Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2019

Dato: 04.06.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 297 L (2018–2019), jf. Prop. 100 L (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 2 [10:46:03]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven mv. (terrorrelaterte folkerettslige forpliktelser m.m.) (Innst. 297 L (2018–2019), jf. Prop. 100 L (2018–2019))

Talarar

Emilie Enger Mehl (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet Prop. 100 L for 2018–2019, Endringer i straffeloven mv., terrorrelaterte folkerettslige forpliktelser m.m., der departementet foreslår lovendringer som følger opp folkerettslige forpliktelser og internasjonale anbefalinger på terrorområdet. Jeg vil takke komiteen for en rask behandling av proposisjonen og de konkrete endringene regjeringen har foreslått, som en samlet komité ser ut til å stille seg bak.

Forslagene til behandling i dag handler om reiser med terrorformål, terrorrelaterte handlinger mot luftfarten, båndlegging av formuesgoder og om inkassolovens regler om yrkeskvalifikasjon. Det legges til rette for at Norge kan ratifisere Rigaprotokollen gjennom et spesialisert straffebud mot reiser med terrorformål og en lovendring som klargjør at finansiering av reiser med formål om å gi eller motta opplæring i terror kan straffes som terrorfinansiering. Dette er endringer som gjennomfører folkerettslige forpliktelser etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 2178 og Rigaprotokollen til Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme.

Videre er det foreslått endringer i straffeloven rettet mot terrorrelaterte handlinger mot luftfarten. Proposisjonen legger opp til å kriminalisere farefull bruk av luftfartøy, og også bruk og utslipp av visse våpen og farlig materiale fra fly. I tillegg gjøres mindre justeringer av straffebestemmelsen om flykapring.

De foreslåtte endringene vil legge til rette for at Norge kan tiltre Beijingkonvensjonen om bekjempelse av ulovlige handlinger knyttet til sikkerheten i sivil luftfart og Beijingprotokollen om bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer, som videreutvikler konvensjoner som Norge allerede er tilsluttet.

Det er også foreslått endringer i reglene om båndlegging av formuesgoder, som legger til rette for en mer effektiv og rettssikker bruk av det tiltaket. Disse forslagene har hovedsakelig bakgrunn i en evalueringsrapport om Norge, avgitt i 2014 av Financial Action Task Force, FATF. Det er foreslått flytting av dette regelverket fra straffeprosessloven til politiloven for å oppfylle internasjonale anbefalinger om at båndlegging skal være uavhengig av en straffesak. Båndlegging skal da ikke lenger være et straffeprosessuelt tvangsmiddel, men besluttes av Politiets sikkerhetstjeneste som et tiltak utenfor etterforskning med hjemmel i politiloven.

Utover de nevnte forslagene, gjøres det også endringer i inkassoloven, og retting av inkurier ellers i lovverket.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg er også veldig glad for at vi i dag behandler og vedtar disse endringene, og at et samlet storting står bak dette.

Som saksordføreren var inne på, innebærer denne proposisjonen flere endringer, også flere viktige endringer, når det gjelder det å straffe og forhindre terror. Noen av disse endringene stammer fra FNs sikkerhetsråds resolusjon 2178 fra fem år tilbake, som daværende president Obama ledet selv, som handler om forpliktelser for å forebygge og hindre fremmedkrigere og om det å kriminalisere reiser som har terror som formål.

Tiden vi nå er inne i og utviklingen vi har sett med IS den siste tiden, viser at det er viktig og nødvendig at det internasjonale samfunnet står sammen og har like regler på dette området, slik at vi ikke på nytt får se en samme type oppblomstring av fremmedkrigere som vi har sett med den islamske staten. Jeg er derfor veldig glad for at Stortinget i dag vedtar flere innskjerpinger og nye straffer på dette området.

Det er også veldig bra at vi oppdaterer lovverket og tar inn over oss at teknologien endrer seg, tiden endrer seg. Der det tidligere ble brukt vold som mulighet for å overta fly og skip, kan det i dag gjøres gjennom teknologi – uten at det gjør det til noen mindre form for terror eller overgrep mot sivile og andre som blir rammet. Jeg er derfor veldig glad for at Stortinget vedtar dette i dag. Dette er noe vi trenger i den tiden vi lever i nå.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Regjeringen foreslår i dag lovendringer som sørger for at vi oppfyller folkerettslige forpliktelser og internasjonale anbefalinger på terrorområdet, og det er gledelig at det står en samlet justiskomité bak forslaget. Det er viktig at vi støtter opp om det internasjonale samarbeidet mot terror og følger opp kriminaliseringsforpliktelsene som ligger i de internasjonale avtalene.

Formålet med de foreslåtte endringene er i stor grad å synliggjøre en lojal gjennomføring av våre internasjonale forpliktelser og også at enkelte av forslagene innebærer en ny kriminalisering.

For det første foreslår regjeringen et spesialisert straffebud mot reiser med terrorformål. Det har en viktig signaleffekt at vi får et eget straffebud av denne typen handlinger. Bruk av skjulte tvangsmidler vil også kunne være avgjørende for en effektiv håndheving av forbudet mot terrorreiser og for å forhindre slike reiser. Ved overtredelse av straffebudet om terrorreiser skal det derfor være adgang til å benytte ransaking uten underretning, teknisk peileutstyr i klær, gjenstander mv., kommunikasjonsavlytting og dataavlesing. Det foreslås derimot ikke åpning for romavlytting. Regjeringen foreslår også en lovendring som gjør det klart at finansiering av reiser med formål om å gi eller motta opplæring i terror, kan straffes som terrorfinansiering. Disse endringene sikrer at vi oppfyller forpliktelsene etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 2178 og Rigaprotokollen fra Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme.

For det andre foreslår regjeringen endringer i straffeloven rettet mot terrorhandlinger mot luftfarten. Straffeloven vil få en spesialisert bestemmelse om farefull bruk av luftfartøy og bruk og utslipp av visse typer våpen og farlige materialer fra fly. Regjeringen foreslår også en viss utvidelse av reglene om kapring, bl.a. vil bestemmelsen omhandle kapring foretatt i et lengre tidsrom enn før, fra klargjøringen av flyet starter til omtrent ett døgn etter at det har landet. Det tydeliggjøres også at kapring omfatter det å få kontroll over et fly ved hjelp av teknologiske hjelpemidler. Videre vil det derfor ikke lenger være et krav om at gjerningspersonen må være om bord i flyet for at handlingen skal omfattes av bestemmelsen. Lovendringene legger til rette for at Norge kan tiltre Beijingkonvensjonen fra 2010 om bekjempelse av ulovlige handlinger knyttet til sikkerheten i sivil luftfart, og Beijingprotokollen fra 2010 om bekjempelse av ulovlige bemektigelser av luftfartøy.

For det tredje foreslås det endringer i reglene om båndlegging. Båndlegging betyr at all formue tilhørende en person fryses, f.eks. ved at bankkonti sperres. Båndlegging kan gjennomføres dersom noen med god grunn antas å ha begått en handling som rammes av nærmere angitte terrorbestemmelser i straffeloven. Reglene om båndlegging av formuesgoder foreslås flyttet fra straffeprosessloven til politiloven. Formålet med endringen er å oppfylle internasjonale anbefalinger om at båndlegging skal være uavhengig av en straffesak. Det foreslås også enkelte andre endringer i reglene om båndlegging, som legger til rette for en mer effektiv og rettssikker bruk av tiltaket.

Regjeringen er glad for å legge fram dette forslaget som sikrer at Norge oppfyller sine folkerettslige forpliktelser og støtter opp under det internasjonale samarbeidet mot terror.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Førre kapittel
Neste kapittel