Voteringer

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem ett forslag, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide foreldrepermisjonen for foreldre som får prematurfødte barn, til også å gjelde barn født i svangerskapsuke 33–37, og som innebærer at stønadsperioden blir forlenget i det antallet uker som de ellers ville hatt rett på dersom barnet blei født til termin.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.15.09)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven mv. (foreldrepenger ved premature fødsler mv.)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 14-5 andre ledd skal lyde:

Det kan ytes foreldrepenger som ved adopsjon til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barnelova § 38 og kapittel 7. IV, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barnelova § 43 andre ledd.

Ny § 14-10 a skal lyde:

§ 14-10 a. Utvidet stønadsperiode for foreldrepenger ved prematur fødsel

Ved fødsel før svangerskapsuke 33 forlenges stønadsperioden tilsvarende antallet dager fra fødselsdatoen til og med dagen før termindatoen. Antallet dager med pleiepenger etter kapittel 9 går til fradrag i forlengelsen.

§ 14-17 andre ledd skal lyde:

Engangsstønad kan ytes også til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barnelova § 38 og kapittel 7. IV, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barnelova § 43 andre ledd.

II

I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd skal lyde:

Ved utenlandsopphold som fører til at vilkårene i § 4 ikke lenger er oppfylt, gis det likevel rett til barnetrygd når både barnet og den barnet bor fast hos under utenlandsoppholdet er medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-5 eller § 2-8. Hvis utenlandsoppholdet er ment å vare i mindre enn 12 måneder og både barnet og den barnet bor fast hos under utenlandsoppholdet fyller vilkårene i folketrygdloven § 2-5 eller § 2-8, kan det også gis rett til barnetrygd.

III

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer:

§ 63 andre ledd skal lyde:

Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak for retten, jf. § 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft kan likevel berre endrast når særlege grunnar talar for det. Førebels avgjerd etter § 60 kan endrast på same vilkår av den domstolen som har hovudsaka. Dersom ein av foreldra har flytta med barnet utan at foreldra var samde, kan den andre av foreldra reise ny sak for retten.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i gjeldsordningsloven (namsmyndighetens stedlige kompetanse der skyldneren har adressesperre)

I

I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd tredje punktum skal lyde:

Skyldnere som ikke er bosatt i Norge, jf. § 1-4 fjerde ledd, og skyldnere med adressesperre i Folkeregisteret, jf. folkeregisterloven § 10-4, kan fremsette søknad for den namsmann Kongen har utpekt.

§ 2-7 nytt fjerde punktum skal lyde:

For skyldnere som ikke er bosatt i Norge, jf. § 1-4 fjerde ledd, og skyldnere med adressesperre i Folkeregisteret, jf. folkeregisterloven § 10-4, sendes saken til tingretten for den kommunen der namsmannen har kontor.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen fastsetter. Endringene gjelder for søknader om gjeldsforhandling fremsatt etter lovens ikrafttredelse.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak

lov

om endringer i barnevernloven (politiattest for fylkesnemndsledere, tilgang til opplysninger i Folkeregisteret)

I

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

Ny § 6-4 b skal lyde:

§ 6-4 b Tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret

Offentlige myndigheter kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven.

§ 6-10 nytt fjerde ledd skal lyde:

Den som skal ansettes som leder i fylkesnemnda, skal legge frem en uttømmende politiattest som nevnt i politiregisterloven § 41 første ledd.

Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir nytt femte, sjette og syvende ledd.

II

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
2. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 10 forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 3–10, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om markedsføring av ikke-medisinske kosmetiske inngrep med formål om å innføre et forbud mot kosmetisk kirurgi som ikke er en del av medisinsk behandling.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for strengere håndheving av regler for markedsføring rettet mot barn under 18 år og vurdere forbud mot reklame rettet mot denne aldersgruppen.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 62 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.16.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:94 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Hulda Holtvedt om å redusere kropps- og skjønnhetspress blant unge – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 3–10, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager med formål om å påby reklamefrie soner rundt skoler og sikre at skoler og barnehager er frie for produktreklame.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep med formål om å innføre et forbud mot markedsføring av kosmetisk kirurgi.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere et forbud mot markedsføring av slankemidler.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Forbrukertilsynet mandat til å slå hardere ned på brudd på markedsføringsloven kapittel 4 om særlig beskyttelse av barn.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Forbrukertilsynet mandat til å slå ned på bruk av mannekengdukker med medisinsk uforsvarlige kroppsproporsjoner.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innhente mer kunnskap om barn og unges sårbarhet for reklamepåvirkning.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i opplæringslova § 1-1 for å gi loven et normkritisk utgangspunkt.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å regulere målrettet reklame i sosiale medier for norske brukere, herunder vurdere forbud mot å målrette og filtrere reklame etter alder.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen bifalt med 88 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.17.30)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det blitt satt frem i alt 6 forslag. Det er

forslagene nr. 1–5, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 6, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av krisesenterloven slik at kvinner i aktiv rus som opplever vold, får et eget gratis, lavterskel krisesentertilbud som er individuelt tilrettelagt.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at krisesenterlovens definisjon av nære relasjoner skal inkludere kvinnenes egen definisjon av nær relasjon.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 61 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.18.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om definisjonen av «nære relasjoner» i krisesenterloven i tilstrekkelig grad er dekkende, og om det bør tydeliggjøres i lovens formålsparagraf hva som menes med nære relasjoner.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.18.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at rusmiddelavhengige kan starte opp eller opprettholde substitusjonsmedisinering ved krisesentrene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den faglige veilederen for krisesentre legger vekt på samarbeid mellom krisesentrene og spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det, kan kanaliseres inn i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre informasjonsopplegg for kvinner i rusmiljøene om at vold ikke er akseptabelt, og at det finnes steder som tilbyr hjelp gratis.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 50 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.18.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:99 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Elise Bjørnebekk-Waagen, Siri Gåsemyr Staalesen, Lise Christoffersen, Maria Aasen-Svensrud, Torstein Tvedt Solberg og Kari Henriksen om styrket krisesentertilbud for kvinner med rusproblemer – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.19.26)

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 7 forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 4 og 5, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 6 og 7, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt second opinion-vurdering av akuttvedtak kan innføres med det formål å kvalitetssikre akuttvedtak som fattes av barnevernstjenesten.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man på en hensiktsmessig måte skal gi pressen tilgang til saker i fylkesnemndene for å sikre åpenhet og innsyn, samtidig som de involverte parters rett til privatliv ivaretas.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 88 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.20.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Rettssikkerhet

a) Alle fylkesnemndene skal ha tilbud om dialog/samtaler forut for behandling av saken i fylkesnemnda.

b) Sakkyndige skal få oppdrag gjennom en søknadsbasert ordning i fylkesnemndene.

c) Akuttvedtak skal alltid underlegges en second opinion-vurdering. Vedtaket skal også alltid sanksjoneres av en ytre instans.

d) Ankemulighetene vedrørende omsorgsovertakelse bør endres, og det må utarbeides klarere kriterier for hvor ofte en ankesak kan reises. Barns hensyn må ivaretas bedre enn i dag.

e) Det må sikres åpenhet for pressen i saker i fylkesnemndene.

f) Muligheten for å stille kvalitetskrav til advokater som skal føre barnevernssaker, må utredes.

g) Det politiske ansvaret for barnevernet skal tydeliggjøres og være klart forankret gjennom egne, årlige kvalitetsbaserte rapporter til kommunestyrene.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 72 mot 28 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.20.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Barn og foreldre

a) Barns beste skal ligge til grunn for alle tiltak og all hjelp gjennom hele kontakten med barnevernet, og bestemmelsen om dette i barnevernloven må flyttes fra § 4 til § 1, formålet.

b) Brukerperspektiv fra barna selv og foreldrene skal gjennomsyre praksisen og må inkluderes i digitale plattformer som utvikles.

c) I møtet med familiene og barna skal barnas foreldre ha en egen, selvstendig stemme og bli hørt gjennom hele prosessen.

d) Foreldre og barns situasjon skal vurderes felles og hver for seg. Foreldre som blir fratatt barna, skal ha tilbud om oppfølging etter at vedtak om omsorgsovertakelse er fattet.

e) Fosterforeldres stilling skal gjennomgås, og oppfølging og veiledning skal forbedres.

f) Tjenesten må ivareta behovene for kulturforståelse og hensynta språkutfordringer som urfolk, innvandrere og nasjonale minoriteter har.

g) Ettervern bør utvides til 25 år.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 64 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.20.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Organisering, samarbeid og virkemiddelapparat

a) Tjenester som rettes mot barn og unge og deres familier, skal organiseres i samlokaliserte lavterskeltiltak med tverrfaglig kompetanse. Jordmor, helsesøster, psykolog, sosionom og barnevernspedagog skal være minimumsbemanning. Tjenesten kan inkludere andre faggrupper som for eksempel lege, familieterapeut, pedagog, førskolelærere o.a.

b) Formelt, praktisk samarbeid mellom barnevern, skole og frivillige aktører i kommunen som arbeider med tiltak for barn og unge, bør lovfestes.

c) Begrepet akuttvedtak bør erstattes med hastevedtak.

d) Virkemiddelapparatet i Nav/sosialtjenesten må utvides, hjemmehjelp, leksestøtte, støttekontakter o.l. må være tilgjengelig raskt og uten byråkratiske ordninger.

e) Veiledende kriterier for bemanningsnorm i barnevernstjenesten bør utredes.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 63 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.20.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en kartlegging av arbeidsmiljøet i barnevernet, for å finne ut hvorvidt mangel på tid, trusler/vold/netthets o.l. kan forklare høy turnover. Arbeidet skal gjøres sammen med ansattes organisasjoner, og resultatet skal fortløpende presenteres for Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern, gjennom å fremme de nødvendige lovforslag og sørge for at følgende initiativ og endringer settes i verk:

Utdanning

a) Relevante utdanninger må legge sterkere vekt på relasjonskompetanse og styrket kunnskap om familierelasjoner og praktisk lavterskel familiearbeid.

b) Praksis og sosialfaglig innhold skal utgjøre en større andel av relevante utdanninger.

c) Veiledningskompetansen må styrkes, intern veiledning må bli en del av praksisen, og veiledningsarbeidet for fosterhjemsfamilier må bedres.

d) Klasseperspektivet må vektlegges sterkere i utdanningen for å gi studentene en bedre forståelse av hvordan sosial bakgrunn, levekårsstress i fattige familier og språkbarrierer påvirker samhandlingen mellom barnevernet og familier.

e) Det bør legges til rette for flere praksisnære karriereløp for barnevernspedagoger, sosionomer og andre ansatte, og at flere med praktisk erfaring får muligheten til å ta mastergrad og doktorgrad (PhD-utdanning) og å ta kunnskapen med seg tilbake i arbeidet i barnevernet.

f) Det bør legges frem en plan for opptrapping av stipendiatstillinger innen sosialt arbeid og barnevernsutdanninger for å bidra til mer kunnskapsbasert utvikling av profesjonene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 61 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.21.14)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:84 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Jonas Gahr Støre, Anette Trettebergstuen, Trond Giske, Elise Bjørnebekk-Waagen og Runar Sjåstad om en kvalitetsreform for det kommunale barnevernet – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.21.48)

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i energiloven § 9-5 (innhenting av politiattest)

I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endringer:

§ 9-5 overskriften skal lyde:

§ 9-5 (Meldeplikt, rett til adgang og vilkår for tilgang)

§ 9-5 nytt tredje ledd skal lyde:

Beredskapsmyndigheten kan gi forskrift om at KBO-enheter kan kreve at personer som skal ha tilgang til anlegg eller annet som har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting av eller sikkerhet i produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme, skal fremlegge en ordinær politiattest.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven mv. (innføring av overtredelsesgebyr og heving av strafferammer)

I

I lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester gjøres følgende endringer:

§ 12 skal lyde:

§ 12 Straffansvar.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller som bryter vilkår fastsatt med hjemmel i § 7, straffes med bøter, fengsel i inntil 1 år eller begge deler, så fremt ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.

Har overtredelsen voldt fare for menneskers liv eller helbred, stor skade eller ulempe på miljøet, eller det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 3 år anvendes, så fremt ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.

Første og andre ledd gjelder ikke overtredelse av §§ 9, 10 og 11 femte ledd.Overtredelse av § 3 straffes bare dersom den skjer forsettlig eller ved grov uaktsomhet.

Ny § 12 a skal lyde:

§ 12 a Overtredelsesgebyr.

Kongen kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr til den som:

a) overtrer aktsomhets- og tiltaksplikt i § 3 første ledd
b) overtrer aktsomhets- og tiltaksplikt i § 3 andre ledd første punktum
c) overtrer informasjonsplikt i § 3 femte ledd
d) overtrer substitusjonsplikt i § 3 a
e) overtrer forskrifter eller enkeltvedtak etter § 4 eller § 4a
f) overtrer plikt i § 5 a
g) overtrer forbud etter § 6
h) overtrer vedtak etter § 6 a
i) overtrer meldeplikt i eller etter § 6 b.

Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.

Kongen kan gi forskrift om utmålingen av overtredelsesgebyr.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr.

II

I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall gjøres følgende endringer:

§ 78 skal lyde:

§ 78 (straffansvar for forurensning)

Med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt

a) har, gjør eller setter i verk noe som kan forurense i strid med denne lov eller forskrifter i medhold av loven
b) unnlater å treffe tiltak som han er pliktig til etter §§ 7 og 40, etter forskrift i medhold av loven, etter vilkår i enkelttillatelse etter § 11, vilkår i godkjent beredskapsplan etter § 41, eller etter særskilt pålegg i medhold av denne lov
c) unnlater å gi melding etter §§ 19 eller 20 eller å legge fram beredskapsplan etter § 41
d) unnlater å etterkomme forurensningsmyndighetens pålegg etter §§ 49-51.

Har overtredelsen voldt fare for stor skade eller ulempe, eller det forøvrig foreligger skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 3 år anvendes. Dersom overtredelsen har voldt fare for alvorlig eller irreversibel skade på biologisk mangfold, eller fare for menneskers liv eller helbred, kan fengsel inntil 5 år anvendes.

§ 79 første ledd skal lyde:

Med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt

a) etterlater eller tømmer samlet avfall, større kasserte gjenstander eller spesialavfall, slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet
b) unnlater å etterkomme pålegg om tiltak mot avfall etter § 37.

§ 79 fjerde ledd oppheves.

Ny § 80 skal lyde:

§ 80 (overtredelsesgebyr)

Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr til den som

a) har, gjør eller setter i verk noe som kan forurense i strid med denne lov eller forskrifter i medhold av loven
b) overtrer tiltaksplikt etter § 7 andre ledd eller pålegg etter § 7 fjerde ledd
c) overtrer vilkår i forskrift etter § 9 første ledd eller tillatelse etter § 11 første ledd jf. § 16
d) driver virksomhet uten tillatelse i strid med forskrift etter § 11 tredje ledd
e) overtrer meldingsplikt etter § 20 første ledd andre punktum eller tredje ledd første punktum eller forskrift etter § 20 fjerde ledd
f) overtrer tiltaksplikt etter § 20 første ledd første punktum eller pålegg etter § 20 andre ledd
g) overtrer forskrift etter § 24 tredje ledd
h) overtrer forbud i § 28 første ledd eller plikt etter § 28 tredje ledd
i) overtrer § 29 første ledd første punktum
j) overtrer forbud i § 30 tredje ledd andre punktum, eller forskrift etter § 30 andre eller tredje ledd
k) overtrer forskrift eller enkeltvedtak etter § 31 andre ledd
l) forsøker å overtre bestemmelser om grensekryssende forsendelse av avfall i forskrift etter §§ 31 til 32
m) overtrer plikt i § 32 første ledd første punktum
n) overtrer forskrift etter § 32 a første ledd
o) overtrer forskrift eller enkeltvedtak etter § 33 første ledd
p) overtrer plikt i § 35 første eller tredje ledd eller pålegg etter § 35 fjerde ledd
q) overtrer varslingsplikt i § 39 første eller andre ledd eller forskrift etter § 39 tredje ledd, når vedkommende er den ansvarlige for forurensningen,
r) overtrer beredskapsplikt i § 40 første ledd eller forskrift eller enkeltvedtak etter § 40 andre ledd
s) overtrer forskrift etter § 52 b.

Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.

Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om utmålingen av overtredelsesgebyr.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr.

III

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 67 andre ledd bokstav c lyde:

c) overtredelse av militær straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, lov om toll og vareførsel § 16-7, skatteforvaltningsloven §§ 14-12 og 14-13, utlendingsloven § 108 tredje ledd, jf. sjette ledd, regnskapsloven § 8-5 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, alkoholloven § 10-1 annet ledd, arbeidsmiljøloven § 19-1 annet ledd, kystvaktloven § 36 annet ledd, viltloven § 56 første ledd annet punktum, lakse- og innlandsfiskloven § 49 første ledd annet punktum, forurensningsloven § 78 første ledd og § 79 tredje ledd, produktkontrolloven § 12 første ledd, svalbardmiljøloven § 99 første ledd første punktum og transplantasjonslova § 23a.

IV

I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard skal § 99 første ledd andre punktum lyde:

Er det inntrådt eller voldt fare for betydelig miljøskade, eller det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 5 år anvendes.

V

I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold gjøres følgende endringer:

§ 74 skal lyde:

§ 74 (overtredelsesgebyr)

Myndigheten etter loven kan ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer § 6, § 15 første og annet ledd, § 17 fjerde ledd første punktum, § 17 a annet og tredje ledd, § 22, § 24 første ledd, § 25, § 26, § 27 annet ledd, § 28, § 29 første og fjerde ledd, § 30 første og annet ledd, § 31 annet ledd annet punktum, § 34, § 35 annet ledd, § 36 annet ledd, § 37 tredje ledd, § 38 annet punktum, § 39 femte ledd, § 44 annet ledd, § 45 første og annet ledd, § 54 første til fjerde punktum, § 55 første ledd, § 58 første ledd, § 59 første og sjette ledd, § 60 første ledd, § 61, § 63 annet ledd første punktum og § 66.

Overtredelsesgebyr kan også ilegges den som overtrer

a) bestemmelser i en forskrift gitt med hjemmel i noen av bestemmelsene nevnt i første ledd
b) plikter som følger av individuelle avgjørelser gitt med hjemmel i noen av bestemmelsene nevnt i første ledd
c) bestemmelser i en forskrift som nevnt i § 77 første punktum
d) plikter som følger av individuelle avgjørelser som nevnt i § 77 første punktum.

Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.

Kongen kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr.

§ 75 annet ledd skal lyde:

Grov overtredelse av første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil fem år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, legges særlig vekt på om den har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfoldet, om skaden på naturmangfoldet må anses uopprettelig, graden av skyld, og om overtrederen har truffet forebyggende eller avbøtende tiltak.

VI

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 10 forslag. Det er

forslagene nr. 2 og 4, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 1 og 3 samt 5–10, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 5–10, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at neste jordbruksoppgjør prioriterer tiltak for å styrke artsmangfoldet av insekter, for eksempel gjennom å:

a. innføre en støtteordning for utskilt økologisk jordbruksmark (for eksempel blomsterenger, kantsoner og andre biologisk verdifulle områder)

b. vri tilskuddene i retning av skjøtsel og areal i stedet for volum

c. støtte opp under økologisk landbruk som spydspiss for et mer bærekraftig landbruk ved å gjeninnføre omstillingsstøtten og øke tilskuddene

d. styrke tilskuddsordningen «Spesielle miljøtiltak i jordbruket» (SMIL)

e. opprette en ordning for driftsvansketilskudd til ugjødslede og upløyde områder som høstingsskoger, slåttemarker og naturbeitemarker.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre vernet av leveområdene til insekter og andre arter gjennom å:

a. styrke det frivillige skogvernet og alle aktørene som jobber med det vesentlig for å nå målet om 10 pst. vern av den produktive skogen

b. etablere en plan for vern og restaurering av natur og kulturlandskap i kystområder for å ivareta artsmangfoldet bedre

c. utvide ordningen med verna vassdrag, særlig kystnære vassdrag

d. verne og restaurere flere myrer og andre våtmarker

e. utvide ordningen Innovasjon Norge har, slik at også mindre gårder kan få støtte til løsdriftsfjøs

f. utvide ordningen «Utvalgte kulturlandskap» til 100 områder innen 2020

g. øke antallet prioriterte arter og utvalgte naturtyper og sette av midler til å gjennomføre handlingsplaner for å bedre tilstanden deres

h. utrede et system der staten gir grunneiere betaling for spesielt viktige økosystemtjenester som krever aktiv skjøtsel, eller som innskrenker muligheten for annen inntekt, herunder overgang til plukkhogst med sikte på å reetablere artsrik fleraldret skog, opprettholdelse og økning av biologisk mangfold i kulturlandskap og reetablering av sjeldne eller truede arter.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke naturvernhensyn i utbyggingssaker gjennom å:

a. styrke Fylkesmannens myndighet og kapasitet til veiledning og tilsyn med kommunene

b. gjennomgå lovene som regulerer utbygging og arealinngrep, og foreslå endringer for å sikre en mer helhetlig forvaltning og forhindre en bit-for-bit-nedbygging

c. sette av midler til klima- og miljørådgivere i kommunene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner, fylker og statlig virksomhet å etablere og skjøtte blomsterenger/villenger med stedegne planter på sine eiendommer, inkludert takarealer, for å sikre artsmangfoldet av planter og insekter.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fasilitere offentlig forskning og utvikling av nødvendige stedegne frøblandinger for hele landet.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette et nasjonalt program med insentiver til å etablere og skjøtte blomsterenger/villenger med stedegne planter på private eiendommer, inkludert takarealer, for å sikre artsmangfoldet av planter og insekter.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.23.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå og gjennomføre en snuoperasjon for norsk naturvern, arealforvaltning og landbruk for å stoppe norsk og global insektdød.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et forskningsprogram for utvikling og utprøving av agroøkologiske dyrkningsmetoder, med fokus på økt jordkvalitet, utnytting av lokale ressurser og lavere forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 65 stemmer mot og 34 stemmer for forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

(Voteringsutskrift kl. 16.23.32)

Åsmund Aukrust (A) (fra salen): Arbeiderpartiet skulle stemme mot forslagene nr. 1 og 3.

Presidenten: Ja. Forslagene nr. 1 og 3 er fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Det er Rødt som har varslet støtte til forslagene.

Åsmund Aukrust (A) (fra salen): Det står på skjermen at også Arbeiderpartiet står bak forslagene.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 89 stemmer mot og 11 stemmer for forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

(Voteringsutskrift kl. 16.24.38)

Dag Terje Andersen (A): (fra salen): Det er litt forvirrende, for på skjermen står det at Arbeiderpartiet er en av forslagsstillerne.

Presidenten: Det er helt riktig. Det var derfor vi tok voteringen på nytt. Jeg burde sikkert ha opplyst om det.

Karin Andersen (SV) (fra salen): I innstillingen står det også at Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Ja, det står i innstillingen, men Arbeiderpartiet har varslet at de skal stemme imot.

Er det noen som stemte feil nå? To stemte feil.

Da er resultatet at 91 stemte mot og 9 stemte for forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslagene er dermed ikke bifalt.

Det voteres over forslagene nr. 2 og 4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et program for fullskalaovervåking av insekter for å ha et bedre kunnskapsgrunnlag om status for insekter i Norge og for å prioritere mellom ulike tiltak for å hindre insektdød.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en støtteordning for uttesting av autonome landbruksroboter for mer effektiv og målrettet bruk av gjødsel og plantevernmidler.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 62 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.25.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle arbeidet med regionale frøblandinger ved å etablere regionale sentre for produksjon og salg av stedegne frø for blomstereng.

II

Stortinget ber regjeringen prioritere forskning på området, for ytterligere å forstå årsakssammenhengene og fremme kunnskapsbaserte tiltak for å motvirke insektsdød.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge får unntak fra et eventuelt regelverk i EU som åpner for fri flyt av bier i EØS-området.

IV

Stortinget ber regjeringen føre en landbrukspolitikk som legger til rette for variert bruksstruktur, aktiv bruk av beiteressurser og bevaring av kulturlandskap over hele landet, og som bidrar til å styrke artsmangfold og sikre miljø og leveområder for pollinerende insekter.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 51 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.26.04)

Videre var innstilt:

V

Dokument 8:88 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Kristoffer Robin Haug om å stoppe insektdøden – blir ikkje vedteke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.26.35)

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 26 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 2, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 3–9, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 11–13, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 15-17, fra Seher Aydar på vegne av Rødt
forslagene nr. 10, 14 og 18–26, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 24 er under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for redusert biltrafikk i byområdene og at all vekst i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange.»

Det voteres over forslagene nr. 15–17, fra Rødt.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak der garantitider og reklamasjonsfrister på klær, hvitevarer, brunevarer og elektronikk minst dobles for å presse produsentene til å lage varer med økt levetid og kvalitet og på den måten bidra til redusert forbruk.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om raskt å trappe opp klimafinansiering til utslippskutt, tilpasning og støtte for tap og skade til land i Sør basert på Norges rettferdige andel av de globale klimakostnadene, og eksisterende forslag til en opptrappingsplan for norsk klimafinansiering fra flere norske miljø- og utviklingsorganisasjoner basert på rapporten "Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement" av Stockholm Environmental Institute.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endrede formålsparagrafer for norske statseide virksomheter som forvalter naturressurser slik at formålsparagrafene fremhever virksomhetenes ansvar for å redusere klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold, og at dette fremheves over formål om økonomisk avkastning.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Lars Haltbrekken (SV) (fra salen): Det er gitt beskjed om at også SV skal støtte forslagene.

Presidenten: Det er notert.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.28.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med forslag til statsbudsjett for 2020 innføre en klimaprosent hvor opptil to prosent av nasjonalinntekten overføres årlig fra Oljefondet til klimatiltak i utviklingsland, for å bidra med Norges rettferdige andel av de globale klimakostnadene.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om å overføre 65 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland til FNs grønne klimafond.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.28.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse tildeling og åpning av nye olje- og gassfelt på norsk sokkel og samtidig starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 98 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.28.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utlysningen av TFO 2019.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.29.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2020 utrede og foreslå å innføre et ungdomskort på kollektivtransport i Norge. Kortet skal gjelde for alle under 20 år.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.29.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for redusert biltrafikk i byområdene og at all vekst i persontransporten i storbyområdene tas med kollektiv, sykkel og gange.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.29.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 som gjør at 100 prosent av nybilsalget i 2025 er nullutslippsbiler.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 51 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.30.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18–20, 22, 23 25 og 26, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for Stortinget som kutter norske utslipp hvert år fram til Norge har null utslipp i 2050.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå økte CO2-avgifter i statsbudsjettet for 2020.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med en plan for å redusere reisetiden med tog mellom byene i Sør-Norge kraftig. Målet må være 4 timers reisetid mellom Oslo og henholdsvis Bergen, Stavanger og Trondheim.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fjerne subsidiene til oljeindustrien.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med en plan for karbonfangst og -lagring ved alle store punktutslipp i Norge.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 endre flyseteavgiften slik at det også betales for tomme seter.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en utredning av Norges historiske ansvar for klimakrisen og legge fram en plan for hvordan Norge skal ta sitt historiske ansvar for å finansiere klimatilpassing og klimakutt i andre land.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.30.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–9, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis noen nye lete- eller utvinningstillatelser til oljeselskapene i Norge.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om permanent vern mot petroleumsaktivitet i særlig verdifulle og sårbare havområder, som Lofoten, Vesterålen og Senja, iskantsonen, polarfronten i Barentshavet og Norskehavet, havområdet rundt Jan Mayen, Mørebankene, Iverryggen samt Skagerrak.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke Norges klimamål til en reduksjon på 60 pst. kutt innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990 og komme med en plan for hvordan Norge skal ta disse kuttene innenlands, i løpet av første halvår 2020.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning og etterfølgende ekstern kvalitetssikring for en tredje rullebane på Gardermoen og andre store flyplassutbygginger, slik det gjøres for andre store samferdselsprosjekter. Utredningen må blant annet se utbyggingen av en tredje rullebane i lys av Norges klimamål og mål for bevaring av dyrket jord.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2020 utarbeide forslag til årlige sektorvise klimabudsjetter som forplikter norske myndigheter til å redusere klimautslippene fra norsk territorium med 60 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990, og 95 pst. innen 2050.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva som er Norges rettferdige andel av de globale klimakostnadene, og i forslag til statsbudsjett for 2020 redegjøre for en modell for å fastsette årlige bidrag og for hvordan disse kan benyttes til klimatiltak i utviklingsland.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget erklærer at det er en nasjonal og global miljø- og klimakrise, og ber regjeringen følge opp med omfattende og umiddelbare tiltak i Norge og globalt for å stoppe tapet av natur og biologisk mangfold, og unngå katastrofale menneskeskapte klimaendringer.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene 9 fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.30.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå imot en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.31.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2020 utarbeide forslag til årlige sektorvise klimabudsjetter.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 62 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.31.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen komme med forslag til et nytt klimaforlik som kan danne grunnlag for et ambisiøst samarbeid om utslippskutt på tvers av partigrensene.

II

Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2020 legge fram en plan med en årlig opptrapping av bistand fra Norge til utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland.

III

Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2020 legge fram en plan med en årlig opptrapping av Norges bidrag til FNs grønne klimafond.

IV

Stortinget ber regjeringen prioritere bistandstiltak som medvirker til et bærekraftig og klimasmart landbruk i utviklingsland, og komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan dette kan gjøres i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 51 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.31.55)

Videre var innstilt:

V

Dokument 8:106 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Mona Fagerås, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Freddy André Øvstegård om klimastreik for klimakutt – vedtas ikke.

VI

Dokument 8:117 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om å innfri klimastreikernes krav – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 89 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.32.39)

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det blitt satt frem i alt 2 forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen som fast ordning gi tillatelse til uttak av alle predatorer, inkludert oter og havørn, som truer ærfuglbestanden i de tradisjonelle egg- og dunværene.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 88 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.33.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å beskytte ærfuglbestanden gjennom en ordning som stimulerer til flere aktive ærfuglvoktere på Vegaøyan.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.33.30)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:110 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om å bevare ærfuglene og den spesielle kystkulturen i de tradisjonelle egg- og dunværene – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 88 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.34.01)

Votering i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt frem ett forslag, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen miljøklagenemnd, med sikte på å opprette en slik.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:112 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Arne Nævra om opprettelse av en miljøklagenemnd i Norge – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen bifalt med 91 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.34.50)

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 6. juni 2019