan vi kan bedre tryggheten i tjenestene. Det
som nå heter pasientsikkerhetsprogrammet, har gitt resultater. I
2016 var tallet redusert til 14 pst. Men tallet har ikke gått ytterligere ned.
Målet om 25 pst. reduksjon fra 2012 til 2018 er ikke nådd.
Arbeidet med
kvalitet og pasientsikkerhet og å forebygge uheldige hendelser i
helsetjenesten har ikke lyktes godt nok, dessverre. Internasjonale
undersøkelser tyder på at halvparten av de uheldige hendelsene kunne ha
vært unngått. Vi hadde for noen uker siden en debatt i salen om
meldeordningen i spesialisthelsetjenesteloven, som regjeringen skroter
til fordel for en havarikommisjon. Den debatten har vi hatt, men
den viste at regjeringen er på feil vei i pasientsikkerhetsarbeidet
– mer vekt på skyld og hva som har skjedd, mindre vekt på system
for læring i tjenesten.
Det er nå over
seks år siden sist vi hadde en stortingsmelding som så helhetlig
på kvalitet og pasientsikkerhet. «God kvalitet – trygge tjenester»
presenterte den rød-grønne regjeringens politikk for å bedre kvalitet
og pasientsikkerheten. Derfor foreslår Arbeiderpartiet, sammen med
Senterpartiet og SV, at regjeringen legger fram en ny, overordnet
stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene,
med konkrete mål og tiltak som følges opp med årlige meldinger.
Jeg vil ta opp
forslaget.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har teke opp det forslaget ho refererte til.
Sveinung Stensland (H) []: Det er interessant med
kritikk av at vi er på feil vei. Til det er det å anføre at det
jo er nettopp nå vi har begynt å få disse meldingene. Dette er den
femte stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som danner
grunnlaget for nettopp en slik debatt. Det at vi selv legger frem
disse dataene, viser at vi er villig til både å lære av feil og
å sørge for at det ikke skjer feil. Det er selvfølgelig en umulig oppgave
å unngå alle feil i helsetjenesten, men hvis en ikke måler, hvis
en ikke ettergår, kommer en ingen vei i dette arbeidet.
De fire første
meldingene til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet vektla
at de viktigste innsatsområdene for bedre kvalitet og trygge tjenester
er å utvikle pasientens helsetjeneste, forbedre systemer, ledelse
og kultur i tjenestene og redusere uberettiget variasjon. Det blir
videreført i denne meldingen, og samtidig videreføres arbeidet med
å rette opp funnene fra tidligere.
Manglende kunnskap
om kvalitet og pasientsikkerhet har i en årrekke vært trukket frem
som en utfordring. Det har vi som sagt gjort noe med, og nå har
vi mye data og økt kunnskap om kvaliteten og pasientsikkerheten.
Utfordringen er å bruke denne kunnskapen til å forbedre tjenestene.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
legger grunnlaget for en kvalitetsorientert ledelse og systemer
for dette.
Hvis vi ser på
tallene, har pasient- og brukerombudene hatt en økende saksmengde
de siste årene. I 2017 hadde de 15 200 henvendelser. Det fordeler
seg på spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og andre henvendelser.
Som tilhørerne vet, får vi nå en lovendring som også ser på pasientombudets
rolle.
Mangelfull eller
dårlig informasjon er gjennomgående i mange av sakene. Det er derfor
nødvendig med bedre kommunikasjon med pasienter og mellom aktørene
i helsetjenesten. Utvikling av pasientens digitale helsetjeneste
må være en prioritet for regjeringen fremover.
Norsk pasientskadeerstatning
har 3 pst. økning i antall meldte saker i 2017 sammenlignet med
2016, og har totalt 5 821 saker. Medholdsandelen på 29 pst. er noe
lavere enn tidligere år. Svikt i behandling og forsinket eller feil
diagnose gir størst grunnlag for medhold i klagesakene.
Helsetilstanden
i Norge er god. Det er høy forventet levealder og lav dødelighet
etter hjerteinfarkt og slag. Vi har også god femårsoverlevelse etter
kreft, og nå er faktisk den største gruppen kreftpasienter kreftoverlevere.
Meldingen om
kvalitet og pasientsikkerhet gir først og fremst et oversiktsbilde
over områder der vi har utfordringer og behov for forbedring. Meldingen
gir ikke et helhetlig bilde av kvaliteten i helsetjenesten, men
det den viser, er at vi ikke er redd for fakta, vi er ikke redd
for å få tilstanden på bordet, og vi er heller ikke redd for å ta debatten
om hva vi må gjøre for å komme videre.
Da vil jeg trekke
frem to bekymringer som jeg mener er spesielt viktige. Det ene er
forhøyet dødelighet innen psykisk helse. Det er en utfordring vi
aldri kommer til å bli ferdig med å snakke om. Vi får ta diskusjonen
om flere senger er løsningen, men den er vi vel ferdig med for i
dag. Det andre er økningen av benzodiazepinbruk blant eldre. Hvis
en ellers ser på OECD-rapporten «Health at a Glance», ser en at
Norge er i den beste tredjedelen, altså blant de beste i verden,
på tolv indikatorer. Vi er på midten på fem, og så er vi i bunnen på
seks indikatorer, derav noen av dem jeg nevnte nå.
Dette er ting
vi må ta på alvor. Men hvis vi ikke er villig til å måle, hvis vi
ikke er villig til å lære av våre feil, kommer vi ikke videre. Derfor
er det underlig at Arbeiderpartiet opprettholder kritikken av undersøkelseskommisjonen,
som jeg er glad for at vi har fått på plass. Det vil nemlig være
en plass der en ikke er ute etter å straffe, der en ikke er ute
etter å ta papirer fra folk som har gjort feil, men nettopp der
en vil se hva som har gått galt, og lære, slik at vi ikke gjør de
samme feilene igjen, på akkurat samme måte som innen transportsektoren. Det
er vår begrunnelse for å opprette Statens undersøkelseskommisjon
for helse- og omsorgstjenesten.
Kjersti Toppe (Sp) []: Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerheit
i helsetenesta handlar både om ressursar og om leiing. Det daglege
kvalitetsarbeidet i helsetenesta er først og fremst eit leiaransvar,
og då er det bekymringsfullt at Riksrevisjonens kontroll med forvalting
av statlege selskap i 2017, Dokument 3:2 for 2018–2019, påviste
at styra i helseføretaka ikkje har ei god nok oppfølging av kvalitet
og pasientsikkerheit. Dette bør vera ein minst like viktig del av
styrearbeidet som økonomistyring. Då er det uakseptabelt at styra ikkje
arbeider systematisk med tiltak for å betra pasientsikkerheita.
Når vi veit at
toppleiinga i helseføretaka alt jobbar for dårleg med å følgja opp
kvalitet og pasientsikkerheit, er det uforståeleg at regjeringa
vil fjerna eit av dei viktigaste verktøya vi har for å innhenta
og dela kunnskap om pasientsikkerheit, nemleg meldeordninga for
spesialisthelsetenesta. Dette har vore ein sanksjonsfri kanal for
å dela uønskte hendingar og nestenhendingar med det føremålet at
dei som jobbar i helsetenesta, kan læra av feila dei sjølve og andre
har gjort. Det at helseføretaka i liten grad har brukt ordninga
aktivt for å betra kvalitet og pasientsikkerheit, er eit argument
for å utvida og styrkja ordninga, ikkje avskaffa ho.
Arbeidet med
kvalitet og pasientsikkerheit handlar òg om ressursar og kan difor
ikkje sjåast isolert frå dei generelle ressursutfordringane og presset
dei tilsette opplever i tenesta. I 2018 vart den nasjonale undersøkinga ForBedring
for første gong gjennomført for å kartleggja nettopp arbeidsmiljø
og pasientsikkerheitskultur. I den undersøkinga kjem det fram at
arbeidsforholda til dei tilsette er det området der misnøya er tydeleg
størst. 40 pst. av respondentane er ikkje einige i at det eksisterer
eit godt sikkerheitsklima på arbeidsplassen, og Legeforeningen etterlyser
konkrete tiltak frå regjeringa om kva dei vil gjera for å følgja
opp samanhengen mellom arbeidsmiljø, kultur og pasientsikkerheit.
Vi veit at f.eks. beleggprosent på sjukehus har ein klar samanheng
med auka risiko for uheldige hendingar, men det vert ikkje tatt
omsyn til.
Sjølv om helsetenesta
i Noreg scorar godt på dei fleste indikatorar i samanlikning med
andre land, viser OECD-rapporten for 2017 at pasienterfaringar,
særleg i allmennlegetenesta, er eitt av punkta der vi gjer det aller dårlegast.
Vi er mindre fornøgde enn pasientar i andre land, spesielt med kor
mykje tid fastlegen brukar på pasientane. Det er ingen grunn til
at vi i Noreg akkurat på dette punktet skal vera dårlegare enn andre
land – vi burde ha vore betre. Det er eit bekymringsfullt teikn
på kor stort presset på fastlegeordninga har vorte dei siste åra,
når fastlegen får fleire og fleire oppgåver utan at det kjem nye
ressursar. Vi har lenge etterlyst tiltak for å betra på denne delen.
Så veit vi at
nærmare 14 pst. av alle somatiske innleggingar er knytte til ei
eller anna form for skade. Denne delen har vore nokså stabil sidan
2012, der ein hadde eit mål om å redusera pasientskadar med 25 pst.
– det sette vi i den stortingsmeldinga som den raud-grøne regjeringa
fremja. Denne meldinga hadde òg forslag om å setja ned eit utval,
ein NOU – først og fremst Arianson-utvalet. Det som er skuffande,
er at denne NOU-en ikkje er følgd opp på ein heilskapleg måte frå
dagens regjering, og at ein har gått på tvers av fleire av tilrådingane
i rapporten.
Det er eit politisk
ansvar å gi helsetenesta leiarar og tilsette med best mogleg føresetnader
for å tilby trygge tenester av høg kvalitet. Vi meiner det no er
på tide med ei ny stortingsmelding der vi får mål og meining med
dei årlege rapportane, for dei fungerer faktisk ikkje etter hensikta.
No er vel forslaget tatt opp, så då er det varetatt.
Statsråd Bent Høie []: En årlig stortingsmelding
om kvalitet og pasientsikkerhet gir en god oversikt over status
og utfordringer i helse- og omsorgstjenesten. Derfor legger vi for
femte gang fram en sånn melding. På denne måten kan alle nivå i
helsetjenesten og folkevalgt nivå få informasjon som grunnlag for
forbedringsarbeid. Dette svarer på min tanke om åpenhet og deling
av kunnskap og informasjon, som skal stimulere til kvalitetsforbedring
lokalt og til ledelsesoppmerksomhet på alle nivå. Formålet er økt
pasientsikkerhet og best mulig tilbud til pasienten.
Vi har en god
helse- og omsorgstjeneste i Norge. Mange gir uttrykk for at de er
fornøyd med kvaliteten på tilbudet. Stadig flere pasienter får behandling
raskere og bedre resultat enn tidligere. Samtidig peker denne meldingen
på flere områder der vi har utfordringer. Enkelte feil og mangler
gjentar seg, og for enkelte pasientgrupper er det fortsatt for store
forskjeller i behandlingstilbudene som gis. Kvalitetsforbedring
og pasientsikkerhet er et kontinuerlig arbeid, og svikt kan ta tid
å rette opp. Derfor må vi fortsette å sette søkelys på områdene der
det svikter.
En samlet komité
forventer at tilbakemeldingene gir grunnlag for regjeringens prioriteringer
og innsatsområder. Regjeringen har høye ambisjoner og arbeider systematisk
for å heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Jeg oppfatter
at komiteens forventninger er et tydelig uttrykk for at en samlet
komité også har høye ambisjoner på dette området, og det er jeg
glad for.
Denne meldingen
avdekker risikoområder som kommuner, helseforetak og private tjenesteytere
må bruke i sin planlegging, utøvelse, evaluering og korrigering
av helse- og omsorgstjenestehjelpen. Meldingen viser hvor viktig
det er å se på variasjon i resultater på nasjonale kvalitetsindikatorer.
Her gir også helseatlaset verdifull kunnskap som må brukes i forbedringsarbeidet.
Gjennom forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring har helse- og
omsorgstjenesten fått et grunnleggende verktøy for systematisk kvalitetsforbedring.
Regjeringen har
etablert Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
for oppfølging av alvorlige hendelser. Varselordningen til Statens helsetilsyn
er utvidet til å inkludere den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og private aktører. Med dette har vi gjennomført tiltak som gjelder
for hele helse- og omsorgstjenesten.
Arbeidet med
pasientsikkerhet videreføres med uforminsket styrke, bl.a. gjennom
ny nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring.
Vi må i større grad se arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur i
sammenheng. Derfor ble en kartlegging av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur
for første gang gjennomført i 2018.
I foredragsmøtene
har jeg stilt krav om oppfølging av Riksrevisjonens rapport om mangler
ved styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i de regionale helseforetakene.
Jeg har forventninger til at disse tiltakene bidrar til økt oppmerksomhet,
oppfølging og bedre pasientsikkerhet.
Regjeringen har
gjennomført en rekke tiltak for å fremme kvalitet og pasientsikkerhet.
De konkrete utfordringene som avdekkes i den årlige meldingen, følges spesifikt
opp gjennom framlagte og planlagte stortingsmeldinger, handlingsplaner
og strategier. For å bedre kvaliteten i tjenestetilbudet til eldre
og skape et mer aldersvennlig samfunn er kvalitetsreformen for eldre
– Leve hele livet – lagt fram og vedtatt av Stortinget. Den følger
vi nå opp.
I 2019 legger
vi fram en ny nasjonal helse- og sykehusplan. Hovedtemaene vil være
samhandling, teknologi, kompetanse og psykisk helsevern. Tiltakene
i planen vil ha betydning for kvaliteten og pasientsikkerheten.
Regjeringen legger også fram en opptrappingsplan for barn og unges
psykiske helse, som adresserer flere av utfordringene som er omtalt
i meldingen.
Å skape pasientens
helsetjeneste handler om god kvalitet og pasientsikkerhet. Det kreves
tiltak på systemnivå, men det handler også om kultur og ledelse.
En årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet kan ikke gå i dybden
på enkeltområdene, men den må brukes sammen med andre kilder i planlegging,
iverksetting, evaluering og korrigering av helse- og omsorgstjenestene,
sånn at vi sikrer alle pasientene likeverdig tilgang på god og trygg
helsehjelp.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg er opptatt av at vi må
vera meir vakne for korleis sikkerheitsklimaet er på arbeidsplassane
for å kunna få openheit og forbetringar når det gjeld feil og manglar.
Eg synest den undersøkinga som kom, som viste at 40 pst. meinte
at det ikkje var eit godt sikkerheitsklima på arbeidsplassen, er
ei veldig alvorleg tilbakemelding til oss, for eg trur ikkje vi
når måla om ein reduksjon i pasientskadar og forbetring av pasientsikkerheitsarbeidet
dersom vi ikkje tar grep og ser på dette.
Legeforeningen
etterlyser konkrete tiltak frå regjeringa på dette feltet, og eg
vil stilla spørsmålet vidare til statsråden: Vil statsråden og regjeringa
koma med konkrete tiltak for å betra sikkerheitskulturen på arbeidsplassane?
Statsråd Bent Høie []: Ja – og undersøkelsen ForBedring
er i seg selv en del av de konkrete tiltakene.
Jeg ga helseregionene
i oppdrag å gjennomføre en samlet undersøkelse av pasientsikkerhet,
kultur og arbeidsmiljø og helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Dette
oppdraget skulle gjøres i samarbeid med de tillitsvalgte, og undersøkelsen
er gjennomført. Jeg har stilt krav om at den følges opp med konkrete
tiltak i de ulike helseforetakene og regionene – at en i samarbeid
med de tillitsvalgte jobber med resultatene av undersøkelsen.
I tillegg er
denne undersøkelsen også omfattet av forskriften om kvalitet og
ledelse, og det betyr at ledere på alle nivåer i hele spesialisthelsetjenesten,
som undersøkelsen omfatter, er forskriftsmessig forpliktet til å
gå gjennom resultatene og igangsette forbedringsarbeid sammen med
de tillitsvalgte og de HMS-ansvarlige på sine avdelinger.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit oppfølgingsspørsmål.
Vil det verta lagt fram for Stortinget kva som vert gjort, eller
er det opp til kvart enkelt helseføretak, og så får vi ikkje vita
meir om det?
Så har eg eit
anna spørsmål, som gjeld sjølve saka, om årlege meldingar. Utgangspunktet
var at vi hadde ei stortingsmelding som hadde eit mål om 25 pst.
reduksjon. Vi når ikkje det, og årlege meldingar har heller ikkje
ført til at vi er nærmare det målet. Så det andre spørsmålet mitt
går på om ein vil koma med eit nytt mål for reduksjon av pasientskade,
eller om 25-prosentmålet står fast.
Statsråd Bent Høie []: Til det første spørsmålet:
Denne undersøkelsen omfatter alle ansatte i spesialisthelsetjenesten,
alle avdelinger. Resultatene fra undersøkelsen er offentlige på
sykehusnivå, men på avdelingsnivå er det – fordi det her er mye
personidentifiserbar informasjon– tilgjengelig for de tillitsvalgte
og for ledelsen for oppfølging. Det er ikke naturlig å legge fram
for Stortinget oppfølging av denne typen resultater, på den enkelte
avdeling, på det enkelte sykehus. Dette er først og fremst utfordringer
som må løses på den lokale arbeidsplassen.
Det som er viktig
for meg, er å sørge for at denne informasjonen kommer fram, og at
undersøkelsen er lik i hele landet, og dermed gir et godt grunnlag
for de lokale handlingene som skal til for forbedring, men også
at jeg kan måle ledelsen og følge med på utviklingen – og at Stortinget
også kan følge med på det. Dette vil bli en årlig undersøkelse,
og det betyr at vi også kan se på om de tiltakene som settes i verk,
lokalt og regionalt, har effekt på det området.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.