Presidenten: Etter
ynske frå energi og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve
til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Runar Sjåstad (A) [] (ordfører for saken): En arbeidsgruppe
ved NVE har vurdert behovet for å styrke arbeidet med å håndtere
risiko som følge av digitalisering. Arbeidsgruppens vurderinger
er sammenfattet i NVE-rapport 26:2017, Regulering av IKT-sikkerhet. Arbeidsgruppen
vurderte det slik at dagens regelverk i stor grad samsvarer med
internasjonale standarder og praksis, men så likevel behov for ytterligere
presiseringer i regelverket for å bidra til at virksomheter og systemer
i energisektoren er best mulig beskyttet mot digitale trusler. Arbeidsgruppen
anbefalte på denne bakgrunnen bl.a. at det innføres større mulighet
for kontroll med personer som skal få tilgang til anlegg, systemer
eller annet som er klassifisert etter kapittel 5 i kraftberedskapsforskriften.
Departementet
foreslår en hjemmel for forskriftsbestemmelser om innhenting og
bruk av politiattest som kan inntas i kraftberedskapsforskriften.
Saken har vært ute på bred høring, og bl.a. innspill fra Advokatforeningen
er innarbeidet i forslaget.
Jeg vil avslutte
med å takke komiteen for et godt samarbeid. Komiteen støtter regjeringens
forslag, og jeg anbefaler med det komiteens tilråding, som fremmes
av en enstemmig komité.
Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Energimyndighetene
har i de senere årene arbeidet målrettet med å avdekke mulige risikofaktorer
og for å styrke sikkerheten innenfor energisektoren. Det lovforslaget som
behandles i dag, er ett av tiltakene som er et resultat av dette
arbeidet.
Forsyningssikkerheten
innenfor norsk energisektor er god. Den digitale utviklingen i sektoren
og i samfunnet for øvrig har imidlertid medført endringer i energisystemets
risiko- og sårbarhetsbilde. Som saksordføreren viste til, er det
en arbeidsgruppe ved NVE som har vurdert behovet for reguleringer
for å møte dette.
Innsidetrusler
ble identifisert som en mulig utfordring. På denne bakgrunnen har
NVE anbefalt at det innføres større mulighet for kontroll med personer
som skal få tilgang til klassifiserte anlegg og systemer. Klassifiserte
anlegg er anlegg som anses å være av særlig betydning for kraftforsyningen.
Dette kan typisk dreie seg om kraftstasjoner, transformatorstasjoner,
kraftledninger og driftskontrollsystemer. Her foreslår regjeringen
en lovendring, slik at den som eier og driver slike anlegg, kan
kreve at personer som skal få tilgang, må framlegge politiattest.
Lovforslaget gir
hjemmel for krav om politiattest i forskrift, og nærmere krav til
innhenting og bruk av politiattest er planlagt inntatt i kraftberedskapsforskriften. Kravet
om politiattest vil gjelde ved alle nyansettelser i stillinger som
forutsetter tilgang til klassifiserte anlegg. Allerede ansatte omfattes
ikke av dette forslaget.
Formålet med lovendringen
er å gi et bedre grunnlag for å vurdere om personer skal få tilgang
til klassifiserte anlegg som representerer en sikkerhetsrisiko.
En såkalt ordinær politiattest anses her å være tilstrekkelig i
så henseende. Selve behandlingen av personopplysningene må imidlertid
selvfølgelig skje i samsvar med gjeldende personvernlovgivning.
Lovforslaget har
vært på høring, og som det framgår av proposisjonen, var de fleste
høringsinstansene positive til dette og til at politiattest vurderes
som et viktig tiltak for å forebygge kriminalitet mot klassifiserte
energianlegg. Jeg mener at dette er et godt og formålstjenlig lovforslag.
Kraftforsyningens kritiske betydning for samfunnet som helhet tilsier
at man må ha god kontroll med hvem som skal få tilgang til sånne
anlegg.