Stortinget - Møte onsdag den 15. mai 2019 *

Dato: 15.05.2019
President: Eva Kristin Hansen

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 1 [10:00:15]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Torbjørn Røe Isaksen, Ola Elvestuen og Iselin Nybø vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Martin Henriksen.

Martin Henriksen (A) []: Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Planene om å endre strukturen og studiestedene ved Nord universitet har skapt stor debatt. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Bekymringen er at utdanninger som sørger for at man får fagfolk til yrker som er viktig for velferden vår, bygges ned. Vi står overfor en mangel på sykepleiere, på lærere og på IKT-kompetanse, og vi skal forberede oss på å gi etter- og videreutdanning til mange flere i et arbeidsliv som endrer seg raskere enn før. Da må det finnes gode utdanningstilbud over hele landet, inkludert desentralisert utdanning som gir mulighet for folk med barn, hus og lån til å ta utdanning nær der de bor.

Spørsmålet nå er hva regjeringa vil foreta seg videre. Så langt har signalene vært sprikende og uklare. Det var regjeringa selv som tok initiativ til sammenslåingen til universitet. Det var regjeringa som deretter ba Nord universitet om å endre struktur, og det var høyere utdanningsministeren selv som i januar dukket opp på styremøtet til universitetet for å fortelle at styret måtte gjøre alt de kunne for å oppfylle kravene om å være universitet. Men det var også regjeringa som, da reaksjonene på forslaget fra styret kom, sendte et brev om at de også måtte ta hensyn til regionale behov.

Disse sprikende signalene er vanskelig å tolke for universitetet og for regionale og lokale myndigheter – og til slutt for Stortinget. Nå er det sånn at statsråden har innkalt til etatsstyringsmøte mellom statsråden og Nord universitet den 4. juni, og dette er – ved siden av tildelingsbrevet og utviklingsavtalen – statsrådens styringsverktøy overfor universitetet. Struktur blir et tema, og statsråden har da sjansen til å rydde opp.

Spørsmålet til statsråden er da: Hvilke tydelige beskjeder vil statsråden komme med om veien videre for Nord universitet på etatsstyringsmøtet 4. juni for å rydde av veien usikkerheten om veien videre?

Statsråd Iselin Nybø []: La meg først si at jeg synes det er bra at det er et så stort engasjement rundt Nord universitet. Jeg mener at vi skal ha mer engasjement for høyere utdanning, ikke mindre engasjement. Nå har vi jo sett et voldsomt engasjement for det universitetet i det siste, og det er helt riktig som representanten sier, at jeg er opptatt av at universitetet i nord – akkurat som jeg også er opptatt av alle andre universiteter og høyskoler vi har – hele veien skal streve etter å bli bedre, og hele veien må utvikle seg og jobbe for å styrke det tilbudet de har, og den forskningen de driver med.

Jeg mener også at et universitet og en høyskole har ansvaret for å sørge for at vi utdanner befolkningen vår til viktige yrker, og at næringslivet og regionen de sogner til, får den arbeidskraften de trenger. Jeg mener ikke at det er blandede signaler, jeg mener at et universitet eller en høyskole må klare å gjøre begge de to tingene. De må både ha fokus på å løfte kvaliteten og stadig bli bedre på de utdanningene de gir, og den forskningen som skjer der, samtidig som de må levere kompetansearbeidskraft til regionen de sogner til. Det er ikke blandede signaler; det er å ha forventninger om at de klarer å gjøre to ting på én gang – og det skal våre universiteter klare.

Vi driver jo styring; vi har ulike måter å gi signaler til våre universiteter på. Blant annet er eierdialogen vår og etatstyringssmøtene sånne arenaer. Nå er det ikke statsråden selv, men departementet, som bruker å møte på dem. Da har vi en rekke ting vi kommer til å ta opp. Blant annet vil også strukturen og framtiden til Nord universitet være en del av det som kommer til å komme opp, i tråd med det som er utviklingsavtalen med universitetet.

Martin Henriksen (A) []: Jeg takker for svaret.

Jeg er usikker på om det var svar på spørsmålet jeg stilte. Situasjonen nå er at styret har fått ulike signaler om hvordan de skal legge opp veien videre for Nord universitet. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn at regjeringen prøver å si to ting på én gang. Dersom regjeringa hadde vært så opptatt av regionenes behov og å oppfylle det behovet i kompetansereformen som statsråden og for så vidt statsministeren i forrige spørretime ga uttrykk for, ville man ha gjort det tindrende klart i tildelingsbrevet underveis.

I går hadde regjeringa sjansen til å vise at man ville styrke Nord universitet og gi dem en bedre mulighet til å oppfylle kravene til å være universitet. Da ble revidert nasjonalbudsjett lagt fram. Men beskjeden der var ikke at det kom studieplasser eller stipendiater eller annet økonomisk handlingsrom til Nord universitet som gjør denne jobben lettere.

Basert på de reaksjonene som statsråden nå ser – bekymringen i Namsos, i Nesna, i Sandnessjøen, i Stokmarknes og for så vidt også i Bodø – vil hun vurdere å be styret ta en ny runde på de forslagene de har kommet med?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har sendt et brev til styret. Det sendte jeg før styret behandlet rapporten fra rektor og sendte den ut på høring. Nå skal styret få gjøre den jobben de skal gjøre. Nå er tiden for alle aktørene til å komme med sine innspill og tiden for politikerne til å diskutere det. Men det er jo nå næringslivet, det er nå kommunene, det er nå fylkeskommunene skal få komme med sine saklige innspill til den behandlingen som Nord universitet skal gjøre. Og da er det slik at rektor først skal legge fram en innstilling til styremøtet, som skal være 26. juni, og så skal styret ta stilling til det.

Jeg er helt uenig med representanten når han prøver å framstille signalene som har kommet fra meg og Kunnskapsdepartementet, som blandede og uklare signaler. Jeg mener at vi må kunne ha forventninger til at våre universiteter kan gjøre to ting på én gang: De må både kunne løfte kvaliteten og sørge for at regionen får nødvendig arbeidskraft. Vi kan ikke forvente mindre av universitetene våre enn at de klarer å gjøre begge deler.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Eirik Sivertsen.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg deler statsrådens oppfatning om at Nord universitet er viktig, og jeg skjønner veldig godt hvorfor det engasjerer, fordi det er viktig for alle som bor i den nordlige delen av Trøndelag, og det et viktig for alle som bor i Nordland. Universitetet spiller en sentral rolle i å utvikle den landsdelen til å møte framtidens utfordringer, enten det er i offentlig tjenesteproduksjon eller det gjelder de behovene vi har for å utvikle det fantastiske næringslivet vi har.

Statsråden har stor tillit til styret, men var selv inne på at den strukturendringen som det er lagt opp til nå, er en konsekvens av den bestillingen som departementet har gitt i oppdragsbrevet og gjennom utviklingsavtalen med universitetet, og at det vil være et tema i etatsstyringsdialogen 4. juni. Hva vil departementet si om strukturen for de framtidige campusene ved Nord universitet i etatsstyringsdialogen 4. juni?

Statsråd Iselin Nybø []: Først og fremst handler jo dette fra Kunnskapsdepartementets side om den utviklingsavtalen som er inngått med Nord universitet, og også prosessen rundt universitetets gjennomgang av sin studiestedsstruktur. Det er viktig for oss at det skal være en ryddig prosess, og nå vil alle aktørene der ute få anledning til å komme med sine innspill.

Utgangspunktet i universitets- og høyskoleloven er at det er universitetene selv som skal bestemme sin struktur. Jeg har jo registrert at Arbeiderpartiet har vært høye og mørke i denne saken. Jeg vil også kalle det å snu kappen etter vinden, for da vi behandlet strukturreformen i forrige periode, sto også Arbeiderpartiet bak den. Arbeiderpartiet har også vært med på innstillingen der. Der står det, og nå siterer jeg:

«Det må også i fremtiden, slik det er i dag, være opp til institusjonene selv og deres styrer å vurdere hva en hensiktsmessig studiestedstruktur innebærer.»

Presidenten: Eirik Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg merker meg at statsråden ikke vet hva hun skal kommunisere om den framtidige campusstrukturen til universitetet 4. juni. Hun svarte i hvert fall ikke på det spørsmålet.

Jeg er uenig i at dette framstår som en spesielt ryddig prosess. Tvert imot er det ganske uryddig, fordi signalene er blandet: Statsråden sender et brev til styret samme dag som de behandler saken, og som går rett inn i sakslisten. Statsråden møter opp på styremøtet og har tydeligvis synspunkter på det styret gjør. Det står i motstrid til påstanden om full tillit til styret.

For øvrig er det jo sånn at Nord universitet er et produkt av en fusjon som regjeringen har presset igjennom, mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland, og som har gitt kvalitetsutfordringer. Det er altså et politisk skapt problem, men regjeringen stiller ikke opp – de valgte å ikke stille opp i går – med penger til universitetet for å løse de kvalitetsutfordringene de har blitt påført av den fusjonen som regjeringen har presset gjennom. Når har statsråden tenkt å stille opp for universitetet og hjelpe dem med å løse den utfordringen de nå har fått i fanget?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har et visst behov for å rydde opp i en del ting. Det er riktig at jeg var på styremøte i Nord universitet tidligere i år. Det var før rektor hadde lagt fram denne rapporten, og dette var således ikke tema for den dialogen jeg hadde med styret der. Da snakket vi om de utfordringene som Nord universitet har, og det er en del utfordringer de står overfor, men jeg har god tro på at de skal klare å håndtere dem. De har nå en fungerende rektor, de har et godt styre, og jeg har tillit til det styret som jeg har, jeg har tillit til at styret nå skal ha en ryddig prosess, en prosess som er åpen. De har sendt ut rapporten til rektor på høring. De vil nå få innspill – de vil få alle de synspunktene og alle de innvendingene som er der ute. Så skal rektor legge fram en innstilling, og å skal styret behandle saken. Jeg er uenig i at jeg har gitt blandede signaler. Jeg har gitt signaler om at vi forventer to ting av universitetet, både at de jobber med kvalitet og at de jobber med å få levert arbeidskraft til regionen.

Presidenten: Eirik Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg merker meg at statsråden har tro på at dette skal bli fint og flott. Men nå er det andre uken på rad at dette er et tema i spørretimen i Stortinget, og man driver fortsatt og rydder opp. Jeg hører fortsatt ikke noen ting om hva statsråden vil gjøre, men hun redegjør for hva styret og rektor gjør.

La meg da gå over til et annet tema, som statsråden tidligere har vært veldig opptatt av og uttrykt seg veldig tydelig og eksplisitt om, både skriftlig og muntlig, og det er knyttet til finansieringen av og forskjellen mellom de såkalte gamle universitetene og de nye universitetene, som har kvalifisert seg til å bli universitet i henhold til kvalitetskravene i universitetsloven. Statsråden har som opposisjonspolitiker og stortingspolitiker vært veldig tydelig på at her er det en historisk skjevhet som må rettes opp. Nå sitter hun med makten. Når har hun tenkt å gi Universitet i Stavanger, Universitetet i Agder og Nord universitet, bl.a., forutsetninger for å kunne løse den oppgaven hun som statsråd velter over på dem – og som for Nord universitet har dramatiske konsekvenser for Namsos, Sandnessjøen og Nesna?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er riktig at det er ulik finansiering mellom universitetene våre. Det skyldes i hovedsak historiske forskjeller og prioriteringer som tidligere regjeringer og storting har gjort. Det skyldes ulik studieportefølje, og sånn er det jo. Vi har brukt en del penger på å rette opp den skjevheten, både på Universitet i Agder, på Universitetet i Stavanger og på Nord universitet. Det har vi gjort gjennom bl.a. å tilføre de tre universitetene et betydelig antall stipendiatstillinger og studieplasser. Når det gjelder Nord universitet, har de fra 2014 til 2019 fått 105 studieplasser og 67 rekrutteringsstillinger. De har hatt en realvekst på over 6 pst. Utfordringen til Nord universitet er ikke det umiddelbare behovet for penger, for de har ca. 150 mill. kr stående på bok. Deres utfordringer er knyttet til det større bildet, men det består også av flere ting; det består av NOKUT-godkjenningen, men også generelle utfordringer som de har.

Presidenten: Siv Mossleth – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Mossleth (Sp) []: Mandag var det folkemøte om lærerutdanningen på Nesna. Jeg var der – i lag med 300 andre. Innleggene var sterke. På Nesna er det blitt utdannet gode lærere i over hundre år. Skolen ble lagt til Helgeland fordi det manglet lærere i nord. Det mangler fortsatt lærere i nord. 10,3 pst. av lærerne i Nordland oppfyller ikke kompetansekravene.

Sammenslåingen til Nord universitet er blitt en historie om falske løfter. Løftet om å opprettholde og videreutvikle aktiviteten på etablerte studiesteder er brutt. Elever og lærere på Nesna får presentert tall og konklusjoner som skjuler de gode sidene ved studiestedet. Når Nesna har høyere søkning, oppmøte, gjennomføring og studietilfredshet sammenlignet med bl.a. Bodø, hvorfor går likevel ministeren imot havfolket, distriktsfolket, fjellfolket i nord? Og hvorfor velger statsråden å snakke ned Nesna som utdanningssted?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har ikke snakket ned Nesna som utdanningssted, jeg er tvert imot opptatt av å snakke opp de universitetene og høyskolene vi har. Men vi må være ærlige om at det også er noen utfordringer.

Når det gjelder lærerutdanningen spesielt og behovet for lærere i framtiden, har representanten helt rett: Vi har noen store utfordringer foran oss, særlig i de tre nordligste fylkene. Derfor har regjeringen også lagt inn en rekke incentiver for å øke rekrutteringen. Vi har gitt universitetene våre penger til å drive rekrutteringsarbeid, men vi har også – i den ordningen vi har gitt for nedskriving av studielån – stimulert ekstra dem som velger å flytte nordover og ta seg en jobb i et av de tre nordligste fylkene. De vil kunne få ca. 50 000 kr ekstra i nedskriving av studielån.

Men de argumentene som representanten kommer med nå, bekymringen rundt manglende lærerutdanning på Helgeland, akkurat de argumentene må jo styret ta med seg når de skal fatte beslutningen rundt studiestedsstruktur i juni.

Presidenten: Marit Knutsdatter Strand – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Studiesteder som f.eks. Nesna og Namsos har bedre resultat enn større studiesteder når studenters trivsel blir målt. Opp mot 90 pst. av studentene ved Nord universitet gjennomfører – og rekrutteres til relevant jobb underveis i eller raskt etter endt utdanning. Dette er et ønsket resultat av studier, men rektor vil utarme og legge ned flere studieplasser.

Statsminister Solberg sa til NRK at universitetene ikke bare må se på doktorgrader, men også på de desentraliserte utdanningene. Partilederen i Venstre, Skei Grande, kalte forslaget «et snøskred ned i hodet». Statsråd Nybø skrev brev om at Nord-styret må vurdere saken nøye, utover rektors vurderinger. Signalene går i alle retninger. Statsministeren sa at det var en grunn til at statsråden sendte styret et brev. Hva er grunnen til at statsråden sendte dette brevet? Og vil hun – eller vil hun ikke – opprettholde alle disse utdanningsstedene?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er jo et uvanlig skritt å gå til, å sende brev til et styre før de skal behandle en sak eller en rapport som kommer fra rektor. I alle fall har ikke jeg gjort det før, og det har jo blitt avholdt en del styremøter på de ulike universitetene og høyskolene også i min statsrådstid.

Grunnen til at jeg gjorde det, er ganske enkelt fordi jeg opplevde den rapporten som rektor la fram, som veldig fokusert på den delen av oppdraget til Nord universitet som handler om å styrke kvaliteten – kvaliteten på forskningsmiljøene, kvaliteten på det faglige miljøet rundt undervisningen som skal gis. Jeg mener helt bestemt at et universitet må klare å ha to tanker i hodet på én gang, og brevet mitt var ment til å understreke overfor styret at de også må tenke på den andre delen av samfunnsoppdraget, som handler om å levere kompetent arbeidskraft til næringslivet og til arbeidslivet i regionen. Det var bakgrunnen for at jeg sendte brevet.

Nå har styret valgt å legge det ut på høring, og alle kan komme med sine innspill.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Denne runden viser at dette er en alvorlig sak. Det er en alvorlig sak for det utdanningstilbudet det omhandler og for det regionale nærings- og arbeidslivet i denne delen av landet.

Det er slik at regjeringen har gitt veldig doble signaler – litt utydelige signaler, vil også noen si. Når statsråder og partiledere reiser rundt og uttaler seg i avisene om at det kom som et snøskred i hodet på dem, og at det er en bakvendt strategi i forhold til det en bør ha, er det klart at det skapes noen forventninger. Da kan en ikke igjen komme til Stortinget og gjemme seg bak formaliteter. Det det jeg opplever at statsråden gjør her i dag, for jeg opplever at strategien hennes er å si at nå er det høringsprosess og nå skal vi avvente styrets beslutning.

Men hvis styret velger sentralisering – hva gjør regjeringen da? Hvis styret velger å ta til etterretning det rektoren sier, og bare legger vekt på det ene beinet, som statsråden sier, og ikke det andre – hva gjør regjeringen da? Tar de da grep, eller har de tenkt å gjemme seg bak skjørtene på styret?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg forholder meg til der vi er i prosessen nå. Nå har styret lagt rektors rapport ut på høring med en rekke tilleggsbestillinger som de ønsker svar på. Nå skal alle få anledning til å komme med sine innspill før rektor på ny skal legge fram en innstilling for styret, som de skal behandle på sitt styremøte 26. juni.

Jeg har ikke tenkt å stå på Stortingets talerstol og svare på hypotetiske spørsmål om hva som kommer til å skje hvis sånn eller slik. Jeg har stor forståelse for at dette er noe som skaper et stort engasjement der ute, og at det er noe som skaper bekymring der ute. Nå er det en høringsrunde der akkurat disse bekymringene skal komme fram, der fakta skal komme på bordet, og der vi skal se på de ulike hensynene. Så må styret og rektor få legge fram en innstilling, og styret må behandle den saken, og jeg forholder meg til at jeg har et styre. Jeg har et godt styre, jeg har et styre som jeg har tillit til. Så jeg avventer styrets behandling av saken.

Presidenten: Marius Meisfjord Jøsevold – til oppfølgingsspørsmål.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: I etterkant av rektor ved Nord universitets famøse innstilling til ny studiestedsstruktur er det kommet fram at flere av de nye universitetene, og de som søker om universitetsstatus, også vurderer nedleggelse og dramatiske endringer av studiestedsstrukturen, som vil medføre en kraftig sentralisering. For å stoppe denne sentraliseringsbølgen som nå ruller over Utdannings-Norge, holder det nok neppe at statsråden sitter på sitt kontor og skriver brev til ledelsen ved universitetene.

Er statsråden fra det forgangne distrikts- og skolepartiet Venstre komfortabel med hva som kan se ut som en radikal endring av Utdannings-Norge, og kommer i så fall statsråden til å gjøre noe som helst med denne utviklingen?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg føler nok en gang behov for å understreke at det var et bredt flertall i Stortinget da vi behandlet strukturreformen, som sa at det også i framtiden – sånn som det er i dag – må være opp til institusjonene selv og deres styrer å vurdere hva en hensiktsmessig studiestedsstruktur innebærer. SV var også en del av det flertallet. Jeg forholder meg til at vi har styrer ved universitetene som mye bedre enn meg kjenner de ulike behovene, som kjenner hva som er problemene, hva som er utfordringene – hvor går det bra, hvor får vi ikke studenter, og hvor trenger vi å gjøre noen grep?

Jeg har ikke tenkt å stå på denne talerstolen og diskutere eventuelle nedlegginger på andre universiteter. Nå har vi en situasjon i nord. Der har styret sendt en rapport ut på høring. Det er ikke fattet noen beslutning der ennå. Det vil ikke bli gjort før rektor har lagt fram en innstilling og styret har behandlet den saken i juni.

Men jeg registrerer at det er blitt en debatt om studiestedsstruktur, men det må også handle om at vi skal gi god utdanning rundt omkring i landet.

Presidenten: Marius Meisfjord Jøsevold – til oppfølgingsspørsmål.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: Det er helt riktig som statsråden sier, at det var et bredt flertall som fattet dette vedtaket i Stortinget. Samtidig står det veldig eksplisitt både i fusjonsplattform og i vedtak at den eksisterende studiestedsstrukturen skal bestå, og Nesna har aldri fått muligheten til å utvikle seg i tråd med disse styringssignalene eller i tråd med den fusjonsplattformen, nettopp fordi vi har en regjering som ikke har ønsket den utviklingen. Og når man snakker om at det er kvalitet som skal ligge til grunn – vil det ikke da være naturlig å se på resultatene til lærerutdanningen på Nesna, som ligger i norgestoppen både når det handler om trivsel, og når det handler om eksamensresultater?

Statsråd Iselin Nybø []: Når styret skal fatte sin beslutning etter at rektor har gitt sin innstilling, skjer det etter at det har vært en bred høring. Jeg regner med at alle disse argumentene som representanten Meisfjord Jøsevold nå legger fram, også vil være en del av den høringen. De sitter med oversikt over totalbildet, og det er på bakgrunn av det de skal fatte sin beslutning.

Dette vil jo være argumenter, akkurat som andre argumenter, som vil komme på bordet. Men det er altså ikke fattet noen beslutning og vil heller ikke bli fattet noen beslutning før etter at rektor har lagt fram sin innstilling til styremøtet i slutten av juni.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sandra Borch (Sp) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.

I går kunne vi lese i Nationen at statsråden ønsker å halvere antall rovviltnemnder. De regionale rovviltnemndene har flere ganger skapt hodebry for regjeringen, fordi de på en profesjonell og systematisk måte har fulgt opp Stortingets vedtak om hvordan rovdyrartene skal forvaltes. De bringer også viktig lokal kompetanse inn i norsk rovviltforvaltning.

Det samme kan ikke akkurat sies om regjeringen. Og det må bare konstateres at når rovviltpolitikken har fjernet seg fra det Stortinget har vedtatt, skyldes det at regjeringen ikke respekterer Stortingets klare bestillinger.

Nå ser det imidlertid ut som om klimaministeren har funnet svaret på dette problemet, nemlig færre nemnder – ja, nærmere bestemt en halvering av antall nemnder. Kanskje man tenker at dette vil føre til mindre bråk og mindre oppmerksomhet rundt regjeringens overprøving av demokratisk fattede vedtak. Det blir i alle fall langt færre medlemmer å være uenig med.

Rovviltnemndene var en del av rovviltforliket i 2011, og hele systemet skal sikre lokal og regional forvaltning. At regjeringen nå åpenbart arbeider med en så omfattende endring som å halvere antall rovviltnemnder, er helt i strid med rovviltforlikene.

Med forslaget som nå presenteres, blir det færre nemnder, færre medlemmer og større geografiske områder å forvalte. At dette skal representere en forbedring, er vanskelig å se.

Spørsmålet er om statsråden egentlig vil de lokale rovviltnemndene til livs. Da hadde det nok vært enklere for statsråden å føre en politikk i tråd med Venstres program og med Høyre og Fremskrittspartiet som baksetepassasjerer.

Dette forslaget betyr store endringer i de regionale rovviltforvaltningene og er et tydelig brudd på Stortingets vedtatte politikk. Når tenker statsråden å ta dette forslaget til Stortinget?

Statsråd Ola Elvestuen []: For det første er dette en direkte oppfølging av det som er Stortingets politikk. Det er en oppfølging av rovviltforliket i 2011– riktignok er vi på etterskudd, men innen fem år skulle man altså gjøre en evaluering av rovviltforvaltningen, deriblant også rovviltnemndene.

Så er det ikke noe som er sendt ut på høring ennå. Det vi har hatt, er et informasjonsmøte med rovviltnemndene, som vi har jevnlig. Nå hadde vi det – jeg tror det var 2. mai – på Gardermoen, hvor vi presenterte hva som ville bli sendt ut på høring framover, deriblant dette forslaget. Det som da ble presentert, er sendt over og tilflytt Nationen – det skal ikke jeg kommentere – men det er altså ikke noe som er sendt ut på høring ennå. Det handler også om å se på rovviltnemndene og hvordan forvaltningen fungerer – er størrelsen på dem hensiktsmessig for å få en best mulig forvaltning hvor man når de bestandsmålene som Stortinget har bestemt, også sett i lys av den regionreformen som vi skal gjennomføre?

Men her vil det bli sendt ut et forslag på høring, og så må vi se på de høringsinnspillene som kommer, før det så tas beslutning.

Sandra Borch (Sp) []: Det Stortinget har sagt, er at man ønsker å styrke rovviltnemndene. Dette er ikke å styrke de lokale rovviltnemndene.

Vi er blitt kjent med at det på et møte med rovviltnemndene nylig ble lagt fram to konkrete modeller for en ny organisering av rovviltnemndene, som skal vurderes nærmere. Den ene modellen har fire regioner, mens den andre har fem, til forskjell fra dagens åtte. I begge modellene ser det ut til at Trøndelag og Nordland er sammenslått til én region, sammen med Vestlandet som én, mens Troms og Finnmark skal bestå som i dag.

Det er bra at statsråden tar det opp selv. Vi er jo vant til regjeringens generelle argumentasjon når det gjelder sentralisering, også når det gjelder regionreformen, men i dette tilfellet stemmer ikke engang grensene for forslaget til de nye nemndene med regionreformens grenser. Kan statsråden redegjøre nærmere for hvilke kriterier som er lagt til grunn for denne inndelingen?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå er jo ikke dette noe forslag som er lagt ut på høring. Det har vært en orientering til rovviltnemndene. Jeg tror ikke jeg skal gå nærmere inn på hva som ble lagt fram i det møtet. Det var en helt ordinær orientering, men den – jeg tror det var powerpointen – er så oversendt til Nationen.

Men det dette handler om, er hva som er hensiktsmessig, og jeg vil definitivt bestride at det er noe her som handler om å svekke rovviltnemndene. Rovviltnemndene har en viktig funksjon i rovviltforvaltningen i Norge. Det er de som har ansvaret for å oppfylle bestandsmålene, og den posisjonen skal de ha akkurat som tidligere. Så dette handler om hvordan vi skal gjøre dette på den mest hensiktsmessige måten for å kunne oppfylle det som er Stortingets vedtak, og den doble målsettingen vi har om at vi skal ha en levende beitenæring og ivareta tamreindriften, samtidig som vi også skal ha de store rovdyrene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Emilie Enger Mehl.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Under en regjering som gang på gang har overprøvd stortingsflertallet og nekter å følge opp bestandsmålene i rovviltforliket, vil jeg påstå at rovviltnemndene er den siste skansen for troverdighet i rovviltforvaltningen. Rovviltnemndene tar beslutninger på bakgrunn av Stortingets vedtak, faglig og lokal kunnskap, og det er en ekstremt viktig demokratisk forankring i et veldig krevende og konfliktfylt landskap. Det kan virke som at statsråden frykter lokal og demokratisk innflytelse nå som det er skissert en ny struktur som vil både byråkratisere og utvanne rovviltnemndene. Det eneste argumentet fra regjeringens side som vi er kjent med, er at den nye strukturen bør passe med regionreformen. Men det er ingenting med den skisserte inndelingen som er i samsvar med regionreformen.

Da vil jeg spørre statsråden: Hva er det han mener fungerer så dårlig med dagens rovviltnemnder at man ser seg nødt til å foreslå en fullstendig omstrukturering av dem?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg mener at rovviltnemndene fungerer, men dette er en bestilling fra Stortinget, og vi skal gjøre en evaluering av den forvaltningen vi har. Da må vi se om den inndelingen vi har, er hensiktsmessig. Det er vanskelig å drive en presis forvaltning innenfor mindre områder. Da kan man også se det i sammenheng, som man f.eks. gjør når det gjelder ulv i dag, hvor rovviltnemnda i regionene 4 og 5 har et felles forvaltningsmål. Dette er et rent hensiktsmessighetsspørsmål og har ikke noe med å svekke rovviltnemndene å gjøre. De er en viktig del i norsk forvaltning.

Så vil jeg bestride og si at vi følger opp rovviltforliket. Vi ligger over bestandsmålene for ulv, riktignok ser det nå ut til at det er to ynglinger over. Vi ligger også over målet for jerv, men der er det store uttak – 33 dyr så langt i vår – mens vi ligger betydelig under for bjørn og gaupe. Samtidig har tap av beitedyr, sau og lam, gått ned med 46 pst. siden 2013.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Mitt spørsmål går også til klima- og miljøministeren.

Klimakrisen krever at verden gjennomgår store omstillinger i årene framover, også her i Norge. Fra å være et land som henter store inntekter fra utvinning av fossil energi, må vi bli et land som henter våre inntekter på en forsvarlig bruk av de fornybare ressursene. Omstillingen må skje innenfor naturens tålegrenser og på en rettferdig måte som gjør at den skaper aksept og oppslutning i det brede lag av folket. Det Norge nå trenger, er en grønn ny deal.

Parisavtalen brakte verden et stort skritt framover i kampen mot klimatrusselen, men det kommer ikke uten konsekvenser å oppfylle avtalen. Når verden skal frigjøre seg fra fossil energi, blir også norsk olje og gass mindre verdt. Dette er en type risiko, en klimarisiko, som rammer Norge og andre store produsenter av fossil energi. Før jul kom klimarisikoutvalget med sin rapport, og der foreslår de hva Norge må gjøre for å være forberedt på den omstillingen vi skal gjennom.

Et av forslagene var å sørge for at oljeselskapene viser oss hvilken klimarisiko vi tar i forbindelse med nye oljeinvesteringer. Derfor er mitt spørsmål til klima- og miljøministeren: Vil regjeringen sørge for at alle planer om utbygging og drift på norsk sokkel inkluderer en vurdering av klimarisikoen ved investeringen, før beslutningen tas?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå ligger vel dette mer under olje- og energiministeren, delvis også finansministeren, enn under meg, så jeg har ikke et veldig detaljert svar. Men ja, vi kommer til å følge opp dette. Vi skal følge opp klimarisikoutvalget, som påpeker tre risikoer som vi har. Det ene er selvfølgelig rent fysisk i Norge – hva klimaendringene og den globale oppvarmingen i resten av verden vil føre til hos oss. Så påpekes overgangsrisikoen ved rask reduksjon av fossile energikilder i resten av verden – hva det fører til også for norsk økonomi og den produksjonen som vi har.

Det er ikke noen tvil om at vi følger to hovedstrategier. Den ene er at vi skal kutte utslipp så raskt som mulig i Norge. Vi ligger helt foran på det feltet innenfor transport, enten det er elbiler, tungtransport eller skipsfart. Så må vi ha en omstilling av norsk økonomi for å forberede oss på den tiden som kommer, når olje- og gassektoren kommer til å være en mindre del av vår økonomi. Den delen av klimarisikoutvalgets rapport skal vi følge opp, og vi følger også opp Granavolden-plattformen.

Lars Haltbrekken (SV) 10:35:27: Jeg håper virkelig at klima og klimarisiko er et ansvar som også ligger under klima- og miljøministeren i denne regjeringen.

I går kom den skremmende nyheten fra Hawaii om at det nå er registrert mer CO2 i atmosfæren enn det vi har sett på tre millioner år. Og årsaken er vårt forbruk av olje, kull og gass – i all hovedsak. I mars foreslo regjeringen å tildele hele 90 nye blokker til oljeindustrien, og den endelige avgjørelsen er ventet å komme fra regjeringen over nyttår. Spørsmålet mitt er da: Vil klima- og miljøministeren sørge for at regjeringen får utarbeidet en klimarisikoanalyse av dette forslaget om å tildele 90 nye blokker til oljeindustrien, før den endelige avgjørelsen tas?

Statsråd Ola Elvestuen []: Av forslaget som helhet vil det ikke være det. Det vil være enkelttildelingene, som at vi følger opp klimarisikoutvalget og det som ligger i Granavolden-plattformen.

Vi følger to strategier. Den ene er at vi skal ligge helt i front når det gjelder å redusere utslipp. Jeg nevnte det vi gjør her i Norge. Særlig innen transport viser vi vei når det gjelder både teknologiutvikling og å ta den i bruk, men også internasjonalt, enten det er regnskogsatsingen eller fornybarsatsingen, som vi har fordoblet i det året vi er inne i. Så er det å få til den økonomiske omstillingen som vi skal ha i Norge, for å forberede oss på den tiden når olje og gass vil bli mindre viktig. Men dette er en strategi som krever en endring og en overgang, og det kan ikke isoleres til enkeltvedtak alene.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi har i dag med oss tre statsrådar som alle har ei heilt sentral rolle i det store skiftet som norsk økonomi bør og skal gjennom, anten vi vil eller ikkje. Eg ønskjer i den samanhengen å stille spørsmål til næringsministeren.

I går hadde næringskomiteen på Stortinget ei høyring om stortingsmeldinga om offentlege anskaffingar som kom nyleg, der regjeringa varslar kva strategi ein skal leggje for desse fem hundre milliardane som det offentlege kjøper tenester og varer for i løpet av eit år. Det var spesielt to ting som kom fram i høyringa.

Det eine var at det er mange fine ord om miljø, men når det kjem til stykket, blir ikkje miljø, klima og det store skiftet vekta i meldinga. Det er altfor lite konkret. Det er framleis pris som er det sentrale. Det andre er at dagens system er for dårleg. Ein har ikkje følgt opp dei klare stortingsvedtaka.

Da er spørsmålet: Kvifor vel regjeringa kortsiktige innsparingar framfor miljø og norske selskap i offentlege innkjøp?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Svaret er at det gjør vi ikke. Den meldingen om offentlige anskaffelser som ligger til behandling akkurat nå, omhandler nettopp strategien for å kjøpe inn på en effektiv måte, unngå å ha for mye byråkrati, men også for å få mer innovative innkjøp og mer miljømessige innkjøp. Det kom et nytt regelverk for dette i 2017. Problemstillingen som representanten Fylkesnes tar opp, er helt reell. Den er at regelverket er godt, men det brukes ikke i praksis. Det denne meldingen gjør, er å legge opp et veikart for at vi skal få flere grønne og innovative anskaffelser. Vi har også gode verktøy for det nå, bl.a. innovasjonskontrakter som gjør at det blir lettere for offentlige aktører f.eks. å ha utviklingssamarbeid med bedrifter for å få frem nye innovative og grønne løsninger.

Så jeg er ikke enig i problembeskrivelsen, og jeg mener at vi svarer også på det grønne skiftet i meldingen.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det stemmer jo ikkje. Stortinget har vedtatt at miljø skal vektast, men når regjeringa følgjer det opp i forskrift, da blir vedtaket vatna ut frå «skal» til «kan» og «bør» – som det kom fram frå aktørar som NHO, Norsk Industri og mange andre i løpet av høyringa i går. På same måte: Stortinget sine klare vedtak om nullutslepp frå ferje- og kollektivtrafikken – frå fleire år tilbake – ser vi ingenting av. Det har blitt ein slags føljetong i oppmodingsvedtaka som kontrollkomiteen no behandlar.

Det er på det reine at regjeringa ikkje følgjer opp klare stortingsvedtak i dag, iallfall i to veldig avgjerande tilfelle. Og så kjem ein med ei ny melding i dag, der ein fortset å leggje vekt på innsparingar, men ikkje tenkjer langsiktig på korleis ein skal omstille norsk offentleg sektor og bidra til det store grøne skiftet.

Så mitt spørsmål er, igjen – eller la oss gjere det enda meir konkret: Vil ein endre forskrifta, slik at ho følgjer opp dei vedtaka Stortinget har fatta?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Vi kommer ikke til å foreslå å endre forskriften. Problemet med dagens innkjøp er jo ikke at ikke regelverket er klart nok. For øvrig: Når jeg har snakket med Norsk Industri og NHO, er det ingen av dem som mener at en skal lage en slags skjematisk, byråkratisk regel som ethvert innkjøp må omfattes av. Problemet er at en får ikke brukt strategisk innkjøp for å få fram ny teknologi og grønne løsninger, og det er det denne meldingen skal adressere.

Det handler lite grann om å ha en politikk som ikke bare ser på hva som står på et papir, og ikke bare lager regelverk og byråkrati, men faktisk får til endringer i praksis. Så skal dette også følges opp videre gjennom at Klima- og miljødepartementet skal utarbeide en strategi for å øke andelen grønne innkjøp. Men mange av de viktigste verktøyene ligger nettopp i den stortingsmeldingen som er til diskusjon nå.

Når det gjelder miljøvennlige ferger, skip, fartøyer, mener jeg at der ligger vi i front – der kom det også gode nyheter i revidert budsjett i går – og regjeringen har også varslet en melding om strategi for grønn skipsfart.

Presidenten: Åsmund Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.

Åsmund Aukrust (A) []: Mitt spørsmål går til klimaministeren – og tilbake til spørsmålet om klimarisiko.

Klimarisiko handler ofte om hvilken risiko vi står overfor hvis vi ikke lykkes med å nå klimamålene, hvilken risiko det vil være for folk, for økonomien vår og for naturen vår. Men det handler også om hvordan vi skal planlegge for at vi faktisk skal lykkes, og hva det har å si for det samfunnet vi skal leve i. Og svaret er egentlig enkelt: Vi må foreta all vår planlegging slik at vi faktisk lykkes med våre politiske målsettinger.

Derfor er mitt spørsmål til regjeringens klimaminister – med det ansvaret han har for regjeringens klimapolitikk – om han mener at alle norske selskaper, og spesielt de selskapene hvor staten er eier, i sin planlegging skal gjøre alt for at vi skal lykkes med Parisavtalen og ikke overstiger klodens temperatur med mer enn 1,5 grader.

Statsråd Ola Elvestuen []: All vår politikk legges opp for at vi skal lykkes med Parisavtalen, men det er vanskelig. Det gjelder både det internasjonale arbeidet – hvor det nå først og fremst handler om at alle land må motiveres til å forsterke sine mål, som skal meldes inn til FN i 2020 – og at Norge også skal forsterke målene.

Nå ligger det en sak i Stortinget om felles oppfyllelse av klimamål fram mot 2030, som gir et helt annet rammeverk også for Norge innen transport, landbruk, arealbruk, og også et helt annet rammeverk for gjennomføring av de forpliktelsene vi har – og det er en forpliktelse. I tillegg stiller vi strengere krav til oss selv ved å legge fram en plan om å redusere utslippene med 45 pst. i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030. Der vil vi ha en plan til neste år. Og vi har mål, for både transport og annet, som er mer ambisiøse enn det noen andre land har.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Elvestuen kaller seg for den grønne næringsministeren, og i går skrøt han av at det var nær en halv milliard ekstra til klima og miljø i revidert budsjett. Hvis det gjør Elvestuen til en grønn næringsminister, må nok Torbjørn Røe Isaksen kalles for oljelobbyens næringsminister. Han henter ut over fire ganger mer enn Elvestuen i budsjettet – bare til olje- og gassutvinning kommer det to nye milliarder.

Ifølge FN har vi 11 år på oss på å kutte utslippene med mellom 40 og 50 pst. Det er vanskelig å forstå regjeringens politikk på en annen måte enn at de gambler på at man mislykkes med å nå målene, sånn at oljeutvinningen er lønnsom i både 2030, 2040 – ja, helt fram til 2070 – for hvis klimapolitikken lykkes, vil det ikke være marked for fossilt drivstoff i framtiden, og dermed ikke lønnsomt å produsere olje som vi gjør i dag. Det kan føre til at vi får en markedsstyrt krasjlanding av olje- og gassnæringen, som vi fikk en forsmak på i 2014, da mange mistet jobben i olje- og gassnæringen.

Det som trengs, er en helhetlig plan for å bygge industri landet rundt som sikrer at folk som i dag bidrar med store verdier gjennom olje-, gass- og leverandørindustrien, ikke må betale regningen for en omstilling av norsk petroleumsrettet industri. Vi må ta i bruk kompetansen hos dem som i dag jobber i olje- og gassnæringen, til å bygge nye næringer.

Mitt spørsmål er: Hva vil den selverklært grønne næringsministeren gjøre for å sørge for at det bygges en grønn industri i et så stort tempo og omfang at vi kan trappe ned dagens olje- og gassindustri uten at folk omstilles til ledighet, og slik at vi også når klimamålene vi har satt oss?

Statsråd Ola Elvestuen []: Da syns jeg også man må ta med grunntonen i revidert budsjett i går, som viser at en av grunnene til at vi nå må gjøre endringer, er den enorme suksessen vi har med salg av elbiler, som altså er oppe i nesten 50 pst. Det vi nå gjør for å få til omstilling, fører også til næringsutvikling. Det ble vist tidligere til det som skjer innenfor skipsfart. Nå har vi mer enn 80 elektriske ferger som skal tas inn. Vi har også satt i gang en belønningsordning for hurtigbåter. Så er det den muskelen vi har bygget Enova til å være, og som skal støtte den omstillingen vi skal igjennom.

Vi har et godt virkemiddelapparat i Norge. Det er ikke alt under meg. Det er Forskningsrådet, som har økt sine bevilgninger, det er Innovasjon Norge og miljøteknologiordningen, som er under næringsministeren, som også er økt fra 2013 til nå. Vi har bygget opp Enova hvert eneste år fram til i år, slik at Enova har en størrelse nå til f.eks. å kunne ta en beslutning på Equinors søknad på havvind uten at det går utover andre satsingsområder, og de vurderer fritt å gjøre dette. Det er en ganske unik posisjon Norge er i.

Man ser stadig flere steder at klimapolitikken også driver fram en næringsutvikling. Det ser vi innenfor skipsfart, som jeg nevnte, og skipsbygging, man ser det innenfor produksjon av avansert biodrivstoff, biogass – det er mange eksempler på dette. Man ser det på flere og flere områder. Det er også et positivt tegn at de store aktørene innenfor petroleumssektoren også er med på å dra over i den endringen vi trenger å få til. Havvind og Equinor er det største eksempelet, men man har også andre som er på vei over, og det er vi avhengig av for å klare omstillingen i Norge.

Bjørnar Moxnes (R) []: Ja, men trengs det en plan, statsråd? Det er spørsmålet. Vi ser jo et fall i norsk industriproduksjon fra 4. kvartal 2018 til 1. kvartal 2019, mens det er full gass for olje og gass. Venstres landsstyremøte har selv vedtatt at det trengs å lages en nasjonal plan for omstilling av lokalsamfunn og yrkesgrupper som kommer dårlig ut av det grønne skiftet, og for å bidra til at de skal lykkes med omstillingen. Det er fra et landsstyrevedtak i Venstre. Det kan vi støtte hvis det kommer til behandling i Stortinget. Men hva vil den selverklært grønne næringsstatsråden gjøre for at regjeringen lager en slik plan som Venstre tar til orde for? Og når vil i så fall en slik plan for en storstilt industrireising av nye, grønne næringer komme til Stortinget? Finnes det en plan for denne planen hos Venstre?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg tror vi også skal stole på kreativiteten hos de ulike næringsaktørene. Det er mye av dette som vokser fram nettopp gjennom nye ideer. Jeg skal legge fram én plan, som jeg nevnte i mitt forrige svar, for hvordan vi skal redusere utslippene med 45 pst. fram til 2030, og den kommer til neste år. Vi har nettopp satt i gang arbeidet med en såkalt klimakur og gitt bestilling til de ulike direktoratene om å legge fram forslag om det.

Så er det det arbeidet vi har med næringsutvikling. I den endringen er det disse 18 veikartene som ulike deler av næringslivet har lagt fram for hvordan de skal nå sine mål. I den forbindelse gjennomfører vi nå ulike møter ut ifra 1,5-gradersrapporter med næringsaktører i de store byene. Vi har hatt det i Oslo, Tromsø, Bergen og Stavanger og skal ha det i Trondheim. Vi har også en større konferanse den 26. juni, hvor vi samler folk til en veikartskonferanse her i Oslo, for å se hvordan vi skal komme oss videre.

Så har vi også tiltakene som ligger i revidert budsjett, for skipsfart o.a.

Bjørnar Moxnes (R) []: Men kommer det et veikart for å trappe ned norsk olje- og gassproduksjon? Det kom en rapport i går fra Nordregio som viser at et kutt i norsk olje- og gassproduksjon ikke vil erstattes fullt ut av olje fra andre kilder. Det gjelder en tredjedel av det som i dag produseres. Vi vet at veldig lite av utslippene kommer fra produksjonen. Utslippene skjer når olje og gass brennes. Da er det ti ganger større utslipp enn fra norsk innenlandsk produksjon.

Vil vår selverklærte grønne næringsminister gjøre noe – lage et veikart – som kan bidra til at vi trapper ned oljeproduksjonen, systematisk og planmessig, samtidig som vi trapper opp ny industri, nettopp for både å nå klimamålene og sikre at de som etter hvert mister jobben sin i olje- og gassnæringen, får nye jobber å gå til, framfor å måtte gå på Nav?

Statsråd Ola Elvestuen []: Dette er et internasjonalt problem, og vi må følge Parisavtalen ved å mobilisere lokalt og hele veien gjennom egen politikk og internasjonal politikk. Internasjonalt jobber vi for at så mange land som mulig skal heve sine ambisjoner fram mot 2030, og også for at bedrifter og andre aktører skal gjøre det innen 2020, slik at man skaper det trykket som gjør at man kan stole på og tro på at det kommer en stor omstilling. Senest på søndag var jeg på møte i Berlin med høyambisjonskoalisjonen, som er en sammenslutning av land som skal drive dette framover.

I Norge må vi ta vår del for å kutte våre utslipp. Jeg mener også det er helt avgjørende at vi klarer å få både leverandørindustrien og aktørene i olje- og gassindustrien til å være med på det store skiftet som vi trenger også i Norge. Vi må bruke den kompetansen vi har bygd opp innenfor den næringen, for de nye næringene som vi vil ha. Jeg tror ikke dette er en nasjonal plan. Vi må ha det initiativet i de ulike bedriftene.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Reiselivet er en fantastisk framtidsnæring med et enormt potensial som ennå ikke er tatt ut. Vi er nødt til å klare å ta ut det potensialet, men skal vi klare det, trenger vi politisk lederskap. Da kan vi ikke fortsette som i dag, hvor utviklingen skjer stykkevis, delt og rimelig tilfeldig. Det er nå to år siden det ble lagt fram en melding om reiseliv. Det var en fin beskrivelse, men siden har veldig lite skjedd fra regjeringens side. I år er det over 160 000 årsverk i reiselivet, og det er på tide at denne næringen også blir tatt på alvor, for dette er en av de næringene vi skal leve av i framtiden. Næringen har store voksesmerter og fortjener og trenger å bli tatt seriøst, på linje med andre næringer.

Problemet med at man har mangel på et politisk nasjonalt lederskap, er at vi ikke har noen helhetlige politiske målsettinger eller planer for næringen, og det er i veldig stor grad opp til den enkelte kommune hvordan man utvikler reiselivet. Det gjør at det hele tidvis blir litt tilfeldig. Lokalt tar man lederskap, regionalt tar man lederskap, sentralt gjør man ikke det. Dette er en næring som består av veldig mange sårbare, små aktører, og man mangler mye infrastruktur.

Virke Reiseliv har også etterlyst en handlingsplan for utvikling av Norge som reiselivsnasjon, hvordan man skal sikre bærekraftig utvikling og øke verdiskapingen. Arbeiderpartiet mener at vi trenger konkrete planer og tiltak, og vi trenger en minister som tar ansvaret sitt som turist- og reiselivsminister.

Så spørsmålet mitt til ministeren blir: Hvilke konkrete virkemidler og tiltak vil han iverksette for å sikre en bærekraftig og god utvikling av reiselivsnæringen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: La meg først bare si to ting til premissene for spørsmålet. For det første er det i hvert fall pussig hvis det er sånn at politikken har vært så dårlig og så lite fremoverlent, samtidig som næringen har voksesmerter. Det er helt riktig at den har det, for vi har rekordbesøk til Norge både fra flere tradisjonelle markeder og fra nye markeder. Det andre er at jeg i og for seg er enig i at det er masse lokalt initiativ. Selv om det har vært noen forsøk på å samle reiselivs- og profileringsorganisasjonene, få dem til å slå seg sammen for å få litt færre småkonger, er det en rekke veldig vellykkede lokale initiativ også. Jeg tror ikke dette ville bli bedre om man skulle forsøke å tegne et nasjonalt reiselivskart fra Oslo, at vi skulle forsøke å detaljstyre hvordan private aktører og kommuner og regioner velger å profilere seg, selv om jeg mener at mer samarbeid vil være viktig.

Stortingsmeldingen som kom om reiseliv, er vårt veikart. Der varslet vi bl.a. at vi skal ha større oppmerksomhet rundt kultur og næring. Vi varslet noe som Innovasjon Norge jobber med akkurat nå, nemlig at vi ikke bare skal være opptatt av hvor mange som kommer, men også hvem som kommer, og hva de legger igjen. Vi sa at vi var opptatt av lokalt eierskap, ikke minst i hotellnæringen, og skal se på hvordan det kan være enklere for norske eiere å drive og drifte norske hoteller. Da er ikke minst formuesskatten et avgjørende spørsmål. Vi har sagt at vi skal løfte bærekraft, og dette er også noe som Innovasjon Norge Reiseliv jobber med. Det er viktig fordi mange turister er opptatt av bærekraftige reiselivsopplevelser. Dette er bare for å nevne noe.

Cecilie Myrseth (A) []: Dette var veldig mange ord, men det var ingenting som var konkret i det ministeren nå la fram – ingen tanker om hvordan man skal utvikle næringen i et nasjonalt perspektiv, ingen tanker om at man skal lage noen nasjonale målsettinger for denne næringen. Man sier at det går bra, det kommer mange turister hit, så derfor kan de lokale og regionale fortsette å gjøre det de gjør. Det nasjonale lederskapet forblir borte, og det vi nå hører, er at ministeren ikke har tenkt å ta noe initiativ til noen aktive grep og ta tak i voksesmertene som er der. Det handler om at vi mangler nasjonale planer, strategier og målsettinger, noe man har for alle andre næringer som skal vokse og være der i framtiden.

Stortinget har i meldingen bedt regjeringen om å utarbeide en strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong i samarbeid med reiselivet. Heller ikke det har vi hørt noe særlig om.

Jeg spør igjen: Hva er ministerens konkrete planer for utviklingen av næringen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg nevnte i mitt svar flere konkrete ting som gjøres bl.a. innen kultur og næring. Det er altså ikke slik at enhver vekstbransje i Norge vokser fram fordi det finnes en nasjonal politisk strategi. Det er en innfallsvinkel til privat næringsliv og hvordan privat næringsliv fungerer, som er meg veldig fremmed. Det betyr ikke at vi ikke kan ha politiske løft, og at vi ikke kan rydde til side hindringer og på noen områder se strategisk på næringer for å hjelpe dem frem. Men det er altså ikke sånn at en reiselivsnæring som går så det suser, sitter og venter på at Stortinget i Oslo skal lage en nasjonal strategi, før de setter i gang.

Jeg ville for øvrig vært bekymret hvis det f.eks. hadde vært – nå vet jeg ikke helt hva Arbeiderpartiet ser for seg – en helt annen type styring av reiselivsnæringen. Da tror jeg man lett kunne gått glipp av f.eks. den fantastiske, koordinerte reiselivssatsingen som har gjort at man f.eks. i nord nå har klart å få den helårsturismen andre snakker om. Et viktig bidrag til flere helårsarbeidsplasser, noe jeg også gjerne skulle nevnt i det første innlegget, er at man er villig til å være litt mindre katolske enn paven selv når det gjelder arbeidstidsreguleringer.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg kjenner veldig godt til utviklingen i nord. Jeg merker den hver dag siden jeg bor i Tromsø, så dette har jeg god kjennskap til. Jeg skjønner godt at ministeren sier det er fremmed å tenke aktiv næringspolitikk og aktivt lederskap, men det er næringen selv, organisasjonene selv, som ber om nasjonale føringer for hvordan man ønsker å utvikle næringen.

La meg ta et eksempel fra Lofoten: Kvalvika er en liten strand, en liten bukt i Lofoten. Der er det 50 000 besøkende hvert år. Mange andre like fine plasser i Lofoten har ingen besøkende. Dette styres altså av sosiale mediefunksjoner og selfies. Det er det som avgjør hvor turistene reiser i f.eks. Lofoten. Man har behov for at dette deles utover hele Lofoten.

Da blir det veldig spesielt at man fortsetter å si at man egentlig ikke trenger nasjonal styring. I tillegg har det kommet en sak hvor man sier at man burde kutte i markedsføringsmidlene. Da er mitt spørsmål nå til ministeren: Vil man få mer eller dårligere markedsføring av Norge som reisemål ved å kutte i midlene man har?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det har kommet to rapporter som sier at vi får lite igjen for de 230 mill. kr. – ikke av alt, men av den delen som staten bruker på å kjøpe reklame for Norge i utlandet. Da mener jeg det er vår plikt som politikere å vurdere hvordan vi bruker skattebetalernes penger på en god måte. Den vurderingen kommer jeg til å gjøre, men det er ikke tatt noen konklusjon om det.

Jeg mener at det som blir forfektet her, ikke er at man skal ha en aktiv næringspolitikk. Det har vi. Vi har også en stor verktøykasse. Vi har laget en egen stortingsmelding også for denne næringen. Men her beskriver man næringen som nærmest passiv; hvis det ikke skjer noe nasjonalt, vil ikke næringen, lokalpolitikere eller regionale profileringsselskaper klare å få til noe.

Jeg er helt enig i at det burde være en ambisjon at folk burde besøke flere steder i Lofoten, men jeg klarer ikke helt å se at hvor og på hvilken strand folk reiser for å ta selfie, er en problemstilling som hører hjemme på Stortinget i Oslo. Den hører hjemme lokalt.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg synes alle disse svarene viser at man ikke forstår utfordringene som næringen står i. Det er altså næringen som ber om mer nasjonalt ansvar, men det ønsker ikke ministeren å ta del i. Man sier heller bare at man må gjøre dette lokalt.

Jeg har et siste spørsmål, som er veldig alvorlig. De siste vintrene, spesielt denne vinteren, har vært veldig krevende med tanke på skred og dødsulykker. I stortingsmeldingen som kom, sa man også at man hadde behov for å få på plass en ordning for sertifisering av guider. Det er også et spørsmål jeg har tatt opp med ministeren tidligere. Svaret han ga i fjor, var at han ville ta initiativ til å samle aktørene i næringen med det formål å diskutere behov og forslag til en eventuell sertifisering av guider – altså noe Stortinget har bedt om. Da er mitt spørsmål til ministeren: Hva kom ut av det møtet, og hva er planen videre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Meg bekjent har ikke regjeringen lagt fram noe forslag om å innføre en ordning med sertifisering av guider. Vi har vel sagt at vi skal vurdere det. Jeg er skeptisk til det, og det har jeg også fortalt til de aktørene vi har hatt møter med.

Jeg skal nevne en ting jeg mener er viktig fordi dette er en næring som har stort potensial. Det er nettopp behovet for helårsarbeidsplasser. Det er kjempebra at et hotell eller en reiselivsaktør kan ha tre stykker ansatt hele året, men når man må ha inn femten stykker i sesongen, er det ikke det som bygger arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunn over hele landet. Jeg er mer enn gjerne med på å se på om vi kan lage noen større tverrpolitiske forlik, men det betyr også at man er nødt til å se på de veldig rigide regelverkene som gjelder for arbeidslivet. De treffer rett og slett ikke denne bransjen på en god nok måte. De passer kanskje greit i andre bransjer, men for denne bransjen kan det være en hemsko for å få flere helårsarbeidsplasser reelt sett.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Skogen er en viktig løsning på klimautfordringene. Skogen bidrar til å suge opp CO2 og å lagre den. Et aktivt skogbruk er derfor avgjørende for bruk av tre i bygninger, som råstoff for å erstatte plast, som biodrivstoff for transportsektoren og mye, mye annet.

I dag vokser den norske skogen fortere enn det vi klarer å hogge. Det betyr at landet vårt sakte, men sikkert gror igjen. Noen steder er det greit, andre steder går det på bekostning av kulturlandskap og dyrkede områder. Det er rett og slett mye kjerrvekst rundt omkring.

Regjeringen legger opp til at skogen og annen arealbruk skal være en del av klimaavtalen med EU. Kraftig forsinket leverte regjeringen i februar Norges plan for bruk av skog til EU. Målet med planen er å hogge mer skog i framtiden enn det vi gjør i dag, noe det også er rom for. Helt konkret er målet at vi i perioden 2021–2030 skal kunne ta ut om lag 16 millioner m3 årlig. Det er godt over det vi hogger ut i dag. Fordi vi i tillegg eksporterer en stor del av trevirket, er det også et stort rom for å utvikle norsk treindustri og -næring videre – bra for klimaet, bra for norsk verdiskaping og ikke minst for framtidige, grønne arbeidsplasser.

I begynnelsen av mai kom nyheten om at Europakommisjonens ekspertgruppe enstemmig avviste både Sveriges og Finlands opplegg for hogst. Sveriges og Finlands opplegg har vært forbilder for Norges innmeldte mål, fordi alle landene har mye skog og historie – og en industri basert på bruken av skogens fornybare ressurser. For Norges del er det ESA, overvåkningsorganet til EFTA, som skal vurdere og godkjenne målet.

Spørsmålet til klima- og miljøministeren er om også Norge risikerer å få avvist sitt mål.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er vanskelig for meg å se hva som kommer til å skje, men det er riktig at den referansebanen som vi har meldt inn, gir rom for økt hogst. Nå bestemmer vi jo dette selv, uansett, men det er økt hogst uten at en må kompensere utslipp andre steder.

Det er riktig at Sverige og Finland ikke har fått sine referansebaner godkjent, men det er viktig å si at den referansebanen vi har meldt inn, skiller seg fra Finlands og Sveriges. Det har vært viktig for oss at vi bygger på de historiske data som vi har, og også at vi følger det regelverket som EU har laget. Vi er klar over at Sveriges og Finlands ikke er godkjent. Vi har en annen tilnærming enn Finland og Sverige og en tydeligere referanse til de historiske data – som er det de er blitt underkjent på – og at disse kan etterprøves, slik at man kan regne tilbake.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg registrerer at statsråden mener at vi har en annen tilnærming og andre kriterier enn det Sverige og Finland hadde for sine mål. Samtidig vet vi også at både Finland og Sverige var forbilder for de målene Norge meldte inn.

Jeg registrerer at statsråden ikke kan utelukke at også norske mål for bruk av skog kan bli avvist når det kommer til behandling i ESA. Det er i så fall dramatisk, først og fremst for den rollen skogressursene våre kan spille i klimaarbeidet framover, men også fordi det vil svekke lønnsomheten i norsk skogbruk og ikke minst muligheten til å bygge ny verdiskaping basert på fornybare og klimavennlige ressurser.

Ved en eventuell avvisning også av de norske innmeldte planene – hvordan vil regjeringen forholde seg til det, og har man i det hele tatt en plan for å ivareta norsk skogbruk og den løsningen skogen kan stå for for norske klimamål?

Statsråd Ola Elvestuen []: For det første: Svenske og finske innmeldinger har ikke vært forbilder for den norske innmeldingen. Vi har gjort en egen vurdering, hvor vi følger regelverket, og hvor vi har sett hen til det de har gjort. Men Senterpartiet mente at vi skulle følge den finske og den svenske innmeldingen. Heldigvis fulgte vi ikke den, men vi har lagt våre egne vurderinger til grunn for denne.

Så er det viktig å si at uansett er det ikke sånn at EU bestemmer hvilken politikk man skal føre, og hvor mye man kan ta ut. Dette er i forhold til hva man trenger å kompensere av utslippskutt dersom man går over referansebanen.

Men vi har levert inn vårt forslag og mener at vi ligger innenfor regelverket.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er jo slik at en viktig del av framtidas grønne industri kommer til å være skog- og treindustrien. Det kan være en motor for å redusere CO2-utslippene.

Det var nesten gledesstrålende – jeg vil si nesten et sukk av lettelse – for mange av Høyres og Fremskrittspartiets representanter da regjeringen kom fram til den løsningen den kom fram til. Så hører jeg statsråden si at den ikke har noe til felles med den finske. Men det sa jo Høyres og Fremskrittspartiets representanter i vinter. Da sa de at dette var en løsning i tråd med anbefalingene fra NIBIO og Miljødirektoratet og har mye til felles med den måten Finland rapporterer på.

Hvis Norge skulle få underkjent sin løsning, vil det være dramatisk. Det vil være å velge det kortsiktige framover det langsiktige. Det vil virkelig være alvorlig for norsk skogbruk og treindustri. Hva vil regjeringen gjøre hvis det skjer? Vil regjeringen i så fall f.eks. utsette klimaavtalen med EU, slik at man får avklart det spørsmålet før man inngår noen avtale med EU om klima?

Statsråd Ola Elvestuen []: Forslaget til felles gjennomføring ligger i Stortinget, og det trenger vi å få på plass. Vi følger regelverket som er ellers i EU, og da trenger vi å ha denne beslutningen også her, sånn at vi kan være en del av den felles gjennomføringen fra 2021 og framover.

Så mener vi at vi har en annen tilnærming – vi følger regelverket. Det er sånn at Sverige og Finlands referansebaner ble underkjent fordi de ikke har fulgt prinsippet om at referansebanen skal beregnes på grunnlag av historiske data. Det har vi gjort. Vi baserer alle våre beregninger på data fra den historiske referansebanen. Vi fulgte ikke det som også var Senterpartiets krav, og det som var måten Finland har gått inn på dette. Vi mener at vi ligger innenfor regelverket, selv om vi har gjort det vi også har sagt tidligere, sett hen til også det Sverige og Finland har gjort.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Vi kan sikkert diskutere fram og tilbake om dette har noe til felles med Finland. Jeg bare registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet, da de sendte ut pressemelding i februar, sa at dette gir rom for å øke hogst i tråd med anbefalingene fra NIBIO og Miljødirektoratet, og har mye til felles med den måten Finland rapporterer på. Derfor blir mange av oss bekymret: Hva kommer til å skje med de norske innmeldingene? For hvis Norge får det underkjent, er det svært alvorlig for norsk skogbruk og treindustri, og det er svært alvorlig for norsk klimaarbeid og for vår mulighet til å redusere CO2-utslippene.

Så da er det to spørsmål igjen til statsråden. Når antar statsråden at dette kan bli avklart? Og hva tenker regjeringen å gjøre med det hvis det skulle bli underkjent?

Statsråd Ola Elvestuen []: Som jeg sier: Regjeringen mener at vi følger regelverket, og den vesentlige forskjellen fra den svenske og den finske referansebanen er at vi har basert alle våre data på den historiske referanseperioden, som er innenfor regelverket. Da gir det rom for en økt hogst, uten at man må kompensere med ytterligere utslippskutt på andre områder.

Men uansett bestemmer vi vår politikk innenfor hvor mye vi ønsker å hogge, og skogsdrift bestemmes nasjonalt. Det dette handler om, er hvorvidt det man gjør, vil måtte kompenseres innenfor andre områder eller ikke. Men hvor mye vi tar ut, vil vi uansett bestemme selv.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Norge har gjennom de siste årene trolig vært et av de landene i verden som har vært best stilt med tanke på en storstilt industriell reising basert på skogen. Vi har hatt mye råstoff tilgjengelig, prisene har vært gode for industrien, kronekursen har vært gunstig sett med industriens øyne, rentene har vært lave, og på toppen av det hele ligger Norge geografisk plassert om mulig enda mer gunstig til enn både Sverige og Finland for å drive eksport av nye ferdigprodukter basert på skogen.

Det vi trenger nå, er kapital og handlekraft, og i de konkrete sakene ser vi at høyreregjeringen er veldig passiv. Vi har nå mange arbeidsplasser lokalisert til Saugbrugs i Østfold som er viktig å bygge videre på i framtiden. Hvorfor er høyreregjeringen så passiv med å forsterke den industribedriften?

Statsråd Ola Elvestuen []: Da går jeg ut fra at det representanten Sandtrøen mener, er ønsket om en omgjøring av Miljødirektoratets beslutning om CO2-kompensasjonsordning. Det er en sak som nå ligger i departementet. Det er ikke noen som mener at Miljødirektoratet har gjort noe galt – de har fulgt opp den forskriften slik den foreligger. Så er det et ønske om omgjøring. Det vil vi ta en beslutning om, så jeg vil ikke gå nærmere inn på det.

Ellers vil jeg si at det regjeringen gjør for å få til en sterkere skogsnæring, er bl.a. det vi gjør med å ta i bruk avansert biodrivstoff, slik at det som er restprodukter fra næringen, også i mye større grad kan få en verdi – en tilleggsverdi – innenfor avansert biodrivstoff, som vi trenger mer av. Og så er det det med å ta treverket mer i bruk som bygningsmateriale.

Presidenten: Vi går til dagens siste hovedspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Mitt spørsmål går også til klima- og miljøministeren.

2019 framstår som et år som blir svært viktig i internasjonalt klimaarbeid. Det er en økende erkjennelse av at vi lever i en klimakrisetid. Vi har streikende skoleungdommer verden rundt. Vi har fått 1,5-gradersrapporten, som viser den store forskjellen på 1,5 og 2 grader, og som viser kanskje særlig hvor viktig det er å handle nå. Vi har også ny innsikt i utfordringene knyttet til biodiversitet og artsmangfold. Alt dette vet jeg at også statsråden – i likhet med meg og mange andre her – er veldig opptatt av og bekymret for.

Det vi må ta innover oss, er at valg vi tar akkurat nå, kommer til å kaste skygger over all framtid. Derfor er våre politiske valg i disse dager så viktige. I desember har vi COP25 i Chile. Før det har FNs generalsekretær, António Guterres, innkalt til det som er nærmest et krisetoppmøte om klima i New York i forbindelse med FNs generalforsamling. Han går langt i nærmest å trygle land om å komme med sterke nasjonale mål.

Jeg anerkjenner med glede at man i Granavolden-plattformen sier at man vil arbeide for å løfte EUs samlede klimamål til 55 pst., og støtter det. Men vi legger merke til at en rekke EU-land går lenger enn dette: Sverige 63 pst., Storbritannia sier allerede nå 57 pst., Tyskland: 55 pst., osv. Spania, Portugal – en rekke EU-land har nå tatt en enda sterkere rolle og sier at det er viktig å løfte plattformen, men at man kan gå lenger.

Vil statsråden ta initiativ til at Norge allerede i september melder inn sterkere nasjonale mål, som går utover det EU på det tidspunktet ville ha blitt enig om, eller vil vi vente på at vi får med oss Polen og alle andre og først deretter stille krav som går utover dem vi hadde nå, altså utad og offisielt? Jeg snakker ikke nå om regjeringsplattformen, men innmeldt til det internasjonale samfunnet.

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi er et av ytterst få land som allerede nå sier at vi vil forsterke våre mål og det vi skal melde inn i januar 2020. Hvor konkret vi er i september – det må være en utvikling. Vi vil gjøre akkurat det samme som Sverige og alle de andre landene i EU, som heller ikke vil melde noe inn der, for de melder jo inn sine felles europeiske mål. Men når vi skal ha en felles gjennomføring med EU, er det ingenting i veien for å ha egne nasjonale mål som går lenger, som vi også har sagt, for det som regjeringserklæringen også sier, er at vi skal kutte 45 pst. i Norge i ikke-kvotepliktig sektor og legge fram en plan for det.

Vi jobber internasjonalt også når det gjelder biologisk mangfold. Den viktigste konferansen om biologisk mangfold er i Trondheim allerede i juli. Så har vi FN-toppmøtet i september, vi har COP25 i desember. Alle disse møtene må bygge oppå hverandre for å lage momentum for sterkere mål for alle. Vi trenger også en parisavtale for natur i Kina til neste år, hvor Norge også jobber helt sentralt for å få det til.

Når det gjelder å forsterke EUs mål, handler den diskusjonen de nå har, og som de har i Romania, om langtidsplanen for 2050, om de skal være klimanøytrale eller ikke. Vi vil ha en egen plan mot 2050 for vår lavutslippsstrategi. Vi sier i Granavolden-plattformen at vi skal kutte klimagassutslippene med 90–95 pst., som for Norges del er et sterkere mål enn hvis vi skulle ha sagt at vi skal være klimanøytrale. Det er litt ulikt mellom ulike land.

Vi må bruke den innflytelsen vi har framover til også å påvirke EU, for at de skal forsterke sitt mål fram mot 2030, der vi også vil få den samme forpliktelsen.

Espen Barth Eide (A) []: Statsråden var helt riktig innom det som er forskjellen på Norge og de progressive EU-landene når man kommer til New York, for selv om f.eks. Sverige kan ha 63 pst. som sin nasjonale målsetting, er innmeldingen de kommer med, identisk med den som EU-landene kommer med. Norge har derimot en selvstendig stemme som her kan utnyttes til å si det som disse landene faktisk mener, at man bør gå lenger. Jeg vil meget sterkt oppfordre statsråden til å vise lederskap og sørge for at regjeringen viser lederskap med hensyn til å melde inn et krav som i hvert fall oppfyller det som Stockholm Environment Institute anbefaler for at vi skal holde oss på 1,5-gradersbanen, som er minst 53 pst. – 55 pst. er selvfølgelig enda bedre enn det. Så min sterke oppfordring er at man faktisk prøver å bruke den anledningen, slik at man går videre til COP25 i Chile med et klart nasjonalt budskap. Det tror jeg vil bli anerkjent, ikke minst blant mange av våre europeiske allierte.

Statsråd Ola Elvestuen []: Som sagt: Vi har allerede sagt at vi vil forsterke vårt mål. Vi er i den samme prosessen, hvor vi ønsker dette samarbeidet med EU om felles gjennomføring, og at vi har det samme rammeverket. Vi jobber, som jeg sa, internasjonalt, gjennom høyambisjonskoalisjonen, som representanten Barth Eide kjenner godt, for å få så mange som mulig til å varsle at de ønsker å forsterke sine mål. Vi jobber også konkret inn mot EU for at de skal forsterke sitt mål – opp mot målet i Granavolden-plattformen – til 55 pst., samtidig som vi går lenger enn det som er forpliktelsen vi ønsker å ha i enigheten med EU.

Presidenten: Det åpnes opp for oppfølgingsspørsmål – først Espen Barth Eide.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg takker for svaret. Jeg oppfatter statsråden slik at man ønsker å ligge sammen med de EU-landene som vil gå lengst, og ønsker lykke til både internasjonalt og ikke minst i regjeringen med å få gjennomslag for det synet, for det har jo noen konsekvenser når man kommer dit, men det klarer sikkert statsråden utmerket.

Guterres, FNs generalsekretær, har vært opptatt av at man kommer med konkret policy. Han sier at mål er viktig, men man må også ha konkrete mål. Noe av det viktigste, helt tilbake til Rio, er budskapet om å tenke globalt, handle lokalt. Veldig mange kommuner i Norge har nå et veldig sterkt fokus på at de ønsker å løfte klimainnsatsen der folk faktisk bor, og alle mennesker bor i en kommune. Samtidig kutter regjeringen i Klimasats i dette RNB-budsjettet. Da lurer jeg på hvilke initiativer statsråden vil ta for å få et lokalt engasjement som han kanskje kan ta med seg og fortelle om når han skal til New York i september?

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi kutter slett ikke i Klimasats. Tvert imot legger vi på 25 mill. kr nettopp til Klimasats, som retter seg mot hurtigbåter, slik at vi får anbud med krav til lavutslipp. Det at man har en reduksjon, er en rent teknisk endring, for de Klimasats-midlene som er tildelt de siste årene, er ikke kommunene klare til å ta i bruk. De tildelingene som har vært, ligger der fortsatt, så det er en rent teknisk endring.

Ellers er det riktig at det i september til og med er sånn at det bare er statsledere som kommer med tiltak, som får lov til å si noe – i hvert fall er det det de sier – så vi kommer også til å måtte jobbe med det som er handling, bl.a. innenfor havsatsingen. Når de er der, skal statsministerens havpanel legge fram, riktignok ikke hele, men en delrapport som går på klima, og vi ser nå på hvordan vi skal kunne følge opp dette med handling. Det gjelder også inn mot de store byene, som er en sentral del av dette – hvordan vi mobiliserer nedenfra og opp.

Presidenten: Espen Barth Eide – til siste oppfølgingsspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Da vil jeg ønske lykke til med det og understreke at det i hvert fall har vår sterke støtte at Norge går tungt inn i dette, for noen land må nå vise at det går an, og hjelpe til. Jeg har også lyst til å formidle fra et besøk komiteen vår hadde i California i forrige uke, at det i USA, på tross av president Trump, er utrolig mye positiv utvikling på delstatsnivå. Jeg vil også spørre om ikke statsråden, i opptakten til dette, vil styrke arbeidet med å bygge allianser også med politiske enheter som ikke er land – når vi ser den typen motsetninger man har i f.eks. USA, men som jeg nå hører også utvikler seg i f.eks. Brasil, mellom andre politiske nivåer og sentrale myndigheter, om faktisk å løfte det. For folks økonomi og hverdag er jo ofte lokal og ikke global.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det samarbeidet har vi. Vi har et samarbeid med California og derigjennom også med 24 andre delstater i USA som nå har sluttet seg til den samme organisasjonen som følger Parisavtalens mål. Vi har også et samarbeid – særlig innenfor skog, et nettverk innenfor skog – med delstater i Brasil, men også med de andre skoglandene vi samarbeider med. Vi har initiativ innenfor skog og byer der Norge har tatt initiativet, og det er også mye inn mot næringslivet om hvordan vi lager avskogingsfrie verdikjeder. Mye av dette vil være naturbaserte løsninger, og det er en av oppgavene Norge har fått inn mot toppmøtet til FNs generalsekretær – å støtte opp under naturbaserte løsninger, et arbeid som ledes av Kina og New Zealand. Vår oppgave der er nettopp å se på skog og de erfaringene vi har med det.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed omme.