Grunde Almeland (V) [10:03:13] (ordfører for saken): Jeg er glad for at vi nå skal behandle en melding for den norske frivilligheten. Dette er en melding som gir oss et godt bilde av hva status er for frivilligheten, samtidig som den peker på viktige grep som skal sikre en sterk, selvstendig og mangfoldig frivillighet i årene som kommer.

Jeg må få lov å si at det har vært litt ekstra stas å være saksordfører for nettopp denne meldingen. Jeg vil også takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Men jeg tror at det er litt ekstra stas for oss alle å behandle en melding som tar sikte på å styrke forholdene for det som tross alt engasjerer tusenvis av mennesker hver eneste dag, det som med stor sannsynlighet var det stedet de fleste av oss – om ikke alle av oss – først fikk uttrykt og pleiet vårt samfunnsengasjement, og som gir grunnlaget for det demokratiet meldingen beskriver, nemlig et demokrati preget av ytringsfrihet, der enkeltmennesket får bruke ressursene sine og oppleve mestring i samspill med og med omsorg for hverandre.

For det er de små og store hverdagsbidragene som betyr noe. Enten det er Skeiv kafé, som samler skeive asylsøkere og innvandrere ukentlig her i Oslo eller i Bergen, eller den lokale eldredansen på eldresenteret på Os, eller Norges største LAN, The Gathering på Hamar, eller gasshuku-helgene til en av de mange karateklubbene, er alt dette viktige sosiale fellesarenaer som ikke ville funnet sted uten frivilligheten.

Komiteen hadde denne saken til åpen høring 19. februar i år, og jeg vil gjerne takke for alle bidragene fra de ulike aktørene både i den høringen og skriftlig til komiteen. Det er tydelig at dette er en melding som engasjerer. Jeg opplever også at komiteen har brukt mye tid på å gå igjennom innspillene og komme frivilligheten i møte på flere områder.

Meldingen definerer og behandler sentrale områder frivilligheten møter utfordringer på, og som jeg ser fram til at vi skal debattere her i dag. For det første må terskelen for å kunne delta senkes for å kunne sikre bred deltakelse. Det er en utfordring at noen grupper systematisk faller utenfor frivilligheten, og det bør innføres tiltak som motvirker nettopp dette. Meldingen stadfester at høy og bred deltakelse er et mål i seg selv, og at frivillige organisasjoner bør strekke seg etter å nå flere, spesielt barn og unge som ikke er med fra før.

Videre er det en forutsetning for en sterk og uavhengig sektor at man har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive frivilligheten videre. Dette handler ikke utelukkende om økonomi, men også om eksempelvis tilgang på lokaler. Lokaler, altså et sted å være, er vesentlig for å kunne gjøre det mulig å drive med frivillig aktivitet. Utfordringene med tilgang på lokaler er todelt: En må ha nok lokaler, og en må ha egnede lokaler.

Samtidig er gode tilskuddsordninger avgjørende for at frivilligheten skal kunne vokse og holde et høyt aktivitetsnivå. Det er gledelig at regjeringen forplikter seg til en opptrappingsplan som gir en momskompensasjonsordning på 1,8 mrd. kr. Offentlige tilskudd står for en viktig del av de frivillige organisasjonenes inntekter. Disse tilskuddene er også viktige for å sikre andre inntekter, da de ofte er med på å sikre et grunnlag for organisasjonsdriften. Der en evner å innrette tilskuddsordninger som favner vidt nok og ikke blir oppfattet som byråkratiske, vil en se at det vokser fram sterke og selvstendige frivillige initiativ.

Et annet sentralt grep i denne meldingen er en varslet forenklingsreform. Det er et stort behov i frivilligheten for forenkling. Unødvendig kompliserte og byråkratiske prosesser er en strukturell hindring som motvirker frivillig aktivitet og deltakelse. Alle er tjent med at mer av tiden går til aktivitet og mindre til administrasjon. En viktig forutsetning for dette er enkle søknads- og rapporteringsprosesser knyttet til de statlige tilskuddene.

I meldingen er det også en intensjon om å forenkle samhandlingen mellom frivillig sektor og det offentlige gjennom digitalisering. Digitalisering som fører til innovasjon og effektivisering i både aktivitet, inntektsbringende arbeid og kommunikasjon, er et gode for frivilligheten.

Til slutt vil jeg som Venstre-representant si at til tross for at det er mange grep i denne meldingen komiteen stiller seg samlet bak, er det også tydelige skillelinjer, også i noe så grunnleggende som hvordan man ser på frivilligheten. For der Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sine innledende merknader skriver at forebygging bør være styrende for frivillighetspolitikken, er Venstre og regjeringspartiene opptatt av at frivilligheten skal være selvstendig og bygges nedenfra. For frivilligheten er et gode i seg selv og ikke bare et middel for å oppnå andre samfunnsoppdrag.

Trond Giske (A) [10:08:38]: Det er i innstillingen bred enighet om at frivilligheten gjør en fenomenal jobb – den skaper gode lokalsamfunn, den bidrar til fellesskap og inkludering, den gir mennesker mulighet til å møtes og til å lære, til å bruke kreftene sine, den motvirker ensomhet, fremmer folkehelse, bidrar til gode oppvekstvilkår og livskvalitet blant eldre, bl.a. Også politikere kjenner frivilligheten godt. De aller fleste av oss begynte som frivillige i lokallag og lokalpolitikk, brukte helger og kvelder, lenge før vi fikk dette som lønnet jobb.

Vår oppgave er ikke å bestemme hva frivilligheten skal gjøre. Vår oppgave er å bestemme hva frivillighetspolitikken skal inneholde for å bidra til at frivilligheten kan blomstre. Det vi ser, er at veldig mange samfunnsmål kan nås lettere og på en bedre måte hvis vi legger til rette for frivilligheten. Vi bruker i dette samfunnet enormt masse penger på å reparere ting som skjer, skader, folk som ekskluderes, dårlige oppvekstvilkår, folk som ikke har god nok folkehelse. Dette er ting som frivilligheten kan hjelpe oss med. Derfor skriver de rød-grønne partiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen at en del av frivillighetspolitikken bør ha som himmel at vi kan forebygge mer og legge bedre til rette for at folk kan leve gode liv.

Så sier vi veldig tydelig fra, og det er litt en parallell til kulturmeldingen som vi debatterte for noen få dager siden, at også på dette området må vi som politikere kunne forplikte oss. Også på dette området må vi gå lenger enn fine vendinger og vage formuleringer. Også her må vi kunne si at vi skal sørge for at rammebetingelsene og mulighetene for frivilligheten til å gjøre jobben sin, blir bedre.

Frivilligheten sier bl.a. at de opplever det statlige byråkratiet som arbeidskrevende, og at finansieringen er vridd, sånn at man legger for sterke føringer. Jeg hørte kulturministeren selv si i en debatt at hva er vitsen med å drive med skolering hvis det ikke kommer penger til det. Vitsen med å drive med skolering er at man får aktive og dyktige medlemmer og folk får lov å lære. Men dette må være opp til organisasjonene selv, det må være færre øremerkinger, mer rammeoverføringer, mindre byråkrati, rapporter og kontroller og mer tillit i frivillighetspolitikken.

I Arbeiderpartiet har vi prioritert de økonomiske rammebetingelsene. Vi har lagt særlig vekt på idrettsanleggene og en regelstyrt ordning for momskompensasjon for disse. Vi har understreket behovet for og muligheten for lån av utstyr for å sørge for at alle blir med, tilgang på lokaler og å sørge for at frivilligheten faktisk får reell innflytelse og deltakerrolle i de beslutninger som tas for frivilligheten.

Det går også en rød tråd fra Gerhardsen-regjeringens opprettelse av Norsk Tipping i 1947 og fram til i dag. At vi har en enerettsmodell, som nå er under voldsomt press fra internasjonale spillselskap, er en bærebjelke i frivillighetens finansiering. Jeg er glad for at kulturministerens parti har blitt mye mer tydelig på det i løpet av de siste årene, og det er bred enighet i komiteen om at dette arbeidet er viktig, og vi understreker også at det må forsterkes.

Det som har vært frivillighetens viktigste sak i høringene hos oss i komiteen, har vært å få en regelstyrt momskompensasjon. Det var stor glede i frivilligheten da den rød-grønne regjeringen i 2008–2009 varslet at vi skulle innføre en momskompensasjon. Den kom ganske raskt opp på 1 mrd. kr. Det var meningen at det skulle dekke de momsutgiftene som frivilligheten har. Det var urimelig at et høyfjellshotell fikk refundert momsen på en snøscooter, mens Røde Kors ikke fikk det. Dette er en veldig ubyråkratisk og enkel måte å støtte opp om frivilligheten på. Vi foreslår nå fra de rød-grønne at vi gjør dette i løpet av fire år – at vi bruker tid, for vi skjønner at dette ikke kan gjøres på ett budsjett. Dermed kan vi gi alle de frivillige som står på over hele landet, muligheten til å gjøre jobben sin, til å bruke tiden sin på frivilligheten, ikke på uendelige pengeinnsamlinger og inntektsbringende tiltak.

Vi understreker også betydningen av å fortsette avbyråkratiseringen og inkludere frivilligheten i dette, og vi ber også regjeringen om å innføre en ny post igjen for frivillighetssentralene, som gjør en kjempejobb.

Med dette tar jeg opp de forslagene som vi er medforslagsstillere på i innstillingen.

Tage Pettersen (H) [10:13:57]: Frivillighet skaper lokalt engasjement, fellesskap, integrering og kulturell og demokratisk bevissthet. Derfor er det viktig for oss at frivilligheten vokser fram nedenfra, friere fra politisk styring og med en utvikling på egne premisser. Siden frivilligheten er en så viktig byggestein i samfunnet, er det viktig at økonomi og sosial bakgrunn ikke skal være til hinder for deltakelse og frivillig innsats.

Siden frivilligheten skal vokse fram nedenfra, er det viktig å oppfordre alle kommuner til å etablere en egen frivillighetspolitikk – sammen med frivilligheten. I Moss, hvor jeg fikk æren av å være ordfører i seks år, utviklet vi en god og inkluderende frivillighetspolitikk i nært samarbeid med aktørene. Vi etablerte en frivillighetskoordinator, og vi åpnet i 2017 Frivillighetens hus. Dette har blitt en smeltedigel for frivillig aktivitet, fra Somalisk forening via demensforeningen til veteranforeningene. Dette er ett eksempel på god lokal frivillighetspolitikk.

I den lokale frivilligheten har frivilligsentralene en viktig plass. Vi har rundt 425 av dem, fordelt på 250 kommuner. Disse er på mange måter hjertet i den lokale frivilligheten, som møteplass og samhandlingsarena. På tross av økte statlige budsjetter ser vi at flere er bekymret for omleggingen av finansieringen av sentralene. Det er derfor viktig å påpeke at kommunene de siste årene har fått betydelig romsligere økonomi, og at økte statlige bevilgninger i tillegg bør følges opp med en økning også i de lokale budsjettene. Kommunene må rett og slett prioritere dette.

For å sikre den frivillige innsatsen må det offentlige bidra med forenkling av de administrative oppgavene. Det er en positiv nyhet at regjeringen vil vurdere om flere tilskudd kan endres fra prosjektbaserte tilskudd til driftstilskudd. Dette vil kunne frigjøre mye tid. Et annet tiltak er å opprette en nettportal for alle de statlige tilskuddsordningene, og i dette arbeidet er det viktig å inkludere sektoren og den kompetansen som allerede finnes ute i markedet. Vi vil også vise til regjeringens oppfordring til kommuner og fylker om å åpne for utlån av lokaler som er ledige på kvelder og i helger.

Jeg er stolt over at momskompensasjonsordningen er styrket med 784 mill. kr siden 2013. I 2019 er den på hele 1,6 mrd. kr. Regjeringen lover i meldingen en forpliktende opptrappingsplan til 1,8 mrd. kr innen 2021. Dette er historisk, og ingen regjering har noen gang prioritert slike rammer til frivilligheten. Regjeringspartiene her i Stortinget verdsetter dette løftet, men samtidig oppfordrer vi regjeringen til å følge med på utviklingen og eventuelt foreta en ny vurdering av nivået om søkertallet blir mye høyere enn ventet.

Jeg vil samtidig minne om at vi i 2019 igjen bevilger 100 pst. av godkjente søknader om momskompensasjon til bygging av idrettsanlegg. I 2013 var nivået på 64 mill. kr, mens bevilgningen i år er på 294 mill. kr.

Jeg synes det er skuffende at opposisjonen i stor grad reduserer debatten om frivillighetsmeldingen til en debatt som primært handler om økonomi. Meldingen handler om så uendelig mye mer, som å løfte betydningen av frivilligheten og dens rammevilkår. Frivilligheten har en egenverdi, og den skal ikke være et instrument for å oppnå andre mål som vi politikere måtte mene er legitime eller viktige. På dette området er det en tydelig forskjell mellom opposisjonen og regjeringspartiene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier i en merknad at de ønsker en politikk hvor forebygging vektlegges mye sterkere, og også lar det være styrende for frivillighetspolitikken. Dette vitner om et helt annet syn på frivilligheten enn jeg, Høyre og posisjonen har, og jeg håper frivilligheten selv også merker seg dette.

Innledningsvis sa jeg at økonomi og sosial bakgrunn ikke skal være til hinder for deltakelse og frivillig innsats. Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier er ett viktig tiltak her – en ordning som er styrket betydelig de siste årene. Et annet viktig virkemiddel for å nå dette målet er utlånssentralene. Sist, men ikke minst vil jeg trekke fram fritidskortet for alle mellom 6 og 18 år, som regjeringen har forpliktet seg til i Granavolden-plattformen. De første pilotene kjøres i gang allerede nå i 2019.

Frivillighet Norge har foreslått at det blir dedikert et frivillighetsår for å sette søkelys på den flotte aktiviteten som finner sted ute i norske lokalsamfunn. Regjeringen går inn for at det blir et slikt år i 2022. Dette fortjener frivilligheten, og jeg gleder meg til å jobbe for å få til en flott og verdig markering.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:18:52]: Vi i Senterpartiet kaller oss frivillighetspartiet. Det gjør vi fordi frivilligheten er en kjernesak for Senterpartiet, som heier kraftig på aktivitet, kultur, fellesskap og godt liv over hele landet, og på at landet skal bygges nedenfra. Og vi kaller oss frivillighetspartiet med ekstra rak rygg fordi Frivillighet Norge før valgkampen i 2017 kåret oss til det beste partiet for frivilligheten – intet mindre. Men før jeg blir litt for usjarmerende høy på pæra, må det sies at det ikke akkurat var en veldig overlegen seier, og at alle vet at alle partier i Norge anerkjenner og jobber for frivilligheten.

Derfor tror jeg at de fleste i denne salen har hatt både nytte og glede av å jobbe med frivillighetsmeldingen, som vi skal debattere i dag. Den har mye bra ved seg fordi den har gitt oss god oversikt over tingenes tilstand på området, og fordi den omtaler arbeid som er i gang, eller foreslår flere tiltak som en samlet komité stiller seg bak, som f.eks. tiltak for mer forenkling, initiativer til kartlegging av hvilke bygg som frivilligheten lettere kan få tilgang til, og å vurdere å opprette en nettportal med oversikt over alle statlige tilskuddsordninger.

Vi i Senterpartiet er opptatt av at frivilligheten selv får delta aktivt i utarbeidelse og innføring av disse nye tiltakene, som f.eks. opprettelsen av et forenklingsråd og utarbeidelse av et mye omtalt fritidskort. Derfor foreslår vi – sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti – at det bør skje i samarbeid med Frivillighet Norge og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Vi i Senterpartiet mener at selv om frivillighetsmeldingen inneholder mye godt tankegods, er det bare ikke godt nok. Det er fordi den rett og slett ikke leverer når det gjelder den største og viktigste saken for frivilligheten, den som de har ønsket seg i alle år, og som de med rette forventet å få, bl.a. fordi de fleste regjeringspartiene har det i sitt program, nemlig full momskompensasjon, at frivillige lag og foreninger får rettighetsfestet at de skal få slippe å betale skatt på dugnaden sin.

Vi i Senterpartiet har ved flere anledninger fremmet forslag om nettopp dette. Sammen med Arbeiderpartiet og SV foreslår vi nå at regjeringen skal legge fram forslag om å omgjøre momskompensasjonen til frivilligheten til en regelstyrt ordning, hvor prosentandelen som refunderes, opptrappes jevnlig, slik at den om fire år er på 100 pst. I frivillighetsmeldingen sies det vel å merke at regjeringen skal trappe opp refusjonsordningen med et mål om 1,8 mrd. kr i 2021, men det er langt fra godt nok. Frivilligheten selv er skikkelig skuffet. Deres beregninger viste at det mangler 400–500 mill. kr.

Vi i Senterpartiet har for øvrig – sammen med SV – i behandlingen av frivillighetsmeldingen fremmet forslag om et annet utrolig viktig tiltak for virkelig å kunne sikre at frivilligheten fortsatt er en hovedbestanddel i grunnmuren i demokratiet vårt, nemlig at stedene som samler frivilligheten, de organisasjonseide kulturbyggene, skal bli enklere å bygge og vedlikeholde ved at det også blir gitt momskompensasjon for det. Dette ønsker også frivilligheten seg sårt og er noe hele komiteen burde gått inn for. Frivillige organisasjoner skaper arenaer for tilhørighet og samhold i nærmiljøet. Fysiske arenaer er derfor viktig og riktig å prioritere, da politikk og strukturer lener seg på frivilligheten for å kunne bidra til å løse utfordringer samfunnet vårt har med bl.a. folkehelsen vår, det økende omsorgsbehovet vårt, utenforskap og integrering.

Frivilligsentralene våre er for øvrig viktige arenaer når det kommer til det å bidra til å løse mange av de sistnevnte utfordringene. Men siden arbeidet deres ikke er lovpålagt, har de ikke selv – og heller ikke vi i opposisjon – troen på at frivilligsentralene som nasjonalt verktøy vil kunne fungere like bra framover som nå, siden suksessformelen om et spleiselag med 60 pst. statlig finansiering er oppløst.

Sammen med Arbeiderpartiet og SV har vi derfor fremmet forslag om at alle landets 455 frivilligsentraler skal få gjenopprettet finansieringen sin med en post på Kulturdepartementets budsjett. Kanskje vi tre partiene kan bli kalt frivilligsentralpartier framover? Jeg sier det mest som en spøk, men litt alvor ligger bak, for i behandlingen av frivillighetsmeldingen har forskjellene mellom partienes evne til å lytte til frivilligheten og å prioritere den blitt tydeligere. Regjeringen lytter ikke nok og prioriterer ikke nok. På just dette feltet skulle jeg ønske at forskjellene mellom partiene var minimale. Det trenger nemlig frivilligheten, om den skal fortsette å spille en stadig viktigere rolle for både velferdsstaten, lokalsamfunnene og hver enkelt nordmann.

Med det tar jeg opp forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Silje Hjemdal (FrP) [10:23:58]: Som det ble nevnt tidligere fra talerstolen, er dette en historisk opptrappingsplan når det gjelder ambisjonene. Jeg må få lov til å si at jeg synes det er litt triksing med historien når enkelte representanter står på denne talerstolen og lover gull og grønne skoger, og så vet vi faktisk det at da Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrte sammen, lå det heller ikke noen fullfinansiering for momskompensasjon i planene. Det historien faktisk viser, er at det gikk veldig, veldig treigt. Men nå er ikke dette noen budsjettdiskusjon, så jeg skal la det ligge.

Jeg vil minne om en episode som skjedde for veldig kort tid siden, med skipet «Viking Sky», som fikk store problemer på norskekysten. Det er et prakteksempel på hvordan redningsmannskaper og ikke minst frivilligheten stod sammen og på kort tid klarte å gjøre en helt formidabel innsats for passasjerene, selvfølgelig, men også Norge rundt. Den innsatsen som ble lagt ned, all koordinering, alt som måtte være på plass når passasjerene kom i land, hadde vi aldri klart hadde det ikke vært for innsatsen fra nettopp de frivillige.

Vi går inn i en sommer. Vi vet at Redningsselskapet er en av de aktørene som skal være ute og passe på oss. Vi vet at de hadde en travel sommer i fjor. La oss håpe at det ikke blir like travelt i år. Men jeg vil likevel understreke viktigheten av at vi nettopp har disse flotte menneskene på plass.

Som det også ble nevnt, hadde vi forleden dag gleden av å kunne spre det gode budskapet ute i kommunene om tiltak for barn i lavinntektsfamilier, nettopp sånn at de kan få en aktivitet i f.eks. fritiden sin eller den kommende sommerferien. Mange av disse tiltakene drives faktisk av de frivillige, og det er også en god måte å drive politikk på.

For Fremskrittspartiet er det viktig at frivilligheten skal få drive med sitt. Det skal være fritt for politisk styring. Da er det frivillighetens egen agenda som skal stå i fokus. Som regjeringen understreker i meldingen, er det aktiviteten selv som skal stå i fokus, og det er nettopp her vi ser de store forskjellene mellom regjeringspartiene og de andre. Det illustrerte egentlig saksordfører Grunde Almeland på en utmerket måte, så det føler jeg ikke at jeg trenger å utdype her.

Det som imidlertid er klart, er at frivilligheten har mye å bidra med, også når det gjelder forebygging, som andre representanter har påpekt. Men det skal ikke være førende for politikken. Når det gjelder aktivitetskortet, ønsker jeg at vi får så mange innspill som mulig. Selvfølgelig er det fint hvis Frivillighet Norge eller andre vil delta, men jeg tenker at her er det viktig at vi har en bredde, og at alle får muligheten til å sende inn sine innspill, for frivilligheten er bredere og mye større enn det.

Vi vedtok en fritidserklæring. Vi begynner å se resultatene av det, også ute i kommunene, men når vi først snakker om meldingen her i dag, og man kritiserer regjeringen, vil jeg si at det er lite nytt å se av annen politikk fra de andre partiene. Det som det fokuseres mest på, er faktisk hus, mens vi fokuserer på selve aktiviteten. Jeg har ikke noen tro på at statlig overstyring av f.eks. kommunale bygg og hvordan de skal brukes, er den riktige måten å gjøre det på.

Det jeg imidlertid har tro på, er at landets ordførere kan ta et initiativ. Vi vet alle at det er ett parti i denne salen som har flere ordførere der ute enn noen av oss andre. Kanskje noen faktisk skulle snakket lite grann sammen? Jeg har faktisk mye større ambisjoner for frivilligheten enn at det kun er vi som sitter her i Oslo og på Stortinget, som skal detaljstyre hvordan frivilligheten skal være. Jeg har stor tro på lokaldemokratiet, jeg har stor tro på lokalsamfunnene og nærmiljøene der aktiviteten skjer. Det må springe ut derfra, og da må selvfølgelig også de kommunale politikerne på banen.

Det er kanskje min største oppfordring her i dag: Selvfølgelig skal vi være med og bidra, men jeg synes det er på tide at enkelte også ber sine lokale politikere komme på banen for å tilrettelegge for god frivillighet ute der folk bor.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:29:21]: Noe av det aller vakreste med Norge er hvor velorganisert vi er. Det finnes en frivillig organisasjon for det aller meste i dette landet. Det er noe vi kanskje kan trekke litt på smilebåndet av i ny og ne, men det er faktisk en stor styrke med det norske samfunnet. Det at frivillig arbeid, at man går sammen om oppgaver, interesser eller bare moro, er så utbredt i dette landet, gjør sivilsamfunnet i Norge sterkt. Det er ikke bare sånn at Norge ville stoppet opp uten alle de tusenvis av timene og årsverkene som legges ned i frivillig arbeid, nei, det har også en verdi i seg selv. Det er demokratiserende i praksis. Vanlige folk som løser saker sammen, er Fellesskaps-Norge på sitt beste.

Men skal frivilligheten være så sterk og så viktig for Norge også inn i framtiden, er en av de viktigste oppgavene for oss både å senke tersklene for å delta og ikke minst å holde frivilligheten fri. De frivillige lagene og foreningene må selv få identifisere hva slags oppgaver de skal løse, hva de skal drive med, og hvordan de skal jobbe. Vi må unngå styring av frivilligheten etter – vel så gode – mål vi måtte ha, og så må vi gjøre noe med det prosjekt- og rapporteringsveldet som preger finansieringen av frivilligheten. Det hindrer nettopp den friheten.

Den beste måten å gjøre noe med det på er åpenbart å øke de frie midlene, midlene til drift, sånn at ressursene i frivilligheten blir brukt på det frivilligheten selv ønsker, og ikke til rapportering og søknadsskjemaer. I tillegg må vi sørge for forenkling, og da peker frivilligheten selv på Frivillighetsregisteret som et av de viktigste virkemidlene. Frivillighetsmeldingen burde absolutt ha løftet ambisjonene for det registeret mye høyere. Frivillighetsregisteret og offentlige søknadsportaler må kunne snakke ordentlig sammen.

Forenkling og frie midler er kanskje spesielt viktig for den unge frivilligheten. Jeg vil løfte fram barne- og ungdomsfrivilligheten spesielt, der jeg har min egen bakgrunn fra. Jeg vet hvor viktig denne delen av frivilligheten er som en demokratiskole, der man kan møtes uten store prestasjonskrav, der man kan vokse.

Men det er noen utfordringer som spesielt den unge frivilligheten møter, og de peker særlig på hvor enormt vanskelig det har blitt å få lokaler rundt omkring til aktivitetene sine. Jeg har selv fortvilt prøvd å finne skoler til overnattingsseminarer, og nå hører vi at det ikke har blitt bedre siden min tid – tvert imot. Derfor holder det ikke med oppfordringer. Vi må etablere felles plattformer, sånn at det blir enkelt for lokale fylkeslag rundt omkring å søke, og så må vi stille krav. Derfor foreslår SV i dag å be regjeringen om å fastsette i forskrift at frivillige lag og foreninger skal ha tilgang til kommunale bygg for både sine aktiviteter og arrangementer.

Så frivillighetens hovedkrav: å gjøre slutt på skatten på frivillig arbeid, full momskompensasjon. Regjeringens mål om å øke momskompensasjonen til 1,8 mrd. kr i 2021 er langt unna å dekke de faktiske momsutgiftene frivillige organisasjoner har. Ifølge Frivillighet Norges beregninger vil det, som vi allerede har hørt, mangle mellom 400 mill. kr og 500 mill. kr for å fullfinansiere ordningen i 2021.

Derfor er jeg veldig glad for at en samlet rød-grønn side i dag foreslår å gjøre om momskompensasjonen for frivillige organisasjoner til en regelstyrt ordning hvor prosentandelen som refunderes, opptrappes jevnlig, sånn at vi kan nå 100 pst. innen fire år. Det vil gi langt mer forutsigbarhet for alle de frivillige lagene og foreningene. De vil få vite hvor stor andel av utgiftene de vil få kompensert, og til slutt også få kompensert alt. Det er å ta frivilligheten på alvor, det er å svare på frivillighetens hovedkrav, og det vil være det største, mest konkrete løftet vi kan gjøre for frivilligheten nå.

Med det vil jeg ta opp SVs forslag i saken.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [10:34:33]: Den kristne kulturarven har gitt oss noen grunnleggende verdier jeg mener skal prege politikken – verdier som menneskeverdets ukrenkelighet, forvalteransvaret og ansvaret for våre medmennesker. Samtidig er kristendemokratiet noe mer. Det er en idé om at det mest avgjørende i samfunnet ikke er staten eller politikken, men det fellesskapet som opprettholdes av familier, trossamfunn, frivillighet og institusjoner. Derfor er det heller ikke alt staten skal ta ansvar for alene. Verdier som ærlighet, anstendighet og ikke minst personlig ansvar er med på å skape et godt samfunn for alle, der de små fellesskapene står i sentrum – de små fellesskapene som ikke handler om stat, fylke eller kommune, men om frivillig sektor og det sivile samfunn.

Det sivile samfunn la grunnlaget for Norges velstand og velferd. Den norske velferdsdebatten er ofte ensidig og fokuserer på enten marked eller stat. Men det finnes altså en tredje vei, nemlig det sivile samfunn, bygd opp av frivillighet og ideell sektor.

Det frivillige kulturlivet, aktører innen helse- og omsorgssektoren og de frivillige organisasjonene må sikres gode rammevilkår. Dette handler ikke om å pakke inn frivillighetspolitikken i fine ord, og det handler ikke om å holde fine festtaler – nei, dette er alvor, for det handler nemlig om samfunnssyn. Norge har et mangfold av frivillige organisasjoner, alt fra speideren og 4H, idrettslag og ulike interesseorganisasjoner, til studieforbund og politiske organisasjoner. Mangfoldet av organisasjoner vitner om et stort og sterkt engasjement, og det viser verdien av sosiale fellesskap. Dette kan ikke og skal heller aldri erstattes av staten.

Som kulturkomité vet vi også å verdsette det frivillige kulturlivet som en del av dette, som f.eks. kor, korps, amatørteater, lag, orkester og dansegrupper.

Organisasjonene og det frivillige kulturlivet må sikres reell frihet fra statlig overstyring. De må ha gode driftsvilkår. Frivillige organisasjoner er viktige for menneskers personlige utvikling og for opplevelsen av sammenheng og deltakelse i samfunnet, og den frivillige innsatsen er helt nødvendig for rekruttering til profesjonelt kulturliv.

Et sterkt sivilsamfunn og en omfattende frivillig sektor handler grunnleggende sett om å ta vare på vår frihet – friheten fra statlig tvang og overstyring, friheten fra ensretting og A4. Mangfoldet som ligger i et sterkt sivilsamfunn, er selve nøkkelen til et samfunn der personlig ansvar og livsutfoldelse kan dyrkes uten at staten skal ta over.

Frivillighet er limet i samfunnet. Derfor er det ikke statens oppgave å detaljstyre frivillige organisasjoner. Frivilligheten skal være fri, for det er nettopp det som motiverer til ekstra innsats, det er det som styrker fellesskapene.

Når venstresiden snakker om fellesskapet, hører jeg altfor ofte staten. I venstresidens virkelighetsbilde passer ikke frivilligheten helt inn. Til tross for mange fine ord, også fra denne talerstolen, har vi et helt ulikt syn. Igjen: Det handler om samfunnssyn.

Kristelig Folkeparti har alltid talt frivillighetens sak fordi det dreier seg om aktiviteter som noe helt annet enn stat eller marked; det gjelder folks hverdagsliv. Og små og store fellesskap som er drevet av frivillighet og dugnad, er noe av det fineste og viktigste vi har i samfunnet vårt.

Frivillige lag og foreninger har en egenverdi. Staten skal styrke frivilligheten, ikke styre den. Det er mange som snakker om frivilligheten som en tredje sektor, men for Kristelig Folkeparti er frivilligheten første sektor.

Statsråd Trine Skei Grande [10:38:46]: Frivilligheten er en av steinene i grunnmuren i et samfunn som er preget av tillit, ytringsfrihet og omsorg for hverandre. Dette er en melding om en kraft som ligger dypt i den norske folkesjela, og om en innsats som er avgjørende for at samfunnet faktisk går rundt. Norsk frivillighet har en spesiell historisk rolle som handler om sjølorganisering, myndiggjøring og drivkraft hos hver enkelt borger. Frivilligheten er selve grunnlaget for rause og tolerante fellesskap og for lokalsamfunnene våre.

Den sterke frivillige sektoren vi har i Norge, bunner i initiativ, pågangsmot og innovasjon fra borgerne sjøl – ikke fra myndighetene. At mennesker finner sammen for å løse behov i samfunnet, finner sammen når de ønsker å bli hørt, finner sammen for å dyrke sine interesser og finner sammen for å gjøre en innsats for andre og lokalsamfunnet sitt, skjer ikke gjennom påbud og lover og regler. Det skjer gjennom mennesker som tar egne valg. De fleste fellesskapsinstitusjonene vi har i Norge – om det er sykehjem, skoler, barnehager eller kulturskoler – er skapt av borgeres frivillige initiativ og ikke av politikere.

Denne stortingsmeldingen er derfor ikke en beskrivelse av oppgavene som offentlige myndigheter mener at frivilligheten skal løse. Det er en beskrivelse av hvordan staten skal bidra til at frivilligheten fortsetter å vokse og utvikle seg på sine egne premisser. Jeg merker meg at opposisjonen er uenig i de merknadene. Vi mener at frivillighet skal være fri og villig.

Frivilligheten er en del av så godt som alle samfunnssektorer. 13 av 15 departementer gir tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillig aktivitet. Denne stortingsmeldingen bidrar til å samordne det arbeidet.

Å delta i frivillig aktivitet er et gode for den enkelte og for samfunnet. Den enkelte får oppleve mestring og fellesskap. Bred deltakelse er derfor det overordnede frivillighetspolitiske målet i denne meldingen.

Frivillig sektor skal være sterk. Blant nordmenn sier mer enn 63 pst. at de har drevet frivillig innsats det siste året. Tallet er rekordhøyt i norsk og internasjonal sammenheng. Det som har vært litt borte i debatten så langt, og som bekymrer regjeringa, er at noen faller utenfor dette arbeidet. Vi ønsker at flere skal ha muligheten til å delta i frivillig aktivitet, og mener at det er et stort hinder hvis store samfunnsgrupper ikke får være en del av frivilligheten. Vi ønsker ikke at frivillige organisasjoner skal lage aktiviteter for dem som faller ut, men vi ønsker å ha en frivillighetspolitikk som gjør at alle sammen er med. Det er derfor vi har laget nasjonale tilskuddsordninger for å inkludere unger fra lavinntektsfamilier, det er derfor vi har undertegnet fritidserklæringen, og det er derfor vi nå jobber med å få til et fritidskort for ungdom.

Vi vet at frivilligheten vokser best nedenfra. Derfor har vi valgt å støtte den gjennom å lage en opptrappingsplan, slik Stortinget har bedt om, f.eks. på momskompensasjon. Vi forenkler innenfor søknadsskriving og rapportering. Målet for disse organisasjonene er aktivitet og deltakelse, ikke søknadsskriving. Derfor skisserer vi i denne meldinga en forenklingsreform. Stikkord for forenklingsreformen er forutsigbarhet gjennom flerårige avtaler, flere digitale løsninger, og at vi skal jobbe sammen med organisasjonene for å finne avbyråkratiserende tiltak. Da kommer vi til å høre på alle organisasjoner, ikke bare de to som opposisjonen valgte å nevne i høringen.

Vi vil også lytte til særlig kulturfrivilligheten og barne- og ungdomsfrivilligheten, som sier at det er behov for flere og mer egnede lokaler for frivillig aktivitet. Vi skal kartlegge statlige bygg som kan brukes av frivilligheten i dag. Jeg håper at alle de partiene som i det hele tatt har ordførere, er i stand til å gi beskjed nedover om at det å legge til rette for frivilligheten i kommunene er ganske viktig.

Dette er en melding for statens frivillighetspolitikk. Vi mener også at kommuner bør ha en frivillighetspolitikk. Vi har stor tiltro til at man klarer å finne bedre løsninger hvis man lager dem nærmere borgerne, og at ikke alle løsninger skal gjøres i staten og i denne sal.

Jeg vil avslutte med å si at jeg gleder meg til 2022. Da skal vi feire det store frivillighetsåret i Norge.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:56:49]: Når man ser nært på frivilligheten, ser man at den består av små fellesskap, folk som engasjerer seg i kor, hagelag eller en menighet og kjenner det som meningsfullt. Jeg har fått se det på nært hold gjennom mange år i Karmøy. Det skaper engasjement og innsats, det er limet i lokalmiljøet, det gir en meningsfull hverdag for mange, og det skaper slitesterke livs- og bomiljø – alt dette fordi frivilligheten får fungere på egne vilkår.

Av og til når jeg hører debatten her, får jeg inntrykk av at venstresiden heller vil ha litt politisk systemtenkning, heller tenke litt instrumentell bruk av frivilligheten. Det blir helt feil. Frivilligheten fungerer best når den står fritt på egne vilkår. Det er klart at vi politikere har ønske om å skape et bedre samfunn, og da skal vi gi dem den friheten, så får samfunnet det gratis.

Vi vet at frivilligheten betyr veldig mye i det norske samfunnet. Ildsjelene får blomstre, det skaper engasjement, det skaper identitet hos barn og unge, og de får eierskap til gode formål. Slik vil vi ha det. Da må ikke vi komme inn og legge vilkår og bestillinger her. Vi må heller hjelpe dem til å få fungere fritt og godt, og det i seg selv er jo et forebyggende arbeid, men det er ikke den styrende målsettingen fra oss politikere.

Så er det avgjørende med samarbeid og kommunikasjon mellom frivillige og politikere, slik at vi legger til rette for det, at vi forenkler rapporteringen – at vi hjelper til slik at årsmeldinger og rapporter osv., som klart skal være der, forenkles. Vi må aktivt finne forenklingstiltak og forenkle prosedyrer for rapportering når de skal delta i samfunnet.

Vi er helt enig i at frivillig innsats ikke bør skattlegges. Kristelig Folkeparti ønsker full momskompensasjon for frivillige organisasjoner, og vi gleder oss over at et samlet storting vil ha en opptrappingsplan. Kristelig Folkeparti gjør noe med dette, bl.a. har vi nå gjennom revidert nasjonalbudsjett fått på plass 10 mill. kr til et pilotprosjekt for et fritidskort, primært kanskje for familier som har vanskelig økonomi. Dette vil også komme frivilligheten til gode, der barn og unge og familiene kan velge fritt hvordan de vil bruke de ressursene som storsamfunnet stiller til disposisjon, og at det ikke henger på vilkår og betingelser fra den politiske venstresiden.

Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti får være med på dette, og jeg er glad for at vi får være med og styrke frivilligheten videre. Det har vi også festet på papiret i Granavolden-erklæringen.

Grunde Almeland (V) [11:00:03]: Representanten Giske sa i sin replikkveksling med statsråden at forskjellene kanskje ikke er så store, og at vi kanskje egentlig deler grunnsyn. Jeg mener det er en vesentlig forskjell på hvordan man grunnleggende sett ser på frivilligheten, for det er en vesentlig forskjell på om man gir penger til et konkret formål, eller om man prioriterer pengene til frie midler slik at frivilligheten selv kan disponere dem. Det er nettopp det vi gir signaler om i denne meldingen – at en større andel av midlene som overføres til frivilligheten, nettopp skal være i form av frie midler.

Jeg må også stille spørsmål når jeg hører fra samme representant at det mangler konkrete tiltak i meldingen, og at vi trenger mindre øremerking – samtidig som vi ser at av de syv forslagene Arbeiderpartiet er med på i denne meldingen, handler fire av dem om å inkludere flere i forskjellige prosesser, altså medvirkning, noe statsråden har vært tydelig på skal skje, og som vi også har skrevet inn klare forventninger om i merknadsform i innstillingen. Et femte forslag går på ulovlig markedsføring av spill, noe regjeringen allerede har varslet og iverksatt arbeidet med. Så er det kun to forslag som Arbeiderpartiet er med på, som er konkrete i denne meldingen. Det ene handler om momskompensasjonsordningen, som vi har pratet mye om. Det andre handler om å øremerke mer penger til frivillighetssentralene over statsbudsjettet, noe representanten Giske i sitt innledende innlegg kritiserte regjeringen for. De kritiserte altså regjeringen for for mye øremerking. Her er det noen spørsmål som helt klart står igjen.

Jeg vil også påpeke noe av det representanten Sem-Jacobsen sier om frivillighetssentralene. Jeg vil bare repetere noe av det som har blitt gjentatt flere ganger i denne salen. For å sørge for at kommuner faktisk prioriterer frivilligheten, trenger man lokal frivillighetspolitikk. Pengene til frivillighetssentralene har ikke forsvunnet, men man har sørget for at kommunene kan disponere pengene selv. På den måten må også kommunene være med på å sørge for at man får en aktiv og god lokal frivillighetspolitikk.

Anette Trettebergstuen (A) [11:03:17]: Frivilligheten er noe av det aller fineste i samfunnet vårt – hundretusener av folk i by og bygd som gir av sin tid, sine krefter og sine ressurser for de sakene de brenner for, og for et bedre lokalsamfunn. Frivilligheten er jo selve grunnmuren i de viktige, små og store, sterke fellesskapene vi omgir oss med. Å tenke seg det norske samfunnet uten frivilligheten er faktisk umulig.

Det jeg sa nå, er vel kanskje alle enige om, og det har blitt gjentatt fra talerstolen av alle talerne. Hadde det vært opp til høyresiden i denne debatten, er det nettopp disse tingene vi skulle sagt og ikke noe mer, for som i kulturdebatten for to dager siden velger høyresiden å ta debatten om debatten i stedet for å gå inn i realitetene om hva frivillighetspolitikken egentlig bør handle om.

Frivillighetspolitikken handler jo ikke om å snakke om alt det fine frivilligheten gjør, og rose dem og peke på hvilken uvurderlig rolle de har i å skape sterkere fellesskap i det norske samfunnet. Det vet frivilligheten godt, og det vet vi godt. Alle er enige om det.

Frivillighetspolitikken skal på en bedre måte legge til rette for at frivilligheten fritt og villig kan drive med all denne aktiviteten i by og bygd over hele landet. Da må det handle om rammevilkår, og da må det handle om penger. Momskompensasjonen er det viktigste grepet for frivilligheten. Den må være forutsigbar, og den må være full. Problemet nå er at den er underfinansiert og derfor uforutsigbar. Det var Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som innførte den, og hvert eneste år i rød-grønn regjering trappet vi den opp, sånn at gapet – underfinansieringen – ble stadig mindre. Men i 2013, da det ble regjeringsskifte, sa det stopp, og i årene etter 2013 har dette gapet økt. Det er det politiske regnskapet etter denne regjeringen.

Vi trenger en full momskompensasjonsordning. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet igjen står samlet om å gi frivilligheten de viktigste rammevilkårene, og at vi viser at vi er villige til å lytte og prioritere frivilligheten. Her skiller vi og høyresiden lag.

Et annet tema som meldingen kanskje omtaler, men som ikke har vært oppe i debatten i dag, og som også handler om å lytte til frivilligheten og se hva som er viktige rammevilkår for den, er den norske spillpolitikken. Den norske enerettsmodellen der Norsk Tipping, med fortrinnsvis sosialpolitiske begrunnelser, har enerett på å drive spill, er viktig for norsk kultur, idrett og frivillighet. Man kan ikke klare seg uten det at enerettsmodellen også gir milliarder av kroner til gode formål rundt omkring i kommunene. Også her skiller opposisjonen og posisjonen lag når Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre sier at de ønsker å se på og utfordre spillmodellen.

Kari Henriksen (A) [11:06:31]: Arbeiderpartiet er tuftet på frivillig arbeid og vokste fram som en konsekvens av organisert arbeideraktivitet. Kvinner og menn samlet seg og organiserte seg mot urett og undertrykkelse fra grådige arbeidsgivere og overklassens ekskludering – som kvinners kamp for retten til selv å bestemme over egen kropp, og som de homofile og lesbiskes kamp for likeverd på 1970- og 1980-tallet.

Frivilligheten er noe. Frivillig engasjement betyr noe for enkeltpersoner, for fellesskapene frivilligheten lager rammer rundt, og for samfunnet. I dag har vi et mangfold: redningsarbeid, idrett, trossamfunn, kultur og barne- og ungdomsarbeid. Ideelle organisasjoner er i dag vesentlige byggesteiner i samfunnet vårt og avgjørende for kvaliteten i våre små fellesskap, enten det er velforeningen i gata, borettslaget jeg bor i, korpset eller turnforeningen ungene våre deltar i.

Frivillighet Norge og LNU kjenner mangfoldet og har stor kunnskap om frivilligheten. Denne kunnskapen er det viktig for staten, lovgivere og bevilgende myndigheter å få ta del i, sånn at vi kan utforme gode rammer.

Medlemmene i alle disse organisasjonene får gjennom frivilligheten og ideelle organisasjoner en ramme rundt sin egen stemme, og det er viktig i et demokrati. Spesielt i vår tid, der vi ser en polarisert politisk debatt, er det utrolig viktig at alle finner en plass og får anerkjennelse for sine meninger og sin deltakelse.

Ulikhetene vokser. Det politiske ordskiftet polariseres. Familiene med lavest inntekt får redusert kjøpekraft. Flere barn blir stående utenfor. Derfor er Arbeiderpartiet opptatt av å ikke drive med en slags kompensasjonspolitikk, altså å tette hull der den egentlige politikken og de politiske rammene svikter. Vi ønsker allmenne og universelle ordninger i størst mulig grad, som skolemat, AKS og BUA-ordninger, sånn at alle kan delta – store penger som Arbeiderpartiet vil bruke på alle, ikke på noen få. BUA-ordningen er nettopp en sånn ordning. Sports- og fritidsutstyr skal være til utlån i alle kommuner. Foreldre og barn skal kunne bruke det kostnadsfritt. Det skal ikke gå til saksbehandling.

Vi har stemt mot regjeringas fjerning av øremerking til frivillighetssentralene. De sendte i går et brev til alle i komiteen og uttrykte stor bekymring. Dette er et eksempel på statlig styring som forverrer de ideelle organisasjonenes engasjement.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [11:09:44]: Vi er flere partier her som ønsker, og som har programfestet, full momskompensasjon for det frivillige. Som nevnt er vi et godt stykke på vei mot målet, og for Kristelig Folkepartis del har vi styrket ordningen i hver eneste budsjettrunde. Det er noe venstresiden ikke har prioritert i sine alternative budsjetter, eller som de rød-grønne, for den saks skyld, leverte på den gang de satt i regjering.

Verd å merke seg er også rapporten fra Arbeiderpartiets oppvekstutvalg, der det foreslås å flytte barnas fritidsaktiviteter inn i skoletiden, drevet av lønnede instruktører og trenere – helt åpenbart på bekostning av de mange fritidstilbudene som i dag tilbys på kvelds- og ettermiddagstid i regi av det frivillige. En eventuell realisering av dette forslaget ville ramme frivilligheten og med det barna og de unge. Ja, for det er en forskjell på å møte en trener som mer eller mindre bare gjør den jobben hun eller han er betalt for, og det å møte den treneren som legger ned en ukentlig innsats år etter år, bare fordi han eller hun synes det er så fantastisk givende å oppmuntre unge mennesker gjennom utfordringer, heie på dem og se dem blomstre.

Det er på høy tid at også partiene på venstresiden anerkjenner frivilligheten for den viktige samfunnskraften den er – ikke bare som et supplement til det offentlige, og ikke bare som et middel for å oppnå et mål. Ja, det står beklagelig nok stavet rett ut i Arbeiderpartiet og Senterpartiets merknader i innstillingen, og representanten Giske refererte til det selv, at forebygging skal være styrende for frivillighetspolitikken – forebygging skal være styrende for frivillighetspolitikken. Nei, la frivilligheten være fri, og la den være et mål i seg selv.

Når Kristelig Folkeparti sier at vi vil styrke frivilligheten, mener vi alvor. Det er derfor vi har styrket momskompensasjonsordningen i hver eneste budsjettrunde. Det er derfor vi vil fortsette å øke grunnstøtten, fordi vi vet at det å drive organisasjon krever et stort apparat. Det er derfor vi ønsker å avbyråkratisere, forenkle og sikre ordninger som gir større forutsigbarhet, og det er derfor vi er opptatt av ikke bare å gi prosjektmidler, og iallfall ikke bare politikerprioriterte prosjektmidler – vi vil gi rom for at organisasjonsdemokratiet skal få styre selv.

Ikke minst har vi kommet med ideen om et fritidskort til alle barn og unge mellom 6 og 18 år, for å sikre at absolutt alle skal kunne få delta og ha muligheten til å oppleve fellesskap og mestring – et fritidskort som skal utarbeides i samarbeid med det frivillige, med ønske om at ordningen også skal styrke nettopp frivilligheten. Det skjer med en visshet om at barn som selv får erfare å være del av en aktivitet som er drevet av frivillig engasjement, selv ofte finner glede i å bli en frivillig.

Kristelig Folkeparti vil styrke frivilligheten, ikke styre den.

Torhild Bransdal (KrF) [11:12:57]: Menigheter og trossamfunn i Norge er ikke først og fremst de ansatte, det er like mye de mange frivillige som gir av sin tid og sine midler til menighetens og trossamfunnets arbeid. Det er mange oppgaver som skal løses i et aktivt trossamfunn, både med og uten fast tilholdssted, så de er mye i bruk. Det er faktisk slik at i så å si alle tiltak i Norges trossamfunn er frivillige engasjert. Frivillige bruker utallige timer som frivillig i gudstjeneste, til fredagsbønnen, til humanitært arbeid og til vedlikeholdsarbeid, på kjøkkenet, til tekniske ting, som leder i barne- og ungdomsarbeid, i det diakonale og utadrettede arbeidet, på bruktmarked, som sangere og musikere, i søndagsskolen, i koranskolen og mye, mye mer.

Likevel ønsker trossamfunn alltid nye velkommen til ulike oppgaver, for de frivillige tilfører noe – noe som ikke kan kjøpes for penger. De er en drivende kraft. De er engasjert utover det som gagner dem selv. De inspirerer, og de motiverer store menigheter og trossamfunn til å bety noe for samfunnet og for enkeltmennesket.

«Duge» er et ord som stammer fra norrønt og handler om å være bra nok – dyktig, til virkelig nytte, å ha dyd: en verdifull egenskap. Et annet ord som er beslektet med «duge», og som vi ofte bruker, er «dugnad». Ja, faktisk ble ordet kåret til Norges nasjonalord i 2004. Det norrøne «dugnaðr» betyr hjelp, god gjerning, kraft, og det er dette det handler om. Det handler om å stå sammen. Det handler om et fellesskap av mennesker som strekker seg etter det samme målet, og det handler i dag om frivillighetsmeldingen.

Vi har fått til mye, men vi vil mer – og de som driver frivilligheten, vil enda mer. Denne frivillighetsmeldingen representerer derfor en god balanse og er et klart skritt på veien i riktig retning.

Tage Pettersen (H) [11:15:24]: Det er tydeligvis lett å love i opposisjon. Som det har vært sagt fra talerstolen allerede, er det ingen av opposisjonspartiene som i sine alternative statsbudsjetter har lagt inn midler til en hundre prosent opptrapping av momskompensasjonen i løpet av fire år, og det på tross av at man har gått for de samme vedtakene i flere representantforslag gjennom de siste par årene.

Trond Giske sa at de hadde levert en milliard i momskompensasjon da de satt i regjering. I 2012 ble det utbetalt 620 mill. kr i momskompensasjon, som nå er løftet til historisk høye 1,6 mrd. kr, og vi lover i frivillighetsmeldingen en opptrapping til 1,8 mrd. kr. I tillegg skriver vi i en merknad fra regjeringspartiene at vi ber regjeringen følge nøye med på utviklingen i veksten i antall søknader.

Momskompensasjonsordningen er en viktig og stor støtte til frivilligheten. Og da å trekke sammenlikninger med næringslivet i den sammenhengen blir feil. Når hoteller kjøper inn sekker og poteter til sekkeløpet, er det helt riktig at de får refundert den momsen, men det gjør de fordi vi som kunder betaler momsen når vi kjøper tjenestene på hotellet i neste runde. Det gjør alltid sluttbrukeren i en handelskjede, og derfor har vi momskompensasjonsordningen som en støtteordning for frivilligheten.

Trond Giske sa i replikkordskiftet at statens bruk av penger må kunne styres politisk. Og som flere har vært inne på, meg selv inkludert: Arbeiderpartiet og Senterpartiet skriver i innstillingen at forebygging må vektlegges mye sterkere og være styrende for frivillighetspolitikken. Da skjønner jeg ikke hvordan man i neste runde kan stå og si at man er for at frivilligheten skal være fri og uavhengig. Det henger faktisk ikke sammen.

På motsatt side av den politiske skillelinjen slår vi fast at frivilligheten har og skal ha sin egenverdi og ikke være et instrument for oss politikere. Utover regelstyrt hundre prosent momskompensasjon, som partiene ikke har finansiert, er det idétørke fra opposisjonens side her. De fleste av de ni forslagene som er fremmet i saken, er forslag som allerede er aktiv politikk.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:18:13]: Det virker på meg som om høyresidens representanter i denne debatten har skrevet ferdig noen innlegg på kontorene sine og holdt dem fra denne talerstolen, uten helt å få med seg den faktiske virkeligheten. Representanten Hjemdal sa, og jeg siterer, at venstresiden vil «detaljstyre hvordan frivilligheten skal være». Representanten fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, sa at venstresiden har et helt annet syn på frivilligheten, at for venstresiden passer ikke frivilligheten inn, at alt er stat. Statsråden sa at opposisjonen er uenig i at frivilligheten skal være fri. Og representanten Toskedal sa at venstresiden vil ha system og instrumentell styring.

Dette er langt, langt unna virkeligheten, og jeg vil se hvor i denne innstillingen SV går inn for å detaljstyre frivilligheten, slik representanten Silje Hjemdal står på Stortingets talerstol og hevder at vi gjør. Det er en grov fortegning av virkeligheten.

Hva er det så regjeringspartiene slår i bordet med av faktiske tiltak for å sørge for at frivilligheten skal være fri og selvstendig? Hvilke konkrete tiltak har de? De har et pilotprosjekt, det har de – et pilotprosjekt for treårig støtte. Det er helt fint, SV støtter det pilotprosjektet, men hvis det er det som er den store motsetningen, hvis det er det som gjør at posisjonspartiene visstnok har et helt annet syn på frivilligheten enn venstresiden, da blir det litt lite innhold i alle de formuleringene og slagordene som hittil har preget denne debatten fra høyresiden.

Senest fra forrige taler sås det tvil om venstresidens prioriteringer av momskompensasjonsordningen. Nå er det altså sånn at samtlige partier i opposisjonen har foreslått mer til momskompensasjon enn det regjeringen har gjort i sine budsjetter. Det kaller altså posisjonspartiene å ikke prioritere. Da lurer jeg i så fall på: Hva med regjeringens budsjetter, der en bruker enda mindre? Det må jo være det stikk motsatte av en prioritering. Vårt svar er heller tydelig: Vi vil ha økte frie midler. Vi setter frivillighetens egenverdi høyt, og ikke minst svarer vi på frivillighetens hovedkrav, nemlig å ha en rettighetsstyrt, full momskompensasjon.

Grunde Almeland (V) [11:21:31]: Jeg synes det er flott av SV å ta mye av støyten for det vi tross alt har brukt mye tid på å kritisere Senterpartiet og Arbeiderpartiet for, for det er riktig som representanten sier, at SV ikke nødvendigvis er med i alle merknadene til Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så jeg ser at her skiller opposisjonen lag på viktige punkt, også i grunnsynet på frivilligheten.

Opposisjonen skiller også lag i den virkelighetsbeskrivelsen som representanten Øvstegård med rette beskrev tidligere i debatten, når det kommer til situasjonen for lokaler. Jeg er glad for at både Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og SV sammen er tydelige på dette i merknadene, når vi sier at vi må sørge for at lokalene er tilgjengelige og på en god nok måte tilrettelagt for den frivillige aktiviteten som lokalene faktisk skal inneholde. Det handler både om å sørge for at det er tilstrekkelig internettkapasitet, sånn at forbundene til Hyperion kan drive sine aktiviteter i lokalene, om å sørge for at korps har et sted å være der man faktisk får en opplevelse av hvordan musikken skal høres ut, og så handler det også om at lokalene må være tilrettelagt for dem som har ulike former for funksjonsnedsettelser, sånn at de faktisk kan få deltatt i frivilligheten på like vilkår.

Jeg er også glad for at vi sammen anerkjenner den utfordringen det faktisk er å booke et lokale, booke et rom, og at vi oppfordrer regjeringen til å være med og se på de digitale verktøyene, portalene og appene, som allerede eksisterer, og sørge for at man får gode ordninger ulike steder i Norge som sikrer at barn, unge og voksne – alle – uavhengig av funksjonsnivå, klarer å delta på like vilkår i frivilligheten, og at alle har et sted å være.

Til representanten Sem-Jacobsen, som sa at regjeringspartiene ikke lytter til frivilligheten: Jeg vil be henne merke seg de merknadene hun selv har vært med på i innstillingen, både når det kommer til å anerkjenne utfordringen med å få bankkonto for barne- og ungdomsorganisasjoner, og når det kommer til å sørge for at der fraværsgrensen blir praktisert ulikt, må man få gode ordninger, slik at man anerkjenner alle organisasjoner. Her har rett og slett komiteen og posisjonspartiene hørt mye på de frivillige.

Statsråd Trine Skei Grande [11:24:58]: Jeg syns det er rett av meg å prøve å rydde opp i noe av tallbruken som er blitt framført på talerstolen i dag.

For det første, når det gjelder momskompensasjon: Ja, representanten Trettebergstuen har rett i at da de rød-grønne gikk av, var avkortingen på kompensasjonen på det laveste under de rød-grønne, nemlig 30 pst. Etter det har vi aldri hatt en så høy avkorting som 30 pst. Det har gått nedover, og det gikk nedover i år også. Så det er ikke riktig at dette går i feil retning. Under de borgerlige budsjettene har det aldri vært så høy avkorting som det var under de rød-grønne.

Så er det reist en debatt knyttet til frivillighetssentraler, der man ikke har tro på at kommuner kommer til å prioritere frivillighetssentraler. Sjøl ikke de to store ordførerpartiene i denne salen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har noen tro på at deres egne ordfører kommer til å prioritere frivillighetssentraler hvis de får makt til å gjøre det. Forskjellen er bare at denne regjeringa og de borgerlige, ikke-sosialistiske, budsjettene har nesten doblet tilskuddet til frivillighetssentraler, noe som har ført til at det har vært en økning i antall frivillighetssentraler de siste årene. Det er også sånn at kommuner som ikke står på ROBEK-lista så mye som de gjorde under de rød-grønne, faktisk er villige til å prioritere frivillighetssentraler. Vi ser at det å delegere ansvaret er lurt, for er det noe som virkelig må utvikle seg sammen med det lokale kulturlivet, er det frivillighetssentralene.

I tillegg har økningen til LAM-midler til idretten, som handler om å ha flere inkluderende idrettslag, doblet seg siden 2013. Vi har etablert en egen tilskuddsordning for inkludering i idretten, som er på 18 mill. kr, over spillemidlene. Vi har fjernet innmeldings- og årsavgiften til frivillighetsregisteret som de rød-grønne hadde. For å gjøre byråkratiet mindre har vi opphevet loven om registrering ved innsamling. Vi har vedtatt fritak for merverdiavgift for bergings- og redningsfartøy. Vi har tatt mange steg i riktig retning.

Denne meldinga viser i hvilken retning vi har tenkt å gå videre, og vi har vist at vi er villige til å prioritere penger til dette feltet, men også til å delegere makt, slik at frivilligheten styres nærmere folk, og vi må også sørge for at vi får til forenklinger på mange områder.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [11:28:03]: Norge er verdensledende når det gjelder frivillighet. Det skal vi fortsatt være, og det er vi som stortingspolitikere som har i oppgave å legge til rette for nettopp det.

Frivillig arbeid handler om mye. Det handler om dem som kommer på sykehjem og spiser frokost med de eldre for å skape det man kaller den gylne frokosten, den gode samtalen man kan få til med dem som kommer utenfra til sykehjemmet og sprer glede. Det handler om dem som står i pølseboden på fotballkamper og deler ut mat til dem som er der – mot betaling, selvfølgelig, men de gjør det frivillig. Det handler om dirigenten som dirigerer skolekorpset. Det handler om Røde Kors – en stor organisasjon som har frivillige som bidrar på hjelpetelefoner av ulik karakter.

Ja, det er smått og stort. Det er utrolig viktig at frivilligheten bygges nedenfra, at ideene kommer nedenfra, at frivilligheten ikke blir statlig styrt. Staten skal legge til rette.

Jeg er litt skuffet over særlig forslaget fra SV, som går inn for å forskriftsfeste at kommunene skal ha lokaler tilgjengelig. Da har jeg lyst til å fortelle hva min hjemkommune, Drammen, gjør. De annonserer på sine nettsider en ny løsning: Book lokale selv, en ny digital booking-tjeneste for den som vil bruke skolen som arena. Her har kommunen selv kommet opp med ikke bare at man kan bruke skolen som lokale for aktiviteter, de har med sin booking-tjeneste også gjort det enklere faktisk å gjøre det. Det handler jo nettopp om at kommunene selv klarer å finne gode og smarte løsninger, og jeg har ingen tro på at det å forskriftsfeste dette bidrar til noe mer. Kommunene må ta det ansvaret, for det gir vi dem.

Jeg ser at representanten Giske har tegnet seg på talerlisten. Det er jeg glad for, for jeg kunne veldig godt tenke meg en oppklaring av hva merknaden som har vært nevnt her før, faktisk innebærer: Man ønsker en politikk der man vektlegger forebygging mye sterkere og også lar det være styrende for frivillighetspolitikken. Jeg tolker vel dette slik at frivillighetspolitikken skal være et folkehelsetiltak. Jeg ser fram til en oppklaring.

Trond Giske (A) [11:31:23]: Jeg er glad for spørsmålet fra Ørmen Johnsen om å få en oppklaring, for det virket ikke på de andre regjeringspartirepresentantene som at de hadde noe behov for noen oppklaring. Her var fasiten klar. Istedenfor å snakke om hva vi kan gjøre for frivillighetens økonomiske rammebetingelser, har man hengt seg opp i en merknad som bl.a. Kristelig Folkepartis representant rett og slett gjengir helt feilaktig.

Det står på side 4 i innstillingen at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å forebygge mer i samfunnet. I Kristelig Folkepartis program står det:

«Forebygging er det beste verktøyet for å bekjempe kriminalitet.»

Og videre:

«Frivillig og ideell sektor er et viktig bidrag inn i dette arbeidet.»

Det burde ikke være ukjent for Kristelig Folkeparti å ha et slikt samfunnssyn at man ønsker å forebygge istedenfor å reparere.

Så står det også:

«Satsing på frivilligheten er derfor en investering, sannsynligvis en av de mest lønnsomme investeringene vi kan gjøre. Disse medlemmer ønsker en politikk hvor vi vektlegger forebygging mye sterkere, og lar det også være styrende for vår frivillighetspolitikk.»

Det er altså perspektivet om forebygging. Når ulike representanter går opp her og sier at det står i innstillingen at forebygging skal være styrende for frivillighetspolitikken, er det derfor sitatfusk. Det bør være mulig å ha en litt høyere debatt i parlamentet enn som så.

Det koster 15 mill. kr når én ungdom blir ufør istedenfor å gå inn i et arbeidsliv. De siste årene, under Erna Solberg, er antall unge uføre nær doblet, til 18 000. Hvis vi hadde redusert det med 1 000, hadde det tilsvart en nåverdi på 15 mrd. kr. Det er Norsk Tippings bidrag til idrettsanlegg i ti år.

Det koster å behandle en med nyresvikt, 1 mill. kr kan det koste. Når mange flere får diabetes på grunn av inaktivitet, og antall dialysepasienter har økt med 40 pst., koster det samfunnet milliarder av kroner. Kunne vi kuttet den økningen som har vært de siste ti årene, hadde det tilsvart 400 mill. kr i året. Det tilsvarer hele momskompensasjonsøkningen vi etterlyser.

Rusmisbruk, som Kristelig Folkeparti burde vært opptatt av, koster samfunnet 22 mrd. kr. Kunne vi kuttet det med 5 pst., hadde det vært verdt en hel milliard.

At man ikke ønsker å bla opp de småpengene som det er, og sørge for gode rammebetingelser for frivilligheten – ikke for å styre frivilligheten, men for samtidig å kunne spare milliarder på andre samfunnsområder – er fullstendig ubegripelig. Det er fullstendig ubegripelig at Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet lar det motsatte synet gjennomsyre sin frivillighetspolitikk.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:34:33]: I denne debatten har det framkommet mye interessant, f.eks. hvordan ulike representanter fra Kristelig Folkeparti snakker så foraktfullt om venstresiden. Nå er i hvert fall de godt plassert vekk fra sentrum, har jeg skjønt.

Enda verre synes også jeg det er, hvordan – som representanten Giske påpeker – man vrir og vender på ting og tang for å komme seg unna den berettigede kritikken om mangel på penger når det gjelder momskompensasjon. Jeg har 3 minutter, så jeg skal bruke anledningen til å lese hele denne merknaden – og så kan vi snakke litt om etterrettelighetsnivået her.

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er et stort potensial i samfunnet for å forebygge mer. Vi vet at fysisk aktivitet gir oss bedre helse og reduserer sykdom, vi vet at sosiale fellesskap styrker livskvaliteten og den psykiske helsen, og vi vet at trygge fellesskap for barn og unge styrker muligheten for en trygg oppvekst. Alt dette bidrar til bedre rom innenfor velferdsstaten og velferdstjenestene. Satsing på frivilligheten er derfor en investering, sannsynligvis en av de mest lønnsomme investeringene vi kan gjøre. Disse medlemmer ønsker en politikk hvor vi vektlegger forebygging mye sterkere, og lar det også være styrende for vår frivillighetspolitikk.»

Ordet «vår» hoppet komitélederen, Ørmen Johnsen, glatt over da hun siterte. Her beskriver vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet hva vi synes er viktig når vi skal vektlegge vår frivillighetspolitikk – ikke som det blir prediket med store gester fra denne talerstolen, at vi vil styre frivilligheten, at den ikke er fri nok. Beklager – jeg synes det er lavmål å være på dette nivået i denne debatten.

En annen ting: Det ble sagt av representanten Pettersen at momskompensasjonen har økt så mye mer under denne regjeringen i forhold til f.eks. i 2012. I 2012 var det da vitterlig atskillig færre søkere, bare ca. 900.

Jeg startet mitt innlegg med å være begeistret for alle de tingene som vi syntes var bra i denne meldingen, og så går jeg fra denne salen nå – ganske skuffet over en del mennesker i komiteen.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:37:14]: Jeg er glad for at representanten Ørmen Johnsen tok opp SVs forslag om å gi frivilligheten – og særlig barne- og ungdomsfrivilligheten – tilgang til kommunale lokaler, som f.eks. skoler, for da kan vi snakke om noe annet enn de krampaktige beskyldningene fra høyresiden som vi har hørt her nå. Og det er interessant, for det barne- og ungdomsfrivilligheten peker på som en av de største utfordringene i deres hverdag for å få frivilligheten og arbeidet deres til å gå rundt, er at de blir nektet tilgang rundt omkring i landet, og at det er store forskjeller på hvordan man kan kommunisere med f.eks. skoler rundt omkring.

Derfor sier også barne- og ungdomsfrivilligheten at det trengs noen nasjonale føringer for alle de flotte måtene kommuner kan gjøre dette på rundt omkring – som Drammen sikkert får til på en god måte – at man bl.a. trenger en felles plattform. Det er det SV foreslår – å gi den unge frivilligheten tilgang. Det er ikke overstyring.

Grunde Almeland (V) [11:38:35]: Det er synd at representanten Sem-Jacobsen er skuffet over debatten, men jeg må jo si at vi med rette må få påpeke noen av de beskyldningene som kommer mot regjeringspartiene. Representanten Giske hevder at vi kun vil diskutere enkeltord i meldingen, og representanten Trettebergstuen at vi kun vil ta debatten om debatten. Men når vi har en overordnet debatt om norsk frivillighetspolitikk, hadde det vært merkelig om vi ikke skulle diskutert det grunnleggende synet på hvordan det skal legges til rette for frivilligheten, og det grunnleggende synet på norsk frivillighet. Med de utsagnene hopper man også totalt bukk over alle de andre konkrete tiltakene og konkrete områdene som jeg nevnte allerede i mitt åpningsinnlegg.

Opposisjonen får i veldig stor grad – med hederlige unntak fra SV, om lokaler – denne debatten til å virke som om den handler utelukkende om en momskompensasjonsordning. Ja, momskompensasjonsordningen er viktig. Det er også derfor vi øker den. Det er et faktum at momskompensasjonsordningen er styrket med 784 mill. kr siden 2013 og i 2019 er på 1,6 mrd. kr. Ja, det er riktig som representanten Sem-Jacobsen sier, at det var færre søkere før, men det er jo et gode at det er flere søkere nå, samtidig som folk får en større andel av momsen kompensert. Det er også gledelig og et faktum at denne regjeringen i meldingen forplikter seg til en opptrappingsplan opp til 1,8 mrd. kr. Det er historisk høyt. Regjeringspartiene evner virkelig å høre på frivilligheten, og det gjør vi når vi i merknadsform sier:

«Fleirtalet oppmodar derfor regjeringa til å følge med på utviklinga og eventuelt foreta ei ny vurdering av momskompensasjonsnivået om søkartalet er mykje høgare enn venta.»

Men det å ta frivilligheten på alvor betyr også at vi må anerkjenne alle de andre områdene utover momskompensasjonsordningen som er viktige. Det handler om en god forenklingsreform, som jeg gjerne skulle diskutert mer, om å sørge for en digitaliseringsreform som spiller på lag og på frivillighetens premisser, og det handler til syvende og sist også om grunnsynet på frivillighet.

Silje Hjemdal (FrP) [11:41:47]: Jeg må si at etter denne debatten gleder jeg meg enda mer til jeg skal ha kulturkomiteen med meg til Bergen og Os i neste uke. For der har vi et prakteksempel. Vi har en ordfører i Os som heter Terje Søviknes, som kommer fra Fremskrittspartiet, som skal vise oss frivillighet på sitt beste i Kommune-Norge. De kan glede seg til det! Vi skal på Luranetunet. Der skal vi få se hvordan frivilligheten, sammen med de eldre, skaper engasjement.

Nå har det vært mange beskyldninger fra talerstolen om uetterrettelige fakta, triksing med tall, osv., så jeg tenker vi tar en oppsummering. Fullfinansierte Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV en momskompensasjon? Svaret er nei. Er det flere søkere i dag, med Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i regjering? Ja. Har vi økt momskompensasjonen? Ja. Skal vi fortsette å øke den? Ja.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [11:43:00]: Ingen partier anerkjenner frivilligheten og dens positive effekter i samfunnet mer enn Kristelig Folkeparti, men det er en forskjell på å nevne frivilligheten som en bidragsyter og det å skrive at forebygging skal være styrende for frivillighetspolitikken. Det står svart på hvitt. Er det sånn at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ikke står bak sin egen merknad lenger? Jeg etterlyser også Arbeiderpartiets tanker om hva det vil bety for frivilligheten når de foreslår å legge barn og unges fritidsaktiviteter inn i skoletiden med lønnede instruktører og trenere.

Kari Henriksen (A) [11:43:46]: Denne debatten går nesten over i det absurde. Her har vi en debatt om frivilligheten, som har stor tilslutning i det norske samfunnet og fra alle partier – selv om Kristelig Folkeparti forsøker å framstille seg som det eneste partiet og det partiet som bryr seg mest. Det er feil.

Det som er interessant, og det som er saken, er at posisjonen har forsøkt med alle midler å ikke ta ansvar for de prioriteringene de ikke gjør på kulturfeltet og for frivilligheten. Det er veldig interessant politisk å merke seg den snuoperasjonen, vil jeg si, som Kristelig Folkepartis representanter her har presentert som sentrumsparti, for nå høres de ut som de mest blå-blå liberalistene i regjeringa.

Kulturen og frivilligheten hadde fortjent en mer redelig debatt, en mer ordentlig debatt, om det som er sakens kjerne. Sakens kjerne er at Arbeiderpartiet har andre prioriteringer – noen sammen med Senterpartiet og SV – enn regjeringspartiene. At ikke regjeringspartiene makter eller vil diskutere det på en ordentlig måte, men forsøker seg på sitatfusk og på å omgå debatten, finner jeg beklagelig. Frivillighetsmeldingen har mange gode poeng. Frivilligheten burde fått større respekt fra denne sal i den debatten vi har hatt.

Trond Giske (A) [11:46:01]: Nei, det står ikke, det representanten Lossius sier for andre gang. Jeg tror det står et bud et eller annet sted om hvordan man skal framlegge slike ting. Det står at disse medlemmer ønsker en politikk – generelt i samfunnet altså – hvor vi vektlegger forebygging mye sterkere og lar det også være styrende for vår frivillighetspolitikk. Måten det skal være styrende på, er at vi tenker det er mye bedre å investere i frivilligheten enn at samfunnet skal ta reparasjonen etterpå.

Regjeringspartienes resonnement er som følger:

• Her kommer et idrettslag. Vi har kjempelyst til å drive med mer idrett, men mangler plass i hallen, kan vi få noen penger til det?

• Nei dessverre, det har vi ikke råd til.

Hvis vi får lov til å drive med idrett og får med flere, sparer dere mer penger på helsebudsjettet enn dere ville brukt på å bygge idrettsanlegg.

• Den måten kan vi ikke tenke på, for det vil være å blande seg inn i frivillighetens frihet.

• Men vi driver jo bare med det vi har lyst til.

• Vi kan ikke tenke slik, vi tar heller reparasjonen, for ellers bryter vi med frivillighetsprinsippet.

• Det er en helt absurd logikk.

Grunde Almeland (V) [11:47:14]: Jeg tror jeg åpnet denne debatten med å si at det var mye i meldingen vi var enige om, og det opplever jeg også at det reelt sett er. Det er mye vi er enige om. Det har preget i hvert fall deler av denne debatten.

Derfor synes jeg det blir ganske merkelig at representanten Henriksen, istedenfor å svare på utfordringene i debatten fra posisjonspartiene, velger å anklage posisjonspartiene for å drive uredelig debatt fra talerstolen. Blant de tingene jeg påpekte i mine tidligere innlegg, er det noe litt kunstige med at opposisjonen sier at meldingen er totalt blottet for konkrete tiltak, når de ikke selv klarer å fremme noen særlig konkrete tiltak. Det som ligger i meldingen, må jo være ganske godt, i og med at de ikke klarer å finne på så mye nytt.

Jeg repeterer: Av de kun syv forslagene der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller, handler fire om medvirkningsprosesser som statsråden har vært tydelig på skal bli ivaretatt. Ett av dem handler om momskompensasjonsordningen. Et annet handler om spillreklame og arbeid mot utenlandske spillselskaper, som denne regjeringen har annonsert at de har startet arbeidet med, så forslaget er allerede ivaretatt. Det siste handler om å øremerke mer penger til frivilligheten.

Også jeg synes at frivillighetsmeldingen fortjener en god og redelig debatt. Derfor anerkjenner jeg også mye av det som vi står sammen om, men det må være lov fra Stortingets talerstol å påpeke de stedene der vi er uenige. Jeg håper virkelig, f.eks. når det kommer til diskusjonen om å legge til rette for lokaler, at det er noe Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil se på som noe mer enn bare å pøse inn mer penger, at de kanskje også ser på de merknadene som de ikke ble med på i runden. Kanskje de kan se på dem en gang til og sikre at folk faktisk får et sted å være for å drive sin aktivitet.

Tage Pettersen (H) [11:50:14]: Dette blir merkelig. Her blir vi beskyldt for å ha en debatt om debatten, her blir vi beskyldt for å ha en useriøs debatt. I mitt første innlegg nevnte jeg viktigheten og betydningen av en fri og uavhengig frivillig sektor. Jeg nevnte kommunenes rolle. Jeg nevnte frivillighetssentralenes plassering og viktighet. Jeg nevnte avbyråkratisering og forenkling. Jeg nevnte tilgang på lokaler. Jeg nevnte momskompensasjon og inkludering av barn fra lavinntektsfamilier. Dette er da vitterlig viktige elementer i en god frivillighetsmelding som vi har tatt inn i debatten i dag. På toppen av det hele blir vi beskyldt for sitatfusk selv når vi leser høyt fra merknadene i meldingen. Opposisjonen må på egen hånd ta ansvar for at de skriver merknader som kan tolkes så vidt forskjellig.