Hanne Dyveke Søttar (FrP) [] (ordfører for saken):
Grunnlovsforslaget i denne saken gjelder endring i Grunnloven § 93,
eller rettere sagt en utvidelse av denne. Det står i dag «rett til
liv», og det ønskes utvidet til «vern av liv fra unnfangelse til
naturlig død».
Retten til liv
er fastslått i Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 10. desember
1948. Det er også slått fast i Den europeiske menneskerettskonvensjonen,
i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og i FNs barnekonvensjon.
Alle disse er ratifisert av Norge og gjort til norsk lov gjennom
menneskerettighetsloven.
På bakgrunn av
dette anser en enstemmig komité at det verken er behov for eller
ønskelig å utvide begrepet slik forslagsstillerne ønsker, og anbefaler
derfor at forslaget ikke bifalles.
Torleif Hamre (SV) []: Grunnloven § 93 første ledd,
som vi diskuterer i dag, kom inn i Grunnloven som del av den utvidede
menneskerettskatalogen i 2014. I debatten rundt disse viktige endringene
var det på forhånd enkelte som ga uttrykk for skepsis til å inkludere
en egen paragraf om retten til liv, fordi de mistenkte at det ville
bli brukt som et verktøy av abortmotstandere. Heldigvis ble denne
innvendingen raskt lagt bort, og paragrafen kom på plass. Retten
til liv er en hjørnestein i hele menneskerettsbyggverket. Enkelt sagt:
Om jeg ikke har retten til liv, hjelper de andre rettighetene meg
fint lite.
Retten til liv
har da også en framskutt plass i de andre store rettighetsdokumentene
internasjonalt. Aller viktigst som rettskilde for oss er § 2 i Den
europeiske menneskerettskonvensjonen. Den europeiske menneskerettsdomstolen,
som håndhever denne, avviser å gripe inn i landenes abortlovgivning
med grunnlag i paragrafen om retten til liv, med unntak for tilfeller
der en ekstremt restriktiv abortlovgivning setter mors liv i fare, slik
det forekom i Irland før lovendringen der. Også av den grunn burde
den tidligere frykten for en slik paragraf være ugrunnet.
Den norske grunnlovsparagrafen
er og bør være vår formulering av den internasjonalt anerkjente
rettigheten. Vi har rett nok en tilleggspassus mot dødsstraff, som mangler
i den europeiske, men som samsvarer med rettsoppfatningen hos et
stort flertall i folket over lang tid hos oss.
For meg bør ikke
Grunnloven være stedet for å avgjøre spørsmål om verken abortlovgivning
eller f.eks. dødshjelp. Det er viktige debatter, og det er naturligvis legitimt
å anlegge menneskerettsperspektiver i dem på begge sider i diskusjonene.
Flere rettigheter er på spill der – kvinners rettigheter ikke minst.
Omvendt bør ikke disse spørsmålene avgjøres eller betinges indirekte
gjennom formuleringen i Grunnloven om retten til liv som grunnleggende
rettighet. Endringsforslaget vi behandler i dag, kan jeg derfor
ikke støtte. Det tror jeg at jeg hadde ment også om jeg hadde hatt
et annet syn på abort enn det jeg og SV har, og det med grunnlag
i to hovedargumenter som jeg vil utdype.
Det første gjelder
behovet for samsvar mellom norsk og internasjonal menneskerettsforståelse.
Det andre gjelder Grunnlovens særskilte funksjon som samlende symbol
og nasjonal identitetsbygger i landet vårt. Jeg må også kommentere
de, etter mitt syn, uakseptable føringene lovforslaget kunne ha
på abortlovgivningen, og de uheldige signalene en slik endring ville
sende internasjonalt.
Forslaget om tillegg
til første ledd i § 93 lyder altså slik:
«Menneskeverdet skal være ukrenkelig,
og enhver har rett til legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig
død.»
Første ledd om
menneskeverdet har jeg ingen innvendinger mot. Intensjonen om å
tydeliggjøre menneskeverdet i Grunnloven er prisverdig, selv om
man kan si at menneskeverdet også reelt sett er ivaretatt fra før både
i denne paragrafen og i flere av de andre menneskerettskapitlene,
med eksplisitt bruk av begrepet i § 104 om barns rettigheter.
Uansett: Et tillegg
som hadde stoppet ved komma i forslaget, kunne kanskje gått igjennom.
Jeg kunne ha støttet det. Problemet kommer i siste setning, ikke minst
gjennom uttrykket «fra unnfangelse», som – om vi leser det bokstavelig
– setter rettslig vern av et nylig befruktet egg på linje med eksempelvis
et fullbårent barn. Dette går, som sagt, vidt utover den tolkningen
av retten til liv som legges til grunn internasjonalt, og som Den europeiske
menneskerettsdomstolen bruker i sin håndhevelse av den tilsvarende
paragrafen i menneskerettskonvensjonen. Formuleringen trenger jo
ikke å være likelydende i den norske grunnloven, men det bør ikke bli
slik at innholdet, når det gjelder samme rettighet, avviker mye
fra internasjonal konsensus, som det vil gjøre med dette forslaget.
Jeg vil ikke påstå
noe om andres motiver, men vi kjenner jo Kristelig Folkepartis abortpolitikk,
og problemstillinger rundt abort utgjør en vesentlig del av begrunnelsen
for representantforslaget. Om kort tid skal Stortinget som kjent
behandle et forslag partiet har fått regjeringen til å fremme, for
Kristelig Folkeparti ønsker flere og mye mer vidtgående innskrenkninger
i abortrettighetene enn dette. Grunnlovsforslaget, om det skulle
bli vedtatt, vil utvilsomt også legge en særlig tyngde bak slike
nye framstøt. Men dette er en svært kontroversiell linje, som ikke
bare andre partier, men også et overveldende flertall av folket
i landet vårt, er sterkt imot. Det handler om retten til trygg og
god helsehjelp i en vanskelig situasjon. Om noen skulle ha vært
i tvil, har vel kvinneopprøret til forsvar for abortloven i vinter
og vår talt tydelig nok om det.
Den norske abortlovgivningen
legger til grunn at det mellom unnfangelse og fødsel er snakk om
en gradvis utvikling, en prosess, med økende grad av vern om fosteret
jo lenger ut i svangerskapet man kommer. Prinsippet innebærer en
rettighetsavveining i forhold til kvinnen som bærer fosteret. Det
samme prinsippet ligger til grunn i lovgivningen i alle land som
har legal adgang til abort, selv om de konkrete bestemmelsene og grensene
varierer. Og dette respekteres, som sagt, av f.eks. Den europeiske
menneskerettsdomstolen, som ikke stridende med retten til liv, som
konvensjonen fastsetter. Det er faktisk noe helt annet enn det prinsippet forslaget
synes å hvile på.
Da kommer jeg
til det andre hovedargumentet.
I Norge har vi
en særlig grunn til at svært omstridte og splittende særstandpunkter
på spesifikke politikkområder ikke bør få prege Grunnloven. I landet
vårt, i mye større grad enn i andre europeiske land, inkludert våre
skandinaviske naboer, er Grunnloven av historiske grunner mye mer
enn en rent juridisk tekst. Den er et sterkt symbol som det knyttes
positive følelser til, og som har en framskutt plass i det vi kan
kalle vår nasjonale identitet. Noe av det beste med det er at Grunnloven med
sin politiske karakter har et potensial for inkluderende bygging
av et demokratisk, nasjonalt medborgerfellesskap i et kulturmangfoldig
samfunn – til forskjell fra etnisk-kulturelle byggeklosser, som
lett kan brukes i mer ekskluderende nasjonalismevarianter.
Dette er ikke
bare historie. Det kan være viktig i framtiden – kanskje viktigere
enn noen gang, jamfør representanten Hareides interpellasjon i forrige
uke om framveksten av nasjonalkonservative regimer med autoritære
trekk. Men da må vi også unngå å utvikle Grunnloven i en retning
som ikke lenger har kraft til å samle, men som virker splittende
– og det uten noen tvingende grunn. Her mener jeg forslaget til
ny § 93 går i feil retning.
Dette betyr naturligvis
ikke at Grunnloven skal avgrenses til det alle, eller nesten alle,
kan være enig i. For meg og partiet mitt begynner uenigheten allerede
i § 1 om den monarkiske statsformen, men jeg opplever den likevel
som min grunnlov, som vår grunnlov, og det ønsker jeg at flest mulig
skal fortsette å gjøre.
Vi må også se
ut over grensene, for det vi gjør med Grunnloven vår, sender signaler.
Vi vet at det pågår en kamp i mange land og i flere verdensdeler
om kvinners rettigheter – ikke minst om retten til lovlig og sikker
adgang til abort. Det bør ikke såes tvil om hvor Norge som stat
og nasjon står i denne kampen.
I USA ser vi at
flere delstater nettopp i disse dager vedtar drastiske innskrenkninger
i abortloven, med dramatiske straffer for dem som måtte bryte dem.
Motsatt var Argentina
en hårsbredd fra å legalisere abort i fjor, da et knapt flertall
for i kongressen ble snudd – dessverre – til et like knapt flertall
mot i senatet. Men den kraftfulle grasrotbevegelsen «De grønne skautene» kan
vanskelig stoppes i lengden, og det er høyst sannsynlig at Argentina
vil følge etter Uruguay, den regionale pioneren på området, ved
neste korsvei. Det vil ikke nødvendigvis føre til flere aborter.
Det utføres flere hundre tusen illegalt hvert år – trygt og sikkert
for de velstående, og med stor risiko for infeksjoner, skader og
i atskillige tilfeller død for de fattige.
Lenger nord på
kontinentet er lovene enda strengere, og de mest ekstreme eksemplene
kjenner vi fra Nicaragua og El Salvador, der abort er totalforbudt
under alle omstendigheter og straffene er knallharde. Det mest groteske
utslaget er jenter som har opplevd spontanaborter, men som sitter
inne på flere tiår lange fengselsdommer etter anklager om framprovosert
abort fra lokale ryktespredere. Det er faktisk hit vi kan gå for
å finne eksempler på grunnlovsbestemmelser som dagens forslag kan
minne om. El Salvadors konstitusjon fra 1983 er en arv fra diktaturet,
før borgerkrigens slutt og innføringen av demokrati i 1992. Her
står det allerede i første artikkel:
«El Salvador anerkjenner som menneskelig
person ethvert menneske fra unnfangelsesøyeblikket.»
Fra unnfangelsesøyeblikket
– på disse to ordene i grunnloven, egentlig seks på spansk, hviler
noe vi må kunne kalle et skrekkregime rundt abort i landet. I hvert fall
er dette det største hinderet for den tross alt betydelige opinionen
i landet som ønsker å myke opp loven. Grunnlovsflertall – det skal
litt til, der som her. Uten grunnlovsbestemmelsen, bevoktet av en
konservativ grunnlovsavdeling i høyesterett, hadde dette vært gjort med
simpelt flertall i vanlig lovgivning.
Jeg tror naturligvis
ikke et øyeblikk at en eneste representant her i salen støtter verken
så ekstreme abortlover eller de barbariske straffebestemmelsene,
men det er altså i denne verdenen vi sender et signal om hvor vi står,
og da er det utrivelig å se tekstsammenfallet når vi vender tilbake
til dagens forslag. Forslagsstillerne ønsker nok ikke samme byggverk,
men de bruker samme slags stein i grunnmuren. Jeg er fullt klar
over at det ikke er noe én-til-én-forhold mellom en verdiformulering
i Grunnloven og de positive, bindende lovene Stortinget gir. Men
et forhold bør det være. Om man leser forslaget helt bokstavelig,
vil det faktisk se ut som f.eks. spiral og angrepiller kan bli grunnlovsstridige
prevensjonsmidler. Jeg vet ikke om det var meningen, men det bør
ikke være for vanskelig å tolke en grunnlovsparagraf heller. Tilgjengeligheten
er et demokratisk anliggende, og det var derfor vi fikk den på moderne
bokmål og nynorsk i 2014.
På denne bakgrunnen
vil jeg og SVs gruppe stemme mot forslaget til endring av § 93 første
ledd.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Saken om vern av liv
fra unnfangelse til død vekker sterke følelser hos mange. Det forstår
jeg, og det har jeg respekt for. Det handler om mennesker, det handler
om en mor, det handler om en far, og det handler om et ufødt liv. Mitt
ønske er at vi skal kunne snakke om de ulike sidene ved retten til
liv i en respektfull tone, vel vitende om at det er ulike syn, og
ikke minst ulike erfaringer. Jeg sier dette innledningsvis fordi
det er viktig for meg å være tydelig på at det er Kristelig Folkepartis
ønske at vi ser hverandres dilemmaer i en sak som dette.
Menneskeverdet
er for oss ikke avhengig av det enkelte menneskets egenskaper. Det
avhenger ikke av hvilke muligheter man har for livsutfoldelse. Det
handler heller ikke om kjønn, utseende, alder, seksuell legning, helse
eller funksjonsdyktighet. Man oppnår ikke sin unike verdi i kraft
av en bestemt utrusning eller som følge av bestemte prestasjoner.
Retten til liv
er den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. Alle mennesker
har samme verdi, og for Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke
at alle mennesker er unike. Menneskeverdet er uendelig for alle.
Å la menneskeverdet bestemmes av egenskaper vil raskt føre til en
gradering av menneskeverdet og en verdirangering av alle mennesker.
Det er fjernt fra Kristelig Folkepartis tenkning.
Respekten for
liv er helt sentral for Kristelig Folkeparti, og denne respekten
er en del av selve fundamentet vårt. Respekten for liv og menneskeverd
er også et av de grunnleggende prinsippene i Norges kulturarv, og
det preger samfunnet både gjennom lovgivning og gjennom etiske normer.
Retten til liv
og retten til frihet er to av grunnpilarene i den vestlige kulturkretsen.
I disse verdiene ligger en forpliktelse til å trygge det enkelte
menneskets liv og en felles forpliktelse til å gi individuell mulighet
for frihet og livsutfoldelse.
Kristelig Folkeparti
mener Grunnloven tydeligere bør reflektere dette. Den grunnleggende
respekten for liv og menneskeverd må fortsatt prege samfunnet vårt. Grunnlovsformuleringen
slik vi foreslår den, reflekterer behovet for rettsvern hele livet.
Retten til liv
og legemlig integritet må omfatte hele livsspennet – fra den første
begynnelse ved befruktning og fram til døden inntreffer. Ut fra
dette rettsvernsprinsippet vil man naturligvis måtte diskutere hvilke
situasjoner som skal kunne begrunne et unntak. Det må imidlertid
være en egen, separat debatt. Poenget med grunnlovsforslaget er
å slå fast et prinsipp om integritet og menneskeverd slik at også
ufødt liv har et rettsvern. Det er det som er poenget her.
Rett til liv og
til personlig frihet er grunnleggende prinsipper i vår vestlige
kultur, noe som bl.a. kommer til uttrykk i Verdenserklæringen om
menneskerettighetene og andre FN-konvensjoner.
Fra Kristelig
Folkepartis ståsted er dette et prinsipp som også må komme til uttrykk
i selve Grunnloven. Det vil være en viktig manifestasjon av at respekten
for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn.
Den medisinske
utviklingen har gjort at en stadig står overfor nye problemstillinger
både i livets første fase og ved livets slutt. Mennesker kan i stadig
større grad enn tidligere velge mellom liv og død. Samfunnet står
overfor nye problemstillinger både ved livets begynnelse og ved
livets slutt. Vi trenger derfor en sterkere bevisstgjøring av etiske
vurderinger knyttet til disse situasjonene. Dette aktualiserer etter
vårt syn behovet for et grunnlovsmessig utgangspunkt når lovgivningen
på til dels nye områder skal utformes. Stadig flere sykdommer kan
fastslås allerede på fosterstadiet. Spørsmålet om svangerskapsavbrudd
kan i økende grad knyttes til bl.a. kvalitative vurderinger ut fra
funksjonsevne og uønsket kjønn. Vi står derfor ikke lenger bare
overfor spørsmål om svangerskapsavbrudd av hensyn til andre enn
fosteret, f.eks. moren; også egenskaper ved selve det ufødte livet,
fosteret, blir vurdert. Det er tilstrekkelig å vise til at vi i
dag kan bruke ulike former for fosterdiagnostikk for å kartlegge
og eventuelt fjerne fostre med f.eks. funksjonshemninger som Downs
syndrom.
I tillegg reiser
det seg mange vanskelige etiske dilemmaer rundt avslutningen av
livet. Hvor lenge skal den medisinske behandlingen fortsette? Hvor
lenge skal kunstig liv opprettholdes?
For Kristelig
Folkeparti er det viktig å holde fram at menneskelivet er ukrenkelig
fra livets begynnelse, ved befruktning, til livets slutt. Det er
derfor et viktig prinsipp å grunnlovfeste at retten til liv gjelder
fra unnfangelse til naturlig død.
Som jeg var inne
på innledningsvis, har jeg dyp respekt for at mennesker tar ulike
valg, og at vi alle i ulike faser av livet kan måtte ta valg i veldig
vanskelige faser. I Kristelig Folkeparti vil vi gjøre alt vi kan
for å ha gode ordninger for dem som trenger det mest, i sårbare
faser av livet. Jeg sier dette avslutningsvis fordi dette er dypt forenlig
med nettopp det vi nå foreslår inntatt i Grunnloven, at vi i vårt
samfunn slår fast en helt grunnleggende verdi: retten til liv, fra
unnfangelse til livets slutt, og menneskeverdets ukrenkelighet.
Kristelig Folkeparti
stemmer derfor imot komiteens innstilling.
Presidenten: Det
åpnes for replikkordskifte. Det er anledning til å tegne seg til
replikk i grunnlovssaker, og det har blitt gjort i dette tilfellet.
Det er ikke forhåndssatt noen grense for antall replikker, men presidenten
vil se an hvor mange replikker vi åpner for, når vi kommer så langt.
Petter Eide (SV) []: Jeg registrerer at Kristelig
Folkeparti foreslår en definisjon av liv, «fra unnfangelse». Hvor
i FN-dokumenter man har det fra, er jeg veldig usikker på. Det er
ikke slik det er der, men Kristelig Folkeparti definerer det slik,
at det er «fra unnfangelse». Slik det da leses, innebærer dette
forslaget et totalforbud mot abort. Da er jeg opptatt av å spørre
representanten: Hvis dette vedtas, vil Kristelig Folkeparti gå inn
for en kriminalisering av kvinner som tar abort, og av helsepersonell
som utfører abort?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det vi diskuterer i
dag, er prinsipper som vi ønsker å innlemme i Grunnloven. Vi diskuterer
ikke dagens abortlov eller eventuelt forslag om endringer i den.
Vi sier derfor at det som er viktig for oss nå, er å slå fast et
rettsvern for livet fra unnfangelse til naturlig død, og derfor
går vi ikke inn på eventuelle konsekvenser med tanke på dagens abortlov
i Norge. Det som blir nevnt som en mulighet, et totalforbud mot
abort, har ikke vi fremmet i denne saken. Det vil måtte komme som
en egen sak, hvis et kvalifisert flertall nå skulle gå for vårt
forslag til grunnlovsendring. Dette er to separate saker som vi ikke
ønsker å holde sammen i debatten i dag.
Petter Eide (SV) []: Jeg finner det veldig, veldig
underlig at det går an å sette fram et så veldig radikalt forslag,
som leses som et forbud mot abort, nesten et totalforbud mot abort,
uten å ha reflektert over konsekvensene av det. Det er en veldig
merkverdig politisk debatt, og det er en uansvarlig debatt om Grunnloven.
Slik det leses, hvis det blir vedtatt, vil dette storting gi instruksjon
til Lovavdelingen i regjeringen om å utforme hvordan kvinner og
eventuelt også de som utfører abort, skal kriminaliseres. Jeg forventer
at vi får et klart svar på hva som vil være konsekvensen av dette
grunnlovsforslaget med hensyn til kvinner som har uønskede svangerskap.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det er vel mange grunnlovsforslag
og formuleringer i Grunnloven som ikke har noen eksakte konsekvenser
for lovgivningen på det enkelte område. Vi har flere saker i dag
som også gir en retning, som understreker et prinsipp, men hvordan
domstolen og loven skal utformes på det området, er på ingen måte
avklart. Vi har selvfølgelig reflektert over forslaget og konsekvenser,
men vi ønsker som sagt å komme tilbake igjen til det i en separat
debatt. Nå er det viktig for oss å understreke at liv starter fra
unnfangelsen av. Jeg tror vi har et felles ønske, mange i denne
salen, om å legge opp til andre typer tiltak som kan redusere aborttallet,
som ikke handler bare om lovgivning i vårt samfunn. Det handler
ikke minst om å legge til rette for å kunne bære fram barnet, det
handler om gode ordninger for å støtte opp om vanskeligstilte i
en krevende situasjon, osv. Men abortlovgivning er en egen sak.
Petter Eide (SV) []: Jeg finner dette fortsatt veldig
underlig. Jeg opplever at Kristelig Folkeparti setter fram et grunnlovsforslag
som er svært radikalt, og det er på linje med utviklingen vi ser
i f.eks. Alabama i USA, som jeg tror de fleste er forskrekket over.
Men representanten Grøvan greier ikke å presentere en eneste refleksjon
over konsekvensene av det han foreslår, hvis det skulle gå gjennom,
og det mener jeg er en uansvarlig måte å nærme seg Grunnloven på.
For å gjøre det veldig konkret: Vil representanten Grøvan, i tråd
med dette forslaget, mene at f.eks. abortpille skulle være ulovlig?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg synes nok vi beveger
oss inn i en type debatt som handler om helt andre ting enn grunnlovsforslaget.
Grunnlovsforslaget handler om et prinsipp, og som jeg har sagt opptil
flere ganger, vil vi måtte komme tilbake igjen til konsekvensene
med tanke på spørsmålet knyttet til abortlovgivning. For oss er
det viktig å slå fast et prinsipp som understreker en sammenheng
mellom det vi oppfatter som liv, og det samfunnet som vi ønsker
å være med og bidra til å skape, nemlig at det skal være plass for
alle. Uansett hva slags funksjonsdyktighet en har, uansett hva slags
utfordringer en har, skal vi ha et samfunn som legger til rette
for det. Det er poenget med dette forslaget, og så vil abortlovgivningen,
eventuelt i neste omgang, bli en annen sak.
Presidenten: Det
er ikke satt noen grense for antall replikker, og jeg setter ikke
strek nå, men jeg tror vi slipper til en annen replikant, så kan
representanten Petter Eide eventuelt få anledning etterpå, slik
at vi får litt avveksling.
Karin Andersen (SV) []: Jeg savnet Kristelig Folkeparti
i forrige debatt, da vi debatterte retten til asyl, som virkelig
handler om retten til det fødte liv. Det som er viktig med dette
forslaget, er at prinsippet i Norge i dag er at man har rett til
en medisinsk trygg abort. Dette grunnlovsforslaget bryter med det
prinsippet som er i norsk lov i dag, og det er helt annerledes enn
de andre grunnlovsforslagene vi har debattert, der man ønsker å
stadfeste den retten som allerede finnes, i Grunnloven.
Ser representanten
Grøvan at dette grunnlovsforslaget bryter med prinsippet som dagens
lovgivning bygger på, nemlig at det er lov å ta abort i Norge, ergo
at man ikke har dette vernet fra unnfangelse?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det er ikke noen hemmelighet
at Kristelig Folkeparti ønsker en annen abortlov enn dagens. Når
det gjelder sammenhengen mellom det grunnlovsforslaget som vi har
fremmet, og dagens abortlovgivning, har ikke vi pekt på helt konkret
hva disse endringene bør føre til. Det vil vi komme tilbake til.
Her er det snakk om et prinsipp, og det er det vi ønsker å slå fast
med vårt forslag.
Presidenten: Ønsker
representanten Eide en ny replikk? Det gjør han ikke.
Selv om det ikke
er satt en grense for antallet replikker, nærmer vi oss slutten.
Dag Terje Andersen (A) []: Jeg har bare behov for
å få en avklaring, for når vi vedtar grunnlovsendringer, er det
virkelig fordi vi mener at det skal bety noe. Grøvan har vært veldig
unnvikende med å svare på om den grunnlovsendringen eventuelt må
føre til endringer i eksisterende lovverk. La meg spørre på en annen
måte: Ser Grøvan at hvis denne grunnlovsendringen skulle bli vedtatt,
vil noen kunne bruke muligheten til å gå til sak mot staten med
hjemmel i Grunnloven for å få kjent dagens abortlovgivning ulovlig?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Sånn som Grunnloven
oppfattes og omtales på de fleste områder, er det vel ikke noen
helt entydig klar sammenheng mellom Grunnloven og rettsavgjørelser
i det norske rettsapparatet. Det er ikke et én-til-én-forhold som nødvendigvis
gjør at en grunnlovsformulering skal kunne brukes i en rettssak.
Men for å svare
mer på første del av spørsmålet til representanten Dag Terje Andersen:
Det er klart at vi ønsker endringer i dagens abortlov. Det gjør
vi. Når vi ønsker å slå fast prinsippet om retten til liv fra unnfangelse av,
ønsker vi også at det skal få noen konsekvenser, men vi har ikke
utredet i tilstrekkelig grad hvilke konsekvenser det skal få. Derfor
vil vi ikke i dag innlede en debatt om endringer i dagens abortlov,
men vi ønsker å fremme forslaget om et prinsipp.
Dag Terje Andersen (A) []: Da må jeg spørre representanten
Grøvan – når han nå innrømmer at han ønsker en endring av abortloven,
at grunnlovsforslaget står i den sammenhengen, og det er noen få
land i verden som holder på å fatte vedtak om at abort f.eks. skal
være absolutt forbudt, til og med etter overgrep: Ser representanten
Grøvan at noen kan oppfatte det grunnlovsforslaget han nå forsvarer,
som en håndsrekning til dem som vil ha dramatiske innskrenkninger
i kvinnens rettigheter i henhold til dagens abortlov?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Vi ser selvfølgelig
at det foregår mange parallelle debatter om abortlovgivning i ulike
land og stater i verden. Et prinsipp som dette ønsker vi nå først
og fremst inn i den norske grunnloven, og vi må som sagt komme tilbake til
konsekvensene dette kan få. At noen eventuelt kan bruke dette på
en spesiell måte – til alt fra å forby abort til annet med sterke
konsekvenser – kan jeg selvfølgelig ikke utelukke. Men det er ikke
det som er hensikten med vårt forslag.
Vårt forslag er
å få et prinsipp slått fast i Grunnloven, og så må vi i etterkant
gjøre de vurderingene vi mener er riktige for å ivareta et rettsvern
for det ufødte liv. Men det er ikke noe én-til-én-forhold på den
måten at et prinsipp skal gi et bestemt lovforslag.
Presidenten: Ville
representanten Andersen ha en replikk til?
Dag Terje Andersen (A) []: Jeg tror det er best at
vi gir oss nå.
Presidenten: Karin
Andersen, vær så god.
Karin Andersen (SV) []: Nå har representanten Grøvan
i flere svar sagt at han ikke aner konsekvensene av et grunnlovsforslag
som er fremmet. Samtidig vet representanten at det foregår en internasjonal kamp
mot kvinners rettigheter og kvinners liv, vil jeg si. Kristelig
Folkeparti har også ønsket å svekke abortloven i Norge, altså å
endre prinsippene i norsk lov og rett.
Da må jeg spørre
om igjen, for jeg fikk ikke svar i stad: Ser representanten Grøvan
at prinsippet som legges til grunn i dette grunnlovsforslaget, er
i strid med prinsippene i norsk lovgivning når det gjelder retten
til trygg og selvbestemt medisinsk sikker abort i Norge?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Når vi foreslår at
prinsippet skal gjennomføres og innlemmes i den norske grunnloven,
gjør vi det for å sette et prinsipp i en sammenheng som vi selvfølgelig
mener skal ha konsekvenser for det norske samfunnet – hvilke konsekvenser
vil vi måtte komme tilbake til. Vi har ikke utredet det på et skikkelig
nok grunnlag, så det vil vi måtte komme tilbake til hvis utfallet
i dag mot formodning skulle bety et kvalifisert flertall for dette.
Presidenten: Dermed
er replikkordskiftet avsluttet.
Nils T. Bjørke (Sp) []: I denne saka vil eg fyrst
opplysa om at Senterpartiet sine representantar er fristilte. Det
er me vane med når det er slike saker.
For meg er retten
til liv, i likskap med komiteen si innstilling, så grunnfesta i
menneskerettane og i ei rekkje konvensjonar at eg føler at dette
området er godt dekt i norsk lov.
Me i Senterpartiet
har stått saman med Kristeleg Folkeparti i mange saker knytt til
etiske spørsmål, både innanfor bio- og genforsking og elles i mange
verdispørsmål. Men i denne saka vil eg tru at mange oppfattar dette
forslaget frå Kristeleg Folkeparti som eit forsøk på omkamp på abortlova.
Eg håpar dei ikkje legg opp til det, men etter replikkordskiftet
no og dette løpet, er det tydeleg at her er det ein vilje til å
gjera endringar me ikkje ser konsekvensane av.
Eg meiner at i
denne saka har me det vernet som mennesket treng, allereie dekt
inn i det lovverket som finst. Eg er heilt klar på at eg støttar
komiteen si innstilling. Eg trur det er viktig at me står på dagens
grunnlov, slik ho ligg i dag.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.