Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er en enstemmig
innstilling knyttet til konklusjonene, men jeg har likevel lyst
til å si noen ord til dette fordi det er en utrolig viktig avtale.
Det gjelder intensjonsavtalen
om et mer inkluderende arbeidsliv, Et arbeidsliv med plass for alle, 1. januar
2019–31. desember 2022. Den gjelder altså for fire kalenderår.
Den norske arbeidslivsmodellen
har gitt gode resultater for sysselsetting, produktivitet, omstillingsevne
og et lærende arbeidsliv. Trepartssamarbeidet om et mer inkluderende
arbeidsliv skal bidra til høy sysselsetting og mobilisering av arbeidskraft
gjennom å forebygge og redusere sjukefravær og frafall fra arbeidslivet.
Regjeringa vil
ikke foreslå endringer i sjukelønnsordningen i denne avtaleperioden,
verken for arbeidsgiver eller arbeidstaker, med mindre partene er
enig i det, som det står i avtalen. Senterpartiet er svært glad
for denne enigheten og støtter sjølsagt avtalen.
Avtalen om inkluderende
arbeidsliv, IA-avtalen, skal skape et arbeidsliv med plass for alle,
gjennom å forebygge sjukefravær og frafall. IA-avtalen har et mål om
å redusere sjukefraværet med 10 pst. sammenliknet med årsgjennomsnittet
for 2018. Det er et ambisiøst mål, for flere bransjer og virksomheter
har et lavt sjukefravær, og i disse bedriftene vil det kunne være
et mål i seg sjøl å opprettholde det lave fraværet og fokusere innsatsen
på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og på å redusere frafall i arbeidslivet.
Senterpartiet støtter avtalepartenes vilje til å målrette innsatsen
mot bransjer som har potensial for å redusere sjukefravær og frafall,
og vi er også svært glad for at det skal fastsettes egne mål for prioriterte
bransjer på bakgrunn av dokumentert kunnskap. Det skal bevilges
60 mill. kr i 2019 og seinere 80 mill. kr til bransjeprogrammet.
Det er historiske
grunner til at sjukefraværet er klart høyest i kommuneforvaltningen,
og av erfaring vet vi at både organisasjon, kultur og ledelse er
svært avgjørende for å sikre at vi har et lavt sjukefravær. Dersom
vi får til mer ansvar og mer myndighet i førstelinja, blir det mer interessante
jobber, og det virker positivt for det spørsmålet vi nå diskuterer.
Vi må videre jobbe
for flere heltidsansatte innenfor helse og omsorg, vi må arbeide
for vikarpooler med faste ansatte i offentlig regi, og vi må få
en økt respekt for helsefagarbeiderne innenfor helse- og omsorgssektoren.
Senterpartiet
beklager at den inngåtte IA-avtalen mangler konkrete delmål for
å få flere funksjonshemmede i arbeid. Senterpartiet vil støtte de
funksjonshemmedes organisasjoners arbeid i dette viktige arbeidet. Men
dette krever sterkere og mer kraftfulle økonomiske stimuleringer
overfor arbeidsgivere enn det vi har i dag. Når vi har fri arbeidsinnvandring
fra utenfor Norden med EØS-avtalen, blir det langt mer krevende
å få flere funksjonshemmede inn i inntektsbringende arbeid. Senterpartiet
vil derfor arbeide målbevisst for å erstatte fri arbeidsinnvandring
med regulert arbeidsinnvandring, noe som vil komme også de funksjonshemmede
til gode.
Solfrid Lerbrekk (SV) []: Det er gledeleg at ein
i fellesskap valde å vidareføra IA-arbeidet med ein ny avtale, etter
at tunge aktørar i samarbeidet diskuterte i media om det i det heile
var vits i å ha ein ny avtale.
Dette innlegget
vil nok verta oppfatta som litt kritikk av den avtalen som er sett.
Eg vil difor starta med å poengtera kor viktig SV meiner det er
med eit reelt inkluderande arbeidsliv og ein altomfattande avtale
mellom partane om dette.
Eg vil gjerne
belysa to ting til denne saka. Det første er: Kor er dei funksjonshemma?
Det er trist å sjå at dei funksjonshemma ikkje er nemnde i den nye
avtalen, som om desse ikkje er like viktige og ikkje har rett på jobb
på lik linje med oss andre. Inkluderande arbeidsliv burde jo etter
alle kunstens reglar òg handla om dei som er funksjonshemma – kanskje
meir desse enn nokon andre, slik situasjonen er i arbeidslivet i
dag. Eg må seia eg synest det er ein skam at dei funksjonshemma
ikkje er nemnde i denne avtalen.
Det andre eg vil
nemna, er den sprikande politikken i det å jobba for eit inkluderande
arbeidsliv samtidig som ein har utvida tilgang til å leia inn arbeidskraft.
Det er rett og slett å gå i politisk spagat, for nettopp dei som skal
inkluderast meir og betre i arbeidslivet, treng faste og trygge
rammer og ikkje minst òg kollegaer som har faste og trygge stillingar.
Ein større del av usikkerheit, mellombelse stillingar og utskifting
av arbeidsfolk verkar i heilt motsett retning av eit inkluderande
arbeidsliv.
Heidi Nordby Lunde (H) []: IA-avtalen er en intensjonsavtale
om et mer inkluderende arbeidsliv mellom regjeringen og hovedorganisasjonene
i arbeidslivet, og den gjaldt fra 2001 til 2018. Målet var å redusere
sykefraværet, inkludere flere funksjonshemmede og få eldre arbeidstakere
til å bli lenger i jobb. Etter 17 år og 21 mrd. kr i bidrag fra
staten var sykefraværet bare halvert og nedgangen flatet ut siden
2012. Antall funksjonshemmede i jobb hadde ikke økt, og eldre arbeidstakere
sto hovedsakelig lenger i jobb på grunn av pensjonsavtalen, ikke
på grunn av IA-avtalen. Derfor var det så viktig at dersom avtalen
skulle fornyes, måtte den ha både flere virkemidler og fornyet kraft.
IA-samarbeidets
overordnede mål er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom
å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten øke sysselsettingen. Den
nye avtalen omfatter hele det norske arbeidslivet, der arbeidsplassen
er hovedarenaen for IA-arbeidet. Dette forutsetter et godt partssamarbeid,
og partene ble enige om to nasjonale målsettinger. Det første var
at sykefraværet skal reduseres med 10 pst. sammenlignet med årsgjennomsnittet
for 2018, og det andre var at frafallet skal reduseres.
Virkemidler og
tiltak i den nye IA-avtalen er mer målrettede og treffsikre for
å bidra til bedre måloppnåelse. Det er bra for dem det gjelder.
Arbeidslivsundersøkelser viser at ni av ti arbeidstakere er fornøyd
med jobben sin i Norge. Stadig færre utsettes for fysiske belastninger
og risiko på jobb eller jobber ubekvem arbeidstid. Mens 9 pst. av
norske sysselsatte hadde jobbrelatert sykefravær på mer enn 14 dager
i 2003, var dette redusert til 5 pst. i 2016.
Men selv om Statens
arbeidsmiljøinstitutt slår fast at Norge er helt i front når det
gjelder arbeidsmiljøstandarder, er det fortsatt mye å hente på arbeidslivsmiljø
og sykefravær, særlig i enkelte bransjer og bedrifter. Derfor etableres
det en ny arbeidsmiljøsatsing med vekt på kunnskapsutvikling, formidling
og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. En nettportal på
Arbeidstilsynets nettsider skal formidle kunnskap og kompetanse om
effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
Nå får hele arbeidslivet
tilgang til arbeidslivssentrenes ressurser. NAV Arbeidslivssenter
og den enkelte virksomhet får også større handlingsrom til selv
å bestemme hvordan de vil samarbeide. Innsatsen mot bransjer og
sektorer målrettes mot dem som har potensial for å redusere sykefravær
og frafall gjennom bransjeprogrammer, og det innføres forsøk med
kompetansetiltak for langtidssykmeldte.
Alle disse satsingene
reflekteres i endringene i statsbudsjettet for å følge opp inkluderingsarbeidet
for dem som allerede er tilknyttet arbeidslivet.
Så har jeg lyst
til å minne om at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti er opptatt av dem som står utenfor. Regjeringens inkluderingsdugnad inneholder
flere virkemidler og større ambisjoner om å få flere som i dag står
utenfor, inn i arbeidslivet, enn det som tidligere var uttalt i
partssamarbeidet om et inkluderende arbeidsliv. Begge deler er viktige
satsingsområder, men virkemidlene er noe ulike. Skal vi sørge for
et godt, inkluderende og familievennlig arbeidsliv, er det viktig
med en helhetlig politikk der de ulike virkemidlene ikke slår hverandre
i hjel, selv når hensiktene er gode. Jeg er glad for at regjeringen
prioriterer begge deler.
Eigil Knutsen (A) []: Arbeiderpartiet er svært fornøyd
med at det i fjor ble enighet mellom partene om en ny IA-avtale.
Det sikrer full lønn under sykdom og gir arbeidslivet verktøy for
å hindre frafall og fravær.
Det er selvsagt
elementer i avtalen og økonomiske disponeringer som følger, som
Arbeiderpartiet gjerne skulle sett annerledes. Men vi skal ha respekt
for at dette er et framforhandlet kompromiss sammen med partene,
og vi støtter derfor omdisponeringen av midlene som er foreslått
i proposisjonen. I det videre arbeidet blir det viktig å følge opp
at midlene som nå flyttes fra tilretteleggingstilskudd til andre
virkemidler, blir brukt på en måte som oppfyller målene i avtalen.
Siden den første
IA-avtalen ble inngått for snart 20 år siden, har vi ikke oppnådd
alle målene vi har satt oss. Like fullt har fellesskapet spart nesten
150 mrd. kr på redusert sykefravær i perioden. Det er viktig å ha
med seg. De neste 20 årene blir mer krevende. Arbeidslivet endrer seg
raskere – jobber vil forsvinne, nye vil komme. Kompetansebehov vi
ikke engang har tenkt på, vil oppstå. Derfor er kompetanse en avgjørende
del av inkluderingspolitikken, men som kjent har antall kompetansetiltak
for Nav-brukere falt de senere årene.
Arbeiderpartiet
mener at retten til kompetansehevende tiltak skal lovfestes og delvis
finansieres gjennom et kompetansefond som administreres av arbeidslivets parter.
Riktig kompetanse
gir mindre frafall og bedre helse. Derfor ønsker Arbeiderpartiet
at framtidige IA-avtaler skal være mer forpliktende i å gi arbeidstakere
den kompetansen de trenger for å stå i jobb. For å lykkes med inkludering
må vi lykkes med kompetansepolitikken. Gjør vi det, oppnår vi målene
i IA-avtalen, med mindre fravær og mindre frafall fra arbeidslivet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.