Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Nina Sandberg (A) [] (ordfører for saken): Her står
jeg igjen og takker nok en gang komiteen for godt samarbeid, nå
om forslaget som angår gjennomføring av den såkalte Plan S.
Komiteen hadde
åpen høring i denne saken den 30. april. Via Norges forskningsråd
har Norge sluttet seg til Plan S, som er et internasjonalt initiativ
for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 2020,
nylig utsatt til 2021.
Komiteen registrerer
at det synes å være utbredt enighet i sektoren om formålet med Plan S,
men at det er en del usikkerhet rundt den praktiske gjennomføringen
og konsekvensene. På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg understreke
at åpen publisering er et viktig mål. All offentlig finansiert forskning
bør være åpent tilgjengelig. Det betyr demokratisering av kunnskap.
Vi mener at Norge
har gode forutsetninger for effektivt arbeid med åpen tilgang, men
vi ser at mye er ubesvart rundt hvordan norsk deltakelse kan gjennomføres best
mulig, og hvilke konsekvenser tilslutningen får. Dette – og statsrådens
hastverk – har skapt usikkerhet og protestkampanjer.
Ingen kan være
uenig i at Plan S er omfattende og omveltende, så hvorfor er da
regjeringspartiene så uenig i at de nasjonale konsekvensene bør
utredes, som Arbeiderpartiet foreslo da langtidsplanen for forskning
og høyere utdanning ble vedtatt? Regjeringen kunne ha satt av tid
og ressurser til å utrede hvordan Norge skal få til åpen publisering
og samtidig ivareta andre viktige hensyn. Hva vil Plan S bety for
f.eks. opphavsrett, rekruttering av yngre forskere og det norske
fagspråkets posisjon? Listen er lengre enn det.
For å lykkes
med Plan S er det avgjørende å finne gode løsninger og nødvendige
overgangsordninger i tett samarbeid med sektoren. Derfor er det
problematisk at regjeringen går inn for hastig framdrift, begrenset
informasjonsinnhenting og sen involvering av partene og organisasjonene.
Vi i Arbeiderpartiet kan ikke stille oss bak en slik prosess for
gjennomføring av en av de viktigste reformene i forskningsverdenen
på lenge. Derfor anbefaler vi fortsatt en helhetlig utredning av
risikoer og konsekvenser.
Med det tar jeg
opp forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i saken.
Presidenten: Representanten
Nina Sandberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Marianne Synnes (H) []: Plan S er viktig fordi åpen
tilgang til forskningsresultat vil kunne bidra til å stimulere kunnskapsøkonomien
gjennom å gi flere brukergrupper tilgang til kvalitetssikret vitenskapelig litteratur.
Tilgangen til det meste av forskningslitteraturen begrenses i dag
av at den publiseres i abonnementsbaserte tidsskrift.
Nasjonale mål
og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler slår
fast at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler som
er finansiert av offentlige midler, være åpent tilgjengelig. Det
skal være gratis for alle å lese og gratis for enkeltforskere både
å publisere og å lese forskningsartikler.
Det er samtidig
viktig at innføringen av Plan S ikke begrenser fagmiljøenes mulighet
til å publisere forskningsresultater i relevante kanaler. Derfor
må forskningssektoren involveres for å finne løsninger som gjør
norske forskere i stand til å møte kravene som følger av Plan S,
uten at det går på bekostning av forskningskvaliteten. I tråd med
det melder coALition S, det internasjonale konsortiet av forskningsfinansiører,
at de har som mål å gjennomføre behovsanalyser og bidra med støtte
til etablering av og/eller overgang til tidsskrift på områder hvor
det er særlig behov for det.
At Kunnskapsdepartementets
politiske ledelse nå er i tett dialog med sektoren, gjennom både
Universitets- og høgskolerådet og forskernes organisasjoner, er avgjørende.
Denne dialogen blir viktig også i gjennomføringen av Plan S, både
for å identifisere hvilke tidsskrift det er viktigst å åpne, og
for å finne hensiktsmessige finansieringsmodeller. Hittil har man
sikret såkalte publiser og les-avtaler med to av de største aktørene
i markedet gjennom de pågående forlagsforhandlingene. Det er bra.
Plan S skal ikke
være i strid med norsk lovgiving om opphavsrett. Statsråd Nybø har
bedt Unit, i samarbeid med Norges forskningsråd og Universitets-
og høgskolerådet, om å utrede rettighets- og lisensspørsmål i forbindelse
med åpen publisering av vitenskapelig arbeid og datasett i Norge,
herunder også spørsmål om forskningsinstitusjonenes ansvar og rettigheter
som arbeidsgivere og problemstillinger knyttet til eventuell bruk
av delingslisenser fra Creative Commons, såkalte CC-lisenser. Utredningen
skal være ferdigstilt innen 1. september 2019.
Det er betryggende
at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet tar forskernes bekymringer
på alvor når det gjelder Plan S, og vi vil følge prosessen tett.
Men vi må i dag også kunne glede oss over at etter tiår med prat og
gode ønsker om åpen publisering iverksettes endelig Plan S for å
oppnå nettopp dette.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg er glad for
å kunne debattere det som har blitt kjent som en av de viktigste
og mest ambisiøse endringene i forskningssystemet. Dette berører
både Europa og verden.
Vi er alle fullstendig
enige om at det skal være full åpenhet om forskningsresultater som
er finansiert gjennom offentlige midler. Det gjør det enklere for
mannen og dama i gaten og for virksomheter å få tilgang til fersk forskning.
Tilgang til forskning er verdifullt, og forvaltning av offentlige
midler er politikk.
Plan S er et
internasjonalt initiativ for åpen tilgang til all offentlig finansiert
forskning i en rekke land i og utenfor Europa. Norge er representert
i prosessen ved Forskningsrådet og er ett av tretten land som til
nå har sluttet seg til. Vi håper flere vil slutte seg til.
Kravet om full
åpenhet knyttet til publisering skulle først gjelde for prosjekter
som får innvilget støtte av Forskningsrådet eller EU fra og med
1. januar 2020, men ble i forrige uke utsatt til 1. januar 2021.
Overgangsordningen er også utvidet til å gjelde fram til 2024. Dette
er gode nyheter for alle som mente at planen var for ambisiøs og
ville få en slagside.
Forskningsrådet
har lyttet til innspillene og varskoene som har blitt ropt ut. Advarslene
og manglende konsekvensvurdering gjorde at Senterpartiet så behov for
å legge fram det forslaget vi behandler her i dag. Det var ikke
tydelig hvordan alle fag og miljøer i Norge skulle bli ivaretatt,
noe som også tidligere talere har tatt opp. Det er det fortsatt
ikke, men det var godt nytt at Plan S-koalisjonen myknet opp krav
og samtidig har poengtert opphavsrett ved publisering, for å nevne
noe.
Vi merker oss
at Forskerforbundet likevel mener at forskernes rettigheter ikke
er godt nok ivaretatt. Forskningsmiljøene har sagt at de frykter
at Plan S vil begrense formidling av forskningsresultater eller
påføre forskningsmiljøer ulemper og økte kostnader. Når målet er
større åpenhet, er det nødvendig å sikre at Plan S ikke fører til
det motsatte. En kartlegging av behovene for åpne publiseringskanaler
på ulike fagområder kommer før sommeren og vil være viktig. Så gjenstår
fortsatt samarbeid på tvers av land og fag som ikke er en del av Plan S
per nå. Mesteparten av forskningen på verdensbasis er fortsatt utelatt.
Det er fortsatt
behov for det vi som forslagsstillere tar opp, nemlig involvering
av forskningssektoren i gjennomføringen av Plan S, sikring av fagmiljøer
og kvalitet, og at ikke ressurser avgjør hvem som får mulighet til
å publisere. Forskernes rettigheter og formålet må bli oppnådd med
åpen tilgang til det bedre. Vi håper statsråden også er med i dialogen
og gir råd til Forskningsrådet i videre prosess.
For ordens skyld:
Opposisjonen står samlet, og Senterpartiet støtter selvsagt de forslagene
som er tatt opp.
Mona Fagerås (SV) []: All offentlig finansiert forskning
bør være åpent tilgjengelig for alle. For SV er det et politisk
mål at vi har ordninger som gir alle tilgang. Dette vil demokratisere
forskningen. Denne overgangen må ivareta så vel forskere som samfunnets
behov og interesser, og nettopp ivaretagelse av norske forskningsmiljøer
ligger til grunn for forslagene vi i dag fremmer sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet.
Overgangen til
åpen forskning må skje i tett samarbeid med dem som kjenner sektoren
best. Det har – noe som kom tydelig fram i høringen – hersket usikkerhet rundt
den praktiske gjennomføringen av Plan S og konsekvensene av tilslutning
til planen. Det er svært mange ubesvarte spørsmål om hvordan norsk
deltagelse skal gjennomføres, og hvilke konsekvenser tilslutningen
til planen vil få.
Derfor ble det
fra opposisjonens side allerede i februar, da vi diskuterte langtidsplanen
for høyere utdanning og forskning, foreslått å utrede risiko og
konsekvenser ved tilslutning til Plan S i dialog med partene og relevante
organisasjoner. Dette var regjeringspartiene ikke villig til å være
med på, og det er skuffende at de samme regjeringspartiene heller
ikke i dag er med på noen av disse forslagene, særlig sett i lys
av de høringsinnspillene vi har fått i denne saken fra sektoren.
For det første:
Det er uklart hvordan man sikrer kvaliteten i de åpne kanalene,
og hva overgangen til åpen publisering vil bety for forvaltningen
av opphavsrett, for den akademiske friheten og for rekruttering
av yngre forskere, m.m.
For det andre:
For å lykkes med Plan S må vi finne gode løsninger og nødvendige
overgangsordninger i tett samarbeid med sektoren. Sånn det ser ut
nå, velger regjeringen å rushe inn i en prosess kjennetegnet av
hastig framdrift, begrenset informasjonsinnhenting og sen involvering
av partene og organisasjonene. SV kan ikke stille seg bak en sånn
framgangsmåte for gjennomføring av en av de viktigste forskningsreformene
på lenge.
For det tredje:
Ved siden av den akademiske friheten er adgangen til å publisere
egen forskning kritisk viktig for forskerne, men uten tilstrekkelig
adgang til publisering blir den akademiske friheten sterkt skadelidende, og
samfunnet går glipp av viktig kunnskap. Fagmiljøene må derfor ha
relevante kanaler å publisere i.
Guri Melby (V) []: Vi kan ikke lenger behandle forskning
som noe som er for spesielt interesserte, noe som skal låses inn
og gjemmes bort til det blir erstattet av noe nytt. Nei, forskning,
fakta og ny objektiv kunnskap er løsningen på utfordringene våre,
og det er medisinen mot konspirasjonsteorier, løse påstander og
feilinformasjon og ikke minst en viktig kilde til nyskaping.
Å gjøre forskning
som er finansiert via skattepengene våre, offentlig tilgjengelig
er faktisk et verdispørsmål, og Plan S er et liberalt svar på populismen
som brer seg i alternative medier, i enkelte Twitter-kontoer og
i kommentarfelt. Plan S er blitt et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt
for kunnskap og for åpenhet. Å samles på tvers av land og kontinenter
med et felles mål om mer kunnskap ut til flere er et demokratiprosjekt
og en motkraft.
Når det er sagt,
har forslagsstillerne et godt poeng – innføring av Plan S må skje
i dialog med sektoren. Det vil være et tap dersom åpenhet og tilgjengelighet
skal gå på bekostning av kvalitet, det må være mulig å få til begge deler.
Men da trenger vi forskerne med på laget. Derfor er jeg glad for
at statsråden allerede er i gang med en slik dialogprosess, og vi
har fortsatt tid på oss til å få alle norske vitenskapelige artikler
finansiert av offentlige midler åpent tilgjengelige. Jeg har stor
tro på at vi skal få det til, og at vi er på god vei. At vi har
sikret publiser og les-avtaler med to av de største aktørene i markedet
bare i løpet av denne våren, understreker også dette. Det er sjelden
regjeringen blir kritisert for å gå fram for fort, og det er jo
litt morsomt, men at så mange er med, og at det er et visst tempo
i prosessen, er også ganske avgjørende for at man skal lykkes.
Plan S endrer
ikke bare måten vi publiserer og tilgjengeliggjør forskning på i
Norge, den tvinger også fram mer åpenhet internasjonalt. Men arbeidet
pågår, og det betyr at ikke alle spørsmål ennå er besvart eller kan
besvares.
Jeg er glad for
at statsråden bl.a. tar forskernes rettigheter på alvor, og at hun
har bestilt en utredning knyttet til de opphavsrettslige spørsmålene.
Det er viktig at denne ordningen også blir attraktiv for forskerne,
slik at de har gode incentiver til å fortsette å publisere og holde kvaliteten
oppe.
Åpenhet, demokratisering
av forskning, er viktig, og det oppnår vi med Plan S.
Statsråd Iselin Nybø []: Åpenhet om resultater er
et av forskningens store idealer. Åpen tilgang sikrer bedre kunnskapsutvikling
og mer bruk av kunnskap gjennom at profesjonelle brukere i arbeids-
og næringsliv får ta del i resultatene fra forskningen. Åpen tilgang
er en forutsetning for allmenn tilgang til informasjon og en forutsetning
for at vitenskap kan forankres i allmennheten.
Plan S er en
internasjonal harmonisering av kravene om åpen tilgang. Jeg støtter
planen, men jeg vil understreke betydningen av å involvere forskningssektoren
for å finne gode løsninger som gjør norske forskere i stand til
å møte de kravene som følger av Plan S, uten at det går på bekostning
av forskningskvaliteten. Derfor vil tett og god dialog være viktig
i gjennomføringen av planen.
En del forskere
har vært bekymret for at tempoet i prosessen har vært for høyt,
som også flere representanter har nevnt fra talerstolen. Koalisjonen
har lyttet til forskerne. I den endelige veilederen til implementeringen
av Plan S er tidsplanen forskjøvet med ett år, dvs. at kravene om
umiddelbar åpen tilgang vil gjelde fra 2021. Veilederen spesifiserer
også at koalisjonen aksepterer flere typer overgangsordninger.
Jeg er opptatt
av at Plan S ikke skal være i strid med norsk lovgivning om opphavsrett.
Derfor har jeg bedt Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester
i høyere utdanning og forskning – om å utrede rettighets- og lisensspørsmål
i forbindelse med åpen publisering av vitenskapelige arbeider og
datasett i Norge. Utredningen skal også klargjøre spørsmål om forskningsinstitusjonenes ansvar
og rettigheter som arbeidsgivere og problemstillinger knyttet til
bruk av delingslisenser. Utredningen skal gjøres i samarbeid med
Forskningsrådet og Universitets- og høgskolerådet og være ferdigstilt
innen 1. september 2019.
Det er liten
tvil om at Plan S gir støtte i forhandlingene med de store forlagene.
Publiser og les-avtalene som Norge har inngått med de store forlagene
Wiley og Elsevier, er gode eksempler på at politikken for åpen tilgang
er i ferd med å bære frukter. Det er det samlede presset som nå
kommer fra flere land, som bidrar til at internasjonale konsern
revurderer forretningsmodellene sine.
Plan S er noe
vi har diskutert mye fram til nå, det er sikkert noe vi skal diskutere
i framtiden. Men vi må også løfte blikket og se hva Plan S handler
om. Det handler om demokrati. Det handler om tilgang til viktig
kunnskap for arbeidslivet vårt, for næringslivet vårt, for enkeltpersoner
i dette landet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nina Sandberg (A) []: Ja, Plan S skal ivareta viktige
hensyn, men det er også andre hensyn som er viktige. Norsk som fagspråk
er på rask retur. Samtidig er utviklingen av norsk fagspråk viktig
for arbeids- og samfunnsliv. Internasjonalisering av forskningen
og økende bruk av engelsk gjør det nødvendig å ha særlig oppmerksomhet
på dette feltet, også når det gjelder hva åpen publisering betyr
for norsk språks stilling.
Hva gjør statsråden
for å sikre at norsk fagspråk ivaretas og styrkes i overgangen til
åpen publisering?
Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er helt enig med representanten
i at norsk som fagspråk er det viktig å fokusere på, for det er
viktig for utviklingen av vårt eget språk, at det brukes i akademia.
Derfor har også universitetene et særlig ansvar for den delen av
språket vårt. Vi jobber på ulike fronter når det kommer til norsk
fagspråk, for det er klart at i akademia er det under press. Vi
ser at flere og flere mastergradsoppgaver skrives på engelsk, og
vi ser at flere og flere doktorgradsavhandlinger skrives på engelsk.
Det er en utfordring for det norske språket i møte med den internasjonale forskningen.
Kulturdepartementet
jobber nå med en språkmelding. Der vil denne problemstillingen bli
tatt opp. Etter at humaniorameldingen ble lagt fram, har vi gitt 16 mill. kr
i støtte til åpne tidsskrifter. Vi er opptatt av å løfte norsk som
fagspråk også i eierdialogen vi har med universitetene og høyskolene.
Sammen med kulturministeren arrangerte jeg også et seminar om det
i høst.
Nina Sandberg (A) []: Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden uttalte
i november på et seminar i regi av Forskerforbundet at det er enklere
å tenke stort og være dristig når vi har forutsigbare rammer å forholde
oss til. Hun refererte da til langtidsplanen for forskning og høyere
utdanning. Dette prinsippet er Arbeiderpartiet helt enig i. Hvorfor
ønsker ikke statsråden forutsigbare rammer rundt gjennomføringen
av Plan S i form av et skikkelig beslutningsgrunnlag når dagens
publiseringsmodell skal byttes ut?
Statsråd Iselin Nybø []: Den store utfordringen med
åpen tilgang har vært – og når vi hører på opposisjonen i dag, er
det fortsatt – at det har skjedd veldig lite. Fra 2005 og fram til
i dag har et motargument vært at det går for fort. I realiteten
har det egentlig skjedd fint lite i prosessen rundt åpen tilgang
fram til Forskningsrådet ble med i koalisjonen og Plan S. Nå har vi
virkelig fått fortgang i arbeidet som sikrer demokratiet, arbeidsgiveren
og næringslivet – og det er viktig forskningsbasert kunnskap. Det
er ikke uten utfordringer, men det er internasjonale utfordringer.
Nå har vi fått
en rekke innspill. Vi ser også at koalisjonen har tatt høyde for
de innspillene og innvendingene som har vært, da de la fram veilederen
nå nylig. Jeg har sendt ut på høring det som går på publiseringsindikatoren,
nettopp fordi jeg vil involvere sektoren i hvordan vi skal forberede
oss til Plan S.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Her er vi samlet
enige om mål og ambisjoner. Det er ingenting nytt ved det. Det er
også enighet om skepsisen, som til og med representanter fra regjeringspartiene
tar opp fra talerstolen her i dag. Det som på en måte er nytt, er hvor
fort det går å bli en del av Plan S. Vi synes det er bra å høre
at Forskningsrådet justerer kursen for arbeidet, men vi håper fortsatt
at statsråden tar med seg signalet om at vi heller må være føre
var for forskningsmiljøene våre enn etter snar. Vi har ingen å miste,
vi vil heller ha flere som tegner seg. Nå kommer kartleggingen av
behovene for åpne publiseringskanaler og utredningen om opphavsrett
fra Unit. I etterpåklokskapens navn: Burde sider av Plan S vært
utredet og konsekvensvurdert på forhånd?
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har hørt flere opposisjonspolitikere
fra talerstolen i dag omtale Plan S som noe av det viktigste som
har skjedd på dette feltet på lang tid. Og det er jeg helt enig
i, for det er en stor endring som nå er i ferd med å skje. Vi flytter
makten fra de store forlagshusene, de som tjener milliarder av kroner
på offentlig finansiert forskning. Vi åpner forskningen, vi gjør
den tilgjengelig for folk. Forskjellen på regjeringen og opposisjonen
i denne saken er at vi gjør noe på vår vakt. Det er nå det endelig
skjer. Vi har snakket om åpen forskning siden 2000-ett-eller-annet. Det
har alltid vært et av forskningens store idealer, det har alltid
vært et mål vi har vært enige om, men nå skjer det noe. Jeg forstår
at det ikke er uten motstand. Jeg forstår at det ikke er uten bekymringer.
Jeg er opptatt av at vi skal ha god dialog med sektoren. Jeg gleder
meg hver eneste dag over de framskrittene vi har gjort, og det var en
kjempeseier da vi landet avtalen med Elsevier relativt nylig.
Mona Fagerås (SV) []: Jeg regner med at statsråden
og jeg er enige om at det er sektoren som kjenner forskningshverdagen
best, og hva som er tjent med et velfungerende forskningssystem.
En god dialog krever at universitets- og høyskolesektoren og institusjonssektoren
sikres reell medvirkning. Statsråden forsikret i sitt innlegg at
dette vil skje. Men hva slags konkrete tiltak bortsett fra dialog,
som jeg forutsetter at statsråden legger til rette for, har hun
tenkt å komme med?
Statsråd Iselin Nybø []: Nå er det en del av sektoren
vår som driver prosessen. Det er Forskningsrådet, og det har, sammen
med forskningsråd i andre land i Europa og resten av verden, gått
sammen i denne koalisjonen. Forskningsrådet kjenner også sektoren godt
og er sånn sett en del av den. De har også vært opptatt av å ha
dialog med de ulike forskerne rundt omkring på universitetene og
høyskolene våre.
Representanten
etterspør konkrete tiltak. Flere har nevnt den utredningen som Unit
nå skal gjøre. I tillegg har vi sendt ut på høring forslag til endringer,
som går på publiseringsindikatoren som er en del av finansieringssystemet
til universitetene og høyskolene. Vi har lagt opp til en åpen høring,
og vi har vært tydelig på at regjeringen ikke har bestemt seg. Vi
ønsker å høre sektoren fordi den jobben de skal gjøre, påvirkes
av hvordan vi belønner de ulike publiseringene framover.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 13.