Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bengt Fasteraune (Sp) [] (ordfører for saken): For
å slippe en liten sensasjon her før jeg starter: I denne saken er
det en samlet innstilling fra komiteen. Så da får man lese det som
jeg sier, ut fra det.
Samferdselsdepartementet
foreslår i proposisjonen en endring i lov av 4. juli 2003 nr. 83
om elektronisk kommunikasjon, ekomloven, for å kunne regulere sluttbruker-
og grossistprisene for anrop til spesialnummer, 5-sifrede nummer,
slik at prisnivået blir lavere, og at nummerressursen kan benyttes
til sitt formål. Det foreslås også å innta en ny bestemmelse i ekomloven
for å kunne fastsette maksimalpriser for internasjonale nummerbaserte
kommunikasjonssystemer innenfor EØS-området.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
har i flere år forsøkt å bidra til større grad av konkurranse på
anrop og prøvd å kunngjøre priser i dialog med bransjen og gjennom
direkte oppfordringer til tilbyderne. Dette har ikke ledet til lavere
priser for anrop til spesialnummer.
Komiteen vil
understreke at det høye prisnivået er en utfordring, ikke bare for
innringer, men også for mottaker av anrop til spesialnummer. Som
mottaker av anrop ønsker man å kunne tilby nummer som er enkle å huske
for innringer, uten at kundene skal betale overpris for samtalen.
En annen fordel med den 5-sifrede serien er at det er mulighet for
korresponderende SMS-nummer.
Komiteen har
merket seg at de høye innringerprisene reduserer etterspørselen
etter spesialnumrene. Komiteen vil understreke at den foreslåtte
prisreguleringen innebærer en harmonisering mellom sluttbruker- og
grossistpriser for anrop til spesialnummer, og motsatt vei, med
sluttbruker for anrop til mobilnummer. Komiteen viser til at departementet
forventer at den foreslåtte reguleringen etter hvert vil kunne stimulere
til økt bruk av spesialnummer, som er ønskelig.
Komiteen vil
påpeke at det over flere år har vært utfordringer med at norske
spesialnummer har vært vanskelig tilgjengelige fra EØS-land. Det
skyldes bl.a. høye termineringspriser. En regulering av sluttbruker-
og termineringsprisene for anrop til spesialnummer er et nødvendig
tiltak.
Komiteen er også
kjent med at det er gjort et vedtak i EU som går på ekomkodeksen,
og det vil også føre til at man ønsker å ha en lik mulighet både
i EU og i Norge for samme priser. Det er behov for tilsvarende regler
nasjonalt, slik at norske forbrukere kan få tilsvarende beskyttelse
mot urimelig høye priser fra samme tid som EU-borgere.
Komiteen viser
til at erfaring med behandling av omfattende markedsvedtak i bredbånds-
og mobilmarkedet har synliggjort et behov for et unntak fra tremånedersfristen
i forvaltningsloven. Komiteen viser også til erfaringer fra departementets
klagesaksbehandling, som tyder på at mindre aktører i markedet ofte
ikke har tilstrekkelige ressurser til å ivareta egne interesser.
Dette er altså
en samlet innstilling.
Øystein Langholm Hansen (A) []: Jeg synes representanten
Fasteraune har hatt en bra oppsummering av en komplisert sak, og
jeg skal være ganske kort.
I denne saken
er det stor enighet, men ved gjennomgangen av høringsuttalelsene,
som var ganske omfattende, la vi merke til en uttalelse som gikk
på å be regjeringen vurdere om det gjennom forskrift kan gjøres unntak
for maksprisene i gitte tilfeller. Jeg vil gjerne henlede oppmerksomheten
mot det. Vi har ikke lagt inn noe forslag om det i saken, men merknaden
er lagt inn i et håp om at statsråden har sett det. Dette er for
å sikre norske arbeidsplasser. Grunnlaget for oppfordringen fra
opposisjonen er at Norge ligger langt framme teknologisk, og at
det koster mye penger å drifte dette. Samtidig er det få brukere
i Norge, og det gjør at det er noe dyrere å drifte mobile løsninger
i Norge. – Herved er denne oppfordringen gitt og forklart muntlig.
Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: I dag behandlar
me forslaget frå Samferdselsdepartementet om endringar i lov om
elektronisk kommunikasjon for å kunne regulere sluttbrukar- og grossistprisane
for oppringing til spesialnummer – femsifra nummer m.v. – i forskrift,
slik at prisnivået blir lågare, og at nummerressursen kan nyttast
til sitt formål – kundeservice.
Det blir òg føreslått
å ta inn ei ny føresegn i ekomlova for å kunne fastsetje maksimalprisar
for internasjonale nummerbaserte kommunikasjonstenester innanfor
EØS-området i forskrift. Endringa er meint å sikre at norske forbrukarar
får nyte godt av reduserte prisar på internasjonale samtaler, frå
både fast- og mobilnett, og SMS frå same tidspunkt som EU-borgarar
eller så nært opp til dette tidspunktet som mogleg.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
har i fleire år forsøkt å bidra til større konkurranse på oppringing
til spesialnummer gjennom å kunngjere prisar, dialog med bransjen
og direkte oppmoding til tilbydarane. Det har likevel ikkje ført
til lågare prisar for oppringing til spesialnummer, og det er ingen
indikasjonar på at tilbydarane kjem til å prise oppringing til spesialnummer
lik grunntakst på eige initiativ.
Departementet
er òg kjent med at det over fleire år har vore utfordringar med
at norske spesialnummer har vore vanskeleg tilgjengelege frå EØS-land.
Det skuldast bl.a. høge termineringsprisar. Ei regulering av sluttbrukar-
og termineringsprisane for oppringing til spesialnummer kan difor
vere ein sentral faktor og eit nødvendig og proporsjonalt tiltak
for å auke tilgjengelegheita på norske spesialnummer innanfor EØS-området.
Det er difor
med ei viss undring me ser av merknaden frå opposisjonen at dei
ønskjer at regjeringa bør vurdere om det gjennom forskrift skal
kunne gjerast unntak frå maksprisane for å sikre norsk eigarskap
og norske arbeidsplassar. Det betyr altså at norske forbrukarar
skal betale meir enn makspris og ikkje har same vern mot urimeleg
høge prisar som andre borgarar innanfor EU/EØS. Det er etter Høgre
si oppfatning ikkje rett måte å vareta rettane til borgarane, og
me anbefaler å vedta endringar i ekomlova slik det blir fremja av
ein samla komité.
Kari Kjønaas Kjos hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Nikolai Astrup []: Saksordføreren har på
en god måte redegjort for innholdet i forslaget som regjeringen
har fremlagt, og jeg kommer derfor ikke til å gjennomgå alt i detalj,
men rett og slett nøye meg med å fastslå at regjeringen foreslår
endringer i ekomloven som vil beskytte norske forbrukere fra urimelig
høye priser på internasjonale samtaler og SMS-er fra Norge til land
innenfor EØS og prisregulere femsifrede nummer og andre spesialnummer.
Dette er, som er blitt nevnt av representanten Abrahamsen også,
for å bidra til at norske forbrukere får de samme rettighetene som
europeiske forbrukere. Med Stortingets samtykke – forhåpentligvis
– vil ferierende nordmenn få glede av dette allerede i sommer.
La meg så adressere
bekymringen fra representanten Langholm Hansen om unntak fra maksprisen.
Som representanten Abrahamsen var innom, tror jeg det er klokt å
sette forbrukeren i sentrum. I dag er inntjeningen til de etablerte
netteierne i Norge svært god. Pristaket som er satt av EU, inkluderer
en relativt god margin, slik at tilbyderne skal få kostnadsdekning.
I tillegg utgjør inntektsstrømmen som berøres, en begrenset del
av totalomsetningen for tilbyderne. Inntektsbortfallet vil derfor
også være relativt begrenset. En prisregulering vil på den annen
side kunne føre til økt bruk av tjenestene og dermed økte inntekter.
Jeg vil derfor
anbefale at Stortinget vedtar saken slik den er fremlagt.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.