Stortinget - Møte torsdag den 25. april 2019

Dato: 25.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 245 S (2018–2019), jf. Dokument 8:73 S (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 5 [10:16:55]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Solfrid Lerbrekk og Lars Haltbrekken om endring av bostøtte og opprettelsen av midlertidige ordninger for å nå vanskeligstilte husstander som har problemer med høye energipriser (Innst. 245 S (2018–2019), jf. Dokument 8:73 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): Det gikk litt fort i dag, men jeg rakk det!

Dette er tredje gangen denne våren vi behandler sak om endring i bostøtten for vanskeligstilte husstander, og vi fikk tidligere i vår vedtatt en ordning som vil hjelpe dem som denne saken også er ment å hjelpe. Vi står bak innstillingen.

Så må det også være lov å stille spørsmål om hvorfor regjeringen ikke klarte å gi komiteen bedre svar på saken da de hadde den til uttalelse. Forslagene ble ikke konkret vurdert, og det ble vanskelig for oss i komiteen å se hva som kunne være konsekvensene av forslagene. Så vi håper at dette blir bedre framover.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Forskjellene i Norge øker, og det å bo og varme opp bolig er dyrt. Regjeringen kom med en liten håndsrekning i Prop. 54 S for 2018–2019, som fikk tilslutning i Stortinget, men til min forskrekkelse fikk jeg melding i går om at bl.a. Nav Sandnes har sendt ut melding om at de som har fått økt bostøtte gjennom den statlige ordningen, risikerer at disse bostøttepengene vil gå til fratrekk i sosialhjelpen. Derfor har vi i dag fremmet et forslag, forslag nr. 8, som er et såkalt løst forslag, for jeg kan ikke tenke meg at regjeringen hadde ment at det skulle være slik at de som får denne ekstra håndsrekningen, skal kunne miste pengene igjen når de har så dårlig råd at de må få sosialhjelp. Jeg ser at Rødt har fremmet et noenlunde tilsvarende forslag. Vårt forslag er litt mer spesifikt, så jeg håper å få tilslutning til det, for jeg kan ikke tro at noen i denne salen har ment at de pengene skal bli borte igjen i neste runde.

Mange har falt ut av bostøtteordningen. Derfor trengs det en egen statlig støtte til dem som ikke får bostøtte, men som har svært lave inntekter og høye utgifter til å varme opp boligen sin. SV har derfor fremmet et forslag om dette. Bare de siste årene er det over 35 000 som har falt ut av bostøtteordningen, og nå er gjennomsnittsinntekten for husholdningene som får bostøtte, ca. 130 000 kr – husholdningsinntekten. Da har man ikke særlig mye penger til overs til å betale økte strømutgifter for.

I dag er det bare pensjonistene som får utgifter til oppvarming som en del av sine boutgifter i bostøttesystemet. SV ønsker at alle som får bostøtte, skal kunne få regne dem med, for det er like dyrt for dem som har dårlig råd – enten en er pensjonist eller ikke, eller en er trygdemottaker eller ikke.

Som sagt minner jeg om at regjeringens egne dokumenter viser hvor lite disse husholdningene faktisk har i inntekt, og at det da er nødvendig at denne utgiften regnes med. Men hvis dette skal få noen praktisk virkning for bostøtten, må bl.a. bostøttetaket i systemet heves. Derfor har vi fremmet et forslag, forslag nr. 4, om dette. Senterpartiet har fremmet et forslag, forslag nr. 3, som omhandler det samme. Jeg er veldig glad for det. Vi mener at forslag nr. 4 er bedre, for det tar opp i seg at man ønsker at bostøtten skal bli større, altså nå flere, slik den gjorde før. Derfor satte vi inn et målepunkt – 2013 – slik at vi kommer opp i det volumet som vi hadde da. Det har ikke Senterpartiet i sitt forslag, men selvfølgelig kommer vi til å stemme subsidiært for det.

Dette er en veldig viktig sak, for det å kunne bo trygt og også kunne varme opp boligen sin er en elementær sak, og den sosiale boligpolitikken og fordelingspolitikken i Norge har dessverre i svært stor grad gått i gal retning de siste årene. Som sagt: Forskjellene øker. De med lavest inntekt sakker akterut eller står stille, og noen av dem går ned i inntekt. Jeg tror alle som sitter i denne salen, også vet at boutgiftene har økt voldsomt de siste årene. Det betyr at disse menneskene har mindre å betale helt nødvendige, gode boliger for. Derfor er det viktig at bostøtten styrkes ganske kraftig utover det nivået som er i dag. I tillegg til det er det behov for bredere og bedre ordninger for å sikre at også utgifter til oppvarming av bolig blir en del av bostøtteordningen, og at vi når flere enn dem som regjeringens forslag tok med.

Jeg tror jeg vil gjenta det som vi nå har oppdaget, og oppfordre de andre til å ta stilling til det forslaget, nemlig: Var det meningen at noen av dem som nå fikk et ekstra håndslag til høye strømutgifter gjennom bostøtteordningen, skulle kunne miste pengene igjen hvis de må ha sosialhjelp i kommunene, slik at de kommer ut i null ved dette? Jeg kan ikke tenke meg at det var regjeringens, og flertallets, hensikt, og jeg ber derfor om at alle er med på å stoppe den muligheten, slik at alle får glede av de pengene som det var enstemmighet i Stortinget om at de skulle få.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Karin Andersen (SV) []: Ja, det vil jeg gjerne. Jeg tar opp de forslagene vi har alene, og de forslagene vi har sammen med Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Alle trenger en bolig – en bolig hvor man føler seg trygg, og hvor man trives. Bolig er selve grunnmuren i folks liv, men også den største utgiftsposten. Strømregningen er i perioder en stor utgiftspost for mange. Dette er ikke noe nytt. Diskusjoner og debatter rundt høye strømutgifter har vi hatt så lenge jeg kan huske. Også gjennom denne vinteren har diskusjonen gått.

Høye strømpriser er særlig utfordrende for dem med lavest inntekt, og derfor la regjeringen frem et forslag om en ekstraordinær tilleggsbevilgning på 274 mill. kr til økt bostøtte for å bøte på de høye strømprisene gjennom vinteren 2018–2019. Tiltaket omfatter dem som inngikk i Husbankens bostøtteordning per februar 2019.

Bostøtte skal være et virkemiddel for å sikre at vanskeligstilte personer har råd til å bli boende i en god bolig, og denne når om lag 90 000 husstander. Økt bostøtte gjennom Husbanken er en effektiv og ubyråkratisk måte å bevilge midler på. Den når frem til mange vanskeligstilte når situasjonen krever det, selv om man gjennom dette ikke når alle som trenger det.

Kommunene har derfor en plikt til å vurdere sosialhjelp dersom en husstand får akutt behov for økonomisk bistand, også som følge av høye strømpriser. Reelle utgifter til oppvarming har aldri vært grunnlag for bostøtteberegning.

Regjeringen har løpende vurdert og innført forbedringer i bostøtten i forbindelse med de årlige budsjettprosessene. I motsetning til enkelte partier som er mest opptatt av at flest mulig har bostøtte, er Fremskrittspartiet opptatt av å føre en politikk som gjør at folk flest beholder mest mulig av sine egne inntekter, slik at de klarer seg selv uten støtteordninger.

Vi vet at støtteordninger fort ender opp med å bli en fattigdomsfelle. En liten ekstrainntekt kan resultere i bortfall av bostøtte, og man blir sittende igjen med en følelse av at man blir straffet økonomisk for å stå på. Legger man til det vi vet om viktigheten av å være en del av et fellesskap, er dette ekstra bekymringsfullt. Flere støtteordninger virker slik og er for mange et direkte hinder for å komme seg ut i arbeid eller delvis stå i jobb sammen med å motta trygd.

Vi ser også at mennesker i lavinntektsyrker som tjener så vidt over grensen for bostøtte, har samlet sett mindre å rutte med enn andre med litt lavere inntekt, men som mottar bostøtte. Bostøtten utgjør et betydelig beløp i løpet av et år, et beløp som i tillegg er skattefritt og dermed tilsvarer en god del av andres lønn.

Det er også grunn til å minne om at mange av dem som mottar bostøtte, bor i kommunale boliger, hvor kommunene bevisst legger et høyt leienivå med henvisning til at man bare kan søke statlig bostøtte. Enkelte kommuner har i forbindelse med husleieøkning også innført en egen kommunal bostøtte for å kunne skille mellom dem som har høy inntekt, og dem som har lav inntekt, samtidig som de får staten til å delvis finansiere kommunens nye økte inntekter.

Det har vært nødvendig å gjøre endringer og forbedringer flere ganger. Mange svakheter som den rød-grønne bostøtteordningen hadde, er fjernet. Større barnefamilier får mer. Boutgiftstaket er økt hvert år siden 2013. Bostøtteadgang for bokollektiv er utvidet, barns inntekt regnes ikke med i inntektsgrunnlaget, og bostøtten beregnes basert på oppdaterte inntektstall fremfor opplysninger fra opptil to år gamle skatteoppgjør. Det siste har ført til at mottakerne får den bostøtten de har krav på, fremfor at mange får store tilbakebetalingskrav som kan være svært vanskelig å håndtere.

Kompensasjonsordningen for uføre etter uførereformen ble også gjort varig. Regjeringspartiene har flere ganger sikret enslige minstepensjonister ekstra økninger i pensjon og samtidig sørget for at de som får økt minstepensjon i september 2019, beholder bostøtten.

Antallet bostøttemottakere har gått noe ned de siste årene, siden 2011. Dette kan ha sammenheng med at den rød-grønne regjeringen fjernet prisvekstreguleringen som gjorde at satsene for beregning av bostøtte ikke holdt følge med prisveksten og økende boutgifter. Mottakere falt ut av ordningen, selv om de hadde samme støttebehov. Dette har opplagt vært en svakhet ved støtteordningen gjennom flere år. Denne regjeringen har rettet opp denne svakheten, og dermed sikret en jevnlig justering av regelverket.

Omleggingene vi har gjennomført, har gjort bostøtten mer målrettet og redusert feilutbetalinger.

Bostøtteordningen er fortsatt ikke perfekt, og vi leter etter den optimale løsningen. I mellomtiden gjør vi forbedringer med det mål å nå dem som til enhver tid faktisk trenger det.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Alle trenger en trygg og god bolig, og alle er avhengig av strøm i sin hverdag. Strømregningene kan være en stor utgiftspost for mange. Vinteren 2018/2019 opplevde vi strømpriser som var langt høyere enn vi har vært vant til de siste årene, og det er det flere årsaker til. Det var høyere priser på CO2, gass og kull i Europa. Sommeren 2018 opplevde vi en ekstrem tørkeperiode her hjemme, magasinfyllingene har vært lavere enn normalt, og det har vært lite snø i fjellet.

Strømforbruket er selvsagt høyest om vinteren, og det var først i vintermånedene 2018/2019 at vanlige husholdninger fullt ut merket konsekvensen av kraftsituasjonen. Kraftprisene lå 41 pst. høyere enn året før, ifølge SSB, og vi må tilbake til 2010/2011 for å finne priser på samme nivå. Det var også grunnlaget for at regjeringa fremmet proposisjon til Stortinget om en ekstra utbetaling til mottakere av bostøtte, som hjelp til å dekke høye strømutgifter – en sak som vår komité behandlet i rekordfart for at Husbanken, som forvalter bostøtteordningen, skulle kunne gjøre en utbetaling så raskt som mulig. Det er jeg veldig glad for, og jeg håper at det tilskuddet som ble utbetalt – den ekstrabevilgningen – bidro til at mange av dem med minst fleksibilitet kunne håndtere uforutsette utgifter. Det ble bevilget 274 mill. kr, og Husbanken utbetalte uken før påske 268 mill. kr i ekstra bostøtte.

Situasjonen vinteren 2018/2019 var ekstraordinær, og da komiteen like før påske avga en enstemmig innstilling i behandlingen av Prop. 54 S for 2018–2019, var det en enstemmig komité som i merknads form understreket at situasjonen denne vinteren var ekstraordinær og ikke skulle danne presedens. I saken som behandles i dag, ønsker forslagsstillerne – med bakgrunn i vinterens strømpriser – dels å opprette ordninger for personer med lave inntekter og høye boutgifter som ikke mottar bostøtte gjennom Husbanken, og dels ønsker forslagsstillerne endringer i selve bostøtteordningen.

Til det første vil jeg si at bruken av Husbankens apparat for utbetaling av støtte i den situasjonen vi opplevde i vinter, forhåpentligvis var både ubyråkratisk og effektiv, og at det var en god måte å få ut støtte til et stort antall vanskeligstilte på. Å opprette en egen ordning blir fort både ressurskrevende og tidkrevende. Også kommunene har plikt til å vurdere sosialhjelp dersom en husstand får akutt behov for økonomisk bistand som følge av høye strømpriser.

Til den andre problemstillingen, som også omfatter endring av grensene for beregning av bostøtte, slik at personer som i 2013 var omfattet av ordningen, igjen skal inn i ordningen, er det flere ting å si. Da endringen i bostøtteloven kom i 2015, førte det til at Husbanken fikk mulighet til å innhente opplysninger om bostøttemottakerne fra andre registre. Det gjør at vi i dag ser at færre får bostøtte de ikke har rett på. Bostøtten er blitt mer treffsikker, og feilutbetalingene er redusert fra og med 2017. Det er en god ting. I tillegg vurderer regjeringa løpende forbedringer i ordningen i forbindelse med de årlige budsjettprosessene. Husker jeg ikke helt feil, inneholdt også dette årets budsjett en økning på rundt 60 mill. kr for å styrke bostøtten til store barnefamilier og store husstander.

Fra partiet Rødt har det kommet forslag om et toprissystem for elavgift og endring i Enovas tilskuddsordninger. Toprissystemet er grundig utredet tidligere og ikke funnet særlig egnet. Det vil gi økte administrative kostnader, og det har en begrenset fordelingsgevinst, slik det framkommer i NOU 2004:8 om differensiert elavgift for husholdninger. Når det gjelder Enovas tilskuddsordninger, er de innrettet spesielt med tanke på å nå klima- og energipolitiske mål. Da er det også spørsmål om hvordan man kan oppnå mest mulig klima og energi per krone, noe som må være styrende for disse ordningene.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet mener høye strømpriser kunne vært unngått dersom avgiftsnivået på strøm hadde vært lavere. Regjeringen har økt elavgiften med 36 pst. de senere årene, og det har direkte innvirkning på folks strømregning. Videre ivrer regjeringen for å øke strømeksporten gjennom bygging av ny eksportkabel mellom Norge og Skottland, og det vil gi enda høyere strømpriser i tiden framover.

Senterpartiet mener kraften må forvaltes slik at vi har en lavere kraftpris enn i det europeiske markedet. Norge er kaldt, og mange har ikke noen annen mulighet til oppvarming enn strøm. Rimelig kraft er også avgjørende for å styrke vår egen produksjon og skape norske arbeidsplasser. Dagens politikk for høyere strømpriser rammer vanlige folk og gjør at industrien vår blir svakere. Samlet sett rammer høye strømpriser både industri og privatpersoners økonomi, og det rammer særlig personer med trang økonomi fra før veldig hardt.

Senterpartiet har vært kritisk til endringer i avgiftspolitikken og endringer i bostøtteordningen, og mener det er en uheldig utvikling som rammer dem som har trangest økonomi, aller hardest. Skattelette kommer de rikeste til gode. Avgiftsøkning rammer alle likt, og det går mest ut over dem som har lite fra før.

I vinter har det vært særlig trangt for mange grunnet høye strømpriser. Derfor var vi glade da det ble fremmet forslag om en engangsutbetaling. Senterpartiet støttet selvsagt dette, og det ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Nå kommer det opplysninger om at man blir trukket i andre stønader, tilsvarende det som kom i engangstilskudd for strøm. Det kan umulig ha vært Stortingets intensjon at vi skulle gi med den ene hånden og ta med den andre. Derfor støtter vi forslag nr. 5, fra Rødt, om at ingen skal trekkes i andre stønader selv om de får den engangsutbetalingen som Stortinget var enstemmig enig om var nødvendig.

Senterpartiet har vært imot de endringene i bostøtteordningen som regjeringen har gjennomført, fordi mange har falt ut av ordningen og blitt sosialklienter. Derfor ber vi om at det foretas en del endringer i bostøtteordningen, slik at flere igjen kan komme inn under ordningen. Det er imidlertid ikke noe mål at andelen personer som får bostøtte, skal være den samme som i 2013. Vi tenker at målet må være at færrest mulig skal ha behov for bostøtte framover. Derfor kan vi ikke støtte forslag nr. 4, fra SV, for vi mener at det må være det til enhver tid reelle behovet som avgjør. Vi fremmer derfor et eget forslag. Vi mener ordningen må endres slik at flere personer kommer inn under den. De som har behov for det, må få hjelp.

Det er også uforståelig at barnefamilier ikke kan få dekket oppvarmingskostnader, mens alders-, uføre- og etterlattepensjonister får det som en beregning av bostøtten. Oppvarmingskostnader for dem som ikke har det som en del av husleien, blir et påslag i grunnlaget for dem som har alderstrygd, uføretrygd eller etterlattepensjon, men ikke for andre. Det mener vi er urimelig. Aleneforeldre, barnefamilier osv. har akkurat det samme behovet for oppvarming, og det må være likt for alle. Derfor støtter vi forslaget om at dette må endres.

Nye uføre har en høyere terskel for å komme inn under bostøtteordningen enn dem som var inne i ordningen fra før uførereformen. Dette mener vi det må rettes på. De har akkurat like lite å rutte med etter at boligutgiftene er betalt, og vi må sørge for at dette blir en ordning som er lik for alle uførepensjonister.

Som følge av bl.a. endringer i bostøtteordningen og endringer i ordningen med arbeidsavklaringspenger belastes nå sosialbudsjettet i kommunene mye mer enn det som er vanlig. Kommunene blir ikke kompensert for dette, og skjerpelser i nasjonale ordninger vil få store konsekvenser for tjenestetilbudet i kommunene. Vi kan ikke rigge nasjonale ordninger så dårlig at det går ut over grunnleggende tjenester som skole og eldreomsorg. Vi kan ikke redusere nasjonale støtteordninger og mene at kommunene skal betale for det, uten at de blir kompensert fra staten.

Jeg tar opp forslaget fra Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Per Sverre Kvinlaug (KrF) []: Jeg er glad for at regjeringen tok grep i form av et ekstraordinært tillegg i bostøtten, som ble effektuert allerede før påske. Tillegget ble gitt til mottakere av bostøtte og var dermed treffsikkert overfor økonomisk vanskeligstilte. Dette var riktig og nødvendig i og med den høye strømprisen som oppsto i vinter. Dermed bortfalt også et viktig poeng med dette Dokument 8-forslaget og første punkt i forslaget, som SV med rette pekte på.

Vi finner det imidlertid ikke riktig å institusjonalisere oppvarmingsutgifter i bostøtteordningen. Disse utgiftene varierer naturlig nok veldig fra måned til måned, og oppvarmingskildene er også forskjellige fra hjem til hjem.

Jeg tror det er bred enighet i denne sal om at bostøtteordningen er et viktig redskap for å hjelpe mennesker som er i en vanskelig økonomisk situasjon. Det er viktig at utviklingen følges nøye, og at ordningen hele tiden brukes til dem den var tenkt for. Jeg er glad for at regjeringen vurderer dette kontinuerlig og eventuelt foreslår justeringer i forbindelse med budsjettprosesser.

Jeg merker meg at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er enige om hovedlinjen her, og jeg er glad for det.

Jeg anbefaler tilrådingen fra komiteen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Da regjeringen i mars varslet at de som mottar bostøtte, skulle få en ekstra utbetaling, var det en stor lettelse for mange. Etter en kald vinter både inne og ute varmet dette lille håndslaget, og pengene gjorde det mulig å få det til å gå rundt likevel for en del. Men for mange av dem som har absolutt minst å rutte med, var denne lettelsen dessverre kortvarig. Det gikk ikke lang tid fra vedtaket i Stortinget før folk landet rundt fikk brev fra Nav om at disse pengene ble regnet som ekstra inntekt, og dermed trekkes fra på utbetaling av sosialstønad i mai.

Hittil har vi i Rødt fått bekymringsmeldinger fra folk som bor i Trondheim, Oslo, Horten, Tvedestrand, Mo i Rana og Grimstad. De som har dårligst råd og sliter mest med å betale vinterens høye strømregninger, skal altså ikke få dette lille håndslaget likevel, men i stedet trekkes det fra på det som skal dekke mat og andre livsnødvendigheter. Dette burde flere partier se er dypt urettferdig og må rettes opp i.

I et brev fra Nav som vi har fått tilgang til, står det – og jeg siterer: Hvis du får utbetalt ekstra bostøtte, er det viktig at du setter av beløpet til livsoppholdsutgifter fra mai.

Livsopphold er ment å dekke alle nødvendige utgifter til livsopphold, som mat, klær, medisiner, legebesøk, enkel tannbehandling, telefon, hjemforsikring m.m. De som nå får denne avkortingen, er fortvilet over det, for pengene til oppvarming skulle dekke utgifter som de allerede har hatt, så de har altså ikke ekstra penger å sette av til livsopphold i mai.

Her i byen er denne satsen for en enslig som bor alene, 7 100 kr. Fra de pengene trekkes det fra nesten 3 000 kr på én måned. Da er man nede i omkring 4 000 kr i livsopphold for en enslig på en hel måned. Det er det veldig vanskelig å leve av, og sånn kan vi ikke ha det. Vi foreslår derfor at regjeringen må sikre at denne utbetalingen, som skal dekke høye strømutgifter, ikke går til fradrag på utbetaling av sosialstønad eller annen støtte fra kommunen. Jeg håper at alle som har snakket om og støttet den utjevnende effekten av utbetalingen, vil støtte vårt forslag. Alt annet vil være litt ulogisk og vil framstå som litt hult, hvis man da tidligere i vinter støttet ekstrautbetaling, men nå godtar at kommunen i realiteten inndrar disse pengene.

Det er også flere andre hull i regjeringens løsning som bør tettes. For det første gikk pengene kun til dem som fikk bostøtte i februar. For noen har tilfeldighetene gjort at de fikk to ulike trygdeutbetalinger eller fikk seg f.eks. jobb i to dager og kom over grensen for bostøtte akkurat den måneden som man fikk utbetalt for, altså februar. Men de som har hatt dårlig råd hele vinteren og derfor har trengt bostøtte gjennom en lang og kald vinter, bør få den samme støtten. Det er en rettferdig likebehandling sånn vi ser det, og de partiene som støttet februarutbetalingen, bør se grundigere på og ta en vurdering av om de også vil støtte det nå i stortingssalen.

Vi synes at ekstrautbetalingen var et riktig tiltak, men det løser ikke problemet med høye strømpriser for folk flest eller for dem som har dårlig råd, men ikke kvalifiserer til bostøtte. Mange, ikke minst uføre, har blitt kastet ut av bostøtteordningen av den sittende regjeringen og lever på et minimum.

Rødt vil støtte forslagene som kommer fra SV og Senterpartiet, som kan bidra til at flere vil kunne få støtte, og at støtten også dekker oppvarmingsutgifter. Men hovedproblemet for mange er at strømprisene har blitt høyere enn før. Strøm til lys, matlaging og oppvarming av vanlige boliger er helt grunnleggende behov. Vi er ikke for å gi lav elavgift til alle som bruker strøm f.eks. på å varme opp flere hytter og oppkjørselen sin og har flere Tesla-er i garasjen, men de som har et normalt forbruk, bør kunne få lavere regning gjennom differensiert elavgift.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Strømprisene har gjennom flere måneder vært høyere enn det vi har vært vant med de siste årene. De høye strømprisene er en utfordring, spesielt for dem som har dårlig økonomi.

For å avhjelpe situasjonen for mange av dem som er svakest stilt i samfunnet, vedtok Stortinget for drøyt tre uker siden alle regjeringens forslag om en ekstraordinær utbetaling til bostøttemottakere. Allerede én uke etter Stortingets vedtak var midlene utbetalt. Dermed har Husbanken og bostøtteordningen også denne gangen vist seg som et effektivt verktøy for å gi de aller mest vanskeligstilte husstandene en håndsrekning.

Forslagsstillerne ønsker å opprette nye, særskilte støtteordninger for å dekke akutte og kortsiktige behov. Nav i kommunene har allerede et apparat for å bistå dem som får akutte problemer. Det er naturlig at vi tar i bruk det apparatet som allerede er der, og jeg mener derfor det ikke er behov for forslagene fra SV.

Alle trenger en god og trygg bolig. Bostøtten skal sikre at økonomisk vanskeligstilte personer har råd til å bli boende i en god bolig, og derfor har regjeringen gjennom hele perioden styrket og forbedret bostøtten.

Jeg registrerer at forslagsstillerne mener det ville være en forbedring å trekke oppvarmingsutgifter inn i beregningsgrunnlaget. Det er jeg uenig i. Det som gjør bostøtten så effektiv, er at den tar utgangspunkt i objektive og veldokumenterte forhold, som enten er opplyst av søkeren og verifisert en gang for alle, eller som kan hentes løpende fra pålitelige registre.

Utgifter til oppvarming varierer sterkt fra måned til måned. Hvis de skulle være med i bostøtteberegningen, måtte mottakerne gi nye opplysninger hver eneste måned, noe som ville kreve mye både av mottakere og av kommunen. Av disse grunnene har bostøtten aldri tatt faktiske oppvarmingsutgifter i betraktning.

Regjeringen er opptatt av en god bostøtteordning. Det har vi vist gang på gang ved å foreslå forbedringer: høyere tak, regelmessig prisjustering, oppdatert inntektsgrunnlag. Vi har prioritert bostøtteordningen slik at den holder følge med prisstigning og økende boutgifter. I årets budsjett satte vi av 60 mill. kr til å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander.

I Granavolden-plattformen har vi sagt at regjeringen vil «sørge for en god bostøtteordning som er målrettet mot dem som trenger den mest». Det er et viktig arbeid som vi jobber med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) []: La meg få starte med å takke statsråden for den effektive oppfølgingen av Stortingets vedtak, med utbetaling av en ekstraordinær støtte til dem som trengte det mest denne vinteren. Men i lys av de forslagene som er kommet på bordet i dag, må jeg spørre statsråden: Er det riktig, slik det blir påstått fra Stortingets talerstol i dag fra flere representanter, at kommuner har tatt det ekstra tilskuddet til de som har bostøtte, inn i beregningsgrunnlaget, altså gitt med den ene hånden og så tatt det bort? Hvis det er riktig, hva vil statsråden gjøre med det? Jeg er enig med dem som argumenterer med at det ikke var Stortingets intensjon, og det er vanskelig å forestille seg at det kan ha vært regjeringens intensjon. Og hvis statsråden har tenkt å gjøre noe med det, har statsråden de nødvendige hjemler for å hindre at kommunene gjør en slik inndragning på bakgrunn av at dette er en ny inntekt?

Statsråd Monica Mæland []: Det er slik at dekning av økte strømutgifter gjennom bostøtten går til alle dem som mottar bostøtte. Når det gjelder sosialhjelp, ytes det etter sosialtjenesteloven. Da skal kommunene gjøre individuell vurdering av hver enkelt mottaker. Dette er midlertidige ytelser som ytes i akutte situasjoner til den enkelte. Det er altså ikke anledning til masseutsendelser, hadde jeg nær sagt, om at inntekter justeres, man skal gjøre en konkret og individuell vurdering. Derfor vil jeg advare mot de forslagene som er fremmet i dag, rett og slett fordi det ville overprøve sosialtjenesteloven og det som er lovens hensikt, nemlig at kommunen skal vurdere hver enkelt søker hver for seg. Det betyr at hvis man har fått dekning av økte strømutgifter fra kommunen, kan selvfølgelig kommunen si at når man får den samme dekningen av staten, får man den ikke også av kommunen.

Eirik Sivertsen (A) []: Da takker jeg for svaret, men jeg vil samtidig si at jeg er uenig, fordi dette er en engangsutbetaling i en akutt situasjon. Jeg oppfatter at den klare intensjonen fra flertallet i denne salen var at det skulle gå til dem som fikk bostøtte. Det var en enkel, sjablongmessig og effektiv måte å gjøre det på. Det skulle altså ikke være basert på en individuell vurdering, slik statsråden nå beskriver det. På den bakgrunn kommer Arbeiderpartiet til å støtte forslag nr. 5, fra Rødt.

Så til spørsmålet om når man hadde ekstraordinært høye energiutgifter. Statsråden sa selv i sitt innlegg at det flere måneder denne vinteren har vært en høyere strømpris enn vanlig, mens det her hevdes at det bare er de som fikk bostøtte i februar, som er blitt omfattet av ordningen. Er det riktig? Og er ikke statsråden enig i at man kunne ha behov for den ekstra bostøtten også fordi energiutgiftene har vært høyere i flere måneder gjennom vinteren?

Statsråd Monica Mæland []: Først må jeg tydeliggjøre: Det Stortinget har vedtatt, det regjeringen har gjort, er en engangsutbetaling til alle. Det er ikke gjort noen skjønnsmessig vurdering av det, det er ikke det jeg viser til. Jeg viser til sosialtjenesteloven, som er kommunenes lov til å vurdere om en enkeltperson skal motta sosialtjeneste. Det skal saksbehandles hver for seg – hver enkelt søker skal få en vurdering. Men bostøtten er utbetalt til alle, slik hensikten var fra regjeringens side, og fra Stortingets side. Så er det slik at dette er en engangsutbetaling som går til dem som mottar bostøtte nå. Hvorvidt det skal komme ytterligere utbetalinger – ja, det vil være en ny vurdering, basert på en konkret vurdering av strømpriser i det videre. Men det vi har tatt stilling til nå, er de som nå har rett til bostøtte, og som nå får en engangsutbetaling, som bevilges gjennom revidert nasjonalbudsjett.

Heidi Greni (Sp) []: Hvis jeg ikke misforsto statsråden helt, ble det sagt noe sånt som at det ikke var aktuelt å ta oppvarmingsutgiften inn i grunnlaget for bostøtte. Men nå er vel situasjonen slik at etterlattepensjonister, uførepensjonister og alderspensjonister får et sjablongtillegg på grunnlaget for å kompensere for oppvarmingsutgifter, hvis de har en husleie som ikke inkluderer oppvarming, samtidig som aleneforeldre, barnefamilier osv. ikke får det. Ser ikke statsråden at dette er en merkelig forskjellsbehandling – når vi da har tatt oppvarmingsutgiften inn i grunnlaget for enkelte av gruppene?

Statsråd Monica Mæland []: Det er mulig det er merkelig. Dette er en gammel ordning fra 1997, da det ble gjort endringer som samordnet ytelser fra Arbeids- og sosialdepartementet og Husbanken. Den gangen var ikke debatten knyttet til økte strømutgifter; den var knyttet til at pensjonister som fikk en vurdering av bostøtte med oppvarming inkludert, skulle likebehandles med dem som ikke fikk det. Så valgte den rød-grønne regjeringen i 2009 å fastsette en forskrift som videreførte dette, som altså var en historisk ordning knyttet opp til en gruppe som skulle likebehandles. Det hadde ikke noe med økte strømutgifter å gjøre, men med likebehandling av en gruppe, altså slik at ingen skulle miste inntekter.

Så dette strekker seg tilbake til 2009. Vi ser ingen grunn til å endre det, rett og slett fordi strømutgifter går opp og de går ned. Hvis man skal målrette bostøtten, må man gjøre det ved å øke bostøtten, og det har denne regjeringen gjort for barnefamilier fordi vi mener det er de som trenger det mest.

Karin Andersen (SV) []: Jeg må gjenta spørsmålet: Hadde regjeringen til hensikt når denne engangsutbetalingen av bostøtte til økte strømutgifter ble gitt til alle som får bostøtte, at det skulle åpnes for at det kunne føre til trekk i sosialhjelpen? Og jeg må spørre om igjen fordi det ikke ble sagt med et eneste ord da saken ble behandlet i Stortinget. Og det er fullt mulig å skjerme slike engangsutbetalinger – eller andre typer inntekter – slik det er gjort i lov om sosiale tjenester i Nav, f.eks. når det gjelder barns inntekter og sosialhjelp. For dette – i hvert fall slik det ble utlagt – var en spesiell håndsrekning som skulle komme i tillegg, men det var altså ikke riktig?

Statsråd Monica Mæland []: Jo, det var riktig. Det var en spesiell håndsrekning knyttet til dem som mottar bostøtte. Alle får den håndsrekningen. Det var selvsagt ikke gjort en vurdering etter sosialtjenesteloven. Den er jo godt kjent for denne salen, den er vedtatt av denne salen. Dette er en helt annen ytelse. Bostøtte går til dem som mottar bostøtte, de får dekket ekstra utgifter. Men så skal kommunen, saksbehandleren i Nav, behandle hver enkelt individuelt.

Det betyr at det ikke er lov å sende masseutsendelser til alle som mottar sosialhjelp, om at de nå mister sosialhjelpen. Det skal gjøres en konkret vurdering, og dette gjøres etter sosialtjenesteloven. Skal man overprøve det, fratar man jo kommunene den vurderingen de skjønnsmessig skal gjøre knyttet til hvem som skal få tilskudd til sosialhjelp, og hvem som ikke skal få det. Så det er en helt annen ordning, som skal dekkes etter en individuell behandling. Det vi har vedtatt, er en sjablongmessig utbetaling til alle, i en vanskelig situasjon.

Bjørnar Moxnes (R) []: Vi ble glade da regjeringen i mars varslet dette ekstra håndslaget til dem som har slitt med strømregningene i vinter på grunn av veldig høye strømpriser. Og vi fikk et helt klart inntrykk av at dette håndslaget ikke skulle være at man ga med den ene hånden, for så å ta det tilbake med den andre, som er det som nå skjer i flere kommuner, hvor altså de som har aller minst, de som lever på sosialstøtte, får avkortet denne ekstrautbetalingen mot sosialstønaden. I Oslo, f.eks., mister man 3 000 kr. Det gjelder enslige, som i utgangspunktet lever på 7 100 kr, og de får altså rundt 4 000 i måneden til livsopphold. Ser ikke statsråden at det som nå skjer, er i strid med intensjonen med hele ordningen, nemlig å gi et ekstra håndslag til dem som trenger ekstra hjelp, framfor å gi med den ene hånden og så ta det tilbake med den andre?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg må gjenta: Det vi har gjort, er å gjøre ekstrautbetalinger gjennom ordninger som staten styrer. Det representanten her tar opp, er ordninger som kommunen styrer – og kommuner er styrt politisk av ulike partier. Jeg kan være uenig i mange vedtak som kommunene fatter, men spørsmålet er jo: Var meningen å overstyre sosialtjenesteloven? Da er det den loven man må behandle. Det er ikke det vi inviterte til. Jeg kan godt ha meninger om dette, men hvis Oslo har sendt ut brev til alle sosialhjelpsmottakere i Oslo, er det Oslos politiske byråd som er ansvarlig for det, ikke regjeringen. Da må man altså endre loven, da må man statliggjøre sosialhjelpen. Det var ikke meningen.

Men man kan altså ikke sende masseutsendelser til mottakere. Man skal individuelt behandle hver enkelt søker som mottar sosialhjelp, og vurdere om de er i en økonomisk situasjon som tilsier at de skal ha supplerende sosialhjelp eller ikke.

Presidenten: Replikkordskiftet er med det omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Mari Holm Lønseth (H) []: Vi er alle sammen enige om at man trenger et godt sted å bo for å takle de utfordringene livet byr på. En god bolig gir oss bedre helse, bedre livskvalitet og gode forutsetninger for å lykkes i jobb og utdanning. Heldigvis er det sånn at de aller fleste av oss klarer å skaffe oss og beholde en god bolig på egen hånd, men det gjelder ikke alle. Derfor har vi et ansvar for å sikre at alle som trenger det, nettopp kan skaffe seg og beholde et godt sted å bo.

Derfor er også bostøtteordningen utrolig viktig. Denne regjeringen har styrket det boligsosiale arbeidet og bostøtten, sånn at flere av dem som trenger det, får mer. Bostøtten er f.eks. målrettet. Vi har sørget for at bostøtten følger prisstigningen. Boutgiftstaket er økt hvert år Høyre har sittet i regjering. Vi har økt støtten for barnefamilier og gjort det lettere for bokollektiv å få bostøtte. Og vi har sikret at barns inntekt ikke regnes med i vurderingen av bostøtte, sånn at det faktisk er mulig for ungdom å ta en deltidsjobb uten at foreldrene risikerer å tape på det.

Før fikk man altså bostøtte basert på to år gamle ligningstall, som førte til at mange fikk mye mer bostøtte enn hva de reelt sett hadde krav på, noe som også førte til at de fikk vanskelige og store tilbakebetalingskrav i ettertid. Det har vi gjort noe med. Folk får nå den bostøtten de har krav på, man slipper vanskelige tilbakebetalingskrav. Men det har også ført til at antallet bostøttemottakere har gått ned, og til at størrelsen på utbetalingene har gått ned. I statsbudsjettet for 2019 har vi også sikret 60 mill. kr ekstra til bostøtte for barnefamilier. For en vanlig barnefamilie kan det bety mer enn 5 000 kr.

I sum har alle de tiltakene som regjeringen har gjennomført for å styrke bostøtten, ført til at de som får bostøtte, får mer enn før. Det er helt riktig at det er færre som får bostøtte nå enn tidligere, men mye av nedgangen skyldes som sagt at det er mange som ikke lenger får bostøtte de ikke har krav på. Dessuten har antallet bostøttemottakere falt helt fra 2011.

Representanten Karin Andersen fra SV nevnte i sitt innlegg gjentatte ganger at bostøtten dekker en stadig mindre andel av boutgiftene. Men uansett hvor mange ganger man sier det, stemmer det ikke nødvendigvis. Bostøtten har siden 2014 utgjort en nokså stabil andel av brukernes boutgifter. Tvert imot var det mellom 2010 og 2014, under SVs regjeringstid, at andelen av boutgiftene som ble dekket gjennom bostøtten, falt.

Jeg er glad for at vi har satt i gang mange tiltak for å styrke bostøtten. Det er et viktig tiltak for å sikre at alle har en trygg og god bolig.

Eirik Sivertsen (A) []: Statsråden har redegjort grundig for at det her er ulik lovgivning som gjelder, og det har vi full forståelse for. Men for den som er mottaker av denne støtten, og som er avhengig av denne støtten, spiller det ganske liten rolle, for opplevelsen vil uansett være at det er en avkortning av den støtten som var ment gitt, fra Stortingets side.

For meg er det et sentralt poeng at dette er et engangstilfelle som ikke danner presedens. Vel er det tredje gang vi gjør det på 2000-tallet fordi det har vært akutte situasjoner, men det danner altså ikke presedens. Jeg mener fortsatt at Stortingets intensjon ikke er oppfylt fordi sosialtjenesteloven er slik den er, og jeg vil derfor anbefale at Arbeiderpartiet stemmer for forslag nr. 5.

Jeg fikk ikke noe klart svar på mitt spørsmål om det bare er dem som mottok bostøtte i februar, som er omfattet av den støtteordningen som var laget, så jeg legger til grunn at det er det. Når det har vært betydelig høyere strømpriser gjennom hele vinteren, flere vintermåneder, som også statsråden sa i sitt innlegg, er det grunnlag for å se at denne belastningen gjelder flere enn bare dem som ble beregnet inn i bostøttegrunnlaget i februar.

På den bakgrunn vil Arbeiderpartiet også stemme for forslag nr. 6, fra Rødt.

Karin Andersen (SV) []: SV vil også stemme for forslag nr. 6 og 7, fra Rødt. Men i tillegg til det er det behov for ganske mange kommentarer til den debatten som har vært.

Den sosiale boligpolitikken i Norge er sterkt svekket under denne regjeringen. Vi bruker altså mindre i nominelle kroner på bostøtte nå enn vi gjorde i 2009. Og hva har skjedd med boutgiftene på den tida? De har økt dramatisk. Ja, i kroner og øre får de få som nå får, litt mer, men de får en mindre andel av boutgiftene sine dekket, ergo har de mindre til disposisjon sjøl. Det er bare å lese Prop. 54 S for 2018–2019, som omhandlet engangsstøtten, og se på tallene der. Fra jul til den ble lagt fram, hadde husholdningsinntektene for dem som får bostøtte, falt ytterligere og er nå 130 900 kr. Jeg tror egentlig ingen i denne salen har fantasi til å tenke seg hvor lite penger det er å forsørge familien på. Og jammen står det også at disse familiene i snitt har 97 000 kr i boutgifter. Dette går jo ikke i hop.

Her er det en regjering som har i bøtter og spann til de aller rikeste og sterkeste blant oss, men når det gjelder bostøtte, holder man på med å mekke med noen småregler her og noen småregler der for å få mer og mer av det man kaller målretting til de aller, aller, aller fattigste. Men det er mange flere som trenger bostøtte, for vi har heller ikke et boligmarked som skaffer bolig til alle, fordi det er press der, og prisene både for å leie og eie er skyhøyt over hva folk med dårlig råd har muligheter til å klare.

Det er et stort etterslep på bostøtten som ikke er rettet opp. Enkelte elementer er endret, helt riktig, og SV har vært for de endringene som har vært gjort. Man later som om vi har vært imot det; det er usant. Vi har ikke vært imot det, men vi har vært imot at man ikke styrker bostøtten, at man ikke tar inn de nye uføretrygdede, som hele Stortinget, tror jeg, bortsett fra Høyre, lovte man skulle gjøre da man la om uføretrygdeordningen. De er sviktet fundamentalt, og de har akkurat like lite å betale husleien og strømutgiftene med som noen av de andre.

Det ligger nå også til behandling i komiteen et forslag om å endre husleieloven, slik at det blir slutt på det som representanten Kjønaas Kjos sier, at kommunene kan opptre som hushai. For det kan de i dag, og det kan Fremskrittspartiet være med på å rette opp hvis de vil. Men jeg tviler på at det kommer til å skje.

Heidi Greni (Sp) []: Statsråden kunne ikke helt gjøre rede for hvordan det ville være med utbetaling for dem som hadde høye strømutgifter f.eks. i desember og januar, eller som tilfeldigvis hadde inntekt i februar, så de ikke fikk bostøtte i februar. Tanken må jo være at alle som har hatt ekstraordinære strømutgifter i vinter, og som er inne under ordningen, må få kompensert for det, om det tilfeldigvis er den ene eller andre måneden som er utfordringen. Derfor vil Senterpartiet støtte forslag nr. 6, fra Rødt, som da gir likebehandling uansett hvilke av disse månedene de har hatt bostøtte.

I replikkordvekslingen når det gjaldt oppvarmingskostnader inn i beregningsgrunnlaget, svarte statsråden at det er på grunn av likebehandling at uførepensjonister, alderspensjonister og etterlattepensjonister som ikke har oppvarmingskostnader i grunnlaget, får et sjablongtillegg i grunnlaget for å kompensere for det. Da må jeg spørre: Er ikke situasjonen akkurat den samme for aleneforeldre og for barnefamilier, der noen har husleie som inkluderer oppvarmingskostnader, og noen har husleie som ikke inkluderer oppvarmingskostnader – og som da ikke får det sjablongtillegget som gjør at de blir likebehandlet, uansett om det er inkludert i husleien eller ikke? Det samme gjelder egentlig uføre. Uføre som hadde bostøtte før uførereformen, får beholde bostøtten sin, og det er veldig bra, mens uføre som har blitt uføre etter den nye uførereformen, ikke kommer inn under ordningen fordi de har en bruttoinntekt som kommer over inntektsgrunnlaget. Det betyr at to personer med akkurat samme inntekt og akkurat samme husleieutgifter, som er uføre, men som har blitt uføre på to forskjellige tidspunkt, ikke blir likebehandlet – fordi begge ikke kommer inn under ordningen som gjør at de får beholde bostøtten. Det er en urettferdig behandling som Senterpartiet ikke vil videreføre. Jeg håper statsråden kan redegjøre for hva hun tenker om det.

Statsråd Monica Mæland []: Et par ting – til det siste om uføre som er i ordningen, og uføre som ikke er det: Dette skyldes at man gjorde endringer som gjorde at noen uføre ville miste bostøtten. Det representanten Greni argumenterer for, er at man skal øke inntektsgrensen. Det må man i så fall gjøre for alle. Men her var poenget at noen som hadde bostøtte, og som ikke lett kan områ seg eller få økte inntekter eller nye boliger, ikke skulle miste den. Det vi har gjort, er å sikre at denne gruppen får beholde den på permanent basis, ikke bare midlertidig. Men skal vi endre boutgiftstaket og inntektsgrunnlaget, må vi gjøre det for alle og ikke bare for uføre, men for alle som har lav inntekt. Det er en helt annen debatt.

Jeg oppfatter at Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet er opprørt over kommunenes handlemåte. Det var akkurat det samme i 2011. Hvis man går tilbake og ser på hva daværende regjering gjorde, ga man – akkurat som denne regjeringen har gjort – ekstra tildeling på grunn av økte strømpriser til alle bostøttemottakere. Nav reagerte med å sende brev, og det ble gjort en individuell vurdering etter sosialtjenesteloven. Det man var veldig for i 2011, er man altså helt imot i 2019. Det kan vel skyldes at man ikke nå sitter i regjering.

Poenget er at sosialtjenesteloven skal forvaltes av kommunene. Jeg har tillit til at de gjør den vurderingen de skal, knyttet opp mot hver enkelt søker og sosialhjelpsmottaker.

Så vil representanten Karin Andersen ha en debatt generelt om bostøtten, og det kan vi godt ha. Det er en solid ordning. Vi bruker over 3 mrd. kr i år på bostøtte knyttet opp mot 90 000 husstander. Så kan man godt mene at boutgiftstaket skulle økes, og at prisene skulle vært justert, men vi har målrettet denne ordningen. Det er ikke noe mål at alle som fikk bostøtte i 2013, skal få det i dag. Heldigvis er det mange fra 2013 som er i en helt annen økonomisk situasjon i dag. Heldigvis er det slik at vi har oppdaterte tall, slik at folk som tidligere fikk feilutbetalinger, og som fikk krav om tilbakebetaling, ikke gjør det i dag. Det er også slik at folk som i 2013 urettmessig mottok bostøtte, f.eks. 2 000 studenter, ikke har krav på det og ikke skulle hatt det og ikke mottar det. Men det vi har gjort, er å målrette den inn mot den gruppen vi mener trenger det mest, nemlig barnefamilier. Det er et arbeid vi kommer til å fortsette med.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Denne regjeringen er flink til å målrette sine skatteletter til de aller sterkeste og rikeste blant oss og kuttene til dem som har det aller vanskeligst. Bostøtten er kraftig svekket som sosialpolitisk virkemiddel, og om man gjorde en feil i 2011, er det ingen grunn til å gjøre den om igjen nå. Det må være mulig – når det er så mange partier her som sier at dette ikke var intensjonen – å være med på å stoppe dette denne gangen. Disse midlene går til mennesker som har lite, og som trenger å varme opp husene sine. Jeg blir veldig overrasket hvis Kristelig Folkeparti ikke støtter disse forslagene.

Jeg merker meg at statsråden nå har hatt flere anledninger til å svare på det som er tatt opp i forslag nr. 6, fra Rødt, nemlig om det gjelder bare den ene måneden, hvis man har hatt høye strømutgifter bare den ene måneden, og om man detter ut av hele ordningen hvis man har hatt en inntekt akkurat den ene måneden som gjør at man ikke får bostøtte den måneden (presidenten klubber), selv om man har hatt høye strømutgifter de andre månedene denne vinteren.

Presidenten: Da er taletiden ute.

Statsråd Monica Mæland []: Som jeg sa i replikkordskiftet, er det de som var mottakere av bostøtte på det tidspunktet vi fremmet forslaget, altså i februar. Ett sted må jo denne grensen gå, og det er ved dem som var mottakere i februar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.