Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2019

Dato: 04.06.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 299 L (2018–2019), jf. Prop. 89 L (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 12 [18:42:48]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven (studentombud, trakassering og tilrettelegging) (Innst. 299 L (2018–2019), jf. Prop. 89 L (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Nina Sandberg (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i saken som angår endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven. Dette lovforslaget var på høring høsten 2018. Så vil jeg si at komiteen er gjort kjent med at noen henvisninger ikke er korrekte på grunn av endring i regnskapsloven. Vi foreslår da en teknisk endring av disse bestemmelsene.

Komiteen støtter lovfesting av studenters tilgang til studentombud ved alle universiteter, høyskoler og fagskoler. Komiteen støtter også tydeliggjøring av forbudet mot, og presisering av institusjonenes plikt til å forebygge og hindre trakassering. Endelig støtter komiteen harmonisering av universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven med likestillings- og diskrimineringsloven, og at retten til individuell tilrettelegging på grunnlag av andre særskilte behov videreføres i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg understreke følgende: Vi gleder oss stort over at studentombud endelig lovfestes som resultat av vårt representantforslag. Vi vil at alle studenter sikres lik tilgang til juridisk bistand til å ivareta rettigheter og plikter som student. Det er også sånn vi oppfatter Stortingets intensjon. Nettopp derfor må vi advare litt om at regjeringens forslag er utformet såpass svakt og uforpliktende at institusjonene egentlig med dette kan etablere studentombud som verken har juridisk kompetanse, definerte oppgaver eller er fysisk tilgjengelig for studentene. Vi mener at hensynet til lik tilgang til juridisk bistand tilsier at studentombudenes kompetanse, mandat og tilgjengelighet ikke bør variere mye mellom utdanningsinstitusjonene. Derfor foreslår vi et nasjonalt mandat som kan suppleres med lokale tilpasninger. Vi foreslår også at studentombudene skal ha juridisk kompetanse, sånn som alle studentombudene i dag har. Og vi foreslår at studentene sikres fysisk tilgang til et ombud og ikke avspises med en nettressurs.

Studentombudene skal være ressurspersoner for studentene og utdanningsinstitusjonene. En praksis der studentombudet ikke er fysisk tilgjengelig, kan heve terskelen for at studenters retter ivaretas. Et eksempel er saken om seksuell trakassering, der nærværet av et ombud kan være vesentlig for å etablere tillit og trygghet og ta kontakt.

Med dette tar jeg opp forslag der Arbeiderpartiet er medforslagstiller.

Presidenten: Representanten Nina Sandberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marianne Synnes (H) []: Med positivt vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 89 L for 2018–2019 lovfester vi i dag studenters tilgang til studentombud ved alle universitet, høyskoler og fagskoler – dette først og fremst som et resultat av studentenes iherdige innsats over år.

Målet med lovfestingen er at alle studenter skal ha tilgang til et studentombud. Ordningen med studentombud er i dag ikke regulert, verken i universitets- og høyskoleloven eller i fagskoleloven. Likevel er det i dag ti høyere utdanningsinstitusjoner som på eget initiativ har etablert studentombud, og alle disse institusjonene er statlige. Ordningen har vist seg å være til god nytte for studentene og for institusjonene.

For fagskolesektoren har studentrettighetene de siste årene blitt vesentlig styrket i fagskoleloven. Endringene har medført at fagskolestudentenes rettigheter i hovedsak er like universitets- og høyskolestudentenes rettigheter, så også i denne saken.

Studentombudenes oppdrag er bl.a. å hjelpe til med å veilede studentene i forbindelse med klager, å bidra til å løse saker knyttet til studiesituasjonen deres, på lavest mulig nivå, og å bringe saken fram for institusjonsstyret eller inn i institusjonens kvalitetssikringsarbeid.

Det er en grunnleggende forutsetning for ombudsordningen at ombudene er faglig uavhengige. Det vil si at studentombudet ikke kan instrueres i sitt virke. Men vi mener at institusjonene bør ha stor frihet til å velge løsninger som er tilpasset lokale forhold og behov, og institusjonene skal stå fritt til selv å velge organisering av ordningen med studentombud. Dette innebærer bl.a. at mindre institusjoner kan samarbeide med andre institusjoner for å etablere og tilby en felles ordning med studentombud. Den enkelte institusjon kan også fastsette kompetansekrav for studentombudet.

For studenter som vurderer å henvende seg til studentombudet, er det ofte avgjørende at de kan få råd og veiledning uten at opplysninger gis videre. At en lovfesting av studentombud er underlagt forvaltningslovens regler om taushetsplikt, er derfor veldig viktig.

En lovfesting av studentombud vil styrke studentenes rettigheter og bidra til å sikre dem en bedre studenthverdag. Jeg er derfor glad for at en samlet komité står bak tilrådingen om å lovfeste studentombud.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Dette er en god dag. Den startet med at Norsk studentorganisasjon feiret med kake, og den ender godt når Stortinget nå gjør vedtak om studentombud. Trakassering og tilrettelegging i høyere utdanning skal vi også gjøre vedtak om.

Studentombud var Senterpartiet med på å gå inn for allerede i behandlingen av Meld. St. 16 for 2016–2017, bedre kjent som kvalitetsmeldingen. Når Stortinget nå tenker å lovfeste studenters tilgang på studentombud ved alle universiteter, høyskoler og fagskoler, får vi fullt gjennomslag og et av Stortingets anmodningsvedtak blir kvittert ut.

Regjeringen vektlegger studentombudene som en uavhengig bistandsinstans. Studentombud har vært til stor nytte for studentene, men også for institusjonene. Trivsel, motivasjon og læring henger tett sammen. Studentombudenes oppdrag, det å være med på å veilede og løse saker nærest mulig dem det gjelder, er viktig i studiehverdagen.

I januar 2018 trådte den nye likestillings- og diskrimineringsloven i kraft, og forbudet mot trakassering og seksuell trakassering følger av den. Utdanningsinstitusjonene skal være fri for trakassering og seksuell trakassering. Når vi får et tydelig forbud og plikten utdanningsinstitusjonene har til å forebygge og forhindre dette, blir tydelig i lovverket, har vi forventninger til at dette vil ha effekt. Metoo-bevegelsen har satt varige spor.

En tydeliggjøring av kravet om individuell tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med andre særskilte behov følger også av likestillings- og diskrimineringsloven. Studenter med funksjonsnedsettelser får nå økte rettigheter til egnet individuell tilrettelegging. Studentene har rett til likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, herunder selvsagt egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Dette er gledelig for et inkluderende samfunn og for likeverdige muligheter som vi alle ønsker å oppnå.

Mona Fagerås (SV) []: Et studentombud er en uavhengig bistandsperson som har i oppgave å gi råd og hjelp knyttet til studiesituasjonen. Det betyr at man kan komme til studentombudet med alle typer problemstillinger: spørsmål om opptak, eksamen, praksis, klagesaker, læringsmiljøspørsmål, fuskesaker, saker om skikkethet og mye mer. Om studentombudet ikke kan hjelpe direkte, skal ombudet sørge for å gi informasjon om hvor man kan få hjelp.

I dag får alle norske studenter tilgang til et studentombud, og det er en veldig viktig sak, så dette er en bra dag for studentvelferden. Det har vært en lang vei fram til denne dagen, men den er likevel verd å feire, slik komiteen gjorde med kake sammen med NSO tidligere i dag.

Regjeringen skal ha ros – og det er ikke ofte jeg står på denne talerstolen og sier akkurat det – for at dette nå blir en realitet for alle, og at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal etablere et studentombud, enten alene eller i samarbeid med andre institusjoner. Det er tverrpolitisk enighet om at ordningen også skal gjelde høyere yrkesfaglig utdanning.

Jeg har likevel lyst til å si noe om et tema jeg synes det er nødvendig å ta opp i denne sammenhengen. Hver fjerde student – hver fjerde student – blir utsatt for seksuell trakassering. SV støtter selvfølgelig lovforslaget, men vi vil understreke at en lovpresisering ikke er tilstrekkelig for å bekjempe trakassering og seksuell trakassering i høyere utdanning samt i samfunnet for øvrig. Vi har merket oss at flere høringsinstanser påpeker dette. Dessuten burde lovforslaget ha inneholdt sanksjonsmuligheter.

Regjeringen er nødt til å prioritere arbeidet mot trakassering og seksuell trakassering så høyt at de raskt vurderer flere tiltak som støtter opp under institusjonenes arbeid. Alle studenter og ansatte i fagskoler og på universiteter og høyskoler må sikres et skole- og arbeidsmiljø fritt for trakassering og seksuell trakassering.

SV har det siste året fremmet en rekke forslag i Stortinget for å styrke arbeidet for å forhindre at mennesker blir utsatt for seksuell trakassering, bl.a. ved å foreslå et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering, at Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal få myndighet til å gi oppreisning og erstatning i saker om seksuell trakassering, og at forebygging og oppfølging av seksuell trakassering skal tas inn i arbeidsmiljølovens bestemmelse om helse, miljø og sikkerhet.

Guri Melby (V) []: Å være student er på mange måter den beste tiden i livet. Friheten, fleksibiliteten og muligheten til å fordype seg i akkurat det man liker best, er noe helt unikt. Norsk ungdom er heldige som har et tilgjengelig og gratis utdanningssystem, og gode låne- og stipendordninger – som attpåtil er blitt forbedret med innfasing av elleve måneders studielån.

Samtidig vet vi at studentlivet kan være utfordrende. SHoT-undersøkelsen i fjor viste at andelen studenter med psykiske plager nesten har fordoblet seg siden 2010. Vi har også sett at metoo nådde campus.

Det å ta vare på studentene våre og å satse på studentvelferd handler om å investere i framtida. Vi trenger alle studentene, og vi må sørge for at så mange som mulig fullfører studiene.

Derfor er jeg glad for at vi i dag lovfester at studenter ved alle universiteter skal ha tilgang til et studentombud. Ombudene skal stå ved studentenes side og veilede dem i forbindelse med klager, bidra til å løse saker på lavest mulig nivå og bringe saker fram for institusjonsstyret eller inn i institusjonens kvalitetssikringsarbeid. Slik skal det bli lettere for dem som møter på utfordringer, å få hjelp.

Jeg er glad for at det legges opp til lokal frihet i hvordan ombudsordningen legges opp, fordi utdanningsinstitusjonene våre er så mangfoldige. Det viktigste er at alle studenter har et ombud tilgjengelig når de trenger det.

De andre endringene i universitets- og høyskoleloven er minst like viktige. Seksuell trakassering er forbudt, og det var forbudt lenge før metoo-opprøret. Likevel har vi sett at omfanget av alvorlige trakasseringssaker har vært langt større enn de fleste av oss kanskje kunne tenke oss. Anmeldelsene har vært få og domfellelsene enda færre. Sakene har ofte liknende kjennetegn: Det er ulikhet i makt og alder, og gjerne inntak av alkohol. Slik sett er studentene i en slags risikogruppe. De fleste er unge, de har svak økonomi, og de er ofte i miljøer hvor det inntas alkohol. Vi har sett grelle eksempler på at det blir utnyttet.

Det er på tide at politikerne svarer ut metoo med handling, og det gjør vi nå, parallelt på flere saksområder. Jeg er glad for at statsråd Nybø tydeliggjør forbudet mot seksuell trakassering og trakassering generelt, og utdanningsinstitusjonenes plikt til å forebygge og forhindre slik trakassering, ved at det tas inn i lovverket, både for universiteter, høyskoler og fagskoler.

Men det er også mange andre tiltak som regjeringen foreslår denne våren, som kommer studentene til gode, selv om de ikke er spesifikt rettet inn mot universitets- og høyskolesektoren. Unge kvinner er overrepresentert blant dem som opplever seksuell trakassering, og tallene er høyere i noen bransjer, som serverings- og utelivsbransjen, der faktisk mange studenter jobber.

Men nå får alle som opplever trakassering, styrkede rettigheter og bedre vern. Etter at Venstre foreslo det i Stortinget for et par år siden, vil Stortinget på mandag vedta å opprette et lavterskeltilbud for mennesker som har opplevd seksuell trakassering. Og i morgen vedtar vi å styrke varslervernet og tydeliggjør arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt i varslersaker.

Alt dette bidrar til at folk får en tryggere hverdag på arbeidsplassen sin og på studiestedet sitt.

Statsråd Iselin Nybø []: Stortinget behandler i dag forslag til lovfesting av tilgang på studentombud, tydeligere plikt til å forebygge og forhindre trakassering og bedre tilrettelegging for studenter med særskilte behov.

Regjeringen foreslår nå at alle studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler skal ha tilgang på studentombud. Et studentombud skal være en uavhengig bistandsinstans som bl.a. skal hjelpe til med å veilede studentene i forbindelse med klager og bidra til å løse saker på lavest mulig nivå. Ombudene skal gi studentene uavhengige og upartiske råd, og de skal gi bistand i saker som angår dem, f.eks. i spørsmål om studenters rettigheter og plikter.

Lovforslaget betyr ikke at alle institusjoner må ha eget ombud, men at alle studenter må ha tilgang til et ombud. Det betyr at mindre institusjoner kan gå sammen om en felles ordning. I dag er det sånn at tolv universiteter og høyskoler allerede har eget studentombud, og flere jobber nå med å få et ombud på plass.

I tillegg har, som flere har nevnt fra talerstolen nå, metoo-kampanjen helt tydelig vist et behov for å sikre at studenter som har blitt utsatt for seksuell trakassering eller andre former for krenkende handlinger, kan få nødvendig og god bistand.

Regjeringen foreslår også å tydeliggjøre universiteter, høyskoler og fagskoler sin plikt til å forebygge og forhindre trakassering. Det skal de gjøre gjennom preventive tiltak, f.eks. ved å ha klare retningslinjer for varsling av trakassering. Hvis de oppdager at det har forekommet trakassering ved institusjonen, må de forhindre at sånn trakassering fortsetter.

Regjeringen foreslår også å presisere i loven at studenter med funksjonsnedsettelser og andre særskilte behov skal ha rett til egnet tilrettelegging. Det skal sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, uten at det skal gå ut over de faglige kravene ved de enkelte studiene.

Jeg vil avslutte med å si at jeg er glad for at det er tverrpolitisk enighet om disse forslagene, som er så viktige for å gi studenter i fagskoler, høyskoler og universiteter et bedre læringsmiljø. Jeg vil si at hvis det er sånn å forstå at komiteen og studentorganisasjonen i dag kom sammen for å spise kake, så syns jeg komiteen var vel verdt den kaken, for det er en god beslutning for alle landets studenter som gjøres av Stortinget i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nina Sandberg (A) []: Komiteen har hatt det veldig hyggelig i dag og feiret lovfesting av studentombud, sammen med NSO. Studentombudsordningen har fram til i dag ikke vært regulert. Formålet med lovfestingen er å sikre at alle studenter får tilgang til et ombud som kan veilede dem i rettighetene deres.

Norsk Studentorganisasjon legger vekt på at vedtaket vil bedre studentenes rettssikkerhet betraktelig. Det håper vi i Arbeiderpartiet også, for det var selve intensjonen da vi tok initiativ til en lovfesting. I dag har alle studentombudene juridisk kompetanse, så vidt jeg vet. Sånn mener vi at det fortsatt bør være. Men regjeringspartiene støtter ikke våre forslag om å presisere dette.

Statsråden er selv jurist, og da blir mitt spørsmål: Kan hvem som helst gi juridisk bistand, eller hvordan ser statsråden for seg at et studentombud skal sikre rettssikkerhet og gi juridisk støtte uten juridisk kompetanse?

Statsråd Iselin Nybø []: Som representanten påpeker, er jeg selv utdannet jurist, og mener selvfølgelig at jusutdanningen gir kompetanse til mangt og mye, og er en solid og god utdanning å ha også for å gjennomføre jobben som et studentombud skal gjøre. Som representanten selv sier, har studentombud i dag juridisk kompetanse – jeg kan ikke gå god for at alle har det, men etter hva jeg har forstått, har iallfall de aller fleste studentombud det i dag. Jeg har tillit til at våre institusjoner vurderer nøye hvilken kompetanse de mener studentombudet må ha. De vurderingene som universitetene og høyskolene har gjort så langt, viser at de legger stor vekt på det som også representanten legger vekt på: den juridiske kompetansen. Men jeg vil heller ikke avvise eller se bort fra at også andre egenskaper og fag kan være nyttige. For eksempel kan det å ha kompetanse innenfor megling også være nyttig å ha med seg hvis man skal gjøre en jobb som studentombud. Men jeg har tillit til at våre institusjoner vurderer det på en god måte.

Nina Sandberg (A) []: Lærestedene skal selvsagt tillates lokalt tilpasset organisering av studentombudet, men en del ting bør ikke organiseres vekk. En av dem er fysisk tilgjengelighet. Vi mener at det vil undergrave lik tilgang og at terskelen for å søke bistand blir høyere. Derfor har Arbeiderpartiet bedt regjeringen om å tydeliggjøre at utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for at studentombudet regelmessig er fysisk til stede ved studiestedene.

Som vi var inne på før i dag, har NSO vist at hver fjerde student er utsatt for seksuell trakassering i løpet av studietiden og sier at studentombud kan være et tiltak mot metoo. Arbeiderpartiet mener at nettopp slike sårbare saker tilsier at studentombudet er fysisk til stede, ikke bare på nett eller telefon.

Ser statsråden at direkte nærvær av studentombudet kan være vesentlig for å etablere tillit og trygghet i saker om seksuelle trakassering?

Statsråd Iselin Nybø []: Det som har vært viktig for regjeringen, er at alle studenter skal ha tilgang på et studentombud. Det betyr at de må ha tilgang i praksis. Hvis det viser seg at et studentombud har for mange studenter, har de i praksis ikke tilgang på et studentombud. Samtidig mener jeg at det vil være upraktisk om vi skal kreve fysisk tilstedeværelse. De aller fleste studenter vil være på en campus eller i nærheten av en campus der det er studentombud tilgjengelig, også fysisk – så for de aller fleste studenter vil det la seg gjøre. Men det vil være vanskelig for de mindre institusjonene, og der det er geografisk spredning. Vår intensjon med dette har vært tilgangen til studentombud. Jeg mener at med dagens teknologi har vi muligheter til å kommunisere på telefon eller via nett, noe som gjør at man får tilgang selv om noen ikke er der fysisk.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg brukte mitt hovedinnlegg på å snakke om seksuell trakassering. Jeg er glad for at flere representanter har gjort det, og at også ministeren brukte tid på det i sitt innlegg. Jeg har likevel behov for å spørre om hvordan en lovfesting av studentombud vil være med på å forhindre seksuell trakassering, hvordan regjeringen prioriterer dette arbeidet, og om ministeren har flere tiltak i ermet for at ingen studenter skal bli utsatt for seksuell trakassering. Ville ikke flere sanksjonsmuligheter gitt institusjonene større muligheter til å stoppe problematikken og ta ondet ved roten?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg synes det var et godt innlegg representanten holdt. Engasjementet mot seksuell trakassering synes jeg det er viktig å ha hele veien, ikke bare når det dukker opp på dagsordenen i media, f.eks. Vår sektor har utfordringer på dette området. Det er en sektor som har skjeve maktforhold. Det er en sektor der det til tider er mye alkohol involvert. Det er en sektor som selv erkjenner at de har utfordringer med seksuell trakassering. Og jeg har vært helt tydelig på – der vet jeg at jeg har sektoren bak meg – at vi ikke skal ha det sånn på norske universiteter og høyskoler. Både studenter og ansatte på campus skal ha en hverdag som er fri for seksuell trakassering. Det er en jobb som ikke kan gjøres i rykk og napp, det er en jobb som må gjøres hele veien. Universitetene og høyskolene har selv tatt dette på alvor. De jobber godt med f.eks. fadderukene. Det jobber godt i arbeidsgruppen som de har nedsatt selv. Og nå får vi også studentombud på plass. Men dette er en jobb som må fortsette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Førre kapittel
Neste kapittel