Stortinget - Møte tirsdag den 28. mai 2019

Dato: 28.05.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 268 S (2018–2019), jf. Dokument 8:96 S (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 6 [17:57:58]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Geir Pollestad og Geir Adelsten Iversen om økte bøtesatser ved ulovlig utførsel av fisk (Innst. 268 S (2018–2019), jf. Dokument 8:96 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [] (ordførar for saka): Eg vil takke komiteen for godt samarbeid. Dette har vore ei enkel sak å vere ordførar for. Komiteen er i stor grad einig i at ein treng å etablere strengare reaksjonar på ulovleg utførsel av fisk. Så har det i etterkant av at forslaget blei fremma, også skjedd ein del ting. Blant anna har Riksadvokaten vore i kontakt med alle politidistrikta og kartlagt situasjonen, og ein har tatt mål av seg til å auke bøtesatsane, slik at dei kan få ein meir preventiv verknad.

Så er det ein diskusjon i innstillinga på om ein skal gå lenger, og kor langt ein skal gå. Her meiner opposisjonen at ein må gå lenger enn i dag med ulike typar tiltak, m.a. auke kontrollen for å avdekkje ulovleg utførsel av fisk. Vi får jo stadig vekk rapportar, tollen tar enkelte stikkprøver som viser at det antakeleg er langt meir ulovleg utførsel av fisk enn det vi har oversikt over.

Dessutan ønskjer vi i opposisjonen også å auke straffenivået for ulovleg utførsel av fisk, slik at ein får ein enda strengare preventiv effekt. Vi ønskjer også at regjeringa kjem tilbake med ei sak om turistfiske for å få til meir organiserte og ordna forhold.

Med det ønskjer eg å ta opp dei forslaga Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp de forslagene han refererte til.

Cecilie Myrseth (A) []: Turistfisket langs kysten har økt betydelig de siste årene, og mange reiselivsbedrifter retter seg inn mot dette markedet. Fiskeri og reiseliv er to viktige framtidsnæringer for Norge, og Arbeiderpartiet mener at kysten og fisken er viktige reiselivsprodukter, der vi bruker både kysten og fjordene våre til å skape viktige arbeidsplasser. Men det er også viktig at vi stiller krav og sikrer at turistfisket skjer innenfor bærekraftige rammer. Jeg vil berømme Senterpartiet for å ha fremmet forslaget, som altså går ut på å øke bøtesatsene for ulovlig utførsel av fisk.

Det er en samlet komité som slår fast at vi må sørge for at driften av turistfiskeanlegg er seriøs og ansvarlig, og at rammeverket kan bidra til at ressurskriminaliteten stoppes. Vi må erkjenne at vi ikke har god nok kontroll, og vi ser at for mye fisk blir tatt ut av landet av utenlandske turister. Mange av dem som blir tatt på grensen med for mye fisk i lasten, er nok heller ikke vanlige turister. Det må vi få ordnet opp i. Vi har snakket om det lenge, men tiltakene som er iverksatt, er ikke nok.

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi bruker 100 pst. av fisken i industrien. Da er det et paradoks å høre om turister som står på kaia eller i båten og kaster råstoff, store deler av fisken, rett i havet. Det er en sløsing av ressurser som ikke er akseptabel. Vi er stolte av fisken, og dette må vi sette foten ned for.

Ifølge gjeldende regelverk kan det tas med 10 kilo fisk eller fiskevarer fra eget fiske ut av Norge. Dersom det er fisket i regi av en registrert fiskevirksomhet, er kvoten 20 kilo.

Mens komiteen har behandlet denne saken, har Riksadvokaten foreslått å fordoble satsene fra 4 000 til 8 000 kr, og videre en sats på 100–200 kr per kilo for å sikre en tilstrekkelig preventiv effekt. Begrunnelsen er en undersøkelse Riksadvokaten har gjort hos alle politidistriktene for å kartlegge dagens satser for bøter for ulovlig utførsel av fisk. Arbeiderpartiet støtter det, men vi mener det ikke er nok. Vi mener satsene bør være på et langt høyere nivå der utførsel av fisk har et profesjonelt preg. Det ser vi også flere steder. Straff og oppdagelsesrisiko må være på et nivå som gjør at den preventive effekten er reell. Derfor er det behov for både å styrke kontrollen og øke hyppigheten av kontroller for å få avdekket ulovlig utførsel av fisk.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Dette er en sak der det er stor enighet på tvers av alle partigrenser om at vi ønsker å håndtere dette på en god og restriktiv måte.

I utgangspunktet er jo turistfiske noe svært positivt. Det er verdiskaping på land, der fisk videreforedles, og det er overnatting og omsetning for lokale reiselivsbedrifter og virksomheter. Det er opplevelsesturisme, og håndtert på riktig måte er det en bærekraftig turisme som gir både store og gode opplevelser og inntekter til lokalsamfunnet basert på lokale ressurser.

Som for alle andre varierer fangst- og fiskelykke også for turistene, men i hovedsak er det ofte den dyreste fisken som kommer opp av havet i forbindelse med disse turistenes fiske, og de har betalt dyrt for hvert kilo.

Manglende kontroll og useriøse aktører kan true enhver næring, også denne. Ressurskontroll står i fokus, men det er også viktig at disse bedriftene og deres kunder får et regelverk som gjør at både vi og de kan vite at virksomheten skjer innenfor bærekraftige og trygge rammer. Vi er ikke interessert i noen som helst gjentakelse av kolonitidens troféjegere og belastning av arter. Derfor er det viktig å ha en begrensning på hvor mye som kan tas, og det er viktig med strenge konsekvenser dersom det blir tatt for mye, også over grensen.

Jeg er glad for at straffenivået for overtredelse av disse begrensningene heves. Overtredelse av grensene er miljøkriminalitet, og jeg synes de nærmer seg et fornuftig nivå, men jeg har selvsagt ingenting imot om Riksadvokaten skulle finne ut at vi bør justere disse satsene enda høyere. Jeg vil bemerke at når dette får et preg av profesjonell fiskerivirksomhet, er det også andre regelverk som trer inn og kan brukes.

Skillet mellom registrert virksomhet og uregistrert fiske er også viktig å opprettholde. Vi lever i et land der hvem som helst kan leie seg et rom og hive ut et snøre. Dette er verdier vi ønsker å ha også i framtiden. Allemannsretten er en viktig grunnstein i den norske rettsoppfatningen og kulturen. Derfor er det viktig å skille mellom utnyttelse og bruk av allemannsretten og overbeskatning av naturressurser. Når allemannsretten går over i det siste, er det vår rett og plikt å reagere.

Det verserer ganske mange spørsmål og er mye diskusjon om hva som foregår i turistfisket, som i annet fiske. Jeg vil legge vekt på økt kontroll og strenge reaksjoner ved overtredelse av regelverket. Skulle det ikke være avskrekkende nok, vil jeg ikke utelukke ytterligere innstramninger av regelverket.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken om økte bøtesatser ved ulovlig utførsel av fisk. Ifølge gjeldende regelverk kan det tas med 10 kilo fisk eller fiskevarer fra eget fiske ut av Norge. Dersom det er fisket i regi av en registrert fiskevirksomhet, er kvoten 20 kilo. Kvoten som er fisket i regi av en registrert fiskevirksomhet, ble i 2018 økt av dagens regjering, for å bedre oversikten over hvor mye turistene samlet sett fisker av våre felles fiskeressurser, sammen med et rapporteringssystem for fangst. De nye bestemmelsene ble innført for å øke kunnskapen om omfanget av turistfiske. Det var en økende etterspørsel fra næringen selv og andre berørte aktører om at det var nødvendig med en form for regulering. De nye bestemmelsene gir bl.a. bedre oversikt over ressursuttaket og er med på å styrke turistfiskenæringens legitimitet langs kysten.

Havfisketurisme er en sterkt voksende næring som bidrar til sysselsetting, verdiskaping og bosetting langs kysten, basert på lokale fortrinn. Da må vi sikre og støtte opp om dem som driver denne virksomheten seriøst og ansvarlig, og sikre at rammeverket bidrar til at ressurskriminaliteten stoppes. Turistfisket må få lov til å vokse, men under god kontroll og regulering.

Jeg er glad for den posisjonen fiskeriministeren har inntatt – at enhver form for fiskerikriminalitet skal avdekkes og straffeforfølges. Regjeringen har jobbet aktivt for å bekjempe fiskerikriminalitet, og har i regjeringsplattformen vært tydelig på at vi skal trappe opp kampen mot ulovlig fiske og annen fiskerikriminalitet. Det gjelder også innenfor turistfiske.

Det er en viktig forvaltning av ressursene at man har gode kontroller for å avdekke ulovlig utførsel av fisk, og at man har et bøtenivå som har tilstrekkelig preventiv effekt. Riksadvokaten har gjort undersøkelser og vært i kontakt med alle politidistrikter for å kartlegge dagens satser på bøter ved ulovlig utførsel av fisk. Det er positivt at Riksadvokaten mener det er tid for en endring av disse satsene, helt i tråd med regjeringens politikk. Jeg viser til brev av 25. april 2019, der Riksadvokaten orienterer om beslutningen om å fordoble satsene med umiddelbar virkning, slik at et nytt bøtenivå er på 8 000 kr og minstesatsen pluss 200 kr per kilo fisk.

Så vil jeg understreke at dersom utførselen er tilknyttet profesjonelt fiske og utførsel, vil også andre sanksjoner være aktuelt.

Det økte fokuset som regjeringen og fiskeriministeren har hatt på fiskerikriminalitet, er veldig positivt. Det tror jeg også Senterpartiet synes når de fremmer dokumentforslag på politiske områder som regjeringen allerede leverer på.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Havfiskefestivaler er et kjent begrep for mange. Selv var jeg med og startet en festival for vel 30 år siden, og siden har dette vært en årlig hendelse. Årsaken til festivalen var at en ville ha turister til kommunen, og en ville vise fram hvor fint en hadde det: stor fisk, mye fisk og fine båter. Arbeidet med dette skjedde i samarbeid med bygda, og alle var med på det. Meningen var at turistfisket skulle være et samspill mellom bygda og lokale reiselivsaktører, med rorbuer, hotell og ledige hus, og ikke minst så jeg for meg at fisketurismen skulle være i samarbeid med lokale fiskere – dette for å styrke vilkårene til fiskerne, som etter hvert, allerede på den tiden, hadde fått vanskeligere kår.

Det som gjorde det vanskelig å bruke lokale fiskere i en slik ordning, var dette med sertifiseringsproblematikken. Det ble for komplisert for fiskere å få båtene godkjent til å gå ut på havet med turister. Skal en få dette til, må det gjøres lettere å få sertifisert båter for å drive med slikt ekstraarbeid. Da vil man kunne få bort det meste av fryseboksturismen, hvor turistene kommer til Norge og henter hjem fisk uten å legge igjen så mye i de samfunnene de besøker.

Etter noen år våknet reiselivsbedriftene i kommunen, og vi fikk fisketurisme. Det som da skjedde, var at man kjøpte egne båter som man leide ut til turistene, uten disse restriksjonene som fiskerne hadde. Det å få en stor fisk er noe mange ønsker, og det er bare artig, men man opplever vel nå at mange bare er ute etter å hente masse fisk for å ta med seg det beste stykket av fisken og dumpe resten.

Slik det er nå, kommer det mange turister til en bygd og fisker nesten døgnet rundt. I tillegg skjæres det filet nær sagt til alle døgnets tider. Lokalbefolkningen synes ikke om dette fordi det skjer hele tiden, og gjerne også når folk skal sove. Til tider er det ufattelige mengder stor fisk som kommer på land. Og når en vet at en ikke har lov til å ta med seg så mye når en reiser ut av landet, er det mange som undrer seg: Er dette blitt et næringsfiske?

André N. Skjelstad (V) []: Det er stor enighet om dette, derfor leverer også regjeringen på dette området. Men uansett synes jeg det er bra at Senterpartiet tar opp saken, så får vi også mulighet til å ha en diskusjon om det.

Det er ingen tvil om at representanten Adelsten Iversen har hatt et stort engasjement for dette lenge, og det synes jeg er bra, for selv om det er stor enighet her, er det ingen tvil om at turistfiske også har positive dimensjoner, som også Adelsten Iversen var innom – slik det egentlig var tenkt. For dette har en dimensjon av lokal verdiskaping ute i distriktene, det er det ingen som helst tvil om, og ikke minst samspillet for å få dette til å funke. Men så er det sånn at noen plasser er det noe mangelfull kontroll. Det viser regjeringen tydelig at de ønsker å gjøre noe med, også gjennom at en øker bøtesatsene der dette blir drevet som et semifunksjonelt selskap der fisk fraktes ut.

Det handler om balanse, men det handler også om hvordan vi kan få en god nok forvaltning. Da tror jeg det er nødvendig med preventive virkemidler, at man viser at man er restriktiv til dette, for dette er, som flere har vært innom tidligere, miljøkriminalitet som man er nødt til å ta hånd om. Statsråden har fullt fokus på det, så jeg føler meg beroliget, men allikevel er jeg helt enig i det som representanten Adelsten Iversen viser til her, også gjennom hans engasjement i lang tid på dette området, spesielt i Finnmark, at det bortimot går fraktbiler som kjører dette ut av landet.

Sånn var det ikke tenkt, sånn er det ikke ment, derfor er det også viktig at vi har en tydelighet på dette. Og hvis det da viser seg at det er nødvendig at vi strammer inn ytterligere, skal ikke jeg stå imot det, da vil jeg faktisk heie på det, for jeg tror at nettopp det samspillet vil være det beste både for turistnæringen og ikke minst også for de distriktene som har dette. Og det tror jeg denne salen er klar til å gjøre, hvis dette skulle utarte seg videre.

Steinar Reiten (KrF) []: Fritidsfiske er en viktig aktivitet for rekreasjon og naturopplevelser for mange innbyggere i Norge. Fiske som matauk og rekreasjon står så sterkt i landet vårt at det må kunne kalles en del av den norske kulturarven. Fritidsfiske som en del av allemannsretten er også et viktig salgsfremmende element for reiselivsnæringen i markedsføringen av turistlandet Norge.

Likevel er det lett å glemme at et utstrakt turistfiske også innebærer en betydelig og vedvarende beskatning av norske fiskeressurser. Det foreligger ikke sikre tall for hvor mye som blir fisket av norske og utenlandske fritidsfiskere i løpet av et år. Men i en artikkel i Fiskeribladet 13. mai i fjor ble det referert til en rapport som Nærings- og fiskeridepartementet bestilte i 2005, og som estimerte summen av alt turist- og fritidsfiske for hvert av de to foregående årene til å ligge et sted mellom 50 000 og 65 000 tonn.

Siden da har turistfiske hatt en eksplosiv utvikling langs kysten, slik at vi i dag kanskje snakker om så mye som 100 000 tonn fisk som blir fisket helt uregulert og ukontrollert, og som kommer i tillegg til det anbefalte totale fisket av våre bestander, spesielt kysttorsk, skrei og kveite. Til sammenligning kan nevnes at den norske totalkvoten for nordøstarktisk torsk i 2019 er på om lag 313 000 tonn.

Ut fra hensynet til en bærekraftig forvaltning av de kystnære norske fiskeressursene er det derfor viktig at vi har et strengt og tydelig regelverk som regulerer utførselen av fisk og fiskeprodukter fra fritidsfiske. Et bredt flertall i komiteen, bestående av regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet peker på behovet for økt kontroll for å avdekke ulovlig utførsel av fisk. Det samme flertallet viser til viktigheten av kartleggingsarbeidet som Havforskningsinstituttet nå jobber med når det gjelder ressursuttaket fra fritidsfiske.

Videre viser regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet til at Riksadvokaten i april i år doblet minstesatsen på bøter for ulovlig utførsel av fisk, og peker på heving av bøtesatsene som et viktig tiltak for å regulere ulovlig utførsel fra turistfiske.

I likhet med de øvrige regjeringspartiene mener Kristelig Folkeparti at en kraftig økning av bøtesatser, som nylig er blitt gjennomført for dem som måtte bli tatt i kontroller, i første omgang er et tydelig og virkningsfullt signal som må forventes å gi avskrekkende effekt. Det er likevel viktig at bøtenivået i tiden som kommer, blir tilpasset framtidig pris- og kostnadsvekst, slik at effekten ikke blir svekket over tid.

Vi føler oss trygge på at departementet og statsråden følger opp merknader fra flertallet i komiteen om behovet for økt kontroll, og at andre sanksjoner enn bøtelegging kan være aktuelle hvis det blir avdekket utførsel som har tilsnitt av profesjonelt fiske og profesjonell utførsel. Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Granavolden-plattformen, som slår fast at regjeringen vil trappe opp kampen mot ulovlig fiske og annen fiskekriminalitet. Vi kommer derfor til å stemme imot forslagene fra opposisjonen i denne saken.

Statsråd Harald T. Nesvik []: De siste ti årene har det vært en framvekst av reiselivsbedrifter langs kysten som legger til rette for turistfiske. Samtidig som reiselivsnæringen langs kysten skal ivaretas, innebærer denne økte aktiviteten et større press på fiskeressursene våre. Det har vært behov for mer kunnskap om det ressursuttaket i sjøen som turistfiskenæringen bidrar til, og det har dessverre vært altfor liten oversikt over denne virksomheten.

Det er nettopp derfor regjeringen fikk på plass nye regler for turistfiskevirksomhet fra 1. januar 2018. Disse reglene er med på å styrke turistfiskenæringens legitimitet og seriøsitet langs kysten. Målsettingen er å få et bedre bilde av ressursuttaket som stammer nettopp fra turistfiske. Turistfiskenæringen har et betydelig meransvar for å bidra til holdningsskapende informasjonsspredning til sine gjester om norske forhold, regler, lover og forventninger.

Det er svært uheldig at det smugles fisk ut av landet. Dette er både økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Det undergraver kontrollen med ressursuttaket fra havet, og det ødelegger for den seriøse delen av turistfiskenæringen. Derfor ønsker jeg velkommen Riksadvokatens beslutning om å øke bøtesatsene for ulovlig utførsel av fisk. Det er besluttet med umiddelbar virkning at gjeldende satser dobles. Det betyr at minstesatsen blir en bot på 8 000 kr, og deretter vil boten øke med 200 kr per kilo fisk eller fiskevare. Dette vil merkes.

Det er åpenbart en utfordring at utlendinger kommer til Norge med et mål om å ta med seg mest mulig fisk ut av landet for å oppnå egen fortjeneste. Slike turistfiskere er ikke det Norge trenger. Jeg har tro på at doblingen av bøtesatsene vil bidra til å redusere fiskesmuglingen, men dersom dette viser seg å ikke være tilstrekkelig, har jeg tenkt å følge denne saken svært nøye. Jeg aksepterer ikke fiskerikriminalitet, verken om det er profesjonelle utøvere som gjør det, om det er turister som gjør det, eller om det er andre som gjør det. Dette er noe som skal bekjempes rundt omkring langs hele kysten, og jeg kommer til å følge dette arbeidet nøye. Jeg vil også ansvarliggjøre reiselivsbedriftene som har et ansvar for å informere om de vilkårene det medfører å drive med denne typen aktivitet.

Ja, vi bør også ha flere kontroller; ja, vi må også sørge for god informasjon; og ja, jeg har tenkt å fotfølge dem som fusker og driver med denne kriminaliteten. For ingen av oss tjener på det, og i tillegg settes det som har med allemannsrettighetene våre å gjøre – det å kunne bevege oss i fjæresteinene, det å kunne drive med rekreasjonsfiske – på prøve av dem som bedriver kriminalitet.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Det er artig og interessant å høre en offensiv fiskeriminister på talerstolen. Problemet er at det at en ønsker å «fotfølge» dem som driver med kriminalitet, liksom blir ord i denne salen, mens det nok ikke oppfattes der ute. Hovedproblemet er selvfølgelig at det er for lite kontroll, det er for lite oppfølging, og det er for få folk som blir tatt. Da blir heller ikke bøtenivået særlig avskrekkende. Mitt spørsmål er egentlig veldig enkelt. Hvordan har fiskeriministeren tenkt å fotfølge dem som begår både økonomisk og miljømessig kriminalitet av denne dimensjonen, som han selv påpeker i sitt innlegg?

Statsråd Harald T. Nesvik []: For det første vil jeg gjøre det gjennom dialog med bl.a. de etatene som faktisk skal utøve kontrollen. Det går på tollmyndigheter, det går på skattemyndigheter osv., som riktignok ligger under en annen statsråd, men det er også denne statsrådens oppgave å sørge for å påpeke problemstillingene. I tillegg vil vi ha en dialog overfor de fiskeribedriftene som har registrert seg, for å sørge for at det er den aktiviteten, og at det gjøres på skikkelig måte. Videre er Havforskningsinstituttet allerede i gang med å kartlegge nivået knyttet til uttaket av biomasser som kommer i fisk, både i nord, i Hordaland og i Oslofjorden. Det er mange typer tiltak. I tillegg ser vi på hvordan vi kan gjøre ting overfor de såkalte fiskecampene som man ikke har kontroll på. Det er helt åpenbart at vi har et potensial for å sørge for at man får slått ned på det.

Terje Aasland (A) []: Det er flott å høre om dialog med skatte- og tollmyndighetene, og at en følger opp bedriftene, men noe mer konkret? Når statsråden sier fra Stortingets talerstol at han skal fotfølge denne kriminaliteten, vil det være viktig for Stortinget å vite hva han faktisk legger i det, for det er en veldig klar flertallsmerknad i innstillingen som sier at man skal styrke kontrollen – ikke bare dialogen, men kontrollen skal styrkes. Vi har også et forslag som ligger til votering, som flertallet dessverre ikke stiller seg bak. Jeg kunne godt tenkt meg igjen å spørre hvordan man skal intensivere kontrollen direkte overfor dem som begår denne typen grov både økonomisk og miljømessig kriminalitet.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Nå er det ikke fiskeriministeren selv som skal ut og kontrollere, det er andre etater som gjør det, og jeg forventer at det arbeidet gjøres. For det første økes nå bøtesatsene betydelig. For det andre er det allerede innført nye regler, fra 1. januar 2018, overfor de bedriftene som driver med slik virksomhet. Det må følges opp overfor disse bedriftene. I tillegg sier det seg selv at når det gjelder forslaget representanten er inne på, om økt fokus på dette, vil jeg komme tilbake til det etter hvert som vi får oversikt over disse tingene. La oss først få kunnskapen der ute, og så iverksetter vi tiltak for å se hva som virker.

Geir Pollestad (Sp) []: Lovverket for turistfiske seier at ein får ta med seg høvesvis 10 kg og 20 kg fisk ut av landet. Dette er ofte kilo som vert tekne ut i form av filet. Stortinget har ikkje ein gong, ikkje to gongar, men tre gongar gjort vedtak om at ein ønskjer at dette skal reknast om til rund fisk. Då er eigentleg mitt spørsmål: Har statsråden tenkt å følgja opp det?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Statsråden mener at det lovverket som ligger der per i dag, er godt nok. Når det gjelder hvor mye fisk man kan ta med seg, har Stortinget – det var vel tilbake i 2014–2015, jeg husker ikke helt datoen, det er i hvert fall en del år tilbake – gitt en del uttalelser på det. Hvis Stortinget vedtar at det skal gjøres, vil enhver sittende regjering gjøre det, men jeg mener at det regelverket som er nå, er tilstrekkelig til å fange opp det som er knyttet til uttaket. Det første vi må få gjort, er å se på hvordan bl.a. bøtesatsene virker, om man får kontroll på situasjonen, og hvor stort uttaket er, for vi har altfor lite informasjon om nivået.

Geir Pollestad (Sp) []: Om ein person tek med seg 20 kg fin filet av torsk ut av landet, er mitt spørsmål til fiskeriministeren: Kva trur han skjer med resten av fisken? Er det i tråd med prinsippet om at me ønskjer å utnytta heile fisken, og at me skal ta vare på den resursen som fisk er?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Nei, dessverre tror jeg det finnes veldig mye fisk som kastes, og jeg ønsker at man får kontroll på det. Det tror jeg man først får kontroll på når man får oversikt over hvor stort dette fisket er, at man har en dialog med den som leier ut, og sørger for at man får god informasjon. Jeg tror også at det dessverre er mange av dem som er der ute, og som driver med dette, som ikke er klar over det regelverket som egentlig er der. De kommer, de leier seg hytte, det ligger kanskje en båt med påhengsmotor knyttet til den hytta, og så drar de ut for å fiske. Vi har sett at det skjer ulykker i tilknytning til dette grunnet manglende informasjon, manglende båtvett osv. Jeg tror vi har en vei å gå. Det må vi gjøre gjennom de seriøse aktørene, og så får vi ta fatt i dem som ikke er seriøse.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg er veldig fornøyd med at Riksadvokaten i etterkant av at forslaget vårt ble fremmet, har besluttet å doble bøtesatsene med umiddelbar virkning. Jeg er også fornøyd med komiteens vilje til å øke kontrollen, for å bidra til at ressurskriminalitet stoppes. Både yrkesfiskere og naboer til useriøse fiskeaktører har reagert på en ressursbruk som er både uetisk og ulovlig.

Det ble sagt fra talerstolen i denne saken fra en av Fremskrittspartiets representanter at Senterpartiet fremmer forslag som regjeringa jobber med. Men da vi fremmet dette forslaget, var det ingenting som tydet på at en endring var like om hjørnet. Tvert imot hadde alle de tre nordnorske fylkeskommunene etterlyst handling i denne saken. Så jeg mener at dette forslaget virkelig var på sin plass. Fisketurisme må drives seriøst, og det må gi positive ringvirkninger langs kysten.

Men jeg registrerer at viljen til å oppfylle disse målene finnes hos hele komiteen, så jeg har spesielt lyst til å peke på mindretallsforslag nr. 3:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen sak med tiltak for å sikre et seriøst turistfiske og å bekjempe ressurskriminalitet i forbindelse med fritidsfiske.»

En av de viktige tingene som må på plass, er å få en godkjenningsordning for havfisketurisme, for å støtte opp om de seriøse aktørene som gir en reell verdiskaping langs kysten. Det betyr lokale ringvirkninger også for puben, dagligvarebutikken og lokalbefolkningen. Senterpartiet er helt tydelig på at vi vil ha en turistfiskenæring som er en enda større bidragsyter når det kommer til lokal og regional verdiskaping, sysselsetting og bosetting.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg bruker den tiden jeg har mulighet til for å snakke om dette. Jeg er veldig glad for det fiskeriministeren sa. Det tyder jo på at han tar dette på alvor, og at han kommer til å følge det opp.

Antallet turistfiskebåter har blitt stort. Det er som regel hoteller eller reiselivsbedrifter som eier disse fartøyene. Som regel går det bra at turistene selv går ut på havet uten guider, men det hender at det er ulykker, og for ikke så lenge siden hadde vi en sånn ulykke. De fleste reiselivsbedriftene har gode kontrollrutiner, mens andre ikke har det.

Å skjære fileter av en fisk er ofte en kunst. Jeg må dessverre si at måten mange turister skjærer fileter på, er skammelig. Her burde det vært obligatorisk kurs for alle som ville skjære selv. Jeg mener at all fisk skulle ha vært levert på kaia, og at turistene som ville ha med seg fisk når de reiste, kunne fått kjøpe fisk fra fiskebedriften. Dette kan man lett få til. Det bør nok lages et regelverk for turistfiske som alle kan enes om. Sånn det er nå, føler jeg at turistfisket er en hån mot det tradisjonelle fisket vi har i Norge. Lokale fiskere som har fisket sine kvoter, må nå stå og se på at turistene fisker døgnet rundt uten at de blir stoppet. Som sagt mener jeg at all fisk skal på land og bli prekavert på fiskebruket, og at man da får kjøpe den fisken man har lov til å ha med seg når man drar.

En bør regulere turistfisket bedre, og en bør gjøre det mulig for fiskere på en enkel måte å ta med seg turister ut på havet – og når jeg sier fiskere, mener jeg de profesjonelle fiskerne, som har egnede båter, og som kan ha med seg fiskere på havet.

Jeg synes det er bra at NHO ønsker at man tar dem som smugler fisk, og det som jeg har opplevd selv, er at man nesten ukentlig ser biler kjøre med fileter ut av kommunen vår. Det er klart at sånt ikke er bra, og det tyder jo på at det er et industrifiske.

Terje Aasland (A) []: Ulovlig turistfiske og for så vidt også ulovlig fritidsfiske er ikke en diskusjon av ny dato, tvert om har den vart i ganske mange år. Problemet er bare økende, til tross for at en har gjort ulike tiltak. Det er innført nye tiltak fra 1. januar 2018, men det er ingenting som veldig klart tyder på at de har veldig god virkning, i hvert fall. Tvert om er det god diskusjon om ikke dette med ulovligheten innenfor turistfisket fortsetter omtrent i samme mønster som tidligere.

Vi ønsker jo ikke å gjøre det vanskeligere for dem som driver seriøst – tvert om – det er en kvalitet, og det er en mulighet til næringsutvikling og næringsaktivitet langs kysten. Men vi må komme det ulovlige turistfisket til livs, og det er det som er hovedproblemet. Da er det ingen tvil om at det er kontrollfunksjonen som er helt vesentlig. Blant de nye tiltakene som ble innført i fjor, er det ingen direkte økning i kontrollen, det er ingen vesentlig større fare for å bli tatt hvis en vil drive ulovlig. Det tror jeg er litt av problemet.

Til Arbeiderpartiets inngang i denne saken: Vi har vært med på hele innstillingen bortsett fra der regjeringspartiene skryter av regjeringserklæringen. Vi er med på alt fordi vi mener at det er viktig at Stortinget samler seg om noe som alle oppfatter er en både økonomisk og ressursmessig kriminalitet som vi vil til livs.

Da er jeg litt forundret over for det første ikke å høre tydeligere – skal vi si – visjoner fra fiskeriministeren om hvordan han vil forsterke kontrollen og faktisk ta dem som driver med ulovligheter. Det er jeg litt forundret over. Det er greit med dialog og fine ord og tøffe ord fra talerstolen, men hvordan han reelt sett vil følge det opp, det er det vanskelig å se.

Jeg er også litt forundret over regjeringspartiene når de stemmer imot de tre forslagene som er fremmet, spesielt dette om at en gjennom vedtak skal slå fast at en ønsker å styrke kontrollen. Det er vi jo egentlig enige om i denne salen. Jeg mener at diskusjonen her og erfaringene veldig tydelig viser at vi hadde hatt behov for å ha en egen sak, nettopp for å sette rammene rundt tiltak for å få opp seriøsiteten både i turistfisket og i fritidsfisket. Men dessverre, det ønsker ikke regjeringspartiene. De mener tilsynelatende at de har full kontroll på dette spørsmålet, noe jeg dessverre tror de overhodet ikke har.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Litt til representanten Aasland: Myndighetene har vært bevisst på utfordringen knyttet til overtredelse av utførselskvoter. Fiskeridirektoratet samarbeider med tolletaten, skatteetaten, politiet og Mattilsynet, hvor nettopp ulovlig utførsel av fisk utgjør en del av dette bredere kontrollfokuset – og det er her det ligger. Her må vi sørge for et godt samarbeid mellom de ulike etatene for å avdekke den kriminaliteten som skjer. Jeg antar jo at det er den kriminelle delen av aktiviteten vi ønsker å avdekke.

Det har også vært spørsmål knyttet til ressursuttak. Der er jeg helt enig, og jeg er opptatt av at man skal utnytte hele fisken. Dette sier jeg på alle foredragene jeg har rundt omkring om disse temaene. Her er jeg overbevist om at turistfiskenæringen ikke bare kan, men må bli bedre. Her kan man ha samarbeid med lokale fiskemottak, med lokale bedrifter osv., som faktisk kan gjøre et produkt ut av restråstoffet av fisken, slik at vi ødelegger minst mulig fisk i vår iver etter å hente fram bare filetene, noe som jeg mener er en uting.

Videre er det ikke småting man innførte i forbindelse med regelverket som trådte i kraft 1. januar 2018. Det ble innført en registrering knyttet til turistfiskevirksomheten. Utførselskvoten ble endret: 20 kg ved registrerte bedrifter og 10 kg fra eget fiske. Slik sørget man for at de som ikke var registrert, fikk en lavere utførselskvote. Man fjernet ordningen med troféfisk. I tillegg ble utførselskvoten endret fra 24 timer til 7 dager – alt dette for å begrense og få bukt med den ulovlige delen av dette.

Jeg har sagt at dersom disse tiltakene viser seg ikke å være tilstrekkelige, er vi nødt til å komme tilbake til nye tiltak for å sørge for at vi har kontroll på situasjonen. Det er det jeg prøver å si hele tiden. Det står jeg for, og det skal vi levere på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 6.

Førre kapittel
Neste kapittel