Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Guri Melby (V) [] (ordfører for saken): I dag er
det en god dag. Når vi nå skal vedta samleproposisjonen som endrer
opplæringsloven, folkehøyskoleloven og friskoleloven, betyr det
bl.a. at alle barn fra nå av skal få dra på leirskole gratis. I
dag er dette et tilbud ca. 20 pst. av grunnskoleelevene ikke har.
Og jeg vil takke komiteen for det gode arbeidet som er lagt ned
i forbindelse med denne saken.
Leirskoleopphold
har lange tradisjoner i Norge. Det er en fin måte å lære om natur
og bærekraft på, å teste ut forskjellige friluftsaktiviteter og
å styrke vennskapsbånd på. Å overnatte borte i flere netter uten
mamma og pappa er også en ny opplevelse for mange barn, og det er vanligvis
en positiv erfaring fordi det skjer innenfor trygge, lærerike og
morsomme rammer. De opplevelsene og den læringen barna får med seg
på leirskole, kan ikke gjenskapes i klasserommet. Det å gjøre barn
kjent med og ikke minst trygge i naturen, bidrar til mestring, god
helse og miljøbevissthet. Og vi vet også at aktive barn lærer bedre.
Tidligere har
det å dra på leirskole vært en betalingsaktivitet mange steder,
og dermed er det en gruppe barn som har blitt ekskludert, men fra
nå av skal leirskoleopplevelsen være for alle. Tursekken og soveposen
skal pakkes, uavhengig av foreldrenes inntekt. Det betyr at det
kanskje er noen av de ungene som trenger det aller mest, som nå
blir sikret muligheten til et leirskoleopphold.
I dag vedtar
vi også at skoleeier skal kunne pålegge elever i videregående opplæring
å bytte skole. Adgangen til dette finnes allerede i grunnskolen,
men har ikke vært mulig på videregående. En harmonisering av regelverket
er viktig, bl.a. for å følge opp mobbeloven som ble vedtatt for
et par år siden. Der slo vi fast at det er mobber, og ikke den som
blir mobbet, som skal bytte skole dersom dette er nødvendig.
Ungdom som har
opplevd mobbing, skal føle seg trygge og ivaretatt på skolen. Derfor
er det bra at regelverket nå legger opp til at den alvorlige sanksjonen
som skolebytte er, ikke skal pålegges offer, men den som mobber.
Det betyr også at den som mobber, kan få fortsatt skolegangen et
annet sted og ikke har utvisning som eneste alternativ. Vi må legge
til rette for at så mange som mulig klarer å fullføre skolen, og
ikke ha systemer som legger opp til det motsatte. Så blir neste
steg at vi sikrer at regelverket blir godt fulgt opp overalt.
Denne proposisjonen
legger også opp til en styrking av minoritetsrettigheter i og med
at det foreslås at elever i grunnskolen som har rett til opplæring
i finsk, også skal ha rett til opplæring i kvensk, om de heller
ønsker det. Forslaget bidrar til å styrke og bevare det språklige mangfoldet
i Norge og er viktig for å ivareta den kvenske kulturarven.
Regjeringen foreslår
videre å lovfeste en rett for alle organisasjonene som i dag er
representert i det nasjonale Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring,
til å være representert i de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene.
Til slutt foreslås det å forby ansettelse av personer som har dom
eller forelegg for seksuelt overgrep mot mindreårige, i videregående
skoler og i folkehøyskoler. I dag er dette en skjønnssak, men forslaget sikrer
elever i videregående skole likt vern som det elever i grunnskolen
har i dag.
Turid Kristensen (H) []: I dag får vi på plass flere
viktige endringer for norsk skole, og jeg har lyst til å si noen
ord om to av de endringene.
Jeg er spesielt
glad for at regjeringen følger opp sin kamp mot mobbing i skolen.
Arbeidet med å motvirke mobbing har hatt, og har, en høy prioritet
for denne regjeringen, og det har også vært noe som har opptatt
meg mye, både som lokalpolitiker og som stortingspolitiker. Det
er nesten ingenting som gjør mer vondt enn å høre om barn og unge
som mobbes, og også om voksne som sliter med konsekvensene av mobbing
resten av livet.
Det nye lovverket,
styrkingen av de voksnes kompetanse til å forebygge, avdekke og
håndtere mobbing og ordningen med mobbeombud i alle fylkene, er
alle viktige tiltak for å sikre barn og unge et trygt skolemiljø.
Det er også gledelig at evalueringen av Læringsmiljøprosjektet viser
at mobbeandelen har gått ned ved alle de 103 skolene som var med
i prosjektet. Kampen mot mobbing er ikke vunnet, fremdeles er det
altfor mange barn og unge som har det vondt, men dette viser at
det nytter.
I dag vedtar
vi en ny lovbestemmelse som gir de videregående skolene et nytt
virkemiddel, et virkemiddel som kan tas i bruk som et siste tiltak
når andre tiltak for å beskytte den som blir mobbet, ikke virker,
nemlig at vi også i de videregående skolene kan sørge for at det
er den som mobber, som skal bytte skole, ikke den som blir mobbet.
Jeg er glad for at komiteen står samlet om dette, og glad for at
også elever i våre videregående skoler skal kunne beskyttes mot
mobbing, på lik linje med elevene i grunnskolen.
Den andre endringen
jeg har lyst til å trekke fram her i dag, er endringen i sammensetningen
av yrkesopplæringsnemndene, de såkalte y-nemndene. Jeg har registrert
at noen av høringsinstansene har noen motforestillinger mot de foreslåtte
endringene, og i all hovedsak handler dette om at det er avgjørende
at representantene i y-nemndene har lokal forankring. Dette har
jeg stor forståelse for. Skal y-nemndene lykkes med sitt arbeid, er
det helt nødvendig at alle representantene har god oversikt over
de lokale forholdene.
Nå er det likevel
sånn at de ulike aktørene vil få en rett, men ikke en plikt, til
å være representert i y-nemnden. Jeg mener det vil framstå som temmelig
underlig om en organisasjon vil foreslå en representant som ikke kjenner
de lokale forholdene, og som dermed heller ikke vil kunne bidra
i det viktige arbeidet, ikke minst med å sikre riktig dimensjonering
av utdanningstilbudet ut fra arbeidslivets behov og tilgjengelige
læreplasser i regionen.
Høyre støtter
derfor de foreslåtte endringene i overbevisning om at alle aktører
jobber sammen mot samme mål og vil opptre deretter. Dette handler
om å gi elevene en god og relevant fagutdanning, deres muligheter
til å fullføre og til å sikre det regionale næringslivet riktig
kompetanse. Og det er jeg overbevist om at vi står sammen om, både
partene i arbeidslivet, elev- og lærerorganisasjonene og vi politikere.
Dersom noen mot formodning ikke bidrar i positiv retning, eller
fremmer andre interesser, er jeg sikker på at vi raskt får høre
om det. Jeg kommer til å følge med, og det er jeg sikker på at andre
lokale politikere også vil gjøre.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Dette er, som flere
har vært inne på, en god samlesak med ulike lovendringer, som sånn
sett følger opp tidligere debatter og vedtak i Stortinget. I stor
grad er det en enstemmig komité som stiller seg bak denne innstillingen.
Jeg vil kommentere forslagene om leirskoler og skolebytte for mobbere,
og så vil representanten Asphjell komme med Arbeiderpartiets syn
på yrkesopplæringsnemndene.
Først til skolebytte
for mobbere: Arbeiderpartiet støtter den foreslåtte endringen i
loven. Det er slik sett en mindre endring ved at en utvider dagens
regel til også å gjelde videregående skole. Det har i en tid allerede gjeldt
for grunnskolen.
Vi vil påpeke
at det er grunn til å frykte at endringen vil ha liten reell betydning.
NRK har i dag kunnet fortelle oss at kun én mobber er flyttet siden
loven trådte i kraft i 2017 for grunnskolen. Arbeiderpartiet mener
det derfor er mye mer enn lovverket som skal til for at dette blir fulgt
opp på en god måte. En må også øke innsatsen mot mobbing på flere
områder, eksempelvis med et beredskapsteam mot mobbing, som Arbeiderpartiet
har foreslått flere ganger. Så jeg er spent på å høre hva statsråden mener
må til for å følge opp dette, slik at denne loven skal få en reell
betydning og vil bety en reell endring. Vi er som sagt redd og bekymret
for at den trenden som NRK i dag beskriver, vil fortsette.
Så til leirskoler:
Det er en stor seier at vi nå endelig får lovfestet plikten til
et leirskoleopphold. Leirskolen fremmer folkehelse. Den bruker naturen
som læringsarena. Den fremmer friluftsliv. En får fram tema som
klima og miljø. I tillegg er leirskole bra for klassemiljøet. Det
bidrar til sterkere fellesskap i klasserommet, et miljøskifte gjennom
et lengre opphold utenfor skolen er bra for elevene å få prøvd,
og elevene får vist fram nye ferdigheter.
Opposisjonen
har dog en bekymring i forbindelse med forslaget som regjeringen
har lagt fram, som også deles av Norsk Leirskoleforening, som er
redd for at ordlyden i lovfestingen kan gi grobunn for en uheldig
og ikke tiltenkt utvikling – at vi har en intensjon om å styrke
leirskolen, men ender opp med å svekke den. Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV vil imøtekomme denne bekymringen fra Leirskoleforeningen og
stadfester i vårt forslag at vi mener det bør være fire overnattinger,
og at en ikke har som intensjon å svekke leirskolen og leirskoleoppholdet.
Da vil jeg ta opp de forslag som Arbeiderpartiet står bak, og i
tillegg endre ordlyden i forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV, slik at det lyder:
«Kommunen skal tilby elevane eit
leirskuleopphald eller eit tilsvarande opphald med minst fire overnattingar
i samanheng.»
Presidenten: Representanten
Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslag han refererte til.
Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Det har
vært en god redegjørelse fra de andre talerne, så jeg skal kun bruke
tiden min på to områder: Det er forbud mot ansettelser i videregående
skole for personer som har dom eller forelegg for seksuelt overgrep
mot mindreårige, og at det åpnes for skolebytte for elever som mobber.
Begge disse har fram til nå vært gjeldende for grunnskolen, men
blir nå utvidet til også å gjelde videregående skole.
Krav om politiattest
for lærere i grunnskolen kom i sin tid i forbindelse med skolestart
for seksåringer. Attesten skal vise om søkeren er siktet, tiltalt
eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Fremskrittspartiet fremmet
i denne salen i 2004 et representantforslag om at politiattest også
måtte framlegges i videregående, og sikret da flertall med Arbeiderpartiet
og SV. Nå går vi enda lenger ved at forbud mot ansettelse av seksuelle
overgripere også skal gjelde i videregående, og jeg er glad for
at dette nå kommer på plass.
I denne saken
vil jeg gi ros til utdanningsnytt.no, som har holdt trykket oppe
om dette teamet. I en artikkelserie har de avdekket at minst 78 ansatte
i skole og barnehage er dømt for overgrep siden 2010, og at disse og
andre overgrepsdømte ikke får jobbe i grunnskolen eller barnehagen
igjen, men har kunnet jobbe i videregående skole og på folkehøgskoler.
Videre har de skrevet at minst 250 barn i skole og barnehage har
blitt misbrukt av ansatte. Jeg tror noe av årsaken til at vi ser
en innstramming i regelverket i dag, skyldes de mange artiklene
som utdanningsnytt.no har publisert.
I Fremskrittspartiet
er vi som sagt glade for denne innstramningen. Trygghet for alle
er en kjernesak for Fremskrittspartiet. Både barn, ungdom, voksne
og eldre har rett til en trygg hverdag. Vi har fra før vært med
og bidratt til krav om politiattest for dem som jobber i eldreomsorgen,
og at man skal ha en utvidet politiattest fra dag én hvis man skal
jobbe i barnehage. Vi ser ingen grunn til at elever i den videregående
skolen skal ha et svakere vern mot seksuelle overgrep enn det grunnskolen
har, og vi er glad for at Stortinget i dag vedtar dette.
Når det gjelder
mobbeloven, vet vi at tusenvis av barn opplever å bli mobbet hver
uke. Ikke bare får mange ødelagt skolegangen, men ofte sliter de
også med dette resten av livet. I regjeringen har vi fått på plass
en strengere mobbelov. Vi har økt bevilgningene til forebygging
mot mobbing, og vi har fått på plass mobbeombud. Resultatet er at
vi nå ser de laveste mobbetallene noensinne. De er fortsatt for
høye, men pilene går i rett retning. Nå strammer vi ytterligere
til og utvider sanksjonsmulighetene til også å omfatte skolebytte
i videregående skole – som en siste utvei ved gjentatte hendelser
når hensynet til medelevene tilsier det.
Marit Arnstad (Sp) []: I dagens samleproposisjon
foreslås det lovendringer i ulike lover, i stor grad i spørsmål
som det politiske Norge og komiteen har vært enige om. Jeg skal
kommentere tre av dem.
For det første
er en nå enige, sjøl om en har to ulike forslag, om å lovfeste plikten
til å tilby et leirskoleopphold. Det har en litt broket forhistorie.
Helt tilbake til 2014/2015 har bl.a. Senterpartiet vært med på å
foreslå det. Det har blitt nedstemt, men intensjonene har likevel
blitt tatt opp igjen og også blitt støttet av en enstemmig komité.
I dag står vi igjen med et forslag om å lovfeste den plikten, og
det er bra.
Det som er litt
betenkelig, er sjølsagt det nokså skjønnsmessige begrepet som foreslås
i flertallets lovtekst – «leirskoleopphald eller annan skoletur».
Det er klart at et slikt begrep er nokså skjønnsmessig, og hva som
ligger i det begrepet, kan nok tolkes ganske ulikt. Det er én av
grunnene til at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har foreslått
en annen formulering, som er mer stringent, og som i mindre grad
åpner for at en kan erstatte leirskoleopphold med en helt annen
form for skoletur.
Når det gjelder
spørsmålet om også å gi adgang til å pålegge skolebytte i videregående
opplæring for å forhindre mobbesaker, er jeg veldig glad for at
det er en samlet komité som står bak merknadene omkring det punktet,
som både understreker nødvendigheten av at denne hjemmelen innføres,
men også at terskelen for å kreve dette byttet skal være ganske
høy, og at en også må ivareta den enkelte elevs rett og mulighet
til å få fullført videregående skolegang uansett skolebytte. Jeg
synes det er fornuftig at komiteen her har valgt å samle seg på en
bred måte.
Når det gjelder
yrkesopplæringsnemndene, er jeg egentlig litt overrasket over at
regjeringen ikke har vært litt mer lyttende til bl.a. partene i
arbeidslivet, både LO og NHO, og deres synspunkter omkring sammensetningen
av disse nemndene. Som de påpeker, kan det være regionale behov
som styrer sammensetningen, og det må tas høyde for at det kan være
en stor variasjon i sammensetningen fra fylke til fylke. Da er lovteksten
litt firkantet, og derfor har Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne
sammenhengen et alternativt forslag til akkurat det punktet.
Med det vil jeg
ta opp forslag nr. 3, fra Senterpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Marit Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Mona Fagerås (SV) []: Denne saken omfatter mye på
en gang. Og for oss som ikke er så gode i «multitasking», må jeg
få lov til å konsentrere meg om én sak først og fremst, nemlig leirskole.
Å bruke naturen
som læringsarena er ypperlig. Et leirskoleopphold hvor folkehelse,
friluftsaktiviteter og klima og miljø er i fokus, er for de aller
fleste elever en opplevelse de sjelden glemmer. Derfor kan jeg ikke
få presisert sterkt nok hvor viktig plikten for kommunene til å
tilby et leirskoleopphold er.
Dette trodde
jeg det var tverrpolitisk enighet om. Derfor er det veldig skuffende
når regjeringen kommer med dette etterlengtede lovforslaget, som
har vært et kjært barn for SV veldig lenge, åpner de for at loven
skal gjelde andre og kortere skoleturer – skoleturer!
I likhet med
Norsk Leirskoleforening mener jeg at dette utvanner leirskolebegrepet
og kan føre til at kommuner velger andre skoleturer heller enn et
leirskoleopphold for å spare penger. Dette burde det ikke vært åpnet
for.
Norsk Leirskoleforening
er med rette bekymret, fordi denne lovteksten åpner for at kommunene
fortsatt kan frata elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen
og i stedet legge opp til en helt annen tur. Det kan bli en billigvariant
som ikke har de kvalitetene som et fullverdig leirskoleopphold gir,
og som loven er ment å skulle sikre alle elever.
Jeg har også
lagt merke til at flere høringsinstanser sår tvil om kommunene er
tilstrekkelig kompensert for de utgiftene som følger av en lovfesting.
Jeg stiller meg
derfor selvsagt bak innvendingene, forslagene og innspillene som
representantene Tvedt Solberg og Arnstad kom med i sine innlegg,
og jeg håper statsråden i sitt innlegg vil presisere overfor kommunene
hvor sterkt dette med plikten er.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil takke komiteen
for en rask og god behandling og for at det i all hovedsak er enighet
i denne saken.
I grunnskolen
er det lang tradisjon for å ta elevene med på skoletur med overnatting.
I dag får omtrent 80 pst. av elevene i offentlig skole slikt tilbud
i løpet av grunnskolen. Regjeringen ønsker å sikre at alle elever
i offentlig skole får dette. Jeg er derfor glad for at flertallet slutter
seg til regjeringens forslag om å lovfeste en plikt for kommunene
til å tilby alle elever et leirskoleopphold eller en annen skoletur
med overnatting som en del av grunnskoleopplæringen. Innenfor disse
rammene mener vi det må være et visst handlingsrom.
Alle elever har
rett til et trygt og godt skolemiljø. Vi har lovfestet nulltoleranse
og tydelige handlingsplikter. Gjennom kompetansehevende tiltak blir
både barnehager og skoler bedre til å forebygge, avdekke og håndtere
mobbing. Skolene skal jobbe godt forebyggende og ta tak i enkeltsaker
som oppstår. Til dette trenger skolene tilstrekkelig med virkemidler.
Jeg er glad for
at Stortinget i dag slutter seg til regjeringens forslag om å lovfeste
at også elever i videregående skoler kan pålegges å bytte skole,
slik som i grunnskolen. Det er ikke den som blir mobbet som skal
føle seg tvunget til å bytte skole. Dersom andre tiltak ikke kan løse
saken, blir nå pålagt skolebytte en mulighet dersom det er nødvendig
for å sikre de andre elevene et godt og trygt skolemiljø.
Det er i dag
forbudt å ansette personer i barnehager og grunnskoler dersom personene
på sin politiattest har anmerkning om dom for seksuelt overgrep
mot mindreårig.
I videregående
skole, friskoler og folkehøyskoler vurderes konsekvensene i hvert
enkelt tilfelle. Denne forskjellsbehandlingen er verken tilfredsstillende
eller godt begrunnet. Jeg er glad for at regjeringens forslag, som
gir barn og unge i barnehager, grunnskoler, videregående skoler
og folkehøyskoler det samme vernet, nå blir vedtatt.
Regjeringen foreslår
å gi alle organisasjonene som sitter i det nasjonale Samarbeidsrådet
for yrkesopplæring, en rett til å være representert i de fylkeskommunale
yrkesopplæringsnemndene. Yrkesopplæringsnemndene er en viktig regional
aktør i kvalitetssikringen av fag- og yrkesopplæringen. Det nasjonale
samarbeidsrådet har en bredere representasjon. Vi ønsker å overføre
noe av denne bredden til de regionale nemndene.
I tillegg har
regjeringen lagt frem forslag om at elever i grunnskolen som har
rett til opplæring i finsk, også skal ha rett til opplæring i kvensk.
Dette er en oppfølging av regjeringens målrettede plan for kvensk
språk for 2017–2021.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Først vil jeg gratulere
statsråden med veldig rask gjennomgang av veldig mange saker på
veldig kort tid. Jeg vil komme innom noe av det som har vært oppe
i debatten.
Det ene er den
bekymringen som Norsk Leirskoleforening har uttrykt rundt formuleringen
i lovteksten, der en er redd for at en utvanner begrepet og leirskoleoppholdet
med formuleringen «annan skoletur», som regjeringspartiene nå stiller
seg bak. Jeg håper statsråden kan klargjøre hva han eventuelt legger
i dette med «annan skoletur», hvordan dette skal tolkes. Jeg håper han
i alle fall kan avkrefte at det vil være snakk om f.eks. sydenturer
med minst tre overnattinger som vil gjelde under denne formuleringen.
Statsråd Jan Tore Sanner []: I denne som i andre
saker mener jeg at Stortinget skal ha et minimum av respekt for
den lokale handlefriheten, og jeg har ikke stor tro på at mange
kommer til å benytte denne muligheten til sydenturer.
Personlig mener
jeg at tradisjonell leirskole er et veldig godt tilbud til elevene,
men vi mener at skolene skal ha et lokalt handlingsrom i valg av
hva slags turer man ønsker, ut fra den plikten kommunene skal ha
til å gi et leirskoletilbud.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg håper at en samtidig
– selv om vi skal respektere det lokale handlingsrommet – vil ta
bekymringene rundt lovteksten på alvor, og at en i hvert fall fra
statsrådens side kan forsikre om at det først og fremst er leirskoleopphold
dette vil omhandle. Det er også Stortingets intensjon, slik jeg
oppfatter det.
Jeg vil benytte
anledningen til å spørre om dette med skolebytte for mobber. Som
jeg også nevnte i mitt innlegg, har NRK i dag kunnet fortelle at
kun én mobber er flyttet siden den gamle loven trådte i kraft. Med
interesse hørte jeg at statsråden håpet at den lovendringen vi gjør
i dag, vil bedre dette. Kan statsråden utdype litt mer hvordan han
ser for seg at den endringen vi gjør i dag, vil være nok til at
en får gjort mer med dette i tiden framover?
Statsråd Jan Tore Sanner []: For det første gjenspeiler
nok ikke saken i NRK hele bildet. Det NRK har gjort, er å ha en
gjennomgang av saker der Fylkesmannen har fattet vedtak. Det kan
være en rekke saker hvor utfordringene har blitt løst på den enkelte
skole, eller hvor kommunen har fattet vedtak, og vedtaket ikke er
sendt til endelig avgjørelse hos Fylkesmannen.
Samtidig tror
jeg nok også at praksis er ganske streng. Det er derfor jeg mener
at den lovendringen vi nå gjør, vil kunne være riktig, nemlig at
man ikke nødvendigvis må ha gjennomført andre tiltak, men at man
har vurdert andre tiltak – for det skal ikke være slik at den som
blir mobbet, må føle seg tvunget til å bytte skole.
Vi får en evaluering
av den nye mobbeloven i løpet av juni. Det vil også gi oss et grunnlag
for å se på om veiledning og praksis må justeres.
Marit Arnstad (Sp) []: Det er ofte slik at denne
regjeringen skryter av at den gir stort handlingsrom til fylker
og kommuner. Statsråden brukte det også nå som en begrunnelse for
ikke å si noe om leirskoler, at vi må ha respekt for lokal handlefrihet.
Hva er da årsaken
til at en i lovteksten detaljstyrer sammensetningen av yrkesopplæringsnemndene
fra statens side, stikk i strid med anbefalingene fra LO og NHO,
der det blir pekt på at regionale behov bør styre sammensetningen
av nemndene, og at yrkesopplæringsnemndene ikke bør bli for store?
Hva er grunnen til at en bruker respekt for lokal handlefrihet i
én sammenheng, men ikke i en annen?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå blir jo fylkene større,
så det er kanskje ikke noe stort problem at også disse nemndene
blir noe større.
Vi mener at det
er riktig at de som har mulighet til å sitte i det sentrale utvalget,
også har mulighet til å sitte i de regionale. Det er viktig at man
gjenspeiler bredden i arbeidslivet vårt, og det var en anbefaling
fra det nasjonale utvalget at alle skulle få den samme muligheten.
At man fra LO og NHO lokalt er imot, kan man jo forstå, for de har
rett til å sitte i de regionale organene. Vi mener at bredden i
det regionale arbeidslivet skal være representert.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Lærere har uttalt
at de har sett elever modne og vokse to år på én leirskoleuke. Flere
skoler i Fjellregionen besøker kysten på leirskole, og kyst- og
lavlandsskoler reiser til fjellet, for å nevne noen eksempler. En
del av suksessfaktoren for leirskoler er at elevene får besøkt et
annet miljø og får slått seg til ro og hatt et godt opphold et annet
sted.
Hvordan ser statsråden
for seg at skoler og elever skal få mulighet til å ha et fullgodt
leirskoleopphold om de kun har tre netter til rådighet?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er enig i det aller
meste som representanten sa, nemlig at leirskoleopphold er bra for
elevene. Det er grunnen til at regjeringen nå lovfester en plikt
for kommunene til å tilby leirskoleopphold eller annen overnattingstur, innenfor
de rammene som vi har lagt i proposisjonen. Dette mener jeg vi må
ha tillit til kommunene og til skolene å finne gode løsninger på,
og nettopp fordi mange lærere har de gode erfaringene som de har,
føler jeg meg trygg på at denne plikten kommer til å bli ivaretatt
på en god måte.
Så vet jeg at
Leirskoleforeningen gjerne hadde sett at det var deres primære løsning
som ble ivaretatt, men vi mener at her må vi også gi et handlingsrom
lokalt til å finne de gode løsningene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Jorodd Asphjell (A) []: Som representanten Tvedt
Solberg sa her, skal jeg si noe om yrkesopplæringsnemndene knyttet
til denne saken.
Arbeiderpartiet
vil understreke at yrkesopplæringsnemndene spiller en viktig rolle
for å sikre kvaliteten i yrkesfagutdanningene, særlig i arbeidet
med dimensjonering av skoleplasser, nok læreplasser og et utdanningstilbud
som er tilpasset lokale og regionale forhold og behov. Hvert år
er det over 7 000 søkere som ikke får læreplass. Samtidig er det
et stort behov for flere fagarbeidere i arbeidslivet. Arbeiderpartiet
mener målet med å endre yrkesopplæringsnemndenes sammensetning må
være å legge til rette for bedre kvalitet i arbeidet ute i fylkene,
og mener de foreslåtte lovendringene er svakt begrunnet.
Arbeiderpartiet
vil understreke at LO, NHO og ni fylker i høringen var mot regjeringens
forslag, og vi mener det er viktig å lytte til deres bekymringer,
at det først og fremst bør være regionale behov som styrer sammensetningen
av nemndene, og at yrkesopplæringsnemndene ikke bør bli for store.
LO viser blant annet i sitt høringssvar også til at yrkesopplæringsnemndene har
en annen rolle enn det nasjonale organet SRY.
Arbeiderpartiet
vil også vise til NHOs høringsinnspill om at det i dag er stor variasjon
i sammensetningen i nemndene fra fylke til fylke, og at dette viser
at dagens lovverk fungerer godt.
Arbeiderpartiet
vil også understreke at det er viktig med god representativitet
i yrkesopplæringsnemndene, men at det i denne sammenheng må være
arbeidslivet i det enkelte fylke eller region som er representert,
de som skal ta imot praksiselever, lærlinger og fagarbeidere underveis
og etter fullført utdanning. Arbeiderpartiet vil i likhet med LO
og NHO mfl. ikke støtte den foreslåtte lovendringen.
Dersom lovendringen
vedtas, mener vi at det er viktig fortsatt å sikre jevnbyrdig representasjon
mellom partene i arbeidslivet. Det er bra at regjeringen etter høringsrunden
har presisert at alle organisasjoner som er representert i SRY,
skal få invitasjon, ikke plikt, til å sitte i yrkesopplæringsnemndene.
Samtidig kan dette medføre en uklar og skiftende sammensetning.
Vi vil derfor be regjeringen sikre fortsatt jevnbyrdig representasjon mellom
partene i arbeidslivet i yrkesopplæringsnemndene, samt sikre at
partene i arbeidslivet fortsatt skal ha flertall.
I proposisjonen
viser regjeringen til at dette er en anbefaling fra arbeidsgruppen
til SRY, men nevner ikke hvordan regjeringen planlegger en systematisk
oppfølging av de 14 resterende anbefalingene, som både LO og NHO
etterlyser i sine høringssvar. LO understreker også at anbefalingene
er en helhet, og at det er uheldig at regjeringen nå velger å følge
opp bare ett av forslagene.
I proposisjonen
viser regjeringen til Lied-utvalgets arbeid. Arbeiderpartiet vil
understreke at utvalget ikke er partssammensatt. Partene i arbeidslivets
rolle i utviklingen av fag- og yrkesopplæringen er en viktig del
av den norske modellen, og det er uheldig dersom omfattende endringer
i fag- og yrkesopplæringen behandles uten at partene er representert.
Mona Fagerås (SV) []: Ja, det er dette med SRY som
har skapt litt hodebry. SV har merket seg at høringsinstansene er
delt i spørsmålet om å lovfeste en rett for alle organisasjonene
som er representert i det nasjonale organet for samarbeid om fag-
og yrkesopplæringen, til å delta i yrkesopplæringsnemndene. Utdanningsforbundet
har lenge tatt til orde for at yrkesopplæringsnemndene skal speile
det nasjonale partssystemet for representasjon i Samarbeidsrådet
for yrkesopplæring, og at hovedorganisasjonene inviteres inn i yrkesopplæringsnemndene.
De viser til at en slik lovendring også er i tråd med anbefalingene
til arbeidsgruppen til SRY, som ble nedsatt i 2016.
Vi vil vise til
at LO og NHO i sine høringssvar uttrykker misnøye med at regjeringen
ikke har fulgt opp flere av de anbefalte forslagene som SRY kom
med i rapporten, og at forslaget om å lovfeste retten til deltakelse
i yrkesopplæringsnemndene således blir løsrevet fra å se styrkingen
av arbeidet i yrkesopplæringsnemndene i en større helhet. SV har
merket seg at Lied-utvalget i sin første rapport også peker på enkelte
utfordringer ved dagens yrkesopplæringsnemnder, og at utvalget vil
vurdere sammensetningen av nemndene nærmere i neste innstilling.
Vi mener på denne
bakgrunn at det er lite hensiktsmessig å vedta den foreslåtte lovendringen
før utvalget har kommet med sine vurderinger, særlig sett i lys
av den uenigheten som også har kommet fram i salen i dag. SV mener
at sammensetning og ytterligere tydeliggjøring av nemndenes mandat
og arbeidsoppgaver må vurderes i sammenheng, og at det trengs mer
tid til å drøfte og forankre utvalgets anbefalinger før forslagene
vedtas.
Vi har på denne
bakgrunn tillatt oss å levere løst forslag i salen, nemlig:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag til hvordan arbeidet
i yrkesopplæringsnemndene kan styrkes og hvordan sammensetningen
av nemndene speiler det totale aktørbildet for fag- og yrkesopplæringen, etter
at Lied-utvalget har levert sin innstilling i slutten av 2019.»
Jeg tar dermed
opp dette løse forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Mona Fagerås har tatt opp det forslaget hun refererte.
Guri Melby (V) []: Jeg vil gjerne komme med noen
utfyllende kommentarer når det gjelder leirskole. Det har kommet
noen kritiske merknader fra opposisjonspartiene til forslagets utforming
som først og fremst handler om oppholdets lengde – om vi skal kreve
at det skal være fire overnattinger sammenhengende, eller om det
holder å kreve tre, men også om vi skal kunne være åpen for at det
finnes andre typer turer som kan tilfredsstille det behovet som
leirskole er ment å oppfylle.
Først vil jeg
si at det å få gjennomslag for gratis lovfestet leirskole for alle,
var et viktig gjennomslag for Venstre på Jeløya. Det er vi veldig
stolt over at vi fikk til, det har vi kjempet for i mange år. Det
er veldig viktig å sikre at det ikke lenger er bare 80 pst. av alle
barna som får dette tilbudet, men 100 pst.
Jeg synes det
er litt synd at en del partier har såpass liten tiltro til norske
skoleeiere at man tror at ikke de fleste faktisk ønsker å gi alle
elevene både et fullverdig leirskoleopphold og et opphold som handler
om nettopp natur, miljø og friluftsopplevelser. All erfaring tilsier
at det faktisk er det de ønsker å prioritere når de først prioriterer
en sånn type tilbud.
Jeg mener at
det finnes gode argumenter for lokal handlefrihet. Selv var jeg
så heldig å bo i en kommune som tilbød to leirskoleopphold – et
på barneskolen og et på ungdomsskolen. Jeg tror – hvis jeg husker
riktig – at det ene var på tre netter og det andre var på to netter.
Da tenker jeg at det var et veldig bra tilbud. Så om jeg ikke fikk
fire sammenhengende netter, har jeg fått utrolig mange gode opplevelser
og veldig mye læring gjennom en sånn type tilbud. Så det at vi gir
kommunene en viss handlefrihet kan jo mange steder gjøre at man
får mer enn det vi setter som et minimum. Det må vi også noen ganger
huske på.
Flertallet har
sagt at vi ønsker å følge med. Vi ønsker at vi skal følge med på
hvor mange netter en tilbyr for å se om dette blir et problem. For
jeg synes ikke vi skal lage det til noe større problem enn det faktisk
er. Jeg har tiltro til at skoler og norske kommuner vil tilby alle
norske barn gode leirskoleopphold over hele landet, og det synes
jeg vi skal feire her i dag.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.