Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og
3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kari Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken, og
også takke forslagsstilleren for å ha reist, nok en gang, dette
teamet i stortingssalen.
Komiteen deler
forslagsstillerens bekymring og støtter at det er ønskelig med tiltak
for å redusere press og stress som unge opplever i hverdagen. I
fjor behandlet Stortinget to representantforslag om samme tema, det
ene fra Arbeiderpartiet og det andre fra SV. Vi mener høyreregjeringen
er, og var, for passive når det gjelder å finne konkrete tiltak
for dette, for kroppspresset har endret seg.
Da jeg var ung,
på 1970-tallet, sto kampen om eierskap til egen kropp. Kvinner kastet
bh-en, vi var stolte av kroppen vår. Ingen skulle tukle med den,
kroppen var vår. Heller ikke reklameindustrien skulle forandre på vårt
eierskap til egen kropp. Det som gjorde at kvinner etter hvert ble
sett på som selvstendige individer og gode nok som de var, var at
politikken støttet opp om det kvinnene mente var viktig. I dag er
det ikke selvsagt at en kan bestemme over egen kropp. I dag er trusselen mot
både gutter og jenter reklamens og moteindustriens krav: Bli som
oss!
Å «bli som oss»
er en farlig regel, enten den kommer fra religiøse forsamlinger,
fra ungdomsgrupper eller fra skjønnhetsindustrien.
I dagens samfunn
vil sju av ti endre på utseendet, og det er en sammenheng mellom
reklame, kroppspress og psykisk helse. Den digitale hverdagen, som
spesielt ungene lever i, forsterker denne sammenhengen. Forskning
understreker sammenhengen mellom kroppspress og dårlig psykisk helse.
Psykiske plager er et folkehelseproblem.
Konkret når det
gjelder forslagene som har kommet i denne saken, viser vi til forslagene
som Arbeiderpartiet har reist tidligere, men Arbeiderpartiet støtter
intensjonen i forslag nr. 2, om markedsføring av ikke-kosmetisk industri,
fordi reklameindustrien legger et så betydelig press på ungdommene.
Den bygger opp under et mer urealistisk kroppsideal. Likevel mener
vi det er viktig å sikre at nødvendig kosmetisk-medisinsk behandling ikke
rammes av begrensninger i en eventuell forskrift, og at personene
som trenger slik behandling, må få nødvendig informasjon og kunnskap
om dette. Derfor har vi fremmet et alternativt forslag til punkt
2, og vi støtter også forslag nr. 4. Jeg tar herved opp Arbeiderpartiets forslag
i saken.
Presidenten: Representanten
Kari Henriksen tar tatt opp de forslagene hun refererte til.
Marianne Haukland (H) []: Det å kunne leve og trives
i egen kropp og eget skinn er ingen selvfølge. Mange unge som vokser
opp i dag, føler på et enormt kroppspress. Jeg er så hjertens enig
med forslagsstilleren i at myndighetene har en oppgave og en rolle
i å beskytte unge mot ytre press som gir et svært unaturlig kroppspress.
Det er ikke første
gang denne komiteen har behandlet saker om kroppspress, og det er
heller ikke første gang det blir vedtatt tiltak som regjeringen
skal gjennomføre. Jeg er sikker på at statsråden kommer tilbake med
hvordan disse tiltakene er blitt fulgt opp av regjeringen, og jeg
ser fram til å høre hvordan denne problemstillingen blir møtt også
i de ulike departementene.
Forslagsstilleren
i saken fremmer en del forslag som er blitt fremmet før, og noen
av dem er allerede blitt vedtatt eller tidligere avvist av familie-
og kulturkomiteen.
Jeg skal kommentere
forslag fra mindretallet, bl.a. fra Arbeiderpartiet. Regjeringen
har planer om å gjennomgå forskrift om markedsføring av kosmetiske
inngrep. Det er mange kosmetiske inngrep som det er åpen reklame
for i dag, uten at vi har kontroll med hvem reklamen er rettet mot.
Det er veldig uheldig, og derfor er man også enig i det. Regjeringen
har også satt inn tiltak for å sørge for strengere håndtering av
markedsføringsloven gjennom å bruke Forbrukerombudet og de forbrukertilsynene
vi har, for å sikre at også de som driver med reklame på blogg eller
andre plattformer, følger markedsføringsloven.
Flertallet ønsker
å vise til at regjeringen allerede har gjennomført fire av forslagene
fra forslagsstilleren, bl.a. om å gi Forbrukertilsynet utvidet myndighet
og sterkere virkemidler til å slå ned på ulovlig markedsføring.
I tillegg ble det fra 2018 ilagt gebyrer for dem som overtrer markedsføringsloven.
Vi skal også gi større tilskudd til Forbrukertilsynet, slik at de
mer effektivt kan gripe inn mot ulovlig markedsføring. Dette gjelder
selvfølgelig også markedsføring som rettes mot barn og unge.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Først og fremst vil
jeg takke representanten Hulda Holtvedt for at hun setter søkelyset
på et problem som berører og rammer mange unge. Jeg tror alle til
stede her er enige om at kroppspress og urealistiske skjønnhetsidealer
er et voksende og alvorlig samfunnsproblem.
Barn og unge utsettes
for usunn eksponering som igjen påvirker deres selvbilde og forhold
til egen kropp og utseende. Det er trist og bekymringsfullt at unge
utvikler psykiske plager fordi de føler de ikke klarer å leve opp
til det såkalte skjønnhetsidealet fra reklameindustrien, bloggverdenen,
realityserier osv.
Senterpartiet
støtter intensjonen til forslagsstilleren og deler bekymringen,
men tror ikke at reguleringer alene kan få bukt med dette. Skjønnhets-
og kroppspress krever kontinuerlig innsats på flere plan, både individuelt
og på samfunnsnivå. Vi politikere kan vedta lover og regler som
skal regulere adferd og få til ulike tiltak. Det skal vi, og det
gjør vi, bl.a. via vedtak gjort i denne salen for kort tid siden.
Men videre må
også kles- og motebransjen ta et ansvar, og også media, med tanke
på f.eks. store tv-kanaler som satser på programmer hvor unge og
deres kropp og utseende spiller litt vel stor rolle, og magasiner
på nett og papir som velger å trykke retusjerte annonser og lassevis
med artikler om hvordan man skal bli tynnere og penere, samt dyrker
kjendiser med perfekt ytre. Disse bransjene har stor makt og innflytelse.
De har et stort forbedringspotensial og bør ta mer ansvar. Jeg ønsker derfor
med glede det nye magasinet «Altså» velkommen neste uke, der retusjering
ikke er lov, og der målet er å vise hva jenter og kvinner er, ikke
bare påstå eller fortelle hva kvinner liksom er og tydeligvis bør
være.
Sosiale medier
og influensere og ikke minst annonsørene deres påvirker utfordringen
med kroppspress ekstra mye. Jeg tror derfor at det å styrke den
mediekritiske kompetansen blant de unge blir veldig viktig framover,
og jeg er glad for at det pågår et arbeid for det i ungdomsskolen.
For øvrig vil
jeg vise til komiteens merknader i innstillingen, der det vises
til at Stortinget i juni 2018 behandlet et lignende forslag fra
Arbeiderpartiet og SV. Jeg er glad for alle vedtakene vi da gjorde,
og at det er igangsatt et arbeid på ulike områder, noe som gjør
at Senterpartiet ikke stemmer for forslagene i saken i dag.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil først rette
en stor takk til representanten fra Miljøpartiet De Grønne som fremmet
dette veldig viktige forslaget, for dette spørsmålet handler til
syvende og sist om ungdoms og barns rett og frihet til å kunne like
seg selv og være seg selv, fri fra press, stress og psykisk uhelse. Problemet
er stort. Syv av ti unge jenter sier de ønsker å endre på eget utseende.
Overalt hvor ungdom går, blir de bombardert med photoshoppet reklame,
som viser et helt urealistisk og uoppnåelig skjønnhetsideal.
Da jeg vokste
opp, var det vanlig at vi så dette på «billboards» rundt omkring
i hele bybildet. Sånn er det stort sett fortsatt. Så kom alle tv-reklamene.
Generasjonen som vokser opp nå, får det i tillegg markedsført og innrettet
spesielt mot akkurat dem, på sosiale medier. Det finnes nesten ikke
rom for frihet fra denne aggressive markedsføringen, som sender
et veldig tydelig signal til alle barn og ungdommer: Du ser ikke
pen nok ut. Det er den beskjeden unge får hver eneste dag, rundt
omkring i byene våre, på nettet, på tv-kanaler og alle andre steder
hvor det finnes reklameflater.
Vi har en industri
som tjener milliarder hvert bidige år på ungdoms dårlige selvbilde.
Det mener jeg er etisk sett helt forkastelig – for det første. I
tillegg er det dårlig for samfunnet fordi vi vet at det er en sammenheng
mellom retusjert, altså photoshoppet, reklame, kroppspress og ungdoms
dårlige psykiske helse. Dette rammer folkehelsen hos en hel generasjon,
og derfor er det nødvendig med langt sterkere virkemidler enn det
vi har sett hittil.
Derfor fremmet
SV et representantforslag tidligere, og da fikk vi – jeg er veldig
glad for det – gjennomslag for mange viktige krav som vi har kjempet
for lenge. Jeg husker at jeg i 2010 var med på å starte opp nettverket mot
retusjert reklame – jeg vet at det er andre i salen som også var
med på det møtet – og vi fikk kronet den kampen med en seier til
slutt. Det var stort.
Vi støtter for
øvrig mange av forslagene her og regner med at Miljøpartiet De Grønne
kommer til å ta dem opp.
Une Bastholm (MDG) []: Psykiske plager er et folkehelseproblem,
også når det gjelder barn og unge. En av årsakene er et vedvarende
press fra kommersielle aktører som gjennom reklame og markedsføring
skaper urealistiske kropps- og skjønnhetsidealer. Jeg er glad for
at komiteen sier at det er ønskelig med tiltak for å redusere press
og stress som unge opplever, og så er spørsmålet om vi legger nok
press på oss selv for å ta nok tak.
En av fem norske
11-årige jenter føler seg for tjukk – én av fem. Halvparten av 15-årige
jenter føler seg for tjukk, og det til tross for at bare 9 pst.
av norske jenter er overvektige i den alderen. Sju av ti ungdommer
føler på et press om å se bra ut eller ha en fin kropp, og sammenhengen
mellom kroppspress og dårlig psykisk helse er godt dokumentert.
Ungdom selv oppgir reklame som en viktig kilde til kroppspress,
og det er ikke så rart, fordi ungdom møter reklame hvor enn de ferdes,
på gater, på busstopp, i media og på internett. Kommersielle aktører tjener
på å få ungdom til å føle seg ille. Skjønnhetspresset trigger kroppspresset.
Det er dårlig for miljøet, men det er først og fremst dårlig for
menneskene.
Vi som politikere
har ansvar for dette. Ved å regulere reklamemarkedet strengere kan
vi skåne ungdom fra å nå det presset som skaper dårlig selvbilde
og i verste fall psykiske lidelser. Da trengs det flere og kraftigere
tiltak enn det som så langt er på gang, mener vi. Vi ber regjeringen
sikre at skoler og barnehager er fri for produktreklame. Vi ber
om et forbud mot markedsføring for kosmetisk kirurgi og et mulig
forbud mot markedsføring av slankemidler.
Forbrukertilsynet
må få mandat til å slå hardere ned på brudd på markedsføringsloven
kapittel 4 om særlig beskyttelse av barn og på bruk av medisinsk
uforsvarlige kroppsproporsjoner i markedsføring. Ikke minst er det på
tide å innhente mer kunnskap om barn og unges sårbarhet for reklamepåvirkning.
Ungdoms psykiske helse har altfor lenge blitt slengt i kverna i
kappløpet mot stadig høyere forbruk.
Jeg tar herved
opp til votering våre forslag med tiltak for å redusere press og
stress som unge opplever i hverdagen knyttet til kroppen og utseendemessig,
til sitt menneskeverd.
Presidenten: Da
har representanten Une Bastholm tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Seher Aydar (R) []: Som det har blitt sagt herfra,
var vi med og startet et nettverk som heter Ungdom mot Retusjert
Reklame for nesten ti år siden. Vi inviterte ungdom til å være med
og merke retusjert reklame fordi politikerne ikke gjorde det. Vi
hadde lim, plakater og aktivister. I løpet av kort tid meldte aktivister over
hele landet seg til nettverket, og det skulle vise seg at vi skulle
skrive historie. For oss handlet det ikke bare om å merke reklamen;
det handlet om å ta opp kampen mot skjønnhetstyranniet. Da var det
en jente på 16 år som sendte oss en e-post, og jeg har lyst til
å lese opp den:
Jeg har lenge vandret rundt på denne
planeten med en dårlig selvtillit. Jeg har følt meg stygg, dum og
ikke minst feit, nettopp på grunn av de perfekte modellene jeg har
sett på tv og på reklameplakater, de med hud som gløder, hår som
skinner, de med slanke kropper. Jeg har grått, og jeg har vært svak. Men
nå, i skrivende stund, ble jeg frelst, og det på grunn av reklamen
deres. Jeg følte meg truffet på flere av punktene dere nevnte. Jeg
vil starte på nytt. Jeg vet ikke om jeg har selvtillit nok til å
være en aktivist og delta på en aksjon, men jeg vil bruke store
krefter på å tørre å delta. Tusen, tusen takk. Dere aner ikke hvor
mange jenter og kanskje gutter dere vil hjelpe.
Kampen mot skjønnhetstyranniet
traff ungdom, akkurat som de i reklamen hadde gjort hver eneste
dag. Men denne gangen byttet vi ut den dårlige følelsen med noe
helt annet – et ønske om å forandre sitt eget utseende ble byttet
ut med et ønske om å forandre de mekanismene som presset på de kjipe
følelsene. Ungdom gikk inn i sin egen hverdag og ville forandre
den. Ungdom gjorde det politikerne aldri gjorde for dem.
Vi lever i en
verden med et enormt kroppshysteri som stadig når nye høyder. Hver
dag blir vi fortalt hvordan vi skal se ut. Det ødelegger ungdoms
forhold til egen kropp, utseende, selvtillit og selvbilde. For mote-
og skjønnhetsindustrien er dette big business. De selger løgnen
om at hvis en bare kjøper dette produktet eller fikser denne delen
av kroppen din, blir det bra. Dersom folk aldri er fornøyde med
sitt eget utseende, vil de konstant kjøpe nye produkter for å prøve
å bli like pene som damen i reklamen – altså har vi en hel industri
som baserer store deler av økonomien sin på å gi ungdom dårlig selvtillit.
Da nytter det ikke å klappe seg selv på skulderen og være fornøyd.
Nå må regjeringen velge side. Vi trenger en regjering som er på
ungdommens side, framfor på milliardindustriens, en milliardindustri
som tjener penger på å fortelle oss at vi aldri er bra nok.
La ungdom slippe
å bli utsatt for utseendepress.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg er veldig glad
for denne debatten og for at det er en så samlet komité. Dette er
et felt som er veldig viktig, og som flere har vært inne på, viser
undersøkelser at tilstanden er ganske dramatisk. De viser f.eks.
at ni av ti 16-åringer ønsker å endre kroppen sin. Sju av ti unge
opplever press om å ha en fin kropp. Forskningsrapporter viser heldigvis
samtidig at norsk ungdom stort sett har det bra, men at stadig flere
unge rapporterer om psykiske helseplager. Å motvirke kroppspress
blant unge er en viktig målsetting for regjeringa, og den er tydelig
fastslått i Granavolden-plattformen.
Representanten
Hulda Holtvedt har fremmet åtte forslag. Flere av de forslagene
dekkes av vedtak som Stortinget fattet i fjor. Jeg kan glede komiteen
med at regjeringa er godt i gang med å følge opp forslagene. Vi
er i sluttfasen med utkast til høringsnotat om endring i markedsføringsloven,
som gjelder merking av retusjert reklame og markedsføring rettet
mot barn.
Vi har også tatt
initiativ til etiske retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier,
som representanter for påvirkerbransjen følger opp, og som snart
er ferdigstilt.
Så har vi styrket
Forbrukertilsynets budsjett for 2019 med 6 mill. kr, og i tildelingsbrevet
har departementet presisert at Forbrukertilsynet skal prioritere
tilsynsoppgaver knyttet til markedsføring mot barn og unge som bidrar
til uønsket kroppspress.
Opplæringsloven
sikrer at barn og unge ikke skal utsettes for et markedsføringspress
mens de oppholder seg på skolen. Jeg er skeptisk til at det gjøres
endring i opplæringsloven før behovet for endring er dokumentert.
Jeg vil også advare mot forslaget om å gjøre endring i opplæringslovens
formålsbestemmelse for å gi loven et normkritisk utgangspunkt. Formålsparagrafen
i opplæringsloven ble vedtatt med virkning fra januar 2009 etter
en bred høring. Alle partier på Stortinget sto bak vedtaket, og
etter det jeg er kjent med, har formålsparagrafen også bred tilslutning
i skolesektoren.
På oppdrag fra
departementet undersøkte Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2018
hva slags markedsføring som rettes mot barn i sosiale medier, og
barnas erfaring med slikt kommersielt innhold. I 2019 skal SIFO
bygge videre på sin studie fra 2018, og jeg mener derfor at forslaget
om å innhente kunnskap om barn og reklamepåvirkning allerede er
godt fulgt opp. Et viktig tiltak for å forebygge kroppspress er
å redusere markedsføring av både kosmetisk injeksjoner og kosmetisk kirurgi.
Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å se på innstramminger
her.
Det er begrensede
muligheter for å innføre forbud markedsføring av slankemidler. Slankemidler
omfattes av et regelverk for mat som i stor grad er harmonisert gjennom
et EU-regelverk. Men vi er godt i gang med å følge opp veldig viktige
tiltak.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg ville bare benytte
muligheten, siden statsråden er her og vi snakker om dette viktige
temaet. Det er sant, som flere talere har vært innom, at SV sammen
med flere andre for et års tid siden fremmet en rekke forslag. Da
ble det gjort en del vedtak, som vi er veldig glad for. Statsråden var
innom en del av oppfølgingen av dette, men jeg vil gjerne spørre
statsråden mer om hva han kan si. Vi har også et vedtak om å få
på plass at en del av den psykiske opptrappingsplanen for ungdom
skal handle om kroppspress. Statsråden nevnte ikke det i sitt innlegg. Hvordan
står det til med regjeringens oppfølging av det anmodningsvedtaket?
Så lurer jeg på
hvordan statsråden ser for seg det å følge opp de andre anmodningsvedtakene
som blir gjort om å skjerpe loven mer generelt når det gjelder markedsføring
rettet mot barn.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg vil takke for
viktige spørsmål.
Når det helt konkret
gjelder det som ligger til Helsedepartementet, kan jeg ikke gå i
detalj om det. Det jeg vet, som jeg også presiserte her, er at Helsedepartementet
er godt i gang med oppfølging av de ulike vedtakene som Stortinget
har fattet, og som mitt parti sto bak i sin tid. Det er viktige
forslag. Noe av det jeg har vært opptatt av når det gjelder dette
feltet, er kosmetisk kirurgi, som jeg snakket om i mitt innlegg,
og å se på innstramminger der.
Når det gjelder
det representanten pekte på, innstramming av markedsføring, er vi,
som jeg sa, i innspurten med et høringsforslag. Jeg håper vi kan
få til en lovendring også på det feltet om ikke lenge. Det vil være
et forsterket tilsyn mot usunn reklame som er rettet mot barn og
unge. Det tror jeg er veldig viktig for å motvirke det.
Så vil jeg bare
legge til at vi kommer til å få livsmestring inn i læreplanen i
skolen. Det tror jeg også kan være forebyggende og viktig for å
diskutere disse problemstillingene.
Une Bastholm (MDG) []: Takk for innlegget fra statsråden.
Nå har ikke statsråden sitte veldig lenge i posisjon, men jeg er
veldig glad om han ønsker å være den statsråden som virkelig tok
på alvor et område som jeg vet flere representanter i salen har
jobbet mye med, også som ungdomspolitikere eller ungdomsrepresentanter
i ulike forum. Jeg har selv vært aktiv i Press – Redd Barna Ungdom
i mange år, og dette jobbet vi med. Det er mange år siden, det er
en gammel debatt, og så har det bare ikke blitt gjort nok.
Jeg vil understreke
at dette er stort blant barn og unge. Det er nesten skremmende hvor
vanlig det nå er blant barn og unge å snakke om angst og depresjoner
og kroppspress. Men vi voksne må følge opp. Dersom det ikke eksplisitt
skal være en del av opplæringsloven, lurer jeg på: Hva ser statsråden
er skolens rolle når skolen er den store møteplassen, der vi ber
barn og unge om å møte opp hver dag? Hva er skolens rolle i å sikre
at barn og unge vokser opp med et mye mer mangfoldig og sunt ideal
enn det markedet i dag leverer fra alle kanter?
Presidenten: Presidenten
vil understreke at spørsmålet delvis ikke gjelder statsrådens ansvarsområde, men
overlater til statsråden å svare på spørsmålet dersom han ønsker
det.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg har tilfeldigvis
vært med og fremmet forslag om livsmestring i skolen, så det er
et tema jeg har brent for som stortingsrepresentant, og som jeg
fortsatt er opptatt av, så jeg kan stolt svare at det mener jeg
vil være veldig viktig. Men det er ikke svaret på alt, så jeg tror
på de gode diskusjonene, som flere var inne på. Jeg tror det var
representanten fra Senterpartiet som pekte på viktigheten av barn
og ungdoms eget kompass – å få korrigert det opp mot den virkeligheten
som skapes, som bare er feil. Det tror jeg skolen kan bidra til,
men jeg tror også det å få reklame som er riktig, også er et viktig
bidrag.
Jeg har ofte sagt
at da jeg var liten, sammenlignet jeg meg med alle i klassen og
alle på Evje – Evje var ikke det største stedet i verden, og er
for så vidt fremdeles ikke det – men i dag sammenligner en seg på
en helt annen måte med hele verden, så presset er mye større. Derfor
er jeg glad for at det samme engasjementet jeg som ungdomspolitiker
hadde mot retusjert reklame, faktisk nå er i sluttfasen. Og jeg
har store planer om å være den statsråden som legger fram et lovforslag
som tar opp det alvoret, og som forhåpentligvis blir vedtatt i Stortinget.
Une Bastholm (MDG) []: Jeg har litt lyst til også
å komme innom dette med slankemidler, for det var litt uklart for
meg i statsrådens innlegg hvordan regjeringen ser for seg å følge
opp. Jeg har skjønt at det er bestemmelser i EØS-avtalen fordi dette
reguleres som mat, som gjør at vi f.eks. ikke kunne ha innført et
forbud. Det tror jeg statsråden på. Hvordan vil man da sørge for
at f.eks. helseeffekter kommer klarere fram, eller hvordan får man
beskyttet barn og unge mot den type reklame? Det er jo generisk
reklame, som går ut til alle. Og det er noe av utfordringen her,
at kanalene for reklame har blitt så mange, og at kanalene for målrettet
reklame har blitt veldig mange, delvis også fra utlandet. Så hvordan
ser regjeringen for seg å beskytte barn og unge mye mer eksplisitt
mot den typen reklame vi kan se veldig tydelig har et kroppsideal
som utgangspunkt for sitt reklamepress?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er flere veier
å gå for å nå det målet. Som jeg var inne på, har vi vært opptatt
av influenserne og bloggerne osv. for å sikre at også bransjen,
og utover bare dem, har et ansvar, slik at den mekanismen, den selvkontrollen
fungerer godt. Der er de også i gang med etiske retningslinjer,
og er forhåpentligvis snart ferdig med det. Det tror jeg kan være
et viktig grep.
Ellers er det,
som jeg også var inne på, forsterket tilsyn av usunn reklame som
spesielt er rettet mot barn og unge. Der har vi gitt mer penger
og gitt en tydelig føring i tilsagnsbrevet. Så mitt mål er at bare
det også vil hjelpe.
Så er det, som
jeg sa i mitt innlegg, og som representanten helt riktig har oppfattet,
begrensede muligheter for å innføre forbud knyttet til den biten
på grunn av EØS.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Jeg er glad for at
vi prater om dette temaet. Det bekymrer meg stort at undersøkelse
på undersøkelse viser hvor skralt det står til med ungdoms psykiske
helse. Noe av årsaken til problemene ligger i at det finnes en hel
industri som tjener på å konstruere et virkelighetsfjernt kroppsideal
som får ungdom til å føle seg dårlige. Og dette er ikke et problem
som rammer noen få utsatte ungdommer. Dette er et strukturelt samfunnsproblem
og en trussel mot hele den unge generasjonen.
Heldigvis finnes
det løsninger, og vi som politikere kan gripe inn og sette grenser
for galskapen. Her er det alltid et spørsmål om hvor langt vi som
politikere skal gå, et spørsmål om hva som er vårt ansvar, og hva
som er medias ansvar, reklamebransjens ansvar og klesbutikkenes
ansvar.
Det er så klart
behagelig å legge ansvaret over på andre, men jeg ser ikke hvordan
vi kan legitimere dette i denne alvorlige saken som i større eller
mindre grad rammer så godt som all ungdom. Som representanten Øvstegård
var inne på, finnes kroppspress på flere og flere arenaer i bybildet,
på nettet og overalt hvor man oppholder seg – det er nesten så man
ikke kan unngå det, selv om man vokser opp på Evje, som statsråd
Ropstad bekreftet her i stad.
Jeg synes forslagene
vi behandler i dag, er gode, og jeg gleder meg til å stemme for
dem. SV skal stemme for alle sammen. Det vil være et skritt i riktig
retning i en kamp som vi må kjempe videre gjennom andre forslag
i Stortinget og i kommunene framover.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.